Overordnet handelsanalyse for handelsområde Stormyra i forhold til Bodø sentrum.

Transkript

1 Bodø kommune Overordnet handelsanalyse for handelsområde Stormyra i forhold til Bodø sentrum. Tilleggsutredning. Ikke-plasskrevende varers behov for handelsareal. Oppdragsnr.: Dokumentnr.: 02 Versjon:

2 Oppdragsgiver: Bodø kommune Oppdragsgivers kontaktperson: Trond Åmo Rådgiver: Norconsult AS, Konrad Klausens vei 8, NO-8003 Bodø Oppdragsleder: Morten Selnes Fagansvarlig: Morten Selnes Andre nøkkelpersoner: Gøran Antonsen Handelsanalyse Stormyra. Tilleggsutredning. Ikke-plasskrevende varer Handelsanalyse Stormyra. Tilleggsutredning. Ikke-plasskrevende varer. MoSel GAn MoSel MoSel GAn MoSel Versjon Dato Beskrivelse Utarbeidet Fagkontrollert Godkjent Dette dokumentet er utarbeidet av Norconsult AS som del av det oppdraget som dokumentet omhandler. Opphavsretten tilhører Norconsult. Dokumentet må bare benyttes til det formål som oppdragsavtalen beskriver, og må ikke kopieres eller gjøres tilgjengelig på annen måte eller i større utstrekning enn formålet tilsier Side 2 av 25

3 Sammendrag Oppdraget: Norconsult har den 21. juli 2017 levert rapporten: «Overordnet handelsanalyse for sentrum bydel og en spesifikk analyse for plasskrevende varer innenfor et utvidet avlastingssenter på Stormyra / Plassmyra» Denne rapporten er lagt til grunn for Bodø kommunes arbeide med revisjon av kommuneplanens arealdel KPA ( ). Nordland fylkeskommune har i brev datert gitt sin høringsuttalelse til kommuneplanens arealdel for Bodø kommune for perioden Høringsuttalelsen omfatter en innsigelse til utvidelsen av Stormyra handelsområde. Nordland fylkeskommune påpeker spesielt at «Det er ikke dokumentert et handels- og arealbehov tilsvarende foreslått økning i detaljhandel.» Bodø kommune ønsker en tilleggsutredning som også omfatter handel med ikke-plasskrevende varer. Denne rapporten bygger videre på de funn og analyser vi gjennomførte i rapporten datert 21. juli 2017, og har som mål å oppfylle dokumentasjonskravet som er reist i innsigelsen fra Nordland fylkeskommune. Analyser: I år 2016 ble det omsatt detaljvarer (Nace 47) for ca 475 MRD kr i Norge hvorav ca 310 MRD kr var detaljvareomsetning av ikke-plasskrevende varer. Dersom e-handelen med ikke-plasskrevende varer øker fra 7% til 21% fram mot år 2030, tilsvarer dette en økning i e-handel på landsbasis på 43 MRD kr (fra 21,7 til 65,1 MRD kr). Til sammenligning var grensehandelen i 2017 på 15,1 MRD kr. (SSB). Dette innebærer en generell utfordring for sentrumshandelen. Som det framgår av denne analysen, har utviklingen i detaljhandel på Stormyra i de senere årene hatt en tydelig påvirkning av handelen i Bodø sentrum. Omsetningen i detaljhandelen med ikkeplasskrevende varer har i perioden økt med 213% mens tilsvarende økning i sentrum var bare ca 2%. Andelen av omsetningen innen disse varegruppene har økt på Stormyra fra ca 20% til ca 47% mens den i sentrum har gått ned fra 35% til ca 27% i samme periode. Vi ser også at disse to delområdene (Sentrum + Stormyra) i sum har økt sin andel av omsetningen av detaljhandel med ikke-plasskrevende varer fra ca 55% til ca 75%. Bodø har styrket sin posisjon som handelssenter for denne type varer (ikke-plasskrevende) i løpet av perioden Det er nærliggende å tro at Bodø har styrket sin posisjon spesielt i forhold til Fauske innen detaljhandel med ikke-plasskrevende varer. Konklusjon: Vi vil her konkludere med at kommuneplanens (KPA 2018) anslag om et arealbehov for detaljvarehandel med ikke-plasskrevende varer på Stormyra på m2 muligens er noe lavt sett i forhold til den utviklingen vi ser innen utviklingen innen detaljvarehandel med ikke-plasskrevende varer i Bodø. Det er imidlertid usikkerhet i forhold til hvor sterkt e-handelen vil kunne påvirke denne utviklingen. Det er i KPA 2018 satt et «tak» på m2 BRA for detaljhandel med ikke-plasskrevende varer på Stormyra. Vi tror dette kan være en fornuftig avgrensning som kan bidra til å dreie ny-etableringer i retning av andre utbyggingsområder i Bodø som «Ny by Ny flyplass». Det er flere større byggeprosjekter på gang i Bodø, og flere av disse har arealer for næringsvirksomhet / handel. Vi har ikke arealtall for detaljvarehandel med ikke-plasskrevende varer i Bodø sentrum, men ut fra forventet befolkningsutvikling i sentrum og sentrumsbefolkningens behov, vil vi legge til grunn at tilbudt næringsareal i de nye byggeprosjektene alt vesentlig vil være nødvendige for å betjene sentrumsbefolkningen. Bodø sentrum vil ikke ha plass til å kunne imøtekomme det arealbehovet som detaljhandel med ikke-plasskrevende varer utløser på Stormyra Side 3 av 25

4 Innhold Bakgrunn Oppdraget Innsigelse til kommuneplanens arealdel 6 Definisjoner 7 Avlastingssenteret på Stormyra 8 Metode 8 Grunnlagsdata Befolkningsutvikling Historisk befolkningsutvikling 10 Prognose - befolkningsutvikling Analyse. Omsetning, dekningsgrad og utvikling innen ikke-plasskrevende varer Utfordringen fra E-handel 14 Omsetning av dagligvarer pr capita i Bodø og i referanseområdet Kundegrunnlag etter reisetid 17 Utvikling av detaljhandel i referanseområdet Omsetningsutvikling fra år Utvikling i dekningsgrad fra år Detaljhandel ikke-plasskrevende varer 18 Utvikling i detaljhandel i Sentrum og på Stormyra i Bodø Detaljhandel med ikke-plasskrevende varer. Andeler av handelen på Stormyra og i sentrum 2008 og Forholdet til «Ny by». 21 Arealbehov Arealbehov i Avlastingssenteret på Stormyra Framskriving av arealbehov for detaljhandel med ikke-plasskrevende varegrupper på Stormyra i Bodø Vurdering av arealbehov for detaljhandel med ikke-plasskrevende varegrupper i Bodø sentrum 24 Konklusjon; Side 4 av 25

5 Figurer Figur 1. Eksisterende avlastingssenter på Stormyra. Utvidet avlastingssenter for plasskrevende varetyper. Kilde; Bodø kommune Figur 2. Folketilvekst i Bodø i perioden år Figur 3. Befolkningsutvikling prognose år Aldersfordelt. Indekserte tall. Kilde SSB Figur 4. Utvikling av E-handel i Norge Kilde: E-commerce Europe Figur 5. Vekstrate i E-handel. Kilde: Foredrag på konferansen «e-vekst & Viten». Vårsamling Virke Analyse Figur 6. Vekstrate i E-handel prognose mot år Kilde: Foredrag på konferansen «e-vekst & Viten». Vårsamling Virke Analyse Figur 7. Kundegrunnlag etter reisetid. Kilde; Asplan Viak Figur 8. Omsetningsandeler, detaljvarehandel i Bodø. Bodø sentrum, Bodø City Nord. Bodø Hunstad. Kilde; Asplan Viak Figur 9. Illustrasjonsfoto - «Ny by» sett fra Rønvik. Avlastingssenteret i forgrunnen. Kilde; Bodø kommune Figur 10. Soneinndeling i Avlastingssenteret. Utsnitt av kommuneplankartet (KPA 2018) Tabeller Tabell 1. Historisk befolkningsutvikling i Bodø og i referanseområdet år Kilde; SSB Tabell 2. Historisk befolkningsutvikling i Bodø år fordelt på delområder. Kilde; SSB:. 10 Tabell 3. Befolkningsutvikling prognose år Aldersfordelt. Kilde SSB Tabell 4. Omsetning av dagligvarer pr capita pr kommune (kr) i utvalgte kommuner i Nordland. Tallene er eksklusiv omsetning av motorkjøretøyer og bensin, og eksklusiv merverdiavgift. Kilde SSB (04776) og KommuneProfilen.no Tabell 5. Økning i vareomsetning innen NACE-gruppe 45 (Motorvogner), NACE-gruppe 47 (Detaljhandel unntatt motorvogner) og Detaljhandel med ikke-plasskrevende varer i landet, Nordland fylke, Bodø, Narvik. Rana og Fauske. Kilde; SSB bearbeidet av Norconsult, Tabell 6. Dekningsgrad for handel med Detaljvarer ikke plasskrevende varer i 2008 og i Bodø, Narvik, Rana og Fauske Tabell 7. Økning i vareomsetning innen NACE-gruppe 45 (Motorvogner), NACE-gruppe 47 (Detaljhandel unntatt motorvogner) og Detaljhandel med ikke-plasskrevende varer i Bodø sentrum + Rønvika og på Stormyra + Østbyen. Kilde; SSB bearbeidet av Norconsult, Tabell 8. Handel med ikke-plasskrevende varer i Bodø Kilde; SSB Tabell 9. Detaljhandel med ikke-plasskrevende varer. Andel av omsetning. Kilde: SSB Tabell 10. Oversikt over maksimal handel pr sone for handelsområde Stormyra (KPA 2018). I sone 17,3 er det tatt med 3000 m2 BRA forretning i reguleringsplan for Nordviksenteret. Tallet for økning av ikke plasskrevende varer fraviker det som brukt ved høringen (9 612 m2). Kilde: Bodø kommune Tabell 11. Framskrevet arealbehov for detaljhandel med ikke-plasskrevende varer på Stormyra Side 5 av 25

6 1 Bakgrunn 1.1 Oppdraget Norconsult har den 21. juli 2017 levert rapporten: «Overordnet handelsanalyse for sentrum bydel og en spesifikk analyse for plasskrevende varer innenfor et utvidet avlastingssenter på Stormyra / Plassmyra» Denne rapporten er lagt til grunn for Bodø kommunes arbeide med revisjon av kommuneplanens arealdel ( ) Innsigelse til kommuneplanens arealdel Nordland fylkeskommune har i brev datert gitt sin høringsuttalelse til kommuneplanens arealdel for Bodø kommune for perioden Høringsuttalelsen omfatter en innsigelse til utvidelsen av Stormyra handelsområde; Fylkesråd for kultur, miljø og folkehelse har fattet følgende vedtak: 1. Det fremmes innsigelse til forslag til kommuneplanens arealdel for Bodø kommune, jf. Plan og bygningsloven 5-4. Dette er begrunnet i at planforslaget er i strid med regional politikk og regional planbestemmelse om etablering av kjøpesenter, jf. kapittel 7 i Fylkesplan for Nordland. Innsigelsen er knyttet til utvidelsen av Stormyra handelsområde. Det er ikke dokumentert et handels- og arealbehov tilsvarende foreslått økning i detaljhandel. 2. Fylkesråden ønsker å legge til rette for en god dialog i det videre planarbeidet, og vil ta kontakt med kommunen for avklaring angående videre prosess. Så langt fylkesråden kan se foreligger det ingen dokumentasjon av handels- og arealbehov som forsvarer foreslått økning i handel av ikke-plasskrevende varer. Handelsanalysen som legges til grunn omhandler utelukkende plasskrevende varegrupper. Det foreligger heller ingen vurdering av effekten en så stor økning av detaljhandel på Stormyra vil ha på handel i sentrum. I tillegg kan plasseringen av detaljhandel på Stormyra føre til en økning i biltrafikk, da parkeringsplasser er lettere tilgjengelig enn i sentrum og billig eller gratis. Fylkesråden vurderer det derfor slik at planforslaget åpner for handelsetableringer som kan gi negative konsekvenser for sentrumsutviklingen i regionsenteret Bodø. Forslag til løsning Fylkesråden ser at handelsanalysen dokumenterer et areal- og handelsbehov for bilbransjen, som er i sterkt vekst. Analysen konkluderer med at arealene på Stormyra burde prioritere plasskrevende virksomhet innen bilbransjen. Dersom kommunen tar ut alternativ b) i planbestemmelsenes 2.1.2, som åpner for økt handel av ikkeplasskrevende varer i området, kan innsigelsen trekkes. Bodø kommune ønsker en tilleggsutredning som også omfatter handel med ikke-plasskrevende varer. Denne rapporten bygger videre på de funn og analyser vi gjennomførte i rapporten datert 21. juli 2017, og har som mål å oppfylle dokumentasjonskravet som er reist i innsigelsen fra Nordland fylkeskommune Side 6 av 25

7 1.2 Definisjoner Detaljhandel omfatter butikkhandel, bil- og båtforhandlere, torg- og distansehandel, og er derved et samlebegrep for all varehandel direkte til sluttbruker av varen uansett om varen regnes som plasskrevende eller ikke. I definisjonen av detaljhandel og ikke-plasskrevende varer legger vi her til grunn Norsk standard for næringsgruppering (SN2007) som følger den internasjonale NACE-standard og som også er grunnlaget for all statistikk fra Statistisk Sentralbyrå: I SN2007 omfatter detaljhandel både plasskrevende varer og ikke-plasskrevende varer. Detaljhandel med plasskrevende varer er vurdert i Norconsults rapport datert 21. juli Vi legger til grunn for denne tilleggsutredningen at den skal fokusere behov for handelsareal for ikkeplasskrevende varer på Stormyra / Plassmyra sett i forhold til sentrum. Med ikke-plasskrevende varer forstå vi her detaljhandel fratrukket detaljhandel med plasskrevende varer. I hovedsak omfatter detaljhandel med ikke-plasskrevende varer: Dagligvarer (matvarer, drikkevarer, renholdsartikler, toalettartikler mv). Dagligvarehandel kalles også nærbutikkhandel. Kioskhandel tas også inn under dette begrepet. Fagvarehandel (klær, sko, sport, fritid, bøker og papir, foto, optikk, kosmetikk, helse, husholdningsutstyr, konditoriutsalg mv.) Fagvarehandel kalles også sentrumshandel Side 7 av 25

8 1.3 Avlastingssenteret på Stormyra Eksisterende avlastingssenter omfatter i hovedsak kjøpesentrene Trekanten, Bodø Storsenter, tidligere El-kjøp og City Nord. Et utvidet Avlastingssenter er vist med grønn farge i figuren under. Utsnitt av handelsområde Stormyra vist med blå strek Kartutsnitt av eksisterende Avlastningssenter Stormyra (kjøpesenter) Figur 1. Handelsområde Stormyra for plasskrevende varetyper. Eksisterende avlastingssenter på Stormyra.. Kilde; Bodø kommune. Handelsområde Stormyra omfatter flere arealer med et stort utviklingspotensial. Vi nevner her: Nordviksentret Forsvarets verksted i Thalleveien. Elkjøptomta. Ny leietaker etableres. 1.4 Metode Den metodiske tilnærmingen i denne tilleggsrapporten følger den samme metoden som i rapporten av 21. juli Vi viser til kap 1.5. i denne rapporten. Vi har i forbindelse med rapporten ( ) innhentet data fra SSB for å beregne effekter av den økte handelen med plasskrevende varer. Begrepet «plasskrevende varer» er definert i denne rapporten. Vi finner et tallmessig utrykk for omsetningen av ikke-plasskrevende varer ved å ta totaltallet for vareomsetning innen detaljhandel (NACE 47) og trekke fra omsetningen av plasskrevende varer. Vi sitter da igjen med et tall som viser omsetningen av ikke-plasskrevende varer; Dagligvarer og kioskhandel Fagvarehandel Side 8 av 25

9 Omsetningstall for varehandel er hos SSB fordelt etter soner for postnummerinndelingen. Postnummerinndelingen innebærer at det er komplisert å angi omsetningstall for sentrumssonen i Bodø alene slik denne sentrumssonen er angitt i kommuneplanens arealdel. Postnummersonen omfatter både sentrum og Rønvik, og omsetningstall i denne rapporten omfatter derved både Sentrum og Rønvik. På samme måte omfatter postnummerinndelingen både Stormyra og Østbyen. Det blir derved komplisert å angi omsetningstall for Avlastingssenteret på Stormyra alene. Innen Bodø har vi valgt ut data for; Sentrum og Rønvik Stormyra og Østbyen. For å kunne sammenligne utviklingen i Bodø, har vi valgt å sammenligne med byene Fauske Narvik Rana Og med utviklingen i Nordland og landet som helhet Side 9 av 25

10 2 Grunnlagsdata 2.1 Befolkningsutvikling Historisk befolkningsutvikling Bodø er en av fire kommuner i Nord-Norge som følger omtrent samme befolkningsvekst som landet for øvrig. Bodø hadde pr 1. januar 2018 i alt innbyggere. Vi ser av dette at folketallet i Bodø kommune i tiårsperioden har økt med personer eller ca 551 personer pr år eller ca 1,2% pr år i gjennomsnitt. Vi ser også at Bodø har en betydelig større befolkningsvekst enn andre byer i Nordland og i fylket som helhet. Folketall 01. januar Endring Endring % 1804 Bodø , Narvik , Rana , Fauske ,1 18 Nordland fylke ,5 00 Landet ,8 Tabell 1. Historisk befolkningsutvikling i Bodø og i referanseområdet år Kilde; SSB Dersom vi splitter opp befolkningen og fordeler den på delområder, får vi følgende tabell: Delområder: År. 1. januar Endring Endring % Sentrum , Vestbyen , Østbyen , Rønvik , Saltvern , Alstad , Hunstad , Støver , Nordstranda , Løding , Saltstraumen , Skjerstad , Uoppgitt grunnkrets , Bodø ,0 Tabell 2. Historisk befolkningsutvikling i Bodø år fordelt på delområder. Kilde; SSB: Vi ser av tabell 2 at de delområdene med størst befolkning er Rønvik, Alstad og Støver. De delområdene med størst befolkningsvekst er Sentrum, Alstad og Saltvern. Folketilveksten i en kommune er et uttrykk for summen av netto fødselsoverskudd (antallet fødte minus antallet døde) og netto flytteoverskudd (antall innflyttere minus antall utflyttere). I figur 2 vier vi denne utviklingen fra år 2000 til år Vi ser av Figur 2 at Fødselsoverskuddet har ligget omkring 300 fram til år 2009, men har vist en synkende tendens fram til I år 2017 er fødselsoverskuddet på kun 155 personer dette er det laveste nivået siden år Etter hvert som fødselsoverskuddet synker, blir folketilveksten i Bodø i Side 10 av 25

11 økende grad en funksjon av nettoinnflytting. Nettoinnflytting vil derfor være den viktigste kilden til folketilvekst i Bodø i årene som kommer. Bodø har siden år 2001 hatt en positiv nettoinnflytting / flyttebalanse Folketilvekst i 1804 Bodø. Fødselsoverskudd og nettoinnflytting. År Kilde SSB Fødselsoverskudd Nettoinnflytting Folketilvekst Figur 2. Folketilvekst i Bodø i perioden år Prognose - befolkningsutvikling I tabell 3 og i figur 3 viser vi prognose for befolkningsutviklingen i Bodø for perioden Vi legger til grunn SSBs sk «høyalternativ» der det beregnes et befolkningstall i Bodø på i år Dette innebærer at befolkningen vil vokse med i gjennomsnitt ca 700 personer pr år. Dette kan synes noe høyt i forhold til vekstraten i siste ti-årsperiode (tabell 1). Vi understreker her at en prognose kun viser en sannsynlig utviklingsbane gitt at det ikke skjer vesentlige hendelser som påvirker denne utviklingsbanen. Vi vet at utfasingen av Bodø hovedflystasjon samt den videre utviklingen av Ny By Ny flyplass vil være store hendelser som vil påvirke prognosen både i positiv og i negativ retning. Prognosen er bl.a. derfor usikker Side 11 av 25

12 1804 Bodø Endring Endring i % 0 år år år år år år år år år år eller eldre Sum Bodø Tabell 3. Befolkningsutvikling prognose år Aldersfordelt. Kilde SSB. Vi har aldersfordelt prognosen på aktuelle befolkningsgrupper for å gi et bilde av hvilke befolkningsgrupper som antas å vokse mest. Dette er illustrert i figur 3. 0,8000 0,7000 0,6000 0,5000 0,4000 0,3000 0,2000 0,1000 Prognose. Aldersfordelt befolkningsutvikling i 1804 Bodø i perioden SSB alt HHMH. Indekserte tall. 0,0000-0, år 1-5 år 6-12 år år år år år år år 90 år eller eldre Sum Bodø Figur 3. Befolkningsutvikling prognose år Aldersfordelt. Indekserte tall. Kilde SSB. Det som er mest bemerkelsesverdig i denne prognosen, er den kraftige utviklingen i antallet eldre spesielt i aldersgruppene år og 90+ år etter år Dette er en utvikling vi finner mer eller mindre utpreget i alle byer i Nordland o gi landet for øvrig. Vi ser også en sterk utvikling i aldersgruppen år. Utviklingen innen viktige aldersgrupper i forhold til flytting (16-19 år og år) forventes å ligge omkring 0 dvs på dagens nivå. Sammenlignet med utviklingen i folketilvekst (figur 2) med synkende fødselsoverskudd, avspeiler dette en negativ utvikling. Det er en pågående sterk utvikling i sentrum av Bodø (tabell 2). Det må forventes at en økende andel av de som vil flytte inn til sentrum vil være i aldersgruppene 67 år og eldre. Dette vil påvirke sentrumshandelen ut fra at; Disse aldersgruppene har redusert mobilitet med økende alder Disse aldersgruppene etterspør andre tjenester og andre varegrupper Side 12 av 25

13 Yngre aldersgrupper har gjerne preferanser i forhold til bl.a.; Sport og fritid Data og kommunikasjon Barneutstyr og klær Byggevarer, Interiør og interiørutstyr Eldre aldersgrupper har gjerne preferanser innen bl.a.; Helse Kultur Reiseprodukter Side 13 av 25

14 3 Analyse. Omsetning, dekningsgrad og utvikling innen ikke-plasskrevende varer. 3.1 Utfordringen fra E-handel Netthandel er en økende virksomhet innen EØS-området og i verden for øvrig. E-Commerce Europe har bl.a. utviklet en database for benchmarking av landene i EU/EØS mhp e-handel. I 2015 var den Norske omsetningen via e-handel på 7,9 mrd tilsvarende 70,7 mrd kr. Figur 4. Utvikling av E-handel i Norge Kilde: E-commerce Europe. Foreningen Virke følger utviklingen innen e-handel her i Norge. Vi gjengir i det følgende noen data presentert på Virke s vårmøte 15. mars Side 14 av 25

15 Figur 5. Vekstrate i E-handel. Kilde: Foredrag på konferansen «e-vekst & Viten». Vårsamling Virke Analyse. Vi ser av figur 5 at e-handel har en langt høyere vekstrate enn butikkhandel i hele perioden fra I 2011 var vekstraten knapt dobbelt så høy, mens den i 2017 var 7 ganger høyere enn vekstraten i butikkhandelen. Figur 6. Vekstrate i E-handel prognose mot år Kilde: Foredrag på konferansen «e-vekst & Viten». Vårsamling Virke Analyse Side 15 av 25

16 Vi ser av figur 6 at e-handel forventes å ha en fortsatt meget høy vekstrate fram mot år 2030, og at omsetningen innen e-handel kan øke fra ca 7% i dag til ca 21% av nordmenns totale vareforbruk i år Vi ser også at den klart høyeste veksten innen e-handel er forventet innen dagligvareomsetning av mat (årlig vekstrate 17,1%) og innen fagvarehandel (årlig vekstrate 10,2%). I år 2016 ble det omsatt detaljvarer (Nace 47) for ca 475 MRD kr i Norge hvorav ca 310 MRD kr var detaljvareomsetning av ikke-plasskrevende varer. Dersom e-handelen med ikke-plasskrevende varer øker fra 7% til 21% (fig 6) fram mot år 2030, tilsvarer dette en økning i e-handel på landsbasis på 43 MRD kr (fra 21,7 til 65,1 MRD kr). Til sammenligning var grensehandelen i 2017 på 15,1 MRD kr. (SSB). Fagvarehandel er typisk for det vi kaller «sentrumsbutikker» i daglig tale. Netthandel representerer derved en utfordring spesielt i forhold til handelsutviklingen i sentrum. 3.2 Omsetning av dagligvarer pr capita i Bodø og i referanseområdet Endring Endring % 1804 Bodø , Fauske , Rana , Narvik ,0 18 Nordland ,9 Landet ,4 Tabell 4. Omsetning av dagligvarer pr capita pr kommune (kr) i utvalgte kommuner i Nordland. Tallene er eksklusiv omsetning av motorkjøretøyer og bensin, og eksklusiv merverdiavgift. Kilde SSB (04776) og KommuneProfilen.no. Vi ser av tabell 4 at vareomsetningen i Bodø ligger langt over gjennomsnittlig omsetning i Nordland og i Landet. I denne definisjonen av dagligvarer er også omsetning av plasskrevende varer medregnet. Fauske er den kommunen som har hatt høyest omsetningsvekst i perioden. En vareomsetning klart over fylkes- og landsgjennomsnittet indikerer at kommunen har en positiv handelsbalanse sett i forhold til omkringliggende kommuner dvs kommunen betjener også en vareetterspørsel som ligger utenfor kommunen. Varehandelen i kommunen betjener flere kunder i kommuner enn det innbyggerantallet i kommunen skulle tilsi. Omkringliggende kommuner får derved en negativ handelsbalanse Side 16 av 25

17 3.3 Kundegrunnlag etter reisetid Figur 7. Kundegrunnlag etter reisetid. Kilde; Asplan Viak. Bodø skiller seg klart ut blant byer og tettsteder i Nordland ved at hoveddelen av et kundegrunnlag på ca har mindre enn 30 minutter reisetid til handelssenteret. 3.4 Utvikling av detaljhandel i referanseområdet Omsetningsutvikling fra år En sammenligning av detaljhandel i referanseområdet fordelt på 45 Handel med motorvogner, 47 Detaljhandel totalt unntatt motorvogner, Detaljhandel med ikke-plasskrevende varer, er gitt i tabellen under. Hele landet. Vareomsetning i kroner Pr innb 2008 Pr innb 2016 Endring NACE NACE-navn Tall % 45 Handel med og reparasjon av motorvogner ,0 47 Detaljhandel, unntatt med motorvogner ,4 Detaljhandel med ikke-plasskrevende varer ,7 Nordland fylke. Vareomsetning i kroner Pr innb 2008 Pr innb 2016 Endring NACE NACE-navn Tall % 45 Handel med og reparasjon av motorvogner ,8 47 Detaljhandel, unntatt med motorvogner ,0 Detaljhandel med ikke-plasskrevende varer , Side 17 av 25

18 Bodø kommune. Vareomsetning i kroner Pr innb 2008 Pr innb 2016 Endring NACE NACE-navn Tall % 45 Handel med og reparasjon av motorvogner ,8 47 Detaljhandel, unntatt med motorvogner ,0 Detaljhandel med ikke-plasskrevende varer ,8 Narvik kommune. Vareomsetning i kroner Pr innb 2008 Pr innb 2016 Endring NACE NACE-navn Tall % 45 Handel med og reparasjon av motorvogner , , ,3 47 Detaljhandel, unntatt med motorvogner , , ,6 Detaljhandel med ikke-plasskrevebnde varer , , ,0 Rana kommune. Vareomsetning i kroner Pr innb 2008 Pr innb 2016 Endring NACE NACE-navn Tall % 45 Handel med og reparasjon av motorvogner , , ,2 47 Detaljhandel, unntatt med motorvogner , , ,6 Detaljhandel med ikke-plasskrevebnde varer , , ,5 Fauske kommune. Vareomsetning i kroner Pr innb 2008 Pr innb 2016 Endring NACE NACE-navn Tall % 45 Handel med og reparasjon av motorvogner , , ,3 47 Detaljhandel, unntatt med motorvogner , , ,0 Detaljhandel med ikke-plasskrevebnde varer , , ,8 Tabell 5. Økning i vareomsetning innen NACE-gruppe 45 (Motorvogner), NACE-gruppe 47 (Detaljhandel unntatt motorvogner) og Detaljhandel med ikke-plasskrevende varer i landet, Nordland fylke, Bodø, Narvik. Rana og Fauske. Kilde; SSB bearbeidet av Norconsult, Vi ser av tabell 5 at det er detaljhandel og reparasjon av motorvogner som har hatt den klart største veksten med en vekst på 54% i perioden I samme periode vokste handelen med - og reparasjon av motorvogner med 53,8% i Nordland fylke og 66,8% i Bodø. Rana kommune hadde en tilsvarende vekst i handelen med og reparasjon av motorvogner, mens denne handelen var klart lavere i Fauske og i Narvik. Økningen i detaljhandel med ikke-plasskrevende varer fra år 2008 til 2016 var på 31,7% på landsbasis og 18,8% i Nordland fylke. I Bodø var denne økningen omtrent som på landsbasis (29,8%). I de andre byene i referanseområdet var økningen i omsetningen av ikke-plasskrevende varer på et mye lavere nivå i Fauske var økningen i perioden på bare 0,8% Utvikling i dekningsgrad fra år Detaljhandel ikke-plasskrevende varer Dekningsgrad er et uttrykk for vareomsetning pr innbygger sett i forhold til vareomsetningen i et område. Her viser vi utviklingen i dekningsgrad i Detaljhandel med ikke-plasskrevende varer i referansebyene sett i forhold til Nordland fylke. Dekningsgradene for øvrige varegrupper er vist i Norconsults rapport datert Detaljvarer - Ikke-plasskrevende varer. Dekningsgrad i forhold til Nordland fylke Endring Bodø 116,3 119,4 3,1 Narvik 125,5 119,2-6,3 Rana 122, ,6 Fauske 129,6 111,8-17,8 Tabell 6. Dekningsgrad for handel med Detaljvarer ikke plasskrevende varer i 2008 og i Bodø, Narvik, Rana og Fauske Side 18 av 25

19 Alle byene i dette utvalget har dekningsgrad over 100 dvs at byene opplever en positiv handelsbalanse sett i forhold til omkringliggende områder. Vi ser at dekningsgraden for denne type handel har økt i Bodø, mens den i de andre byene er gått ned. Dette innebærer at Bodø har styrket sin posisjon som handelssenter for denne type varer (ikke-plasskrevende) i løpet av perioden. Det er nærliggende å tro at Bodø har styrket sin posisjon spesielt i forhold til Fauske innen handel med ikkeplasskrevende detaljvarer. 3.5 Utvikling i detaljhandel i Sentrum og på Stormyra i Bodø En sammenligning av detaljhandel i Sentrum + Rønvika med detaljhandel på Stormyra + Østbyen fordelt på 45 Handel med motorvogner, 47 Detaljhandel totalt unntatt motorvogner, Detaljhandel med ikke-plasskrevende varer, er gitt i tabellen under. Sentrum + Rønvikleira. Vareomsetning i kroner. NACE NACE-navn Endring Endring % 45 Handel med og reparasjon av motorvogner ,0 47 Detaljhandel, unntatt med motorvogner ,2 Detaljhandel med ikke-plasskrevende varer ,9 Stormyra + Østbyen. Vareomsetning i kroner. NACE NACE-navn Endring Endring % 45 Handel med og reparasjon av motorvogner ,3 47 Detaljhandel, unntatt med motorvogner ,1 Detaljhandel med ikke-plasskrevende varer ,3 Tabell 7. Økning i vareomsetning innen NACE-gruppe 45 (Motorvogner), NACE-gruppe 47 (Detaljhandel unntatt motorvogner) og Detaljhandel med ikke-plasskrevende varer i Bodø sentrum + Rønvika og på Stormyra + Østbyen. Kilde; SSB bearbeidet av Norconsult, Norconsult har i sin rapport ( ) dokumentert at Bodø sentrum i løpet av perioden nærmest er blitt «tømt» for handel med motorvogner mv (Nace 45) og handel med plasskrevende varer. Årsaken til dette er sammensatt av flere faktorer. En videre utvikling av handel med motorvogner mv og handel med plasskrevende varer på Stormyra vil derved ha en liten effekt på Sentrum. Vi ser av tabell 7 at vekstraten i detaljhandel med ikke-plasskrevende varer varierer meget sterkt mellom Sentrum og Stormyra. Dette skyldes i all hovedsak utviklingen ved City Nord, Bodø Storsenter og andre etableringer på Stormyra. Omsetningstallene viser at tyngdepunktet for detaljhandel med ikke-plasskrevende varer er forskjøvet fra Sentrum mot Stormyra i løpet av denne perioden. Pr i dag er det ut fra handel Stormyra som er blitt det nye sentrum i Bodø. En videre utvikling av handel med ikke-plasskrevende varer på Stormyra vil sammen med effekten av netthandel klart påvirke handelen med ikke-plasskrevende varer i Bodø sentrum. Det er imidlertid ingen automatikk i at en etablering av ny handel som ikke blir etablert på Stormyra vil bli etablert i Bodø sentrum Side 19 av 25

20 3.5.1 Detaljhandel med ikke-plasskrevende varer. Andeler av handelen på Stormyra og i sentrum 2008 og 2016 En oppsummering av tabell 6 og 7 med fokus på detaljhandel med ikke-plasskrevende varer gir følgende: Detaljhandel med ikke-plasskrevende varer Endring Endring % Bodø ,8 Sentrum + Rønvik ,9 Stormyra + Østbyen ,3 Tabell 8. Handel med ikke-plasskrevende varer i Bodø Kilde; SSB Vi ser av tabell 8 at detaljhandelen med ikke-plasskrevende varer nærmest har stanset opp i Sentrum + Rønvika mens den har hatt en meget sterk vekst på Stormyra+Østbyen. I tabell 9 ser vi hvordan sentrum + Rønvik har tapt andeler av detaljhandelen med ikke-plasskrevende varer, mens andelen har vokst kraftig på Stormyra + Østbyen. Vi ser også at disse to delområdene i sum har økt sin andel av omsetningen av detaljhandel med ikke-plasskrevende varer fra ca 55% til ca 75%. Dersom man betrakter Stormyra handelsområde som en del av sentrum, kan man si at økningen i detaljhandelen med ikke-plasskrevende varer på Stormyra har bidratt til å styrke handelen i sentrum i vesentlig grad i denne perioden. Som vist i figur 7, er det relativt korte avstander i Bodø. Detaljhandel med ikke-plasskrevende varer. Andel av omsetning Bodø Sentrum + Rønvik 35,0 27,5 Stormyra + Østbyen 19,7 47,5 Sum Sentrum + Rønvik + Stormyra + Østbyen 54,7 75,0 Tabell 9. Detaljhandel med ikke-plasskrevende varer. Andel av omsetning. Kilde: SSB Denne forskyvningen i andelen av detaljvarehandelen i Bodø kan illustreres som vist i figur Side 20 av 25

21 Figur 8. Omsetningsandeler, detaljvarehandel i Bodø. Bodø sentrum, Bodø City Nord. Bodø Hunstad. Kilde; Asplan Viak Forholdet til «Ny by». Flyttingen av Bodø lufthavn fram mot år 2025 vil frigjøre betydelige arealer (ca daa) fra dagens lufthavnområde. I dette tidsperspektivet er det relevant å se denne utviklingen i sammenheng med handelsutviklingen i Bodø sentrum og på Stormyra. En etablering av «Ny by» vil bidra til å forskyve tyngdepunktet i Bodø sørover og vestover. Samtidig vil dette innebære at andelen av befolkningen i kommunen som relateres sil Bodø Sentrum og Stormyra vil øke. Etablering av nye boligområder vil kreve etablering av en tilsvarende dagligvarehandel som kan betjene de nye boligområdene. Vi er mer usikre på om etableringen av «Ny by» vil resultere i etablering av fagvarehandel i samme grad. Dette fordi fagvarehandel «hører hjemme» i Bodø sentrum, og at denne type handel er utsatt for konkurranse fra netthandel. Vi vurderer at etableringen av «Ny by» vil forsterke Stormyra som handelssenter i sterkere grad enn Bodø sentrum. Dette ut fra nærhet og at viktige transportårer (Olav V Gate, Hålogalandsgate) leder i retning mot Stormyra (figur 9) Side 21 av 25

22 Figur 9. Illustrasjonsfoto - «Ny by» sett fra Rønvik. Avlastingssenteret i forgrunnen. Kilde; Bodø kommune Side 22 av 25

23 3.6 Arealbehov Arealbehov i handelsområdet Stormyra Handelsområde Stormyra (j.fr. figur 1) er inndelt i følgende soner: Figur 10. Soneinndeling i Avlastingssenteret. Utsnitt av kommuneplankartet (KPA 2018) Tabell 10. Oversikt over maksimal handel pr sone for handelsområde Stormyra (KPA 2018). I sone 17,3 er det tatt med 3000 m2 BRA forretning i reguleringsplan for Nordviksenteret. Tallet for økning av ikke plasskrevende varer fraviker det som brukt ved høringen (9 612 m2). Kilde: Bodø kommune Tabell 10 viser et foreslått «tak» for detaljhandel med ikke-plasskrevende varer og plasskrevende varer innen avlastningssenteret på Stormyra. Det er i Kommuneplanens arealdel (KPA 2018) foreslått et «tak» på m2 BRA for detaljvarehandel med ikke-plasskrevende varer på Stormyra. Det oppgis at det pr er disponert mr BRA til detaljhandel med ikke-plasskrevende varer Side 23 av 25

24 på Stormyra (utbygget areal er m2. Regulert areal er m2). 804 m2 vil bli revet. Dette gir rom for en ytterligere økning med m2 BRA til detaljhandel med ikke-plasskrevende varer. I tillegg settes antall BRA kjøpesenter til maksimalt m2. Per er det m2 bebygd og/eller regulert til arealformål kjøpesenter innenfor Handelsområdet Stormyra Framskriving av arealbehov for detaljhandel med ikke-plasskrevende varegrupper på Stormyra i Bodø. Det framgår foran at det pr er disponert totalt m 2 BRA til detaljhandel med ikkeplasskrevende varer på Stormyra. Det framgår av tabell 7 at omsetningen i dette type handel har økt med 213,3% på Stormyra + Østbyen i perioden dvs over 8 år. Dette tilsvarer en vekst på 26,7% pr år. I samme periode økte detaljhandelen med ikke-plasskrevende varer i Bodø med 29,8% dvs en vekst på 3,7% pr år. I sentrum økte detaljhandelen med ikke-plasskrevende varer med 1,9% dvs 0,2% pr år. Med utgangspunkt i arealtallene for Stormyra ( m2) og snitt vekstrate for detaljhandel med ikkeplasskrevende varer i Bodø (3,7%), kan vi framskrive et framtidig arealbehov på minimum ca m2 for detaljhandel med ikke-plasskrevende varer på Stormyra. Vi understreker at det er usikkerhet knyttet til dette tallet. Dersom vi hadde lagt vekstraten på Stormyra til grunn (26,7% pr år), ville arealbehovet vært på ca m2 i Vi anser dette tallet som urealistisk. År Areal m Tabell 11. Framskrevet arealbehov for detaljhandel med ikke-plasskrevende varer på Stormyra Vurdering av arealbehov for detaljhandel med ikke-plasskrevende varegrupper i Bodø sentrum Vi har ikke arealtall for detaljhandel med ikke-plasskrevende varer for Bodø sentrum. Vi har fått opplyst at følgende arealer avsatt til næringsformål / handel er under utvikling i Bodø: Ramsalt-prosjektet i Sjøgata ca m2 Meierikvartalet ca m2 Bodø 360 ca m2. Utviklingsområde Vest (Molorota) boenheter. Foreløpig ikke angitt næringsareal / handelsareal, men det vil bli avsatt plass til slikt areal i 1. etg. Det er flere meget store byggeprosjekter på gang i Bodø sentrum, og disse vil utløse en økt etterspørsel etter bl.a. detaljhandel med ikke-plasskrevende varer. Gitt at en økende andel av sentrum vil bli bebodd av seniorer (kap ), vil dette influere på etterspørselen. Sentrum er det delområdet i Bodø som har en størst befolkningsvekst (tabell 2), og sammen med Vestbyen og Rønvik danner disse delområdene et befolkningsmessig tyngdepunkt i byen. Etter vår vurdering vil Bodø sentrum ha behov for der avsatte næringsarealene nevnt foran for å imøtekomme sentrums behov for et økt handelstilbud. Bodø sentrum vil ikke ha plass til å kunne imøtekomme det arealbehovet som detaljhandel med ikke-plasskrevende varer utløser på Stormyra Side 24 av 25

25 4 Konklusjon; Som det framgår av denne analysen, har utviklingen i detaljhandel på Stormyra i de senere årene hatt en tydelig påvirkning av handelen i Bodø sentrum. Omsetningen i detaljhandelen med ikkeplasskrevende varer har i perioden økt med 213% mens tilsvarende økning i sentrum var bare ca 2%. Andelen av omsetningen innen disse varegruppene har økt på Stormyra fra ca 20% til ca 47% mens den i sentrum har gått ned fra 35% til ca 27% i samme periode. Vi ser også at disse to delområdene (Sentrum + Stormyra) i sum har økt sin andel av omsetningen av detaljhandel med ikke-plasskrevende varer fra ca 55% til ca 75%. Bodø har styrket sin posisjon som handelssenter for denne type varer (ikke-plasskrevende) i løpet av perioden Det er nærliggende å tro at Bodø har styrket sin posisjon spesielt i forhold til Fauske innen detaljhandel med ikke-plasskrevende varer. Handel er en viktig næring for utvikling av sysselsetting i Bodø, og utfordringene innen folketilvekst i Bodø (figur 2) tilsier en satsing på handelsvirksomhet som kan øke sysselsettingen og derved netto tilflytting. Vi vil her konkludere med at kommuneplanens (KPA 2018) anslag om et arealbehov for detaljvarehandel med ikke-plasskrevende varer på Stormyra på m2 muligens er noe lavt sett i forhold til den utviklingen vi ser innen utviklingen innen detaljvarehandel med ikke-plasskrevende varer i Bodø. Det er imidlertid usikkerhet i forhold til hvor sterkt e-handelen vil kunne påvirke denne utviklingen. Det er i KPA 2018 satt et «tak» på m2 BRA for detaljhandel med ikke-plasskrevende varer på Stormyra. Vi tror dette kan være en fornuftig avgrensning som kan bidra til å dreie ny-etableringer i retning av andre utbyggingsområder i Bodø som «Ny by Ny flyplass». Det er flere større byggeprosjekter på gang i Bodø, og flere av disse har arealer for næringsvirksomhet / handel. Vi har ikke arealtall for detaljvarehandel med ikke-plasskrevende varer i Bodø sentrum, men ut fra forventet befolkningsutvikling i sentrum og sentrumsbefolkningens behov, vil vi legge til grunn at tilbudt næringsareal i de nye byggeprosjektene alt vesentlig vil være nødvendige for å betjene sentrumsbefolkningen. Bodø sentrum vil ikke ha plass til å kunne imøtekomme det arealbehovet som detaljhandel med ikke-plasskrevende varer utløser på Stormyra Side 25 av 25