«Grenser for utbygging, grenser for forskning og politikk» Tor Arnesen Østlandsforskning. Spol fram til 1978

Transkript

1 «Grenser for utbygging, grenser for forskning og politikk» Tor Arnesen Østlandsforskning Spol fram til 1978

2 «Grenser for utbygging, grenser for forskning og politikk» Situasjonen i 1978, og framtiden slik den fortonet seg i 1978 «Ringsaker i framtida» et utdrag av Ringsaker kommuneplan høsten 1978 «Nåværende utnytting:.. Det er bortfestet 4340 hytter fordelt på Brøttum Almenning 550, Ringsaker Almenning 610, Nes Almenning 200, Furnes Almenning 400 og Pihlske Sameie Framtidig utnytting: Den landbruksmessige utnyttingen må være den viktigste for området. Hyttebyggingen har nådd sitt metningspunkt i store deler av området. Foreløpig anbefales at framtidig hyttebygging begrenses til arrondering av eksisterende hytteområder. Planlegging og disponering bør skje i forståelse og nært samarbeid med rettighetshaverne» Spol fram til 1980

3 «Grenser for utbygging, grenser for forskning og politikk» «Ringsakeralmenningenes historie» 1980 «Hyttebyggingen skaper problemer. Det sier seg selv at en så omfattende hyttebygging som den man har sett i Ringsakerfjellet de siste 20 år, må føre med seg nye oppgaver og problemer. Sjusjøområdet er ofte brukt som et eksempel på hvordan utbygging for friluftsformål ikke bør skje. På et tidlig tidspunkt har hyttekommentatorene åpenbart mistet kontakten med markedet og hva folk mener de må eller ikke må. Det må være i mot alle prinsipper for hytteliv og friluftsliv å fylle et område med så mange hytter, sies det. Folk får jo ikke oppleve den ensomhet og ro som må være hyttelivets mål. (tankestrek.) Men folk vil ha hytte i Ringsakerfjella, (tankestrek ) det er de mest sentrale tomtene som ligger nærmest hovedvegene som velges først» Spol fram til 1989

4 «Grenser for utbygging, grenser for forskning og politikk» Ringsaker kommuneplan 1989 Det åpnes for fortetting i eldre hyttefelt, samt noe utvidelse av eldre felt. Til sammen ville det gi maksimalt 325 nye hytter i Ringsakerfjellet. I planen konkluderes med at: Vi står nå midt oppe i overgangen fra hytta til fritidsboligen. Og Ringsakerfjellet leder igjen an inn i «den nye tid» «Med disse utvidelsene må hyttebyggingen i mesteparten av fjellområdet i Ringsaker anses som avsluttet» Det kunne ikke vært tatt mer feil. Spol fram til 1997/98

5 «Grenser for utbygging, grenser for forskning og politikk» «den nye tid» strøm, vann, avløp, vei, løyper, stier, nettilknytning, butikker, avlange helger Oppsummert: Sanering med fortetting og feltutvidelse Forslag til Ringsakerfjellet kommunedelplan 1997 Nordhagens «Ringsakeralmenningens historie »: «.. Det kom innspill fra grunneierne om med hyttebygging i fjellet. Det første til en diskusjon om hvor mange nye hytter Ringsakerfjellet ville tåle. Grunneierne og deretter kommunen ble enige om et samarbeid for å få utredet spørsmålet om hytter, annen arealbruk og naturressursforvaltningen nærmere. Østlandsforskning ble engasjert til oppgaven. Arealgrunnlaget og bruken av dette ble grundig analysert Maksimalt kunne det bli 3200 nye hytter ved bygging over flere 10-år. Det var en tidobling av antall hytter som var satt som tak et snaut 10-år tidligere» Hvordan kunne dette skje? Vi drar tilbake til 1980.

6 «Grenser for utbygging 1998, grenser for forskning og politikk» 1. Når et område først tas i bruk til utvikling av fritidsboliger, skal området utnyttes effektivt tetthetsmål 2. Når en fritidsbolig er bygget bør den brukes, snarere enn ikke brukes bruksmål 3. Høgstandard brukes brukes vesentlig mer enn lavstandard høgstandard krever teknisk infrastruktur som krever felt standardmål 4. Store sammenhengende ubebygde områder og korridorer må sikres arealbruk og «markagrense» 5. Økonomi og oppbygging av en driftsorganisasjon på tvers av eiendomsgrenser må sikres økonomi-, organiserings- og ansvarsmål 6. Utviklingen i alle faser (utbygging, drift og bruk) bør komme lokalsamfunnet til gode lokalutviklingsmål «Ringsakeralmenningenes historie» 1980 «Hyttebyggingen skaper problemer. Sjusjøområdet er ofte brukt som et eksempel på hvordan utbygging for friluftsformål ikke bør skje. Det må være i mot alle PRINSIPPER for hytteliv og friluftsliv å fylle et område med så mange hytter, sies det.» Østlandsforskning: Det kommer an på hvilke prinsipper og mål som legges til grunn for utvikling - i I 1998 snakker vi i plansammenheng ikke lenger om hytta her eller der vi snakker om utvikling av samfunn som skal tjene fritids- og friluftslivet. Spol fram til 2011

7 Planprogrammet (gjeldende for 2011) 8 kriterier til grunn for fritidsboligutviklingen i fjellet (ref. Planprogrammet): Utbygging: 1. Bør fortrinnsvis etableres ved utvidelse og fortetting i tilknytning til eksisterende helårsveg 2. Bør skje på områder som er godt egnet med sol, utsikt og som har tilfredsstillende grunnforhold 3. Bør skje i felt og på grunnlag av reguleringsplan 4. Tillates ikke etablert i villreinens leveområde. 5. som forringer setervangenes kulturmiljø bør ikke tillates. 6. Bør ha tilgang til viktige friluftsområder via grøntkorridorer. 7. Bør ha god landskapstilpasning 8. Må ha tilfredsstillende løsning for veg, vann og avløp (avhengig av hyttestandard) Spol fram til i dag

8 «Grenser for utbygging, grenser for forskning og politikk» 2011: 5387 fanget inn her 2016: 6122 enheter i samme område i dag? Fullt nå?

9

10

11

12 «Grenser for utbygging 1998, grenser for forskning og politikk» 5. Økonomi og oppbygging av en driftsorganisasjon på tvers av eiendomsgrenser må sikres økonomi-, organiserings- og ansvarsmål 6. Utviklingen i alle faser (utbygging, drift og bruk) bør komme lokalsamfunnet til gode lokalutviklingsmål NATERUDSTIL-GRUPPERING SJUSJØ-GRUPPERING

13 ØF s innspill til siste PBL-runde: CA 18% av arealet i fjellet er i dag inkludert i gjeldende kommuneplan for formålet fritidsboliger. De nye områdene som foreslås utredet her er markert med rødt. Foreslås utredet betyr: De kan etter settet av prinsipper / målsetninger arbeides videre med Det må da gjøres følgende: En konkret vurdering av terreng og infrastrukturkapasitet for det enkelte forslag En konsekvensanalyse analyse for det enkelte område (iht pbl) Innhente og hensynta høringsuttalelser Den enkelte utbygging skal til slutt avgjøres politisk

14 Infrastrukturnivå Inneværende K-planperiode Ny K-planperiode VA & vei elektrisitet via nett Elektrisitet via nett Sjusjøen-området (blandet i dag) Ljøsheim Lauvlia Grunnåsen Sjusjøen-området Ljøsheim Lauvlia Grunnåsen* Kuåsen Elgåsen Aksjøen Ingen av delene Kuåsen Elgåsen Aksjøen Øst for Åsta Øst for Åsta * En egen «Kommunedelplan for Ringsakerfjellet» utreder mulighetene for å legge til rette for ny infrastruktur (VA og el) tilstørre deler av Ringsakerfjellet. Se Vedlegg: Om egen kommunedelplan for infrastruktur i Ringsakerfjellet

15 «Grenser for utbygging 2011, 2016, grenser for forskning og politikk» 1. tetthetsmål 2. bruksmål 3. standardmål 4. arealbruk og «markagrense» 5. økonomi- og ansvarsmål 6. lokalutviklingsmål 1 til 6: Forandrer ikke det faktum at kommuneplanprosessen er en politisk prosess Av det følger to forhold: Selv om alle prinsipper og mål er innfridd, betyr det ikke at utbygging bør skje bare at det er forenlig med 1 til 6, og således kan skje gitt 1 til 6 Selv om ingen av prinsippene og målene er innfridd, betyr det ikke at utbygging ikke kan skje bare at det ikke er forenlig med 1 til 6