Underveisvurdering og standpunktvurdering i videregående skole. Tønsberg 23. november 2017
|
|
- Alfred Berge
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Underveisvurdering og standpunktvurdering i videregående skole Tønsberg 23. november 2017 Foto: Lars Teppan Johansen Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Innlandet egil.hartberg@inn.no
2 Å ta i bruk profesjonelt handlingsrom Ytre grenser skapt av lovverket Indre grenser som skyldes org.kultur, fagtradisjoner, lærerutdanning, allmenn oppfatning osv
3 Hvorfor er elevene på skolen?
4 LK06 - hovedintensjon Å sette elever/lærlinger/lærekandidater i stand til å kunne møte og løse komplekse utfordringer og oppgaver i - videre utdanning - yrkesliv - samfunnsliv - på det personlige plan
5 Kompetansedefinisjon fra St.meld 28 (2016/2017) Kompetanse er å kunne tilegne seg og anvende kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver i kjente og ukjente sammenhenger og situasjoner.
6 Fra Opplæringslova, 1.1 Formålet med opplæringa Opplæringa skal: - opne dører mot verda og framtida - fremje demokrati, likestilling og vitskapleg tenkjemåte - gi utfordringar som fremjar danning og lærelyst Elevane skal - få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong - lære å tenkje kritisk og handle etisk og miljøbevisst
7 Fagtimer /////////////////////////////////////////////////////////////////////////////// Enkeltemner Fagkompetanse
8 Hvorfor er elevene på skolen? Hva er poenget med hvert fag?
9 Hva er det aller viktigste i faget engelsk? Å forstå Å gjøre seg forstått
10 vurdere og bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læringsstrategier for å videreutvikle egne ferdigheter i engelsk vurdere egen framgang i arbeidet med å lære engelsk vurdere ulike digitale ressurser og andre hjelpemidler kritisk og selvstendig, og bruke dem i egen språklæring vurdere og bruke egnede lytte- og talestrategier tilpasset formål og situasjon forstå og bruke et bredt generelt ordforråd og et faglig ordforråd knyttet til eget utdanningsprogram forstå hovedinnhold og detaljer i ulike typer muntlige tekster om allmenne emner og faglige emner knyttet til eget utdanningsprogram lytte til og forstå sosiale og geografiske varianter av engelsk fra autentiske situasjoner uttrykke seg på en nyansert og presis måte med god flyt og sammenheng, tilpasset formål og situasjon innlede, holde i gang og avslutte samtaler og diskusjoner om allmenne emner og faglige emner knyttet til eget utdanningsprogram bruke mønstre for uttale, intonasjon, ordbøying og varierte setningstyper i kommunikasjon tolke og bruke teknisk og matematisk informasjon i kommunikasjon vurdere og bruke egnede lese- og skrivestrategier tilpasset formål og type tekst forstå og bruke et bredt generelt ordforråd og et faglig ordforråd knyttet til eget utdanningsprogram forstå hovedinnhold og detaljer i tekster av varierende omfang om forskjellige emner lese for å tilegne seg fagkunnskaper fra eget utdanningsprogram bruke egne notater for å skrive tekster med tilknytning til eget utdanningsprogram skrive ulike typer tekster med struktur og sammenheng, tilpasset formål og situasjon bruke mønstre for rettskriving, ordbøying og variert setnings- og tekstbygging i produksjon av tekst produsere ulike typer tekster tilpasset digitale formkrav i forskjellige digitale medier vurdere forskjellige kilder og bruke innhold fra kildene på en selvstendig, kritisk og etterprøvbar måte
11 Kultur, samfunn og litteratur drøfte kultur og samfunnsforhold i flere engelskspråklige land presentere og diskutere aktuelle nyheter fra engelskspråklige kilder drøfte framveksten av engelsk som et verdensspråk drøfte ulike typer engelskspråklige litterære tekster fra ulike deler av verden drøfte engelskspråklige filmer og andre kulturuttrykk fra forskjellige medier drøfte tekster av og om urfolk i engelskspråklige land fordype seg i et faglig emne innenfor eget utdanningsprogram og presentere dette
12 Formål matematikk Utvikle den matematiske kompetansen som samfunnet og den enkelte treng. Leggje grunnlag for vidare utdanning og livslang læring, for deltaking i yrkesliv og fritidsaktivitetar. Elevane skal kunne: - bruke problemløysing og modellering til å analysere og omforme eit problem til matematisk form, løyse det og vurdere kor gyldig løysinga er. - setje seg inn i, forstå og kritisk vurdere kvantitativ informasjon, statistiske analysar og økonomiske prognosar. Opplæringa skal fremje: - utforskande, leikande, kreativ og problemløysande ferdigheitstrening
13 Den lange kompetansereisen Skolen skal gi rom for dybdelæring slik at elevene utvikler forståelse av sentrale elementer og sammenhenger innenfor et fag, og slik at de lærer å bruke faglige kunnskaper og ferdigheter i kjente og ukjente sammenhenger. I arbeidet med fagene skal elevene møte oppgaver og delta i varierte aktiviteter av stadig økende kompleksitet. Dybdelæring i fag innebærer å anvende kunnskaper og ferdigheter på ulike måter, slik at elevene over tid kan mestre ulike typer faglige utfordringer individuelt og i samspill med andre. Overordnet del
14
15 Dybdelæring Dybdelæring betyr at elevene gradvis og over tid utvikler sin forståelse av begreper og sammenhenger innenfor et fag. Overflatelæring, som legger vekt på innlæring av faktakunnskap uten at kunnskapen settes i sammenheng, står i kontrast til dybdelæring. Elevenes læringsutbytte øker når de gjennom dybdelæring utvikler en helhetlig forståelse av fag og ser sammenhengen mellom fag, samt greier å anvende det de har lært, til å løse problemer og oppgaver i nye sammenhenger. Kilde: Meld. St. 28 ( ) Fag Fordypning Forståelse
16 Intensjoner med vurdering 3.11: Undervegsvurdering i fag skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. = VEKST 3.17: Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i fag (standpunktkarakter, eksamenskarakter, karakterer til fag-/svenneprøve og kompetanseprøve) OBJEKTIV
17 What You Test Is What You Get
18 Hvilke faglige utfordringer skal elevene møte? Hvordan skal de møte dem?
19 Noen få eks på avdekkingsmuligheter Prøvemuntlig Parsamtaler Fagsamtaler Klassesamtaler Framføringer (individuelt/gruppe) Skriftlige oppgaver / skriftlige tekster Prøver (digitalt eller analogt) Mappevurdering Digitale eller fysiske produkter (nye eller bearbeide?) Praktiske oppgaver Lese, forstå, forklare..
20 Balansere Validitet Reliabilitet Praktisk håndterbarhet
21 Operasjonalisering standpunktvurdering Planlagt vurdering gjennomføres de siste ukene* av opplæringen i faget Bredt faglig grunnlag (dekker alle hovedområder) Elevene møter komplekse utfordringer/oppgaver Varierte i form Sikres mot juks, foreldrefaktor og lærerfaktor En kollega involveres i tillegg til faglærer? I tillegg til den kompetansen elevene viser her, trekker læreren inn kompetanse som er avdekket hos elevene underveis i opplæringen. Nødløsning: Periodisering
22 Meld.St. 28 ( ), side 63 «Undersøkelser viser at det er en relativt utbredt praksis at skoleeiere og skoler sammenligner standpunktkarakterer med eksamens-karakterer i fagene [ ] Det er viktig å understreke at eksamens- og standpunktkarakterer er to ulike uttrykk for kompetanse. En eksamenskarakter vil være satt på et mer begrenset vurderingsgrunnlag enn en standpunktkarakter. En eksamen representerer én eller veldig få vurderingsformer (skriftlig, praktisk og/eller muntlig) og den er et enkelttilfelle.»
23 Formål historie fellesfag noen punkter Historiefaget skal bidra til økt forståelse av sammenhenger mellom fortid, nåtid og framtid Historiefaget skal bidra til å øke forståelsen for at alle samfunn representerer verdier og holdninger som er resultater av historiske prosesser. Historiefaget skal gi innsikt i demokratiets betydning for vårt samfunn, og bidra til bevissthet omkring globale utfordringer. Historisk innsikt kan bidra til å forstå egen samtid bedre, og til å forstå at en selv er del av en historisk prosess og skaper historie.
24 Helhet i naturfag og samfunnsfag Selv om naturvitenskapen er delt opp i ulike fagdisipliner, som biologi, fysikk og kjemi og geofag, er målet at skolefaget naturfag både teoretisk og praktisk framstår som et helhetlig fag Samfunnsfaget er delt inn i ulike hovudområde som utgjer ein heilskap. Faget skal fremje evna til å diskutere, resonnere og løyse problem i samfunnet ved å påverke lysta og evna til å søkje kunnskap om samfunn og kulturar.
25 Å bygge kompetanse er elevens prosjekt Sept Des Mai Sept Des Mai Aug Nov Februar Mai VG1 VG2 VG3
26 Hvorfor er læreren på skolen?
27
28 Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag 1. At eleven trener 2. på det som er viktig i faget 3. med smarte strategier 4. mens de har det trygt og godt
29 Intensjoner med vurdering 3.11: Undervegsvurdering i fag skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven, lærlingen og lærekandidaten aukar kompetansen sin i fag. = VEKST 3.17: Sluttvurderinga skal gi informasjon om kompetansen til eleven, lærlingen og lærekandidaten ved avslutninga av opplæringa i fag (standpunktkarakter, eksamenskarakter, karakterer til fag-/svenneprøve og kompetanseprøve) OBJEKTIV
30 Underveisvurderingen må fremme læring Kartlegging og observasjon av elevene er virkemidler for å følge opp den enkelte og for utvikling av skolens praksis. Skolen og lærerne må balansere behovet for god informasjon om elevenes læring og uønskede konsekvenser av ulike vurderingssituasjoner. Uheldig bruk av vurdering kan svekke den enkeltes selvbilde og hindre utviklingen av et godt læringsmiljø. Overordnet del
31 Målorientering Elevene forstår, underveis i læringsprosesser i ulike tidsspenn, hva som forventes av dem til slutt
32 Ulike tidsspenn for læring Det korte tidsspenn Mål/tilstand etter timen Det mellomlange tidsspenn Mål/tilstand for emnet Det lange tidsspenn Mål/tilstand etter VG1/VG2/VG3
33 Alice spurte: - Kan du være så snill å si meg hvilken vei jeg skal gå? - Det kommer an på hvor du skal, sa katten - Det spiller ingen rolle, sa Alice - Da spiller det heller ingen rolle hvor du går, sa katten. Lewis Carroll: Alice i eventyrland
34 18/11 23/11 25/11 29/11 1/12 Jeg kan forklare hvordan nordlys oppstår
35 Jeg kan planlegge, montere, sette i drift, dokumentere, sluttkontrollere og funksjonsteste et alarmanlegg, i overensstemmelse med standarder, og gi brukerveiledning på systemet
36 Alarmanlegg Planlegge Montere Sette i drift Dokumentere Sluttkontrollere Funksjonsteste Overensstemmelse med standarder Brukerveiledning på systemet
37 Sluttprøve Hva er samsara, trisanara og aryasatya? Når levde Buddha og hva var hans opprinnelige navn? Hva er theravada og mahayana? Nevn de fire hellige sannheter Hvilke punkter er det i den åttefoldige vei? Hva er sangha, paritta ogtripitaka? Hva skjedde i 485 f.kr og 272 f.kr?
38 eller Gjør rede for hva som er det sentrale i religionen, drøft viktige trekk i religionens etikk, og sammenlign med andre religioner og livssyn
39 eller Gjør rede for hva som er det sentrale i religionen, drøft viktige trekk i religionens etikk, og sammenlign med andre religioner og livssyn - Tolk noen sentrale tekster - Gjør rede for ulike retninger - Beskriv og analyser noen estetiske og rituelle uttrykk - Drøft syn på kjønn og kjønnsroller - Drøft religionens syn på andre religioner og livssyn
40 Mål for emnet Jeg kan beskrive de viktigste energigivende næringsstoffene, deres kjemiske kjennetegn og begrunne hvorfor de er viktige for kroppen Jeg kan gjøre rede for hva som er det sentrale i buddhismen, tolke noen sentrale tekster, gjøre rede for ulike retninger, og sammenligne religionen med andre religioner og livssyn Jeg kan planlegge, montere, sette i drift, dokumentere, sluttkontrollere og funksjonsteste et alarmanlegg, i overensstemmelse med standarder, og gi brukerveiledning på systemet
41 Mål for timen Gjør oppgave 13, 14 og 15 på side 53 "Målet for denne timen er at dere har gjort oppgave 13, 14 og 15 på side 53" "Jeg kan forklare de fire hellige sannheter i buddhismen". "Jeg er nærmere emnemålet enn ved starten av økta"
42 Timing Elevene opplever vurderingen som støtte underveis i læringsprosessene
43 Tradisjon?? Aug sept okt nov des jan Emne 1 Prøve Vurdering Emne 2 Prøve Vurdering Emne 3 Prøve Vurdering Emne 4 Prøve Vurdering
44 Timing MÅL
45 Deliberate practice Panic zone Learning zone Comfort zone Source: Colvin, 2009
46 «Den som aldri har gjort en feil, har aldri prøvd noe nytt» Albert Einstein
47 I hvilken grad kan elevene dine trygt prøve og feile underveis i opplæringen, uten å være redd for at dårlige prestasjoner kan telle negativt i standpunktvurderinga?
48 Elever som opplever mestring, motiveres til å bli mer utholdende og selvstendige. Prøving og feiling kan være en kilde til læring og erkjennelse, og elevene skal oppfordres til å prøve seg også når det er usikkert om de vil lykkes. Det er skolens oppgave å gi elevene trygghet til å krysse grenser og prøve noe vanskelig. Overordnet del
49 Hvordan kan alle elever oppleve mestring?
50 Feedback All feedback støtter elevenes kompetanseutvikling
51 Ros og råd For å fremme læring må vurderingen: Ha fokus på positive elementer ved prestasjonen og forbedring fra tidligere prestasjon (ROS) Ha fokus på aktuelle forbedringer i fremtidige prestasjoner (RÅD)
52 Feedback Dette får du til Dette får du ikke til ennå
53 Konkrete og gangbare skritt Vurderingen skal hjelpe til å redusere gapet fram mot full måloppnåelse. Gapet må mates!
54 Målforståelse Læring, i alle tidsspenn, bedres når elevene skjønner hvor de skal (Sadler 1989, Black & Wiliam 1998, Engh m.fl 2007, Stobart 2008, Hattie 2011) Det er viktigst at elevene har oversikt over hvilken kompetanse som skal utvikles over et langt læringstidsspenn (Dale og Wærness 2006, Wiliam 2007, Dysthe 2008, Broadfoot 2008, Popham 2008). Norske elever har i liten grad oversikt over hvor de skal, særlig i et langt tidsspenn (Baird m.fl 2014, Sandvik m.fl 2012, Nusche m.fl 2011, Brevik 2015). Lærere må tydeliggjøre formål og kjernekompetanse i faget overfor elevene, og sørge for at elevene ikke drukner i detaljer underveis (Engh m.fl 2012, Dobson m.fl 2010, Balan og Jönsson 2014).
55 Rangering og utvikling Elevers læringserfaringer påvirker i hvilken grad de tror egen innsats har betydning for å oppnå videre utvikling, og dermed hvilken motivasjon de klarer å mobilisere (Weiner 1986, Dale og Wærness 2006). Vi kan skille mellom komfortsonen, læringssonen og panikksonen, der optimal læring skjer i læringssonen (Vygotsky 1978, Colvin 2008, Csíkszentmihályi 1990), men der fokus på kontinuerlig prestasjon presser mange elever inn i komfortsonen (Engh m.fl 2012, Skaalvik og Skaalvik 2013). Rangeringer har en negativ effekt på læringsprosessen (Butler 1987 og 1988, Gipps 1994, Kluger og DeNisi 1996, Hattie 2009) og læring med fokus på ytre belønning fører ofte til overflatisk læring som ikke forsterker forståelse eller læring på høyere kognitive nivåer (Crooks 1988, Black og Wiliam 1998). En læringskultur som er fokusert på rangeringer stimulerer elevene til å fokusere på belønning og sammenligning istedenfor kompetanseutvikling og trening (Black og Wiliam 1998, Sadler 1989, Hattie og Timperley 2007), og fokus på prestasjon i det mellomlange tidsspenn støtter dermed ikke helhetlig kompetanseutvikling (Wiliam 2011)
56 Referanser Baird, J.A., Hopfenbeck, T.N., Newton, P., Stobart, G. og Steen-Utheim, A.T.S State of the Field Review. Assessment and learning. Oxford: Oxford University Centre for Educational Assessment Balan, A. og Jönsson, A Bedömning för lärande en vägledning utifrån aktuell forskning. Lund: Kommunförbundet Skåne Black, P. og D. Wiliam Inside the black box. Raising standards through classroom assessment. London: King s College London. Broadfoot, P An Introduction to Assessment. New York: Continuum Books. Butler, R «Task-involving and ego-involving properties of evaluation: Effects of different feedback conditions on motivational perceptions, interest and performance». Journal of Educational Psychology, 79 (4): Butler, R Enhancing and undermining intrinsic motivation; the eff ects of taskinvolving and ego-involving evaluation om interest and performance. British Journal of Educational Psychology, 58: Colvin, G Talent is overrated: what really separates world-class performers from everybody else. London: Nicholas Brealey Publishing. Crooks, T.J The impact of classroom evaluation practices on students, Review of Educational Research, 58 (4), Csikszentmihalyi, M Flow: The psychology of optimal experience. New York: Harper og Row. Dale, E.L. og J.I. Wærness Vurdering og læring i en elevaktiv skole. Oslo: Universitetsforlaget.
57 Dobson, S. og R. Engh Vurdering for læring i fag. Kristiansand: Cappelen Damm Høgskoleforlaget Dysthe, O «Klasseromsvurdering og læring». Bedre skole, 4: Engh, R., S. Dobson og E. Høihilder Vurdering for læring. Kristiansand: Høyskoleforlaget. Engh, R. m.fl Teoretisk bakgrunnsdokument for arbeid med vurdering for læring på ungdomstrinnet. Oslo: Nasjonalt kompetansemiljø i vurdering Gipps, C Beyond Testing: Towards a Theory of Educational Assessment. London, Falmer Hattie, J. og H. Timperley (2007) The Power of Feedback. Review of Educational Research, 77 (1): Hattie, J Visible Learning: A Synthesis of over 800 meta-analyses relating to achievement. London: Routledge. Hattie, J Maximizing impact on learning. London: Routledge. Kluger, A.N. og A. DeNisi «The effects of Feedback Interventions on Performance. A Historical Review, a Meta-Analysis, and a Preliminary Feedback Intervention Theory». Psychological Bulletin, 119: Nusche, D, Earl, L, Maxwell, W & Shewbridge, C OECD Reviews of Evaluation and Assessment in Education. Organisation for Economic Cooperation and Development Popham, J.W «The lowdown on learning progressions». Educational Leadership, 64 (7): Sadler, D.R. (1989). Formative Assessment and the Design of Instructional Systems. Instructional Science, (18):
58 Sandvik. L.V. m.fl (2012) Vurdering I skolen, intensjoner og forståelser. Delrapport 1 fra prosjektet Forskning på individuell vurdering I skolen. Trondheim: NTNU Skaalvik, E.M. og S. Skaalvik Skolen som læringsarena. 2. utgave. Oslo: Universitetsforlaget. Stobart, G Testing Times. The Uses and Abuses of Assessment. London: Routledge. Vygotsky, L.S. (1978) Mind in Society. The Development of Higher Psychological Processes. Cambridge, MA.: Harvard University Press. Weiner, B An attributional theory of motivation and emotion. New York: Springer Verlag. Wiliam, D «Keeping Learning on Track: Formative Assessment and the Regulation of Learning», i F. Lester (red.): Second Handbook of Mathematics Teaching and Learning, Greenwich, Conn.: Information Age Publishing. Wiliam, D Embedded formative assessment. Bloomington: Solution Tree Press.
Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering - Forskrift, forskning og fornuft
Foto: Lars Teppan Johansen Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering - Forskrift, forskning og fornuft 20. september 2016 Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen
DetaljerLæreplanarbeid og standpunktvurdering 20. oktober 2016 Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer
Foto: Lars Teppan Johansen Læreplanarbeid og standpunktvurdering 20. oktober 2016 Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer Hvorfor er elevene på skolen? LK06 - hovedintensjon
DetaljerLæreplanarbeid og standpunktvurdering. Nordland februar 2017
Læreplanarbeid og standpunktvurdering Nordland februar 2017 Foto: Lars Teppan Johansen Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Innlandet Hvorfor er elevene på skolen? Kompetanse i
DetaljerHvordan bygge videre på arbeidet med vurdering for læring i fagfornyelsen? Tromsø 18. september 2018
Hvordan bygge videre på arbeidet med vurdering for læring i fagfornyelsen? Tromsø 18. september 2018 Foto: Lars Teppan Johansen Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Innlandet Hvorfor
DetaljerFoto: Lars Teppan Johansen
Foto: Lars Teppan Johansen Hvordan bygge videre på arbeidet med vurdering for læring i fagfornyelsen? Trondheim? Værnes? Stjørdal? Hell? Trøndelag? Midt-Norge? 27. september 2018 Egil Weider Hartberg,
DetaljerUiU ressurslærersamling pulje 4
UiU ressurslærersamling pulje 4 Helhetlig arbeid med læring, grunnleggende ferdigheter og VFL 5. september 2016 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Hvorfor er elevene på skolen? Å ta i bruk profesjonelt
DetaljerSammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering - Hva sier forskning og hvilke konsekvenser bør dette få i praksis?
Foto: Lars Teppan Johansen Sammenhengen mellom underveisvurdering og standpunktvurdering - Hva sier forskning og hvilke konsekvenser bør dette få i praksis? 24. November 2015 Egil Weider Hartberg, Senter
DetaljerMål Elevene forstår underveis hva de skal mestre i etterkant av læringen
Mål Elevene forstår underveis hva de skal mestre i etterkant av læringen 8. september 2016 Egil Weider Hartberg Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer Alice spurte: - Kan du være så snill
DetaljerUiU ressurslærersamling pulje 3
UiU ressurslærersamling pulje 3 Helhetlig arbeid med læring, grunnleggende ferdigheter og VFL - i klasserom, organisasjoner og nettverk 14. mars 2016 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Plan
DetaljerOppstartsamling pulje 5 i Oppland
Oppstartsamling pulje 5 i Oppland Organisasjonsutvikling og VFL Egil Hartberg, HiL Mange satsninger Hvordan får vi plass til alt sammen? Hvorfor er elevene på skolen? Hvorfor er lærerne på skolen? LK06
DetaljerUiU ressurslærersamling pulje 3
UiU ressurslærersamling pulje 3 Helhetlig arbeid med læring, grunnleggende ferdigheter og VFL - i klasserom, organisasjoner og nettverk 5. april 2016 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Plan
DetaljerUiU ressurslærersamling pulje 2
UiU ressurslærersamling pulje 2 Arbeid med klasseledelse, grunnleggende ferdigheter og VFL - i organisasjoner og lærende nettverk 21. oktober 2015 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Hvorfor
DetaljerInformasjon om muntlig eksamen i engelsk ENG1102 for privatister vår 2019
Informasjon om muntlig eksamen i engelsk ENG1102 for privatister vår 2019 Til eksamen blir du vurdert ut fra i hvilken grad du har nådd kompetansemålene i læreplanen. Du må derfor sette deg godt inn i
DetaljerStandpunktvurdering Nord-Trøndelag 11. november 2014. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
Standpunktvurdering Nord-Trøndelag 11. november 2014 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Dagens program 09.00-09.30: Kanonbra innledning v/fylkesmannen 09.30-10.30: Forholdet mellom underveisvurdering
DetaljerInnhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse. Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse
Innhold: Satsingsområdene: Regning, lesing, skriving og klasseledelse Grunnleggende ferdigheter i LK06 og læreplanforståelse Vurdering for læring som gjennomgående tema Pedagogiske nettressurser Åpne dører
DetaljerGrunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September Egil Weider Hartberg
Grunnleggende prinsipper i læringsfremmende vurdering 21. September 2011 Egil Weider Hartberg Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerTilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane
Tilbakemelding for læring og utvikling i lærarutdanningane Lærerutdanningskonferansen 2016 Oslo, 27.april sivmg@hivolda.no Tilbakemelding «Tilbakemelding har stor, positiv effekt for læring» - Korleis
DetaljerNordlandet ungdomsskole Kjennetegn på måloppnåelse i engelsk 10.trinn etter revidert plan 2013
ENGELSK kjennetegn på måloppnåelse NUS HOVEDOMRÅDE Språklæring: 1. bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læringsstrategier for å utvikle egne ferdigheter i engelsk 2. kommentere eget arbeid med å lære
DetaljerNy GIV - påbygging norsk. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
Ny GIV - påbygging norsk Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Avgjørende for læring og kompetanseutvikling i fag 1. At eleven arbeider hardt og mye 2. og fokuserer på det som er viktig i faget
DetaljerRettferdig standpunktvurdering og læringsfremmende underveisvurdering Opplandsskolen
Foto: Lars Teppan Johansen Rettferdig standpunktvurdering og læringsfremmende underveisvurdering Opplandsskolen 10. Desember 2015 Egil Weider Hartberg, Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer
DetaljerStandpunktvurdering i videregående opplæring. Fagdag 7.desmber 2016 Berit Dahl Høgskolen i Lillehammer Senter for Livslang Læring
Standpunktvurdering i videregående opplæring Fagdag 7.desmber 2016 Berit Dahl Høgskolen i Lillehammer Senter for Livslang Læring Ytre rammer Å TA I BRUK PROFESJONELT HANDLINGSROM Opplæringsloven LK06 Ytre
DetaljerUnderveisvurdering i fag. Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis?
Underveisvurdering i fag Lære mer og bedre hvilken betydning har læreres vurderingspraksis? Underveisvurdering i fag Forskning viser at vurderingskultur og læreres vurderingspraksis har stor betydning
DetaljerTimetall. Grunnleggende ferdigheter
Hovedområdet innebærer arbeid med og drøfting av fagtekster, litterære tekster og kulturelle uttrykksformer fra ulike medier. Dette er sentralt for å utvikle kunnskap om og forståelse og respekt for andres
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus februar 2014 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerLæreplan i engelsk. Læreplankode: ENG1-03. Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.06.2013. Gjelder fra 01.08.2013
Læreplan i engelsk Fastsatt som forskrift av Kunnskapsdepartementet 21.06.2013 Gjelder fra 01.08.2013 http://www.udir.no/kl06/eng1-03 Formål Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land,
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Akershus 20.03.14 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerNy GIV, februar Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
Ny GIV, februar 2011 Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Pedagogisk praksis Etisk/politisk rettferdiggjøring P3 PRAKSIS PYT P2 Kunnskap - Fra egne erfaringer - Andres erfaringer - Teori P1 Handling
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Oktober 2013 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerLÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK
LÆREPLAN I FREMMEDSPRÅK Formål med faget Språk åpner dører. Når vi lærer andre språk, får vi mulighet til å komme i kontakt med andre mennesker og kulturer, og dette kan øke vår forståelse for hvordan
DetaljerFagkonferanse for UH-sektoren Oslo 12.nov 2012. Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no
Fagkonferanse for UH-sektoren Oslo 12.nov 2012 Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no Tilbakemelding -definisjon Informasjon som brukast til å endre gapet/avstanden mellom det faktiske
DetaljerVurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018
Vurdering for læring 6. samling for pulje 7 dag 2 29. og 30. januar 2018 Dag 2 Kl. 08.30 09.30 Kl. 09.30 09.50 Kl. 09.50 11.30 Videre arbeid med vurdering for læring Praksisinnlegg v/kristine Waters, Ajer
DetaljerVurdering for læring. 6. samling for pulje 7 dag og 30. januar 2018
Vurdering for læring 6. samling for pulje 7 dag 2 29. og 30. januar 2018 Dag 2 Kl. 08.30 09.30 Kl. 09.30 09.50 Kl. 09.50 11.30 Videre arbeid med vurdering for læring Praksisinnlegg v/kristine Waters, Ajer
DetaljerFrakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: Engelsk
I alle tema jobber vi med kompetansemålene innen hovedområdene språklæring, muntlig kommunikasjon og skriftlig kommunikasjon. Kompetansemålene er satt inn under tabellen. Målene fra det siste hovedområdet
DetaljerMål Elevene forstår underveis hva de skal mestre til slutt
Mål Elevene forstår underveis hva de skal mestre til slutt 9. september 2015 Egil Weider Hartberg Senter for livslang læring, Høgskolen i Lillehammer Alice spurte: - Kan du være så snill å si meg hvilken
DetaljerVurdering for læring. Første samling for pulje 6, dag april 2015
Vurdering for læring Første samling for pulje 6, dag 1 9. april 2015 Velkommen til pulje 6! Udirs arbeid med individuell vurdering Underveisvurdering Satsingen Vurdering for læring Nasjonale prøver, kartleggingsprøver
DetaljerVurdering for læring. John Vinge. Pedagogdagene Norges musikkhøgskole
Vurdering for læring John Vinge Pedagogdagene 180816 - Norges musikkhøgskole John Vinge John Vinge Elevvurdering har fått økt internasjonalt fokus på 2000-tallet og preger nå norsk skole på mange måter.
DetaljerLæreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering
Læreplan i fremmedspråk programfag i utdanningsprogram for studiespesialisering Status: Bearbeidet versjon etter høring. Fastsettes av Utdanningsdirektoratet. Om faget Fagets relevans og sentrale verdier
DetaljerNy GIV 2011/2012, 1. samling. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
Ny GIV 2011/2012, 1. samling Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer Hva er lærerens hovedkompetanser? Klasseledelseskompetanse? Relasjonskompetanse? Didaktisk kompetanse? Fagkunnskap? Vurderingskompetanse?
DetaljerForsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO)
FASTSATT SOM FORSØK AV KOMPETANSE NORGE 01.05.2017 GJELDER FRA 01.08.2017 TIL 31.07.2020 Forsøkslæreplan i engelsk for forberedende voksenopplæring (FVO) FORSØKSLÆREPLAN I ENGELSK FOR FORBEREDENDE VOKSENOPPLÆRING
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG:Engelsk
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn 2017-18 FAG:Engelsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 34 40 drøfte levesett og engelskspråklige lytte til og forstå varianter av engelsk fra forskjellige
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring Hamar 04.02.13 v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either positive
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 09.10.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG:Engelsk
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn 2018-2019 FAG:Engelsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 34 40 drøfte levesett og The Commonwealth of Nations Film, skriftlig og muntlig Internett Fremføring
DetaljerÅrsplan Engelsk Årstrinn: 10. trinn Audun Bjerke Vestre Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf:
Årsplan Engelsk 2019 2020 Årstrinn: 10. trinn Lærer: Audun Bjerke Vestre Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen er at eleven
DetaljerFormål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016
Formål og hovedområder engelsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål med faget Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte bruk for engelsk.
DetaljerÅrsplan Engelsk
Årsplan Engelsk 2018 2019 Årstrinn: 9. trinn Lærer: Audun Bjerke Vestre Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen er at eleven
DetaljerLæreplan i fremmedspråk
Læreplan i fremmedspråk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Fremmedspråk handler om å forstå og bli forstått. Faget skal bidra til å fremme elevenes personlige
DetaljerBevisstgjøring i forhold til eget arbeid med faget. Kjenne til ulike navn knyttet til De britiske øyer
Fagets årstimer 132 Faglærere Edith Fjellgaard, Espen Evensen, Helge Nome Tid Hovedområde Kompetansemål Læringsmål Metode/ Arbeidsmåter/ Læringsstrategier 34-35 Getting Started Beskrive eget arbeid med
DetaljerVurdering for læring i norskfaget. Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer
Vurdering for læring i norskfaget Egil Weider Hartberg, Høgskolen i Lillehammer 3.2: Formålet med vurdering Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring
DetaljerHvordan vi kan legge til rette for at eleven får vise sine SKILLS
Hvordan vi kan legge til rette for at eleven får vise sine SKILLS Øke bevissthet om revideringen av læreplanen Tips til å forberede YF elevene til skriftlig eksamen Muntlig eksamen: hva sier retningslinjene
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 8. TRINN SKOLEÅR
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 8. TRINN SKOLEÅR 2017-2018 Periode 1: UKE 34-37; The Stage Is Yours forstå og bruke et generelt ordforråd knyttet til forskjellige emner bruke
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn FAG:Engelsk
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 10.trinn 2019-20 FAG:Engelsk Uke Kompetansemål Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 35 40 Skriftlig og muntlig A bok Film B bok Internett lytte til og forstå varianter av engelsk
DetaljerLæreverk: New Flight 1/ New Flight 1 Extra, Cappelen, (Textbook, Workbook, Grammar)
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i engelsk for 8. trinn 2015/16 Læreverk: New Flight 1/ New Flight 1 Extra, Cappelen, (Textbook, Workbook, Grammar) Med forbehold om endringer! «Å kunne lese i engelsk
DetaljerFrakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn FAG: Engelsk
Frakkagjerd ungdomsskole Årsplan 10.trinn 2018-19 FAG: Engelsk I alle tema jobber vi med kompetansemålene innen hovedområdene språklæring, muntlig kommunikasjon og skriftlig kommunikasjon. Kompetansemålene
DetaljerLOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: ENGELSK 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal
LOKAL LÆREPLAN Vestre Jakobeslv FAG: ENGELSK 8. klasse Lærer: Tove de Lange Sødal FORMÅL MED FAGET: Engelsk er et verdensspråk. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, har vi ofte
DetaljerVurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag og 7. mars 2016
Vurdering for læring 4. samling for pulje 7 - dag 1 6. og 7. mars 2016 Tilbakemeldinger fra 3. samling Hva er mest utfordrende med elevinvolvering og egenvurdering? - Svar fra deltakerne i pulje 7 Å motivere
DetaljerÅrs- og vurderingsplan Engelsk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn
5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Engelsk Selsbakk skole 8. trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 14 Kompetansemål Språklæring Hovedområdet språklæring dreier seg om hva
DetaljerVurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring
Vurdering FOR læring - tilbakemeldinger og bevis på læring 18.09.13 Ny GIV Akershus v/ Line Tyrdal Feedback is one of the most powerful influences on learning and achievement, but this impact can be either
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Ca 5 uker
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i engelsk for 8. trinn 2017/18 «Å kunne lese i engelsk er å kunne skape mening ut fra ulike typer tekster. Det betyr å lese engelskspråklige tekster for å forstå,
DetaljerVurdering for læring 4. samling for pulje 5 - dag og 15. september 2015
Vurdering for læring 4. samling for pulje 5 - dag 1 14. og 15. september 2015 Kilde: emilysquotes.com Tilbakemeldinger fra 3. samling Mål for samlingen Dag 1 prinsipp 4 Deltakerne skal få økt innsikt i
DetaljerObj113. TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER (materiell, ekskursjoner, lenker etc) Chapter 2: Our fourlegged
Obj113 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i engelsk for 8. trinn 2013/14 Læreverk: New Flight 1/ New Flight 1 Extra, Cappelen Med forbehold om endringer! TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER
DetaljerSandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN SKOLEÅR
Sandefjordskolen BUGÅRDEN UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 10. TRINN SKOLEÅR 2016-2017 UKE 33-39 Relations - Kommentere eget arbeid med å lære engelsk - Bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter og læringsstrateiger
DetaljerVURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING
VURDERING FOR LÆRING OG SELVREGULERING M E T T E B U N T I N G O G Å S H I L D V. W Å L E H Ø G S K O L E N I T E L E M A R K DU SKA LEDE ARBEIDET Forskrift til opplæringsloven gir elevene rett til å vurdere
DetaljerHøring - læreplaner i fremmedspråk
Høring - læreplaner i fremmedspråk Uttalelse - ISAAC NORGE Status Innsendt til Utdanningsdirektoratet Innsendt og bekreftet av instansen via: vebeto11@gmail.com Innsendt av Bente Johansen Innsenders e-post:
DetaljerRENDALEN KOMMUNE Fagertun skole. Årsplan i engelsk for 6. trinn 2017/18. Grunnleggende ferdigheter:
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i engelsk for 6. trinn 2017/18 Det vil gjennom hele skoleåret være fokus på å integrere samtlige av de grunnleggende ferdighetene i engelskfaget. Disse vil bli tilpasset
DetaljerLæreplan i engelsk. Om faget. Fagets relevans og sentrale verdier. Kjerneelementer. Kommunikasjon. Språklæring. Møte med engelskspråklige tekster
Læreplan i engelsk Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Engelsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, danning og identitetsutvikling. Faget
DetaljerSandefjordskolen. BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I Engelsk 10.TRINN SKOLEÅR Side 1 av 9
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I Engelsk 10.TRINN SKOLEÅR 2017 2018 Side 1 av 9 Periode 1: UKE 33-UKE 38 Around the world Lage, formidle og samtale om egne tekster inspirert
DetaljerLæreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram. Gyldig fra 01.08.2006
Læreplan i religion og etikk - fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Gyldig fra 01.08.2006 Formål Religion og etikk er både et kunnskapsfag og et holdningsdannendefag. Faget legger vekt på religiøse
DetaljerÅrsplan i engelsk Trinn 8 Skoleåret Haumyrheia skole
Tidsrom 34-39 (Høstferie uke 40) 41-47 Kompetansemål Hva skal vi lære? (Læringsmål) Hvordan jobber vi? (Metoder) Språklæring Mål for opplæringen er at eleven bruke ulike situasjoner, småter og læringsstrategier
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I ENGELSK 7. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I ENGELSK 7. TRINN Songdalen for livskvalitet Årstimetallet i faget: 95 Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 8. TRINN SKOLEÅR
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN I ENGELSK 8. TRINN SKOLEÅR 2015-2016 Periode 1: UKE 34- UKE 37; The Stage Is Yours bruke sentrale mønstre for rettskriving, ordbøying, setnings- og bygging
DetaljerVurdering i praksis. Vurdering i «gamle» og «nye» læreplaner. Mette Thoresen
Vurdering i praksis Vurdering i «gamle» og «nye» læreplaner Mette Thoresen mth@udir.no 464 59 860 Hvorfor går elevene på skolen? Opplæringsloven 1-1. Formålet med opplæringa Opplæringa i skole og lærebedrift
DetaljerFagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir
Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne fastsette
DetaljerFAGFORNYELSEN. helhet og sammenheng - Hvordan lese læreplanen etter intensjonen?
FAGFORNYELSEN helhet og sammenheng - Hvordan lese læreplanen etter intensjonen? Sektormål for grunnopplæringen: 1. Alle har et godt og inkluderende læringsmiljø 2. Barn og unge som har behov for det, får
DetaljerLÆREPLAN I ENGELSK Høringsutkast 05.12.12
LÆREPLAN I ENGELSK Høringsutkast 05.12.12 Formål med faget Det engelske språket er i bruk overalt. I møte med mennesker fra andre land, hjemme eller på reiser, kommer vi ikke langt uten engelsk. Engelsk
DetaljerHARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn FAG: Engelsk
HARALDSVANG SKOLE Årsplan 9.trinn 2018-19 FAG: Engelsk Uke Kompetansemål ( se vedlegg under) Emne Arbeidsmåte Læremidler Annet 34-40 Generelle læremål felles for alle Spesielt for temaet: 2ce, 3cfgij,
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER. I løpet av året vil vi benytte oss av ulike arbeidsmetoder som:
RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i engelsk for 8. trinn 2018/19 «Å kunne lese i engelsk er å kunne skape mening ut fra ulike typer tekster. Det betyr å lese engelskspråklige tekster for å forstå,
DetaljerFagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal. Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir
Fagdag om standpunktvurdering Møre og Romsdal Trude Saltvedt og Heidi Paulsen, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne fastsette
DetaljerÅrsplan Engelsk 2015-2016 Årstrinn: 8. årstrinn Annette R. Kjøllesdal
Årsplan Engelsk 2015-2016 Årstrinn: 8. årstrinn Lærer: Annette R. Kjøllesdal Akersveien 4, 0177 OSLO Tlf: 23 29 25 00 Kompetansemål Tidspunkt Tema/Innhold Lærestoff Arbeidsmåter Vurdering Mål for opplæringen
DetaljerÅRSPLAN Laudal og Bjelland skole
ÅRSPLAN 2016-2017 Laudal og Bjelland skole Fag: engelsk Klasse: 6. Lærer: Unni Grindland Kompetansemål 5.-7-årstrinn Språklæring Skriftlig kommunikasjon identifisere og bruke ulike og læringsstrategier
DetaljerFASMED. Tirsdag 3.februar 2015
FASMED Tirsdag 3.februar 2015 PLAN FOR DAGEN/SCHEDULE 8.30 Velkommen, kaffe/te Welcome, coffee/tea 8.45 Introduksjon til formativ vurdering Introduction to formative assessment 9.30 Pause / Break 9.45
DetaljerFra forskrift til klasserom Fagsamling om standpunktvurdering og lokalt læreplanarbeid Lillehammer hotell, 20. og 21. oktober
Fra forskrift til klasserom Fagsamling om standpunktvurdering og lokalt læreplanarbeid Lillehammer hotell, 20. og 21. oktober 1 Program Torsdag 20. oktober 10.00 10.15: Åpning ved fylkesmann Sigurd Tremoen
DetaljerFra forskrift til praksis muligheter og utfordringer i arbeidet med læreplaner og vurdering
Fra forskrift til praksis muligheter og utfordringer i arbeidet med læreplaner og vurdering Ragnhild Sperstad Lyng Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Ida Large - Utdanningsdirektoratet Hensikten med underveisvurdering
DetaljerGod formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen
God formativ vurdering = God undervisningspraksis? Oslo 12 mars 2011 Maria Sánchez Olsen Kompetansemål Hva sier vurderingsforskriftene? Sentrale begreper i vurderingsarbeidet Mål som beskriver hva eleven
DetaljerFagfornyelsen og de tverrfaglige temaene, med fokus på vurdering for og av læring
Fagfornyelsen og de tverrfaglige temaene, med fokus på vurdering for og av læring Lisbeth Flatraaker, universitetslektor Vesterålen, Ungdomsskolenettverk et Februar 2019 1 Hva er det fagfornyelsen er ment
DetaljerÅrs- og vurderingsplan Engelsk Selsbakk skole 9.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn
Selsbakk skole 5. september 2016 Års- og vurderingsplan Engelsk Selsbakk skole.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 13 Språklæring Hovedområdet språklæring dreier seg om hva det innebærer å
DetaljerÅ begynne med begynnelsen, og med slutten... -læreplanarbeid og planlegging av opplæringen
Å begynne med begynnelsen, og med slutten... -læreplanarbeid og planlegging av opplæringen 1 1-1 Formålet med opplæringa Opplæringa skal: opne dører mot verda og framtida fremje demokrati, likestilling
DetaljerReviderte læreplaner skoleåret 2013/2014
Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk
DetaljerFormål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole
Formål og hovedinnhold norsk Grünerløkka skole Revidert høst 2016 1 Formål Norsk er et sentralt fag for kulturforståelse, kommunikasjon, dannelse og identitetsutvikling. Gjennom aktiv bruk av det norske
DetaljerÅrs- og vurderingsplan Engelsk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn
5. september 2016 Selsbakk skole Års- og vurderingsplan Engelsk Selsbakk skole 10.trinn Kompetansemål etter 10.årstrinn Side 2 av 16 Kompetansemål Språklæring Hovedområdet språklæring dreier seg om hva
DetaljerSandefjordskolen. BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I Engelsk 10.TRINN SKOLEÅR
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE I Engelsk 10.TRINN SKOLEÅR 2016 2017 Periode 1: UKE 33- UKE 39 Relations Delta i spontane samtaler om en rekke ulike emner Argumentere og
DetaljerTilbakemeldinger som fremmer læring 2017
Tilbakemeldinger som fremmer læring 2017 Ingunn Valbekmo MATEMATIKKSENTERET, NTNU Innholdsfortegnelse VURDERING... 3 VURDERINGSPROSESSEN... 5 KJENNETEGN PÅ GOD, FAGLIG TILBAKEMELDING... 6 REFERANSELISTE...
DetaljerFagdag om standpunktvurdering Vestfold Heidi Paulsen og Ida Large, Udir
Fagdag om standpunktvurdering Vestfold 07.12.2016 Heidi Paulsen og Ida Large, Udir Hva tenker du om disse uttalelsene? Vurdering handler om å samle inn informasjon om elevens kompetanse for å kunne fastsette
DetaljerÅRSPLAN. Fag: Engelsk. Klasse: 8. trinn Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram
ÅRSPLAN Fag: Engelsk Klasse: 8. trinn 2017-18 Planen vert fortløpande revidert etter kvart som året skrid fram Periode Kompetansemål Innhold Arbeidsmåte Vurdering 35-40 bruke ulike situasjoner, arbeidsmåter
DetaljerROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I ENGELSK 7. TRINN
ROSSELAND SKOLE LÆREPLAN I ENGELSK 7. TRINN Årstimetallet i faget: 95 Songdalen for livskvalitet Generell del av læreplanen, grunnleggende ferdigheter og prinsipper for opplæringen er innarbeidet i planen
DetaljerSandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015 2016. Side 1 av 8
Sandefjordskolen BREIDABLIKK UNGDOMSSKOLE ÅRSPLAN FOR FORESATTE ENGELSK 9. TRINN SKOLEÅR 2015 2016 Side 1 av 8 Periode 1: UKE 34- UKE 39 Chapter 1: My style Velge og bruke ulike lese- og skrivestrategier
DetaljerLæreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram
Læreplan i religion og etikk fellesfag i studieforberedende utdanningsprogram Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Religion og etikk er et sentralt fag for
DetaljerTID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER RESSURSER
Obj110 RENDALEN KOMMUNE Fagertun skole Årsplan i Engelsk for 9. trinn 2014/15 Læreverk: New Flight 2 / New Flight 2 Extra, Cappelen Med forbehold om endringer! TID TEMA KOMPETANSEMÅL ARBEIDSMETODER VURDERINGSFORMER
DetaljerLæreplan i finsk som 2. språk
Læreplan i finsk som 2. språk Læreplanen for finsk som andrespråk skal ivareta rettighetene til finskopplæring for elever med kvensk-finsk bakgrunn, jf. Opplæringslovens 2-7. Disse rettighetene gjelder
DetaljerLæreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring
Læreplan i norsk for språklige minoriteter med kort botid i Norge - videregående opplæring Status: Bearbeidet versjon etter høring Om faget Fagets relevans og sentrale verdier Norsk for språklige minoriteter
Detaljer