Finansiering og gjennomføring av felles infrastruktur. Hvordan få det til i praksis?

Transkript

1 Finansiering og gjennomføring av felles infrastruktur Hvordan få det til i praksis?

2 Hva er felles infrastruktur? Tiltak som kommer hele området til gode som for eksempel stier, løyper, parkeringsplasser og skilt. Behovet for type fellestiltak og omfanget av disse vurderes og fastsettes gjennom planarbeidet Fellestiltakene går typisk på tvers av eiendomsgrenser og utgjør ofte en viktig del av områdets attraksjonsverdi. Hvorfor er det behov for felles infrastruktur? Øke områdets attraktivitet for - eksisterende grunneiere og hytteeiere - kommende hytteeiere - lokalbefolkningen - øke områdets konkurransekraft i forhold til andre hytteområder

3 Mulighet Gjennom arbeidet med kommunedelplanen åpnes det for utleggelse av områder for ny fritidsbebyggelse. Dette utgjør et verdipotensial og en mulighet for grunneiere til videre regulering og salg av tomter. Forutsetning/krav For å legge inn byggeområder for ny fritidsbebyggelse stilles det som forutsetning at grunneierne har et system som gir sikkerhet for at den felles infrastruktur blir opparbeidet parallelt med hyttene. Med andre ord kommunen legger til rette for utvikling, men det er grunneierne som må «gripe ballen» og vise hvordan de vil gjennomføre fellestiltakene.

4 Kommunens vektlegging av gjennomføring Ved vurdering av nye områder for fritidsbebyggelse vil kommunen vektlegge 2 forhold: 1. Områdenes arealmessige egnethet 2. System for gjennomføring av fellestiltakene Områder som ikke tilfredsstiller disse 2 kriterier vil ikke bli lagt ut til byggeområder for ny fritidsbebyggelse i kommunedelplanen.

5 Hvordan tilfredsstille forutsetningen/kravet til gjennomføring av felles infrastruktur? Fellestiltakene berører mange grunneiere og krever en felles organisering av grunneierne. Dette både for løpende gjennomføring av fellestiltakene og for at kommunen skal ha en part å forholde seg til. Ut fra de faktiske forholdene på Synnfjell øst er det mest opplagt at det er utmarkslaget/utmarkslagene som tar denne rollen. En forpliktende avtale mellom den enkelte grunneier og gjennomføringsorganisasjonen (Utmarkslaget) vil kommunen godta som oppfyllelse av forutsetningen om deltakelse i felles infrastruktur.

6 Innholdskrav til avtale mellom grunneier og gjennomføringsorganisasjon Det betales et tilstrekkelig beløp til gjennomføringsorganisasjonen pr. hyttetomt til at alle fellestiltakene blir realisert. I beregningsgrunnlaget gås det ut fra utbygging av 80 % av hyttetomtene. Avtalen tinglyses, slik at den også er gyldig ved eiendomsoverdragelse. Avtalen formuleres slik at den er gjeldende for alle nye tomter i den enkelte reguleringsplan så lenge reguleringsplanen er gjeldende. Tidspunkt for betaling er før fradeling av tomt.

7 Krav til gjennomføringsorganisasjonen Må løpende kunne gjennomføre fellestiltakene. Forplikte seg til at innbetalte beløp pr. tomt går til realiseringen av fellestiltakene. Gjennomføre årlig møte med kommunen for vurdering av status og prioritering av fellestiltak.

8 Hvordan få det til med 2 utmarkslag? Det avgjørende for kommunen er at beløpene til felles infrastruktur dekker stipulerte kostnader med den felles infrastruktur. (les: at det blir betalt likt for hver tomt til felles infrastruktur). Krav til samarbeidsavtale mellom utmarkslagene som: - sikrer at beløpene til felles infrastruktur samles på en konto - regulerer pengestrømmen og beslutningene knyttet til den løpende realisering av fellestiltakene. Kommunen må ha en part/samarbeidsforum å forholde seg til.

9 Gjensidig avhengighet Grunneierne er avhengige av en velfungerende gjennomføringsorganisasjon for å få til utvikling i området. Kommunen er avhengig av grunneiere og gjennomføringsorganisasjon for å få til den utvikling som kommunedelplanen legger til rette for. Grunneierne er avhengig av kommunen for å få utviklingsmuligheter på sine eiendommer. Alle er med andre ord avhengig av hverandre for å få til ønsket utvikling av området.