NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV

Transkript

1 KOMMUNEDELPLAN FV. 47 VEAKROSSEN - HELGANESVEGEN NÆRMILJØ OG FRILUFTSLIV FAGRAPPORT KONSEKVENSUTREDNING Region vest Dato:

2 1 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapporttittel: Nærmiljø-friluftslivKU Utgave/dato: 3/ Filnavn: KU_naerfri.docx Arkiv ID Oppdrag: KDP fv. 47 Veakrossen - E134 Helganesvegen Oppdragsleder: Birgitte Nilsson Avdeling: Plan og urbanisme Fag Kommunal- og regional planlegging Skrevet av: Renata Aradi / Nina Rieck Kvalitetskontroll: Renata Aradi

3 2 FORORD har i samarbeid med Karmøy kommune startet arbeidet med kommunedelplan (KDP) med tilhørende konsekvensutredning (KU) for prosjektet «Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen E134 Helganesvegen» i Karmøy kommune. Strekningen Veakrossen Helganesvegen er ca. 9 km. Et forprosjekt for denne strekningen konkluderer med at det med ny veg bør være totalt fire felt på den aktuelle strekningen; enten to felt i ny trasé pluss to felt i dagens veg, eller utvidelse til fire felt langs dagens veg. Prosjektet inngår i Haugalandspakken. Dagens veg har kapasitetsproblemer i rushtidene, er utsatt for ulykker, er en barriere og en kilde til støy. Målet med prosjektet er å avlaste dagens veg, forbedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten, redusere støy og barrierevirkningen langs dagens veg, bidra til økt kollektivandel og gi grunnlag for økt sykkelbruk og gange. er tiltakshaver for planen og Karmøy kommunene er planmyndighet. Statens vegvesen har overordnet ansvar for planprosjektet. Region vest utarbeidet et forslag til planprogram. Programmet ble utarbeidet i nært samarbeid med Karmøy kommune og i kontakt med statlige og fylkeskommunale myndigheter. Planprogrammet ble godkjent av formannskapet i Karmøy kommune i november Konsekvensutredningen utføres etter Plan- og bygningslovens Forskrift om konsekvensutredninger. Grunnlaget for utarbeidelse av konsekvensanalysen er s Håndbok V712 Konsekvensanalyser. Asplan Viak har hatt ansvar for utarbeidelse av temarapporter for de tema som inngår i Håndbok V712. har hatt hovedansvaret for geologi, geoteknikk og trafikkberegninger (RTM). Dette dokumentet er en av flere temarapporter som vil inngå i en samlet konsekvensutredning for kommunedelplanen. Temarapporten for tema «nærmiljø og friluftsliv» er utarbeidet av fagansvarlig Nina Rieck og medarbeider Renata Aradi Hos Region vest har Bjørn Åmdal ledet arbeidet med kommunedelplanen og tilhørende konsekvensutredning. Utredningsarbeidet er i hovedsak utført av med Birgitte Nilsson som oppdragsleder. Ingrid Sæther er disiplinleder for kommunedelplan og konsekvensutredninger og Jostein Rinbø disiplinleder for tekniske løsninger. Plan- og utredningsarbeidet har pågått siden oktober Trondheim, Birgitte Nilsson Oppdragsleder Nina Rieck Fagansvarlig

4 3 INNHOLDSFORTEGNELSE 0 Sammenstilling og sammendrag Om temaet definisjon og avgrensing Verdivurdering Vurdering av omfang og konsekvenser Sammenstilling av resultatene Sammenstilling og rangering av alternativene Anleggsperioden Avbøtende tiltak Tiltaksbeskrivelse Generelt Kort om de ulike delstrekningene Beskrivelse av aktuelle løsninger Utforming av ny fv Kryssløsning Tunnel Bruer Øvrige konstruksjoner Om temautredningen Avgrensning av fagområdet Hensikten med temautredningen Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Planprogrammet Metode og datagrunnlag Generelt Plan- og influensområde Kriterier for verdi Kriterier for omfang (påvirkning) Kriterier for konsekvens Datagrunnlag... 34

5 4 3.7 Overlappende utredningstema Beskrivelse og verdivurdering Overordnet beskrivelse Nærmiljø og friluftsliv beskrivelse og verdivurdering Omfang og konsekvens Omfang og konsekvens delstrekning A Veakrossen-Eide Omfang og konsekvens delstrekning B Eide-Våråvågen Omfang og konsekvens delstrekning C Våråvågen-Håvik Omfang og konsekvens delstrekning D Håvik-Helganesvegen Samlet konsekvensvurdering Konsekvensvurdering av alternativene Samlet konsekvensvurdering for delstrekningene Avbøtende tiltak, miljømål og videre arbeid Hensyn og avbøtende tiltak i anleggsperioden Hensyn og avbøtende tiltak i driftsfasen Usikkerheter Videre arbeid og oppfølging i reguleringsplan Kilder Temakart... 97

6 5 0 SAMMENSTILLING OG SAMMENDRAG 0.1 Om temaet definisjon og avgrensing I SVV håndbok V712 er temaene definert som: «Nærmiljø defineres som menneskets daglige livsmiljø, her under områder og ferdselsårer som ligger i umiddelbar nærhet fra der folk bor (Klima- og miljødepartementet 2013) og områder der lokalbefolkningen til daglig ferdes til fots eller på sykkel. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritida med sikte på miljøforandring og naturoppleving. I dette kan regnes både nærturterreng og rekreasjonsareal i tettsteder (St.meld. nr. 39, ). Nærturterreng er definert som store naturområder (større enn 200 dekar) i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Parker, turveger og de fleste idrettsanlegg er også inkludert (SSB 2012).» ( 2014, s.144). Temaene nærmiljø og friluftsliv er ofte overlappende og kan ha motstridende interesser. Avgrensning av tema: Temaet omfatter områder og ferdselsårer med bruks- og opplevelsesverdi for ikke motoriserte aktiviteter, for eksempel turgåing, jakt, fiske, bading. Gåing og sykling til og i friluftsområder omtales under tema nærmiljø/friluftsliv, men tilgjengelighet og gåing/sykling som transport er en del av trafikkvurderingene. Den visuelle opplevelsen er vurdert under tema landskap. Støy og støv er utredet som egne tema. For nærmiljø og friluftsliv er støy og støv relevant der mulighetene for bruk endres som følge av støy- og støvplager. Gjelder både i frilufts- og boligområder. 0.2 Verdivurdering Planområdet er delt inn i 21 delområder som kan avgrenses og karakteriseres som en helhet og har fremtredende karakter og kjennetegn som virker samlende på oppfatningen av området. Delområdene er grupperte i «boligområder», «øvrig bebygde områder» og «friluftsområder». Boligområdene karakteriseres som vanlige uten mange nærmiljøfunksjoner og er gitt middels verdi. Øvrige bebygde områder som nærings- og jordbruksområder, er som regel gitt liten verdi mens friluftsområder og innfallsporter til disse er gitt middel til stor og stor verdi. Tabell 0-1. Delområder med verdivurdering. Nr Lokalitetsnavn Verdi 1 Brekke boligområde Middels 2 Flesland boligområd Middels 3 Asaldalen fremtidig boligområde Middels 4 Kopervik kommunesenter Stor 5 Vårå boligområde Middels 6 Håvik boligområde Middels til stor 7 Fiskå boligområde Middels 8 Velle boligområde Liten til middels 9 Vea nærings og handelsområde Liten til middels

7 6 10 Søndre Eide jordbruksområde Liten 11 Byggnes-Fotvatn næringsområde Liten til middels 12 Håland jordbruksområde Liten 13 Kollstø jordbruksområde Liten 14 Husøya-Våge næringsområde Liten 15 Vea friluftsområde Middels 16 Innfallsport Stangelandsmarka Middels 17 Stangelandsmarka Stor 18 Fotvatn-Rossvatn Stor 19 Innfallsport Kvalavågmarka Middels 20 Kvalavågmarka Middels til stor 21 Sjøområder Veavågen, Eidsbotn, Karmøysundet Liten Figur 0-1. Verdikart med delområder.

8 7 0.3 Vurdering av omfang og konsekvenser Samtlige delområder vil i ulik grad bli berørt av traséalternativene. Alternativ C1/C2 og D1/D2 går lengst mot vest og inn i heiområdene, og vil få konsekvenser for friluftslivsopplevelsen og atkomsten til områdene. Det vil også trekkes støy inn i et område som i dag er «stille». 0-alternativet og alt. C3/D3 følger eksisterende fv, men vil bli en bredere korridor som også vil medføre mer støy for boligtomter langs traseen. Det vil bli nødvendig med en form for støyskjerming enten langs traseen eller lokalt ved boligtomtene. Støyskjerming er vurdert på et overordnet nivå og kan skje på flere måter. Ny gang- og sykkelveg langs eksisterende fv med forbindelser til boligområder og nærmiljøfunksjoner vurderes som et meget positivt tiltak. Det er i dag ingen sammenhengende trasé på en strekning som forholdsvis er tett utbygd. Lokalvegnetter er flere steder lagt om, og kan i enkelte områder komme nærmere boligbebyggelse enn i dag. Konsekvenser vil for nærmiljø/friluftsliv ofte være større i anleggsfasen enn i den permanente situasjonen. Konsekvenser er avhengig av hvordan anleggsarbeidene planlegges og gjennomføres. Det kan i denne fasen bli aktuelt med bruk av lokalveger, redusert kjørehastighet og stans i trafikk under f.eks. sprengning. Det kan forventes periodevise ulemper for beboere langs fv 47. I flere delområder skjer det både positive og negative konsekvenser i forbindelse med ny vegtrasé; for eksempel en sammenhengende gang- og sykkelveg som er positivt, og forverrete støyforhold i uteområdene ved boliger som er negativt. Det kan være vanskelig å veie de positive og negative konsekvensene mot hverandre. Delområde A Alternativ A0+ Traseen følger dagens fv, men i en bredere trasé. Alternativet vil medføre noe større støybelastning for boligtomter langs traseen og støyskjerming kan bli aktuelt. Det er sikret sikker kryssing under fv, noe som er positivt i forhold til tilgjengeligheten til Vea og Stangelandsmarka friluftsområder. Gangog sykkelveg vil gi trafikksikker ferdsel langs fv. Alternativ A1 Traseen er trukket lenger nord og krysser på lang bro over Vea friluftsområde. Den går i samme område med større avstand til Brekke boligområde slik at ulempene for boliger her reduseres. Alternativet er på strekningen gjennom boligområdet på Flesland trukket opp i skråningen parallelt med dagens fv og medfører en bredere vegkorridor. Alternativ A2 Traseen vil gå i tunnel under deler av Eide og påvirker kun den østre delen der den går i grensen mellom jordbrukslandskap og nær enkelte gårdstun og boliger. Det kan bli behov for noe støyskjerming ved boligene. Trafikken vil bli mindre på gamle fv gjennom boligområdet på Flesland og medføre forbedringer her.

9 8 Alternativ A3 Traseen er trukket sørover og over utløpet av Brekkevatnet. Her ligger flere boliger på begge sider av vannet. Traseen går videre over Eide inn mot marka. Dette er områder som ikke har vært påvirket av vegtrafikk tidligere. Trafikken vil bli mindre på gamle fv gjennom boligområdet på Flesland og medføre forbedringer her. Tabell 0-2. Konsekvensvurdering av alternative traseer på delstrekning A: Veakrossen-Eide Alternativ Konsekvens Rangering A0+ Liten negativ (-) 2 A1 Liten negativ (-) 3 A2 Liten positiv (+) 1 A3 Middels negativ (--) 4 Delområde B Alternativ B0 Traseen følger dagens fv, men i en bredere trasé. Det kan bli nødvendig med støyskjerming ved enkelte boliger. Gang- og sykkelveg vil gi trafikksikker forbindelse inn mot Kopervik og mot Fotvatnet. Alternativ B1 Traseen går nordover mot Fotvatnet og vil gjøre store inngrep i Asaldalen med et arealkrevende kryssområde. Alternativet vil skjære gjennom og dele det planlagte boligområdet, og det vil bli nødvendig med støyskjerming. Forbi Fotvatnet vil traseen gå nær vannet og tangere strandsonen på en liten strekning. Alternativet medfører mindre trafikk på fv forbi Kopervik. Alternativ B2 Trassen har flere av konsekvensene som alt. B1. Alternativet gjør store inngrep i Asaldalen, men går lenger øst for det nye boligområdet. Forbi Fotvatnet har traseen litt større avstand, men er fortsatt en barriere mot friluftsområdet. Tabell 0-3. Konsekvensvurdering av alternative traseer på delstrekning B: Eide-Våråvågen Alternativ Konsekvens Rangering B0+ Liten til middelspositiv (+/++) 1 B1 Middels til stor negativ (--/---) 3 B2 Middels negativ (--) 2 Delområde C Alternativ C0+ Traseen følger dagens fv, men i en bredere trasé. Alternativet vil medføre noe større støybelastning for boliger langs traseen og støyskjerming kan bli aktuelt. Det er sikret sikker kryssing under fv, noe som er positivt i forhold til tilgjengeligheten til målpunkter på begge sider. Gang- og sykkelveg vil følge langs fv.

10 9 Alternativ C1 Alternativet vil gå i utkanten av Håland jordbruksområde med en bredere trasé. Dette kan oppleves som en større barriere mot friluftsområder i vest og kilde til støy for boliger nærmest traseen. Forbindelser på tvers sikres i landbrukskulvert. Alternativ C2 Alternativet er likt alt. C1, men går tvers gjennom jordbruksområdet. Flere boliger kan bli støypåvirket og må skjermes. Alternativ C3 Alternativet vil medføre en betydelig bredere vegkorridor og kan oppleves som en økt barriere forbi Vårå boligområde og gjennom Håland jordbruksområde. Støybelastning for boligtomter langs traseen vil øke og støyskjerming vil bli nødvendig. Ny gang- og sykkelveg vil gå langs den gamle fv og gi trafikksikker forbindelser for myke trafikanter. Tabell 0-4. Konsekvensvurdering av alternative traseer på delstrekning C: Våråvågen-Håvik Alternativ Konsekvens Rangering C0+ Liten positiv (+) 1 C1 Middels til stor (--/---) 4 C2 Middels negativ (--) 3 C3 Liten til middels negativ (-/--) 2 Delområde D Alternativ D0+ Traseen følger dagens fv, men i en bredere trasé. Alternativet vil medføre noe mer støybelastning for boliger langs traseen, og støyskjerming vil bli aktuelt. Dette vil særlig gjelde for Håvik og Fiskå boligområder. Det er sikret sikker kryssing under fv, noe som er positivt i forhold til tilgjengeligheten til målpunkter på begge sider av veien. Gang- og sykkelveg vil følge fv. Alternativ D1 Det store kryssområde vest for Håvik boligområde vil bli en fysisk barriere mot Kvalavågmarka i vest selv om forbindelser sikres i landbrukskulverter. Støy fra trafikken vil ikke nå boligene på toppen av åsen. Traseen vil nordover gå gjennom deler av innfallsporten til Kvalavågsmarka, og vil også her kunne oppleves som en barriere. Støy vil også i et begrenset område kunne påvirke friluftsopplevelsen. Alternativ D2 Konsekvensene er de samme som for D1, men traseen vil gå nærmere gårdsbebyggelsen nord for Håvik boligområde. Del av Håvik boligområde som vender mot vest vil bli noe påvirket av trafikkstøy. Alternativet vil gå i grensen mellom Kollsø jordbruksområde og innfallsporten til Kvalavågmarka og påvirke markaområdene vestover noe mindre. Alternativ D3 Et stort kryssområde ved bussholdeplassen på Håvik vil påvirke lokalmiljøet med skole, barnehage, samfunnshus og boliger. Området må skjermes for trafikkstøy. Nye gang- og sykkelveger gjennom området vil sikre forbindelse til skole, barnehage og bussholdeplass. Traseen vil gå nordvestover og

11 10 krysse gjennom Kollsø jordbruksområde. Boliger og gårdstun vil få vegen nærmere innpå seg og bli påvirket av trafikkstøy. Traseen fortsetter som alt. D1. Alternativ D4 Alternativet vil gi de samme konsekvenser som D3. Traseen vil gå noe mer inn i jordbrukslandskapet på Kollsø og kan påvirke flere gårdstun. Traseen fortsetter som alt. D2. Tabell 0-5. Konsekvensvurdering av alternative traseer i delstrekning D: Håvik-Helganesvegen Alternativ Konsekvens Rangering D0+ Ubetydelig til liten positiv (0/+) 1 D1 Middels negativ (--) 2 D2 Middels negativ (--) 3 D3 Middels til stor negativ (--/---) 4 D4 Middels til stor negativ (--/---) Sammenstilling av resultatene Tabellen under viser sammenstilling av verdi og konsekvens, og rangering av alternativene innen delområdet iht. SVVs håndbok V712 Konsekvensanalyser (2014). Tabell 0-6. Konsekvensvurdering for nærmiljø og friluftsliv. Verdi-områder/ lokalitet Verdivurdering Delstrekning A 1. Brekke Middels - +/ Flesland Middels Asaldalen Middels Delstrekning B Konsekvenser Delstrekning C Delstrekning D Alt Alt Alt Alt Alt Alt Alt Alt Alt Alt Alt Alt Alt Alt Alt Alt A0+ A1 A2 A3 B0+ B1 B2 C0+ C1 C2 C3 D0+ D1 D2 D3 D4 +/ ++ --/ Kopervik Stor Vårå Middels + -/-- 6. Håvik Middels - stor 7. Fiskå Middels - 8. Velle 9. Vea næring Liten - middels Liten - middels 0/+ 0/+ 0/+ 0/+ 10. Søndre Eide Liten Byggnes- Fotvatn Liten - middels Håland Liten 0/ Kollstø Liten 0/ /+ --/ / Husøya- Våge Liten 0/+

12 Vea friluft Middels + -/ Innfallsp. Stangelands marka 17. Stangelandsmarka 18. Fotvatnet- Rossvatnet 19. Innfallsport Kvalavågmarka 20. Kvalavågmarka 21. Sjøområder Veavågen, Eidsbotn, Karmøysundet Samlet konsekvens Middels 0/ Stor Stor --- Middels Middels stor --/ / / / / --- -/-- -/-- -/-- Liten 0/+ 0/+ 0/+ 0/+ 0/+ 0/+ 0/+ 0/+ 0/ / / /-- 0/ Rangering / / --- -/ -- --/ Sammenstilling og rangering av alternativene 0-alternativet vil på hele strekningen gi positive konsekvenser gå grunn av sammenhengende gangog sykkelveg. Innenfor delstrekning A er kun alternativ A2 vurdert med positive konsekvenser på grunn av tunnelstrekningen som reduserer ulempene for mange boliger. De øvrige alternativene vil medføre økte trafikkbelastninger for beboerne på Flesland eller Brekke. Tilgjengeligheten til friluftsområder forbedres med sikre underganger. Innenfor delstrekning B er alternativene vurdert med negative konsekvenser på grunn av kryssing og trafikkstøy inn i planlagt boligområde i Asaldalen og nærføring med barrierevirkning mot Fotvatnet. Innenfor delstrekning C er alternativene C1 og C2 vurdert med liten negativ konsekvens på grunn av barriere og trafikkstøy inn i markaområdet Fotvatn-Rossvatn. C3 er også vurdert med negativ konsekvens på grunn av den bredere vegkorridoren langs fv. Innenfor delstrekning D går alternativene inn mot jordbruksområder med spredte gårdsbruk og friluftsområder i Kvalavågmarka og ved Fiskåvatnet. Forbindelsen sikres gjennom landbrukskulverter, men skaper likevel en fysisk barriere og trafikkstøy. Alt. D4 har ved Håvik et store kryssområde som vil endre lokalmiljøet ved skolen, barnehagen, samfunnshuset og bussholdeplassen. Nye gang- og sykkelforbindelser i dette området er positivt. 0.6 Anleggsperioden Konsekvenser er avhengig av hvordan anleggsarbeidene planlegges og gjennomføres. Det kan i denne fasen bli aktuelt med bruk av lokalveger, redusert kjørehastighet og stans i trafikk under f.eks. sprengning. Det kan forventes periodevise ulemper for beboere langs fv 47.

13 12 I riggområder forventes det aktivitet i forhold til transport og brakkerigg. Det er en forutsetning at områdene holdes ryddige og at de om mulig skjermes for omgivelsene. Midlertidige terrengvoller kan være en måte å skjerme på. God informasjon til beboerne i berørte områder er viktig for å forebygge konflikter med nærmiljøet i anleggsperioden. Konsekvenser for nærmiljøet er i stor grad knyttet til ekstra støy- og støvbelastning i boligområder og trafikkomlegging. Konsekvenser for friluftsliv er knytte til støy, men også til barrierevirkning mellom boligområder og friluftsområder og mellom boligområder og andre nærmiljøfunksjoner. Innfallsporter til marka må opprettholdes/erstattes i anleggsfasen. 0.7 Avbøtende tiltak På sikt vil mange av ulempene fra anleggsfasen avta og bli borte. Her nevnes tiltak som kan gi «noe tilbake» til lokalsamfunnet. Forbedre utfartsparkeringsplasser og innfallsporter til samtlige friluftsområder. Merking av turveger ut i friluftsområdene fra utfartsparkeringsplassene. Belysning i kulverter under fv der det skal ferdes mennesker. Sikre forbindelser til enkelte områder langs Karmsundet som har potensial som friluftsområder. Nye anleggsvegen kan benyttes som turveier.

14 13 1 TILTAKSBESKRIVELSE 1.1 Generelt Dagens fv. 47 har kapasitetsproblemer i rushtidene, er utsatt for ulykker, er en barriere og en kilde til støy. Målet med kommunedelplan for ny fylkesveg mellom Veakrossen og E134 er å avlaste dagens veg, forbedre framkommeligheten og trafikksikkerheten, redusere støy og barrierevirkning langs dagens veg, bidra til økt kollektivandel og gi grunnlag for økt sykkelbruk og gange Lokalisering og planområde Fv. 47 går fra Skudeneshavn langs vestsiden av Karmøy opp til Åkrehamn, videre mot Kopervik og opp langs østsiden av øya, gjennom Haugesund og fram til E39 (Kyststamvegen) ved Haukås i Sveio kommune. Selve planområdet strekker seg fra Veakrossen i sør, og går via Eide, Vårrå og Håvik før planområdet avsluttes ved Våge og tilknyttes E134 Helganesvegen i nord. Dagens vegstrekning mellom Veakrossen og E134 Helganesvegen utgjør ca. 9 km. Strekningen videre nordover er omtalt som «studieområdet» (delstrekning E). Studieområdet inngår ikke som en del av planområdet for kommunedelplanen, men det er likevel ønskelig å se på hvilke føringer/muligheter en trasé for fv. 47 sør for Helganesvegen kan gi for ny E134 nordover. Endelig avklaring av trase for E134 skal avklares formelt gjennom eget kommunedelplanarbeid for E134 mellom Aksdal og Helganesvegen. Planområdet er i utredningsarbeidet inndelt i fire delstrekninger: Delstrekning A: Veakrossen - Eide Delstrekning B: Eide - Våråvågen Delstrekning C: Våråvågen Håvik Delstrekning D: Håvik Helganesvegen

15 14 Figur 1 Planområdet for KDP fv. 47 Veakrossen-E135 Helganesvegen (svart omriss) inklusive studieområdet (grønt omriss)

16 Grunnlag for prosjektet Strekningen inngår som en del av Haugalandspakken, som er navnet på en utbyggings- og finansieringsplan med sikte på utvikling av transportsystemet på Haugalandet. Haugalandspakken omfatter i hovedsak en standardheving av de to viktigste transportårene gjennom regionen: E134 mellom Haugesund og Etne og fv. 47, gjennom de syv involverte kommunene. Dagens strekning mellom Veakrossen og E134 Helganesvegen har kapasitetsproblemer i rushtidene, er utsatt for ulykker, utgjør en barriere og er videre en kilde til støy. Målet med prosjektet er å avlaste dagens veg, forbedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten, redusere støy og barrierevirkning langs dagens veg, bidra til økt kollektivandel og gi grunnlag for økt sykkelbruk og gange. utarbeider derfor nå kommunedelplan med konsekvensutredning for ny trasé for fv. 47 med tilhørende kryssplassering på strekningen mellom Veakrossen og E134 Helganesvegen i Karmøy kommune Formålet med prosjektet Planprogrammet fastsetter følgende formål med prosjektet: Samfunnsmål/effektmål Med bakgrunn i overordnede mål og mål for Haugalandspakken ligger følgende samfunnsmål til grunn for prosjektet: Avlaste dagens veg og forbedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten Redusere støy og barrierevirkning for beboerne langs dagens veg Bidra til økt kollektivandel og gi grunnlag for økt sykkelbruk og gange Formålet med konsekvensutredningen Målsettingen for planarbeidet er å dokumentere kjent kunnskap om mulige konfliktområder, og gi rammer for gjennomføringen av tiltaket. Konsekvensutredningen skal sikre at hensynet til miljø, naturressurser og samfunn blir vurdert, og lagt til grunn som del av beslutningsgrunnlaget for om, og i tilfelle på hvilke vilkår planer og tiltak skal gjennomføres.

17 16 Planprogrammet fastsetter følgende formål for utredningen: 1.2 Kort om de ulike delstrekningene Veakrossen-Eide Strekningen starter like etter nytt planlagt kryss i kommunedelplan for fv. 47 Åkra sør-veakrossen og strekker seg til dagens rundkjøring på Eide. Delstrekningen omfatter i hovedsak området Veakrossen- Brekke-platået mellom dagens fv. 47 og Øvre Eidevegen. Eide-Våråvågen Strekningen starter like etter dagens rundkjøring på fv. 47 og før nytt planlagt toplanskryss på Eide. Strekningen omfatter i hovedsak områdene rundt Asalheim, næringsområdet øst for Fotvatnet opp til Bygnes. Våråvågen-Håvik Strekningen starter like sør for nytt planlagt toplanskryss på Bygnes og omfatter spredt bebygde areal/landbruksareal på Bygnes opp mot kobling til T-forbindelsen. Håvik-Helganesvegen Strekningen starter like før nytt toplankryss mot T-forbindelsen og omfatter tettstedet Håvik og landbruksarealene vest for dagens fv. 47, områdene øst for Fiskåvatnet med bebyggelse på Matland og Fiskå. Strekningen avsluttes i møte med E134 Helganesvegen. 1.3 Beskrivelse av aktuelle løsninger I konsekvensutredningen er 16 alternative traséer utredet. Fire alternativer på delstrekning A, tre alternativer på delstrekning B, fire alternativer på delstrekning C og fem alternativer på delstrekning D. 0+ alternativet (utbedring/utvidelse av eksisterende fv. 47) er utredet på tilsvarende måte som de øvrige alternativene. Målsettingen med konsekvensutredningen har vært å komme fram til én anbefalt korridor for ny fv. 47 mellom Veakrossen og Helganesvegen. Nedenfor følger en kort beskrivelse av de ulike alternativene innenfor den enkelte delstrekning.

18 17 Delstrekning A: Veakrossen Eide Alt. Kort beskrivelse A0+ Utvidelse av dagens veg til fire felt og fartsgrense 60 km/t. der dagens kryssfunksjoner kan beholdes. Kryss erstattes av rundkjøringer (rundkjøring ved Brekke og ved Eide). Dagens direkteavkjørsler til fv. 47 fjernes og erstattes med nye atkomst-/lokalvegløsninger. Det etableres et parallelt og sammenhengende gang-/sykkelvegnett langs fylkesvegen. A1 Traséen starter like etter planlagt nytt kryss ved Veakrossen (krysset inngår i plan for Åkra sør- Veakrossen) og fortsetter like nord for og parallelt med dagens veg fra Veakrossen ned mot Brekkeelva. Traséen krysser dagens fv. 47 og Brekkebekken på ca. 95 m lang bru. Dagens fylkesveg legges noe om, slik at denne kan passere under ny fv. 47. Traséen går videre i dagen parallelt med dagens fv. 47 fram til Eide, hvor dagens fylkesveg krysses på en ca. 50 m lang bru. Traséen går videre på fylling og avsluttes like før nytt planlagt toplanskryss på Eide. A2 Traséen starter like etter planlagt nytt kryss ved Veakrossen (krysset inngår i plan for Åkra sør- Veakrossen) og fortsetter like nord for og parallelt med dagens veg fra Veakrossen. Traséen krysser dagens fv. 47, Brekkebekken og Øvre Eidevegen på en ca. 95 m lang bru og går deretter inn i en ca. 650 m lang tunnel under platået som ligger mellom Øvre Eidevegen og dagens fv. 47. Traséen går deretter i dagen fram til Eide, hvor linja krysser Øvre Eidevegen på en ca. 45 m lang bru og deretter Austre Karmøyveg og dagens fv. 47 på en ca. 50 lang bru. Traséen avsluttes like før nytt toplanskryss på Eide. A3 Traséen starter like etter planlagt nytt kryss ved Veakrossen (krysset inngår i plan for Åkra sør- Veakrossen). Traséen dreier sørøstover ned mot Brekkebekken, der denne krysses like nord for Brekkevatnet på en ca. 95 m lang bru. Veiteborvegen legges noe om, slik at vegen kan gå under ny bru over Brekkeelva. Brekkevegen vil krysse fv. 47 på en ca. 45 m ny lang bru. Traseen fortsetter i dagen gjennom landbruksarealene sør for Øvre Eidevegen. Øvre Eidevegen krysser ny fv. 47 på en ca. 45 m lang ny bru. Traséen krysser deretter dagens fv. 47 og Austre Karmøyveg på en ca. 50 m lang bru og avsluttes like før nytt planlagt toplanskryss på Eide. Figur 2 Vegalternativer, delstrekning A

19 18 Delstrekning B: Eide - Våråvågen Alt. Kort beskrivelse B0+ Utvidelse av dagens veg til fire felt og fartsgrense 60 km/t, der dagens kryssfunksjoner kan beholdes. Kryss erstattes av rundkjøringer (ved Sundvegen, Vestheimevegen og Bygnesvegen). Dagens direkteavkjørsler til fv. 47 fjernes og erstattes med nye atkomst-/ lokalvegløsninger. Det etableres et parallelt og sammenhengende gang-/sykkelvegnett langs fylkesvegen. B1 B1 starter traséen med nytt toplanskryss på Eide, som etableres like nord for dagens rundkjøring, med kontakt mot dagens fv. 47, fv. 511 Austre Karmøy veg, Øygardsvegen og Asadalsvegen. Asadalsvegen legges delvis om og tilknyttes toplanskrysset. B1 utgjør det vestlige alternativet nord for Eide og vil ha ei linje som går gjennom de nye planlagte boligområdene på Asalheim. Alternativet innebærer 50 m lang bru over Sundvegen. Videre nordover vil traséen ha nærføring til Fotvatnet i vest og ligge i randsonen av etablert og planlagt næringsområde på Bygnes i øst. Traséen avsluttes like før nytt planlagt kryss på Bygnes. B2 B2 starter traséen med nytt toplanskryss på Eide, som etableres like nord for dagens rundkjøring, med kontakt mot dagens fv. 47, fv. 511 Austre Karmøy veg, Øygardsvegen og Asadalsvegen. Asadalsvegen legges delvis om og tilknyttes toplanskrysset. B2 utgjør det østlige alternativet nord for Eide, og vil som alternativ B1 ha ei linje som vil gå gjennom de nye planlagte boligområdene på Asalheim. Alternativet innebærer 50 m lang bru over Sundvegen. Videre nordover vil traséen gå i tilsvarende trase som B1, med nærføring til Fotvatnet i vest og i randsonen av etablert og planlagt næringsområde på Bygnes i øst. Traséen avsluttes like før nytt planlagt kryss på Bygnes. Figur 3 Vegalternativer, delstrekning B

20 19 Delstrekning C: Våråvågen - Håvik Alt. Kort beskrivelse C0+ Utvidelse av dagens veg til fire felt og fartsgrense 60 km/t, med kryss ved Hydro og Håvik/Tforbindelsen. Kryss erstattes av rundkjøringer (Hydrovegen, T-forbindelsen, Håvikvegen). Dagens direkteavkjørsler til fv. 47 fjernes og erstattes med nye atkomst- / lokalvegløsninger. Det etableres et parallelt og sammenhengende gang-/sykkelvegnett langs fylkesvegen. C1 Traséen starter like før nytt halvt kryss på Bygnes (kun nordvendte ramper) og utgjør det vestlige alternativet i delområdet. Krysset inkluderer 50 m ny bru over rampe/avkjøring mot dagens fv. 47. Rampene tilknyttes dagens fv. 47. Traseen går delvis gjennom industriområdet på Østberg/Bygnes før traseen fortsetter gjennom beitelandskap og landbruksområder vest for dagens fv. 47. Traséen berører deler av regulert industriområde på Håvik, før den avsluttes like før nytt toplanskryss som gir tilknytning til T-forbindelsen. C2 Traséen starter like før nytt halvt kryss på Bygnes (kun nordvendte ramper) og utgjør det midtre alternativet i delområdet. Krysset inkluderer 50 m ny bru over rampe/avkjøring mot dagens fv. 47. Rampene tilknyttes dagens fv. 47. Traséen går delvis gjennom industriområdet på Østberg/Bygnes før traseen fortsetter gjennom landbruksområder vest for dagens fv. 47 og kommer nærmere bebyggelsen på Håvik. Traséen avsluttes like før nytt toplanskryss som gir tilknytning til T- forbindelsen. C3 Traséen starter like før nytt halvt kryss på Bygnes (kun nordvendte ramper) og utgjør det østre alternativet i delområdet. Traséen følger i prinsippet dagens fv. 47, med ny trasé som veksler mellom østsiden og vestsiden, og med kryssing underveis. Dagens fv. 47 blir i hovedsak liggende som lokalveg, men må legges om enkelte steder. Alternativet innebærer 45 m bru over ny løsning for lokalveg og et nytt halvt kryss (Hydrokrysset) med tilknytning til dagen fv. 47 og Vårråvegen, med lokalveg på bru over ny fv. 47. Det etableres nytt toplanskryss ved Håvik som gir tilknytning til T-forbindelsen. Figur 4 Vegalternativer, delstrekning C

21 20 Delstrekning D: Håvik - Helganesvegen Alt. Kort beskrivelse D0+ Utvidelse av dagens veg til fire felt og fartsgrense 60 km/t, der de fleste av dagens kryssfunksjoner kan beholdes. Ny rundkjøring etableres på Matlandsletta. Kryss erstattes av rundkjøringer (Kolstøneset og E 134). Dagens direkteavkjørsler til fv. 47 fjernes og erstattes med nye atkomst- /lokalvegløsninger. Det etableres et parallelt og sammenhengende gang-/sykkelvegnett langs fylkesvegen. D1 Traséen starter like før nytt toplanskryss med T-forbindelsen på Håvik, og vil gå vest for bebyggelsen på Håvik. Traséen utgjør det vestlige alternativet i delområdet, og vil i stor grad gå gjennom landbruksområder og like øst for Fiskåvatnet. Det etableres landbrukskulverter og 50 m ny bru over anleggsveien opp til Fiskåvatnet. Traséen avsluttes i rundkjøring med kobling til E134 Helganesvegen. D2 Traséen starter like før nytt toplanskryss med T-forbindelsen på Håvik, og vil gå like vest for bebyggelsen på Håvik. Traséen utgjør det østlige alternativet i delområdet, og vil i stor grad gå gjennom landbruksområder og vil i forhold til alternativ D1passere lenger øst for Fiskåvatnet. Det etableres landbrukskulvert og 45 m lang bru over landbruksveg, i tillegg til 50 m lang bru over lokalveger, anleggsvei opp til Fiskåvatnet og over Fiskåbekken. Traséen avsluttes i rundkjøring med kobling til E134 Helganesvegen, tilsvarende som for D1. D3 D3 utgjør i utgangspunktet en fortsettelse av C3, og svinger av mot nordvest i svak bue etter nytt toplanskryss med T-forbindelsen på Håvik. Alternativet innebærer 45 m lang bru over lokalveg like etter toplanskrysset, landbrukskulvert og 50 m lang bru over anleggsveg opp til Fiskåvatnet og over Fiskbekken. D3 vil ligge øst for både D1 og D2, og vil i større grad krysse dagens landbruksområder på Rygge. D3 tilknyttes alternativ D1 ved profil ca D4 D4 utgjør i utgangspunktet en fortsettelse av C3, og svinger av mot nordvest i rett linje etter nytt toplanskryss med T-forbindelsen på Håvik på Håvik. Alternativet innebærer 45 m lang bru over lokalveg like etter toplanskrysset, 2 x 45 meter lange bruer over lokalvegnett og en 50 m lang bru over anleggsveg opp til Fiskåvatnet og over Fiskbekken. D4 vil ligge øst for D3, og vil tilsvarende som for alternativ D3 krysse gjennom dagens landbruksområder på Rygge. D4 tilknyttes alternativ D2 ved profil ca

22 21 Figur 5 Vegalternativer, delstrekning D 0+ alternativet I henhold til planprogrammet er utbedring av dagens fv. 47 et aktuelt utredningsalternativ. Alternativet vil gå i dagens trasé for fv. 47, men dimensjoneringsklassen krever at vegen bygges avkjørselsfritt med midtdeler (4 felt). Dette medfører behov for omlegging av atkomst-/ lokalvegløsninger for hele strekningen. Det er for 0+ alternativet derfor tegnet opp prinsipper for hvordan dette kan løses. For de øvrige alternativene foreslås dagens fv. 47 som del av lokalvegnettet alternativet grunnlaget for sammenligning Alternativ 0 er å beholde dagens fv. 47 med forventet trafikkutvikling i henhold til offisielle prognoser. Nødvendige trafikksikkerhetstiltak og vedlikehold er forutsatt gjennomført innenfor årlige budsjettrammer. Alternativ 0 er sammenligningsgrunnlag i temautredningene for konsekvensanalysen.

23 Utforming av ny fv. 47 Dagens og fremtidige trafikktall tilsier dimensjonering for firefeltsveg, men grunnet mål om redusert trafikkvekst og usikkerhet i trafikkgrunnlag er det gjort en særskilt vurdering av standard for denne vegen. Det planlegges derfor for 2 felt med forbikjøringsfelt, men kommunedelplan for ny fv. 47 tar likevel høyde for en eventuell utvidelse til fire felt. Det reguleres derfor en bredere korridor, tilsvarende 4-felts motorveg Vegstandard alternativer i ny trasé Veglinjer i nye traséer planlegges som en høystandard tofeltsveg etter dimensjoneringsklasse «H5 - Nasjonale hovedveger og øvrige hovedveger, ÅDT og fartsgrense 90 km/t». Klasse H5 innebærer en veg med 12,5 m bredde og med fysisk midtdeler. Det skal også være forbikjøringsmuligheter, dvs. strekninger med tre felt. Kryss skal utformes som toplanskryss. Dimensjoneringsklasse H5 skal i henhold til vegnormalene være avkjørselsfri. Dette betyr at bebyggelse som i dag har direkte avkjørsel til dagens E6 må betjenes via nytt lokalvegnett. Vegen skal ha midtdeler med midtrekkverk. Avstand mellom kryss skal være minst 1 km. På nye veger skal det være minst 2 forbikjøringsfelt pr. 10 km ved ÅDT i hver kjøreretning. Forbikjøringsfeltene bør anlegges i stigninger. Nøyaktig plassering bestemmes i neste planfase. Det skal for dette prosjektet legges til grunn 3 strekninger med forbikjøringsfelt, dvs særskilt vurdering pga høy trafikk. Figur 6 Tverrprofil dimensjoneringsklasse H5, tofeltsløsning med bredde 12,5 m (målt i m) Figur 7 Tverrprofil for dimensjoneringsklasse H5 med forbikjøringsfelt, bredde 14,75 (målt i m) For alternativer i ny trasé forutsettes et sammenhengende gang-/sykkeltilbud langs dagens fv. 47. Etter åpning av ny fv. 47, vil dagens fv. 47 fungere som lokalvegnett Vegstandard alternativer i dagens veg (0+) En utvidelse til H5-standard i dagens trasé samt etablering av nytt lokalvegnett vil innebære urealistiske store inngrep. I utredningen av 0+ alternativet, legges det derfor til grunn en veg med fire felt, kryss i plan (rundkjøring) og 60 km/t, dvs. dimensjoneringsklasse H6 «H6 - Nasjonale

24 23 hovedveger og øvrige hovedveger, ÅDT >12000 og fartsgrense 60km/t». Dimensjoneringsklasse H6 skal i henhold til vegnormalene være avkjørselsfri. Klasse H6 innebærer en veg med 16,0 m bredde og med fysisk midtdeler. Etablering av tilbud for gående og syklende samt nye atkomstveger vil imidlertid gjøre tiltaket vesentlig større. Minste bredde inkludert ensidig gang-/sykkelveg vil være 22,0 m eksklusive sideareal. Sideareal, tosidig atkomstveger og gang-/sykkelveg vil kunne gi en bredde på inntil 44 meter. Det er ikke krav om rekkverk i midtdeler. Figur 8 Tverrprofil dimensjoneringsklasse H6, minimum 16 m vegbredde (mål i m) 1.5 Kryssløsning For alternativer i ny trasé, skal nye kryss bygges planskilt. Figuren under viser et ruterkryss, som gir et enkelt kjøremønster og naturlig oppbremsing i nedoverbakke inn mot rundkjøringene. Lengdefallet vil likeledes gi et bidrag til god akselerasjon ut på primærvegen. Figur 9 Planskilt toplanskryss/ruterkryss 1.6 Tunnel s håndbok N500 «Vegtunneler» legges til grunn for valg av tunnelprofil og tunnelklasse. Det er lagt til grunn ÅDT på kjt/døgn og H5 veg som gir krav om en felts tunnel med tunneltverrsnitt T12,5 for tunneler under 500 meter og tunneltverrsnitt T10,5 på tunneler over 500 m. Denne tunnelen er over 500 m og tunneltverrsnitt T10,5 med hastighet 80 km/t skal legges til grunn for prosjekteringen iht N500. Ved trafikkmengder over ÅDT skal det planlegges med 2 løpstunnel med 2 x tunnelprofil T9,5m. Et ekstra løp kan også være aktuelt i forbindelse med etablering av nødutganger. Det skal etableres nødutganger for hver 250. meter når ÅDT >8000 og tunnellengde > 500 meter.

25 24 For dette prosjektet konkluderes det med følgende: Ut fra at tunnelen er 650 m, marginalt lengre enn 500m, samt at trafikkmengden er over ÅDT, foreslås det at tunnelen bygges med T12,5 og det forutsettes tovegs trafikk med et 1 m midtfelt. Hastigheten kan dermed settes til 90 km/t og en slipper overgangssoner på begge sider av tunnelen. I Anslaget er det dessuten lagt inn en parallell rømningstunnel med tverrsnitt T5,5. Denne får to nødutganger fra hovedløpet, belysning (tennes når nødutganger åpnes) og frostport mot friluft. Figur 10 Tunnelprofil T12,5 1.7 Bruer Bruene i fv. 47 planlegges med 4 kjørefelt, med unntak av der det settes begrensninger for kjørefelt før eller etter bru. Samlet føringsbredde for 4-felts bruer blir 19,5 m og total brubredde ca. 21 m. I noen tilfeller, for eksempel nært to løps tunneler med 10 m midtstabbe mellom tunnelløpene kan det være hensiktsmessig å planlegge to parallelle bruer med 2 kjørefelt pr bru. Da forutsettes det bruer med føringsbredde 10 m og total brubredde ca. 11 m eller etter pkt i HB N500. Kjøresterkt brurekkverk samt annet normalt utstyr monteres på bruene. Tverrgående bruer i kryssene vil i utgangspunktet få en total bredde på 8,5m, men denne kan bli økt med 2,5-3m i tilfelle det skal legges til rette for ferdsel av myke trafikanter gjennom kryssene. Bruene planlegges til å ha felles trekk i utforming og materialbruk, med mulighet for å gi enkelte bruer en egen karakter/identitet i spesielle områder. 1.8 Øvrige konstruksjoner Kulverter planlegges i plasstøpt betong. Støttemurer planlegges som vinkelmurer i plasstøpt betong eller tørrmuring av naturstein.

26 25 Tunnelportaler: For å eliminere trafikkfare ved utrasing av blokker eller stein, ved snøskred, nedfallende is eller liknende og for å hindre at vann renner ut over påhugget og ned i vegbanen, skal det bygges portaler i tunnelmunningene. Portalen, som normalt vil ha en lengde på ca. 25 meter, føres tilstrekkelig langt ut fra påhugget slik at den tar imot nedfall av stein og is. I tillegg skal det sikres at forskjæringen inn mot portalen har tilstrekkelig bredde ut fra plassbehov ved mulig nedfall av is, snø eller stein og plassbehov for portalstøp.

27 26 2 OM TEMAUTREDNINGEN 2.1 Avgrensning av fagområdet I SVV håndbok V712 er temaene definert som: «Nærmiljø defineres som menneskets daglige livsmiljø, her under områder og ferdselsårer som ligger i umiddelbar nærhet fra der folk bor (Klima- og miljødepartementet 2013) og områder der lokalbefolkningen til daglig ferdes til fots eller på sykkel. Friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritida med sikte på miljøforandring og naturoppleving. I dette kan regnes både nærturterreng og rekreasjonsareal i tettsteder (St.meld. nr. 39, ). Nærturterreng er definert som store naturområder (større enn 200 dekar) i tettsteder eller som grenser til tettsteder. Parker, turveger og de fleste idrettsanlegg er også inkludert (SSB 2012).» ( 2014, s.144). Temaene nærmiljø og friluftsliv er ofte overlappende og kan ha motstridende interesser. 2.2 Hensikten med temautredningen Hovedmålet for prosjektet er: «Avlaste dagens veg og forbedre fremkommeligheten og trafikksikkerheten Redusere støy og barrierevirkning for beboerne langs dagens veg Bidra til økt kollektivandel og gi grunnlag for økt sykkelbruk og gange» (SVV Region vest, 2016, s.4). Det er 3/4 traséalternativer som skal utredes for å sikre best mulig beslutningsgrunnlag for valg av løsning. Målet med konsekvensutredningen for fagtema nærmiljø og friluftsliv er å gi en oversikt over verdiene i influensområdet og belyse «hvordan tiltaket svekker eller bedrer de fysiske forholdene for trivsel, samvær og fysisk aktivitet i uteområdene» (SVV Region vest, 2016). 2.3 Nasjonale, regionale og lokale mål og retningslinjer Nasjonale retningslinjer I den statlige friluftslivspolitikken vurderes friluftsliv som et viktig tema i folkehelsearbeidet. Målet er (Miljøverndep., 2013) at flest mulig får anledning til å delta i friluftslivet. Derfor skal planlegging på alle nivå medvirke til å fremme et aktivt friluftsliv. For områder med friluftslivsverdier, skal god tilgjengelighet bevares. Områder skal legge til rette for opphold og ferdsel. Ved tettsteder, skoler og barnehager skal det være trygg ferdsel og mulighet for aktiviteter utendørs. Friluftsområder skal henge sammen med grønnstrukturen og ha gode forbindelser til omkringliggende natur- og friluftsområder. Friluftsliv. Natur som kilde til helse og livskvalitet Hovedmålsettingen i friluftslivspolitikken prioriterer friluftsliv i nærmiljøet (Klima- og miljødep., 2016). Meldingen foreslår «at friluftsloven kan gi en generell adgang til ikke-motorisert ferdsel i utmark. Adgangen til å sykle i utmark vil også bli utvidet med en slik endring.» (Klima- og miljødepartementet 2016, s.8).

28 27 Plan- og bygningsloven «Loven skal fremme bærekraftig utvikling til beste for den enkelte, samfunnet og framtidige generasjoner. konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. hensynet til barn og unges oppvekstvilkår [skal ivareta i planlegginga]» (KMD 2008; 1-1). Rikspolitiske retningslinjer for barn og unge sine interesser i planleggingen Retningslinjene framhever to hovedmål: «a. Sikre et oppvekstmiljø som gir barn og unge trygghet mot fysiske og psykiske skadevirkninger, og som har de fysiske, sosiale og kulturelle kvaliteter som til enhver tid er i samsvar med eksisterende kunnskap om barn og unges behov. b. Ivareta det offentlige ansvar for å sikre barn og unge de tilbud og muligheter som samlet kan gi den enkelte utfordringer og en meningsfylt oppvekst uansett bosted, sosial og kulturell bakgrunn.» (Kommunal- og moderniseringsdep., 1989). For fysisk utforming skal det fokuseres spesielt på: «a. Arealer og anlegg som skal brukes av barn og unge skal være sikret mot forurensning, støy, trafikkfare og annen helsefare. b. I nærmiljøet skal det finnes arealer hvor barn kan utfolde seg og skape sitt eget lekemiljø. d. Ved omdisponering av arealer som i planer er avsatt til fellesareal eller friområde som er i bruk eller er egnet for lek, skal det skaffes fullverdig erstatning. Erstatning skal også skaffes ved utbygging eller omdisponering av uregulert areal som barn bruker som lekeareal, eller dersom omdisponering av areal egnet for lek fører til at de hensyn som er nevnt i punkt b ovenfor, for å møte dagens eller framtidens behov ikke blir oppfylt.» (Kommunal- og moderniseringsdep., 1989). Rikspolitiske retningslinjer for nedbygging av funksjonshemma barrierer Regjeringen sin visjon er at «personer med nedsatt funksjonsevne skal ha muligheter til personlig utvikling, deltakelse og livsutfoldelse på linje med andre samfunnsborgere.» (ASD). Den nasjonale strategien for et aktivt friluftsliv (Miljøverndep., 2013) er fulgt opp ved å legge vekt på at friluftsområder skal være tilgjengelige for alle, inkludert personer med nedsett funksjonsevne og spesielle behov. Fylkesdelplan for Friluftsliv, Idrett, Naturvern, Kulturvern (FINK) For tema friluftsliv har planen bl.a. definert følgende mål (RFK 2005, s.21): «Sikre tilstrekkelig og høvelig areal og integrere tilrettelegging for friluftsliv, idrett, naturvern og kulturvern, slik at ressursene utnyttes på en god måte og publikum får størst mulig utbytte. Gi alle mulighet til å drive friluftsliv i nærmiljøet i dagliglivet og i helger og ferier.» Regionalplan for areal og transport på Haugalandet Strategi for regional grønnstruktur har fokus på: «Ivareta sammenhengende, regional grønnstrktur Sikre tilgang til friluftsområder i og nær by og tettsteder» (Rogaland og Hordaland Fylkeskommuner, 2015, s.68) Planen anbefaler maksimum 500 m gangavstand mellom bolig og nære friområder/regional grønnstruktur.

29 28 Kommuneplan Sikring av tilgjengelige friluftslivsområder er en viktig del av kommunenes folkehelseforebyggende arbeid: «Å bevare eller skape grønne nærområder er et viktig tiltak innen folkehelsen. dersom grøntområdene skal være tilgjengelig for barn og eldre, bør de ligge 400 meter innenfor hjemmet. For å skape størst mulig effekt innen folkehelsearbeidet må samfunnet tilrettelegges for fysisk aktivitet og samfunnsdeltakelse. Først og fremst må dette skje gjennom tilrettelegging av grøntområder, utforming av fysiske miljø som tilrettelegger for gange og sykkel, samt utformingen av gode samt trygge møteplasser som stimulerer til økt bruk og trivsel av offentlige rom.» (Karmøy kommune, 2015, s ) Mht. nærmiljø leke- og rekreasjonsarealer for barn og unge ansees å ha «sentral rolle i oppvekstårene God tilgang på leke- og rekreasjonsareal er en vesentlig forutsetning for at barn skal ha muligheter til økt aktivitet i oppvekstårene.» (Karmøy kommune, 2015, s.30) Kommunedelplan for idrett og fysisk aktivitet Planen definerte bl.a. de følgende delmål (Karmøy kommune, 2012, s.12, 14): «Sikre allmenheten tilgang til område for fysisk aktivitet gjennom aktiv bruk av kommuneplanen. Arbeide for å få en større del av hverdagsaktiviteten tilbake. Det vil si i form av å gå til skolen, sykle/gå til jobben, «.være bevisst på å bruke bilen mindre» Kommunedelplan for trafikksikkerhet En av planens hovedmålene er å «Sikre skolevegen fra hjem til skole. Stimulere barn til å gå/sykle til og fra skolen. Øke sykkelandelen på reiser inntil 5 km ved å etablere sammenhengende gang- og sykkelvegnett. Universell utforming» (Karmøy kommune, 2012b, s.5). 2.4 Planprogrammet I planprogrammet står følgende arbeidsbeskriving for utredningstema nærmiljø-friluftsliv: «Analysen skal belyse virkningene vegtiltaket får for beboerne i og brukerne av de berørte områdene. I analysen av nærmiljø skal det vurderes hvordan tiltaket svekker eller bedrer de fysiske forholdene for trivsel, samvær og fysisk aktivitet i uteområdene. Omgivelsene har betydning for folks helse. Barrierevirkninger og tap av areal som følge av tiltaket skal vurderes for bebyggelse og fritidsaktiviteter. Vurder tilgjengeligheten, evt. omveier, trygghetsfølelsen og barrierevirkningen fra boliger til skoler, idrettsanlegg, svømmehaller, samfunnsinstitusjoner og andre fritidsaktiviteter og friluftsområder. Barn og unge gis et spesielt fokus i planleggingen. For friluftsliv skal den samlede effekten av veganlegget ses i sammenheng med annen infrastruktur. Forhold som påvirker kvaliteten på opphold utendørs grunnet nærføring, støy, luftforurensing, mangel på tilgang til rekreasjonsområder osv. skal beskrives. Reelle avbøtende tiltak skal vurderes. Nytt kryssområde på Indre Eide vil bli utfordrende for Kopervik videregående skole med idrettsanlegg og krever at de gående og syklendes forbindelser planlegges samtidig med bilvegen, og ikke etter at bilvegen er lagt. Nytt toplanskryss nordøst for Fotvatnet krever også et ekstra fokus. Bruk lokalvegnettet for ferdsel, gjerne trukket bort fra hovedvegen om mulig.

30 29 Utredningsbehov Omfang og konsekvens av tiltaket skal vurderes opp mot arealbeslag, linjeføring, barrierevirkning, utrygghet, tilgjengelighet og miljøbelastning. Tilgjengelighet til bussholdeplasser er viktig Vurdere kryssingsplassering i forhold til målpunkt og kryssingsmåte Registrere og kartfeste snarveier, turveier, badeplasser, fiskeplasser o.l. Ved problematiske områder eller der det kan være med å klargjøre alternativenes påvirkning for gående og syklende skal det utarbeides fotorealistiske illustrasjoner eller tegninger.» (SVV Region vest, 2016, s.41)

31 30 3 METODE OG DATAGRUNNLAG 3.1 Generelt Verdivurdering er gjort for hele influensområdet (se definisjon i kap. 3.2). Omfang og konsekvens for områder uten betydning for nærmiljø og/eller friluftsliv er ikke utredet. Det nye veganlegget påvirker direkte nærmiljø og friluftslivet gjennom arealbeslag, barrierer, støy og luftforurensing (visuelle konsekvenser er utredet under landskapstema). Støy og luftforurensing er egne tema i konsekvensutredningen. 3.2 Plan- og influensområde Planområdet er den offisielle avgrensning for vegprosjektet. Innenfor planområdet kan arealbeslag, barriereeffekt og støy være konsekvenser. Influensområdet er det området som kan bli påvirket av tiltaket. For nærmiljø og friluftsliv er influensområdet det arealet hvor tilgjengeligheten til friluftsområder eller nærmiljøfunksjoner vil kunne bli endret som følge av tiltaket og hvor støyforholdene kan endres til det positive eller negative. Avgrensing av influensområdet for nærmiljø og friluftsliv tar utgangspunkt i mulige målpunkt, aktivitetsområder og ferdselsårer i nærheten av planområdet. Størrelsen på aktivitetsområdet (nås til fots eller med sykkel) varierer for de forskjellige aldersgrupper. De som er mest avhengige av aktivitetstilbud i nærmiljøet er barn, ungdom og eldre. Av disse aldersgruppene har ungdommen den største aksjonsradiusen på gjennomsnittlig 1 km (Miljøverndep., 2013). Friluftsliv gjelder områder, veg- og stinett som er brukt til friluftsliv og rekreasjon uavhengig av avstanden fra boligområder og tettsteder. Med dette utgangspunktet er influensområdet for tema nærmiljø og friluftsliv avgrenset til 1000 meters avstand i luftlinje fra veganlegget for å vurdere direkte arealbeslag i planområdet og mulig barriereeffekt. Helganesveien (E134) i nord er en sterk barriere, derfor følger influensområdet planområdets avgrensing mot vegen. Influensområdet for tema nærmiljø og friluftsliv er vises i Figur 3-1.

32 31 Figur 3-1 Plan- og influensområder for nærmiljø og friluftsliv. 3.3 Kriterier for verdi Influensområdet er delt i mindre og enhetlige delområder. Innenfor et delområde kan det være en eller flere funksjoner/målpunkt. Delområdene avgrenses og karakteriseres som en helhet, og har fremtredende karaktertrekk/kjennetegn som virker samlende på oppfatningen av området. Verdien blir fastsatt langs en glidende skala som spenner fra liten til stor verdi. Figur 3.2 Skala for verdivurdering Kriteriene for vurdering av delområdenes verdi for tema nærmiljø/friluftsliv er gjengitt i Tabell 3-1. Alle verdisatte delområder beskrives og verdivurderingen begrunnes. Områdene er vist på verdikartet 4.2.

33 32 Tabell 3-1 Kriterier for verdisetting nærmiljø og friluftsliv [1, s.152] Liten verdi Middels verdi Stor verdi Boligområder med Vanlig boligområde Boligområde med spesielle kvaliteter stor grad av utflytting Og/eller tette konsentrasjoner av boliger eller med reduserte Boligområder kvaliteter Og/eller lav tetthet av boliger og få boliger Øvrige bebygde områder Offentlige/felles møtesteder og andre uteområder (plasser, parker, løkker m.m.) Friluftsområder Veg- og stinett for gående og syklende Identitetsskapende områder/elementer Ingen skoler, barnehager, lite fritidstilbud og uteområder for barn, unge og/eller voksen Og/eller lav bruksintensitet Uteområder som er lite brukt Områder med få eller ingen opplevelseskvaliteter / er lite egnet til bruk og opphold Områder som er mindre brukt og mindre egnet til friluftsliv og rekreasjon Områder med få eller ingen opplevelseskvaliteter Veg- og stinett som er lite brukt og/eller som mange føler ubehag og utrygghet ved å ferdes langs. Ferdselslinjer med flere barrierer og/eller som oppleves som omveger og dermed er lite brukt Områder/elementer som ikke er viktige for stedets identitet (få knytter dette området/elementet til stedets identitet) Fritidstilbud/uteområder der en del barn, unge og/eller voksne oppholder seg Og/eller middels bruksintensitet Uteområder som brukes Områder med opplevelseskvaliteter / som egnet til bruk og opphold Områder som har, og kan ha betydning for barns, unges og/eller voksnes fysiske utfoldelse og opphold Områder som brukes til friluftsliv og rekreasjon Områder med opplevelseskvaliteter / som er egnet til friluftsliv og rekreasjon Områder som har, og kan ha betydning for barns, unges og/eller voksnes friluftsliv og rekreasjon Veg- og stinett som brukes Ferdselslinjer til sentrale målpunkter Områder/elementer som kan være viktig for stedets identitet (men, men ikke mange, knytter dette området/elementet til stedets identitet) Grunnskoler/barnehager/fritidstilbud/uteområder der mange barn, unge og/eller voksne oppholder seg Og/eller svært stor bruksintensitet Uteområder som brukes ofte/av mange Viktige områder for barns, unges og/eller voksnes fysiske utfoldelse og opphold Områder som brukes ofte/av mange Områder som er en del av sammenhengende grøntområder Områder som er attraktive nasjonalt og internasjonalt og som i stor grad tilbyr stillhet og naturopplevelse Sentrale ferdselslinjer som er svært mye brukt Hovedferdselslinjer til sentrale målpunkter Ferdselslinjer som er en del av sammenhengende ruter spesielt tilrettelagt for gående og syklende Områder/elementer som definerer stedets identitet (mange knytter dette området/elementet til stedets identitet) Detaljeringsgrad for verdi- og konsekvensvurdering er tilpasset kommunedelplans nivå. Boligområder er vurdert som enheter. Felles oppholdsarealer, møtesteder, institusjoner innenfor boligareal omtales som funksjoner innenfor det enhetlige delområdet. 3.4 Kriterier for omfang (påvirkning) Omfangsvurdering er et uttrykk for hvordan vegtiltaket påvirker det enkelte delområdet. Påvirkningen kan være positiv eller negativ, og blir vurdert i forhold til endring fra nullalternativet. Omfanget blir vurdert på en glidende skala som går fra stort negativt til stort positivt omfang, se figur 3-2 som viser gradering av endring i delområdet frå ødelagt til stor forbedring.

34 33 Stort negativt Middels negativt Lite negativt Intet Lite positivt Middels positivt Stort positivt Figur 3-3. Skala og kriterium for vurdering av omfang av endring som følge av tiltaket I konsekvensutredingen er det de varige virkningene og endringene som følger av vegtiltaket som blir vurdert. Virkninger i anleggsperioden er en del av konsekvensutredningen i den grad de fører til varige endringer, for eksempel en anleggsveg som blir permanent. For nærmiljø og friluftsliv har anleggsfasen gjerne flere ulemper enn den permanente situasjonen og omtales derfor generelt. De viktigste endringene for nærmiljø og friluftsliv er knytt til: Arealbeslag: Områder som blir bygget ned, nærmiljø som blir rammet av at areal blir omdisponert, for eksempel at enkelte funksjoner/hus/innbyggere i nærmiljøet kan forsvinne. Uteområder og friluftsområder som blir direkte påvirket. Nærføring: Opplevelseskvalitetene kan bli endret gjennom graden av opplevd nærføring av veganlegget. Støy og luftforurensning er en konkret konsekvens av nærføring, og kan måles. (se under). I tillegg er det forhold som blir vurdert mer skjønnsmessig, og som kan oppleves forskjellig for ulike personer eller grupper, slik som visuelle virkninger. Barriereeffekt: Et større veganlegg vil ha både konkret/målbar barriereeffekt (redusert fysisk tilgjengelighet) og en mer subjektiv barrierevirkning (visuell, opplevd). Støy og luftforurensning: Støy og luftforurensning blir regnet som prissatte tema, men inngår i tema nærmiljø og friluftsliv dersom det har virkninger for aktivitet, oppholds- og opplevingskvalitet i et nærmiljø eller friluftsområde. Arealbeslag er vurdert i forhold til en buffersone på ca. 100 meter fra senterlinje veg, som er lik normal byggegrense fra motorveg. Hus/bygninger som blir innløst blir regnet i prissatte konsekvenser, men konsekvenser for nærmiljøet av at de forsvinner blir vurdert som ikke prissatte. Nærføring til både nærmiljø og friluftsområder er vurdert ut fra støykotekart, men også visuelle konsekvenser. 3.5 Kriterier for konsekvens Sammenstilling av verdivurdering og omfangsvurdering gir konsekvensgraden. Til sammenstillingen blir konsekvensviften benyttet, se figur 3-3. Konsekvens blir først vurdert for det enkelte delområdet og deretter sammenstilt for hver delstrekning. Alternativene rangeres innenfor delstrekningene.

35 34 Figur 3-4. Konsekvensviften (til venstre) og konsekvensskalaen med symbol og fargebruk. (, HbV712). 3.6 Datagrunnlag Analysen tar utgangspunkt i gjeldende planer (Karmøy kommune, 2012a, 2012b, 2015a, 2015c, 2016), tur- og friluftslivsorganisasjonenes vurdering, tidligere utredninger og befaring. Tematiske kartgrunnlag er bla. hentet fra kommunen, Statens kartverk, Klima- og miljødepartementet og. Detaljert liste finnes under kapittel 8. Karmøy kommune har formidlet informasjon i møter og på e-post. Representanter fra kommunen deltok også på befaringen med viktig informasjon. 3.7 Overlappende utredningstema Tema nærmiljø og friluftsliv defineres som opphold og fysisk aktivitet i friluft knyttet til uteområder i nærmiljøet og naturområder. Temaet omfatter områder og ferdselsårer med bruks- og opplevelsesverdi for ikke motoriserte aktiviteter, for eksempel turgåing, jakt, fiske, bading. Gåing og sykling til og i friluftsområder omtales under tema nærmiljø/friluftsliv, men tilgjengelighet og gåing/sykling som transport er del av trafikkvurderingene. Den visuelle opplevelsen er vurdert under tema landskap. Støy og støv er utredet som egne tema. For nærmiljø og friluftsliv er støy og støv relevant der mulighetene for bruk endres som følge av støy- og støvplager. Gjelder både i frilufts- og boligområder.

36 35 4 BESKRIVELSE OG VERDIVURDERING 4.1 Overordnet beskrivelse Traséalternativene går gjennom spredtbebygde strøk og små knutepunkter med få felles oppholdsarealer og møtesteder. Langs eksisterende fylkesveg ligger det mange boliger som i dag mange steder er støyutsatte. Kommunesenteret Kopervik hvor det er flere skoler, barnehager, service- og offentlige funksjoner, ligger sør i influensområdet. Ved Håvik er det også et lite lokalmiljø ved bussholdeplassen der det ligger skole, barnehage og samfunnshus. Friluftsliv er et viktig tema i utredningen. Det er store turområder på hele øya og tilgjengeligheten er viktig. Innenfor influensområdet er det tre større friluftsområder med sammenhengende stinett. Mange boligområder har kort veg til friluftsområdene, men fv 47 og E134 virker i dag som sterke barrierer. Delområdene beskrives fra sør mot nord, og er gruppert etter «boligområder», «øvrig bebygde områder» og «friluftsområder/innfallsporter». Områdenes verdi er vist på verdikartet i kapittel Enkelte av delområdene som beskrives ligger like utenfor influensområdet og tas ikke med videre i omfangs- og konsekvensvurderingen.

37 Nærmiljø og friluftsliv beskrivelse og verdivurdering Figur 4-1: Oversikt over delområder for tema nærmiljø og friluftsliv. Områder som er grå/hvite er ikke viktige områder for nærmiljø og friluftsliv.

38 Boligområder 1. Brekke Figur 4-2. Brekke boligområde Brekke er et rent boligområde med begrenset fellesfunksjoner. Bebyggelsen er noe tettere i sør der tomannsboliger ligger. Eldre boliger fra før 1970 konsentrerer seg i nordlige delen langs fv.47. Nyere bebyggelsen er blandet i delområdet. Boligene ligger inn mot og langs Brekkevatnet, og kun de som ligger nærmest fv er utsatt for støybelastninger. Verdi: Middels Utslagsgivende for vurderingen er et boligområde med vanlige kvaliteter (kun boligfunksjon uten nærmiljøfunksjoner som f.eks. skole, barnehage, idrettsplass etc.).

39 38 Figur 4-3: Liten lekeplass i Brekkevegen. Herfra er det utsikt over mot boligene opp mot Stavadalen. Figur 4-4: Utløpet av Brekkevatnet har mye siv i strandsonen. Boliger i Brekkevegen på andre siden av vannet.

40 39 2. Flesland Figur 4-5. Flesland boligområde Flesland ligger tett ved fv 47 som er en barriere gjennom området. Det er en undergang under fv 47 som sikrer forbindelser for myke trafikanter. Dette er et vanlig eneboligområde med lav boligtetthet, varierende alder og få fellesområder. Øst i området ved Øygardstjødna og omkringliggende område er et av kommunenes kartfestete friluftsområder. Friluftsområdet er i dag inngjerdet. Flere av boligene innenfor delområdet ligger langs fylkesvegen og er støypåvirket. Verdi: Middels Utslagsgivende for vurderingen er et boligområde med vanlige kvaliteter.

41 40 Figur 4-6: Liten lekeplass ut mot Midtre Eide. Figur 4-7: Boliggate langs fylkesveg 47. Figur 4-8: Øygardstjødna

42 41 3. Asaldalen framtidig boligområde Figur 4-9. Asaldalen boligområde Boligområdet er i dag spredtbebygd og har få nærmiljø- og friluftslivstilbud. En barnehage ligger nord i området ved Sundvegen. Asaldalen har potensial for å utvikle et boligområde med større tetthet, felles oppholdsarealer og møtesteder, noe som ved realisering vil kunne øker nærmiljøverdien. Det nye boligfeltene på Asaldalen vil kunne binde sammen Flesland i sør og Skår i vest. Verdi: Middels verdi Utslagsgivende for vurderingen er et boligområde med vanlige kvaliteter (dagens vurdering).

43 42 4. Kopervik Figur Kopervik boligområde Kopervik er et stort sammenhengende boligområde med tett konsentrasjon av hovedsakelig eneboligbebyggelse. Bebyggelsen er av varierende alder, men stor andel ble bygd etter Kopervik sentrum med mange viktige funksjoner grenser til delområdet i sørøst. Det er flere skoler, barnehager, lekeplasser, parker og sentrumsområde med fellesfunksjoner i delområdet. Verdi: Stor Utslagsgivende for vurderingen er tett konsentrasjon av boliger med spesielle kvaliteter og mange servicetilbud knyttet til Kopervik sentrum.

44 43 5. Vårå Figur Vårå boligområde Vårå er et vanlig boligområde med eneboliger av varierende alder, lav boligtetthet og få fellesfunksjoner. Det er et utviklingsareal for nye boliger i nord, industri i øst og småbåtshavn ved Austevik. Landbruksområdet framstår som grøntareal mellom bolig- og industriområde. Verdi: Middels Utslagsgivende for vurderingen er et boligområde med vanlige kvaliteter.

45 44 6. Håvik Figur Håvik boligområde Håvik er et vanlig boligområde med bebyggelse i forskjellig alder og som stort sett består av eneboliger og noen få rekkehus/tettere småhus. Boliger fra før 70-tallet ligger langs Karmøyvegen- Håvevegen. Bortsett fra dette er bebyggelsen blandet. I nord, langs fv.47, er det et lite næringsområde. Nord for Havagjerd ligger et lite ubebygd areal som er satt av til sentrumsformål. I sør er det skole, barnehage og samfunnshus. Disse felles oppholdsarealene er spesielt viktige for barn og unge og øker nærmiljøets verdi som boligområde. Verdi: Middels til stor Utslagsgivende for vurderingen er et boligområde med vanlige kvaliteter men som i tillegg har viktige nærmiljøfunksjoner.

46 45 Figur 4-13: Fotballbane i den nordlige delen av boligområdet.

47 46 7. Fiskå Figur Fiskå boligområde Fiskå er et rent eneboligområde av varierende alder med begrensete fellesfunksjoner. Boligenes alder viser ikke et spesielt mønster i delområdet. Dette er et vanlig boligområde med lav tetthet, ikke spesielt tilrettelagt for nærmiljøaktiviteter. Kommuneplanen legger til rette for ett boligområde i nord og to små områder for tjenesteytende næring ved sjøen. Verdi: Middels Utslagsgivende for vurderingen er et boligområde med vanlige kvaliteter (dagens vurdering).

48 47 8. Velle Figur Velle boligområde Influensområdet dekker den sørlige delen av Velle. Velle er et vanlig eneboligområde av varierende alder med lav boligtetthet og få fellesfunksjoner. Eldre boliger fra før 1970 finnes i større konsentrasjon vest i delområdet ved rundkjøring. Nordlige delen av delområdet ble utbygd hovedsakelig mellom 1970 og Nyere boliger finnes spredt i delområdet. Sentrum ligger nord for influensområdet langs fv 47med ca m avstand. En ungdomsklubb og en barnehage ligger nord for Våge krysset. Friområder og LNFR-området ligger langs E134 sør i delområdet, og mot øst er det en småbåthavn. Verdi: Liten-middels Utslagsgivende for vurderingen er et boligområde med vanlige kvaliteter, men med reduserte kvaliteter ut mot industriområdet i sør som trekker ned verdien.

49 Øvrige bebygde områder 9. Vea nærings-/handelsområde Figur Vea næringsområde Delområdet er ikke spesielt egnet til nærmiljøaktiviteter, men butikkene i handelsområdet fungerer som et møtested og gir noe verdi til området. Vea sykehjem ligger vest i delområdet. Vea næring- og handelsområde har få opplevelseskvalitet og utearealene er lite egnet til bruk. Verdi: Liten-middels Utslagsgivende for vurderingen er et sted med reduserte kvaliteter, men som har enkelte funksjoner.

50 Søndre Eide Figur Søndre Eide Jordbruksareal med spredt bebyggelse. Boligene har varierende alder, ca. halvparten ble bygd etter Boligene ligger langs Øvre Eidevegen og mindre sideveger og de fleste er knyttet til gårdsbrukene. Gode visuelle kvaliteter og høy kulturverdi utredes under temaene landskap og kulturminner/-miljø. Verdi: Liten Utslagsgivende for vurderingen er manglende felles oppholdsareal og nærmiljøfunksjoner gjør at området har liten verdi som nærmiljø.

51 50 Figur 4-18.Gårdsbruk på Eide med boligfeltet ved Brekkevatnet i bakgrunnen. Figur Bolighus blant gårdsbebyggelsen.

52 Byggnes-Fotvatn næringsområde Figur Byggnes-Fotvatn næringsområde Sør i Fotvatn næringsområde er det en barnehage og et voksenopplæringssenter. Handelsområde med forskjellige butikker vest for fv.47 framstår også som møtested. Disse fellesfunksjoner gir noe nærmiljøverdi til næringsområdet. Området har få opplevelseskvalitet og utearealer egnet seg lite til bruk. Verdi: Liten-middels Utslagsgivende for vurderingen er et sted med reduserte kvaliteter, men som har enkelte funksjoner.

53 Håland Figur Håland jordbruksområde Jordbruksareal med spredt bebyggelse. Boligbebyggelsen er variert mht. alder, ca. halvparten ble bygd etter Ved sjøen er det et lite areal som er disponert til tjenesteyting. Det er ingen felles oppholdsareal i delområdet. Verdi: Liten Utslagsgivende for vurderingen er manglende felles oppholdsareal og nærmiljøfunksjoner som gjør at området har liten verdi som nærmiljø.

54 Kollstø Figur Kollstø jordbruksområde Kollstø er et jordbruksareal med spredt bebyggelse og ingen fellesfunksjoner. Boligene er av varierende alder, mange fra før På Kolstøneset er det næringsområde. Hensynsonen til gassrørledning i sør sikrer en grønnforbindelse mellom boligområdet i vest og sjøen. Verdi: Liten Utslagsgivende for vurderingen er manglende felles oppholdsareal og nærmiljøfunksjoner som gjør at området har liten verdi som nærmiljø.

55 Husøya-Våge næringsområde Figur Husøy-Våge næringsområde Husøy-Våge er et kontor- og handelsområde. Butikkene som ligger vest for fv 47 og sør for E134 fungerer til en viss grad som møtepunkt. Dette gir nærmiljøverdi til handelsområdet. Området har få opplevelseskvalitet og utearealene er lite egnet for bruk. Verdi: Liten Utslagsgivende for vurderingen er et sted med reduserte kvaliteter, men som har enkelte funksjoner.

56 Friluftsområder og innfallsporten til disse 15. Vea friluftsområder Figur Vea friluftsområde Småkupert terreng med få stier. Det går en lysløype (Sletten-Revur) øst i delområdet. Friluftsområdet har også en viktig rolle i å sikre sammenhengende grønnstruktur mellom Stangelandsmarka og Vea boligområde (nord for Vea næringsområde). Over Brekkebekken er den gamle steinbroen en del av turveisystemet. Det går sti langs bekken ned til Brekkeosen. Verdi: Middels Utslagsgivende for vurderingen er et område som har betydning for og bruke av ungdom og voksne i frilufts- og rekreasjonssammenheng.

57 56 Figur Den gamle broen over Brekkebekken fungerer som gang- og sykkelveg. Figur Daldraget ned mot Brekkeosen med Brekkebekken i dalbunnen.

58 Innfallsport Stangelandsmarka Figur Innfallsport Stangelandsmarka Naturterreng som sikrer forbindelse mellom Vea, Brekke, Søndre Eide og Stangelandsmarka. Området er ikke spesielt tilrettelagt til friluftsliv, men har en viktig sammenbindende funksjon (Karmøy kommune, 2016) og brukes blant annet til orientering (Kopervik IL). Mellom Vea og Stangelandsmarka er det ikke lagt til rette for gangfelt der turvegen krysser fv 47. Verdi: Middels Utslagsgivende for vurderingen er et område som har betydning for og bruke av ungdom og voksne i frilufts- og rekreasjonssammenheng.

59 58 Figur Utsikt inn i friområdet/innfallsporten til Stange landsmarka sett fra Veiteborgvegen. Figur Turveikryssing mellom Vea-Stangelandsmarka har stort forbedringspotensial.

60 Stangelandsmarka Figur Stangelandsmarka Stangelandsmarka er det største sammenhengende friluftsområdet på Sør-Karmøy. Den nordre delen av marka ligger sør i influensområdet. Mesteparten av delområdet er også et regionalt viktig friluftsområde (RFK, 2005; RFK & Statens kartverk, n.d.). Marka har et turveinett med høy standard, inkl. lysløype. Området er tilrettelagt med toalett, grindabygg/rastehytte, frisbeegolfbane, leirplass, grill og benker. Terrenget og vegetasjonen er variert og her ligger mange fiskevann. Stangelandsmarka er lett tilgjengelig fra Kopervik og mye brukt for turgåing, marsjer, undervisning, rekreasjon og orienteringssporten. Verdi: Stor Utslagsgivende for vurderingen er et stort sammenhengende friluftsområde som brukes ofte av mange.

61 60 Figur Stangelandsmarka i det fjerne. En av gårdvegene leder inn mot marka. Figur Stangelandsmarka rammen inn jordbrukslandskapet mot sør.

62 Fotvatn-Rossvatn Figur Fotvatn-Rossvatn Fotvatn-Rossevatn er et populært turområde med variert terreng og skiltete stier med god kvalitet, noen av dem også tilrettelagt for funksjonshemmede. Kopervik Speiderklubb bruker området svært mye. Det er flere tilrettelagte badeplasser, grill, kanoanlegg og p-plass. Fiskekort selges for ferskvannsfisking (ørret). Delområdet brukes også til orientering (Torvastad IL)). Området rundt Fotvatnet er et regionalt viktig friluftsområde (RFK, 2005; RFK & Statens kartverk, n.d.) og vil bli enda viktigere med utbygging av det nye boligområdet på Åsdalen. Verdi: Stor Utslagsgivende for vurderingen er et større sammenhengende område som brukes ofte av mange.

63 62 Figur Badeplass ved Litle Fotvatnet.

64 Innfallsporten til Kvalavågmarka Figur Innfallsport til Kvalavågsmarka Naturterrenget ligger i overgangen mellom boligområdene i øst og friluftsområdene i vest. Området er ikke spesielt tilrettelagt til friluftsliv, men har en viktig sammenbindende funksjon mot Kvalavågmarka (Karmøy kommune, 2016). Det finnes flere turstier i delområdet som kobler boligområdene og marka sammen. Torvastad IL bruker delområdet til orienteringsløp. Verdi: Middels Utslagsgivende for vurderingen er et område som har betydning for og bruke av ungdom og voksne i frilufts- og rekreasjonssammenheng.

65 64 Figur Området ved Håvik

66 Kvalavågmarka Figur Kvalavågmarka Kvalavågmarka er et viktig nærfriluftsområde for boligområdene nord i influensområdet. Her er småkupert terreng med flere turmuligheter og flere fiskevann (fisking er ikke tillat i vannene innenfor delområdet (Karmøy kommune, n.d.)). Torvastad IL orienteringsgruppe bruker delområdet for sine aktiviteter. Hovedinnfallsporten til Kvalavågmarka ligger nordvest for influensområdet. Delområdets hovedattraksjon er et skog- og naturområde (Karmøy kommune, 2015a), og det er sammenhengende turveinett sør i delområdet som har forbindelse mot Håvik (Karmøy kommune, 2016). Verdi: Middels-stor Utslagsgivende for vurderingen er sammenhengen med et større friluftsområde og som brukes av nærmiljøet.

67 66 Sjøområder: 21. Veavågen, 25. Eidsbotn, 26. Karmsundet Figur Sjøområdene merket med blått. I følge kommunenes opplysning er sjøområdene innenfor influensområdet ikke spesielt mye brukt til friluftsliv. Et lite opplevelsesfirma bruker Veavågen for kajakk-kurs ( Det er småbåthavner flere steder, men motoriserte aktiviteter omtales ikke under friluftsliv. Områder har potensial som nærfriluftsområde. Verdi: Liten Utslagsgivende for vurderingen er uteområder som er lite brukt.

68 Vei- og stinett for syklende og gående Figur Oversiktskart med stier og turveger merket med rødt. Langs fv 47 og til det store industriområdet (Hydro), til boligområder og Kopervik sentrum går det gang- og sykkelveier med varierende standard. Det er stort sett kryssing i plan og det oppleves som trafikkfarlig. Det er vanskelig å krysse vegen i rushtiden. Ved Fiskå krysser skolevegen fv 47 i plan. Gang- og sykkelveger er viktige for å kunne ivareta trafikksikkerheten for alle aldersgrupper, og er derfor vurdert med stor verdi. Turveger i friluftsområdene (Karmøy kommune, 2016) er i dag lett tilgjengelige fra de fleste boligområdene der kryssing av fv.47 ikke er nødvendig. Kryss i plan oppleves som trafikkfarlig selv på gangfelt. Hovedturveinetett (Karmøy kommune, 2016) i friluftsområdene vurderes å ha stor verdi. Mindre stier og traktorveger (Kartverket, n.d.) er vurdert med liten-middels verdi.

69 Sammensatt verdi Figur Verdikart med delområder for nærmiljø-friluftsliv

70 69 Tabell 4-1. Delområdene med verdivurdering. Nr Lokalitetsnavn Verdi 1 Brekke boligområde Middels 2 Flesland boligområd Middels 3 Asaldalen fremtidig boligområde Middels 4 Kopervik kommunesenter Stor 5 Vårå boligområde Middels 6 Håvik boligområde Middels til stor 7 Fiskå boligområde Middels 8 Velle boligområde Liten til middels 9 Vea nærings og handelsområde Liten til middels 10 Søndre Eide jordbruksområde Liten 11 Byggnes-Fotvatn næringsområde Liten til middels 12 Håland jordbruksområde Liten 13 Kollstø jordbruksområde Liten 14 Husøya-Våge næringsområde Liten 15 Vea friluftsområde Middels 16 Innfallsport Stangelandsmarka Middels 17 Stangelandsmarka Stor 18 Fotvatn-Rossvatn Stor 19 Innfallsport Kvalavågmarka Middels 20 Kvalavågmarka Middels til stor 21 Sjøområder Veavågen, Eidsbotn, Karmøysundet Liten Verdivurdering Delområde A Veakrossen-Eide Delstrekningen preges av boligområdene ved Brekke og langs Veavågen og gårdsbebyggelsen på Eide. Boligområdene er vanlige med middels verdi. I sør starter et stort sammenhengende friluftsområde (Stangelandsmarka) som strekker seg sørover til Skudeneshavn. Friluftsområdet har stor verdi. Et mindre friluftsområde på Vea er også viktig i nærmiljøet. Fv 47 er i dag en barriere på strekningen både fysisk og visuelt Verdivurdering Delområde B Eide-Våråvågen På delstrekningen ligger Kopervik som er kommunesenteret på Karmøy. Her finnes service- og kulturtilbud, sentrumsfunksjoner, skoler og barnehager, arbeidsplasser og boliger. Kopervik har stor verdi for nærmiljøet. Friluftsområdet Fotvatn-Rossevatn i øst er populært og har stor verdi. Mellom Koppervik og Fotvatnet ligger et større næringsområde som en barriere Verdivurdering Delområde C Våråvågen-Håvik Delstrekningen preges av større jordbruksområder som går helt ned til fjorden med liten verdi for nærmiljøet, og boligområdet på Vårå. Innfallsporten til Kvalavågmarka strekker seg vestover for fv 47 i overgangen fra jordbruksområdet på Håland, og har middels til stor verdi.

71 Verdivurdering Delområde D Håvik-Helganesvegen Det ligger spredte boligområder innenfor delstrekningen, både på Håvik og Våge. Jordbrukslandskapet omslutter boligområdene, og brer seg ut på begge sider av fv 47. I øst starter Kvalavågmarka, et viktig og verdifullt nærturterreng med Fiskåvatnet i nord. Helganesvegen avgrenser delområdet i nord, og er en barriere for ferdsel videre nordover.

72 71 5 OMFANG OG KONSEKVENS I flere delområder skjer det både positive og negative konsekvenser i forbindelse med ny vegtrasé; for eksempel en sammenhengende gang- og sykkelveg som vurderes som positivt, og endring i støyforhold i negativ retning i uteområdene ved boliger og gårdstun. Det kan være vanskelig å veie de positive og negative konsekvensene mot hverandre. Nærmiljø og friluftsliv omfatter konsekvenser av støy i uteområder omkring boligen og i nærmiljøet omtalt som «nær boliger» eller «i boligområder», men det er uteområdene det her siktes til. I prinsippet skal ikke støyforholdene bli dårligere ved ny veg/endret veg da det er krav om støyskjerming i hht. støyforeskriftene. Støyskjerming kan skje langs vegtraseen eller lokalt på tomten. Type skjerming er ikke avklart på dette tidspunktet i planprosessen. Ut fra støysonekartene ser vi støybildet for dagens situasjon og for de fire alternativene. Denne støysituasjonen legges til grunn for vurderingene. Endring i støyforholdene vil påvirke vurderingene noe i positiv eller negativ retning, men ansees ikke som beslutningsrelevant. Riving/fjerning av boliger kommenteres der det vurderes at det vil påvirke/endre nærmiljøet/ nabolaget. Delområder som ikke berøres av alternativene omtales ikke. 5.1 Omfang og konsekvens delstrekning A Veakrossen-Eide Tabell 1. Omfangs- og konsekvensvurdering for verdiområder for delstrekning A, alternativ A0+ Nr Lokalitet/område Omfangsvurdering Konsekvens 1 Brekke bolig Middels verdi Traseen krysser Brekkebekken på bro like nord for den nedre del av boligområdet. Det kan forventes støyskjermingstiltak på broen noe som kan forsterke denne som opplevd barriere. Flere hus ligger i dag i rød og gul støysone. Gang- og sykkelveg krysser i kulvert under ny fv litt øst for bekken og kopler seg på Revurvegen. Liten negativ (-) Omfangsvurdering: Lite negativt 2 Flesland bolig Middels verdi Traseen vil bli en større visuell barriere gjennom boligområdet og flere hus på sørsiden av fv vil måtte rives. Boliger på begge sider av fv vil få nærføring. Det kan bli behov for støyskjerming, noe som vil forsterke den visuelle barrierevirkningen. De fleste hus langs vegen ligger i dag i rød og gul støysone. Forbindelse til Stangelandsmarka er sikret i kulvert under fv ved næringsområdet Vea. Revurvegen kan følges dit. Planfri kryssing av fv i øst ved Midtre Eide Middels negativ (--)

73 72 9 Vea næring Liten til middels verdi 10 Søndre Eide, jordbruk Liten verdi 15 Vea friluftsområde Middels verdi 16 Innfallsport Stangelandsmarka Middels verdi 17 Stangelandsmarka Stor verdi i forbindelse til barnehage, menighetshus, skoler og Karmøyhallen. Gang- og sykkelveg vil gå langs fv som i dag og sikre trafikksikker tilgjengelighet. Det er også vist gang- og sykkelveg på nordsiden av fv. Omfangsvurdering: Lite til middels negativt Forbindelse til Stangelandsmarka er sikret i kulvert under fv ved næringsområdet for dem som kommer denne vegen fra boligområdet på Vea. Omfangsvurdering: Intet til lite positivt Traseen vil ikke påvirke områder med gårdsbruk og boliger på Søndre Eide. Omfangsvurdering: Intet Gang- og sykkelveg i egen trasé vil krysse i kulvert under ny fv litt øst for Brekkebekken og kopler seg på Revurvegen. Dette kan gi en forbedret og sikker forbindelse til friluftsområdet fra Brekke boligområde og fra Søndre Eide. Undergangen ved Vea næring vil også gi en trafikksikker forbindelse. Omfangsvurdering: Lite positivt Omfangsvurdering som for område 15, men vil gjelde for boligområder nord for fv på Flesland og Vea. Dette utgjør flere boliger. Arealet langs fylkesvegen ligger i rød og gul støysone, men avtar raskt med avstand til vegen. Omfangsvurdering: Lite positivt Både gang- og sykkelveg i egen trasé under ny fv litt øst for Brekkebekken og undergangen ved Vea næring vil gi trafikksikre forbindelser til Stangelandsmarka. Forbindelsene går via innfallsporten (delområde 16). Omfangsvurdering: Lite positivt Ubetydelig til liten positiv (0/+) Ubetydelig (0) Liten positiv (+) Ubetydelig til liten positiv (0/+) Liten positiv (+)

74 73 Tabell 2. Omfangs- og konsekvensvurdering for verdiområder for delstrekning A, alternativ A1 Nr Lokalitet/område Omfangsvurdering Konsekvens 1 Brekke bolig Middels verdi Alternativet vil gå lenger nord ned mot Brekkeosen, og trekkes på denne måten lenger unna boligområdet. Dette vil være positivt både for å redusere vegen som en fysisk og visuell barriere og for å redusere støyforholdene omkring boligene. Ingen hus vil lenger ligger i rød støysone, men i gul. Boligene nærmest fv vil få mer trafikksikre omgivelser når trafikken reduseres. Liten til middels positiv (+/++) Gang- og sykkelveg følger den gamle fv. Omfangsvurdering: Lite til middels positivt 2 Flesland bolig Middels verdi 9 Vea næring Liten til middels verdi 10 Søndre Eide jordbruk Den nye traseen er lagt på sørsiden, parallelt med eksisterende fv langs store deler av strekningen forbi boligområdet. Traseen vil medføre at flere boliger vil måtte fjernes. Vegkorridoren vil bli bredere og en økt barrierer gjennom delområdet både fysisk og visuelt. Støysituasjonen vil bli forverret og skjermingstiltak vil være nødvendige. Rød sone vil bli bredere på sørsiden av dagens fv, men reduseres noe på kortere strekninger på nordsiden. Gul sone vil få en større utbredelse langs dagens fv, særlig ved boligklyngen øst i Veavågen. Det vil gå gang- og sykkelveg langs eksisterende fv. Det er sikret trygge forbindelser til friluftsområdene i sør langs Brekkebekken og i undergang ved Vea næringsområde. Ved Midtre Eide der det ligger barnehage, menighetshus og Karmøyhallen med idrettsplass, er forbindelser under den nye fv sikret. Dette er positivet for boligområdet med hensyn til trafikksikkerhet. Omfangsvurdering: Middels til stort negativt Omfangsvurdering som for A0. Omfangsvurdering: Intet til lite positivt Ny trasé vil gå nord for jordbruksområdet slik at dette ikke påvirkes. Veglinjen er ved Middels negativ (--) Ubetydelig til liten positiv (0/+) Ubetydelig (0)

75 74 Liten verdi kryssing av Brekkebekken trukket lenger nord. Dette medfører en utvidelse av gul støysone i den vestlige delen av jordbruksområdet. 15 Vea friluftsområde Middels verdi 16 Innfallsport Stangelandsmarka Middels verdi 17 Stangelandsmarka Stor verdi Omfangsvurdering: Ubetydelig til lite negativt Traseen vil gå nord for eksisterende fv litt nærmere Brekkeosen. Den vil gå over deler av friluftsområdet nord for eksisterende fv og krysse på bro over areal langs Brekkebekken der det går en sti. Traseen vil også komme nærmere gang- og sykkelvegen som går på bro over Brekkebekken. Støyforholdene vil bli forverret ved at rød og gul støysone trekkes over friluftsområdet. Gul sone vil strekkes seg helt ned til Brekkeosen. Flytting av fv kan gjøre det mulig å etablere en tryggere kryssing av gamle fv til stien langs Brekkebekken ned til Brekkeosen. Dette kan gi en noe forbedret forbindelse til friluftsområdet fra Brekke boligområde og fra Søndre Eide. Undergangen ved Vea næring vil også gi en trafikksikker forbindelse. Omfangsvurdering: Lite til middels negativt Traseen er trukket et lite stykke lenger nord for innfallsporten. Støyforholdene vil bli forverret på begge sider av gamle fv. Både rød og gul sone vil strekke seg lenger inn mot Stangelandsmarka. Undergangen ved Vea næring vil gi en trafikksikker forbindelse. Omfangsvurdering: Lite negativt Undergangen ved Vea næring vil gi en trafikksikker forbindelse. Omfangsvurdering: Lite positivt Liten til middels negativ (-/--) Liten negativ (-) Liten positiv (+)

76 75 Tabell 3. Omfangs- og konsekvensvurdering for verdiområder for delstrekning A, alternativ A2 Nr Lokalitet/område Omfangsvurdering Konsekvens 1 Brekke bolig Middels verdi Omfangsvurderingen er i prinsippet den samme som for A1, men traseen er ikke trukket så langt mot nord som alt. A1. Støybelastningen vil bli som i dag. Det kan bli behov for støyskjerming på broen og inn mot tunnelen. Liten positiv (+) Omfangsvurdering: Lite positivt 2 Flesland bolig Middels verdi 9 Vea næring Liten til middels verdi 10 Søndre Eide jordbruk Liten verdi 15 Vea friluftsområde Middels verdi Traseen er trukket bort fra boligområdet og vil kun berøre den østre delen inn mot rundkjøringen i delstrekning B. I dette området sikres gang- og sykkelforbindelser under den nye fv, men traseen kan oppleves som er barriere gjennom deler av boligområdet og inn mot skole og barnehage. Et par hus må rives. Mindre trafikk på gamle fv vil gi en mer trafikksikker situasjon og betydelig mindre støyulemper for beboerne langs denne. Gang- og sykkelveg langs gamle fv. Omfangsvurdering: Lite til middels positivt Omfangsvurdering som for A1. Omfangsvurdering: Intet til lite positivt Traseen vil gå i tunnel under store deler av Eide. I øst vil den gå i dagen inn mot heia og i nærføring til flere gårdsbruk. Samtlige bygninger vil på denne strekningen komme innenfor rød og gul støysone med behov for støyskjerming ned mot kryssområdet på Eide. Lokalveg sikres under ny fv. Omfangsvurdering: Lite til middels negativt Omfangsvurderingen er i prinsippet den samme som for A1, men traseen er ikke trukket så langt mot nord som alt. A1 og berører derfor ikke nedre del av Brekkebekken. Middels positivt (++) Ubetydelig til liten positiv (0/+) Liten negativ (-) Liten negativ (-)

77 76 16 Innfallsport Stangelandsmarka Middels verdi 17 Stangelandsmarka Stor verdi Støyforholdene vil endres noe ved at rød og gul støysone dekker en litt større del av daldraget ned mot Brekkeosen. Omfangsvurdering: Lite negativt Omfangsvurdering som for A1. Omfangsvurdering: Lite negativt Vegtraseen vil ikke gå inn i selve marka, men tangerer øst på Eide området og kan medføre noe trafikkstøy her. Omfangsvurdering: Intet til lite negativt Liten negativ (-) Liten negativ (-) Tabell 3. Omfangs- og konsekvensvurdering for verdiområder for delstrekning A, alternativ A3 Nr Lokalitet/område Omfangsvurdering Konsekvens 1 Brekke bolig Middels verdi Traseen vil gå gjennom boligområdet og medføre nærvirkning og fjerning av bolighus på østsiden av Brekkevatnet. Området har ikke tidligere vært påvirket av fylkesveien. Stor negativ (---) Det vil trekkes trafikkstøy inn i et område som ikke er påvirket i dag og medføre behov for støyskjerming. Rød sone vil dekke flere boligtomter og gul sone vil dekke de øvrige. Omfangsvurdering: Stort negativt 2 Flesland bolig Middels verdi 9 Vea næring Liten til middels verdi 10 Søndre Eide jordbruk Liten verdi Omfangsvurdering som for A2. Omfangsvurdering: Lite til middels positivt Omfangsvurdering som for A1. Omfangsvurdering: Intet til lite positivt Traseen vil gå i dagen over søndre deler av Eide. Et bolighus og et gårdsbruk i den vestre delen vil bli direkte berørt, og husene må rives. Vegtraseen vil bli et nytt element inn i et område som ikke er påvirket av vegtiltak i dag. Traseen vil kunne oppleves som en barriere inn mot marka, og medføre støy inn i et «stille» område. Flere gårdsbruk og bolighus vil bli liggende i gul støysone. Middels positivt (++) Ubetydelig til liten positiv (0/+) Liten negativ (-)

78 77 15 Vea friluftsområde Middels verdi 16 Innfallsport Stangelandsmarka Middels verdi 17 Stangelandsmarka Stor verdi Omfangsvurdering: Middels negativt Vegtraseen vil trekkes bort fra friluftsområdet. Støyforhold vil forbedres ved at gul støysone reduseres og rød sone faller bort. Omfangsvurdering: Lite positivt Vegtraseen vil gå gjennom deler av friluftsområdet vest for Brekkebekken og i overgangen mellom innfallsporten og jordbrukslandskapet på Eide. Støyforholdene vil endres i et område som i dag ikke er påvirket av vegtrafikkstøy. Rød og gul støysone vil dekke store deler av arealet vest for Brekke boligområdet og overgangssonen mellom jordbrukslandskapet på Eide og marka. Omfangsvurdering: Middels negativt Vegtraseen vil ikke gå inn i selve marka, men tangerer øst på Eide området og kan medføre noe trafikkstøy her. Omfangsvurdering: Intet til lite negativt Liten positiv (+) Middels negativt (--) Liten negativ (-) Samlet omfang for de enkelte alternativene, delstrekning A Alternativene vil medføre en forbedret og sikrere kryssing av ny fv ved at kulverter bygges. Det er også positivt at det etableres en sammenhengende gang- og sykkelveg som binder sammen områdene og med trafikksikke forbindelse til Kopervik. Alt. A1, A2 og A3 vil med sin standard og støyskjerming oppleves som en økt fysisk barriere gjennom strekningen. På Eide hvor det i dag kun er lokalveg, vil alternativene A2 og A3 oppleves som en stor endring for miljøet. Med disse alternativene vil forholdene for boligområdet på Flesland bli bedre ved at trafikken på gamle fv reduseres. A1 vil imidlertid medføre en bredere vegkorridor langs dagens fv, noe som vil påvirke boligene langs denne negativt. A0 vil også medføre en bredere vegkorridor. Omfangsvurdering: A3 A1 A0 A2

79 Omfang og konsekvens delstrekning B Eide-Våråvågen Tabell 4. Omfangs- og konsekvensvurdering for verdiområder for destrekning B, alternativ B0+ Nr Lokalitet/område Omfangsvurdering Konsekvens 3 Asaldalen bolig Middels verdi Traseen vil følge dagens fv, men i en bredere korridor. Det kan bli nødvendig med støyskjerming ved enkelte boliger. Traseen vil ikke influerer på det planlagte boligfeltet høyere oppe i åsen. Liten til middels positiv (+/++) Gang- og sykkelveg er vist i Asaldalvegen og Sundvegen. Den vil gi trafikksikker forbindelse inn mot Kopervik og mot Fotvatnet friluftsområde. Omfangsvurdering: Lite positivt 4 Koppervik Stor verdi 11 Byggnes-Fotvatnet næring Liten til middels verdi 22 Eidsbotn sjø Liten verdi Kopervik vil i liten utstrekning bli påvirket av traseen. Det vil pga. gang- og sykkelveg bli tryggere og bedre atkomst til ulike funksjoner i byen. Forbindelser mot Fiskåvatnet via næringsområdet er sikret med underganger/ kulverter under fv. Det kan bli aktuelt å støyskjerme mot barnehagen og skolen som ligger opp mot fv. Omfangsvurdering: Lite til middels positivt Alternativet vil ikke påvirke funksjoner i området, f.eks. Knerten barnehage. Traseen berører så vidt delområdet langs fv. Tilgjengeligheten til området vil bli bedre ved sikker kryssing under fv i kulvert. Omfangsvurdering: Intet Alternativet berører ikke direkte delområdet. Atkomsten kan bli forbedret med ny gang- og sykkelveg langs fv med forgreining ned mot Bygnes. Omfangsvurdering: Lite positivt Middels positiv (++) Ubetydelig (0) Ubetydelig til liten positiv (0/+)

80 79 Tabell 5. Omfangs- og konsekvensvurdering for verdiområder for delstrekning B, alternativ B1 Nr Lokalitet/område Omfangsvurdering Konsekvens 3 Asaldalen bolig Middels verdi Traseen vil gjøre store inngrep i Skjerpahaugen med et arealkrevende kryssområde. Ny trasé vil gå gjennom det nye boligområdet og kan begrense utviklingsmulighetene for området. Både kryss og trasé vil bli støyskjermet og medføre til at vegen blir et synlig element som kan oppleves som en barriere som deler området. Middels til stor negativ (--/---) Omfangsvurdering: Stort negativt 4 Koppervik Stor verdi 11 Byggnes-Fotvatnet næring Liten til middels verdi 18 Fotvatnet- Rossvatnet friluftsområde Stor verdi 22 Eidsbotn sjø Liten verdi Alternativet vil medføre mindre gjennomgangstrafikk på gamle fv 47. Dette er positivt for nærmiljøet langs fv med Holmen og Kopervik skoler og Østern barnehage. Gangog sykkelveg følger Asaldalvegen inn mot sentrum. Omfangsvurdering: Liten til middels positivt Traseen vil gå i grensen mellom næringsområdet og Fotvatnet. Det berører ingen nærmiljøfunksjoner. Omfangsvurdering: Intet Traseen vil tangere Fotvatnet og går derved inn i friluftsområdet. Det er tilrettelagt for opphold og aktiviteter ved Kopervik Speiderklubbs hytte. Traseen vil gå tett forbi stedet og medføre trafikk og støy. Det må støyskjermes mot vannet. Sundvegen inn til vannet i sør vil gå under ny fv, og i nord opprettholdes Bygnesvegen inn mot vannet under krysset/avkjørselen. Omfangsvurdering: Middels til stort negativt Omfangsvurdering som for B0. Omfangsvurdering: Lite positivt Middels positiv (++) Ubetydelig (0) Stor negativ (---) Ubetydelig til liten positiv (0/+)

81 80 Tabell 6. Omfangs- og konsekvensvurdering for verdiområder for delstrekning B, alternativ B2 Nr Lokalitet/område Omfangsvurdering Konsekvens 3 Asaldalen bolig Middels verdi Traseen vil gjøre store inngrep i Skjerpahaugen med et arealkrevende kryssområde. Ny trasé vil gå i utkanten av det nye boligområdet og kan begrense utviklingsmulighetene for området noe. Både kryss og trasé vil bli støyskjermet og kan føre til at vegen oppleves som en barriere gjennom område. Middels negativ (--) Omfangsvurdering: Middels negativt 4 Koppervik Stor verdi 11 Byggnes-Fotvatnet næring Liten til middels verdi 18 Fotvatnet- Rossvatnet friluftsområde Stor verdi Omfangsvurdering som for B1. Omfangsvurdering: Liten til middels positivt Omfangsvurdering som for B1. Omfangsvurdering: Intet Traseen vil gå med en avstand til Fotvatnet slik at det ikke berøres. Aktiviteter ved vannet vil likevel bli påvirket av traseen på samme måte som beskrevet for B1. Omfangsvurdering: Middels negativt Middels positiv (++) Ubetydelig (0) Middels til stor negativ (--/---) Samlet omfang for de enkelte alternativene, delstrekning B Traseene som går over Asaldalen og forbi Fotvatnet vil medføre negative konsekvenser for bolig- og friluftsområder. Alt. B1 og B2 vil danne barrierer og kreve støyskjerming som forsterker barriereeffekten. For områdene langs fv vil alternativene medføre mindre trafikk. Alt. B0 vil medføre en vegutvidelse som gjennom Kopervik kan gi ulemper for boliger, skole og barnehage. Atkomst under fv sikres. B1 B2 B0

82 Omfang og konsekvens delstrekning C Våråvågen-Håvik Tabell 7 Omfangs- og konsekvensvurdering for verdiområder for delstrekning C, alternativ C0+ Nr Lokalitet/område Omfangsvurdering Konsekvens 5 Vårå bolig Middels verdi Traseen vil ikke påvirke boligområdet direkte. Ny gang- og sykkelveg langs fv vil gi trygg og sikker mulighet for sykling mot Kopervik og nordover. Bygninger nærmest fv vil ligge i gul støysone og det kan forventes lokal støyskjerming. Liten positiv (+) Omfangsvurdering: Intet til lite positivt 11 Byggnes-Fotvatnet næring Liten til middels verdi 12 Håland jordbruk Liten verdi 26 Karmsundet sjø Liten verdi Traseen vil gå i grensen mot næringsområdet på Byggnes. Her er ingen nærmiljøfunksjoner. Omfangsvurdering: Intet Traseen vil bli noe bredere gjennom delområdet, men medfører ingen direkte ulemper for nærmiljøet. Enkelte boligtomter kan oppleve noe mer støy og vil få støyskjerming. Gang- og sykkelveg langs traseen er positivt. Ved avkjørselen til Hydrovegen går gang- og sykkelvegen under krysset og over til vestsiden av fv. Omfangsvurdering: Lite positivt Atkomsten til strandsonen kan bli noe bedre pga. gang og sykkelveg og sikker kryssing i kulvert under fv. Omfangsvurdering: Intet til lite positivt Ubetydelig (0) Ubetydelig til liten positiv (0/+) Ubetydelig til liten positiv (0/+) Tabell 2. Omfangs- og konsekvensvurdering for verdiområder for delstrekning C, alternativ C1 Nr Lokalitet/område Omfangsvurdering Konsekvens 11 Byggnes-Fotvatnet næring Liten til middels verdi Traseen vil gå over et opparbeidet areal for næringsvirksomhet. Her er ingen nærmiljøfunksjoner. Ubetydelig (0) Omfangsvurdering: Intet 12 Håland jordbruk Liten verdi Traseen vil gå i utkanten av delområdet mot vest og komme nær et par gårdsbruk som må støyskjermes lokalt. Traseen kan bli oppfattet som en barriere mot heia og friluftsområder i vest. Lokalvegene går i Liten negativ (-)

83 82 18 Fotvatnet- Rossvatnet friluftsområde Stor verdi 19 Innfallsport Kvalavågsmarka Middels verdi kulvert under fv og sikrer forbindelser på tvers. Omfangsvurdering: Middels negativt Traseen vil gå gjennom deler av friluftsområdet nord for Fotvatnet. I området er der turstier omkring Lynghaugen og Helganesnuten som traseen skjærer gjennom. Forbindelse opprettholdes via landbrukskulvert. Trassen vil bli en barriere til friluftsområdet. Støy forventes å påvirke friluftsopplevelsen. Omfangsvurdering: Stort negativt Traseen vil gå gjennom søndre del av innfallsporten til Kvalavågsmarka, og vil kunne oppleves som en barriere. Det går stier omkring Treshaug som vil bli berørte. Støy forventes å påvirke friluftsopplevelsen. Forbindelser opprettholdes via landbrukskulverter. Omfangsvurdering: Stort negativt Stor negativ (---) Middels til stor negativ (--/---) Tabell 9. Omfangs- og konsekvensvurdering for verdiområder for delstrekning C, alternativ C2 Nr Lokalitet/område Omfangsvurdering Konsekvens 11 Byggnes-Fotvatnet Omfangsvurdering som for C1. Ubetydelig (0) næring Liten til middels verdi Omfangsvurdering: Intet 12 Håland jordbruk Liten verdi Traseen vil gå tvers gjennom delområdet og krysse lokalveger som legges i kulvert under. Den vil komme nær mange gårdsbruk som vil kreve støyskjerming. Støyskjerming vil understreke vegen som en barriere gjennom delområdet. Liten negativ (-) Omfangsvurdering: Stort negativt 18 Fotvatnet- Rossvatnet friluftsområde Stor verdi 19 Innfallsport Kvalavågsmarka Middels verdi Omfangvurdering som for C1. Omfangsvurdering: Stort negativt Omfangsvurdering som for C1 men traseen berører mindre del av området. Stor negativ (---) Middels negativ (--)

84 83 Omfangsvurdering: Middels negativt Tabell 10. Omfangs- og konsekvensvurdering for verdiområder for delstrekning C, alternativ C3 Nr Lokalitet/område Omfangsvurdering Konsekvens 5 Vårå bolig Middels verdi Traseen vil ikke direkte berøre boligområdet, men kan oppleves som en kraftigere barriere mot jordbruksområdet i vest. Gul støykote vil treffe området med boliger som vender ut mot fv. Det kan bli aktuelt med støyskjerming. Liten til middels negativ (-/--) Ny gang- og sykkelveg vil kople boligområdet til forbindelsen mot Kopervik og nordover. 12 Håland jordbruk Liten verdi 26 Karmsundet sjø Liten verdi Omfangsvurdering: Lite negativt Traseen vil bli en kraftigere barriere gjennom området og kreve mer støyskjerming. For øvrig vil konsekvenser bli som for alt. C0. Omfangsvurdering: Lite negativt Omfangsvurdering som for C0. Omfangsvurdering: Intet til lite positivt Liten negativ (-) Ubetydelig til liten positiv (0/+) Samlet omfang for de enkelte alternativene, delstrekning C Alternativene vil gå gjennom en strekning med få nærmiljøfunksjoner, men med friluftsområder. Boligområdet på Vårå vil bli noe påvirket av en bredere fv spesielt alt. C3. Ny gang- og sykkelveg er positivt for beboerne på strekningen. Mot vest kan alt C1 og C2 oppleves som barrierer mot heiområdene i vest. Flere stier krysses og støy vil påvirke friluftsopplevelsen. C1, C2 C3 C0

85 Omfang og konsekvens delstrekning D Håvik-Helganesvegen Tabell 11. Omfangs- og konsekvensvurdering for verdiområder for delstrekning D, alternativ D0+ Nr Lokalitet/område Omfangsvurdering Konsekvens 6 Håvik bolig Middels verdi Boligområdet vil ikke bli direkte berørt av traseen. Det kan bli noe mer støy for boligtomtene nærmest vegen og barnehagen vil ligge i gul støysone. Særlig for barnehagen er støyskjermingstiltak nødvendig. Liten positiv (+) Ny gang- og sykkelveg vil kople boligområdet til forbindelsen mot Kopervik og nordover. Det er kulvert under fv for gang- og sykkelveg langs Håvikvegen mot øst. Forbindelsene er også positivt for atkomst til Håvik skole, Eventyrhagen barnehage og bussholdeplassen. Omfangsvurdering: Lite positivt 7 Fiskå bolig Middels verdi 8 Velle bolig Liten til middels verdi 13 Kollstø jordbruk Liten verdi 14 Husøya-Våge næring Traseen vil øke fv som barriere gjennom boligfeltet. Området med boliger kan bli liggende i rød og gul støysone, og det er nødvendig med skjermingstiltak. Ny gang- og sykkelveg går på vestsiden av fv med forbindelser i kulverter mot øst. Omfangsvurdering: Lite negativt Boligområdet vil ikke bli direkte berørt, men ny gang- og sykkelveg gjennom rundkjøringen knytter området til målpunkter både nord- og sørover. Omfangsvurdering: Intet til lite positivt Traseen vil bli noe bredere gjennom delområdet og medføre nærføring til flere boligtomter som kan oppleve mer støy og behov for støyskjerming. Gang- og sykkelveg langs traseen er positivt. Det er flere kulverter under fv som gir mulighet for å skifte side. Omfangsvurdering: Lite negativt Ny gang- og sykkelveg vil gjøre området mer tilgjengelig for mye trafikanter. Liten negativ (-) Ubetydelig til liten positivt (0/+) Ubetydelig til liten negativ (0/-) Ubetydelig til liten positiv (0/+)

86 85 Liten verdi 23 Karmsundet sjø Liten verdi Omfangsvurdering: Lite positivt Atkomsten til strandsonen kan bli noe bedre pga. gang og sykkelveg og sikker kryssing i kulverter under fv. Omfangsvurdering: Intet til lite positivt Ubetydelig til liten positiv (0/+) Tabell 32. Omfangs- og konsekvensvurdering for verdiområder for delstrekning D, alternativ D1 Nr Lokalitet/område Omfangsvurdering Konsekvens 6 Håvik bolig Middels verdi Kryssområdet, fv-traseen og lokalveg mot T-forbindelsen vil kunne oppleves som barrierer mot Kvalavågmarka. Forbindelser sikres via landbrukskulverter. Støykoten vil gå inn mot foten av åsen, men ikke opp til boligene. Middels negativ (--) 19 Innfallsport Kvalavågsmarka Middels verdi 20 Kvalavågmarka Middels til stor verdi 23 Karmsundet sjø Liten verdi Omfangsvurdering: Middels negativt Traseen vil gå gjennom en del av innfallsporten sør for Fiskåvatnet, og ville kunne oppleves som en barriere. Støy forventes å påvirke friluftsopplevelsen. Forbindelser opprettholdes via landbrukskulverter og forbindelse langs Fiskåelven. Omfangsvurdering: Stort negativt Vurdering som for delområde 19, men traseen berører kun en liten del av selve marka på kollen vest for Fiskåvatnet. Omfangsvurdering: Lite til middels negativt Omfangsvurdering som for D0. Omfangsvurdering: Intet til lite positivt Middels til stor negativ (--/---) Liten til middels negativ (-/--) Ubetydelig til lite positiv (0/+) Tabell 43. Omfangs- og konsekvensvurdering for verdiområder for delstrekning D, alternativ D2 Nr Lokalitet/område Omfangsvurdering Konsekvens 6 Håvik bolig Middels verdi Omfangsvurdering som for D1, men kryssområde vil ligge litt nærmere søndre del av boligområdet som vil bli noe mer støyutsatte enn i alt. D1. Middels negativ (--) Omfangsvurdering: Middels til stort negativt

87 86 13 Kollstø jordbruk Liten verdi 19 Innfallsport Kvalavågsmarka Middels verdi 20 Kvalavågmarka Middels til stor verdi 23 Karmsundet sjø Liten verdi Traseen vil gå i ytterkant av delområdet mot vest. Det kan gi støyulemper omkring enkelte gårdsbruk og bolighus. Traseen vil kunne oppleves som en barriere mot marka, men kan krysses via landbrukskulverter. Omfangvurdering: Lite til middels negativt Omfangsvurdering som for D1, men går gjennom ytterkanten av delområdet mot øst. Omfangsvurdering: Stort negativt Omfangsvurdering som for D1. Omfangsvurdering: Lite til middels negativt Omfangsvurdering som for D0. Omfangsvurdering: Intet til lite positivt Liten negativ (-) Middels til stor negativ (--/---) Liten til middels negativ (-/--) Ubetydelig til liten positiv (0/+) Tabell 14. Omfangs- og konsekvensvurdering for verdiområder for delstrekning D, alternativ D3 Nr Lokalitet/område Omfangsvurdering Konsekvens 6 Håvik bolig Middels verdi Traseen vil medføre et stort kryssområde ved bussholdeplassen øst for boligområdet. Av- og påkjøringsramper vil også gjøre arealbeslag og medvirke til at området endres. Tett inntil kryssområdet ligger skole, barnehage og samfunnshus. Middels til stor negativ (--/---) Området vil bli støypåvirket og må skjermes; skolen vil ligge i gul sone og barnehagen i rød. Det vil også bli støy omkring boliger som vender mot nord og øst. Ny gang- og sykkelveg føres gjennom området og sikrer forbindelser (se D0). Omfangsvurdering: Stort negativt 13 Kollstø jordbruk Liten verdi Traseen vil krysse vestover gjennom jordbruksområdet og komme nær enkelte områder boliger og gårdstun. Lokalveger vil også krysses og må legges om. Forbindelser opprettholdes via jordbrukskulverter. Rød og gul støysone vil treffe flere tomter langs traseen og støyskjermingstiltak må vurderes. Liten negativ (-)

88 87 19 Innfallsport Kvalavågsmarka Middels verdi 20 Kvalavågmarka Middels til stor verdi 23 Karmsundet sjø Liten verdi Omfangsvurdering: Middels negativt Omfangsvurdering som for D1. Omfangsvurdering: Stort negativt Omfangsvurdering som for D1. Omfangsvurdering: Lite til middels negativt Omfangsvurdering som for D0. Omfangsvurdering: Intet til lite positivt Middels til stor negativ (--/---) Liten til middels negativ (-/--) Ubetydelig til liten positiv (0/+) Tabell 15. Omfangs- og konsekvensvurdering for verdilokaliteter for delområde D, alternativ D4 Nr Lokalitet/område Omfangsvurdering Konsekvens 6 Håvik bolig Middels verdi Omfangsvurdering som for D3. Middels til stor negativ (--/---) Omfangsvurdering: Stort negativt 13 Kollstø jordbruk Liten verdi 19 Innfallsport Kvalavågsmarka Middels verdi 20 Kvalavågmarka Middels til stor verdi 23 Karmsundet sjø Liten verdi Omfangsvurdering som for D3. Traseen vil gå nærmere flere bolighus og gårdstun, og krysse flere lokalveger. Omfangsvurdering: Middels til stort negativt Omfangsvurdering som for D2. Omfangsvurdering: Stort negativt Omfangsvurdering som for D2. Omfangsvurdering: Lite til middels negativt Omfangsvurdering som for D0 Omfangsvurdering: Intet til lite positivt Lite negativt (-) Middels til stor negativ (--/---) Liten til middels negativ (-/--) Ubetydelig til liten positiv (0/+) Samlet omfang for de enkelte alternativene, delstrekning D Traseene krysser gjennom innfallsporten til Kvalavågmarka, men berører så vidt selve marka. Alt. D3 og D4 krysser gjennom jordbrukslandskapet i områder med boliger og gårdsbruk som vil bli støyutsatte. Traseen danner barrierer gjennom området.

89 88 Det store kryssområdet ved Håvik og T-forbindelsen vil gjøre store inngrep i lokalmiljøet ved skole, barnehage og samfunnshus. Området må støyskjermes. D3, D4 D1, D2 D0

90 89 6 SAMLET KONSEKVENSVURDERING 6.1 Konsekvensvurdering av alternativene Sammenstilling og rangering av alternativene iht. SVV Håndbok 712. Tabell 5 Sammenstilling av konsekvenser for verdiområdet delstrekning A Veakrossen-Eide Verdinr. Verdiområder Verdivurdering Konsekvenser Alt A0+ Alt A1 Alt A2 Alt A3 1 Brekke bolig Middels - +/ Flesland bolig Middels Vea næring Liten 0/+ 0/+ 0/+ 0/+ 10 Søndre Eide Liten Vea friluft Middels + -/ Innfallsport Middels 0/ Stangelandsmarka 17 Stangelandsmarka friluft Stor Veavågen sjø Liten Samlet konsekvensvurdering delområde A Rangering delområde A Tabell 6 Sammenstilling av konsekvenser for verdiområdet delstrekning B Eide-Våråvågen Verdinr. Verdiområder Verdivurdering Konsekvenser Alt B0+ Alt B1 Alt B2 3 Asaldalen Middels +/++ --/ Koppervik Stor Byggnes/Fotvatnet Liten til middels næring 18 Fotvatnet- Stor /--- Rossvatnet friluft 25 Eidsbotn sjø Liten 0/+ 0/+ 0/+ Samlet konsekvensvurdering delområde B +/++ --/ Rangering delområde B 1 3 2

91 90 Tabell 7 Sammenstilling av konsekvenser for verdiområdet delstrekning C Våråvågen-Håvik Verdinr. Verdiområder Verdivurdering Konsekvenser Alt C0+ Alt C1 Alt C2 Alt C3 5 Vårå bolig Middels + -/-- 11 Byggnes- Liten til middels Fotvatnet 12 Håland jordbruk Liten 0/ Fotvatnet - Stor Rossvatnet 19 Innfallsport Middels --/ Kvalavågsmarka 26 Karmsund sjø Liten 0/+ 0/+ Samlet konsekvensvurdering delområde C + --/ /-- Rangering delområde C Tabell 8 Sammenstilling av konsekvenser for verdiområdet delstrekning D Håvik-Helganesvegen Verdinr. Verdiområder Verdivurdering Konsekvenser Alt D0+ Alt D1 Alt D2 Alt D3 Alt D4 6 Håvik bolig Middels /--- --/--- 7 Fiskå bolig Middels - 8 Velle bolig Liten til middels 0/+ 13 Kollstø jordbruk Liten 0/ Husøya-Våge Liten 0/+ 19 Innfallsport Middels --/--- --/--- --/--- --/--- Kvalavågsmarka 20 Kvalavågsmarka Middels til stor -/-- -/-- -/-- -/-- 26 Karmsundet Liten 0/+ 0/+ 0/+ 0/+ 0/+ Samlet konsekvensvurdering delområde D 0/ /--- --/--- Rangering delområde D Tabell 9 Sammenstilling av total konsekvensgrad for vegalternativene. I nederste rad rangeres alternativene fra best til dårligst, der verdien 1 tilsvarer beste rangering, dvs. lavest konsekvensgrad Alternativ Samlet Konsekvensvurdering Alt A0+ Alt A1 Alt A2 Alt B0+ Alt B / --- Alt B2 Alt C0+ Alt C / --- Alt C2 Alt C3 Alt D0+ Alt D1 Alt D2 Alt D3 -- -/-- 0/ / --- Rangering Alt D4 --/ --- Sammenstilling og rangering av alternativene Alternativene som følger dagens fv 47 vil bli en større barriere med støypåvirkning gjennom bebygde områder. Særlig gjelder dette alt. A1, C3 og D3 der ny trasé vil gå parallelt med dagens fv. Forbindelser på tvers av vegen sikres, og det er sammenhengende gang- og sykkelveg langs fv på hele strekningen. Dette vurderes som meget positivt på en såpass sentral strekning.

92 91 Alternativ C1/D1 og C2/D2 går inn mot friluftsområder ved Fotvatnet/Rossvatnet og Kvalavågmarka, og vil påvirke friluftsopplevelsen. Ny trasé i disse områdene vil bli en barriere selv om forbindelser sikres på tvers. Det vil også bli utfordringer ift. støy. 6.2 Samlet konsekvensvurdering for delstrekningene Alternativ Vurdering av konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø A0+ Traseen følger dagens fv, men i en bredere trasé. Alternativet vil medføre noe større støybelastning for boligtomter langs traseen og støyskjerming kan bli aktuelt. Det er sikret sikker kryssing under fv, noe som er positivt i forhold til tilgjengeligheten til Vea og Stangelandsmarka friluftsområder. Gang- og sykkelveg vil gi trafikksikker ferdsel langs fv. A0+ er det nest beste av alternativene på delstrekningen. A1 Traseen er trukket lenger nord og krysser på lang bro over Vea friluftsområde. Den går i samme område med større avstand til Brekke boligområde slik at ulempene for boliger her reduseres. Alternativet er på strekningen gjennom boligområdet på Flesland trukket opp i skråningen parallelt med dagens fv og medfører en bredere vegkorridor. A1 er det nest dårligste alternativet på delstrekningen på grunn av negative konsekvenser for boligområder. A2 Traseen vil gå i tunnel under deler av Eide og påvirker kun den østre delen der den går i grensen mellom jordbrukslandskap og Stangelandsmarka og nær enkelte gårdstun og boliger. Det kan bli behov for noe støyskjerming ved boligene. Trafikken vil bli mindre på gamle fv gjennom boligområdet på Flesland og medføre forbedringer her. A2 er det beste alternativet på delstrekningen. A3 Traseen er trukket sørover og over utløpet av Brekkevatnet. Her ligger flere boliger på begge sider av vannet. Traseen går videre over Eide inn mot Stangelandsmarka. Dette er områder som ikke har vært påvirket av vegtrafikk tidligere. Trafikken vil bli mindre på gamle fv gjennom boligområdet på Flesland og medføre forbedringer her. A3 rangeres som det mest negative alternativet på delstrekning A. B0+ Traseen følger dagens fv, men i en bredere trasé. Det kan bli nødvendig med støyskjerming ved enkelte boliger. Gang- og sykkelveg vil gi trafikksikker forbindelse inn mot Kopervik og mot Fotvatnet. B0+ er det beste av alternativene på delstrekningen. B1 Traseen går nordover mot Fotvatnet og vil gjøre store inngrep i Asaldalen med et arealkrevende kryssområde. Alternativet vil skjære gjennom og dele det planlagte boligområdet, og det vil bli nødvendig med støyskjerming. Forbi Fotvatnet vil traseen gå nær vannet og tangere strandsonen på en liten strekning. Alternativet medfører mindre trafikk på fv forbi Kopervik.

93 92 B1 gir størst negative konsekvenser på delstrekningen både gjennom Asaldalen og forbi Fotvatnet. B2 Trassen har flere av konsekvensene som alt. B1. Alternativet gjør store inngrep i Asaldalen, men går lenger øst for det nye boligområdet. Forbi Fotvatnet har traseen litt større avstand, men er fortsatt en barriere mot friluftsområdet. B2 gjør mindre inngrep i Asaldalen og forbi Fotvatnet og rangeres som bedre enn B1. C0+ Traseen følger dagens fv, men i en bredere trasé. Alternativet vil medføre noe større støybelastning for områder med boliger langs traseen og støyskjerming kan bli aktuelt. Det er sikret sikker kryssing under fv, noe som er positivt i forhold til tilgjengeligheten til målpunkter på begge sider. Gang- og sykkelveg vil følge langs fv. C0+ er det beste av alternativene på delstrekningen. C1 Alternativet vil gå i utkanten av Håland jordbruksområde med en bredere trasé. Dette kan oppleves som en større barriere mot friluftsområder i vest og kilde til støy for boliger nærmest traseen. Forbindelser på tvers sikres i landbrukskulvert. C1 gir største negative konsekvenser på delstrekningen pga. barriere mot friområder. C2 Alternativet er likt alt. C1, men går tvers gjennom jordbruksområdet. Flere boliger kan bli støypåvirket og må skjermes. Berører en mindre del av innfallsporten til friområder enn C1. C2 rangeres som noe bedre enn C1. C3 Alternativet vil medføre en betydelig bredere vegkorridor og kan oppleves som en økt barriere forbi Vårå boligområde og gjennom Håland jordbruksområde. Støybelastning for områder med boliger langs traseen vil øke og skjerming bli nødvendig. Ny gang- og sykkelveg vil gå i gamle fv og gi trygge forbindelser for myke trafikanter. C3 rangeres som det nest beste alternativet. D0+ Traseen følger dagens fv, men i en bredere trasé. Alternativet vil medføre noe større støybelastning for boliger langs traseen og støyskjerming vil bli aktuelt. Dette vil særlig gjelde for Håvik og Fiskå boligområder. Det er sikret sikker kryssing under fv, noe som er positivt i forhold til tilgjengeligheten til målpunkter på begge sider av vegen. Gang- og sykkelveg vil følge langs fv. D0+ er det beste av alternativene på delstrekningen. D1 Det store kryssområde vest for Håvik boligområde vil bli en fysisk barriere mot Kvalavågmarka i vest selv om forbindelser sikres i landbrukskulverter. Støy fra trafikken vil ikke nå boligene på toppen av åsen. Traseen vil nordover gå gjennom deler av innfallsporten til Kvalavågsmarka, og vil også her kunne oppleves som en barriere. Støy vil også i et begrenset område kunne påvirke friluftsopplevelsen.

94 93 D1 er det nest beste alternativet, men har negative konsekvenser som barriere mot friluftsområder. D2 Konsekvensene er de samme som for D1, men traseen vil gå nærmere gårdsbebyggelsen nord for Håvik boligområde. Del av Håvik boligområde som vender mot vest vil bli noe påvirket av trafikkstøy. Alternativet vil gå i grensen mellom Kollsø jordbruksområde og innfallsporten til Kvalavågmarka og påvirke friluftsområdene vestover noe mindre. D2 vil gi noe mer negativ konsekvens enn D1 pga. nærhet til boligbebyggelse og gårdstun. D3 Et stort kryssområde ved bussholdeplassen på Håvik vil påvirke lokalmiljøet med skole, barnehage, samfunnshus og boliger. Området må skjermes for støy. Nye gang- og sykkelveger gjennom området vil sikre forbindelser til skole, barnehage og bussholdeplass. Traseen vil gå nordvestover og krysse gjennom Kollsø jordbruksområde. Boliger og gårdstun vil få vegen nærmere innpå seg og bli påvirket av støy. Traseen fortsetter som alt. D1. D3 rangeres som det nest verste alternativet pga. negative konsekvenser for lokalmiljøet ved Håvik. D4 Alternativet vil gi de samme konsekvenser som D3. Traseen vil gå noe mer inn i jordbrukslandskapet på Kollsø og kan påvirke flere gårdstun. Traseen fortsetter som alt. D2. D4 vil gi størst negative konsekvenser på delstrekningen.

95 94 7 AVBØTENDE TILTAK, MILJØMÅL OG VIDERE ARBEID 7.1 Hensyn og avbøtende tiltak i anleggsperioden Konsekvenser er avhengig av hvordan anleggsarbeidene planlegges og gjennomføres. Det kan i denne fasen bli aktuelt med bruk av lokalveger, redusert kjørehastighet og stans i trafikk under f.eks. sprengning. Det kan forventes periodevise ulemper for beboere langs fv 47. I riggområder forventes det aktivitet i forhold til transport og brakkerigg. Det er en forutsetning at områdene holdes ryddige og at de om mulig skjermes for omgivelsene. Midlertidige terrengvoller kan være en måte å skjerme på. God informasjon til beboerne i berørte områder er viktig for å forebygge konflikter med nærmiljøet i anleggsperioden. Konsekvenser for nærmiljøet er i stor grad knyttet til ekstra støy- og støvbelastning i boligområder og trafikkomlegging. Konsekvenser for friluftsliv er knytte til støy, men også til barrierevirkning mellom boligområder og friluftsområder. Innfallsporter til marka må opprettholdes/erstattes i anleggsfasen. 7.2 Hensyn og avbøtende tiltak i driftsfasen På sikt vil mange av ulempene fra anleggsfasen forsvinne. Her nevnes tiltak som kan gi «noe tilbake» til lokalsamfunnet. Forbedre utfartsparkeringsplasser og innfallsporter til samtlige markaområder. Merking av turveger ut i friluftsområdene fra utfartsparkeringsplasser. Belysning i kulverter under fv der det skal ferdes mennesker. Sikre forbindelser til enkelte områder langs Karmsundet som har potensial som friluftsområder. Nye anleggsveger kan benyttes som turveier. 7.3 Usikkerheter Usikkerhet kan knyttes til: Det fremtidige støynivået og hvor god støyskjermingen vil bli i friluftsområder og ved boliger og andre nærmiljøfunksjoner. Ulemper ved omkjøring i anleggsfasen. Ulemper ved anleggsarbeider og sprengning. Usikkerhet rundt uferdig tiltaks- og anleggsbeskrivelse. Usikkerhet rundt endelig valg av lokalitet for rigg- og deponiområder. 7.4 Videre arbeid og oppfølging i reguleringsplan Det skal sikres god og sammenhengende forbindelser fra boligområder, skoler og barnehager til marka og friluftsområdene og mellom boligområder og skoler/barnehager. Det bør vurderes hensynssoner for friluftsområder, grønnstruktur og landskap i planprosessen.

96 95 8 KILDER Skriftlige kilder ASD. (n.d.). Nedbygging av funksjonshemmende barrierer. (Arbeids- og sosialdepartementet, Ed.). Regjeringen. Karmøy kommune. (n.d.). Tur- og fiskekart for Karmøy kommune. En guide til gode fiskeplasser i ferskvann og sjø. Karmøy kommune. Retrieved from Karmøy kommune. (2012a). Kommunedelplan for Idrett og Fysisk Aktivitet Karmøy kommune. Retrieved from munedelplanvedtatt.pdf Karmøy kommune. (2012b). Kommunedelplan for trafikksikkerhet Karmøy kommune. Retrieved from ikksikkerhetsplan.pdf Karmøy kommune. (2015a). Kartlegging av kommuneplanens landbruks-, natur- og friluftsområder: verdier og kvaliteter. Karmøy kommune. Retrieved from Karmøy kommune. (2015b). Kommuneplan Samfunnsdel. Karmøy kommune. Retrieved from Karmøy kommune. (2015c). Kommuneplanen Karmøy kommune. Retrieved from Karmøy kommune. (2016). Turkart i kommunen. Retrieved from Kartverket. (n.d.). Felles KartdataBase. Kartverket. Retrieved from Klima- og miljødep. (2016). Friluftsliv. Natur som kilde til helse og livskvalitet. Meld. St. 18 ( ). Klima- og miljødepartementet. Retrieved from KMD. (2008). Plan- og bygningsloven. Regjeringen. Kommunal- og moderniseringsdep. (1989). Rikspolitiske retningslinjer for å styrke barn og unges interesser i planleggingen. Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Retrieved from Miljøverndep. (2013). Nasjonal strategi for et aktivt friluftsliv. En satsing på friluftsliv i hverdagen; Oslo: Miljøverndepartementet. Retrieved from

97 96 RFK. (2005). Fylkesdelplan for Friluftsliv, Idrett, Naturvern, Kulturvern. Rogaland Fylkeskommune. Retrieved from RFK, & Statens kartverk. (n.d.). Temakartportalen Rogaland. Retrieved from Rogaland og Hordaland Fylkeskommuner. (2016). Regionalplan for areal og transport på Haugalandet. Plandokument - revidert utkast 11. mai Rogaland og Hordaland Fylkeskommuner. Retrieved from (2014). Konsekvensanalyser. Veiledning. Håndbøker i. Statens vegvesen SVV Region vest. (2016). Planprogram. Kommunedelplan fv. 47 Veakrossen - E134 Helganesvegen.. Muntlige kilder Anders L. Eie, Informasjonsmedarbeider og skogbruksansvarlig, Karmøy kommune ( ) Hilde Pettersen, Rådgiver Samferdsel og sykkel, Karmøy kommune ( )

98 97 9 TEMAKART Verdikart med inndeling i delområder.