Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering - Hva sier forskning og hvilke konsekvenser bør dette få i praksis?
|
|
- Johannes Børge Petersen
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Foto: Lars Teppan Johansen Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering - Hva sier forskning og hvilke konsekvenser bør dette få i praksis? 24. November 2015 Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer
2 Utfordringer i praksisutvikling Vi forsvarer det etablerte Vi er gode i handlinger vi har drevet mye med Det tar tid før vi ser det viktigste utbyttet Læreren må ha et eierforhold til egen praksis krever handlingsrom Praksisendringer krever samarbeid Det er akseptert at «mannen i gata» mener noe om pedagogikk
3 Forholdet mellom underveisvurdering og standpunktvurdering Vurderingsforskrift 2007/2009 Forsøker å framskynde forskningsbasert praksis Vurderingsforskrift 2015 Bygger i mindre grad på forskning, men mer handlingsrom for læreren
4 Tradisjon?? Aug sept okt nov des jan Emne 1 Prøve Vurdering Emne 2 Prøve Vurdering Emne 3 Prøve Vurdering Emne 4 Prøve Vurdering
5 Læring underveis, rettferdighet til slutt Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse
6 Vurderingens 3 formål Fremme læring Sertifisering Accountability (bl.a Baird 2014, AEA-Europe 2015)
7 Forskrift til opplæringslova 3-2. Formålet med vurderingen Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget
8 Vurderingens 4 formål? Fremme læring Sertifisering Accountability Uttrykke kompetanse
9 Underveisvurdering Undervegsvurdering Undervegsvurdering i fag skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag (læring) Undervegsvurderinga skal innehalde informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten (uttrykke komp) og gi rettleiing om korleis ho eller han kan utvikle kompetansen sin i faget (læring)
10 Halvårsvurdering Halvårsvurdering i fag for elevar Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal syne kompetansen til eleven opp mot kompetansemåla i læreplanen for faget (uttrykke). Ho skal også gi rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget (læring) Det skal givast skriftleg og/eller munnleg halvårsvurdering utan karakter gjennom heile grunnopplæringa Frå 8. årstrinnet skal eleven i tillegg ha halvårsvurdering med karakter. Halvårsvurderinga med karakter skal gi uttrykk for den kompetansen eleven har nådd ut frå det som er forventa på tidspunktet for vurderinga (uttrykke)
11 Standpunktvurdering 3-17.Sluttvurdering i fag Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i fag i læreplanverket, jf Sluttvurderingar i grunnskolen er standpunktkarakterar og eksamenskarakterar (sertifisering) Sluttvurderingar i vidaregåande opplæring er standpunktkarakterar, eksamenskarakterar og karakterar til fag-/sveineprøve og kompetanseprøve (sertifisering)
12 Sammenheng 3-16.Samanhengen mellom undervegsvurderinga og standpunktkarakteren i fag Undervegsvurderinga skal fremje læring og gi eleven høve til å forbetre kompetansen sin gjennom opplæringstida i faget (læring) Den kompetansen eleven har vist undervegs i opplæringa er ein del av grunnlaget for vurderinga når standpunktkarakteren i fag skal fastsetjast (sertifisering)
13 Læring To avgjørende spørsmål Hvordan sikre at elevene har fokus på de viktigste målene? Hvordan sikre feedback som hjelper elevene videre?
14 Læringslabyrinten MÅL
15 Ulike tidsspenn for læring Det korte tidsspenn Mål etter timen Det mellomlange tidsspenn Mål for emnet Det lange tidsspenn Mål etter 4./7./10./VG1/VG2/VG3
16 Det som vurderes får fokus Vi må altså tilrettelegge for vurderingssituasjoner med fokus på sentral kompetanse hos elevene
17 Fra Opplæringslova, 1.1 Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal: - opne dører mot verda og framtida - bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon og gi innsikt i kulturelt mangfald - fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte - gi utfordringar som fremjar danning og lærelyst Elevane og lærlingane skal - utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet - få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong - lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst
18 Fra Opplæringslova, 1.1 Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal: - opne dører mot verda og framtida - bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon og gi innsikt i kulturelt mangfald - fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte - gi utfordringar som fremjar danning og lærelyst Elevane og lærlingane skal - utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet - få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong - lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst
19 Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse
20 Målforståelse Læring, i alle tidsspenn, bedres når elevene skjønner hvor de skal (Sadler 1989, Black & Wiliam 1998, Engh m.fl 2007, Stobart 2008, Hattie 2011) Det er viktigst at elevene har oversikt over hvilken kompetanse som skal utvikles over et langt læringstidsspenn (Dale og Wærness 2006, Wiliam 2007, Dysthe 2008, Broadfoot 2008, Popham 2007). Norske elever har i liten grad oversikt over hvor de skal, særlig i et langt tidsspenn (Baird m.fl 2014, Sandvik m.fl 2012, Nusche m.fl 2011). Lærere må altså tydeliggjøre formål og kjernekompetanse i faget overfor elevene, og sørge for at elevene ikke drukner i detaljer underveis (Engh m.fl 2012, Dobson m.fl 2010, Balan og Jönsson 2014).
21 En optimal situasjon Å få gode svar fra alle elever, når som helst i skoleåret, på spørsmålet: - Hva er sammenhengen mellom det du trener på i dag og det du skal mestre når faget avsluttes?
22 Hvordan skal mållinja se ut? Kompetanse er ikke synlig, men gjennom elevers aktiviteter kan vi avdekke deler av den For å få et godt innblikk i kompetansen, bør elevene gjennomføre ulike typer aktiviteter
23 Noen få av mulighetene Prøvemuntlig Foredrag (miniforedrag?) Parsamtaler Fagsamtaler Klassesamtaler Skriftlige oppgaver / skriftlige tekster Prøver (digitalt eller analogt) Mappevurdering Lage digitale eller fysiske produkter (nye eller bearbeide?) Praktiske oppgaver Lese, forstå, forklare..
24 Deler av faget som du ikke klarer å integrere i helhetlige kompetansekartlegginger kan du avslutte tidligere
25 Læring To avgjørende spørsmål Hvilke mål har elevene fokus på? Hvordan hjelper feedback elevene videre?
26 Læringsfremmende feedback Hvor er jeg? (hva får jeg til? feed-back) Hvor skal jeg? (hva er målet? feed-up) Hvordan skal jeg komme dit? (hva skal jeg gjøre for å tette gapet? feed-forward) (Sadler, 1989)
27 Følelser står i veien Feedback må snike seg forbi emosjoner og treffe eleven kognitivt For å lykkes må vi fokusere på anerkjennelse og informasjon (Hartberg, Dobson og Gran 2012)
28 Weiners attribusjonsteori (1986) Mennesker vil alltid prøve å finne et svar på hvorfor man lykkes eller mislykkes med en oppgave, og leter i tre dimensjoner: - Stabilitet (Lykkes/Mislykkes jeg hver gang, eller skjedde det bare i dag?) - Lokalisering - ansvarsplassering (Var det min feil/fortjeneste, eller var det noen andres skyld?) - Kontrollerbarhet (Kan jeg egentlig gjøre noe fra eller til?)
29 Utilfredshet kan skape læring Eleven ønsker seg vekk fra utilfredsheten som ligger i ubalansen mellom dagens kompetanse og ønsket mål Alternativ 1: Økt innsats Bedre læringsstrategier Alternativ 2: Senke ambisjoner Fornekter verdien i økt prestasjon
30 Tidligere erfaringer spiller inn på attribusjonene (Skaalvik&Skaalvik 2013) Alternativ 1: Elever med erfaringer som tilsier at økt innsats og smartere læringsstrategier vil føre til suksess, velger gjerne å gå tungt inn for å mestre det som forventes av dem Alternativ 2: Elever som i liten grad har erfart at innsats gir suksess, gir fortere opp. Det gjelder både de som presterer bra med lav innsats, og de som presterer dårlig med stor innsats
31 Oppgaveorientert elev Eleven Ser på evner som foranderlige gjennom innsats Knytter prestasjoner til innsats Søker optimale utfordringer Har stor utholdenhet når man møter vansker Benytter effektive læringsstrategier Er læringsorientert og mestringsorientert (Skaalvik og Skaalvik: Skolen som læringsarena 2013)
32 Eleven Ego orientert elev Er opptatt av sosial sammenlikning Ser på evner som en stabil og lite foranderlig egenskap Knytter prestasjoner til evner Gir opp når en møter vansker Yter høy innsats bare når en forventer å mestre aktiviteten, eller når en forventer å vinne konkurransen. Prestasjonsorientert
33 For elever som har suksess med skolearbeidet og anser evnene som gitte, er det et poeng å lykkes med liten innsats, fordi innsats anses som et tegn på manglende evner (Dweck 1999) Det er psykologisk sett bedre å mislykkes på grunn av manglende innsats enn på grunn av dårlige evner. Det som blir viktig, er hvordan de framstår for lærer og andre elever, mens egen læring og framgang blir mindre viktig (Dale og Wærness 2006)
34 Deliberate practice Panic zone Learning zone Comfort zone Source: Colvin, 2008
35 «Den som aldri har gjort en feil, har aldri prøvd noe nytt» Albert Einstein
36 Læreren som dommer Enkeltemner Ferdigheter/kompetanse
37 Læreren som trener Enkeltemner og dommer Ferdigheter/kompetanse
38 Hva med rangeringer i feedback? Poengsum, prosent, symboler, adjektiv, karakterer osv.
39
40 Feedback med rangeringer Gruppe 1: Gruppe 2: Gruppe 3: Bare rangering Bare kvalitativ feedback (Hva har du fått bra til? Hva kan forbedres?) Både rangering og kvalitativ feedback Fant ikke forskjell på læringsutbyttet for gruppe 1 og 3 (Butler, 1988)
41 Crooks 1988: Læring med fokus på ytre belønning fører ofte til overflatisk læring som ikke forsterker forståelse eller læring på høyere kognitive nivåer
42 Ugyldige argument for å gi karakterer? 1. Foreldrene og elevene vil ha det 2. Elevene må vende seg til det pga vgs, studier og arbeidsliv 3. Vi må uansett gi dem halvårskarakter 4. Det har alltid vært sånn
43 Rangering og utvikling Elevers læringserfaringer påvirker i hvilken grad de tror egen innsats har betydning for å oppnå videre utvikling, og dermed hvilken motivasjon de klarer å mobilisere (Weiner 1986, Dale og Wærness 2006). Vi kan skille mellom komfortsonen, læringssonen og panikksonen, der optimal læring skjer i læringssonen (Vygotsky 1978, Colvin 2008, Csíkszentmihályi 1990), men der fokus på kontinuerlig prestasjon presser mange elever inn i komfortsonen (Engh m.fl 2012, Skaalvik og Skaalvik 2013). Rangeringer har en negativ effekt på læringsprosessen (Butler 1987 og 1988, Gipps 1994, Kluger og DeNisi 1996, Hattie 2009) og læring med fokus på ytre belønning fører ofte til overflatisk læring som ikke forsterker forståelse eller læring på høyere kognitive nivåer (Crooks 1988, Black og Wiliam 1998). En læringskultur som er fokusert på rangeringer stimulerer elevene til å fokusere på belønning og sammenligning istedenfor kompetanseutvikling og trening (Black og Wiliam 1998, Sadler 1989, Hattie og Timperley 2007), og fokus på prestasjon i det mellomlange tidsspenn støtter dermed ikke helhetlig kompetanseutvikling (Wiliam 2011)
44 Kan vi bruke karakterer fra underveisvurderingen i standpunktvurderingen?
45 Motiverer det til jevn innsats i faget dersom vi måler kompetanse som «teller» hver fjerde uke?
46 Fra Opplæringslova, 1.1 Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift skal: - opne dører mot verda og framtida - bidra til å utvide kjennskapen til og forståinga av den nasjonale kulturarven og vår felles internasjonale kulturtradisjon og gi innsikt i kulturelt mangfald - fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte - gi utfordringar som fremjar danning og lærelyst Elevane og lærlingane skal - utvikle kunnskap, dugleik og holdningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet - få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong - lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst
47 Hvordan kan vi bruke underveisvurderingen i standpunktvurdering?
48 Carol Dweck: The power of believing that you can improve
49 Lykke til! Se hil.no/skole for mer info om SkoleVFL og studiet Læringsledelse og vurdering
50 Referanser Baird, J.A., Hopfenbeck, T.N., Newton, P., Stobart, G. og Steen-Utheim, A.T.S State of the Field Review. Assessment and learning. Oxford: Oxford University Centre for Educational Assessment Balan, A. og Jönsson, A Bedömning för lärande en vägledning utifrån aktuell forskning. Lund: Kommunförbundet Skåne Black, P. og D. Wiliam Inside the black box. Raising standards through classroom assessment. London: King s College London. Broadfoot, P An Introduction to Assessment. New York: Continuum Books. Butler, R «Task-involving and ego-involving properties of evaluation: Effects of different feedback conditions on motivational perceptions, interest and performance». Journal of Educational Psychology, 79 (4): Butler, R Enhancing and undermining intrinsic motivation; the eff ects of taskinvolving and ego-involving evaluation om interest and performance. British Journal of Educational Psychology, 58: Colvin, G Talent is overrated: what really separates world-class performers from everybody else. London: Nicholas Brealey Publishing. Crooks, T.J The impact of classroom evaluation practices on students, Review of Educational Research, 58 (4), Csikszentmihalyi, M Flow: The psychology of optimal experience. New York: Harper og Row. Dale, E.L. og J.I. Wærness Vurdering og læring i en elevaktiv skole. Oslo: Universitetsforlaget.
51 Dobson, S. og R. Engh Vurdering for læring i fag. Kristiansand: Cappelen Damm Høgskoleforlaget Dweck, C. S. (1999). Self-theories: Their role in motivation, personality and development. Philadelphia: The Psychology Press Dysthe, O «Klasseromsvurdering og læring». Bedre skole, 4: Engh, R., S. Dobson og E. Høihilder Vurdering for læring. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Engh, R. m.fl Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med vurdering for læring på ungdomstrinnet. Oslo: Nasjonalt kompetansemiljø i vurdering Gipps, C Beyond Testing: Towards a Theory of Educational Assessment. London, Falmer Hartberg, E.W., Dobson, S., Gran, L.(2012) Feedback i skolen. Oslo: Gyldendal kompetanse Hattie, J. og H. Timperley (2007) The Power of Feedback. Review of Educational Research, 77 (1): Hattie, J Visible Learning: A Synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. London: Routledge. Hattie, J Maximizing impact on learning. London: Routledge. Kluger, A.N. og A. DeNisi «The effects of Feedback Interventions on Performance. A Historical Review, a Meta-Analysis, and a Preliminary Feedback Intervention Theory». Psychological Bulletin, 119: Nusche, D, Earl, L, Maxwell, W & Shewbridge, C OECD Reviews of Evaluation and Assessment in Education. Organisation for Economic Cooperation and Development
52 Popham, J.W «The lowdown on learning progressions». Educational Leadership, 64 (7): Sadler, D.R. (1989). Formative Assessment and the Design of Instructional Systems. Instructional Science, (18): Sandvik. L.V. m.fl (2012) Vurdering I skolen, intensjoner og forståelser. Delrapport 1 fra prosjektet Forskning på individuell vurdering I skolen. Trondheim: NTNU Skaalvik, E.M. og S. Skaalvik Skolen som læringsarena. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Stobart, G Testing Times. The Uses and Abuses of Assessment. London: Routledge. Vygotsky, L.S. (1978) Mind in Society. The Development of Higher Psychological Processes. Cambridge, MA.: Harvard University Press. Weiner, B An attributional theory of motivation and emotion. New York: Springer Verlag. Wiliam, D «Keeping Learning on Track: Formative Assessment and the Regulation of Learning», i F. Lester (red.): Second Handbook of Mathematics Teaching and Learning, Greenwich, Conn.: Information Age Publishing. Wiliam, D Embedded formative assessment. Bloomington: Solution Tree Press.
Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering - Forskrift, forskning og fornuft
Foto: Lars Teppan Johansen Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering - Forskrift, forskning og fornuft 20. september 2016 Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen
DetaljerLæreplanarbeid og standpunktvurdering 20. oktober 2016 Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer
Foto: Lars Teppan Johansen Læreplanarbeid og standpunktvurdering 20. oktober 2016 Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer Hvorfor er elevene på skolen? LK06 - hovedintensjon
DetaljerHvordan bygge videre på arbeidet med vurdering for læring i fagfornyelsen? Tromsø 18. september 2018
Hvordan bygge videre på arbeidet med vurdering for læring i fagfornyelsen? Tromsø 18. september 2018 Foto: Lars Teppan Johansen Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Innlandet Hvorfor
DetaljerFoto: Lars Teppan Johansen
Foto: Lars Teppan Johansen Hvordan bygge videre på arbeidet med vurdering for læring i fagfornyelsen? Trondheim? Værnes? Stjørdal? Hell? Trøndelag? Midt-Norge? 27. september 2018 Egil Weider Hartberg,
DetaljerLæreplanarbeid og standpunktvurdering. Nordland februar 2017
Læreplanarbeid og standpunktvurdering Nordland februar 2017 Foto: Lars Teppan Johansen Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Innlandet Hvorfor er elevene på skolen? Kompetanse i
DetaljerUnderveisvurdering og standpunktvurdering i videregående skole. Tønsberg 23. november 2017
Underveisvurdering og standpunktvurdering i videregående skole Tønsberg 23. november 2017 Foto: Lars Teppan Johansen Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Innlandet egil.hartberg@inn.no
DetaljerRettferdig standpunktvurdering og læringsfremmende underveisvurdering Opplandsskolen
Foto: Lars Teppan Johansen Rettferdig standpunktvurdering og læringsfremmende underveisvurdering Opplandsskolen 10. Desember 2015 Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer
DetaljerFra forskrift til klasserom Fagsamling om standpunktvurdering og lokalt læreplanarbeid Lillehammer hotell, 20. og 21. oktober
Fra forskrift til klasserom Fagsamling om standpunktvurdering og lokalt læreplanarbeid Lillehammer hotell, 20. og 21. oktober 1 Program Torsdag 20. oktober 10.00 10.15: Åpning ved fylkesmann Sigurd Tremoen
DetaljerTilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane
Tilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane Lærerutdanningskonferansen 2016 Oslo, 27.april sivmg@hivolda.no Tilbakemelding «Tilbakemelding har stor, positiv effekt for læring» - Korleis
DetaljerGrunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg
Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September 2011 Egil Weider Hartberg Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerUnderveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis?
Underveisvurdering i fag Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Forskning viser at vurderingskultur og læreres vurderingspraksis har stor betydning
DetaljerUiU ressurslærersamling pulje 3
UiU ressurslærersamling pulje 3 Helhetlig arbeid med læring, grunnleggende ferdigheter og VFL - i klasserom, organisasjoner og nettverk 14. mars 2016 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Plan
DetaljerFagkonferanse for UH-sektoren Oslo 12.nov 2012. Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no
Fagkonferanse for UH-sektoren Oslo 12.nov 2012 Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no Tilbakemelding -definisjon Informasjon som brukast til å endre gapet/avstanden mellom det faktiske
DetaljerUiU ressurslærersamling pulje 4
UiU ressurslærersamling pulje 4 Helhetlig arbeid med læring, grunnleggende ferdigheter og VFL 5. september 2016 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Hvorfor er elevene på skolen? Å ta i bruk profesjonelt
DetaljerForeldrecafé for minoritetsspråklige foresatte. Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte.
Foreldrecafé for minoritetsspråklige foresatte Mål: Styrke samarbeidet mellom skolene i Flaktveit og minoritetsspråklige foresatte. Kveldens program Mål for denne kvelden: Bli kjent med de forventninger
DetaljerHva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag
Hva står i loven? 1 Regelverk Utviklingsarbeid KVALITETSUTVIKLING 2 Hva er tilsyn? Lovlighetskontroll Dypdykk i en/noen bestemmelser Fra paragraf til rettslige krav Å undersøke praksis Tilsyn eller veiledning?
DetaljerGod formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen
God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven
DetaljerUiU ressurslærersamling pulje 3
UiU ressurslærersamling pulje 3 Helhetlig arbeid med læring, grunnleggende ferdigheter og VFL - i klasserom, organisasjoner og nettverk 5. april 2016 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Plan
DetaljerVurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole
Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.
DetaljerVurderingspraksis. Avdeling for påbygging til generell studiekompetanse og tekniske og allmenne fag
Vurderingspraksis Avdeling for påbygging til generell studiekompetanse og tekniske og allmenne fag Påbygg til generell studiekompetanse 5 klasser á 32 elever PB3 og PB4 Tilbyr fordypning i realfag (R1,
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver
DetaljerLæreplanen - ny overordnet del
Læreplanen - ny overordnet del Meld. St. 28 (2015-2016) Fag fordypning forståelse. En fornyelse av Kunnskapsløftet Vil fornye Generell del for å: Bidra til bedre sammenheng i læreplanverket Utdype verdiene
DetaljerSluttvurdering. Fagdag for lærere og ledere Fredfoss, 7. februar Hva er sluttvurdering?
Sluttvurdering Fagdag for lærere og ledere Fredfoss, 7. februar 2014 Hva er sluttvurdering? 06.02.2014 2 1 Mestre utfordringer i faget som helhet Standpunktkarakter er Eksamen Sluttvurdering Underveisvurdering
DetaljerUiU ressurslærersamling pulje 2
UiU ressurslærersamling pulje 2 Arbeid med klasseledelse, grunnleggende ferdigheter og VFL - i organisasjoner og lærende nettverk 21. oktober 2015 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Hvorfor
DetaljerRegional konferanse om vurdering for læring Oslo 29.mars Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda
Regional konferanse om vurdering for læring Oslo 29.mars 2012 Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no Tilbakemelding - definisjon «Tilbakemelding er informasjon gitt av ein agent (lærar,
DetaljerFASMED. Tirsdag 3.februar 2015
FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45
DetaljerHvorfor forestiller menneskene seg verden annerledes enn den er? - Det skyldes opprørskhet, sier Vargas Llosa.
Hvorfor forestiller menneskene seg verden annerledes enn den er? - Det skyldes opprørskhet, sier Vargas Llosa. Vargas Llosa Litteraturen og the human mind. Litteratur og kognitiv teori F. eks. Mark Turner:
DetaljerÅ begynne med begynnelsen, og med slutten... -læreplanarbeid og planlegging av opplæringen
Å begynne med begynnelsen, og med slutten... -læreplanarbeid og planlegging av opplæringen 1 1-1 Formålet med opplæringa Opplæringa skal: opne dører mot verda og framtida fremje demokrati, likestilling
DetaljerNy GIV - påbygging norsk. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
Ny GIV - påbygging norsk Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag 1. At eleven arbeider hardt og mye 2. og fokuserer på det som er viktig i faget
Detaljer"Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon?
Avdeling for PPT og spesialskoler "Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon? Walter Frøyen Oslo Oslo er fylke og Oslo er kommune Vugge til grav 188 opplæringssteder
DetaljerEKSAMEN 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
EKSAMEN 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Kursrekke for faglærere, skoleledere og sensorer skoleåret 2017/2018 Eksamen og vurdering Eksamen 2018 - kursrekke 1. samling tirsdag 31. oktober
DetaljerVurdering for læring 4. samling for pulje 5 - dag og 15. september 2015
Vurdering for læring 4. samling for pulje 5 - dag 1 14. og 15. september 2015 Kilde: emilysquotes.com Tilbakemeldinger fra 3. samling Mål for samlingen Dag 1 prinsipp 4 Deltakerne skal få økt innsikt i
DetaljerVurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016
Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag 1 6. og 7. mars 2016 Tilbakemeldinger fra 3. samling Hva er mest utfordrende med elevinvolvering og egenvurdering? - Svar fra deltakerne i pulje 7 Å motivere
DetaljerVelkommen til høstens vakreste eventyr
Velkommen til høstens vakreste eventyr Kunnskap og vennskap hånd i hånd Skole vs. barnhage Muligheter for fri Oppfølging av skolearbeid Færre voksne Skole og SFO Formålsparagrafen 1-1. Formålet med opplæringa
DetaljerMortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan
Mortensnes skolebibliotek Veien til god informasjonskompetanse «Fra plan til praksis» 2011 / 2013 Prosjektledelse: Åse, Ellinor og Jon-Halvdan Mortensnes skole - en skole for trygghet, læring og vekst
DetaljerEKSAMEN 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
EKSAMEN 2018 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Kursrekke for faglærere, skoleledere og sensorer skoleåret 2017/2018 Eksamen og vurdering Eksamen 2018 - kursrekke 1. samling tirsdag 31. oktober
DetaljerUndervegsvurdering i fag
Undervegsvurdering i fag Lære meir og betre kva har vurderingspraksisen til lærarane å seie? Nynorsk Undervegsvurdering i fag Forsking viser at vurderingskulturen og vurderingspraksisen til lærarane har
DetaljerSamspill mellom bygg og læringsutbytte
Overskrift Tekst Samspill mellom bygg og læringsutbytte Banning and Canard (1986); Among the many methods employed to foster student development, the use of the physical environment is perhaps the least
DetaljerVurdering av ferdigheter og kompetanse Akershus fylkeskommune 24.oktober Jarl Inge Wærness
Vurdering av ferdigheter og kompetanse Akershus fylkeskommune 24.oktober 2011 Jarl Inge Wærness www.laeringslaben.no Ny giv Tidlig innsats: Forsterket opplæring i grunnleggende ferdigheter på 1.-4 trinn.
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 7, dag mai 2016
Vurdering for læring Første samling for pulje 7, dag 2 13. mai 2016 Program dag 2 08:30 09:15 Innledning v/utdanningsdirektoratet 09:15 09:30 Pause 09:30 11:30 (inkl. pause) Learning and Assessment. Changing
DetaljerEKSAMEN 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT
EKSAMEN 2019 KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Kursrekke for faglærere, skoleledere og sensorer skoleåret 2018/19 Eksamen og vurdering Eksamen 2019 - kursrekke 1. samling torsdag 25. oktober 08.30
DetaljerVelkommen. til fagdag om. Vurdering. i videregående opplæring. 23. november 2017 Jarlsberg Konferansesenter AS
Velkommen til fagdag om Vurdering i videregående opplæring 23. november 2017 Jarlsberg Konferansesenter AS Program 09:00 Velkommen / Regelverksgjennomgang Hanne Torgersen, Fylkesmannen 0945 Underveisvurdering
DetaljerTilbakemeldinger som fremmer læring 2017
Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017 Ingunn Valbekmo MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse VURDERING... 3 VURDERINGSPROSESSEN... 5 KJENNETEGN PÅ GOD, FAGLIG TILBAKEMELDING... 6 REFERANSELISTE...
DetaljerFra forskrift til praksis muligheter og utfordringer i arbeidet med læreplaner og vurdering
Fra forskrift til praksis muligheter og utfordringer i arbeidet med læreplaner og vurdering Ragnhild Sperstad Lyng Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Ida Large - Utdanningsdirektoratet Hensikten med underveisvurdering
DetaljerVurdering for læring 4. samling for pulje 6 - dag 1 8. og 9. mars 2016
Vurdering for læring 4. samling for pulje 6 - dag 1 8. og 9. mars 2016 Tilbakemeldinger fra 3. samling Mål for samlingen Deltakerne skal: få mer kunnskap om 4. prinsipp, dvs elevinvolvering og egenvurdering
DetaljerVestfoldstandard vurdering
Fagområde Utdanning Dokumenttittel Vestfoldstandard vurdering Målgruppe Utdanningssektoren Utgiver Godkjent dato Godkjent av 360 referanse Utdanningsdirektøren 03.06.16 DLG [Referanse] Dokumenttittel 1.1
DetaljerVurdering av ferdigheter og kompetanse Akershus fylkeskommune 24.oktober 2011. Jarl Inge Wærness www.laeringslaben.no
Vurdering av ferdigheter og kompetanse Akershus fylkeskommune 24.oktober 2011 Jarl Inge Wærness www.laeringslaben.no Ny giv Tidlig innsats: Forsterket opplæring i grunnleggende ferdigheter på 1.-4 trinn.
DetaljerVedlegg: doc; doc
Høyringsuttale Fra: Anne Hjermann [Anne.Hjermann@post.hfk.no] Sendt: 29. oktober 2007 12:02 Til: Postmottak KD Emne: Høyringsuttale Vedlegg: 110205599-4-200705131-2.doc; 110205599-2-200705131-5.doc Vedlagt
DetaljerOverordnet del. - verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Øyvind Sørhus rektor, Godalen videregående skole
Overordnet del - verdier og prinsipper for grunnopplæringen Øyvind Sørhus rektor, Godalen videregående skole Ja, vi elsker Vi trenger en ny nasjonalsang! Ja, vi elsker Vi trenger en ny nasjonalsang!
DetaljerStandpunktvurdering Nord-Trøndelag 11. november 2014. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
Standpunktvurdering Nord-Trøndelag 11. november 2014 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Dagens program 09.00-09.30: Kanonbra innledning v/fylkesmannen 09.30-10.30: Forholdet mellom underveisvurdering
DetaljerSkolebiblioteket i framtidas skole. Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet
Skolebiblioteket i framtidas skole Anne Kristine Larsen Utdanningsdirektoratet Hvordan står det til i dag? Skolebibliotek i dag Opplæringsloven 9: «Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek» «Skolane
DetaljerKapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.
Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg
DetaljerFagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir
Fagdag om standpunktvurdering Vestfold 02.03.2017 Heidi Paulsen og Trude Saltvedt, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne
DetaljerNy GIV 2011/2012, 1. samling. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
Ny GIV 2011/2012, 1. samling Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Hva er lærerens hovedkompetanser? Klasseledelseskompetanse? Relasjonskompetanse? Didaktisk kompetanse? Fagkunnskap? Vurderingskompetanse?
DetaljerFagdag om standpunktvurdering Nordland. Ida Large og Reidunn Aarre Matthiessen, Udir
Fagdag om standpunktvurdering Nordland Ida Large og Reidunn Aarre Matthiessen, Udir Hva mener du er det viktigste i arbeidet med standpunktvurdering? Hvorfor faglig relevant og rettferdig standpunktvurdering?
DetaljerDen norske grunnskolen. Roy Wiken
Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil
DetaljerVURDERING FOR LÆRING HASVIK KOMMUNE. Plan for underveisvurdering i
August 2009 VURDERING FOR LÆRING Plan for underveisvurdering i HASVIK KOMMUNE INNEHOLDER Oversikt over forskriften til opplæringsloven Plan for underveisvurdering Intensjonsplan for den planlagte læringssamtalen(
DetaljerLæringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC. Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet
Læringsfremmende vurderingskultur - Kompetanseutvikling gjennom MOOC Vegard Meland Senter for Livslang Læring Høgskolen i Innlandet Hvorfor fokus på læringsfremmende vurdering? Inside the black box artikkel
DetaljerFagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Ida Large, Udir
Fagdag om standpunktvurdering Vestfold 07.12.2016 Heidi Paulsen og Ida Large, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne fastsette
DetaljerKapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring
Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring har rett til vurdering etter reglane i
DetaljerInneholder kompetansemål ved utgangen av 10. trinn Ikke metoder eller emner i K06. Overlatt til hver enkelt skole. Forslag til tema og arbeidsmåter.
1 Inneholder kompetansemål ved utgangen av 10. trinn Ikke metoder eller emner i K06. Overlatt til hver enkelt skole. Forslag til tema og arbeidsmåter. Flere veier til målet 2 3 4 5 6 Inneholder kompetansemål
DetaljerFormativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning Ragnhild Kobro Runde
Formativ vurdering (vurdering for læring) REAL undervisning 17.8.2017 Ragnhild Kobro Runde Tilbakemelding (veiledning til læring) REAL undervisning 17.8.2017 Ragnhild Kobro Runde Refleksjonsoppgave Hvordan
DetaljerNy GIV, april Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
Ny GIV, april 2011 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Pedagogisk praksis Etisk/politisk rettferdiggjøring P3 (Holdninger) PRAKSIS PYT P2 Kunnskap - Fra egne erfaringer - Andres erfaringer -Teori
DetaljerVurdering for læring 5. samling for pulje 7 - dag september 2017
Vurdering for læring 5. samling for pulje 7 - dag 2 22. september 2017 Mål for dagen Økt forståelse for sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering En liten påminnelse Many people talk
DetaljerVURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING
VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING M E T T E B U N T I N G O G Å S H I L D V. W Å L E H Ø G S K O L E N I T E L E M A R K DU SKA LEDE ARBEIDET Forskrift til opplæringsloven gir elevene rett til å vurdere
DetaljerFagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir
Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne fastsette
DetaljerHva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST
Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I
DetaljerVurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring. Nå gjelder det
Vurdering på ungdomstrinnet og i videregående opplæring Nå gjelder det Nå gjelder det 1. august 2009 ble forskrift til opplæringsloven kapittel 3 Individuell vurdering i grunnskolen og i videregående
DetaljerFagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir
Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne fastsette
DetaljerFAGFORNYELSEN. helhet og sammenheng - Hvordan lese læreplanen etter intensjonen?
FAGFORNYELSEN helhet og sammenheng - Hvordan lese læreplanen etter intensjonen? Sektormål for grunnopplæringen: 1. Alle har et godt og inkluderende læringsmiljø 2. Barn og unge som har behov for det, får
DetaljerNy GIV, februar Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
Ny GIV, februar 2011 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Pedagogisk praksis Etisk/politisk rettferdiggjøring P3 PRAKSIS PYT P2 Kunnskap - Fra egne erfaringer - Andres erfaringer - Teori P1 Handling
DetaljerVurdering i praksis. Vurdering i «gamle» og «nye» læreplaner. Mette Thoresen
Vurdering i praksis Vurdering i «gamle» og «nye» læreplaner Mette Thoresen mth@udir.no 464 59 860 Hvorfor går elevene på skolen? Opplæringsloven 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift
DetaljerLæreplanen av Kunnskapsløftet. Fagdag for PPT 22. november 2017
Læreplanen av Kunnskapsløftet Fagdag for PPT 22. november 2017 Hva er ordinær opplæring? Hva er Kunnskapsløftet 2006 Nytt målregime (kompetansebegrepet) Progresjon Sikre sammenhenger og helhet (på langs
DetaljerVurdering og kompetanse Gardermoen, 26. September Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer
Vurdering og kompetanse Gardermoen, 26. September 2011 Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer Konferansen MÅL Enda bedre kvalitet i konferansedeltakernes arbeid med å
DetaljerVurdering for læring på Bjørnsletta skole Helhetlig vurderingspraksis
Vurdering for læring på Helhetlig vurderingspraksis Hvem er vi? Siv Lande, rektor Janne Hurum, lærer 9. trinn 2 Agenda Kort presentasjon av Gjennomgang av vårt helhetlige vurderingssystem en oversikt begrunnelser
DetaljerIndividuell vurdering Udir 1 2010
Individuell vurdering Udir 1 2010 Individuell vurdering i grunnskolen og videregående opplæring etter forskrift til opplæringsloven kapittel 3 (vurderingsforskriften). Hensikten med rundskrivet er å være
DetaljerFornyet generell del av læreplanverket
Fornyet generell del av læreplanverket Trøndelagskonferansen 22. oktober 2015 Prosess Skriving i 2015 og 2016 Sammenhengen med NOU 2015:8 (Ludvigsenutvalget) NOU 2015:2 (Djupedalutvalget) Ny rammeplan
DetaljerSatsingen Vurdering for læring
Satsingen Vurdering for læring Oppstartsamling pulje 7 Reidunn Aarre Matthiessen og Heidi Paulsen Deltakere i pulje 7 Pulje Deltakere Periode 3 66 kommunale og 15 private skoleeiere i Hedmark, Hordaland,
DetaljerHer finner du en oversikt over et utvalg norsk og internasjonal litteratur som handler om vurdering. Tips oss gjerne om du savner noe i oversikten.
Trykket litteratur Her finner du en oversikt over et utvalg norsk og internasjonal litteratur som handler om vurdering. Tips oss gjerne om du savner noe i oversikten. ARTIKKEL SIST ENDRET: 24.09.2015 Norsk
DetaljerUdir-1-2010 Individuell vurdering i grunnskolen og videregående opplæring etter forskrift til opplæringsloven kapittel 3
Rundskriv Udir -1-2010 1 Fylkesmennene Fylkeskommuner Kommuner Statlige skoler Private grunnskoler Private skoler med rett til statstilskudd Udir-1-2010 Individuell vurdering i grunnskolen og videregående
DetaljerStandpunktvurdering i videregående opplæring. Fagdag 7.desmber 2016 Berit Dahl Høgskolen i Lillehammer Senter for Livslang Læring
Standpunktvurdering i videregående opplæring Fagdag 7.desmber 2016 Berit Dahl Høgskolen i Lillehammer Senter for Livslang Læring Ytre rammer Å TA I BRUK PROFESJONELT HANDLINGSROM Opplæringsloven LK06 Ytre
DetaljerSammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn
Sammenhengen mellom underveisvurdering og vurdering av kompetanse i fag etter 2., 4., 7. og 10. trinn Om denne økta Vurdering av kompetanse i fag på 2., 4., 7. og 10. trinn Hva er grunnlaget for vurdering?
DetaljerVurdering for læring. John Vinge, Norges musikkhøgskole. Kulturskoledagene Øst, Larvik
Vurdering for læring John Vinge, Norges musikkhøgskole Kulturskoledagene Øst, Larvik 010217 John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole
Detaljer"Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs
"Computers are like bicycles for the mind." Steve Jobs "Se mot Randaberg!" Læringsledelse i teknologirike læringsmiljø. Det er så mange fristelser og så mye en har lyst til å sjekke ut. Sånn som VG. Man
DetaljerNy GIV Akershus fylkeskommune v/ Line Tyrdal
Vurdering FOR læringtilbakemeldinger og framovermeldinger Ny GIV Akershus fylkeskommune 25.10.2011 v/ Line Tyrdal Line Tyrdal 2011 HVA ER EN GOD TILBAKEMELDING? Feedback is one of the most powerful influences
DetaljerSkolen som utviklingsarena for ansatte og elever. Thomas Nordahl
Skolen som utviklingsarena for ansatte og elever Thomas Nordahl 04.10.16 Innhold Utdanningens betydning i dagens kunnskapssamfunn Felles mål og retning Kollektiv læring Bruk av resultater En forskningsinformert
DetaljerElevvurdering i lys av Kunnskapsløftet
Elevvurdering i lys av Kunnskapsløftet Oppegård 6.juni 2013 Jarl Inge Wærness www.laeringslaben.no Program Vurderingskultur Vurdering i ulike tidsspenn Endringsprosessen Utdanningsdirektoratets begrepsavklaringer
DetaljerOppstartsamling pulje 5 i Oppland
Oppstartsamling pulje 5 i Oppland Organisasjonsutvikling og VFL Egil Hartberg, HiL Mange satsninger Hvordan får vi plass til alt sammen? Hvorfor er elevene på skolen? Hvorfor er lærerne på skolen? LK06
DetaljerVurdering for læring 5. samling for pulje 5 - dag og 24. november 2015
Vurdering for læring 5. samling for pulje 5 - dag 2 23. og 24. november 2015 Dag 2 Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering 08.30 09.00 Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering
DetaljerSatsingen Vurdering for læring. Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015
Satsingen Vurdering for læring Møte med skoleeiere i pulje 6 9. februar 2015 Velkommen, pulje 6! 9. februar Skoleeiermøte Kl. 09.30 10.00 Kl. 10.00 11.30 Kaffe, te og rundstykker Velkommen v/ Utdanningsdirektoratet
DetaljerLilleStortinget 2018 på tverrfaglig grunnlag. Et rollespill ved Lillestrøm videregående skole
LilleStortinget 2018 på tverrfaglig grunnlag Et rollespill ved Lillestrøm videregående skole Formålsparagrafen i opplæringsloven Opplæringa skal gi innsikt i kulturelt mangfald og vise respekt for den
DetaljerForeldremøte Stortangen skole 11.mai 2016 Foreldre i neste skoleårs 8.årstrinn
Foreldremøte Stortangen skole 11.mai 2016 Foreldre i neste skoleårs 8.årstrinn Organisering av ungdomstrinnet Sammenslåing i grupper Sammenslåing i fag Vurdering karakterer Språkdag, språkvalg, valgfag
DetaljerPLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE
PLAN FOR SAMMENHENG OG OVERGANG BARNEHAGE - SKOLE Kilde: Google bilder Avdeling oppvekst Revidert september 2014 INNLEDNING I rammeplan for barnehager, kap. 5.1 heter det: Barnehagen skal, i samarbeid
DetaljerVurdering i Normprosjektet. Gardermoen-samling 17.-18. januar 2013. Astrid B. Eggen & Ragnar Thygesen Institutt for pedagogikk Universitetet i Agder
Vurdering i Normprosjektet Gardermoen-samling 17.-18. januar 2013 Astrid B. Eggen & Ragnar Thygesen Institutt for pedagogikk Universitetet i Agder We live in testing times, but we need not be at the mercy
DetaljerFagdag med vurdering av norskeksamen Lillehammer Mette Thoresen, Utdanningsdirektoratet
Fagdag med vurdering av norskeksamen Lillehammer 01.11.2017 Mette Thoresen, Utdanningsdirektoratet Er du interessert i skole og opplæring? Læreplanene skal fornyes! mer relevante for framtiden.. mer relevant
DetaljerVelkommen til fagdag om standpunktvurdering VGS. Molde 2. februar 2017
Velkommen til fagdag om standpunktvurdering VGS Molde 2. februar 2017 Innleiing - Bakgrunn for fagdagen 10:00-11:00 - Kva veit vi om status i fylket? - Kort regelverksgjennomgang v/ Fylkesmannen i M &
DetaljerDen gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14
Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres
DetaljerOpplæringsloven. Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte
Opplæringsloven Modul 2 Kurs i avtaleforståelse Tariffområde KS Grunnskolering for nye tillitsvalgte http://www.youtube.com/watch?v=dmdtbep3w9c 21.09.2016 Lov- og avtalesystemet Stortinget Lover Partar
DetaljerFagfornyelsen og de tverrfaglige temaene, med fokus på vurdering for og av læring
Fagfornyelsen og de tverrfaglige temaene, med fokus på vurdering for og av læring Lisbeth Flatraaker, universitetslektor Vesterålen, Ungdomsskolenettverk et Februar 2019 1 Hva er det fagfornyelsen er ment
DetaljerEgenvurdering. Elevens vurdering av egen læring. Anne Kristin Rønsen
Egenvurdering Elevens vurdering av egen læring Anne Kristin Rønsen www.hsh.no Egenvurdering plassert i VFL - tre prosesser, tre agenter og fem nøkkelstrategier Hvor skal eleven? Hvor står eleven nå? Hvordan
Detaljer