SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Lisbeth Friberg Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 17/3165

Transkript

1 SIGDAL KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Lisbeth Friberg Arkiv: 140 Arkivsaksnr.: 17/3165 VEILEDER FOR AREALINNSPILL TIL KOMMUNEDELPLANEN TEMPELSETER, DJUPSJØEN OG EGGEDAL SENTRUM Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Saken avgjøres av Kommunestyret Vedlegg - Skjema for arealinnspill - Veileder for arealinnspill - Mulighetsanalyse for Eggedal, sammenbinding til fjellet og Tempelseter (ettersendes) - Prosessen med planarbeidet - Referat fra planforum BAKGRUNN OG HENSIKT Kommunestyret vedtok felles planprogram for delplanen Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum i Sigdal og delplanen Norefjell i Krødsherad i sak 18/15. Kommunestyret vedtok samme dag prosjektplan for kommunedelplanen i Sigdal i sak 18/16. Det skal ihht. prosjektplanen utarbeides en veileder for nye arealinnspill. Veilederen bygger på avklaringer av problemstillinger som er beskrevet i felles planprogram. Veilederen inneholder signaler som kommunen ønsker å gi i forbindelse med nye arealinnspill til kommunedelplanen. Hensikten med dokumentet er å gi en pekepinn på hva kommunen ser som en mulig vei fram for å bli en vellykket reiselivskommune. Innspill som bygger opp under dette målet vil bli prioritert. PROSESSEN FRAM TIL NÅ OG VIDERE Veilederen er utarbeidet på bakgrunn av involvering og medvirkning fra mange. Det har vært et stort engasjement fra bl.a. grunneiere, næringsliv, politikere og ulike interesseorganisasjoner. Det er gjennomført åpne møter med informasjon om planarbeidet og om enkelttema, det er etablert arbeidsgrupper i forbindelse med egne prosjekter og formannskapet har hatt egne arbeidsmøter (se vedlegg). Arbeidet er gjennomført i samarbeid med Krødsherad kommune, både administrativt og politisk. Dette er ihht. felles planprogram om at kommunene skal ha en felles framdrift for avklaringer og vedtak.

2 Utkastet til veileder ble presentert i regionalt planforum På planforum møtte representanter fra Fylkesmannen og fylkeskommunen (se vedlagt referat). Tilbakemeldingen fra planforum var bl.a. at veilederen vil være et godt verktøy i den videre planprosessen, men at enkelte av formuleringene bør gjøres mer forpliktende. Det var også kommentarer til utforming av byggegrensa mot fjellet (kap. 1.1, p. 1)og til avgrensning av området for hensynet til villreinen (kap. 1.1, p.4). FM henviste bl.a. til tidligere innspill i forbindelse med kommuneplanarbeidet om byggegrense mot fjellet. Tilbakemeldingene fra planforum er ikke innarbeidet i utkast til veilederen. Arbeidet med kommunedelplanen har fram til nå vært ihht. framdriften som er beskrevet i prosjektplanen. Videre framdrift: : Gjennomgang av utkast til veileder for grunneiere : Endelig behandling av veilederen i KS : Frist for arealinnspill INNHOLD Generelt Viktige grunnlag til veilederen er mulighetsstudiet for Eggedal sentrum og tilknytning til fjellet, oppdatert sti- og løypekart og samarbeid med grunneiere og andre i konkrete saker. Veilederen tar utgangspunkt i planprogrammet og «svarer ut» de fleste avklaringspunktene som framkommer der. Sigdal og Krødsherad kommune har utarbeidet hver sine veiledere, men begge bygger på samme planprogram. Mange av punktene i de to veilederne vil derfor være sammenfallende. I tillegg vil det være avklaringer og føringer som gjelder spesielt for den enkelte kommune. Begge veilederne bygger opp under målsettingen om at Norefjell skal utvikles som ett fjell og uavhengig av kommunegrensa. Veilederen er relativ åpen for ulike typer innspill, men man ønsker innspill som kan bidra til en utvikling med muligheter for varige arbeidsplasser. De fleste punktene bygger direkte opp under kommunens ønske om å bli en destinasjon for reiseliv. Dette gjelder spesielt utvikling av Eggedal sentrum og sammenkoblingen til fjellet, som vil kunne få stor betydning for utviklingen for hele delplanområdet - også i fjellet - og for resten av kommunen. Sti- og løypenettet er en viktig attraksjon for Sigdal, og man har i noen tilfeller erfart at denne type infrastruktur er blitt tilsidesatt til fordel for ny fritidsbebyggelse. Veilederen legger derfor opp til at sti- og løypenettet skal gi føringer for nye arealinnspill. Videre utfordres grunneierne til samarbeid og til å redegjøre for finansiering av fellesgoder. Dette vil være viktig for å utvikle helhetlige områder og for gode fellesløsninger mellom utbyggingsområdene. Kommentarer til enkeltpunkter Veilederen, slik den foreligger i vedlegget, er resultatet av innspill fra arbeidsmøtene i FS. Administrasjonen har følgende kommentarer til enkelte av punktene: Byggegrense mot fjellet (kap. 1.1, p.1)

3 Byggegrense mot fjellet har vært et tilbakevendende tema og var noe av bakgrunnen for at området Tempelseter, Djupsjøen og Eggedal sentrum ble vedtatt tatt ut som egen kommunedelplan i KS Kommuneplanens samfunnsdel sier i kap. 5 «Utbyggingen skal i hovedsak foregå som fortetting og videreutvikling av eksisterende områder, og det skal ikke plasseres utbyggingsområder over skoggrensa hvor fjellplatået begynner. Eventuell infrastruktur over tregrense, behandles særskilt etter søknad.» Denne formuleringen har åpnet for tolkinger om hva som ligger i begrepene utbygging og utbyggingsområder; fritidsbebyggelse til kommersiell bruk (eks. hoteller og utleiehytter-/leiligheter) og/eller privat fritidsbebyggelse. I forslaget fra administrasjonen var formuleringen, slik den også ble vedtatt, ment å skulle gjelde all type utbygging både til kommersiell og privat bruk. I ettertid ser vi at dette kunne ha vært bedre presisert. Første utkast til veileder ble lagt fram på arbeidsmøte i FS og videre fulgt opp på arbeidsmøte I forkant av disse møtene var det et felles FS møte med Krødsherad, der en delprinsipielle avklaringer ble diskutert deriblant byggegrense mot fjellet. Det har vært en intensjon om å fastsette en felles byggegrense i begge kommunene. Referat fra felles FS-møte med Krødsherad : «Det bør gjøres terrengmessige vurderinger, men øvre Djupsjøløype vil være et naturlig utgangspunkt for en byggegrense for private fritidsboliger. Kommunene skal ut over det være svært restriktive mht. å tillate kommersiell bebyggelse (leiligheter for utleie, heiser, servering/bevertning osv.) over øvre Djupsjøløype. Ev. bygg/installasjoner over øvre Djupsjøløype må i så fall tilpasses terrenget». På bakgrunn av det som er nevnt over la administrasjonen fram følgende forslag til arbeidsmøte i FS : «Øvre Djupsjøløype fram til Ådalsjuvet ansees som naturlig øvre grense for ny og privat fritidsbebyggelse. Deretter følger man hovedsakelig skoggrensa nord til planområdets avgrensning, med unntak av tidligere regulerte områder i Tempelseterområdet. De regulerte områdene avgrenses ihht. byggebestemmelsene i gjeldende reguleringsplan. Det skal gjøres terrengmessige vurderinger. Kommunen vil være svært restriktiv mht. å tillate kommersiell bebyggelse (leiligheter for utleie, heiser, servering/bevertning osv.) over byggegrensen som er nevnt over.» Konklusjon fra arbeidsmøte : «Det skal i hovedsak ikke plasseres utbyggingsområder for private hytter over skoggrensa med unntak av tidligere regulerte områder i Tempelseterområdet. Det åpnes for å kunne vurdere kommersiell utvikling også over skoggrensa med tanke på å utvikle varige arbeidsplasser. Dette kan for eksempel være utbygging av utleieenheter/heiser/hotell/osv. I disse tilfellene bør man se på områdets egnethet for utvikling og ikke bindes opp av fastsatte grenser i terrenget, som f.eks. hovedskiløype, antall høydemeter eller skoggrensa. Det åpnes for å kunne koble sammen heistraséer med løypenettet på Krødsherad side.» Formuleringen fra arbeidsmøte ble stående som forslag til p.1 om byggegrense mot fjellet. Ny veitrasé mellom Djupsjøen og Tempelseter (kap. 1.1, p. 3):

4 Det vises til planprogrammet om at «Det vil være viktig for kommunene å diskutere mulig trasé, standard, drift og finansieringen av en slik sammenbinding». I reisemålsanalysen pekes det også på en sammenbinding av de to funksjonelle sonene Tempelseter og Djupsjøen, og at en ny vei mellom disse områdene vil kunne bidra til dette. Med dette som bakgrunn ble grunneierne i området invitert til et møte Temaet ble også diskutert på møte i arbeidsgruppa for mulighetsanalysen Eggedal sentrum Tilbakemeldingene fra møtedeltakerne har bl.a. vært at en sammenbindingsvei mest sannsynlig vil medføre økt handelslekkasje og et svekket Eggedal sentrum. En ny veitrasé vil være vanskelig å finansiere og det vil være en marginal tidsbesparelse, sammenliknet med bruk av eksisterende veinett. En oppgradering av Djupsjøveien og Norefjellveien fra Bøsetra mot Sigdal grense og sammenbindingen mellom Eggedal sentrum og fjellet, bør derfor prioriteres framfor en ny veitrasé mellom Tempelseter og Djupsjøen. Administrasjonen støtter innspillene over og anbefaler at man ikke går videre i prosessen på en mulig sammenbindingsvei nå. Formannskapet gav i arbeidsmøte uttrykk for at det er ønskelig med en form for forbindelse mellom de aktuelle områdene. Punktet i veilederen er derfor oppdatert på bakgrunn av det som er nevnt over. Hensynet til villrein (kap. 1.1, p. 4) På bakgrunn av bl.a. innspill fra villreinutvalget til regional plan, er 1000 moh vurdert som grense for hensynssone for villreinen både på Norefjell og Reinsjøfjell. Administrasjonen støtter en slik grense og har kommunisert dette inn til regional plan. Formannskapet gav i arbeidsmøte gav uttrykk for at hensynssonen for villreinen skulle være kalvingsområde og ikke beiteområdet. Formuleringen fra dette arbeidsmøte ble stående som forslag til p.4 om hensynet til villrein. SLUTTKOMMENTAR Veilederen, slik den foreligger i vedlegget, er som nevnt over ihht. det som er jobbet fram av FS i løpet av prosessen. Administrasjonen mener formuleringen om byggegrense mot fjellet (kap. 1.1, p. 1)hverken er i tråd med samfunnsdelens intensjoner, med planprogrammet, med referatet fra felles FS møte med Krødsherad eller med anbefalinger fra tidligere utredninger. Med referanse bl.a. til kommuneplanens arealdel (vedtatt ), der prinsippet om skoggrense og knekkpunkt mot fjellet som øvre byggegrense og føringer gitt i samfunnsdelen ble lagt til grunn, vil det være logisk å følge opp dette også i kommunedelplanen. Administrasjonen anser derfor Øvre Djupsjøløype med terrengmessige tilpasninger - for å være en naturlig byggegrense. Området er i dag av de mest intensivt brukte friluftsområdene i kommunen. Ut fra allmenne interesser er det derfor viktig å sette av tilstrekkelig med attraktive friluftsarealer med naturpreg. Ihht. planprogrammet er det et mål å få en felles definisjon av byggegrensa mot fjellet i Krødsherad og Sigdal. Det vises til utkast til veilederen for Krødsherad som har definert Øvre Djupsjøløype som utgangspunkt for en byggegrense vestover mot grensa til Sigdal. Når det gjelder hensynet til villreinen, mener administrasjonen at man bør følge opp tilbakemelding fra villreinutvalget, samt de signalene som regional plan har gitt om en hensynssone på 1000 moh.

5 Administrasjonen mener at formuleringen om hensynet til villreinen (kap. 1.1, p. 4), slik den framkommer i utkast til veileder, ikke er i tråd med dette. På bakgrunn av det som er nevnt over legges utkastet til veileder fram uten forslag til vedtak.