Vår ref.: Lillehammer, 26. april 2018

Transkript

1 Regionalenheten Møtereferat Vår ref.: Lillehammer, 26. april 2018 Møtedato: Tid: Møtested: Deltakere: Runa Bø (FMOP), Tord Smestad (FMOP), Olav Malmedal (FMOP) Rannveig Mogren (Gausdal kommune), Jon Sylte (Gausdal kommune), Carl Olav Holen (Gausdal kommune), Randi Sira (SVV), Geir Arne Nordengen (Opplandstrafikk), Wibeke Børresen Gropen (OFK), Ane Bjørnsgaard (OFK), Maria Nyeng (OFK), Svenn Arne Lie (OFK), Geir Hestetræet (OFK) og Kari K. Sundfør (OFK) Fravær: Kopi til: Møteleder: Wibeke Børresen Gropen Referent: Kari Hanne Klynderud Sundfør Referat fra regionalt planforum 24.april Følgende saker ble drøftet/orientert om: Områderegulering Segalstad Bru Saksnr Sakstittel/referat Ansvar 1. Innledning ved Gausdal kommune Jon Sylte redegjorde for hvilke vurderinger og analyser som er gjort siden sist saken ble drøftet i planforumet (13.februar) og påfølgende befaring 5.mars). Det er i hovedsak: Fortau langs eksisterende veg Gang- og sykkelveg over Segalstadjordet som ligger plassert uavhengig av fylkesvegen. Ny trasé for det nordlige alternativet over jordet for å spare dyrka mark Rådmann Rannveig Mogren pekte på behovet for å lande en fremtidsrettet løsning i områdereguleringsplanen. Hun fremhevet også ønsket om å jobbe for finansiering av en helhetlig og god løsning og ikke bruke penger på en midlertidig og halvgod løsning. Kommunens anbefalte løsning er etter rådmannens syn det beste alternativet for å oppnå det. Landbrukssjef Carl Ove Holen fremhevet at det er viktig å ha en god løsning for landbruket, som ivaretar både behovet for jordvern og transport. Landbruket har Postadresse Besøksadresse Saksbehandler: Postboks 988 Kirkegt. 76, Lillehammer Kari Hanne Klynderud Sundfør 2626 LILLEHAMMER Bankkonto: Telefon: Org. nr E-post: postmottak@oppland.org E-post: Kari.Klynderud.Sundfor@oppland.org

2 en null-visjon for omregulering av dyrket mark. Ut fra dette har landbrukskontoret vurdert alternativene. Alternativ med fortau langs dagens veg vil ikke berøre dyrket areal. Alternativ 2 beslaglegger ca. 6 daa dyrket mark. Dette er samtidig den flateste delen av jordet. Løsningen Gausdal kommune ønsker beslaglegger ca. 9 daa av den bratteste delen av dyrka marka. Samtidig er det en fremtidsrettet og god transportløsning som gir en trafikksikker løsning for barn og unge. Dette er landbrukskontorets anbefaling. Kommentarer og innspill Innspill fra Fylkesmannen i Oppland: Olav Malmedal (FMOP)l: det er enklere å bygge veg på dyrket mark, men det tar verdifullt areal og er i strid med overordnede føringer. Det må være et reelt behov for å ta dyrka mark. Det må ses nærmere på mulighetene for å redusere beslaget av dyrka mark. Fylkesmannen savner en optimalisering av det opprinnelige planforslaget med for eksempel bruk av murer. Det savnes også vurderinger av behovet for vegen opp mot trafikken. Det er heller ikke laget kostnadsberegninger. Den alternative løsningen som er tegnet over jordet ser ut til å komme i konflikt med sikkerhetsavstand til bekken. Dette må undersøkes nærmere. Det er mange forhold, eksempelvis Hørslan og endring av nedkjøring med innløsning som ikke er vist. Det er mange forhold som virker inn, mye er uklart og foreløpig har vi ikke sett dette sammenstilt. Ut fra dette er man trolig mer tjent med å behandle dette tiltaket som en egen planprosess med planprogram og konsekvensutredning. Slik materialet er presentert nå ligger det ikke til rette for at fylkesmannen trekker innsigelsen til tiltaket. Runa Bø (FMOP): Det ble bedt om helhetlige løsninger sist, men materialet som er vist i dag er ikke det. Det er mange interesser som må ivaretas. Barn og unge, jordvern og miljø. Det er behov for et bedre grunnlag før fylkesmannen kan ta stilling til saken. Om kommunen har tid til en detaljreguleringsprosess er det best. Fylkesmannen har ikke sagt at vi ikke har nok til å vurdere saken nå, men ut fra det som er presentert her virker det som om tiltaket ikke er tilstrekkelig utredet. Alle er tjent med at det blir en forutsigbar løsning Innspill fra Statens vegvesen:

3 Randi Sira (SVV): Det burde vært gjort en trafikksikkerhetsvurdering av eksisterende situasjon. Vegvesenet har egne fagpersoner som kan utføre dette. Randi viste frem en justert løsning av alternativ 3. Den tar 1650 kvadratmeter mindre dyrka mark, men kan ha andre problemer som rasfare, synlighet i landskapet mm. Det er foreløpig ikke vurdert om denne løsningen kan være realiserbar. Vegvesenet mener fremkommelighet og trafikksikkerhet taler for alternativ 3 med ny veg. Det er imidlertid andre hensyn som også må legges til grunn. Innspill fra fylkeskommunen: Geir Hestetræet (OFK): Det må gjennomføres en T/S vurdering både på endelig løsning, men spesielt på dagens skoleveg. Behovet for tiltak dreier seg om flere enn skoleelever, som f.eks. gang- og sykkeltrafikk inn mot sentrum. Dette er også et spørsmål om hvor langt frem på listen Gausdal kommune er villige til å prioritere denne veien. Det vil trolig bli en mer krevende økonomisk situasjon fremover og fylkessammenslåingen gjør det neppe enklere å nå opp. Midlertidige løsninger har en tendens til å bli stående lenge. Dette dreier seg om mange forhold mange aspekter peker mot at dette er hensiktsmessig. Geir Arne Nordengen (Opplandstrafikk): Erfaringsmessig går barn og unge i hovedsak den vinterbrøytete snarveien gjennom boligområdene til Fjerdrum skole, slik som kommunen viste. De andre elevene som bor lenger sør-øst bruker Høslan som skolevei. Det er også viktig å kartlegge hvor barn og unge går og sykler på fritiden. Her brukes blant annet Kanadavegen i dag. Beskrivelser og vurderinger av disse bevegelsene bør beskrives for hvert reelle alternativ. Kari K Sundfør (OFK): Dette tiltaket består av mange deler og det blandes litt sammen. Vi savner en analyse av hvor barn og unge går og sykler i dag og hvordan ny skole og dette tiltaket vil påvirke det. Utredningen er gjort veldig enkel og overordnet. Å gjøre en grundigere konsekvensutredning vil gjøre det mye enklere å ta stilling til tiltaket. Innspill fra kommunen Jon Sylte (GK): Jon: Det grunnlaget kommunen har er det som er sendt over og det som SVV har kommet med i møtet nå. Kommunen mener det er viktig å heve blikket å se på framtidsrettede løsninger og ikke kostnadene. Gausdal er villige til å prioritere denne veien. Statlig nivå må samordne seg for å avklare hva som er godt nok av utredninger for dette plannivået. Statens vegvesen og kommunen vil jobbe videre med mer detaljerte vurderinger av de tre alternativene veglinjene.

4 Rannveig Mogren (GK): Det er tredje gangen saken drøftes i planforum uten at den løses. Dere er veldig fokusert på detaljene og utredningene kommunen ønsker en prinsippavklaring. Vedlegg til referatet. For å klargjøre hvilke formelle utredningskrav som følger av plan- og bygningsloven og forskrift for konsekvensutredninger knyttet til utredningskrav for områdereguleringer vedlegges det her aktuelle utdrag. Forskrift for konsekvensutredninger I forskrift for konsekvensutredninger står det i kapittel 2: Planer og tiltak som omfattes av forskriften, 6.Planer og tiltak som alltid skal konsekvensutredes og ha planprogram eller melding: «Følgende planer og tiltak skal alltid konsekvensutredes og ha planprogram eller melding: a) kommuneplanens arealdel etter 11-5 og regionale planer etter plan- og bygningsloven 8-1, kommunedelplaner etter 11-1, og områdereguleringer etter 12-2 når planene fastsetter rammer for tiltak i vedlegg I og II» I Vedlegg II står det: e) i. Bygging av veier ii. Bygging av havner og havneanlegg, herunder fiskehavner og offshorerelaterte havner iii. Utvidelse eller vesentlig endret bruk av eksisterende farleder. Utdrag fra Plan og bygningsloven, Områderegulering: «Dersom det fremmes forslag til områderegulering som avviker vesentlig fra kommuneplanen, skal det foretas en konsekvensutredning etter reglene i 4 2 andre ledd. Slike endringer skal underlegges samme utredningskrav som ved en kommuneplanrevisjon. For områdereguleringer er det altså kravene for kommuneplaner i 4 2 andre ledd som skal legges til grunn for vurdering av konsekvensene av en vesentlig endring. Innholdet av slike utredninger skal klargjøres i forbindelse med fastsetting av planprogrammet. Det skal omfatte både en vurdering av virkningene på miljø og samfunn av selve planforslaget og av endringen av kommuneplanen. Dette vil gjelde i tilfeller der det er ønske om å forsere planlegging av utbygging på en måte som avviker fra kommuneplanen før kommuneplanen rulleres» Planbeskrivelse og konsekvensutredning «For planer som omfattes av bestemmelsen skal det som en del av planarbeidet utarbeides en konsekvensutredning som redegjør for planens virkninger for miljø og samfunn. Planforslag med konsekvensutredning skal normalt utgjøre et samlet dokument, men det kan variere hvordan

5 konsekvensutredningen skal presenteres i plandokumentet. Det skal likevel gå klart fram hva som er planens konsekvensutredning. Konsekvensutredningen skal utarbeides på grunnlag av fastsatt planprogram, jf. 4 1, og gi en beskrivelse og vurdering av planens konsekvenser for relevante miljø- og samfunnstema. Konsekvensutredningens innhold, omfang og detaljeringsgrad må tilpasses den aktuelle plantype og behov for avklaringer. For regionale planer, kommuneplanens arealdel og områderegulering med lav detaljeringsgrad vil det særlig være virkningene av foreslåtte utbyggingsstrategier og av de samlete virkningene av planens arealendringer som vil måtte utredes. I nødvendig grad må det likevel vurderes konsekvenser for enkeltområder. Grad og omfang av vurdering av enkeltområder vil være avhengig av forhold som størrelse, konfliktnivå og omfanget av virkninger. Fokuset i konsekvensutredning for reguleringsplaner (detaljregulering) vil være på virkningene av det konkrete utbyggingstiltak som det reguleres for. Det er likevel planen som helhet som skal konsekvensutredes. For utbyggingsområder skal det dokumenteres at det er utredet alternativer til bygging på dyrket mark. Et viktig arbeid med konsekvensutredningen vil være å utrede relevante og realistiske alternativer. Hvilke alternativer som skal utredes, og på hvilket nivå, fastsettes gjennom planprogrammet. Et viktig prinsipp vil normalt være at spørsmål om alternativ lokalisering hører hjemme på oversiktsplannivå, mens på detaljplannivå vil alternativvurderinger som oftest dreie seg om alternative tiltak for utforming eller avbøtende tiltak for å redusere ulemper. For reguleringsplaner i strid med oversiktsplan vil det imidlertid normalt være aktuelt å stille krav om utredning av alternativ lokalisering (.)» Når det gjelder utredningskravet om vesentlige virkninger på miljø og samfunn innebærer det blant annet: Barn/unge Trafikksikkerhet Fremkommelighet Jordvern Landskapsbilde Naturmiljø Støy Stimulere til økt bruk av kollektiv, sykkel og mulighet for å gå (miljø) De regionale ansvarsområdene er som følger: Samordnet areal- og transportplanlegging o stedsutvikling (oppfølging av bl.a. regional plan for attraktive byer og tettsteder og RPR for areal og transport) Barn og unges interesser Universell utforming Klima og klimatilpasning (oppfølging av bl.a. statlige planretningslinjer for klima og energi) Vannforvaltning Friluftsliv Kulturminner og kulturmiljø Fylkesveger Villrein