Regional konferanse om vurdering for læring Oslo 29.mars Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda

Transkript

1 Regional konferanse om vurdering for læring Oslo 29.mars 2012 Siv Måseidvåg Gamlem Høgskulen i Volda sivmg@hivolda.no

2 Tilbakemelding - definisjon «Tilbakemelding er informasjon gitt av ein agent (lærar, elev, forelder, seg sjølv/erfaring) angåande aspekt av ytelse eller forståing, som skal redusere avviket mellom kva som er forstått og kva som er mål å bli forstått» (Hattie & Timperley, 2007:81). «The information can be called feedback only if, and when, the information is used to alter the gap» (Ramaprasad, 1983:8).

3 Tilbakemelding - definisjon «Tilbakemelding kan bli forstått som informasjon om kvaliteten på eit avgrensa arbeid, og råd om korleis framtidige tiltak mot tilsvarande vurderingsoppgåver bør taklast» (Sadler, 2010:548) Kvar er eg? Kvar skal eg? Korleis kome meg dit? (Ramaprasad, 1983; Sadler, 1989; Hattie & Timperley, 2007)

4 Tilbakemelding i klasserommet Forsking viser at tilbakemelding har ulik effekt på læring Over 1/3 av tilbakemeldingane hemma læring (Kluger & DeNisi, 1996) God effektiv: info om kvalitet ved oppgåve og korleis forbetre Mindre effektiv: ros (ego-involving feedback), karakterar (Black & Wiliam, 1998; Hattie & Timperley, 2007; Kluger & DeNisi, 1996) Skilje mellom summativ (evaluerande) og formativ (beskrivande) tilbakemelding (Sadler, 1989; 2010) Effekt og verdi kan relaterast til formål; som gir føring for innhald og timing

5 Fokus på grad av måloppnåing eller beskriving av kvalitet?

6 Undervegsvurdering - tilbakemelding Skal tilbakemeldinga ha ein formativ funksjon må den kunne nyttast for vidare læring forme læring. embedded and moments of contingencies (Black & Wiliam, 1998, 2009) tilbakemelding assisterer læringsprosessen fordi eleven/lærlingen tek omsyn til det - auke/minke innsats? Gap (Black & Wiliam, 1998, 2009; Butler & Winne, 1995; Hattie & Gan, 2011; Hattie & Timperley, 2007; Kluger & DeNisi, 1996; Sadler, 1989.)

7 Terreng, kart og vegvisar

8 Prinsipp for undervegsvurdering - tilbakemeldingspraksis sentral? Erfaringar frå Noreg og andre land viser at elevar lærer best når dei forstår kva dei skal lære, og kva det blir venta av dei (Kvar skal eg?) får tilbakemeldingar som fortel dei om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen (Kvar er eg?) får råd om korleis dei kan gjere det betre (Korleis kome meg dit/vidare?) er involverte i sitt eige læringsarbeid, mellom anna ved å vurdere sitt eige arbeid og si eiga utvikling «Undervegsvurdering i fag» brosjyre, U.dir

9 The power of feedback (Hattie & Timperley, 2007 modifisert modell) Tilbakemelding skal redusere skiljet mellom mestring og ønska mål Måtar å redusere skiljet Auke innsats eller forlate/justere mål Kvar er eg/elev? Kvar skal eg/elev? Korleis komme meg/seg dit? Oppgåve - Prosess Sjølvregulering Individ ( Self ) Siv Måseidvåg Gamlem - HVO

10 Tilbakemelding meir enn berre ei opplysning den assisterer læringsprosessen fordi elevane tek omsyn til den, da innhaldet påverkar deira kognisjon (Perrenoud, 1998:86) og epistemologiske syn på læring (Butler & Winne, 1995; Hattie & Gan, 2011). Oppgåva er vanskelig vil eg klare dette? Motivasjon Attribusjon Domene kunnskap Sjølv-regulering Korleis skal eg gjere det? Kjenneteikna for ein god artikkel var Lærar sa eg måtte jobbe meir Sist fekk eg 3 Innsats eller unnvike?

11 Tilbakemelding bør vere spesifikk ved å relatere informasjon til arbeid som er gjort (retrospektiv) og generell med utgangspunkt i å peike på ei retning for vidare (prospektiv) (Sadler, 2010). elevsensitivitetet: nivå, innhold og strategi (Shute, 2008) Zone of Proximal Development (Vygotsky, 1978) Kva eleven kan gjere utan hjelp Kva eleven kan gjere med støtte (scaffolding) Lærar som coach/rettleiar Kva eleven ikkje kan gjere enda

12 Oppgåve på teiknekurs: Teikn eit portrett av deg sjølv. - Lærar rettleiar elev og 5 dagar seinare Tilbakemelding - rettleiing - «learnable components» (skygge, lys, avstand/djupne, relasjon mellom element, heilheit) - eleven må få vite kva (aukar kvalitet) og korleis

13 Tilbakemelding som støtte til læring Justere og korrigere læringsinnhald og prosess unngå misoppfatningar (feil-læring) og «sikre» utvikling Aukane grad av kompleksitet vil gi aukande behov for tilbakemelding (korrigere, rettleiing) Anerkjenne og vidare utfordring Utsett tilbakemelding kan vere til hinder for læring Mål og tilbakemelding heng saman ingen verkelig effektiv utan den andre til stades få tak i eleven si forståing

14 Tilbakemeldingspraksis - støtte til læring? Tilbakemeldingar som støtte til vidare læring? «Onsdag ein fridag» «Stempel - symbol» «Eigenvurdering» den daglige (lærings-)samtalen

15 Eigenvurdering Formål Innhald Vegen vidare «important that students know that the feedback they receive from teachers, peers, or by conducting selfassessment can lead to opportunities to actually make improvements» (Hattie & Timperley, 2007; Andrade, 2010; Gamlem & Smith, in process)

16

17 Tilbakemelding som støtte for læring «so many bottles thrown out to sea» sendt, men mottatt og nytta? Frå lærar til elev (frå leiar til medarbeidar) Frå elev til elev (mellom kollegar) Frå elev til lærar (frå medarbeidar til leiar)

18 Ein delstudie: Elevar si oppfatning om tilbakemelding «Nyttig» Godkjenning/info om resultat, prestasjon og innsats spesifiserer kva er bra og korleis utvikle/forbetre muligheit til å bruke «Mindre verdi - negativ» «forsinka» gitt når ferdig beskjed om å arbeide meir og betre men ikkje info om korleis uttrykt misnøye om prestasjon ikkje oppfølging (Gamlem & Smith, artikkel i prosess)

19 Ein delstudie: Elevar si oppfatning om tilbakemelding «Medelevsvurdering» Relasjonar og (u)ærlige tilbakemeldingar «likes dislikes» dersom objektive kriterium manglar - dilemma! «Lærar seier tilbakemelding skal vere positiv» (Gamlem & Smith, artikkel i prosess)

20 Ein delstudie: Elevar si oppfatning om tilbakemelding Tilbakemeldings typar (evaluerande - deskriptiv) ulik funksjon - verdi «Karakter /poeng»- evaluerande: informasjon om verdi av prestasjon «Godkjenning» - evaluerande: Viktig for motivasjon og relasjonsbygging mellom lærar og elev men inneheld lite faglig info for vidare arbeid/utvikling «Spesifisere måloppnåing + vegen vidare» - deskriptiv: Høgt verdsett, og ønska. Gitt av lærar og elevar. Misser «styrke/verdi» når tilbakemelding om vidare arbeid ikkje «kjem i eit vidare system/vert nytta» «Bygge vegen vidare gjennom dialog» - deskriptiv: Nyttig gir målretta og individuell info for vidare arbeid og prosess, gir auka forståing ( Gamlem & Smith, artikkel i prosess)

21 Kort oppsummert: Tilbakemelding som støtte for læring - gi muligheit til å tette eit gap (fokus på læring/utvikling) - fokusere på oppgåva og strategi (elevsensitiv) - anerkjenne og innspel for vidare auke forståing - objektive kriterium (relaterast til mål/kjenneteikn) - informasjon kan nyttast og verdsett - eigavurdering bør føre til vidare læring! - Kvar er eg? Kva skal eg lære? Kvifor? Korleis kome vidare? Sentralt: eit læringsmiljø med rom for å gi, søke, få, ta i mot og bruke tilbakemeldingar

22 Kjelde Black, P., & Wiliam, D. (1998). Inside the Black Box. Raising Standards Through Classroom Assesment. Phi Delta Kappan, 80(2), p Black, P., & Wiliam, D. (2009). Developing the Theory of formative assessment. Educational assessment, evaluation and accountability, 21(1), Butler, D.L., & Winne, P.H. (1995). Feedback and self-regulated learning: A theoretical synthesis. Review of Educational Research, 65, p Dweck, C.S., (1986). Motivational processes affecting learning. American Psychologist, 41(10), p Gamlem, S. & Smith, K. (in progress). Student perceptions of classroom feedback. Hattie, J., & Gan, M. (2011). Instruction based on feedback. I: R.E. Mayer & P.A. Alexander (eds.), Handbook of Research on Learning and Instruction. New York: routhledge, p Hattie, J., & Timperley, H. (2007). The Power of Feedback. Review of Educational Research, 77 (1), p Kluger, A.N., & DeNisi, A. (1996). The Effects of Feedback Interventions on Performance: A Historical Review, a Meta- Analysis, and a Preliminary Feedback Intervention Theory. Psychological Bulletin, 119, p Perrenoud, P. (1998). From formative evaluation to controlles regulation of learning prcesses: towards a wider conceptual field. Assessment in Education: Principles, Policy & Practice, 5(1), p Ramaprasad, A. (1983). On the definition of feedback. Behavioral Science, 28, Sadler, D.R., (1989).Formative assessment and the design of instructional systems. Instructional Science, 18, p Sadler, D.R., (2010). Beyond feedback: developing student capability in complex appraisal. Assessment & Evaluation in Higher Education 35 (5), s Shute, V. J. (2008). Focus on Formative Feedback. Review of Educational Research, 78(1), p U.dir Brosjyre: «Undervegsvurdering i fag».