Årsmelding :
|
|
- Tarjei Egeland
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Årsmelding : Storsteigen videregående skole - Bygger fremtidens naturbruk i fjellbygdene 23. september 2016
2 Innhold: 1. GRUNNDATA FOR SKOLEN... 3 VIRKSOMHETSDATA... 3 ELEVENES FORUTSETNINGER RAPPORTERING AV MINSTE ÅRSTIMETALL... 4 MINSTE ÅRSTIMETALL RESULTATER OG GJENNOMFØRING... 4 FULLFØRT OG BESTÅTT... 4 OVERGANG VG2-LÆRE... 5 FRAVÆR OG SLUTTERE... 6 KARAKTERER LÆRINGSMILJØ... 7 ELEVUNDERSØKELSEN... 7 LÆRERUNDERSØKELSEN VOKSENOPPLÆRING... 8 VIRKSOMHETSDATA OG INDIKATORER FENGSEL- OG INSTITUSJONSUNDERVISNING PROSJEKTER VED SKOLEN SKOLEÅRET 2015/ FYR-PROSJEKTET... 9 ANDRE PROSJEKTER/ PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID VED SKOLEN ELEVRÅDETS VURDERING AV SKOLEÅRET 2015/ REKTORS VURDERING AV SKOLEÅRET 2015/ Årsmelding 2015/16 2
3 1. Grunndata for skolen Virksomhetsdata Antall elever ved skolen pr. 1 oktober Antall elever tatt inn etter individuell vurdering Antall elever med enkeltvedtak om spesialundervisning 12 9 Antall elever mot grunnkompetanse (elevstatus A) Antall minoritetsspråklige elever 0 0 Antall elever med OLA-avtaler 0 0 Antall årsverk i undervisningsstilling 17,60 18,3 Antall årsverk i lederstilling 3,0 3,3 Antall årsverk andre ansatte 18,7 18,9 Skolens bruttobudsjett for kalenderåret Skolens nettobudsjett for kalenderåret Skolens analyse og kommentarer Elevtallet er stabilt på ca 80 elever. I tillegg kommer skolens aktivitet for voksne, agronomkurs og fagskole, som dette skoleåret har telt i alt 32 elever og studenter. Dette året var det meget god søking til Vg1 Nat landbruk, noe mindre til Vg1 Nat hest, men totalt full utnyttelse av kapasiteten på Vg1. Noe ledig kapasitet på Vg2, som har sammenhengen med noe mindre tilgang inn på Vg1 i 20. Fortsatt er det interesse fra elever fra Oppland, men noen av dem gjorde omvalg, like etter skolestart. Blant annet lite utbygd kollektivtilbud på tvers av dalføra kan være en forklaring på dette. Prosjektet som åpner for elever kan søke seg til Storsteigen fra Nord-Gudbrandsdal, er nok lite kjent også. Elevene sier at det er tilfeldigheter som gjør at de blir klar over ordningen, det er ikke noe som aktivt blir informert om av avgiverskolene. Antall elever inntatt etter individuell vurdering er stabilt, og har ligget 10-15% av elevmassen de siste årene. Skolens tilbud for elever med spesielle behov er attraktivt for elever og foresatte, og gir også et godt bidrag inn i skolehverdagen for alle. Det er noenlunde stabilitet i økonomi og antall årsverk. Men en svak økning som blant annet skyldes økt voksenaktivitet ved at vi høsten 2015 startet opp med fagskoletilbudet Grovfôrbasert husdyrhold for fjellandbruket. Det var stor interesse for tilbudet med 26 søkere, 23 var kvalifisert og fikk tilbud om plass. 21 av dem fullførte første studieår og er klar for andre og siste år på veien til agroteknikertittelen. Elevenes forutsetninger Gjennomsnitt karakterpoengsum (snitt) 35,7 37,2 Andel elever >= 50 poeng 6,4 7,5 Årsmelding 2015/16 3
4 Andel elever < 50 poeng 10,3 5,0 Andel elever < 45 poeng 23,1 28,8 Andel elever < 40 poeng 15,4 17,5 Andel elever < 35 poeng 23,1 25,0 Andel elever < 30 poeng 10,3 10,0 Andel elever uten poeng 11,4 6,3 Skolens analyse og kommentarer Etter at det var en liten nedgang i elevenes forutsetning inn skoleåret, viser tallene gode forutsetninger inn dette året. Gjennomsnittlig karakterpoengsum inn er vesentlig høyere enn de andre naturbruksskolene i Hedmark og også sammenholdt med andre yrkesfag. Vi har også større andel av sterke elever, og lavere andel elever med lavere poengsum enn 30. Dette gjelder begge kjønn. Det er noe variasjon i inngang mellom klasser og trinn. Vi ser noe lavere elevforutsetninger på klasser der det er en stor andel elever fra andre regioner, som nok har sammenheng med de gode skoleresultatene i grunnskolen i region 1. Det ser derimot ikke ut som det er noen klar sammenheng mellom inngangskarakterer og karakterutvikling på klassenivå. Heller ikke mellom kjønn. Høye inngangskarakterer på Vg1 skulle en tro ga gode muligheter for karakterutvikling opp, men tallene viser at det dette året var bedre karakterutvikling på Vg2. Dette kan skyldes at gode resultater inn fra grunnskolene kan være utfordrende å ta videre oppover, og det er heller ikke gitt at gode teoretiske ferdigheter, umiddelbart gir uttelling i de mer praktiske yrkesfagene. Generelt gode elevforutsetninger inn er helt sikkert en av forklaringene på de gode skoleresultatene dette skoleåret. En lavere andel svakt presterende elever var et godt grunnlag for den høye gjennomføringen og gode for gode eksamensresultater som vi oppnådde dette året. 2. Rapportering av minste årstimetall Minste årstimetall Har elevene ved skolen fått oppfylt minste årstimetall i følge læreplanen i sine fag? Ja Skolens kommentarer Dette er noe vi mener å ha gode rutiner og kontroll på. Ingen meldte avvik for noen fag. 3. er og gjennomføring Fullført og bestått Andeler Skolens mål Fullført- og beståttprosent (uten A-elever) 76,8 91,8 83,0 Beståttprosent alle fag - 1.termin 69,3 89,2 Årsmelding 2015/16 4
5 Skolens analyse fullført og bestått Gjennomføringen dette året var meget god. 91,8% er langt over målsettingen og en stor forbedring fra året før. Forklaringen ligger i gode elevforutsetninger inn på Vg1, mens årgangen som gikk ut på Vg3 året hadde lav gjennomføring og likedan høyt fravær. Slike store svigninger fra ett år til et annet vil nok vi som liten skole måtte regne med. Det er heller ingen tvil om at fokus rettet mot svakt presterende elever hjelper. Kontaktlærere, team og faglærerne jobber godt sammen for å hjelpe de som sliter og fange dem opp tidlig. Tiltak som settes inn er ekstrahjelp målrettet mot enkeltelever, samt at det er tettere på og mer samarbeidende for å få dem på skolen. Det tette samarbeidet mellom internatleder, rådgiver og kontaktlærer blir bedre og bedre, og er en klar hjelp for de som strever med å komme seg på skolen av internatelevene. Dette året hadde vi så godt som ingen IV. Muligens hadde nye rutiner og konsekvenser ved å sette karakteren IV en effekt her sammen med større fokus på oppfølging av svake elever, ved at lærerne jobbet mer mot elevene for å få vurderingsgrunnlag og følge dem tettere opp. De stryk som var, var knyttet til standpunkt, svært få på eksamen. Elevene på Storsteigen jobbet svært godt inn mot eksamen, som ga flotte eksamensresultater og enda mindre stryk der. Forhåpentligvis har langsiktig jobbing med pedagogisk utviklingsarbeid bidratt til de gode resultatene. Lærerne har blitt tryggere og tydeligere læringsledere og det samme i forhold til vurderingsarbeidet. Tidligere og tettere dialog med foresatte gjennom revidert årshjul for skolehjemsamarbeidet bidrar sannsynlig også positivt. Vi ser likevel behov for å jobbe videre med læreplanarbeid og tettere samhandling rundt innhold og organisering av undervisningen mellom lærere/fag på trinnene, men også mellom trinn i form av gode progresjonsplaner. Overgang Vg2-lære Andeler Andel Vg2 YF-elever som har søkt læreplass 0 3 Andel læreplassøkere med kontrakt pr Skolens mål Skolens analyse Overgang Vg2-lære Begge de to siste årene har det vært formidlet 6 til læreplass i hest- eller hovslagerfag fra Storsteigen. Skoleåret 20 hadde alle tatt studieforberedende før de gikk ut i lære, derfor står det 0 på overgangen fra Vg2. Skoleåret 20 er halvparten av søkerne til læreplass Vg2-elever, mens det er 3 som har gått studieforberedende først. Men seks søkere og seks formidlede er meget bra, og det tyder også på at elevene våre er attraktive lærlinger og at det er læreplasser å få. Hesteavdelingen har godt samarbeid med opplæringskontoret og prosjektet fra elev til læring har gitt mer fokus på aktiv deltakelse i formidlingen fra skolen sin side. Vi tror at enda flere hestebedrifter bør ta imot lærlinger og at det er viktig for enda større profesjonalitet i næringen. Det er noe vi ønsker å bidra til framover. Årsmelding 2015/16 5
6 Fravær og sluttere Skolens mål Fravær (dager pr. elev) 15,4 9,3 12 Sluttet (andel i prosent) 3,7 1,3 Skolens analyse fravær og sluttere Det er gledelig å kunne registrere at fraværet blant skolens elever dette skoleåret dette året gikk betydelig ned, og det før innføring av fraværsgrense. Dette har det vært jobbet lenge med uten at det gitt synlige resultater før nå. Vi tror likevel at forsterket fokus og nye rutiner for tettere oppfølging og samarbeid, nå viser seg å ha effekt. Men det er nok en kombinasjon med den årlige fornyingen av elevmassen. Men når tettere oppfølging og fokus på tilstedeværelse slår til sammen med elever som i større grad møter på skolen i utgangspunktet, da kan slike byks nedover på fraværet komme. 9,3 dager i snitt pr elev totalt, og en av VG1- klassene helt nede på 5,7 dager er vi godt fornøyd med. Men målet er å fortsette fokuset på tilstedeværelse inn i neste skoleår. Med drahjelp av innføring av fraværsgrense bør det gi ny positiv utvikling. Karakterer Karakterutvikling SF Vg1 Karakterutvikling SF Vg2 Karakterutvikling SF Vg3 uten Påbygg Snitt Skolens mål Karakterutvikling SF Påbygg -0,64-0,48-0,40 Karakterutvikling YF Vg1 0,15-0,02 0,25 Karakterutvikling YF Vg2-0,01 0,29 0,25 Skolens analyse - karakterer Gjennomgående hadde de fleste elever og klasser dårligere resultater (karakterutvikling) ved halvårsskiftet enn det de endte på til slutt. Det kan være at lærerne er litt strengere ved halvårsskiftet. For Vg1 kan det dels skyldes overgangen til videregående, de trenger litt tid til å venne seg til nytt skolenivå. Snille karakterer ut av grunnskole kan også være en faktor. Vg2-trinnet skilte seg noe ut her ved at resultatutviklingen var positiv helt fram til standpunkt og eksamen. Som tidligere nevnt var det gjennomgående svært gode eksamensresultater denne våren. Både på lokale og sentralgitte eksamener. Det tyder på at det er jobbet godt gjennom hele året, og at det Årsmelding 2015/16 6
7 gjøres mye god underveisvurdering. Det er heller ikke noe som tilsier at lærerne er snille på til standpunkt. Litt betenkelig at det ikke er nevneverdig karakterutvikling på Vg1-klassene. Det kan det være grunn til å ta med seg videre i form av å reflektere over hva som skal for å forbedre oss der. 4. Læringsmiljø Elevundersøkelsen Svarprosent elevundersøkelsen: 93,2 Snitt Skolens mål Støtte fra lærerne 4,02 4,06 4,20 Vurdering for læring 3,51 3,64 3,90 Arbeidsro 3,80 3,99 Mobbing på skolen 4,58 4,67 5,00 Støtte hjemmefra 3,91 4,04 4,20 Lærerundersøkelsen Svarprosent lærerundersøkelsen: 75,0 Jeg snakker med den enkelte elev om hva han/hun bør gjøre for å bli bedre i fagene Snitt 4,7 4,8 Jeg bruker den lokale læreplanen i forberedelse til min undervisning 4,5 4,9 Vi ansatte griper inn når noen sier eller gjør noe krenkende/ubehagelig mot en elev På vår skole arbeider vi konkret med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling 4,5 4,7 4,4 4,4 Skolens analyse Generelt sett svarer elevene på Storsteigen gjennomgående positivt. Det er mye grønn farge, og gjennomgående ser det ut til at elevene svarer mer positivt enn året før. Også sammenholdt med andre sammenlignbare grupper i Hedmark (YRK og Nat) svarer elevene på Storsteigen mere positivt. Det er fortsatt slik at guttene på Storsteigen svarer mer positivt enn jentene. På enkelte spørsmål er det betydelig forskjeller, og som det har blitt viet oppmerksomhet til etter at resultatene fra undersøkelsen ble kjent. Det er også forskjeller mellom klasser og trinn. På enkelte spørsmål betydelig forskjell. Vg1 var mest fornøyd, Vg2 midt på treet og Vg3 minst fornøyd. Elevundersøkelsen var sak i skolemiljøutvalget (SMU) ikke lenge etter at resultatene var klare. SMU tok blant annet initiativ til revidering av skolens mobbeplan, som deretter ble informert og gjennomgått i klassene sammen med drøfting av resultatene i elevundersøkelsen. Elevundersøkelsen ble informert om på foreldremøter og da sett i lys av foreldrerollen og viktigheten av at foresatte bryr seg gjennom å snakke med sine om skolen og hvordan de har det. Årsmelding 2015/16 7
8 Skole-hjem samarbeidet erfares som veldig sentralt og blir ytterligere forsterket gjennom innføring av IKO skoleåret Gjennom modulen vurdering for læring som skolens utviklingsprosjekt har vi kommet enda et stykke videre i forhold til lærernes vurderingsarbeid. Prosjektet resulterte i «standard for lærernes arbeid» som spiller godt sammen med standarden for god undervisningspraksis for Hedmark fylkeskommune. Vi ser at det er behov for å fortsette utviklingen og bruk av lokale læreplaner med vurderingskriterier i alle fag. Dette sammen med revidering av progresjonsplaner blir viktige tiltak skoleåret Det vurderes derfor å fortsette med modulen vurdering for læring i det nye skoleutviklingsprosjektet som skal igangsettes. Lærerne svarer generelt veldig positivt på de utvalgte spørsmålene, og mer positivt enn året før. Det kan ha sammenheng med fokuset som har vært på en del av disse temaene blant annet som del av skolens utviklingsprosjekt. Nevner i den sammenhengen en økning fra 4,5 til 4,9 på bruk av lokal læreplan. Sammenholdt med hva elevene svarer er det viktig å videreføre det påbegynte arbeidet slik som å videreutvikle gode lokale læreplaner og hvordan de kan brukes ut mot elevene og som verktøy i vurderingsarbeidet. Og da er ikke minst vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse noe det må jobbes mere med, og som igjen vil gjøre det enklere å snakke med elevene om hva og hvordan de kan forbedre seg. 5. Voksenopplæring Virksomhetsdata og indikatorer Antall årsverk knyttet til veiledning og opplæring av voksne 0,7 0,7 Antall kandidater som har søkt om veiledning 5 Antall søknader om realkompetansevurdering Antall gjennomførte realkompetansevurderinger Antall voksne i ordinært tilbud i vgs Totalt antall voksne som har deltatt i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret Antall voksne i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret, finansiert av fylket Antall voksne i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret, finansiert av andre enn fylket Skolens kommentarer og analyse - Voksenopplæring Et nytt kull på kurset nettstøttet agronomkurs for voksne ble ferdig våren fullførte kurset. Det har vært noe frafall hvor årsaken stort sett er at det for noen blir for krevende gjerne kombinert med gard, jobb og familie. Det bekreftes i evalueringen i etterkant av kurset at det til tider er krevende, men samtidig sier de som fullførte at de er godt fornøyd med slik det er organisert. Utlysningen til nytt kurs ga i overkant av 20 søkere, inklusive noen fra Oppland som det Årsmelding 2015/16 8
9 ble åpnet for at kunne kjøpe plasser. Disse 20 ble realkompetansevurdert i forhold til kompetanse tilsvarende Vg1 naturbruk som er inntakskravet. Alle sammen har tidligere gått annen videregående opplæring, så de har fellesfagene på Vg1 og Vg2 på plass. Dvs alle sammen har grunnlaget til å kunne få vitnemål og tittelen agronom bare de fullfører og består. Skolen samarbeider med senter for voksnes læring ved NØ vgs om inntaket til kurset. 6. Fengsel- og institusjonsundervisning Storsteigen har ikke fengselsundervisning. 7. Prosjekter ved skolen skoleåret 2015/16 FYR-prosjektet Undervisningen i fellesfagene (norsk, engelsk, matematikk, osv.) er tilpasset utdanningsprogrammet mitt Fellesfagene (norsk, engelsk, matematikk, osv.) bruker ofte eksempler fra yrkesfagene 3,95 4,21 3,79 4,28 Skolens kommentarer og analyse FYR-prosjektet Vi ser her positiv utvikling i forhold til elevenes svar, og tror det har sammenheng med FYRarbeidet over tid. Dette har resultert i mer samhandling mellom fellesfag og programfag. Det er også slik at lærergruppene har vært tverrfaglig sammensatt i arbeidet med modulen vurdering for læring som også virker i samme retning. Vi tror lærerne gjennom FYR og måten det har vært jobbet på over tid har utviklet et mer helhetlig fokus i undervisningen, hvor fellesfaglærerne i større grad eksemplifiserer fra programfagene, men også at programfaglærerne har mere fokus på de grunnleggende ferdighetene i sin undervisning. Skolen har en langsiktig plan for skoleutviklingsprosjektet som går helt fram til I denne planen er FYR en viktig del sammen med vurdering for læring. En stor del av planleggings- og fellestid for lærerne vil bli viet videre arbeid innenfor disse områdene. Andre prosjekter/ pedagogisk utviklingsarbeid ved skolen Økt samhandling mellom videregående skole og grunnskole har det vært jobbet med på rektornivå. Eksisterende samarbeid er kartlagt, og det er utarbeidet årshjul hvor også nye tiltak og aktiviteter blir lagt inn. Et arbeidsutvalg for rektorene, bestående av en rektor fra vgs og 2 fra grunnskolene, utgjør navet i samarbeidet. Rådgiverkoordinator og skolekontoret (TATOsamarbeidet) på Tynset deltar i AU når det faller seg naturlig. Et resultat er at det blir felles Årsmelding 2015/16 9
10 plandag for alle u-skolelærere og vgs-lærere i januar Det er store forventninger til at dette skal være kick off for et enda tettere samarbeid om overgangen for elevene mellom skolenivåene. Temaet denne dagen blir vurdering. Skoletrøkk og eksamenstrøkk dette er videreført i form av leksekveld en gang i uken mest rettet mot matte, og åpent bibliotek 2 kvelder for uken med muligheter for å gjøre lekser og jobbe i kollokvier. Det er varierende bruk, men vurderes som viktig, og lærerne har spesielt fokus på å motivere svakt presterende elever til å delta å få ekstra hjelp. Klasseteamene har også kunnet melde behov for ekstra tiltak knyttet mot elevenes undervisningsfrie timer på dagtid. Dette ble lite brukt, eller kom for sent i gang. Det er også utfordrende i forhold til at de aktuelle lærernes arbeidsplan allerede er fylt opp. Vil også nevne oppstarten av fagskoletilbudet «grovfôrbasert husdyrhold for fjellandbruket». Der var det lagt en god plattform for oppstart gjennom forarbeidet. Endelig beslutning om utlysning av tilbudet kom etter ordinært inntak, noe som var utfordrende både for å rekruttere studenter og lærerkrefter. Men i september var vi i gang med 23 studenter på første samling, og ett utstrakt samarbeid med relevante kompetansemiljøer om lærerkrefter. 21 studenter fullførte første år. Det har vært krevende, men vi drar med oss mye nyttige erfaringer som vi ser nytten av også i den ordinære undervisningen. Studentene gir gode tilbakemeldinger både på organisering og innhold. Kommende år vil bli brukt på å evaluere og utvikle kurset fram mot oppstart av nytt kull. 8. Elevrådets vurdering av skoleåret 2015/16 I forrige år hadde vi et aktivt elevråd, der vi hadde møter hver uke så lenge det passet for alle på hvert trinn. Personen som elevrådet forholder seg til er rektoren her på skolen. Han kan hjelpe med å formidle saker og om det ellers skulle være noen ytterligere spørsmål om diverse ting. Vi hadde de vanlige sakene som OD-dag og elevtinget. I OD 2015 skulle vi tjene penger for å sørge for at ungdom i Argentina, Chile og Peru skulle kunne bestemme over egen kropp og seksualitet. Vi vet enda ikke hva OD-prosjektet blir i år, men det kommer. Da skal også folk fra skolen sitte i det som heter ODkomite på skolen. Noen skal sørge for at de som ikke deltar på OD, sitter på skolen og jobber med andre ting. Elevundersøkelsen er noe som elever på alle skoler skal ta. Denne blir analysert for å få litt mer greie på hva som skjer rundt omkring i skolegården. Hver klasse får ett enkelt referat fra dette her. Det samme gjelder foreldrene i foreldremøter. I fjor var det slik at de som satt i skolemiljøutvalget hadde ett møte om denne undersøkelsen og gikk litt grundigere til verks pga økt % på mistrivsel og mobbing. Flere aktuelle saker i fjor var aktivitetsdagen og skoleklær med eventuelle logoer, men dette ble ikke tatt videre så det ble ikke noe av. Elevtinget er en viktig sak i løpet av året. Jeg var der i fjor. Dette handler om at vi i skolene sammen med elevorganisasjonen i Norge skal være med og påvirke skolehverdagen vår. Det er lange dager med debatter og avstemninger, men det er absolutt verdt og ta turen dit. Da får man ett politisk innblikk i skoledagen og makten med å være med å bestemme. Elevtinget er som regel i Oslo, og varer i 5 dager! Da sendes en delegat (den med stemmerett) og en observatør (for å være med å observere). Grøt i friminuttene ble også vedtatt, noe som er ønskelig i år også. Kakesalg osv ble det dårlig med i fjor, og det blir ikke så mye av i år heller. Årsmelding 2015/16 10
11 9. Rektors vurdering av skoleåret 2015/16. Oppsummert var dette et godt skoleår for elever og ansatte på Storsteigen. Vil spesielt løfte fram gledelig høy gjennomføring og at fraværet har blitt redusert betraktelig. Mener at dette dels kommer av langsiktig pedagogisk utviklingsarbeid med fokus på viktige faktorer for elevenes læringsutbytte. Lærerne har blitt flinkere læringsledere, samhandler bedre, er mer bevisst på sitt vurderingsarbeid og har mer fokus på yrkesretting i fellesfagene. Lærere i programfagene tar også større del i arbeidet med grunnleggende ferdigheter slik læreplanene sier. På en liten skole vil endringer i elevgrunnlaget kunne påvirke mye. Det er ekstra artig når elevene utvikler og viser gode holdninger til tilstedeværelse og aktiv deltakelse i skolehverdagen, og slik var opplevelsen dette skoleåret. Vi vil med utgangspunkt i vår prosjektplan for skoleutvikling fortsette utviklingsarbeid vi er i gang med, og ser også nye behov å gå i gang med. Av pedagogisk utviklingsarbeid er det viktig at vi fullfører det som er påbegynt innenfor vurdering, og ikke hoppe over på noe helt nytt. Samtidig har vi vært i en periode med utviklingsarbeid som i stor grad har hatt en innretning mot det pedagogiske personalet. Nå er tiden inne for å sette i gang arbeid som i større grad inkluderer hele virksomheten, og har tanker om at dette kan bli noe innenfor hvordan vi som naturbruksskole skal møte det grønne skiftet. Det grønne skiftet blir viktig for nasjonen og ikke minst for innlandet og våre elever som viktige aktører inn i framtida. Eivind Aaen -Rektor- Årsmelding 2015/16 11
Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole. Skoleåret
Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole Skoleåret 2017-2018 Innledning Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som
DetaljerUtviklingsplan for Storsteigen videregående skole. Skoleåret
Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole Skoleåret 2016-2017 Innledning Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som
Detaljer1. GRUNNDATA FOR SKOLEN RAPPORTERING AV MINSTE ÅRSTIMETALL RESULTATER OG GJENNOMFØRING LÆRINGSMILJØ... 11
29. september 2016 Årsmelding 2015-2016: Trysil VGS Innhold: 1. GRUNNDATA FOR SKOLEN... 3 VIRKSOMHETSDATA... 3 ELEVENES FORUTSETNINGER... 4 2. RAPPORTERING AV MINSTE ÅRSTIMETALL... 5 MINSTE ÅRSTIMETALL...
DetaljerUtviklingsplan for Storsteigen videregående skole. Skoleåret
Utviklingsplan for Storsteigen videregående skole Skoleåret 2018-2019 Innledning Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som
DetaljerStorsteigen videregående skole -Bygger fremtidens naturbruk i fjellbygdene
Årsmelding 2017-2018 Storsteigen videregående skole -Bygger fremtidens naturbruk i fjellbygdene 16. oktober 2018 Innhold: 1. DEL 1: VIRKSOMHETSDATA OG FORMIDLING... 3 VIRKSOMHETSDATA... 3 SKOLEBIBLIOTEKET...
DetaljerStorsteigen videregående skole -Bygger fremtidens naturbruk i fjellbygdene
Årsmelding 2016-2017 Storsteigen videregående skole -Bygger fremtidens naturbruk i fjellbygdene 20. november 2017 Innhold: 1. GRUNNDATA FOR SKOLEN... 3 VIRKSOMHETSDATA... 3 ELEVENES FORUTSETNINGER... 4
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Ullern vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Ullern vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,
DetaljerUtviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15
Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret 2014/15 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som
DetaljerUtviklingsplan for Ringsaker videregående skole
Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole 2013-2015 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter
DetaljerJohn Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune
John Arve Eide, regiondirektør videregående opplæring Akershus fylkeskommune Kvalitetsområder Struktur: Persondata om den som er i opplæring Fagopplæringens oppbygging og organisering Læreplan Dimensjonering
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Blindern vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Blindern vgs Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Hellerud vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Hellerud vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,
DetaljerFylkestinget i Oppland Desember 2015
Fylkestinget i Oppland Desember 2015 Tilstandsrapport for vidaregåande opplæring Tilstandsrapporten 2015 13-10 i Opplæringsloven "Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport
DetaljerTILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016
TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2016 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 3 2.1 Elever og ansatte... 3 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4
DetaljerUtviklingsplan for Ringsaker videregående skole
Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole 2011 2013 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter
DetaljerUtviklingsplan for Skarnes videregående skole. Skoleåret
Utviklingsplan for Skarnes videregående skole Skoleåret 2016-2017 Innledning Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter
DetaljerProgram for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune
Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring John Arve Eide, Akershus fylkeskommune Mål og strategi 10 % økt gjennomføring Skal vi lykkes, krever det endringer i det enkelte klasserom.
DetaljerUtviklingsplan for Elverum videregående skole Versjon 4
Utviklingsplan for Elverum videregående skole 2017-2018 Versjon 4 Innledning Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter
DetaljerVelkommen til foreldremøte for Vg2!
Velkommen til foreldremøte for Vg2! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning Engasjert
DetaljerSkolebilde skoleåret
Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Sanne Elever 2011 121 2012 113 2013 109 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Persbråten vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Persbråten vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Flere elever og lærlinger skal fullføre og bestå videregående opplæring og
DetaljerRAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE
RAPPORTOPPFØLGING MARKER SKOLE TILSTANDSRAPPORTEN Ragnar Olsen Marnet 02.04. Innhold ANALYSE AV OPPFØLGING AV MARKAR SKOLE HØSTEN... 2 ELEVER OG UNDERVISNINGSPERSONALE.... 2 TRIVSEL MED LÆRERNE.... 3 MOBBING
DetaljerStrategisk plan 2015 18. I morgen begynner nå
Strategisk plan 2015 18 I morgen begynner nå Oslo kommune Utdanningsetaten Bogstad skole BOGSTAD SKOLE STRATEGISKE MÅL Strategisk plan 2015-18 er utviklet på grunnlag av resultater og undersøkelser i 2014
DetaljerSkolens verdier forteller hva skolen og skolens ansatte står for. Våre verdier er styrende for våre handlinger og praksis.
1 Innledning Natur videregående skole er en skole med lange tradisjoner. Skolen, som ble stiftet i 1886, het tidligere Vinterlandbruksskolen. Skolens grunntanke bygger på læring gjennom praksis, og at
Detaljer6. Utdanning og oppvekst
6. Utdanning og oppvekst Kunnskap om utdanning og om utdanningsnivået i Hedmark er avgjørende i arbeidet for å øke andelen elever som fullfører og består videregående opplæring i fylket. Det er mange og
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Etterstad vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Etterstad vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag
DetaljerHøring - Forslag til endringer i fellesfagene norsk og engelsk for yrkesfaglige utdanningsprogram
Høring - Forslag til endringer i fellesfagene norsk og engelsk for yrkesfaglige utdanningsprogram Uttalelse - Landslaget for norskundervisning (LNU) Status Innsendt av Innsenders e-post: Innsendt til Utdanningsdirektoratet
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kongshavn vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Kongshavn vgs Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære
DetaljerOlav Duun videregående skole
Olav Duun videregående skole UTVIKLINGSPLAN 2015-2019 1. oktober 2015 1 Vårt oppdrag Olav Duun videregående skole er en relativt stor skole i Namsos og Namdalen, og gir et bredt tilbud til unge og voksne
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Nydalen vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Nydalen vgs Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære og
DetaljerOlav Duun videregående skole
Olav Duun videregående skole UTVIKLINGSPLAN 2015-2019 Revidert 1. august 2017 1 Vårt oppdrag Olav Duun videregående skole er en relativt stor skole i Namsos og Namdalen, og gir et bredt tilbud til unge
DetaljerKarakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011
Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Oslo VO Sinsen
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Oslo VO Sinsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Oslo katedralskole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan Oslo katedral Strategisk Plan- Oslo katedral - Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse
DetaljerSkolebilde skoleåret 2013 2014
Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Trintom Elever 2011 202 2012 215 2013 216 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.
DetaljerOppfølging av. Høstrapporten Rektornettverkene, februar 2019
Oppfølging av Høstrapporten Rektornettverkene, februar 2019 Forberedelser Gjøre seg kjent med innholdet i Høstrapporten. Gjøre seg kjent med problemstillingene i denne presentasjonen. Sammenlikne informasjonen
DetaljerUtviklingsdialogen 2015
Utviklingsdialogen 2015 Mestring for alle - maksimering av læring og minimering av frafall For å nå hovedmålet for Kunnskapsskolen, er det nødvendig å basere seg på den mest oppdaterte forskningen om hva
DetaljerEndringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring
Endringer i forskrift til opplæringsloven kapittel 3: Individuell vurdering i grunnskoler og videregående opplæring Gerd Gylder-Corneliussen 09.12.2015 Retten til vurdering Elever i offentlige grunn- og
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Linderud skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Linderud skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerH1 Tiltak for å kvalifiserer elever til
H1 Tiltak for å kvalifiserer elever til læreplass Liv Marit Meyer Petersen Teamleder Vestfold fylkeskommune, Inntak og fagopplæring Skolenes økte formidlingsansvar og oppfølgingsansvar og Vg3 fagopplæring
DetaljerOvergangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner
Overgangsprosjektet Håndbok for skoler og kommuner 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgangsprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5
DetaljerÅrsmelding 2011-2012. Storsteigen vg skole. Foto: DMT Alvdal v. Ole Sylte Heggset
Årsmelding 2011-2012 Storsteigen vg skole Foto: DMT Alvdal v. Ole Sylte Heggset Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 1. Innledning... 3 1.1. Interne prosesser for skoleutvikling... 3 1.2. Kommentarer
DetaljerKultur for læring. Lars Arild Myhr
Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger
DetaljerKarakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret
Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2008-2009 Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elever i videregående opplæring skoleåret 2008-2009. Datagrunnlaget
DetaljerForskrift om inntak til videregående skole og formidling til læreplass i Innlandet fylkeskommune
Utkast Forskrift om inntak til videregående skole og formidling til læreplass i Innlandet fylkeskommune Kapittel 1. Formål og virkeområde 1 Formål Formål med denne forskriften er å regulere forhold rundt
DetaljerFrafall i videregående skole
Frafall i videregående skole Dato: 26.august 2015 Vårres unga vårres framtid Knut Nikolaisen og Else Marie Ness, Utdanningsavdelingen Foto: Hans Erik Elmholdt 4 grunner til frafall Elever som har: Svakt
DetaljerNyGIV overgangsprosjektet i Oppland
NyGIV overgangsprosjektet i Oppland Sluttrapport 01.02.2014, Ingerid Myrvold 1. Økonomioversikt (4.265.653 tildelte midler, pr brev datert 17.04.2013) a. Lønnsmidler (2 939 660) i. VIGO (lønn/sos 831 000+
DetaljerHandlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015
Handlingsplan Asker vgs skoleåret 2014/2015 Læring Elevenes læring er skolens viktigste satsingsområde. Gode relasjoner mellom lærer og elev og mellom elever er en viktig forutsetning for læring. Vi vil
DetaljerVedlegg 2 LÆRERSPØRRESKJEMA. Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag. Veiledning
Vedlegg 2 Veiledning LÆRERSPØRRESKJEMA Bedre vurderingspraksis Utprøving av kjennetegn på måloppnåelse i fag Din skole er med i prosjektet Bedre vurderingspraksis med utprøving av modeller for kjennetegn
DetaljerProgram for bedre gjennomføring i videregående opplæring
Johan Raaum rand Hotell Oslo 6. oktober 2014 Status Flere fylker har en jevn positiv utvikling, særlig i yrkesfagene Noen fylker har kanskje snudd en negativ trend? Mange elever som slutter har fullført
DetaljerVelkommen til Nøtterøy videregående skole!
Velkommen til Nøtterøy videregående skole! Vårt tilbud er utdanningsprogrammene Helse- og oppvekstfag (HO) og Studiespesialisering (ST) Våre grunnleggende verdier Faglig stolthet Inkluderende holdning
DetaljerBeskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse
Beskrivelse av fire modeller for kvalifisering av elever som søker læreplass eller Vg3 påbygging til generell studiekompetanse Modell 1 «Veien til læreplass» Formål Gi deltagere økt kompetansen om det
DetaljerKultur for læring. Lars Arild Myhr
Kultur for læring Lars Arild Myhr 30.03.17 2020 Videreføring & Forarbeid 2016 2020 Kartlegging 3 2016 Kartlegging 1 Analyse Kompetanseutvikling Analyse Kompetanseutvikling 2018 Kartlegging 2 Målsettinger
DetaljerOppstart 2016/ Vise planer, timeplaner mm. https://www.facebook.com/sirdalvideregaendeskole/?fref=ts
Velkommen! Oppstart 2016/2017 http://sirdal.vgs.no/ Vise planer, timeplaner mm. https://www.facebook.com/sirdalvideregaendeskole/?fref=ts Skolens mål Vi skal være best på kombinasjonen idrett og utdanning
Detaljer2-årig utviklingsplan for Øvrebyen videregående skole
2-årig utviklingsplan for Øvrebyen videregående skole 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Eikelund vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Eikelund vgs Innhold Oppsummering Strategisk plan... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk,
DetaljerMÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede.
MÅL 1: I samspill med andre skal fylkeskommunen skape et sammenhengende og fleksibelt opplæringsløp som utløser ressurser og skaper læringsglede. Nr. Kvalitetsområder Kvalitetskjennetegn 1.1 Tilrettelegge
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Foss vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Foss vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape,
DetaljerTILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015
TILSTANDSRAPPORT FOR NORDBYTUN UNGDOMSSKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 5
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Groruddalen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2017 Groruddalen Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i løpet...4 Elevenes grunnleggende
DetaljerNot everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted
Tilstandsrapport for videregående opplæring i Nordland 2015 Not everything that can be counted counts Not everything that counts can be counted Elever og lærlinger elevtallet i Nordland er for nedadgående
DetaljerFraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret
Fraværet har gått ned endelige fraværstall etter skoleåret 2016-17 Fraværsgrensen, som ble innført høsten 2016, har skapt mye engasjement. Endelige tall viser at fraværet har gått ned med 40 prosent for
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Eikelund vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Eikelund vgs Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære
DetaljerVelkommen til informasjonsmøte
Velkommen til informasjonsmøte Rektor Lasse Eide Besøk vår hjemmeside www.godalen.vgs.no Følg oss på Facebook og Twitter Program 18.00: Velkommen Kunstnerisk innslag Presentasjon av skolen Elevrepresentant
DetaljerKarakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret
Karakterstatistikk for videregående opplæring skoleåret 2009-2010 Sammendrag Det er svært små endringer i gjennomsnittskarakterene fra i fjor til i år på nasjonalt nivå, både til standpunkt og til eksamen.
DetaljerSkolebilde for Moen skole skoleåret
Del I Side 1 Skolebilde for Moen skole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 131 2013 141 2014 138 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrud skole (U22)
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2019 Ellingsrud skole (U22) Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå,
DetaljerFravær foreløpige fraværstall etter skoleåret
Fravær foreløpige fraværstall etter skoleåret 2016-17 Foreløpige tall viser at fraværet i videregående skole har gått ned etter innføringen av fraværsgrensen. En elev i videregående skole har typisk 3
DetaljerKarakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2011/2012
Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 0/0 Det er fremdeles nedgang i eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer. Jentene
DetaljerSaknr. 10/ Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK
Saknr. 10/6445-37 Ark.nr. A40 &01 Saksbehandler: Eirik Løkke/ Eli Ruud Olsen NY GIV STATUS OG MÅLSETTINGER I HEDMARK Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1.For
DetaljerÅrsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13
Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2012-13 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Skolene i Sande har følgende satsingsområder: 1. God oppvekst, 2. Vurdering for læring(vfl) og 3. Klasseledelse.
DetaljerUtviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret
Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole Skoleåret 2017-2018 Innledning Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember 2008. Dette er et plandokument som omfatter
DetaljerÅrsmelding 2014-2015 Nord-Østerdal videregående skole
Årsmelding 2014-2015 Nord-Østerdal videregående skole Årsmelding 2014-2015: Nord-Østerdal videregående skole Innhold: 1. GRUNNDATA FOR SKOLEN... 3 VIRKSOMHETSDATA... 3 ELEVENES FORUTSETNINGER... 3 2. RAPPORTERING
DetaljerTRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy
TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere
DetaljerFravær i videregående skole skoleåret
Fravær i videregående skole skoleåret 21-19 Tre år etter fraværsgrensen ble innført ser vi at dagsfraværet i videregående holder seg stabilt med fjorårets nivå, men med en liten økning i timefraværet fra
DetaljerÅrsmelding for Skarnes videregående skole skoleåret 2012-2013
Årsmelding for Skarnes videregående skole skoleåret 2012-2013 Kvalitet Utvikling Aktivitet Læring Skolens visjon: KULA 25. oktober 2013 Årsmelding 2012-2013: Skarnes videregående skole Innhold: 1. GRUNNDATA
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Nordberg skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2016 Nordberg Innhold Skolens profil... 3 Alle skal lære mer - Elevenes grunnleggende ferdigheter og kunnskaper i basisfag er betydelig forbedret...4 Flere
DetaljerFylkesdirektøren rapporterer til fylkesrådet for bruken av udisponerte midler i forkant av disponeringen.
Saknr. 12/60-96 Saksbehandler: Svein Risbakken Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Innenfor den nasjonale satsningen Ny GIV er det utarbeidet egne målsettinger
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Tåsen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2018 Tåsen skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i
DetaljerÅrsmelding oktober 2015
Årsmelding 2014-2015 22. oktober 2015 Årsmelding 2014-2015: Storhamar VGS Innhold: 1. GRUNNDATA FOR SKOLEN... 3 VIRKSOMHETSDATA... 3 ELEVENES FORUTSETNINGER... 4 2. RAPPORTERING AV MINSTE ÅRSTIMETALL...
Detaljer2-årig utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole Behandlet i skoleutvalget 23.september 2011
2-årig utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole Behandlet i skoleutvalget 23.september 2011 1 Innledning Opplæringspolitisk plattform for Hedmark 2009 2013 ble vedtatt av fylkestinget i desember
DetaljerOvergangsprosjektet. Overgangsprosjektet. Håndbok for skoler og kommuner. Håndbok for skoler og kommuner
Overgangsprosjektet 1 Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Ny GIV Overgang sprosjektet... 4 Målsetting... 4 Hovedtema... 4 Årshjul rutiner og ansvar på kommunalt nivå... 5 Ungdomsskolen... 6 Rektors oppgaver...
DetaljerKollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1
Kollektiv læring og praksisutvikling i skolen sett fra et skolelederperspektiv Utdanningsdirektoratet 18. april 2013 1 Innhold 2 Kort presentasjon av Halden videregående skole Vurdering for læring-satsningen
DetaljerIKO-modellen. Vegard Iversen Fylkesopplæringssjef i Nord-Trøndelag fylkeskommune
IKO-modellen Vegard Iversen Fylkesopplæringssjef i Nord-Trøndelag fylkeskommune Tidslinje 2003-2006 2006-2010 2011-2013 2013-2019 Vurdering for læring 2011- Satsing mot frafall Nasjonal satsing Mål: forhindre
DetaljerRegelverk og føringer
Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede
DetaljerLunnerskolen Kvalitets- og utviklingsrapport for Spørsmålstillinger til Samarbeidsutvalgene ved skolene. Lunner barneskole
Lunnerskolen Kvalitets- og utviklingsrapport for 2015 Spørsmålstillinger til Samarbeidsutvalgene ved skolene Lunner barneskole Innledning Oppvekstkomiteen i Lunner utarbeider hvert år en rapport om kvalitet
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Elvebakken vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Elvebakken vgs Innhold Skolens profil... 3 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til å skape, tenke kritisk, forstå, lære
DetaljerSkolebilde skoleåret
Skolebilde skoleåret 2013 2014 Del I Side 1 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Skole: Gran ungdomsskole Elever 2011 243 2012 255 2013 270 Årsverk undervisningspersonale med godkjent
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Ellingsrudåsen skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Ellingsrudåsen skole Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter
DetaljerSkolebilde for Fredheim skole skoleåret
Del I Side 1 Skolebilde for Fredheim skole skoleåret 2014 2015 Del I (Fylles ut av skolen før skolevurderingsbesøket.) Elever 2012 123 2013 121 2014 117 Årsverk undervisningspersonale med godkjent utdanning.
DetaljerKVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015
KVALITETSMELDING FOR SOLBERG SKOLE 2015 1 Innholdsfortegnelse 1 Sammendrag... 3 2 Fakta om skolen... 4 2.1 Elever og ansatte... 4 2.2 Elevenes forutsetninger... 4 2.3 Spesialundervisning... 4 3 Læringsmiljø...
DetaljerVirkelighetens utfordringer
Virkelighetens utfordringer Fungerende rektor Lasse Eide, Godalen vgs 27.11.13 Ca 850 elever Ca 150 ansatte 5 yrkesfaglige utdanningsprogram Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Restaurant-
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kastellet skole
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2017 Kastellet skole Innhold Skolens profil... 3 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig i skoleløpet...4 Elevenes grunnleggende
DetaljerÅrsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15
Årsmelding for Kjeldås skole skoleåret 2014-15 Kjeldås skole; et godt sted å væreet godt sted å lære. Sandeskolen har følgende visjon: «Alle skal ha minst en opplevelse av mestring hver dag.» Årsmeldingen
DetaljerMeld. St. 20 PÅ RETT VEI
Tiltak 39 Meld. St. 20 PÅ RETT VEI Utvikle modeller for kvalifisering til læreplass eller Vg3 påbygg Oppdraget i Meld.St. 20 Elever som ikke får læreplass og som mangler faglige forutsetninger for påbygging
DetaljerÅrsmelding for Jønsberg videregående skole 2016/17
Årsmelding for Jønsberg videregående skole 2016/17 21. september 2017 Årsmelding 2016-2017: Jønsberg VGS Innhold: 1. GRUNNDATA FOR SKOLEN... 3 VIRKSOMHETSDATA... 3 ELEVENES FORUTSETNINGER... 3 2. RAPPORTERING
DetaljerNyGIV konsekvenser i skolen. Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark
NyGIV konsekvenser i skolen Edvard Odberg NAFO-konferanse, Halden 15.05.12 Prosjektleder NyGIV Halden og Aremark Hva er NyGIV? Prosjektene i Ny GIV er: 1. Gjennomføringsbarometeret felles mål for bedre
DetaljerSTRATEGISKE MÅL. Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011
Lier vg skole VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 Drøftet i medbestemmelsesmøtet 25.08.2011 LIER VIDEREGÅENDE SKOLES VIRKSOMHETSPLAN 2011-2012 SKOLENS VISJON : Lier videregående skole kjennetegnes ved: mestring
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Skøyenåsen skole
n Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk Plan 2019 Skøyenåsen Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Alle elever skal ha grunnleggende lese-, skrive og regneferdigheter tidlig
DetaljerOslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Kongsskogen vgs
Oslo kommune Utdanningsetaten Strategisk plan 2018 Kongsskogen vgs Innhold Skolens profil... 3 Oppsummering Strategisk plan... 4 Elevenes grunnleggende ferdigheter og dybdekompetanse i fag og evne til
Detaljer