Vår ref.: Lillehammer, 1. juli 2019

Transkript

1 Regionalenheten Møtereferat Vår ref.: Lillehammer, 1. juli 2019 Møtedato: Tid: Møtested: Oppland fylkeskommune Deltakere: Randi Sira, Ole Seegaard og Tone Tidemand Skappel, STATENS VEGVESEN REGION ØST LILLEHAMMER KONTORSTED Kristin Hasle Haslestad, NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT (NVE) REGION ØST Gudrun C Laake, BANE NOR SF Marthe Torset, LILLEHAMMER KOMMUNE PLANAVDELINGEN Harald Monsen og Bjørn Åmdal, NYE VEIER AS Brit Lundgård, Bente Moringen og Anita Vedum, ØYER KOMMUNE SEKTOR PLAN OG UTVIKLING Runa Bø, Philip Mellison og Olav Malmedal, FYLKESMANNEN I INNLANDET Øystein R Andersen, Eivind Myhr, Jon Halvor Midtmageli, Elisabeth Winsents og Kari K Sundfør Fravær: Kopi til: Møteleder: Jon Halvor Midtmageli Referent: Kari Hanne Klynderud Sundfør Referat fra Regionalt planforum Konsekvensutredning E6 Storhove-Øyer Saksnr Sakstittel/referat Ansvar 1. Konsekvensutredning E6 Storhove-Øyer Presentasjon ved Harald Monsen, Nye Veier Planprogrammet for strekningen er fastsatt i Øyer kommune og forventes fastsatt i Lillehammer kommune i løpet av denne uka. Konsekvensutredningene er under utarbeidelse. Det lages fagrapporter som er felles for hele strekningen. Plankart og bestemmelser lages for hver av kommunene. Overordnete forskjeller mellom kryssalternativene som utredes er: Alt. A - opprettholder trafikkfordeling omtrent som i 0-alternativet Alt. B - flytter trafikk inn til Øyer sentrum Postadresse Besøksadresse Saksbehandler: Postboks 988 Kirkegt. 76, Lillehammer Kari Hanne Klynderud Sundfør 2626 LILLEHAMMER Bankkonto: Telefon: Org. nr E-post: postmottak@oppland.org E-post: Kari.Hanne.Klynderud.Sundfor@oppland.o rg

2 Alt. C - stopper ved Hunderfossen, og unngår stor skjæring forbi Fossegården/Måkrud Alt. C0 opprettholder trafikkfordelingen omtrent som i 0-alternativet Alt. C1 flytter kryss på Ensby nordover til Sørbygdsveien og overfører derfor mer trafikk fra fylkesveien til E6 Alle alternativene har stort masseoverskudd. Det er registrert mye vilt i området, særlig storvilt. Vilttrekk og faunapassasjer blir vurdert og det er holdt et særmøte om dette. Det vurderes å legge ned undergangen under jernbanen ved Ensby og erstatte denne med en felles undergang til området lenger sør. Forenkling av reguleringsplanene Nye Veier ble etablert ut fra en målsetning om helhetlig og kostnadseffektiv utbygging og drift av hovedveier. Selskapet har fokus på å gjøre ting på nye og bedre måter for å få til bedre resultater. Nye Veier ser behovet for robuste reguleringsplaner og ønsker handlingsrom i planene slik at entreprenørene kan påvirke løsningene i positiv retning. Ved å forenkle reguleringsplanene vil en unngå unødvendige dispensasjoner eller omreguleringer. Det er særlig usikkerhet knyttet til grunnforhold som utløser dette behovet. Hvis entreprenøren foreslår en bedre løsning etter vedtatt regulering, hva slags prosess tenker man seg da? Nye veier vil understreke entreprenørers praktiske tilnærming og nytten av dette. Nye Veier viste til et oversendt notat med eksempler på robuste reguleringsplaner fra deres prosjekter på Sørlandet. Innspill fra kommunene, regionale og statlige myndigheter Lillehammer kommune ved Marthe Torset Det er viktig å vite hva kommunen skal vedta. Det er mye som er lovpålagt. Noen meters endring av vegtraseen kan gi store utslag. Øyer kommune ved Bente Moringen og Brit Lundgård Øyer kommune støtter Lillehammer kommune sine innspill. Relativt små endringer kan medføre store konsekvenser. Øyer kommune ønsker å være rause. Men på spesielle områder er det ikke sikkert at man skal ha mye slingringsmonn, men på andre områder kan handlingsrommet utnyttes. Bane NOR ved Gudrun C Laake Bane NOR ønsker fortrinnsvis vegen i bro over jernbanen.

3 Fylkesmannen i Innlandet Runa Bø: Fylkesmannen slutter seg til kommunenes synspunkter. Fleksibilitet i reguleringsplanen er mulig noen steder, men ikke alle. Dette er også av hensyn til allmennheten. Plan- og bygningsloven må følges, det er ikke alltid like effektivt som man kunne tro å ta snarveier. Fylkesmannen er åpen for å se på muligheter, men understreker at det er en større enhet en Fylkesmannen og regionale myndigheter. Det skal bygges ut fra reguleringsplanen og da må den vise hvordan løsningen blir, eksempelvis ved støyskjerming. Philip Mellison: Fleksibilitet er mulig, men da må dette tas hensyn til i konsekvensutredningene. Eksempelvis for støy. Det er slik at det primært er støykilden som skal skjermes. Det holder ikke bare å vise til at T1442 gjelder. Dette er også viktig med tanke på landskapshensyn. 3D-modellene må vise alternativene og fra relevante ståsteder. Modeller i fugleperspektiv er fint for å få oversikt, men egner seg dårlig for å se virkningen av tiltaket fra bakkenivå på relevante steder. Olav Malmedal: Det å være fleksibel og at løsningene blir bedre det er viktig at løsningene er bedre for alle. Ikke bare for entreprenør eller utbygger. Man må gå konkret inn i det enkelte tilfellet og vurdere konsekvensene. Selv i kommunedelplaner er man noen ganger på nede på meternivå på grunn av kompleksiteten. Det er også viktig å synliggjøre alternativer, slik at både fagfolk og andre berørte klarer å se hvordan tiltaket blir. Når det gjelder mindre planendringer har prosessen blitt enklere i loven. NVE ved Kristin H Haslestad NVE er enig i mye av det som har blitt kommentert tidligere og vil samtidig vise til Vannressursloven. Hvis man skal ha fleksibilitet for entreprenør må alle tenkelige muligheter være konsekvensutredet, for eksempel i forhold til vannressursloven. Det er blant annet ikke uvesentlig om det bygges bru eller kulvert, ulik utforming av søylene i vassdraget mm. I slike saker er ikke slingringsmonnet særlig stort. Statens vegvesen Randi Sira: Fleksibiliteten i planene er avhengig av hvilke endringer man snakker om. For SVV sin del medfører det at konsekvensutredningene må ha et mye større spenn. Det vil også være utfordrende med medvirkning dersom man ikke kan vise hvordan tiltaket

4 blir. Statens vegvesen lurer på om Nye Veier tenker denne fleksibiliteten for hele E6-utbyggingen, eller for denne parsellen særskilt? På de øvrige strekningene skal vel entreprenøren være part i reguleringsplanarbeidet? Ole Seegaard Malmedals kommentar om bedre i forhold til hva støttes. Statens vegvesen er opptatt av helthetlige og gode løsninger. Også SVV har stadig prøvd å søke fleksibilitet, men må forholde seg til et system. E6 Storhove Øyer er en parsell hvor det er mulighet for å få til en del greie løsninger bl.a. på grunn av tunnel. Kommentar fra Nye Veier: Nye Veier ønsker i prinsippet noe fleksibilitet der de bygger. Landbrukskontoret i Lillehammerregionen ved Øystein Jordet Alternativet med halvlang tunnel forbi Fåberg fraviker fra gjeldende KDP og er et alternativ hvor dyrka mark berøres sterkt. Landbrukskontoret ønsker flere alternativer vurdert med tanke på å spare dyrka mark. Landbrukskontoret lurer på hvordan staten og fylket stiller seg til dette? Kommentar fra Fylkesmannen, ved Olav Malmedal: Fylkesmannen har ikke hatt dette til behandling. Men anbefaler Nye Veier også å utrede det lange tunnelalternativet for det er viktig å ha alternativer. Den halvlange tunnelløsningen vil trolig ta alt landbruksarealet. Et slikt tiltak har potensiale i seg til innsigelsesgrunn. Oppland fylkeskommune Øystein R Andersen, Kulturarv Så lenge Nye Veier forholder seg til plangrensa vil det som har med kulturarv å gjøre være sikret. Det er riktig at det er mange endringer i reguleringsplaner i de store vegprosjektene. Flere steder har avbøtende tiltak allerede blitt gjennomført før kulturarvenheten har fått befart områdene. Det er derfor positivt at Nye Veier tar problemstillingen knyttet til endringer tidlig i planprosessen. Eivind Myhr, Strategisk samferdsel: Hvis det skal være fleksibelt i planene må det innen hele handlingsrommet vises gode løsninger. Kari K Sundfør, plan og miljø: Hvor fleksibel en reguleringsplanen kan lages er helt avhengig av stedet og situasjonen. Det er politikerne som skal vedta løsninger, og da må de vite hva de velger. Medvirkning er et helt sentralt tema i plan- og bygningsloven. Hvis ikke

5 reguleringsplanen fastsetter f.eks høyder på vegen så vet man heller ikke hvordan vegen slutter seg til omgivelsene og landskapsbildet, støyberegningene kan ikke gjøres som del av reguleringsplanen da høyden på vegen er avgjørende for støy. Den enkelte nabo vet for eksempel ikke hva slags støyskjerming, hvor eller hvordan dette blir løst i byggefasen. Dette gir ikke et godt grunnlag for medvirkning. Åpne spørsmål og innspill Nye Veier: Vi tror det snakkes om litt forskjellige ting her. Det er ikke forskjellige løsninger vi mener. Det er det å gjøre planene noe enklere, å ha et slingringsmonn. Det er kun snakk om mindre endringer, eks. plassering av tunnelpåhugg, nøyaktig hvor brukarene skal stå mm. OFK, Eivind Myhr: I notatet som ble sendt ut i forkant av møtet er det vist eksempler på fleksibilitet ved kryssing av vassdrag. Dette er ikke trivielt for alle fagområder. Nye Veier: Noen steder kan strikken tøyes vi trenger litt hjelp til å vite hvor. FMI, Olav Malmedal hvor dere føre tunnelen inn i fjellet kan det være fleksibilitet. Men bredden på veien er det lite. Eksempelet med +/- 2m Nye Veier: Kan man tenke seg større fleksibilitet der det ikke er bebyggelse? FMI, Runa Bø Dette er alltid stedsavhengig- Vi må vite hvor det skal være slingringsmonn. Hensynet til allmennheten er svært viktig. Statens vegvesen, Randi Sira: Høring og medvirkning er over når planprosessen er over. Dette er viktig. FMI, Philip Mellison: Formingsveilederen som ligger til grunn legger ganske mange føringer for arbeidet. Øyer kommune: Det er ikke alt som kan skrives i bestemmelser. Men planbeskrivelsen kan man beskrive mye og forklare mye. Det oppfordres derfor til å bruke planbeskrivelsen til å vise hvordan man tenker og de ulike variantene av støyskjerming man kan tenke seg.

6 FMI, Olav Malmedal Det var en sak på nye E6 ved Sjoa. I reguleringsplan er det vist støyskjerm, men i utbyggingen ville ikke Statens vegvesen bygge støyskjerm fordi det ikke var behov ut fra støykravet. Det ble søkt dispensasjon om dette. Da klaget Fylkesmannen og forlangte planprosess. OFK ved Jon Halvor Midtmageli: Reguleringsplanen skal jo på høring, og da vil det komme tilbakemeldinger utover det som kommer her i planforum. OFK ved Eivind Myhr: Generelt KU. Her er det fem alternativer har egentlig 0-alternativet noen sjanse dersom man ser at samfunnsnytten er bedre med 0-alternativet på enkelte strekninger? Nye Veier (svar gitt på mail i etterkant av møtet): 0-alternativet er dagens situasjon, fremskrevet med forventet trafikk og sett i forhold til vedtatte tiltak. Nye Veier er blitt gitt i oppgave å gjennomføre planlegging, utbygging, drift- og vedlikehold av de riksveistrekninger som omfattes av selskapets portefølje. Nye Veier ser veistrekningene i lengre parseller enn hva som tidligere har vært normalt. Eksempelvis er både strekningen E6 Kolomoen- Moelv og E6 Moelv-Øyer over fire mil. Samfunnsøkonomisk nytte vurderes på dette nivået, og vektlegges når selskapet prioriterer utbyggingsrekkefølgen av prosjektene i porteføljen.