Hvordan bygge videre på arbeidet med vurdering for læring i fagfornyelsen? Tromsø 18. september 2018
|
|
- Kato Simonsen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Hvordan bygge videre på arbeidet med vurdering for læring i fagfornyelsen? Tromsø 18. september 2018 Foto: Lars Teppan Johansen Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Innlandet
2
3
4
5 Hvorfor er elevene på skolen?
6 Skolens hovedintensjon Å sette elever i stand til å kunne møte og løse komplekse utfordringer og oppgaver i - videre utdanning - yrkesliv - samfunnsliv - på det personlige plan
7
8 Kompetansedefinisjon overordnet del Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.
9 Kompetansedefinisjon overordnet del Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner. Kompetanse innebærer forståelse og evne til refleksjon og kritisk tenkning.
10 Fagtimer ///////////////////////////////////////////////////////////////////////////////
11 Fagtimer /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// Enkeltemner
12 Fagtimer /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// Emner/Oppgaver Fagkompetanse
13 Den lange kompetansereisen Skolen skal gi rom for dybdelæring slik at elevene utvikler forståelse av sentrale elementer og sammenhenger innenfor et fag, og slik at de lærer å bruke faglige kunnskaper og ferdigheter i kjente og ukjente sammenhenger. I arbeidet med fagene skal elevene møte oppgaver og delta i varierte aktiviteter av stadig økende kompleksitet. Overordnet del
14 Intensjoner med vurdering 3.17: Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven ved avslutninga av opplæringa i fag (standpunktkarakter, eksamenskarakter) = OBJEKTIVITET
15 Fagtimer /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// Emner/Oppgaver Fagkompetanse
16 Individuelt -> Gruppediskusjon Hvor godt vet elevene på vår skole hvilken kompetanse de skal ha ved avslutningen av hovedtrinn?
17 Sluttprøve Hva er elektromagnetisk stråling? Hva er fotoner? Hvordan defineres frekvens og hva måles den i? Hvilke seks hovedområder er det elektromagnetiske spekteret bygget opp av? Hva er absorpsjonsspekter og emisjonsspekter? Hvordan oppstår solenergien? Hva mener vi med begrepet energibalanse? Nevn noen gasser som påvirker drivhuseffekten! Hvor finner vi ozonlaget? Nevn 3 typer av UV-stråling! I hvilken tid av året er ozonlaget tynt i Norge?
18 eller - Forklar ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola - Forklar hva drivhuseffekt er, og gjør rede for hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren
19 Jeg kan forklare ozonlagets betydning for innstrålingen fra sola Jeg kan forklare hva drivhuseffekt er, og gjør rede for hvordan menneskelig aktivitet endrer energibalansen i atmosfæren
20 Hva er Aggregattilstand? Kokepunkt? Smeltepunkt? Fordampning? Sublimering? Fellingsreaksjon? Påvisningsreaksjon? Osv Osv Prøve
21 eller Forklar hvordan stoffer er bygd opp, og hvordan stoffer kan omdannes ved å bruke begrepene atomer og molekyler
22 Navn:.. Hvordan skal DU vise måloppnåelse? 6 min for hele klassen 4 min for læringspartner Lage plakat Skriftlig tekst Annet: Jeg kan forklare hvordan stoffer er bygd opp. Jeg kan forklare hvordan stoffer omdannes.
23 Gruppeprat Hvordan jobber vi med deler av faget (emner, ferdigheter, oppgaver) på en slik måte at det styrker elevenes langsiktige og helhetlige kompetansereise?
24 Hvorfor er læreren på skolen?
25
26 Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag 1. At eleven trener 2. på det som er viktig i faget (dybde) 3. med smarte strategier 4. mens de har det trygt og godt
27 Intensjoner med vurdering 3.11: Undervegsvurdering i fag skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven [ ], aukar kompetansen sin i fag. = VEKST
28 MÅL
29 Hva får jeg bra til? Hva må jeg klare bedre? Hva må jeg spørre læreren om? Hvor skal jeg? Hvor er jeg? Hvordan komme videre? MÅL
30
31 Feedback Hva trenger akkurat den eleven akkurat nå?
32
33 Feedback Hva trenger akkurat den eleven akkurat nå? Dette får du til Dette får du ikke til ennå
34 «Den som aldri har gjort en feil, har aldri prøvd noe nytt»
35 Elever som opplever mestring, motiveres til å bli mer utholdende og selvstendige. Prøving og feiling kan være en kilde til læring og erkjennelse, og elevene skal oppfordres til å prøve seg også når det er usikkert om de vil lykkes. Det er skolens oppgave å gi elevene trygghet til å krysse grenser og prøve noe vanskelig. Overordnet del
36 Hva med rangeringer i feedback? Poengsum, prosent, symboler, adjektiv, karakterer osv.
37
38 Du er her!
39 Sept Des Mai Sept Des Mai Aug Nov Februar Mai 45 år 46 år 47 år 48 år
40 Sept Des Mai Sept Des Mai Aug Nov Februar Mai 45 år 46 år 47 år 48 år
41 Sept Des Mai Sept Des Mai Aug Nov Februar Mai 45 år 46 år 47 år 48 år
42 Progresjonsinformasjon Blant pedagogens sterkeste motivasjonsverktøy?
43 Hva betyr det å vite hvor eleven «ligger i faget»?
44 Sept Des Mai Sept Des Mai Aug Nov Februar Mai 8. Trinn 9. trinn 10. trinn
45 Sept Des Mai Sept Des Mai Aug Nov Februar Mai 8. Trinn 9. trinn 10. trinn
46 Sept Des Mai Sept Des Mai Aug Nov Februar Mai 8. Trinn 9. trinn 10. trinn
47 Sept Des Mai Sept Des Mai Aug Nov Februar Mai 8. Trinn 9. trinn 10. trinn
48 Sept Des Mai Sept Des Mai Aug Nov Februar Mai 8. Trinn 9. trinn 10. trinn
49 Sept Des Mai Sept Des Mai Aug Nov Februar Mai 8. Trinn 9. trinn 10. trinn
50 Underveisvurderingen må fremme læring Skolen og lærerne må balansere behovet for god informasjon om elevenes læring og uønskede konsekvenser av ulike vurderingssituasjoner. Uheldig bruk av vurdering kan svekke den enkeltes selvbilde og hindre utviklingen av et godt læringsmiljø. Overordnet del
51 Individuelt -> Gruppediskusjon Hvordan sikrer dere at elevene er mer opptatt av progresjon enn prestasjon?
52 Trivsel Trygghet Danning Læring
53 Praksis Trivsel Trygghet Danning Læring
54 Læringsmiljøer som fremmer læring, preges av at: 1. elever og lærere er orientert mot mål og progresjon i læringen 2. undervisningen er tilpasset elevenes ulike forkunnskaper og erfaringer 3. elevene får utfordringer som gjør at de strekker seg 4. elevene deltar aktivt i og forstår læringsprosesser 5. elevene deltar i kommunikasjon og samarbeid 6. læringsmiljøet tar hensyn til elevenes relasjoner, motivasjon og følelser 7. elevene får utvikle dybdeforståelse og får hjelp til å forstå sammenhenger (NOU 2014: 7 Elevenes læring i fremtidens skole)
55 Profesjonsfellesskap Praksis Trivsel Trygghet Danning Læring Overordnet del Lærere som i fellesskap reflekterer over og vurderer planlegging og gjennomføring av undervisningen, utvikler en rikere forståelse av god pedagogisk praksis. Lærere og ledere utvikler faglig, pedagogisk, didaktisk og fagdidaktisk dømmekraft i dialog og samhandling med kolleger.
56 Ledelse Profesjonsfellesskap Praksis Trivsel Trygghet Danning Læring
57 Ledelse Profesjonsfellesskap Praksis Trivsel Trygghet Danning Læring Overordnet del Det profesjonelle samarbeidet ved skolene forutsetter god ledelse. God ledelse prioriterer utvikling av samarbeid og relasjoner for å bygge tillit i organisasjonen. Skoleledelsen skal lede det pedagogiske og faglige samarbeidet mellom lærerne og bidra til å utvikle et stabilt og positivt miljø der alle har lyst til å yte sitt beste. Det er skoleledelsens oppgave å lede slik at alle får brukt sine sterke sider, opplever mestring og utvikler seg.
58 Organisasjonsbasert kvalitetsutvikling Aksjonslæring Velfungerende profesjonsfellesskap er avgjørende for at læreren skal kunne utvikle undervisningspraksisen sin gjennom hele yrkeskarrieren. Det er likevel ikke alle former for samarbeid som har like stor betydning for elevenes læring. Det er først når det profesjonelle samarbeidet er orientert mot å utvikle undervisningen at det får betydning for elevenes læringsutbytte. Meld.St. 21 ( :26)
59 Kunnskap / Forskning Fase 1: Planlegging Fase 4. Vurdering og refleksjon Fase 2: Handling Fase 3: Observasjon
60 Utvikling av praksis tar utgangspunkt i praksis Praksis er omfattende og komplekst, og for å kunne utvikle praksis systematisk, må en ta utgangspunkt i en utvalgt og begrenset tematikk, gjerne presentert som en problemstilling. For at praktikerne skal ta eierskap til problemstillingen, må den skapes «nedenfra» og «innenfra». Dette betyr at det er praktikerne selv som velger tema og utformer problemstillingen ut fra gitte rammer.
61 Enda bedre profesjonsfellesskap
62 Avgjørende for lærernes profesjonsutvikling 1. At de trener 2. på det som er viktig 3. med smarte strategier 4. mens de har det trygt og godt
63 Målforståelse Læring, i alle tidsspenn, bedres når elevene skjønner hvor de skal (Sadler 1989, Black & Wiliam 1998, Engh m.fl 2007, Stobart 2008, Hattie 2011) Det er viktigst at elevene har oversikt over hvilken kompetanse som skal utvikles over et langt læringstidsspenn (Dale og Wærness 2006, Wiliam 2007, Dysthe 2008, Broadfoot 2008, Popham 2008). Norske elever har i liten grad oversikt over hvor de skal, særlig i et langt tidsspenn (Baird m.fl 2014, Sandvik m.fl 2012, Nusche m.fl 2011, Brevik 2015). Lærere må tydeliggjøre formål og kjernekompetanse i faget overfor elevene, og sørge for at elevene ikke drukner i detaljer underveis (Engh m.fl 2012, Dobson m.fl 2010, Balan og Jönsson 2014).
64 Rangering og utvikling Elevers læringserfaringer påvirker i hvilken grad de tror egen innsats har betydning for å oppnå videre utvikling, og dermed hvilken motivasjon de klarer å mobilisere (Weiner 1986, Dale og Wærness 2006). Vi kan skille mellom komfortsonen, læringssonen og panikksonen, der optimal læring skjer i læringssonen (Vygotsky 1978, Colvin 2008, Csíkszentmihályi 1990), men der fokus på kontinuerlig prestasjon presser mange elever inn i komfortsonen (Engh m.fl 2012, Skaalvik og Skaalvik 2013). Rangeringer har en negativ effekt på læringsprosessen (Butler 1987 og 1988, Gipps 1994, Kluger og DeNisi 1996, Hattie 2009) og læring med fokus på ytre belønning fører ofte til overflatisk læring som ikke forsterker forståelse eller læring på høyere kognitive nivåer (Crooks 1988, Black og Wiliam 1998). En læringskultur som er fokusert på rangeringer stimulerer elevene til å fokusere på belønning og sammenligning istedenfor kompetanseutvikling og trening (Black og Wiliam 1998, Sadler 1989, Hattie og Timperley 2007), og fokus på prestasjon i det mellomlange tidsspenn støtter dermed ikke helhetlig kompetanseutvikling (Wiliam 2011)
65 Referanser Baird, J.A., Hopfenbeck, T.N., Newton, P., Stobart, G. og Steen-Utheim, A.T.S State of the Field Review. Assessment and learning. Oxford: Oxford University Centre for Educational Assessment Balan, A. og Jönsson, A Bedömning för lärande en vägledning utifrån aktuell forskning. Lund: Kommunförbundet Skåne Black, P. og D. Wiliam Inside the black box. Raising standards through classroom assessment. London: King s College London. Broadfoot, P An Introduction to Assessment. New York: Continuum Books. Butler, R «Task-involving and ego-involving properties of evaluation: Effects of different feedback conditions on motivational perceptions, interest and performance». Journal of Educational Psychology, 79 (4): Butler, R Enhancing and undermining intrinsic motivation; the eff ects of task-involving and egoinvolving evaluation om interest and performance. British Journal of Educational Psychology, 58: Colvin, G Talent is overrated: what really separates world-class performers from everybody else. London: Nicholas Brealey Publishing. Crooks, T.J The impact of classroom evaluation practices on students, Review of Educational Research, 58 (4), Csikszentmihalyi, M Flow: The psychology of optimal experience. New York: Harper og Row. Dale, E.L. og J.I. Wærness Vurdering og læring i en elevaktiv skole. Oslo: Universitetsforlaget.
66 Dobson, S. og R. Engh Vurdering for læring i fag. Kristiansand: Cappelen Damm Høgskoleforlaget Dysthe, O «Klasseromsvurdering og læring». Bedre skole, 4: Engh, R., S. Dobson og E. Høihilder Vurdering for læring. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Engh, R. m.fl Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med vurdering for læring på ungdomstrinnet. Oslo: Nasjonalt kompetansemiljø i vurdering Gipps, C Beyond Testing: Towards a Theory of Educational Assessment. London, Falmer Hattie, J. og H. Timperley (2007) The Power of Feedback. Review of Educational Research, 77 (1): Hattie, J Visible Learning: A Synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. London: Routledge. Hattie, J Maximizing impact on learning. London: Routledge. Kluger, A.N. og A. DeNisi «The effects of Feedback Interventions on Performance. A Historical Review, a Meta-Analysis, and a Preliminary Feedback Intervention Theory». Psychological Bulletin, 119: Nusche, D, Earl, L, Maxwell, W & Shewbridge, C OECD Reviews of Evaluation and Assessment in Education. Organisation for Economic Cooperation and Development Popham, J.W «The lowdown on learning progressions». Educational Leadership, 64 (7): Sadler, D.R. (1989). Formative Assessment and the Design of Instructional Systems. Instructional Science, (18):
67 Sandvik. L.V. m.fl (2012) Vurdering I skolen, intensjoner og forståelser. Delrapport 1 fra prosjektet Forskning på individuell vurdering I skolen. Trondheim: NTNU Skaalvik, E.M. og S. Skaalvik Skolen som læringsarena. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Stobart, G Testing Times. The Uses and Abuses of Assessment. London: Routledge. Vygotsky, L.S. (1978) Mind in Society. The Development of Higher Psychological Processes. Cambridge, MA.: Harvard University Press. Weiner, B An attributional theory of motivation and emotion. New York: Springer Verlag. Wiliam, D «Keeping Learning on Track: Formative Assessment and the Regulation of Learning», i F. Lester (red.): Second Handbook of Mathematics Teaching and Learning, Greenwich, Conn.: Information Age Publishing. Wiliam, D Embedded formative assessment. Bloomington: Solution Tree Press.
Foto: Lars Teppan Johansen
Foto: Lars Teppan Johansen Hvordan bygge videre på arbeidet med vurdering for læring i fagfornyelsen? Trondheim? Værnes? Stjørdal? Hell? Trøndelag? Midt-Norge? 27. september 2018 Egil Weider Hartberg,
DetaljerSammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering - Forskrift, forskning og fornuft
Foto: Lars Teppan Johansen Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering - Forskrift, forskning og fornuft 20. september 2016 Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen
DetaljerLæreplanarbeid og standpunktvurdering 20. oktober 2016 Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer
Foto: Lars Teppan Johansen Læreplanarbeid og standpunktvurdering 20. oktober 2016 Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer Hvorfor er elevene på skolen? LK06 - hovedintensjon
DetaljerLæreplanarbeid og standpunktvurdering. Nordland februar 2017
Læreplanarbeid og standpunktvurdering Nordland februar 2017 Foto: Lars Teppan Johansen Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Innlandet Hvorfor er elevene på skolen? Kompetanse i
DetaljerSammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering - Hva sier forskning og hvilke konsekvenser bør dette få i praksis?
Foto: Lars Teppan Johansen Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering - Hva sier forskning og hvilke konsekvenser bør dette få i praksis? 24. November 2015 Egil Weider Hartberg, Senter
DetaljerUnderveisvurdering og standpunktvurdering i videregående skole. Tønsberg 23. november 2017
Underveisvurdering og standpunktvurdering i videregående skole Tønsberg 23. november 2017 Foto: Lars Teppan Johansen Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Innlandet egil.hartberg@inn.no
DetaljerKompetansepakken. Høgskolen i Innlandet
Kompetansepakken Høgskolen i Innlandet Hvor er vi i prosessen nå? Modul 1 ferdig pilotert Pilotering modul 2, 3 og 4 625 lærere 138 skoleledere/skoleeierrepresentanter/uh Modul 0 åpner 1. oktober på https://kompetanse.udir.no/
DetaljerUnderveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis?
Underveisvurdering i fag Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Forskning viser at vurderingskultur og læreres vurderingspraksis har stor betydning
DetaljerTilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane
Tilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane Lærerutdanningskonferansen 2016 Oslo, 27.april sivmg@hivolda.no Tilbakemelding «Tilbakemelding har stor, positiv effekt for læring» - Korleis
DetaljerFagkonferanse for UH-sektoren Oslo 12.nov 2012. Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no
Fagkonferanse for UH-sektoren Oslo 12.nov 2012 Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no Tilbakemelding -definisjon Informasjon som brukast til å endre gapet/avstanden mellom det faktiske
DetaljerGrunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg
Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September 2011 Egil Weider Hartberg Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerUiU ressurslærersamling pulje 2
UiU ressurslærersamling pulje 2 Arbeid med klasseledelse, grunnleggende ferdigheter og VFL - i organisasjoner og lærende nettverk 21. oktober 2015 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Hvorfor
DetaljerVurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole
Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.
DetaljerRettferdig standpunktvurdering og læringsfremmende underveisvurdering Opplandsskolen
Foto: Lars Teppan Johansen Rettferdig standpunktvurdering og læringsfremmende underveisvurdering Opplandsskolen 10. Desember 2015 Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer
DetaljerFASMED. Tirsdag 3.februar 2015
FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45
DetaljerGod formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen
God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven
DetaljerUiU ressurslærersamling pulje 4
UiU ressurslærersamling pulje 4 Helhetlig arbeid med læring, grunnleggende ferdigheter og VFL 5. september 2016 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Hvorfor er elevene på skolen? Å ta i bruk profesjonelt
DetaljerVurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018
Vurdering for læring 6. samling for pulje 7 dag 2 29. og 30. januar 2018 Dag 2 Kl. 08.30 09.30 Kl. 09.30 09.50 Kl. 09.50 11.30 Videre arbeid med vurdering for læring Praksisinnlegg v/kristine Waters, Ajer
DetaljerVurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018
Vurdering for læring 6. samling for pulje 7 dag 2 29. og 30. januar 2018 Dag 2 Kl. 08.30 09.30 Kl. 09.30 09.50 Kl. 09.50 11.30 Videre arbeid med vurdering for læring Praksisinnlegg v/kristine Waters, Ajer
DetaljerNy GIV, februar Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
Ny GIV, februar 2011 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Pedagogisk praksis Etisk/politisk rettferdiggjøring P3 PRAKSIS PYT P2 Kunnskap - Fra egne erfaringer - Andres erfaringer - Teori P1 Handling
DetaljerKjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse
Kjennetegn på måloppnåelse - en del av lærerens vurderingskompetanse Vurderingskonferanse 10.09.2009 Grete Sevje 1 Innhold Vurderingskompetanse i praksis Å arbeide med et undervisningsforløp Planlegging
DetaljerTilbakemeldinger som fremmer læring 2017
Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017 Ingunn Valbekmo MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse VURDERING... 3 VURDERINGSPROSESSEN... 5 KJENNETEGN PÅ GOD, FAGLIG TILBAKEMELDING... 6 REFERANSELISTE...
DetaljerNy GIV 2011/2012, 1. samling. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
Ny GIV 2011/2012, 1. samling Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Hva er lærerens hovedkompetanser? Klasseledelseskompetanse? Relasjonskompetanse? Didaktisk kompetanse? Fagkunnskap? Vurderingskompetanse?
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerVURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING
VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING M E T T E B U N T I N G O G Å S H I L D V. W Å L E H Ø G S K O L E N I T E L E M A R K DU SKA LEDE ARBEIDET Forskrift til opplæringsloven gir elevene rett til å vurdere
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerMål Elevene forstår underveis hva de skal mestre til slutt
Mål Elevene forstår underveis hva de skal mestre til slutt 9. september 2015 Egil Weider Hartberg Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer Alice spurte: - Kan du være så snill å si meg hvilken
DetaljerLæringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet
Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Hvorfor fokus på læringsfremmende vurdering? Inside the black box artikkel
DetaljerFormativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning Ragnhild Kobro Runde
Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning 17.8.2017 Ragnhild Kobro Runde Tilbakemelding (veiledning til læring) REAL undervisning 17.8.2017 Ragnhild Kobro Runde Refleksjonsoppgave Hvordan
DetaljerUndervegsvurdering i fag
Undervegsvurdering i fag Lære meir og betre kva har vurderingspraksisen til lærarane å seie? Nynorsk Undervegsvurdering i fag Forsking viser at vurderingskulturen og vurderingspraksisen til lærarane har
DetaljerDen gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14
Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres
DetaljerRegional konferanse om vurdering for læring Oslo 29.mars Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda
Regional konferanse om vurdering for læring Oslo 29.mars 2012 Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no Tilbakemelding - definisjon «Tilbakemelding er informasjon gitt av ein agent (lærar,
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Oktober 2013 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerSkolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl
Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever Thomas Nordahl 04.10.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens kunnskapssamfunn Felles mål og retning Kollektiv læring Bruk av resultater En forskningsinformert
DetaljerUiU ressurslærersamling pulje 3
UiU ressurslærersamling pulje 3 Helhetlig arbeid med læring, grunnleggende ferdigheter og VFL - i klasserom, organisasjoner og nettverk 14. mars 2016 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Plan
DetaljerLæring og kompetanse. Line Tyrdal
Læring og kompetanse Line Tyrdal Sentrale begreper Undervisning (synlig) Vurdering Undervisning Læring (usynlig) Vurdering «Assessment is the bridge between teaching and learning» (Dylan Wiliam) Læring
DetaljerNy GIV, april Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
Ny GIV, april 2011 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Pedagogisk praksis Etisk/politisk rettferdiggjøring P3 (Holdninger) PRAKSIS PYT P2 Kunnskap - Fra egne erfaringer - Andres erfaringer -Teori
DetaljerKan vurderingshandling være the missing link i elevvurderingsteori? Bidrag til en didaktikk for tilpasset opplæring. Stephen Dobson og Kari Nes
Kan vurderingshandling være the missing link i elevvurderingsteori? Bidrag til en didaktikk for tilpasset opplæring Stephen Dobson og Kari Nes Vårt teoretisk og praktisk-basert spørsmål: Hvordan makter
DetaljerNy GIV - påbygging norsk. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
Ny GIV - påbygging norsk Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag 1. At eleven arbeider hardt og mye 2. og fokuserer på det som er viktig i faget
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerHer finner du en oversikt over et utvalg norsk og internasjonal litteratur som handler om vurdering. Tips oss gjerne om du savner noe i oversikten.
Trykket litteratur Her finner du en oversikt over et utvalg norsk og internasjonal litteratur som handler om vurdering. Tips oss gjerne om du savner noe i oversikten. ARTIKKEL SIST ENDRET: 24.09.2015 Norsk
DetaljerNy GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal
Vurdering FOR læringtilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 25.10.2011 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 HVA ER EN GOD TILBAKEMELDING? Feedback is one of the most powerful influences
DetaljerForeldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. Thomas Nordahl
Foreldrenes betydning for egne barns faglige og sosiale læring og utvikling i skolen. 21.11.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens samfunn Foreldre og samarbeid med skolen Foreldres rolle i læringsarbeidet
DetaljerKompetanseutvikling og behovet for sammenheng mellom ulike satsinger i skolen. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
Kompetanseutvikling og behovet for sammenheng mellom ulike satsinger i skolen Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Hva er -metodikk? Det handler om god opplæring Hva er felles? - Ny GIV og FYR
DetaljerVurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik
Vurdering for læring John Vinge, Norges musikkhøgskole Kulturskoledagene Øst, Larvik 010217 John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole
DetaljerS-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene?
S-TEAM/SUN Hvordan kan forskningsresultater herfra være til nytte for lærerutdanningene? Majken Korsager og Peter van Marion Trondheim 15.11.2012 The Rocard Expert Panel ) Doris Jorde Leder av Naturfagsenteret
DetaljerNy klasseromspraksis hva er nytt i Ny GIV? Lisbeth M Brevik 06.11.2013 Ledersamling Kongsvinger
Ny klasseromspraksis hva er nytt i Ny GIV? Lisbeth M Brevik 06.11.2013 Ledersamling Kongsvinger Lærer, forfatter & skoleforsker Hvordan kan vi observere forståelse? Vi kan snakke med elevene Brevik & Gunnulfsen
DetaljerTrond Buland, Inger Langseth PLU, NTNU. Forskning på individuell vurdering i skolen (FIVIS) Satsing på vurdering,udir 2012
1 Trond Buland, Inger Langseth PLU, NTNU Forskning på individuell vurdering i skolen (FIVIS) Satsing på vurdering,udir 2012 2 Problemstilling 1. Hvordan kommer skoleeieres, skolelederes og læreres vurderingskompetanse
DetaljerUnderveisvurderingens paradoks
Underveisvurderingens paradoks Foto: fotolia.com/nadezhda1906 av dordy wilson Lærere og elever er blitt intervjuet og observert med hensyn til hvordan underveisvurdering blir gitt i praksis og hva slags
DetaljerEn av kjernekompetansene. Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre
En av kjernekompetansene Gjenkjenne god pedagogisk praksis og veilede lærerne til å bli bedre Line Tyrdal 2014 Stikkord Bevis på læring underveis i økta Gode spørsmål som fremmer tenkning og refleksjon
DetaljerHva kjennetegner god klasseledelse? Thomas Nordahl 29.10.12
Hva kjennetegner god klasseledelse? 29.10.12 Nettressurs om læringsmiljø Nettressursen om læringsmiljøet i skolen er utviklet av Senter for praksisrettet utdanningsforskning og Apropos Internett på oppdrag
DetaljerLudvigsen-utvalget Fremtidens skole 5 ELEVENES LÆRING 1. 5.1 Sentrale forskningsfunn 1. 5.2 Forskningsfunn fra norsk skole 5
SAK 3-4 UTKAST TIL KAPITTEL 5 5 ELEVENES LÆRING 1 5.1 Sentrale forskningsfunn 1 5.2 Forskningsfunn fra norsk skole 5 5.3 Oppsummering og vurdering 5 Referanseliste 5 5 Elevenes læring De seneste tiårene
DetaljerDybdelæring i læreplanfornyelsen - overordnet del, kompetansedefinisjonen og tverrfaglige temaer
Del 3 Dybdelæring i læreplanfornyelsen - overordnet del, kompetansedefinisjonen og tverrfaglige temaer Øystein Gilje, Faglig leder i FIKS (Forskning, innovasjon og kompetanseutvikling i skolen) DEL 3B:
DetaljerModulteksten: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis
Modulteksten: Vurdering som en del av lærerens undervisningspraksis Vurdering FOR læring i et godt læringsmiljø er en fortsettelse av fjorårets tema om RELASJONSBASERT KLASSELEDELSE. En av de viktigste
DetaljerLæringsmiljøets betydning. Thomas Nordahl 29.01.15
Læringsmiljøets betydning Thomas Nordahl 29.01.15 Forståelse av læringsmiljø Undervisning Ytre rammefaktorer Elevforutsetninger Læringsmiljø Lærings- utbytte Faktorer i læringsmiljøet Med læringsmiljøet
DetaljerTilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis. Akershus,
Tilbakemeldinger og framovermeldinger, god underveisvurdering i praksis Akershus, 14.3.2013 Mål Med grunnlag i relasjonene mellom lærer og elev handler tilbakemeldinger om å fremme læring. Gode tilbakemeldinger
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 18.09.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerVurdering for læring. Viggja Oppvekstsenter
Vurdering for læring Viggja Oppvekstsenter Det er særlig fire prinsipper som er sentrale i vurderingsarbeid som har til formål å fremme læring. Elevenes forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de:
DetaljerVurdering for læring i norskfaget. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
Vurdering for læring i norskfaget Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer 3.2: Formålet med vurdering Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring
DetaljerGrunnlagsdokument. Satsingen Vurdering for læring 2010-2014
Grunnlagsdokument Satsingen Vurdering for læring 2010-2014 Side 2 av 7 Innledning Hensikten med dette dokumentet er å beskrive hvilke prinsipper som ligger til grunn for den nasjonale satsingen Vurdering
Detaljer22.01.2013 v/ Line Tyrdal
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 22.01.2013 v/ Line Tyrdal Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to
DetaljerKlasseledelse i et utvidet læringsrom. Thomas Nordahl
Klasseledelse i et utvidet læringsrom. 17.10.12 Enhver skoleleder og lærer er i en lederposisjon. Ikke spør om du leder. Det gjør du. Ikke spør om du vil gjøre en forskjell. Det vil du. Spørsmålet er:
DetaljerNewton Energirom, en læringsarena utenfor skolen
Newton Energirom, en læringsarena utenfor skolen Begrepenes betydning i elevenes læringsutbytte 27.10.15 Kunnskap for en bedre verden Innhold Hvorfor valgte jeg å skrive om Newton Energirom. Metoder i
DetaljerHvordan lykkes som lektorstudent?
Hvordan lykkes som lektorstudent? - Hva forventes og hvordan få mest mulig læring ut av undervisningstilbudet Ida Hatlevik, postdoktor ved ILS Plan for dobbelttimen Hva kjennetegner læreres profesjonskompetanse?
DetaljerFylkesmannen i Telemark Desentralisert ordning
Desentralisert ordning FM kontaktmøte høst 2017 1 Kompetanse for utvikling 2005 2008 Kunnskapsløftet Fra ord til handling 2005 2009 Ny GIV Ungdomstrinn i utvikling FYR De nasjonale satsingene som er gjennomført
DetaljerUtredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14
Utredning og vurdering av om halvårskarakterer bør utgjøre en bestemt prosentandel av standpunktkarakteren, jf. oppdragsbrev 18-14 1. Innledning Utdanningsdirektoratet skal, i henhold til oppdragsbrev
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver
Detaljerv/ Line Tyrdal
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 16.01.2012 v/ Line Tyrdal Assessment for Learning is the process of seeking and interpreting evidence for use by learners and their teachers to
DetaljerDifferensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike
Differensierte klasserom tilrettelagt klasseledelse for evnerike Alle elever har rett til å møte entusiastiske lærere som hjelper dem så langt som mulig på veien mot læring. Å lede og differensiere læringsaktiviteter
DetaljerStrategiplan for kvalitet i Nittedalskolen Versjon 1.
Strategiplan for kvalitet i Nittedalskolen 2016-2019 Versjon 1. 1 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning... 4 Mål... 6 Mer om målene... 7 1)Alle elever utvikler sosial kompetanse og opplever et godt psykososialt
DetaljerLæringsfremmende respons Vurdering for læring
Læringsfremmende respons Vurdering for læring Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive or negative (Hattie & Timperley 2007) Christensen,
DetaljerDen kunnskapsbaserte og reflekterte læreren introduksjon til «Visible learning» Thomas Nordahl
Den kunnskapsbaserte og reflekterte læreren introduksjon til «Visible learning» 21.11.12 Grunnleggende misforståelser Denne introduksjonen vil omhandle tre grunnleggende misforståelser og motargumenter
DetaljerOppstartsamling pulje 5 i Oppland
Oppstartsamling pulje 5 i Oppland Organisasjonsutvikling og VFL Egil Hartberg, HiL Mange satsninger Hvordan får vi plass til alt sammen? Hvorfor er elevene på skolen? Hvorfor er lærerne på skolen? LK06
DetaljerFra forskrift til klasserom Fagsamling om standpunktvurdering og lokalt læreplanarbeid Lillehammer hotell, 20. og 21. oktober
Fra forskrift til klasserom Fagsamling om standpunktvurdering og lokalt læreplanarbeid Lillehammer hotell, 20. og 21. oktober 1 Program Torsdag 20. oktober 10.00 10.15: Åpning ved fylkesmann Sigurd Tremoen
DetaljerVurdering og klasseledelse. Hvordan bruke vurdering for å fremme læring? 16.September 2013
Vurdering og klasseledelse Hvordan bruke vurdering for å fremme læring? 16.September 2013 Område Effekt-størrelse Effekt-vurdering Nivådifferensiering 0,12 Ingen effekt Baseskoler/Åpne skoler 0,01 Ingen
DetaljerSkoleledelse og elevenes læring
1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,
DetaljerDen gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13
Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 09.10.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerVurdering for læring på Bjørnsletta skole Helhetlig vurderingspraksis
Vurdering for læring på Helhetlig vurderingspraksis Hvem er vi? Siv Lande, rektor Janne Hurum, lærer 9. trinn 2 Agenda Kort presentasjon av Gjennomgang av vårt helhetlige vurderingssystem en oversikt begrunnelser
DetaljerVurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger
Vurdering FOR læring- tilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 20.04.2012 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 Hva er vurdering for læring? Assessment for Learning is the process
DetaljerMGL5PE101 Pedagogikk og elevkunnskap 1 modul 1, 1. studieår GLU 5-10
MGL5PE101 Pedagogikk og elevkunnskap 1 modul 1, 1. studieår GLU 5-10 Disposisjon Utfyllende opplysninger og kommentarer Emnenavn Pedagogikk og elevkunnskap 1, modul 1 5-10 Pedagogy and pupil-related skills
Detaljer2MPEL PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer
2MPEL5101-3 PEL 2, emne 3: Den profesjonelle lærer Emnekode: 2MPEL5101-3 Studiepoeng: 15 Språk Norsk Krav til forkunnskaper Emner 2MPEL5101-1 PEL 1, emne 1 og 2MPEL5101-2 PEL 1, emne 2 eller tilsvarende,
DetaljerUiU ressurslærersamling pulje 3
UiU ressurslærersamling pulje 3 Helhetlig arbeid med læring, grunnleggende ferdigheter og VFL - i klasserom, organisasjoner og nettverk 5. april 2016 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Plan
DetaljerPåstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon
Sist oppdatert: juni 2013 Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon Kompetanse og motivasjon 1. Arbeid med å konkretisere nasjonale læreplaner er en kontinuerlig prosess ved skolen 2. Lærerne forklarer
DetaljerStudiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl
Studiekvalitet i profesjonsrettede lærerutdanninger. Thomas Nordahl 12.05.16 Innhold Barnehager og skolers betydning det moralske imperativ Hva er en god lærer og hvilken kompetanse har denne læreren?
DetaljerGrunnlagsdokument. Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017
Side 1 av 9 Grunnlagsdokument Videreføring av satsingen Vurdering for læring 2014-2017 Grunnlagsdokumentet er revidert våren 2014 i forbindelse med videreføringen av satsingen på Vurdering for læring og
DetaljerMotivasjon, mestring og muligheter. Thomas Nordahl 15.10.14
Motivasjon, mestring og muligheter Thomas Nordahl 15.10.14 Grunnskolen har aldri tidligere vært så avgjørende for barn og unge sin framtid som i dag. Skolelederes og læreres yrke og praksis er langt mer
DetaljerROBUST. Et undervisningsopplegg som fremmer sosial og emosjonell kompetanse blant elever på ungdomstrinnet
ROBUST Et undervisningsopplegg som fremmer sosial og emosjonell kompetanse blant elever på ungdomstrinnet Hva er ROBUST? ROBUST kurser skoleansatte i å undervise elever i fem hovedtema: - Lærende tankesett
DetaljerMEDSTUDENTVURDERING - OM Å MOTTA, GI OG BRUKE TILBAKEMELDINGER. Anna Steen-Utheim, Camilla Thømt, Julius Stang LearningLab, Handelshøyskolen BI
MEDSTUDENTVURDERING - OM Å MOTTA, GI OG BRUKE TILBAKEMELDINGER Anna Steen-Utheim, Camilla Thømt, Julius Stang LearningLab, Handelshøyskolen BI BAKGRUNN OG KONTEKST Bakgrunn Studiebarometeret viser for
Detaljer«Voldamodellen» Struktur for kunnskapsutvikling kultur for kunnskapsutvikling KUNNSKAPSLØFTET. Bedre. vurderingspraksis Vurdering for Ungdomstrinn
Bedre vurderingspraksis Vurdering for Ungdomstrinn i utvikling UIU DeKomp «Voldamodellen» DESENTRALISERT KOMPETANSEUTVIKLING FRÅ «FAGFORNYELSE» TIL «FAGFORNØYELSE»? Kari Leikanger Buset Struktur for kunnskapsutvikling
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016
Vurdering for læring Første samling for pulje 7, dag 2 13. mai 2016 Program dag 2 08:30 09:15 Innledning v/utdanningsdirektoratet 09:15 09:30 Pause 09:30 11:30 (inkl. pause) Learning and Assessment. Changing
DetaljerValiditet og vurderingspraksiser. Lise Vikan Sandvik Førsteamanuensis Institutt for lærerutdanning,
Validitet og vurderingspraksiser Lise Vikan Sandvik Førsteamanuensis Institutt for lærerutdanning, NTNU @lisevikan 2 minutter Du får en elevbesvarelse av en kollega og blir bedt om å vurdere den. Hvilke
Detaljerfor at elevene skal lære
Kilder: Black, P. & Dylan, W (1998): Inside the Black Box: Raising Standards Through Classroom Assessment, https://www.measuredprogress.org/documents/10157/15653/insideblac kbox.pdf Bråten, I. (2002):
DetaljerVurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i
Vurdering for læring og Hospitering v/heidi Amundsen, prosjektleder VFL Hedmark Fylkeskommune 1. Kort om prosjektet VFL, og hvordan organiseringen i Hedmark 2. Hvordan VFL ble koblet opp til hverdagen
DetaljerSTRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse
STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE 2012-2016 1. Skolens verdigrunnlag 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse 3. Skolens strategi for utvikling av egen organisasjon 4. Tiltaksplan for
DetaljerSkolemøtet i Rogaland 14.november 2014
Skolemøtet i Rogaland 14.november 2014 Klasseledelsens ytre dimensjon Struktur Tydelige forventninger Kontroll Aktiv styring Gyldige grenser Vurderingens ytre dimensjon (skjer etter undervisning) Vurdering
DetaljerSensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer
Sensurveilednig PEL1 vår 2014, LGU51001 og LGU11001 Individuell skriftlig eksamen, 6 timer Vektlegging: Både del 1 og del 2 må være besvart og bestått for å bestå eksamen. Del 1 består av kortsvarsoppgaver
DetaljerStandpunktvurdering i videregående opplæring. Fagdag 7.desmber 2016 Berit Dahl Høgskolen i Lillehammer Senter for Livslang Læring
Standpunktvurdering i videregående opplæring Fagdag 7.desmber 2016 Berit Dahl Høgskolen i Lillehammer Senter for Livslang Læring Ytre rammer Å TA I BRUK PROFESJONELT HANDLINGSROM Opplæringsloven LK06 Ytre
DetaljerKjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling
Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets
Detaljer