Vår ref.: Lillehammer, 15. september 2015

Transkript

1 Regionalenheten Møtereferat Vår ref.: Lillehammer, 15. september 2015 Møtedato: Tid: 10:40 12:10 Møtested: Deltakere: Fravær: Kopi til: Håvard Telstø, Halvor Askvik og Ingun Th. Braanaas fra Nordre Land kommune. Tord Smestad, Håvard Gravdal, Philip Mellison fra Fylkesmannen i Oppland. Unni Tveiten Grøtberg, Torill S. Nygård, Kristin Loe Kjelstad og Jon Halvor Midtmageli fra Oppland fylkeskommune. Møteleder: Kristin Loe Kjelstad Referent: Jon Halvor Midtmageli Referat fra Regionalt planforum den : Kommunedelplan Synnfjell Syd Følgende saker ble drøftet/orientert om: Saksnr Sakstittel/referat Ansvar 1. Kommunen orienterte innledningsvis om planen: Hovedhensikten med planarbeidet er å legge til rette for verdiskaping både på kort og lang sikt. Kommunen legger to hovedforutsetninger for arbeidet: 1) Det stilles krav til felles planlegging av områder uavhengig av eiendomsgrenser. Dette har ført til at grunneiere har etablert et utmarkslag. 2) Det stilles krav til deltagelse i fellestiltak som parkeringsplasser, merking av stier o.l. Dette sikres bl.a. gjennom rekkefølgekrav i reguleringsplaner. Kommunen lager et overslag over kostnadene og utmarkslagene skal stå for gjennomføringen av tiltakene. Kravene skal gjelde for samtlige bygeområder, også de som har godkjent reguleringsplan. Kommunen mener fylkesvegen til Dette området er ikke tilpasset det utbyggingsvolumet denne planen legger opp til. Kulturarv: Lurt å avklare kulturminnehensyn på kommunedelplannivå da dette vil redusere sjansene for at enkeltgrunneiere reserverer seg fra utbyggingsplaner. Postadresse Besøksadresse Saksbehandler: Postboks 988 Kirkegaten 76, Lillehammer Jon Halvor Midtmageli 2626 LILLEHAMMER Bankkonto: Telefon: Org. nr E-post: postmottak@oppland.org E-post: Jon.Halvor.Midtmageli@oppland.org

2 Kommentarer til de forskjellige byggeområdene: Munkhatten Dette er et område som har mye Aluskifer i grunnen. Dette gir utfordringer i med hensyn til stråling, tungmetaller og håndtering av eventuelle fyllmasser. Deler av området er også rasutsatt. Huggulia Stort område med mange hytter med en spesiell grunneier. Området er utbygd og vegen inn i området er stengt med bom. Området har mange fine kvaliteter som frilufts, og turområde, spesielt som utgangspunkt for topptur til Spåtind, som kommunen ønsker å gjøre mere tilgjengelig for allmennheten. Kommunen foreslår en utvidelse av området for bl.a. å få plass til en parkeringsplass med tilhørende adkomst. Det er usikkert om kommunen lykkes ovenfor grunneiere med dette grepet. Alternative løsninger ønskes derfor diskutert i planforum. Langhaugen Langhaugen utgjør de østlige delene av kommunedelplanområdet og er det området som ligger best til rette for det grunneiersamarbeidet som kommunen legger opp til. Det er også interesse blant grunneierne for et slikt samarbeid. Området har bl.a. god vegstandard og gode friluftsområder som bl.a. ei kulturminneløype. OFK: Kristin: Hvordan er enkelttomter avmerket i kartet? Enkelttomter i LNF områder skal vises som LNF-Spredt og dersom de ikke er vist i gjeldende plan skal vises som fremtidig LNF-Spredt og tomtene skal inngå i konsekvensutredningen. Kommunen bør vurdere å redusere de skraverte områdene som viser fremtidige reguleringsplanområder. Kommunen har sendt inn 7 problemstillinger i forkant av møte: 1 Kulturminner Hele planområdet er befart for kulturminner og det er gjort mange funn. Hvordan bør vi sette av/vise kulturminner i planen? Byggeområdene som foreslås berører i svært liten grad kulturminner. Det betyr at kulturminnene i utgangspunktet blir liggende i LNF-områder. Er dette godt nok eller bør det i tillegg brukes hensynssone? Eventuelt et eget arealformål? Hva ønsker vi å oppnå restriksjoner i forhold til skogsdrift? Langhaugen avsatt friområde med mulighet for kulturminnesti. Kommunen/utmarkslaget ønsker et samarbeid om tilrettelegging/gjennomføring av denne. OFK: Kulturminner i byggeområder skal vises som hensynssone «D». Kulturminestien i Langhaugen kan også vises som hensynssone, men da som hensynssone «C» med tilhørende retningslinjer. Stien bør også ha en egen skjøtselsplan som sier noe om hva som skal gjøres av tilretteleggingstiltak, standard (universell utforming?), vedlikehold osv. Vi anbefaler at kulturminnene vises i et eget kart og da som et juridisk bindende tematisk kartutsnitt. (Temakart er ikke

3 juridisk bindende). Vi har god oversikt over kulturminnene i området som vil lette saksgangen i eventuelle dispensasjonssøknader i framtida. Kulturminnemyndighetene sender forslag til generelle retningslinjer for dispensasjonsbehandling til kommunen. Statens vegvesen: Dersom dette friluftsområde skal være offentlig område må både tilstrekkelig adkomst og parkering sikres i planen. 2 Eksisterende tomter Eksisterende tomter settes av som byggeområde der det ikke ser ut til å være i konflikt med spesielle hensyn eller farer (enkel konsekvensvurdering). Tomter som ser ut til å være i konflikt med hensyn eller farer settes av som LNF-områder. Dette gjøres uavhengig av formål i tidligere planer. Fylkesmannen: Vi anbefaler at spredt hytte- og boligbebyggelse i LNF-områder avsettes som LNF-spredt og ikke som bebyggelsesområder. Dersom tomten er vist som LNF-området i gjeldende plan, skal de inngå i konsekvensutredningen og vises som fremtidig LNF-spredt bebyggelse. Det er viktig å være bevist forhold til LNFspredt kontra byggeområder, da jordloven fortsatt vil gjelde dersom bebyggelsen defineres som LNF-spredt. OFK: Kommunen har laget en opplisting av aktuelle tomter og laget en kort vurdering av hver enkelt. Vi mener derfor kravet til konsekvensutredninger for denne typen bebyggelse er oppfylt. 3 Svartskifer NGI har utarbeidet en foreløpig rapport som konkluderer med at det er områder innenfor kommunedelplanen som inneholder svartskifer. Svartskifer kan lekke ut tungmetaller ved forvitring. Hvordan behandler vi denne risikoen videre? Skal vi kreve nærmere utredning på reguleringsnivå eller i forbindelse med det enkelte tiltak? Hva med eksisterende tomter? Avgrensningen av områdene med svartskifer oppfattes som usikre. Kommunen opplyser i tillegg på møtet at det er tatt prøver som sier at skiferen er «skummel». Fylkesmannen: Denne bergarten inneholder i tillegg til radioaktivitet, mange giftige tungmetaller. Overskuddsmasser må ofte behandles som spesialavfall noe som gir dyre byggekostnader. Det vil også være en fare for at forurensing av grunnvann når man begynner å grave/sprenge i slike masser. Det beste er å unngå slike felt. Kartleggingen av forekomsten er grov og overordnet, samt at det kan ligge igjen rester av skifer i hele planområdet. Det må derfor settes krav om nærmere undersøkelser bestemmelsene til reguleringsplaner. Denne avklaringen bør helst skje på kommunedelplannivå, men vi forstår problemet med sporadiske forekomster. Statens vegvesen og ev. Lunner og Gran kommuner har kanskje faring/praksis med hva man skal gjøre dersom man kommer over slike forekomster i anleggsperioden. Statens vegvesen sjekker hvilke rutiner de har på dette og melder tilbake til kommunen.

4 4 Arealregnskap beite/dyrkbar Utbyggingsområdene som foreslås berører noe innmarksbeite og en del dyrkbar mark, jf. vedlagt arealregnskap. Vi vurderer dette som akseptabelt fordi dette er høyereliggende arealer der sjansen for oppdyrking er liten. Fylkesmannen: Nasjonale jordvernmål står fast. Det er en mere liberal holdning til nedbygging av dyrkbare områder i høyereliggende områder enn i lavlandet. 5 Gamle planer Som en følge av revideringen av kommunedelplanen er det tenkt at alle gamle bebyggelsesplaner/reguleringsplaner skal oppheves. Dette henger blant annet sammen med kravene om felles planlegging og gjennomføring av fellestiltak. Hvordan bør vi gå frem? Kan dette kjøres som en del av behandlingen av kommunedelplanen? Det er en relativt stor andel tomtereserve fra gammel plan innenfor nytt kommunedelplanområde, 145 tomter. Så langt i planarbeidet framkommer det at av disse er ca 90 regulert/har bebyggelsesplan men er utenfor forslag til nye byggeområder og vil da bli opphevet uten at det kommer noen ny reguleringsplan på dette området. Fylkesmannen: gjelder pr. dags dato. Dette betyr at det er samme prosesskrav til oppheving som ved utarbeidelse av en reguleringsplan. Endringer i plan og bygningslov er på høring i disse dager. Opphevelse av eldre reguleringsplaner er et av forslagene i endringene. Dersom kommunen setter i gang en prosess med å endre flere reguleringsplaner samtidig er det viktig at samtlige berørte parter sikres reel medvirkning. Lunner kommune har gjennomført en slik prosess og kan sitte på nyttige erfaringer i denne sammenheng. 6 Tomteantall Hvor konkret bør det settes en ramme evt et tak for antall tomter i planen, og bør dette fordeles på byggeområdene? I planprogrammet ble det anslått et behov på om lag 200 tomter den neste 10-årsperioden. Det antas at en ny plan med mer attraktiv plassering av tomter samt bedre infrastruktur osv vil bidra til et økt tomtesalg. Det er en målsetting i planen å bidra til verdiskaping gjennom næringsbasert hytteutvikling. Gjennom KU ser vi at området kan øke antallet hytter en god del uten at det går ut over vesentlige hensyn. Fylkesmannen/OFK: Ca tomteantall kan og bør settes for det enkelte bygge- og planområde. Tomteantallet må vurderes etter terreng, adkomst, fjernvirkning, kapasitet på vann og avløp (resipientforhold) og etter hvilken strategi man har for utbyggingen av de enkelte områdene. Kommunen bør også vurdere tomteantallet i forhold til allerede godkjente hyttefelt for å unngå å «slå beina» under den utbyggingen som allerede er i gang.

5 Alternativer avgrensing av R3 I R3 Hugulia har vi lagt opp til et stort reguleringsområde. Vi anser avgrensningen/størrelsen som fornuftig i håp om å få til et viktig fellestiltak i området med ny adkomstveg og utfartsparkering. En stor grunneier i østre del av reg-området ønsker ikke adkomst til utfartsparkering på sin grunn. Det er derfor foreslått adkomstveg og parkering i vestre del av reg-området, og den vurderes også som den beste rent faglig. Samtidig ser vi at alternativet kan by på utfordringer å realisere. Hvis så, kan en i kommunedelplanen legge opp til et alternativ 2, der det åpnes for å fremme plan på deler av reguleringsplanområdet? (Saken forklares nærmere på kart i Planforum-møtet.) OFK: Vi er skeptiske til å vise alternative løsninger, spesielt med tanke på at kommunen har et mål om å få etablert ønsket løsning for adkomst og parkering. Vi anbefaler å vise kun det ønskede alternativet og gå vegen om ny reguleringsplan dersom det blir vanskeligheter med gjennomføringen. Sjansene for å lykkes økes ved å ha et godt politisk forankret mål om etableringen av en felles planlegging av området.