Elverum videregående skole Årsmelding skoleåret MOT til å lære

Transkript

1 Elverum videregående skole Årsmelding skoleåret MOT til å lære Endelig utgave

2 Årsmelding : Elverum VGS Innhold: 1. GRUNNDATA FOR SKOLEN... 3 VIRKSOMHETSDATA... 3 ELEVENES FORUTSETNINGER RAPPORTERING AV MINSTE ÅRSTIMETALL... 6 MINSTE ÅRSTIMETALL RESULTATER OG GJENNOMFØRING... 7 FULLFØRT OG BESTÅTT... 7 OVERGANG VG2-LÆRE PR. 1. SEPTEMBER FRAVÆR OG SLUTTERE KARAKTERER AVVIK STANDPUNKT - EKSAMEN LÆRINGSMILJØ MOBBING ELEVUNDERSØKELSEN ANDEL SOM OPPGIR AT DE ER MOBBET STANDARD FOR GOD UNDERVISNINGSPRAKSIS STANDARD FOR GOD UNDERVISNINGSPRAKSIS VOKSENOPPLÆRING VIRKSOMHETSDATA OG INDIKATORER SKOLEBIBLIOTEKET VIRKSOMHETSDATA OG INDIKATORER PROSJEKTER VED SKOLEN SKOLEÅRET 2016/ FYR-PROSJEKTET ANDRE PROSJEKTER/PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID VED SKOLEN ELEVRÅDETS VURDERING AV SKOLEÅRET 2016/ REKTORS VURDERING AV SKOLEÅRET 2016/ Årsmelding 2016/17 2

3 1. Grunndata for skolen Virksomhetsdata Antall elever ved skolen pr. 1 oktober Antall elever tatt inn etter individuell vurdering Antall elever med enkeltvedtak om spesialundervisning Antall elever mot grunnkompetanse (elevstatus A) Antall minoritetsspråklige elever - Antall elever med OLA-avtaler 11 3 Antall årsverk i undervisningsstilling Antall årsverk i lederstilling 9,2 8,8 Antall årsverk andre ansatte 21,7 + ass ass. Skolens bruttobudsjett for kalenderåret (MNOK) 115,8 114,9 Skolens nettobudsjett for kalenderåret (MNOK) 95,7 97,3 Skolens analyse og kommentarer Elever Skolens elevtall har økt noe fra til Det totale elevtallet de siste framkommer i tabellen nedenfor (kilde: Hjernen & Hjertet) Studieforberedende utdanningsprogram Påbygging til generell studiekompetanse Yrkesfaglige utdanningsprogram Total Kjønnsfordelingen er samlet sett nokså jevnt, men det er noen skjevheter på enkelte utdanningsprogram. Gutter er overrepresentert på særlig elektrofag, bygg- og anleggsfag og teknikk og industriell produksjon, mens jenter er overrepresentert på særlig helse- og oppvekstfag og design og håndverksfag. Andelen elever med vedtak om spesialundervisning og mål om grunnkompetanse (kode A) er sterkt redusert de senere årene, og skolen opprettholder den lave andelen dette skoleåret. Vedtakene om spesialundervisning og mål om grunnkompetanse er nå i hovedsak begrenset til elever som går i skolens tilrettelagtklasse (TLA), og som i større grad fokuserer på ADL-relaterte mål satt i en lokal læreplan. Skolen har gjennom de senere årene forbedret kvaliteten i spesialundervisningen som gis, gjennom veiledning og oppfølging i henhold til lover og regler. Det samarbeides som del av dette også med PPT for å søke å styrke mulighetene for dialog, veiledning og støtte i arbeidet med spesialundervisning. Dette gjør at flere av elevene som har krav på og får vedtak om spesialundervisning kan måles mot kompetansemål i læreplanen, og oppnå karakter i alle fag. Dette innebærer samtidig at stadig flere elever er med i indikatoren for «fullført og bestått». Senere i årsmeldingen vil vi se at denne indikatoren er i sterk forbedring. Ansatte Skolen har økt antall årsverk i undervisningsstilling noe de senere årene, som følge av økning i elevtall og klasser, men dette er nå forholdsvis stabilt i forhold til foregående skoleår. Årsmelding 2016/17 3

4 Skolen har for tredje år hatt en midlertidig organisering, hvor tre yrkesfaglige avdelinger er samlet til to, ledet av hver sin avdelingsleder. Det framstår som nødvendig å klargjøre om denne midlertidigheten skal bli varig eller ikke, og skolen bør ta sikte på å avklare dette i løpet av det kommende skoleåret. Endringen bør sees i sammenheng med øvrig organisering av administrative oppgaver, fag- og klassesamarbeid. Elevenes forutsetninger Gjennomsnitt karakterpoengsum (snitt) 38,8 40,2 Andel elever 0,1 -< 25 poeng 7 % 5 % Andel elever 25 -< 30 poeng 11 % 9 % Andel elever 30 -< 35 poeng 17 % 13 % Andel elever 35-< 40 poeng 17 % 18 % Andel elever 40-< 45 poeng 18 % 19 % Andel elever 45-< 50 poeng 16 % 18 % Andel elever >= 50 poeng 11 % 16 % Andel elever uten poeng 4 % 3 % Skolens analyse og kommentarer Utvikling i elevgrunnlaget Skolen har fra skoleåret og fram til hatt et meget stabilt elevgrunnlag. I opplevde skolen at dette økte med 0,9 karakterpoeng, og nå i har det økt med ytterligere 1,4 karakterpoeng. Årsaken til endringen kan i noen grad forklares med etableringen av IB-linje, som har vist seg å tiltrekke seg elever med relativt høye karakterpoengsummer. Skolen etablerte i IB-linje med pre-ib (Vg1) og IB1 (Vg2). I fikk skolen ytterligere en IB-klasse med IB2 (Vg3). Elevenes forutsetninger målt i grunnskolepoeng har stor betydning for forventet karakterutvikling og gjennomføringsmuligheter. Forskningen viser at elever med mindre enn 30 karakterpoeng fra grunnskolen har særlig store vansker med å fullføre og bestå (statistisk sett). Når andelen elever med mindre enn 30 karakterpoeng reduseres, øker derfor samtidig sannsynligheten for at flere fullfører og består. Endringer i elevgrunnlaget bør allikevel sees i sammenheng med hvilke grupper det gjelder. Dette fordi gruppene danner grunnlaget for læringsmiljø i fagene. En forbedring av elevgrunnlaget i en allerede høyt presterende gruppe, gir ikke nødvendigvis så store utslag i gjennomføringsstatistikken som en tilsvarende forbedring av elevgrunnlaget i en gruppe som i utgangspunktet har hatt lave karakterpoengsummer. Årsmelding 2016/17 4

5 Betydelige forskjeller mellom undervisningsprogrammer Tabell: Blå søyler viser karakterpoengsum for skolen totalt sett og fordelt på utdanningsprogram (IB-linjen er en del av studiespesialisering i dette oppsettet). Til høyre sees hva slags utvikling dette har vært sammenlignet med skoleårene og Når vi bryter opp utviklingen på de ulike utdanningsprogrammene (se tabellen), så ser vi at mange utdanningsprogram har hatt en positiv utvikling i elevgrunnlaget (økt gjennomsnittlig karakterpoengsum). Det er noen unntak. Idrettsfag har kun en liten endring, men påbygg har hatt en negativ utvikling i forhold til de to foregående skoleårene, og design og håndverk har hatt en negativ utvikling i forhold til For øvrig er det altså positiv utvikling, ved at gjennomsnittlig karakterpoengsum har økt for de andre utdanningsprogrammene, gradvis over to år. Studiespesialisering har den største utviklingen, som allerede er forklart skyldes IB-linjen. Samtidig er det viktig å bemerke seg at det er betydelige forskjeller i elevgrunnlaget på ulike utdanningsprogrammer. Det vil være naturlig å forvente høyere gjennomføring på utdanningsprogrammer som har kombinasjonen av høye karakterpoeng og få elever under 30 karakterpoeng i forhold til utdanningsprogrammer som relativt sett kan karakteriseres motsatt. Ved å gå inn på den enkelte klasse ser vi at det er store forskjeller mellom klasser på ulike utdanningsprogram når det gjelder elevenes forutsetninger. Årsmelding 2016/17 5

6 2. Rapportering av minste årstimetall Minste årstimetall Har elevene ved skolen fått oppfylt minste årstimetall i følge læreplanen i sine fag? Ja Skolens kommentarer Skolen benytter NovaSchem timeplanverktøy, og benytter dette verktøyet til å telle opp timer i alle elevenes fag. Det er i utgangspunktet lagt ut flere timer enn minste årstimetall, og skolen tar høyde for at undervisningen ikke gjennomføres fullt ut i starten og slutten av skoleåret. Første skoleuke og de to siste skoleukene i skoleåret holdes derfor utenfor beregningen av minste årstimetall. Årsmelding 2016/17 6

7 3. Resultater og gjennomføring Fullført og bestått Resultat Andeler Resultat Skolens mål Fullført- og beståttprosent (uten A-elever) 81,6 85,5 85,0 Beståttprosent alle fag - 1.termin 83,3 88,8 Skolens analyse fullført og bestått Skolen har de siste to skoleårene arbeidet for å nå et måltall for fullført og bestått på 85 %. Dette lykkes man med skoleåret 16-17, ved at fullført- og beståttprosenten (uten A-elever) ble 85,5 %. Det kan bemerkes at antallet A-elever, som er elever med vedtak om spesialundervisning med mål om grunnkompetanse (ikke karakter), har sunket de senere årene. Det er altså færre elever enn før som er unntatt fra statistikken. Dersom en ser historisk på skolens utvikling, er det liten tvil om at det over tid har foregått systematiske forbedringer som har gitt en jevnt god utvikling over flere skoleår. Relativt er det 16,9 % forbedring siden skoleåret 10-11, og i absolutte tall tilsvarer forbedringen 185 flere elever som har fullført og bestått (merk da at elevtallet ved skolen har økt i perioden). Tabell: Historisk oversikt over andel elever som har fullført og bestått (uten A-elever). De røde søylene viser situasjonen ved halvårsoppgjøret, mens de blå søylene viser det endelige resultatet ved skoleåret slutt ,1 86,3 85, ,7 74,7 71,8 76,4 74, ,8 80,6 80,3 81, Vi ser at skolen har hatt nedgang fra halvårsoppgjøret og til endelig resultat hvert eneste skoleår. Forskjellen har variert med ca. 4 % som median. Årsakene til nedgangen gjennom skoleåret kan ligge i at noen elever ikke greier å holde oppe læringsarbeidet ut over våren (bl.a. russefeiring kan bidra til dette for avgangselever), og at eksamen slår uheldig ut for en del. Disse faktorene er allikevel delvis innenfor skolens påvirkningskraft, og det er derfor viktig at skolen arbeider målrettet med skolemiljøtiltak (herunder oppfølging av russefeiringen) og at undervisningen i tilstrekkelig grad forbereder elevene på eksamen. Endringer i elevgrunnlaget som tidligere er beskrevet må sees i sammenheng med gruppene, som danner grunnlaget for læringsmiljø i fagene. En forbedring av elevgrunnlaget i en allerede høyt presterende gruppe, gir ikke nødvendigvis så store utslag i gjennomføringsstatistikken som en tilsvarende forbedring av Årsmelding 2016/17 7

8 elevgrunnlaget i en gruppe som i utgangspunktet har hatt lave karakterpoengsummer. Det er derfor nødvendig å gå inn i både forutsetninger og resultater for den enkelte gruppe. Tabell: Andelen fullført og bestått på skolens ulike utdanningsprogram vises med blå søyler. Den røde linjen viser gjennomsnittlige grunnskolepoeng på det enkelte utdanningsprogram. Forkortelser: ELVIS = skolen totalt, BA = bygg og anleggsfag, DH = design og håndverk, EL = elektrofag, HO = helse- og oppvekstfag, KD = kunst, design og arkitektur, PB = påbygg, SE = service og samferdsel, TP = teknikk og industriell produksjon. 100,00% 90,00% 80,00% 70,00% 60,00% 50,00% 40,00% 30,00% 20,00% 10,00% 0,00% 98,40% 94,60% 85,50% 83,30% 84,40% 81,00% 86,50% 79,30% 73,30% 70,00% 72,00% 44,7 45,5 42,7 40, ,2 35,8 32,4 32,1 30,3 30,3 ELVIS BA DH EL HO ID KD PB SE ST TP Andel fullført og bestått Grunnskolepoeng snitt Tabellen ovenfor viser at skoleresultatet avhenger av de ulike utdanningsprogrammenes resultater. Fordi antallet elever er forskjellig på de ulike utdanningsprogrammene, med studiespesialiserende som det største, vil det bli forskjeller i hvor stor vekt de ulike utdanningsprogrammene har på skolens gjennomsnitt. Årsaken til at elever ikke fullfører og består kan være at de oppnår karakter 1, at de ikke får vurdering i faget (enten på grunn av for høyt fagfravær, eller manglende vurderingsgrunnlag), eller at de slutter på skolen (etter 1. oktober som er fastsatt som intern telledato for elever). Tabell: Forventninger og faktisk resultat, med differanse. Når en sammenligner elevgrunnlaget som skolen har med resultatene som skapes på nasjonalt nivå, er det mulig å beregne en forventningsindikator, som viser hvordan resultatene på det enkelte utdanningsprogram bør bli dersom en skal levere resultater på et gjennomsnittlig nasjonalt nivå. Denne indikatoren er beregnet, Årsmelding 2016/17 8

9 og viser at det er store forskjeller internt på skolen når det gjelder hvor gode resultatene er. Det interessante med indikatoren er at det altså er tatt høyde for forskjeller i elevgrunnlaget, og den er dermed med på å uttrykke resultatet på en ny måte. Analysene må allikevel ta hensyn til forhold i den enkelte gruppe, og til syvende og sist på individuelt nivå, for å si noe om hvorfor resultatene og differansene ble som de ble. I tråd med veletablert forskning ser vi at det selvsagt er en korrelasjon mellom elevenes gjennomsnittlige faglige grunnlag (målt i grunnskolepoeng) og andelen fullført og bestått i prosent. Allikevel ser vi at det er betydelige forskjeller, og avvik fra hva en normert kunne forvente i både positiv og negativ retning. Situasjonen på det enkelte utdanningsprogram bør derfor analyseres og vurderes nærmere. Bygg og anleggsfag Bygg- og anleggsfag har en forholdsvis høy andel elever som fullfører og består ut fra elevenes faglige forutsetninger. Utdanningsprogrammet har en fullført og beståttprosent på 82,8 på Vg1 og 84,2 på Vg2. Styrking av arbeidet med formidling av elever til læreplass kan ha vært med på å bidra til økt motivasjon og bedre resultater for elevene. Lærerne lykkes i stor grad med å se den enkelte elev, noe som bidrar til en gjennomføring som er noe over hva en kunne forvente ut fra elevgrunnlaget (målt i gjennomsnittlige grunnskolepoeng). Når det gjelder treteknikk/design og trearbeid Vg2 er det få elever, noe som har sammenheng med svak rekruttering inn på tilbudet fra Vg1. Det er nødvendig å styrke rekrutteringen til faget dersom en skal lykkes i å dekke arbeidsmarkedets behov for lærlinger og fagarbeidere innen disse fagområdene. Samtidig må kvaliteten og relevansen i undervisningstilbudet økes i tett samarbeid med bransjen. Bransjen ønsker tilbudet, og har dokumentert mulighetene for årlige læreplasser framover. Søkertallene er imidlertid under vedtatt normtall, noe som betyr at dette undervisningstilbudet ikke blir iverksatt neste skoleår. Design og håndverk På tross av noe bedre faglig grunnlag for elevene, har DH lavere andel fullført og bestått enn BA. Det bør imidlertid bemerkes at det er færre elever i tallgrunnlaget på DH (15 elever), og at enkeltstående forhold dermed slår ut i større grad. Med unntak av noen få elever som tar design og trearbeid har ikke skolen lenger et Vg2-tilbud. Fra skolens side ville det vært ønskelig å også tilbudt et sammenhengende løp på DH med et eget Vg2 (og ev. Vg3) tilbud. Dette kunne bidratt til å styrke fagmiljøet og gi elevene mulighet for et sammenhengende løp som kunne vært viktig for motivasjon og mulighet til gjennomføring for flere. Når de aller fleste elevene kun skal gå ett år sammen på skolen kan dette medføre at det blir mindre fokus på sosiale tilknytninger til hverandre. Det må tas høyde slike forhold gjennom tidlig fokus på klassebygging, tett oppfølging av elever og kontinuerlig arbeid med læringsmiljø. Elektrofag Elektrofag er det utdanningsprogrammet på skolen med høyest andel elever som har fullført og bestått. På Vg1 fullførte og besto faktisk 100 % av elevene. Utdanningsprogrammet har fordeler av forholdsvis høy status, en klar karrierevei og godt samarbeid med bransjen. Samtidig etableres gode læringsmiljøer av lærerne som underbygger dette, og som kjennetegnes av blant annet høye forventninger og tett oppfølging. Helse- og oppvekstfag Sammenlignet med BA har HO noe lavere faglig utgangspunkt, og leverer også noe lavere når det gjelder fullført og bestått. På HO Vg1 fullfører og består 80,7 % av elevene (totalt 57 elever i tallgrunnlaget), mens andelen synker noe på Vg2 til 78,6 % (totalt 56 elever i tallgrunnlaget). På Vg2 er det størst gjennomføring på helsearbeiderfag, og i den ene av to klasser fullførte og besto samtlige. Barne- og ungdomsarbeiderfag og helsesekretær har noe lavere andel som fullfører og består. Her må allikevel bemerkes at vi er nede på klassenivå, hvor enkeltforhold kan få forholdsmessig større utslag. HO har arbeidet meget godt med blant annet læreplananalyse, vurderingsarbeid og klassemiljø. Disse forholdene har hatt positiv betydning for resultatene. I tillegg har de deltatt i leseprosjektet, som også antas å ha hatt en positiv effekt. HO har også utnyttet mulighetene i støtteundervisning, blant annet gjennom å tilby et støtteopplegg for Årsmelding 2016/17 9

10 minoritetsspråklige med vekt på norsk og fagterminologi i ferien. Dette antas å ha hatt en positiv effekt i forhold til de minoritetsspråklige, men en kausal årsakssammenheng ift. gjennomføring er selvsagt vanskelig å måle med sikkerhet. Idrettsfag Idrettsfag har gode resultater, også sett i forhold til elevgrunnlaget, og har hatt en positiv utvikling. Vg3- klassen besto av hele 35 elever, hvorav samtlige fullførte og besto. Systemer for vitnemålskontroll og tett oppfølging av enkeltelever fram mot beståtte fag, er viktig og påvirker både fullført og beståttprosenten det enkelte år og annen gjennomføringsstatistikk her på normert tid. Skolen har forbedret arbeidet med dette i sitt system for økt gjennomføring som ble innført dette skoleåret (IVO - identifisering, vurdering og oppfølging). Dette har hatt effekt på flere utdanningsprogrammer. Idrettsfag har lykkes spesielt godt med å etablere sunne konkurransemiljøer. Her legges stor vekt på å skape gode miljøer hvor alle blir inkludert samtidig som det stilles krav og høye forventninger. Tabellen nedenfor viser også hvordan årets avgangselever er fulgt opp gjennom tre år, med et sluttresultat hvor altså samtlige fullførte og besto i løpet av normert tid. Tabell: Utvikling på idrettsfag, en klasse fulgt over tre år merket med grønt. Fullført og bestått idrettsfag Resultat 2015 Resultat 2016 Resultat IFA 96,7 % 92,9 % 93,3 % 2IFA 92,9 % 96,9 % 89,3 % 3IFA 86,2% 87,1 % 100 % Kunst, design og arkitektur Utdanningsprogrammet er nytt fra dette skoleåret av, og skolen har derfor foreløpig kun elever på Vg1. Elevene som tar utdanningsprogrammet deler fellesfag med elever på studiespesialisering, og har i tillegg egne fag. Elevgrunnlaget er svært lite, og det er dermed vanskelig å gjøre dyptgående analyser. Det er allikevel ønskelig å øke andelen som fullfører og består (resultatet ble 70 %), og en antar det i en slik sammenheng vil bli viktig å la utdanningsprogrammet få utvikle sin særegenhet. Dette kan være krevende så lenge elevgrunnlaget tilsier at det blir sammensatte klasser i fellesfag, men dette kan samtidig bidra til at KDA-elever blir godt inkludert i skolemiljøet. Påbygg Påbygg til generell studiekompetanse består av både Vg3 og Vg4 elever (merk at grunnskolepoengsummen i tabellen kun er Vg3-elever, Vg4-elevene ligger noe under med et snitt på 33,3 gsp.) Vg4 elever er i denne sammenheng elever som har vært ute i lære for å ta fagbrev, og så kommer tilbake til skolen for å ta påbygg. Det er sterkt ønskelig at elever skal ha denne muligheten, og det kan bidra til å få flere ut i lære. Andelen som fullfører og bestå er skolens laveste. Den må sees i sammenheng med inntaket og elevgrunnlaget, samt de særegne forholdene på påbygg hvor elever omstiller seg fra en hverdag med praktisk rettede fag til mer teoretisk vektede fag (fordi elevene kommer fra ulike utdanningsprogram, blir FYR-relatert undervisning mindre framtredende). Fordi elevene kommer fra ulike utdanningsprogrammer og lære. Det er en betydelig forskjell i resultatene mellom de to klassene som skolen har hatt (69,9 vs. 78,9), men med lite elevgrunnlag kan noen få individuelle forhold gjøre stort utslag. Standpunktresultatene er svært gode i forhold til andelen med bestått, mens eksamenskarakterene gir et annet bilde. Det kan være naturlig at elever som gjennom en helhetlig vurdering over et skoleår oppnår en karakter 2, kan få utfordringer på eksamen når en blir målt i et noe mer spesifikt læreplanmål. Eksamen framstår med andre ord som den store årsaken til at gjennomføringen er blitt så vidt lav. Skolens arbeid med inntaksanalyse har økt kvaliteten på hvordan skolen kan møte elevene på en tilrettelagt måte fra første skoledag av, og det er viktig å fortsette dette arbeidet kommende år. Basert på Årsmelding 2016/17 10

11 inntaksanalyse før/i skolestart for påbygg, ble det igangsett et ekstra skolestart-tilbud i matematikk. Dette har bidratt direkte til at flere elever har bestått standpunkt i matematikk. Eksamensresultatene viser at det også bør iverksettes ekstra eksamensforberedende tilbud mot slutten av året. Dersom en lykkes med å forsterke undervisningen på denne måten Service og samferdsel Elevene på dette utdanningsprogrammet har svakere faglig grunnlag fra grunnskolen enn på BA, men andelen som fullfører og består er allikevel høyere. Resultatet på SE er skolens sterkeste, når en sammenligner elevinntaket og fullført/bestått. Resultatene er altså meget gode, og innebærer en sterk positiv utvikling fra tidligere år. Etableringen av 4S har bidratt til en samlet positiv utvikling for utdanningsprogrammet, her var andelen fullført og bestått på Vg1 hele 94,1 %. I ordinære SE klasser var andelen hhv. 80 % på Vg1 og 76,9 % på Vg2. Etableringen av vekslingsmodellen 4S gir elevene mulighet for å ta både fagbrev og oppnå studiekompetanse på 4 år, og når elevene blir tidlig utplasser og får læreplass allerede etter første halvår, gir dette en klar karrierevei som kan bidra til motivasjon og gode resultater. Det er lagt ned et betydelig arbeid for å etablere 4S-tilbudet, og det vil bli spennende å følge utviklingen både her og på hele programområdet de kommende årene. Studiespesialisering Andelen som fullførte og besto på studiespesialisering varierte mellom trinnene. På Vg1 var andelen 95,3 %, på Vg2 83,2 % og på Vg3 80,7 %. Dersom vi følger klasser over tid, ser vi at det er tendenser til nedgang på denne måten gjennom skoleløpet. Skolen er dette året ikke fornøyd med resultatene på Vg2 og Vg3, som burde vært bedre. Skolen har iverksatt organisatoriske endringer slik at avdelingsledere nå følger kullet, men dette har enda ikke gitt tydelige utslag på denne resultatindikatoren. Skolens IVO-system og fokuset på oppfølging av enkeltelever med god vitnemålskontroll og økt støtte til å bestå fag som tidligere ikke er bestått, vil være viktig for å øke gjennomføringen. På ST Vg1 var det til sammen syv elever som enten gjorde omvalg, valgte å bruke to år på Vg1 eller sluttet i løpet av året. Uavhengig av om det er snakk om del- eller helelever, var det bare fire elever som ikke besto det planlagte løpet. Dette er bra, tatt i betraktning at inntaksanalysen viste at det var 14 elever med lavere enn 3.0 i snitt. Ved inntaksanalysen på ST Vg1, ble et stort antall minoritetsspråklige elever ansett å være hovedutfordringen. Ca 14 elever ble ansett å være i denne kategorien. Fordi vi i tråd med IVO-systemet har gjort et godt stykke arbeid med å kartlegge språkferdighetene til disse elevene tidlig ved skolestart, og fordi vi har veiledet elever over til Læreplan i norsk for elever med kort botid, samtidig som vi har styrket språkopplæring, både i norsk og engelsk, har vi lykkes med å få elevene igjennom Vg1 med ganske gode resultater. Dette til tross for at vi også ved oktoberanalysen i fjor, meldte bekymring rundt syv av disse elevene. Det var til slutt svært få i denne elevgruppa som ikke besto Vg1. Det er uten tvil styrkingen av språkopplæringen og det at rådgiver, avdelingsleder og kontaktlærere har jobbet i et godt team rundt elevene, som har ført til dette resultatet. Det var også i sum lite fravær på Vg1. Vg1 har fra før vært et trinn med lavt fravær i forhold til andre, men fraværsregelen og det at rådgiver og avdelingsleder, sammen med kontaktlærerne har vært enda tettere på elevene, mener vi også har gjort sitt for at fraværet til slutt ble liggende på 4,5%. Se mer om fravær senere i årsmeldingen. Vi har blant annet hatt nytte av et oppfølgingsmøte for kontaktlærere, som lå timeplanfestet hele skoleåret. Her deltok også rådgiver. Et viktig tiltak for å styrke kvaliteten i læringsarbeidet, læringsutvikling og dermed også gjennomføring, er et igangsatt skriveprosjekt som forventes å styrke elevenes arbeid med skriftlige tekster. Dette forventes å gi bedre karakterutvikling og eksamensresultater, begge med virkning på andelen som fullfører og består. Årsmelding 2016/17 11

12 Dette arbeidet og resultatutviklingen gir et godt utgangspunkt for framgang kommende år, og det er således store forventninger til en fortsatt positiv utvikling på ST samlet sett neste år. Det blir viktig å opprettholde det systematiske arbeidet gjennom IVO-modellen, samt oppnå en høy implementeringsgrad på skriveprosjektet, det kommende skoleåret. Teknikk og industriell produksjon Utdanningsprogrammet hadde det forrige skoleåret ( ) et noe svakere resultat på fullført og bestått enn tidligere, men dette er godt forbedret innebærende skoleår. Dette skyldes meget godt arbeid med særlig individuell elevoppfølging. Det er samtidig igangsatt støttetiltak ut over ordinær undervisning som gjør at en skulle ønsket at resultatet hadde vært enda noe bedre særlig på Vg1. Andelen som fullfører og består på Vg1 er 76,7 %, mens det på Vg2 er noe bedre med 82,1 %. Det er rimelig at elever som går videre på Vg2 er motiverte for faget og har funnet en karrierevei, mens det på Vg1 kan være noe mer omvalg og lignende som er årsaken til den lavere andelen. Inntaksanalysen avdekket har vært en høy andel med minoritetsspråklig bakgrunn og også andre faktorer som kan påvirke resultatindikatoren, og IVO-systemet vil være et viktig verktøy for å styrke resultatene kommende skoleår. International Baccalaureate Diploma Programme IB-linjen har uteksaminert sitt første kull dette skoleåret, noe som står igjen som en historisk begivenhet fra IB-linjen har gitt elever i Hedmark et undervisningstilbud på internasjonalt nivå, og undervisningen som tilbys kan nå fastslås å være av svært høy kvalitet. Eksamensresultatene viser nemlig at IB programmet på Elverum videregående skole slår verdensgjennomsnittet både når det gjelder gjennomføring og karaktersnitt, allerede med det første kullet som uteksamineres. 92% besto sammenlignet med 80% på verdensbasis, og snittkarakteren ble 30,4 (verdensgjennomsnittet er 30,0). Resultater i sentrale fag: Fag Nivå ELVIS gj.snitt Verden gj.snitt Engelsk A HL 5,3 4,98 Norsk A HL 6,2 6,1 Business SL 5,0 4,68 Geography SL 6,0 4,64 History HL 4,6 4,24 Biology HL 4,5 4,26 Math Studies SL 5,0 4,27 HL = Higher level, SL = Standard level. Karakterskalaen går fra 1-7. For mer informasjon se Skolen har rekruttert både internt og eksternt (også internasjonalt) i opprettelsen av tilbudet. Det å få inn kompetanse med erfaring fra IB systemet (IB-koordinator og lærere) har vært viktig for å skape en god kultur og for å kunne ta det høye faglige nivået. IB-koordinator har sammen med IB-sertifiserte lærere oppnådd en særdeles høy pedagogisk kvalitet, og har svært gode systemer for oppfølging av elever og lærere. Dette har vært viktig for å kunne levere resultater som det nå kan vises til, og som altså er i verdensklasse. Det vil være store muligheter for å utvikle hele Elverum videregående skole gjennom å dele erfaringene fra IB-linjen og tilpasse god praksis herfra i øvrig undervisning. Tilrettelagt opplæring Vår tilrettelagte klasse (TLA) startet med 14 elever. Hvor to av elevene hadde halv plass. Vi har arbeidet med pedagogisk utvikling og tilrettelegging i TLA i inneværende år. Elevene i TLA har store tilretteleggingsbehov. Alle har enkeltvedtak for spesialundervisning og alle har IOP (individuell opplærings plan). I denne klassen er det behov for spesial-/sosial-pedagoger, vernepleier og assistenter som kan bidra til at elevgruppen får et godt opplæringstilbud. Elevene har SFO tilbud i forlengelsen av skoledagen. Organiseringen av klassen er i år delt i vekselsvis en og to grupper fordi noen elever i enkelte dager er utplassert i bedrift (med assistent). I år har vi jobbet med ungdomsbedrift hvor det er produsert attraktive produkter i tre (som f.eks. insektshotell). Årsmelding 2016/17 12

13 Finn din vei Det har skjedd mye bra på FDV dette året. Vi har hatt flere med stabilt og godt oppmøte, som har hatt stor utvikling. 11 deltakere fullførte skoleåret 2016/2017 og har planer for videre utdanning, mens hele 6 dessverre har avbrutt. Årsakene til avbrudd på FDV er sammensatte, og handler om både individuelle forhold, familieforhold og generell livssituasjon. Skolen har jobbet mye på tvers av etatene for å få på plass et helhetlig opplegg rundt deltakerne, basert på hva ungdommene selv mener de har behov for. Skolen har opplevd mye velvilje og støtte fra eksterne aktører, og samarbeidet internt på skolen har vært svært bra. Vi har fått benyttet oss av faglærere og fasiliteter som har skapt trygghet og mestringsfølelse hos våre ungdommer. Konklusjon Analyser av resultatene viser at skolen system for økt gjennomføring (IVO) har vært viktig for en positiv utvikling i andelen elever som fullfører og består, og at et fortsatt arbeid med å videreutvikle tiltakene som ligger i dette systemet vil være noe av det viktigste skolen kan gjøre for å fortsette den positive utviklingen. Samtidig er det viktig å opprettholde innsatsen på FYR, lærlingformidling, leseprosjekt og andre gode tiltak som er i drift. For studiespesialisering kan i tillegg et skriveprosjekt være et målrettet tiltak som kan skape direkte resultater for både karakterutvikling og andelen som fullfører og består. Forventningsindikatoren kan være et godt verktøy for å vurdere resultater. Forventningsindikatorer basert på elevgrunnlaget som viser forventet andel gjennomført og bestått for skoleåret er som følger: Årsmelding 2016/17 13

14 Overgang Vg2-lære pr. 1. september Resultat Andeler Resultat Andel Vg2 YF-elever som har søkt læreplass 61,0 59,9 Andel læreplassøkere med kontrakt pr. 1/9 67,5 83,5 Skolens mål Skolens analyse Overgang Vg2-lære Skolen har hatt en nedgang i andelen Vg2 YF-elever som har søkt læreplass på 1 %. Det er ut fra et samfunnsperspektiv ønskelig med en høyere andel enn dette, men samtidig er resultatet innenfor hva en kunne forvente når en sammenligner seg med sammenlignbare tall fra andre skoler. Det er klart at andelen som søker læreplass har sammenheng med arbeidsmarked og tydelige karriereveier, dette ser vi også internt store forskjeller på. Samtidig er det flere elever som har karriereplaner som innebærer at de søker seg over på påbygg i stedet for ut i lære, for eksempel innen helse- og oppvekstfag er dette vanlig. Slike forhold gjør at ikke alle vil søke. Arbeidet internt på skolen med å promotere yrkesfag, for eksempel gjennom satsing på skolemesterskap i yrkesfag som bidrar til både statusheving og økt læring, skulle allikevel tilsi at en hadd e ønsket seg en økning i resultatet. Når det gjelder andelen av læreplassøkere som har fått kontrakt pr. 1.9 er det en svært stor og positiv forbedring når andelen har økt med hele 16 %! Den forsterkede innsatsen på formidling som er mulig bl.a. på grunn av etableringen av lærlingkoordinator ved skolen, har bidratt til resultatene. Hvor mye av forbedringen som skyldes tidligere formidling, og hvor mye som er en reell økning i læreplasser kan være noe vanskeligere å bedømme ut fra disse tallene, men er forhold som en kan følge med på ut over året. Det er imidlertid uansett sterkt gledelig men en så tydelig positiv utvikling. Konklusjon Skolen må fortsette arbeidet med koordinering av lærlingformidling, og fokuset på å heve yrkesfagenes status gjennom blant annet skolemesterskap i yrkesfag. Fravær og sluttere Resultat Resultat Skolens mål Fravær (dager pr. elev) 13,8 6,6 8 Sluttet (andel i prosent) 4,1 2,3 Skolens analyse fravær og sluttere Skolen har hatt en meget positiv utvikling når det gjelder både fravær og sluttere. Sammenlignet med andre skoler synes det å ha vært en lignende utvikling hos mange når det gjelder redusert fravær, som taler for at innføringen av fraværsgrensen i fag har hatt en betydelig effekt. Skolen har imidlertid en nedgang som er større enn gjennomsnittet i f.eks. Hedmark, og dette taler for at det er vekselvirkninger også fra andre tiltak og fokusområder som skolen har hatt. Innføringen av skolens egen modell for økt gjennomføring (IVO), antas å ha vært en av bidragene som kan ha fått virkning, da denne også omhandler tiltak knyttet til fraværsoppfølging som også er beskrevet i skolens Årsmelding 2016/17 14

15 elevstøttemodell. Styrkingen av rådgivertjenesten med 50 % kan også være et viktig bidrag, som gir økt støttekapasitet internt på skolen, og muliggjør raskere og tettere oppfølging av enkeltelever som har utfordringer med fravær. Den faktiske oppfølgingen av enkeltelever fra kontaktlærere har i hovedsak vært meget god over lengre tid, men systematikken i oppfølgingen fra ledelsen kan bidra til at støttetiltak ut over dette iverksettes raskere. Den tette oppfølgingen av enkeltelever, økt tilstedeværelse og økt læringsutbytte har også bidratt til en sterk reduksjon av andel sluttere. Skolen har de senere årene forbedret rutinene for avslutning av elever, noe ble antatt å bidra til en økning i antallet sluttere, som f.eks. for et par år tilbake var oppe i 5,4 %. Etter dette har for eksempel tiltak som økt ressurs til rådgivning hatt en effekt som har medført reduksjon i antallet sluttere. Dette årets reduksjon har en sammenheng med redusert fravær og øvrige tiltak for tett elevoppfølging. Alt i alt, er skolen fornøyd med å ha fått så stor effekt av fokuset på fravær dette skoleåret. En har således oppnådd det som var en intern konsensus før innføringen av fraværsregelen, nemlig at en uansett hva en tenkte om en fraværsgrense i fag nå skulle gjøre alt en kunne for å få størst mulig effekt ut av det økte fokuset på fravær. Tabell: Totalt fravær timer og dager, samlet for skolen og fordelt på det enkelte utdanningsprogram ,1 10 8,5 9 8, ,6 6,2 3,5 3,8 4,5 6,2 3,9 2 0 ELVIS BA DH EL HO ID KD PB SE ST TP Ved å gå inn i de ulike utdanningsprogrammene ser vi at det er store forskjeller når det gjelder gjennomsnittlig fravær. Her må en imidlertid være klar over at det er forskjeller i tallgrunnlaget, noen utdanningsprogram har langt færre elever enn andre, og her vil individuelle forhold får større utslag. Det er ikke overraskende å se at et utdanningsprogram som elektrofag har lavt fravær, og resultatene av dette kan også spores til både fullført og bestått, samt formidling til lære. En klar karrierevei, tett samarbeid med bransjen, og høye forventninger fra lærerne, vurderes å være viktige suksesskriterier for det lave fraværet her (3,5 %). Fraværet på SE er skolens høyeste, og overraskende høyt i forhold til andelen som fullfører og består. Elevgrunnlaget er imidlertid slik at mye fravær på få elever kan gjøre et stort utslag i statistikken på gjennomsnittet. Derfor kan fraværssituasjonen på HO allikevel være mer krevende, da det her er et langt større elevgrunnlag. Allikevel har også HO en dramatisk reduksjon i fraværet dette skoleåret, som har gitt positive effekter. TP må nevnes spesielt. Et fravær på 3,9 dager er de tredje laveste på skolen, og spesielt godt dersom en tar utgangspunkt i elevgrunnlaget (målt i gjennomsnittlige gsp). Det er liten tvil om at det er en sammenheng mellom fravær og læringsresultater. Når elever er tilstede på skolen lærer de mer, og bidrar mer til sine medelevers læring. Dermed øker læringsutbyttet og gir flere Årsmelding 2016/17 15

16 mulighet til å fullføre og bestå. En slik sammenheng sees f.eks. på idrettsfag, som skiller seg fra studiespesialisering gjennom mye lavere fravær og høyere andel som fullfører og består. Tabell: Fravær i dager og timer splittet opp på trinn innen studiespesialisering (ST) og IB-linja (IB) ,4 4,7 6,6 6 5, ST1 ST2 ST3 PREIB IB1 IB2 2,4 På studiespesialisering er det overraskende høyt Vg1-fravær i forhold til den gode statistikken på fullført og bestått. Tilsvarende gjelder for pre-ib klassen. For øvrig sees en trend med noe høyere fravær på Vg3 enn i Vg2 som også er kjent fra tidligere år. IB ligger betydelig lavere i fraværet enn ST, noe en må kunne forvente ut fra elevgrunnlaget. Konklusjon Det er viktig å opprettholde gode rutiner for fraværsarbeidet, gjennom elevstøttemodell og oppfølging av fylkeskommunale retningslinjer. Det vil også være viktig å opprettholde fokuset på fravær fra et lederperspektiv, bl.a. gjennom ROS-møter (resultatoppfølging og støtte, som er månedlige oppfølgingsmøter for avdelingslederne). Fortsatt arbeid med skolens modell for økt gjennomføring (IVO), og at «tett på elevene» fortsetter å være et hovedsatsingsområde for skolen, kan bidra til å holde fraværstallene lave. Karakterer Resultat Snitt Resultat Skolens mål Karakterutvikling SF Vg1-0,31-0,29-0,2 Karakterutvikling SF Vg2-0,20-0,15 0,0 Karakterutvikling SF Vg3 uten Påbygg 0,02-0,07 0,0 Karakterutvikling SF Påbygg -0,69-0,54-0,5 Karakterutvikling YF Vg1 0,41 0,38 0,5 Karakterutvikling YF Vg2 0,40 0,18 0,5 Skolens analyse - karakterer Karakterutvikling er noe omdiskutert som måleindikator, da vi ikke ønsker at karakterutviklingsmål skal påvirke selve karaktersettingen. Så lenge karaktersettingen gjøres objektiv og i forhold til godt utarbeidede vurderingskriterier, vil karakterutviklingen kunne si noe om læringseffekt som selvsagt er helt sentralt for skolen. I de påfølgende analysene tas det utgangspunkt i at karaktersetting foregår i tråd med retningslinjene for dette. Årsmelding 2016/17 16

17 Resultatet skoleåret skiller seg i liten grad fra tidligere år, med noen unntak som vi skal kommentere spesielt. Den gjennomgående trenden flere år tilbake er at vi får en nedgang i gjennomsnittlig karakternivå hos elever på studieforberedende utdanningsprogrammer, mens det motsatte skjer på yrkesfag. På studieforberedende utdanningsprogram fortsetter trenden med at det gjennomsnittlige karakternivået går noe ned på SF Vg1 og Vg2, men balanserer seg mer på Vg3. Det er mulig å tolke dette positivt, dersom det kan ha en sammenheng med at elevene lærer seg arbeidsmåter som er forventet på videregående nivå, og som gir dem et bedre grunnlag for videre studier på universitet og høgskoler. Størrelsen på nedgangen på Vg1 kan ha nær sammenheng med karaktersettingspraksis på ungdomsskolene som er i opptaksområdet, og her vet vi at en av ungdomsskolene synes å ha noe strengere karaktersetting enn andre noe som selvsagt vil kunne påvirke akkurat dette resultatet. På yrkesfagene øker karakternivået omtrent på nivå med på Vg1, men er påtakelig lavere i Vg2. Skolen har over tid hatt en svært positiv utvikling på yrkesfag, som forrige skoleår også fikk et positivt oppsving på Vg2, men dette er nå altså gått litt tilbake. Årsaken til den lille nedgangen på YF Vg2 i forhold til forrige skoleår er vanskelig å identifisere på systemnivået. Tiltaksporteføljen, ressursbruken og lærekreftene er ikke vesentlig endret, og elevgrunnlaget gir heller ikke en fullstendig forklaring. For påbygg ser vi at karakterutviklingen er noe forbedret i forhold til forrige skoleår, hvilket er positivt. Det er allikevel klart at det er krevende for elever som enten har gått på skole eller vært i lære med betydelig relevant og praktisk rettet opplæring, å gå over til en mer generell og teoretisk preget undervisning i påbygg. Konklusjon Skolen bør fortsette leseprosjektet og utvikle skriveprosjektet som et tiltak spesielt rettet mot studiespesialiserende utdanningsprogram. Skolen bør også fortsette arbeidet med vurdering for læring gjennom deltakelse i SKUP med valg av vurderingsmodulen. Avvik standpunkt - eksamen Resultat Resultat Snitt Hedmark Alle fylker Matematikk 1P-Y (MAT1001) -0,9-1,3-0,8-0,3 Matematikk 2P (MAT1015) -0,7-0,8-0,9-0,7 Matematikk 2P-Y (MAT1005) -0,6-1,1-0,8-0,7 Norsk hovedmål Pb (NOR1231) -0,5-0,5-0,7-0,6 Norsk hovedmål SF (NOR1211) -0,7-0,6-0,6-0,5 Norsk sidemål Pb (NOR1232) -0,5-0,3-0,7-0,5 Norsk sidemål SF (NOR1212) -0,6-0,5-0,5-0,5 Skolens analyse - Avvik standpunkt - eksamen Avviket mellom standpunktkarakterer og eksamen er det viktig å følge med på, og indikatoren bør også sees i sammenheng med karakterutvikling. For eksempel kan en positiv økning i standpunktkarakterer samtidig med økt negativt avvik i eksamenskarakterer indikere at skolen må arbeide med sin vurderingspraksis. Årsmelding 2016/17 17

18 Samtidig må en være klar på at eksamenskarakteren måler et utvalgt emne, og at både vurderingsformer og omfanget på vurdering gjennom skoleåret danner et helt annet grunnlag for setting av standpunktkarakter. Skolen har et negativt avvik, i den forstand at eksamensresultatene konsekvent er lavere enn standpunktkarakteren. Dette kan generelt forklares pedagogisk med ulike vurderingsformer og omfang. Avvikene har økt i matematikk sammenlignet med forrige skoleår, mens avviket innenfor norsk er uendret eller noe redusert. Dette gir også utslag når en sammenligner seg med fylkesnivået, ved at skolen da har noe større avvik innenfor matematikk samlet sett og noe mindre avvik innenfor norsk samlet sett. Konklusjon Det er viktig å følge med på denne indikatoren, og eksamensanalyser med involvering av faglærere bør derfor vurderes innført som en korrigering i arbeidet med vurderingsarbeid og setting av standpunktkarakter. Årsmelding 2016/17 18

19 4. Læringsmiljø mobbing Elevundersøkelsen andel som oppgir at de er mobbet Svarprosent elevundersøkelsen: Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene? Er du blitt mobbet digitalt (mobil, ipad, PC) de siste månedene? Er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene? Andel elever som oppgir at de i en eller annen kombinasjon er mobbet av medelever, digitalt mobbet av noen på skolen eller mobbet av voksne på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere Har du selv vært med på å mobbe en eller flere elever på skolen de siste månedene? Har du mobbet andre digitalt (mobil, ipad, PC) de siste månedene? Resultat Andeler Hedmark Landet ,8 2,8 2,9 1,8 1,9 1,7 2,7 2,0 2,2 4,9 4,5 4,7 0,8 0,9 1,0 0,6 0,8 0,8 Skolens analyse Skolen har hatt en sterk positiv utvikling i elevundersøkelsen over flere år, som ble behørig dokumentert og analysert i årsmeldingen for Elevundersøkelsen ble inneværende skoleår gjennomført i november, og fulgt opp med behandling i elevråd, alle klasser og skolemiljøutvalget i desember. Tiltak som ble iverksatt ble i noen tilfeller forlenget ut over våren. En rekke tiltak med direkte effekt ute i klasser og for enkeltelever må forventes å ha gitt en forbedring for flere av de forholdene som ikke var tilfredsstillende på undersøkelsestidspunktet. Samtidig kan nye tilfeller og vansker ha tilkommet, noe som det kontinuerlige arbeidet med skolemiljø bør ha fanget opp og ivaretatt. Konklusjon Det blir svært viktig at skolen oppdaterer sine rutiner i tråd med forventet oppdatering av regelverket omkring elevers rett til godt skolemiljø. Særlig viktig er å gi alle ansatte en klar forståelse av hva som er forventet i forhold til avdekking og oppfølging av skolemiljørelaterte saker for elevene, og et fortsatt godt samarbeid med elevrådet og i skolemiljøutvalget. Årsmelding 2016/17 19

20 5. Standard for god undervisningspraksis Standard for god undervisningspraksis Lærer er i samspill med elevene ansvarlig for å skape en god relasjon. Elevene plikter å delta aktivt for å nå opplæringens mål, og til å delta i planleggingen og vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal medvirke til å skape et godt læringsmiljø og gode arbeidsforhold. Alle elever og lærere skal møtes med anerkjennelse, respekt og høflighet. Alle møter godt forberedt, både elever og lærere. Oppstart a) Starte økten presis og etablere arbeidsro b) Klargjøre mål og sikre elevenes forståelse for hva de skal lære c) Vise positive forventinger til alle elever og sørge for å se den enkelte elev Gjennomføring a) Presentere lærestoffet på en relevant og motiverende måte b) Stille tydelige krav til alle elevene c) Tilpasse lærestoffet til den enkelte elev og tilrettelegge for utvikling av ulike læringsstrategier d) Veilede underveis og gi tilbakemeldinger som gir retning for videre arbeid Avslutning a) Tilrettelegge for refleksjon over egen læring b) Oppsummere og avslutte tydelig c) Formidle tydelige forventninger til videre arbeid Skolens analyse I standarden vektlegges et godt samspill mellom lærer og elev, og etablering av gode relasjoner. Basert på elevundersøkelsen har det vært en positiv utvikling i hvorledes elevene opplever støtten fra lærerne (resultatet for støtte og mestring i elevundersøkelsen er nå på fylkesgjennomsnittet), som handler om både relasjon og samspill. Elevene opplever i nokså stor grad å være aktive og deltakende, men selv om medvirkningsindikatorer også er i forbedring kan det være mer rom for utvikling her. Når det gjelder oppstart av økter viser elevundersøkelsen en svært stor forbedring i elevenes opplevelse av arbeidsro de senere årene. Selv om elevundersøkelsen ikke måler når lærer etablerer arbeidsro, tilsier en forståelse av undervisningsøkter at god arbeidsro etableres fra starten av timen av. Elevrådet har for noen år tilbake utfordret lærere og skoleledelse på presis oppstart av økter. Selv om det ikke gjennomføres målinger av dette, er oppfatningen at dette forholdet i all hovedsak er som det skal være, og at økter altså starter presis. Når det gjelder gjennomføring og avslutning av timer har det vært en jevn framgang i lærerundersøkelsen på spørsmål knyttet til vurdering for læring. For eksempel har svarene på påstanden «Jeg forklarer elevene hva som er målene i mine fag, slik at de forstår dem» økt med 0,1 tre år på rad (og er nå 4,7 i snitt). Ut fra lærerundersøkelsen får også elevene i større grad enn før være med på å vurdere sitt eget skolearbeid (har økt fra 3,8 i 2014 til 4,1 i 2016). Indikatoren «Jeg bruker vurderingsinformasjon om elevene om elevene til å tilpasse opplæringen underveis ( )» øker fra 4 i 2014 til 4,5 i 2016 (+0,3 ift. HFK). Dette indikerer et forholdsvis høyt fokus på vurderingsarbeid, hvor det å klargjøre mål, tilpasse lærestoffet og veilede og gi tilbakemeldinger er viktig. Resultatene fra elevundersøkelsen understøtter at det har vært en positiv utvikling i dette arbeidet på skolen. Konklusjon Det er viktig for skolen å fortsette arbeidet med mål- og utviklingssamtaler og oppfølging med skolevandring i klasserom. Fag- og klassesamarbeidet må også fortsette, og særlig klassesamarbeidet bør organiseres i enda større grad enn i dag. Et kontinuerlig fokus på å utvikle profesjonelle læringsfellesskap og god klasseledelse er viktig for å ivareta og utvikle praksis i forhold til standard for god undervisning. Årsmelding 2016/17 20

21 6. Voksenopplæring Virksomhetsdata og indikatorer Antall årsverk knyttet til veiledning og opplæring av voksne 4,6 3,5 Antall kandidater som har søkt om veiledning 84 - Antall søknader om realkompetansevurdering Antall gjennomførte realkompetansevurderinger Antall voksne i ordinært tilbud i vgs 8 7 Totalt antall voksne som har deltatt i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret Antall voksne i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret, finansiert av fylket Antall voksne i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret, finansiert av andre enn fylket *Praksiskandidatkurs for barne- og ungdomsarbeidere. Finansiert av Fylkesmannen i Hedmark. Skolens kommentarer og analyse - Voksenopplæring * 33* Antall årsverk i senteret varierer noe ut fra aktivitet. Av dette er 80%, fordelt på to personer til koordinering, veiledning, saksbehandling og utviklingsarbeid. SVL benytter skolens kontortjeneste og elevtjeneste ved behov. Det er vanskelig å finne tid til utviklingsarbeid med så knappe ressurser til administrasjon. Vi hadde ca.230 planlagte veiledninger i senteret. Det er langt flere som veiledes enn de som har søkt om det. I tillegg kommer de som veiledes pr. telefon og de som stikker innom uten avtale. Dette er et betydelig antall. Vi hadde 43 deltakere på studiekompetansefag ved skoleårets slutt. 13 fullførte med studiekompetanse våren strøk til eksamen/sp og vil få studiekompetanse når alt er bestått. Øvrige er i et planlagt fler-årig løp eller de tar kun fellesfag yrkesfag ved siden av et yrkesfaglig løp. Innen yrkesfaglig opplæring hadde vi følgende aktivitet: - 15 på vg1 helse- og oppvekst noen over 2 år. Det var mange minoritetsspråklige i denne gruppa med dårlig språkkompetanse på vg2 og 2 vg3 helsearbeiderfag på Helseservice - 10 på vg1 elektrofag. Samarbeidet med Elverum læringssenter fungerer greit. Noen elever tar enkeltfag hos oss i kombinasjon med fag og/eller språkpraksis i kommunal regi. Programrådgiverne i flyktningetjenesten både i Åmot og Elverum følger tett opp kandidatene sine når det gjelder oppmøte, skaffe relevant språkpraksis og utarbeide individuelle opplæringsplaner. Vi har hatt stabil aktivitet på alle områder i henhold til opplæring på videregående nivå innen yrkesfag, kvalifisering for høyere utdanning og språkopplæring for de som har behov for dette. Ca. 50% av deltakerne er minoritetsspråklige og denne gruppa er økende. Dette medfører betydelige språklige utfordringer. Vi mener vi fyller våre lovpålagte oppgaver i henhold til opplæringsloven og målsettingene i Viten og Vilje voksnes læring, på en god måte. Årsmelding 2016/17 21

22 7. Skolebiblioteket Virksomhetsdata og indikatorer Stillingsressurs Åpningstider Areal - Ca. 280 (nytt) Skolens kommentarer og analyse Skolebiblioteket Dokumentet «Forventninger til skolebibliotektjenesten» i Hedmark fylkeskommune er lagt til grunn for en revisjon av bibliotekarens stillingsbeskrivelse. Skolen har ikke utviklet egen årsplan for biblioteket dette skoleåret, men har hatt fokus på flytting av biblioteket i forbindelse med ELVIS i ny drakt. Et prosjekt for å styrke skolebiblioteket er forankret i skolen, og en avventer nå tilsetting av prosjektleder og oppstart av dette arbeidet skoleåret Konklusjon Skolen bør vurdere bibliotekets organisatoriske tilhørighet, gjennomføre det planlagte bibliotekprosjektet, definere og utvikle tjenestekvaliteten og vurdere ressursinnsatsen på biblioteket. Evaluering av forventningsnotatet bør tas inn i vurderingene når den kommer. Dette arbeidet bør lede ut i en årsplan for skolebiblioteket for Årsmelding 2016/17 22