1. GRUNNDATA FOR SKOLEN RAPPORTERING AV MINSTE ÅRSTIMETALL RESULTATER OG GJENNOMFØRING LÆRINGSMILJØ... 11

Transkript

1 29. september 2016

2 Årsmelding : Trysil VGS Innhold: 1. GRUNNDATA FOR SKOLEN... 3 VIRKSOMHETSDATA... 3 ELEVENES FORUTSETNINGER RAPPORTERING AV MINSTE ÅRSTIMETALL... 5 MINSTE ÅRSTIMETALL RESULTATER OG GJENNOMFØRING... 5 FULLFØRT OG BESTÅTT... 5 OVERGANG VG2-LÆRE... 6 FRAVÆR OG SLUTTERE... 7 KARAKTERER LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN LÆRERUNDERSØKELSEN VOKSENOPPLÆRING VIRKSOMHETSDATA OG INDIKATORER PROSJEKTER VED SKOLEN SKOLEÅRET 2015/ FYR-PROSJEKTET ANDRE PROSJEKTER/ PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID VED SKOLEN ELEVRÅDETS VURDERING AV SKOLEÅRET 2015/ REKTORS VURDERING AV SKOLEÅRET 2015/ Årsmelding 2015/16 2

3 1. Grunndata for skolen Virksomhetsdata Antall elever ved skolen pr. 1 oktober Antall elever tatt inn etter individuell vurdering 4 4 Antall elever med enkeltvedtak om spesialundervisning 9 10 Antall elever mot grunnkompetanse (elevstatus A) 7 5 Antall minoritetsspråklige elever Antall elever med OLA-avtaler 3 5 Antall årsverk i undervisningsstilling 36,67 34,11 Antall årsverk i lederstilling 4,4 3,85 Antall årsverk andre ansatte 10,95 10,95 Skolens bruttobudsjett for kalenderåret 34,0 mill. 37,0 Skolens nettobudsjett for kalenderåret 30,2 mill. 28,5 Skolens analyse og kommentarer Som tabellen over viser har elevgrunnlaget gått nedover de siste årene, men ser nå ut til å stabilisere seg. I skoleåret var det full klasse på VG1 bygg- og anleggsteknikk. På de andre yrkesfagene var det et bra år på Helse- og oppvekstfag og et middels år på Restaurant og matfag. Idrettsfag hadde bare halvklasse. Studiespesialiserende har hatt en negativ utvikling de siste årene. Påbygg til generell studiekompetanse opplevde et stort frafall ved oppstart av skoleåret. En stor andel av elevene fikk tilbud på sin nærskoler i Hamarregionen. De valgte å flytte tilbake etter skolestart. Det har ikke skjedd store personellmessige endringer det siste året. I ledergruppen er hele ledelsen skiftet ut i løpet av tre år. Det ble nedbemannet noe i ledelsen ved at tidligere ass.rektor sluttet i stillingen. Organisasjonen har vært preget av dette. Fra skolestart Årsmelding 2015/16 3

4 2016/2017 er ny organisasjon satt på plass. Skolen har godt kvalifiserte lærere. Kjønnsbalansen er god og skolen har lavt sykefravær. Noe reduksjon i undervisningsstillinger ved at en stilling på RM har stått vakant på grunn av lavt elevtall på VG2 i forrige skoleår. Økonomien var anstrengt gjennom hele skoleåret. Det er gjort en omfattende omorganisering og det er nedbemannet på støttefunksjoner som renhold det siste året. Elevenes forutsetninger Gjennomsnitt karakterpoengsum (snitt) 40,5 40,5 Andel elever >= 50 poeng 14,2 15,4 Andel elever < 50 poeng 12,9 18,8 Andel elever < 45 poeng 21,5 19,7 Andel elever < 40 poeng 18,5 15,4 Andel elever < 35 poeng 16,3 12,5 Andel elever < 30 poeng 7,3 12,5 Andel elever uten poeng 9,3 5,8 Skolens analyse og kommentarer I forhold til forrige skoleår er inntakssummen lik, men noe endringer i ulike grupper. Andelen elever med til 30 poeng er høyere i enn i Dette er en risikogruppe i forhold til gjennomføring. Det er denne gruppen som markerer seg i forhold til tidligere år. Andel elever uten poeng er lavere. Yrkesfagene hadde litt lavere grunnskolepoeng enn de siste årene. I forhold til forrige skoleår var forskjellen er ett poeng lavere enn tidligere. 26 prosent av disse elevene hadde en poengsum som var lavere enn 30 grunnskolepoeng. Gjennomføringen i skoleåret er betydelig bedre enn tidligere år. Gjennomføring uten a- elever er på 83.3 prosent. Dette er rekordhøyt for skolen. Alle programområder gjør det bedre, men vi ser en markant framgang på idrettsfag. På noen programområder er gruppene veldig små slik at endringer gir store utslag i forhold til prosentene på gjennomføring. Gjennomføringsprosenten for yrkesfagene ble på 81,4 prosent. Det er rekordhøyt for Trysil vgs. Forrige skoleår var gjennomføringsprosenten for yrkesfagene nede på 65 prosent. Med lavere grunnskolepoeng er det en utvikling som skolen har grunn til å være fornøyd med. Idrettsfag gjenspeiler i stor grad skolens elevgrunnlag. I forhold til tidligere år er gjennomføringen her spesielt god. Sammenlignet med året før er den en forbedring på nesten tjue prosent for disse elevene. Studieforberedende programmene er ganske stabilt. Årsmelding 2015/16 4

5 2. Rapportering av minste årstimetall Minste årstimetall Har elevene ved skolen fått oppfylt minste årstimetall i følge læreplanen i sine fag? JA Skolens kommentarer Skolen hadde siste kontroll for å justere årstimetallet i april for å justere innenfor skoleåret. Det var ikke nødvendig med justeringer i april. Kontroll i etterkant av året viser at elevene har fått oppfylt minstetimetallet i alle fag ved skolen. 3. er og gjennomføring Fullført og bestått Andeler Skolens mål Fullført- og beståttprosent (uten A-elever) 75,2 83,3 80,0 Beståttprosent alle fag - 1.termin 78,5 87,3 Skolens analyse fullført og bestått Skolen hadde, som vi kan se i tabellen over, en gjennomføringsprosent på 75,2 prosent i skoleåret og et mål om å forbedre denne til 80 prosent i et for gjennomføringen i på 83,3 prosent viser derav en kraftig forbedring og en sterk positiv tendens sammenlignet med tidligere år. Utviklingen gjennom skoleåret 15/16 viser at det er en høyere andel elever (4 prosent) som har beståttkarakterer til 1. termin sammenlignet med sluttermin. Året før hadde samme tendens (3,3 prosent). Sammenligner vi disse tallene med de tre foregående skoleårene er trenden motsatt, at det er flere som har stå-karakter i sluttermin sammenlignet med 1. termin. Bryter vi dette ned på Årsmelding 2015/16 5

6 gruppe/klassenivå er tendensen at det er VG3 påbygg som har størst negativ tendens samt at VG3 uten påbygg og yrkesfag VG2 har en positiv tendens. Det er i hovedsak stryk på eksamen som er årsaken til dette. Generelt ser vi en positiv tendens på gjennomføring, fullføring og bestått ved skolen (bortsett fra et avvik ved forrige skoleår, som hadde dårlig gjennomføringstall). Tallene i analysen viser at tilstedeværelse på skolen korrelerer med gjennomføringsgraden. Skoleåret med rekordhøy gjennomføring på 83,3 prosent har på samme tid rekordlavt fravær (12 dager). Sett i forhold til de tiltak som er satt i gang i utviklingsplanen for perioden, har skolen hatt fokus på tettere lærersamarbeid rundt elever og undervisning, samt at ledelsen i tillegg har jobbet tettere på lærerne. Det er etablert klasselærerråd for hver klasse hver 4. uke, som følger en fast mal. I klasselærerrådene blir generell utvikling og klassemiljøet diskutert og alle elevene på klasselista blir gjennomgått. Ledelsen er representert for å følge opp, samt støtte lærerne i de tiltakene som blir iverksatt. Skolen har også jobbet med lokale læreplaner, der målet har vært å skape en mer lik undervisningspraksis og tydeligere beskrivelse av måloppnåelse og vurderingskriterier for elevene. Det har også gjennom skoleåret vært tverrfaglig aksjonslæring (FYR) der alle lærerne har hatt en eller flere samarbeidsprosjekt gjennom skoleåret. Mange av samarbeidene er delt i pedagogisk verksted. Sammen med en nyutviklet visjon, OPPlevelse og FRAMtid, en oppdatert verdiforankring og de nevnte tiltakene over, har skolen gjennom skoleåret utviklet og styrket en samarbeid- og delingskultur. Fokuset har vært på elevenes læring. Tallene for skoleåret viser at tiltakene i utviklingsplanen har hatt ønsket effekt på gjennomføringstallene våre. Skolen har jobbet med lokale læreplaner, der målet har vært å skape en mer lik undervisningspraksis og tydeligere beskrivelse av måloppnåelse og vurderingskriterier for elevene. Det har også gjennom skoleåret vært tverrfaglig aksjonslæring (FYR) der alle lærerne har hatt en eller flere samarbeidsprosjekt gjennom skoleåret. Mange av samarbeidene er delt i fellesskap på pedagogisk verksted. Sammen med en nyutviklet visjon, Opplevelse og Framtid, en oppdatert verdiforankring og de nevnte tiltakene over, har skolen gjennom skoleåret utviklet og styrket en samarbeid- og delingskultur, der fokuset har vært på elevenes læring og utvikling. Tallene for skoleåret viser at tiltakene i utviklingsplanen har hatt ønsket effekt på gjennomføringstallene våre. I skoleåret har skolen i tillegg hatt et ekstra opplæringstilbud for norsk sidemål, norsk for minoritetsspråklige samt engelsk. Tilbudet vil ikke fortsette neste skoleår, da det ikke er bevilget videre prosjektmidler for tilbudet. Konsekvensen av disse resultatene er at skolen vil jobbe videre med, og videreutvikle de iverksatte tiltakene. Tettere samarbeid i alle ledd av organisasjonen samt fokus tydeliggjøring av elevens læring og mestring virker å hatt en positiv utvikling på resultatene våre. Overgang Vg2-lære Andeler Andel Vg2 YF-elever som har søkt læreplass 75,0 42 Andel læreplassøkere med kontrakt pr ,9 66,7 Skolens mål Årsmelding 2015/16 6

7 Skolens analyse Overgang Vg2-lære Det er fortsatt stor etterspørsel etter lærlinger lokalt og i region etter lærlinger i våre fag. Også i Helse- og oppvekstfagene. På grunn av små grupper kan vi ikke kommentere skjema nærmere. Vi ønsker å øke andelen læreplass-søkere. Tiltak: 1. Informere om læreplassgarantien i samarbeid med Trysil kommune 2. Utdanningsmesse 21.9 der bedrifter og kommuner rekrutterer lærlinger Fravær og sluttere Skolens mål Fravær (dager pr. elev) 15,3 12,0 13,0 Sluttet (andel i prosent) 2,6 0,5 Skolens analyse fravær og sluttere Det var kun en elev som sluttet forrige skoleår. Det har vært tradisjon for at skolen har får sluttere. Ingen grunn til å kommentere dette ytterligere. Fraværet siste skoleår hadde en svært god utvikling og klarte målsetningen om mindre enn tretten dager. Utviklingen de siste årene er som tabellene under viser: Spesielt Idrettsfag har hatt en god utvikling de siste årene. Fra over 21 fraværsdager i skoleåret til ti dager fravær i skoleåret Utviklingen vises i tabellen under. Årsmelding 2015/16 7

8 For studiespesialiserende er fraværet på 10,5 dager. Der er det ikke store endringer å spore. Det er en fraværsprosent som har vært forholdvis stabil gjennom mange år. For yrkesfagene er fraværet fortsatt høyt med 14.1 dager i gjennomsnitt. Utviklingen er positiv da den siste året er redusert med to dager. For yrkesfagene er gruppene små. I analysen til skolen ser vi at det er forskjeller fra de ulike programmene, men at gruppene er for små til at vi kan peke på ulike grupper. Påbygg til generell studiekompetanse hadde høyt fravær og svak gjennomføringsprosent. For skolen som helhet slår en liten gruppe på dette programmet negativt ut. Vi ser at reduksjonen innen fravær gir bedre gjennomføring. Spesielt på idrettsfag ser det ut som om dette kan ha en positiv effekt. Idrettsfagene har hatt høyt fravær gjennom mange år og svak gjennomføring. I skoleåret hadde idrettsfag den laveste fraværsprosenten blant elevene ved skolen, og er den gruppa som har klart best framgang i forhold til gjennomføring. Skolen satte i gang klasselærerråd hver fjerde uke for alle klasser. Der ble fraværet for alle gjennomgått som fast post. Elever med høyt fravær fikk spesielt oppfølging. Det er ikke Årsmelding 2015/16 8

9 markante forskjeller mellom kjønnene. Jentene har noe mindre fravær enn guttene. På grunn av små grupper på yrkesfagene er det ikke mulig å peke på forskjeller mellom klasser og program. I forhold til utviklingsplanen er det viktig å fortsette det arbeidet som er startet i klasselærerråd i forrige skoleår. I tillegg er skolen med i IKO-prosjektet. IKO gir gode verktøy for å følge opp elevene enda tettere i skoleåret som kommer. Karakterer Snitt Skolens mål Karakterutvikling SF Vg1-0,44-0,38-0,30 Karakterutvikling SF Vg2-0,16 0,03-0,10 Karakterutvikling SF Vg3 uten Påbygg 0,06 0,28 0,00 Karakterutvikling SF Påbygg -0,78-0,67-0,80 Karakterutvikling YF Vg1-0,03 0,03 0,20 Karakterutvikling YF Vg2 0,07 0,35 0,00 Skolens analyse - karakterer Det er gledelig at det er en bedre utvikling i siste skoleår sammenlignet med året før. På de fleste trinn er karakterutviklingen bedre enn skolens målsetting. Karakterutviklingen på SF VG1 er fortsatt litt for svak. Her når vi heller ikke skolens målsetting. Som tabellen under viser er det et forholdsvis middels resultat sammenlignet med tidligere år. På SF VG2 er det et svært godt resultat. Disse elevene falt forholdsvis mye da de var elever på VG1. Da er det positivt at det er en positiv utvikling året etter. ene varierer en del fra år til år. Positivt at elevene ikke går ned og når målsettingen. Årsmelding 2015/16 9

10 Karakterutviklingen på SF VG3 uten påbygg er svært gode. En forbedring på over 0,3 er svært godt. Utviklingen har også vært god over flere år. På YF VG1 er resultatet noe svakere enn målsettingen. Vi ser noen forskjeller innad i gruppene, men de fleste gruppe er for små til at det er riktig å analysere det i årsmeldinga. Over år er det ikke så store forskjeller og det går ikke å se noen trend. Årsmelding 2015/16 10

11 Vi velger å se yrkesfagene samlet også på VG2 på grunn av til dels svært små grupper. På YF VG2 er resultatene svært gode. Det er langt bedre enn målsettingen. Disse elevene hadde en svak negativ utvikling på VG1. Derfor er det svært gledelig at det hever seg bra på VG2. Hvis skolen klarer å holde fjorårets resultater kan det se ut som vi har klart å snu en negativ trend. ene henger bra sammen med øvrige indikatorer. Fraværet har gått ned, karakterutviklingen er stort sett bedre og fraværet har gått ned og skolen har en god gjennomføring sammenlignet med tidligere år. Idrettsfag har bidratt til å snu trenden ved skolen. Skolen har arbeidet med FYR, lokale læreplaner og satt klasselærerråd i system. Dette ser ut til å gi gode resultater og skolen vil videreutvikle dette i neste års utviklingsplan. 4. Læringsmiljø Elevundersøkelsen Svarprosent elevundersøkelsen: 88, Snitt Skolens mål Støtte fra lærerne 4,02 4,02 4,10 Årsmelding 2015/16 11

12 Vurdering for læring 3,56 3,56 4,00 Arbeidsro 3,72 3,75 Mobbing på skolen 4,84 4,79 5,00 Støtte hjemmefra 3,80 3,77 4,00 Lærerundersøkelsen Svarprosent lærerundersøkelsen: 73,3 Jeg snakker med den enkelte elev om hva han/hun bør gjøre for å bli bedre i fagene Snitt ,9 4,9 Jeg bruker den lokale læreplanen i forberedelse til min undervisning 4,3 3,7 Vi ansatte griper inn når noen sier eller gjør noe krenkende/ubehagelig mot en elev På vår skole arbeider vi konkret med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling 4,5 4,7 3,5 3,4 Skolens analyse Det er forholdsvis stabile tall i elevundersøkelsen. et på mobbing er litt svakere enn året før. Analysearbeidet etter elevundersøkelsen viser at det var i to grupper det gjorde store utslag. I den ene elevgruppen på yrkesfag ble det satt i gang et omfattende arbeid for å bedre arbeidsforholdene i klassen. Skolen hadde bistand fra skolehelsetjenesten i dette arbeidet. Det ble blant annet kjørt en til en samtaler med alle elever og kontaktlærer. En egen undersøkelse en måned etter arbeidet startet viste en markant bedring. Mange klasser oppgir i elevundersøkelsen at klassene er helt mobbefrie. Dette gjelder både på YF og ST. I forhold til lokale læreplaner var det fokus på utarbeidelse av nye lokale læreplaner ved skolen i fjor. Vi har et dårligere resultat enn tidligere på dette. Det kan ha en sammenheng med at det er satt fokus på dette arbeidet ved skolen. Det kan virke som tallet har vært noe høyt tidligere da skolen ikke har hatt lokale læreplaner i en del av fagene. Det er en liten bedring i lærerundersøkelsen i forhold til å gripe inn ved krenkende atferd og mobbing. Det er bra. Samtidig er det bekymringsfullt at det ikke er en skår på 5.0 på dette området. Det oppgis at det er noe mer mobbing blant guttene enn jentene. Det skåres forholdsvis svakt på vurdering for læring. Skolen vil implementere den nye undervisningsstandarden til Hedmark fylkeskommune dette året. Dette i sammen med videre arbeid med vurderingskriterier og utvikling av lokale læreplaner vil være viktig med Årsmelding 2015/16 12

13 tanke på å forbedre dette i neste års utviklingsplan. Gjeninnføringen av It`s learning som læringsplattform vil være et viktig verktøy med tanke på videre utvikling. Det er liten forskjell på kjønnene i undersøkelsen. Det er heller ikke forskjell på trinn på samme program. Lærerundersøkelsen viser at de ansatte opplever at de tar bedre vare på elevene enn det elevundersøkelsen viser. Elevrådet arbeidet grundig med analysen av elevundersøkelsen. De mener at den i stor grad samsvarer slik de opplever skolehverdagen. I en gruppe som hadde utslag på mobbing ble det etter samtaler med samtlige elever en til en, hevdet at elevene ikke hadde tatt undersøkelsen på alvor. Ingen i samtale med kontaktlærerne hevdet at det var mobbing eller krenkende atferd i gruppa. Elevrådet foreslo at skolehelsetjenesten skulle holde foredrag om konsekvensene av mobbing. På den måten hadde de tro på at alle, både ansatte og elever, kunne tenke over sine handlinger og dermed minske problematikken. I forhold til arbeidsro ble det foreslått tiltak som tettere oppfølging i klasseromssituasjonen. Strengere regler og bedre håndheving av disse. I forhold til vurdering for læring er det spesielt på egenvurdering skolen har en dårlig skår. Elevrådet kom med konkrete anbefalinger. I undersøkelsen ser vi at det er stor forskjell mellom ulike program i forhold til hvordan elever og lærere opplever graden av egenvurdering. Skolen vil arbeidet med bedre vurderingspraksis gjennom arbeidet med lokale læreplaner i utviklingsplanen for neste skoleår. I tillegg vil vi ha fokus på utarbeidelse av ny sosial handlingsplan i skoleåret 2016/2017. Dette var også i utviklingsplanen forrige skoleår, men ble dessverre nedprioritert. 5. Voksenopplæring Virksomhetsdata og indikatorer Antall årsverk knyttet til veiledning og opplæring av voksne 2,7 2,7 Antall kandidater som har søkt om veiledning Antall søknader om realkompetansevurdering Antall gjennomførte realkompetansevurderinger Antall voksne i ordinært tilbud i vgs 6 2 Totalt antall voksne som har deltatt i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret Antall voksne i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret, finansiert av fylket Antall voksne i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret, finansiert av andre enn fylket Årsmelding 2015/16 13

14 Skolens kommentarer og analyse - Voksenopplæring Fylkesdekkende senter for nettundervisning i Hedmark har hatt en jevn økning av henvendelser fra voksne som ønsker opplæring, spesielt innen fellesfagene for generell studiekompetanse. Søkerne kommer fra hele fylket. De fleste elever leser to eller tre fag om gangen. Antall fag per kandidat har økt og det er flere fremmedspråklige som tar fag gjennom VO. Realkompetansevurderinger gjennomføres der hvor det anses som hensiktsmessig i samråd med elevene. Noen kandidater er allerede realkompetansevurdert ved andre voksenopplæringssenter før de legges over til oss. Skolen praktiserer løpende inntak slik at nye kandidater får muligheter hvis noen faller fra. I dag tilbys fellesfagene for generell studiekompetanse/yrkeskompetanse: norsk, engelsk, matematikk, naturfag, historie, samfunnsfag og kroppsøving samt yrkesfaglige programfag innen helse- og oppvekstfag (helse- og oppvekstfag, barne- og ungdomsarbeiderfaget, helsearbeiderfaget, helseservicefag og tannhelsesekretær). Med bakgrunn i etterspørselen videreføres tilbudet samt at fagskolen er opp å går med tilbud i Demens og alderspsykiatri.. «Prosjekt fullføring»: Et tilbud for den enkelte for å få fullført og bestått Mange elever forlater den videregående skolen uten å ha fullført og bestått. Problemet er spesielt stort for de som går ut av Vg2 yrkesfag. De kan få vanskeligheter med å få lærlingplass og fagbrev. I tillegg er det flere ungdommer som forlater skolen uten vitnemål etter Vg3 eller påbygging. Flere lærlinger ønsker å få studiekompetanse i løpet av læretiden. «Prosjekt Fullføring» er et nettbasert tilbud til disse målgruppene. Undervisningen baseres på bruk av læringsplattform med fysiske samlinger en gang per måned. Dette har i stor grad bidratt til gjennomføring for mange elever. Det gis termin- og standpunktkarakter. Prosjekt Fullføring bør over i ordinær drift med tanke på forutsigbarhet for bruker og for å få til bedre ressursutnyttelse. Den store pågangen forteller oss at det er et stort behov for et nettbasert tilbud både for å heve utdanningsnivået i Hedmark og for å sikre gjennomføring av videregående skole. 6. Prosjekter ved skolen skoleåret 2015/16 FYR-prosjektet Undervisningen i fellesfagene (norsk, engelsk, matematikk, osv.) er tilpasset utdanningsprogrammet mitt ,81 3,91 Årsmelding 2015/16 14

15 Fellesfagene (norsk, engelsk, matematikk, osv.) bruker ofte eksempler fra yrkesfagene 3,39 3,95 Skolens kommentarer og analyse FYR-prosjektet Vi har over flere år satt av tid til tverrfaglig samarbeid. Vi mener det gode resultatet er et resultat av det. FYR prosjektet er nå på vei over i drift. Vi skal fortsette å ha fokus på dette og sette av tid i og styre fellestida til pedagogisk personale. Andre prosjekter/ pedagogisk utviklingsarbeid ved skolen Skolen arbeidet med en visjon og hadde et omfattende verdiarbeid i skoleåret. Visjonen ble: Opplevelse og framtid ved Trysil videregående skole. Med det mener vi at gjennom attraktive og lærerike opplevelser, både på og utenfor skolen, skapes en meningsfull skolehverdag og framtid for den enkelte elev. Trysil vgs. arbeider kontinuerlig med å redusere fraværet for den enkelte elev og jobber mot 100% gjennomføring. Skolen er så attraktiv at elever fra andre steder søker seg hit. Trysil vgs. vil gjennom dette utvikle seg, øke elevtallet og bli best i Hedmark fylke på gjennomføring. I forhold til verdiarbeidet har vi arbeidet med læringssyn, elevsyn og kollegasyn. Dette arbeidet vil fortsette neste skoleår. Skolen satte av mye tid til arbeid med lokale læreplaner og utvikling av vurderingskriterier i skoleåret. Dette arbeidet er omfattende og må fortsette kontinuerlig i organisasjonen. I høsthalvåret ble det arbeidet mye med FYR i hele organisasjonen. Skolen har hatt internasjonale samarbeid gjennom Erasmus+ på Restaurant og matfag. Årsmelding 2015/16 15

16 7. Elevrådets vurdering av skoleåret 2015/16 Årsmelding 2015/16 16

17 Årsmelding 2015/16 17

18 8. Rektors vurdering av skoleåret 2015/16 Det er gledelig at skolen når målsettingen i utviklingsplanen på flere viktige områder. Mest gledelig er det at skolen har en gjennomføring på 83 prosent. Det er mange små grupper og klasser som gjør det vanskelig å peke på trender. Allikevel er det lov til å glede seg litt over resultatene og spesielt den markante forbedringen på idrettsfag. Skolen har hatt en svært anstrengt økonomi de siste årene. Det er blitt foretatt store grep med både omorganisering og nedbemanning. Til tross for at det har vært urolig og mange som har levd i usikkerhet er det gledelig at sykefravær er lavt og at skolen kan levere rekord gode resultater. Det er mange som har lagt ned en enorm innsats for at elevene skal lykkes og for å spille kollegaene gode ved skolen. Vi har satt elevene i fokus. Ved oppstart av skoleåret ble det arbeidet mye med ny visjon og en verdiplattform ved skolen. FYR-arbeidet har blitt videreutviklet og utvikling av lokale læreplaner har startet opp og vil forhåpentligvis gi bedring i forhold til viktige satstingsområder i Hedmark fylkeskommune. Systematisk arbeid i klasselærerråd hvor det har vært fokus på hver enkelt elev hver fjerde uke har hatt en god effekt på både fraværet, karakterutviklingen og gjennomføringen ved skolen. Skolen har et godt kvalifisert pedagogisk personale. Året ble preget av vi til tider bodde trangi forbindelse med renovering av skolen. Både elever og ansattes tålmodighet og stå-på-vilje gjennom denne perioden må berømmes. Trysil videregående skole vil fortsatt jobbe systematisk for å bli best på gjennomføring i Hedmark fylkeskommune! Årsmelding 2015/16 18