Årsmelding oktober 2015

Transkript

1 Årsmelding oktober 2015

2 Årsmelding : Storhamar VGS Innhold: 1. GRUNNDATA FOR SKOLEN... 3 VIRKSOMHETSDATA... 3 ELEVENES FORUTSETNINGER RAPPORTERING AV MINSTE ÅRSTIMETALL... 5 MINSTE ÅRSTIMETALL RESULTATER OG GJENNOMFØRING... 6 FULLFØRT OG BESTÅTT... 6 OVERGANG VG2-LÆRE (KILDE: VGO)... 8 FRAVÆR OG SLUTTERE... 9 KARAKTERER LÆRINGSMILJØ ELEVUNDERSØKELSEN LÆRERUNDERSØKELSEN* (KILDE: UDIR) VOKSENOPPLÆRING VIRKSOMHETSDATA OG INDIKATORER FENGSEL- OG INSTITUSJONSUNDERVISNING VIRKSOMHETSDATA OG INDIKATORER PROSJEKTER VED SKOLEN SKOLEÅRET 2014/ FYR-PROSJEKTET ANDRE PROSJEKTER/ PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID VED SKOLEN ELEVRÅDETS VURDERING AV SKOLEÅRET 2014/ REKTORS VURDERING AV SKOLEÅRET 2014/ Årsmelding 2014/15 2

3 1. Grunndata for skolen Virksomhetsdata Antall elever ved skolen pr. 1 oktober Antall elever tatt inn etter individuell vurdering Antall elever med enkeltvedtak om spesialundervisning Antall elever mot grunnkompetanse (elevstatus A) 11 9 Antall minoritetsspråklige elever Antall elever med OLA-avtaler Antall årsverk i undervisningsstilling 73 73,5 Antall årsverk i lederstilling 8 9* Antall årsverk andre ansatte Skolens bruttobudsjett for kalenderåret ,1 mill. 90,4 mill.** Skolens nettobudsjett for kalenderåret ,9 mill. 74,8 mill. Skolens analyse og kommentarer * Ledergruppen 14/15 besto av rektor, assisterende rektor, leder pedagogisk støtte, leder administrativ støtte, avdelingsleder Restaurant og matfag (RM), avdelingsleder Helse- og oppvekstfag (HO), avdelingsleder studieforberedende Idrettsfag, avdelingsleder Fellesfag og avdelingsleder SVL/Institusjonsundervisning. Der det er kombinert leder/undervisningsstilling er ressursen på de to feltene fordelt. Avdelingsleder HO har i skoleåret 14/15 ikke hatt undervisning da hun er brukerkoordinator i byggeprosjektet. Personal: Skolen har et relativt stabilt personale. Årsverksutvikling er knyttet til en økning av ansatte i elevrettet arbeid. Pga omorganisering i ledelsen er ledergruppen økt med en stilling, avdelingsleder Fellesfag. Storhamar videregående skole har et pedagogisk personale med stor faglig bredde og fordypning. Utdanningsnivået i forhold til årsverksprosenten på 71 %: 20,7% er adjunkt og 32,8 % er adjunkt med tillegg 14,7 % er lektor eller lektor m/tillegg Avviket på 2,8 er lærer uten godkjent utdanning og lærer med 3 års utdanning Statistikk, gjelder alle ansatte uansett stillingsstørrelse: Gjennomsnittsalder: 47,8 Kjønnsfordeling: 96 kvinner og 45 menn, hhv 68,1% og 31,9 % ** Storhamar videregående skole hadde en omsetning i 2014 på 123 mill. kr. Det foregår en betydelig aktivitet utover budsjettrammen til ordinær skoledrift. Storhamar videregående skole har ansvar for fengselsundervisning i regionen, institusjonsundervisning (Fossum), Årsmelding 2014/15 3

4 voksenopplæring, drift av Fagskole, tilrettelagte klasser og diverse prosjekter med egne tilskudd. Omsetningen viser kompleksiteten i skolens drift, både organisatorisk, økonomisk og personalmessig. Elevenes forutsetninger Gjennomsnitt karakterpoengsum (snitt) 33,9 34,6 Andel elever >= 50 poeng 1,3 2,2 Andel elever < 50 poeng 4,5 7,7 Andel elever < 45 poeng 12,8 14,6 Andel elever < 40 poeng 26,6 23,4 Andel elever < 35 poeng 26,9 24,0 Andel elever < 30 poeng 26,6 24,0 Skolens analyse og kommentarer Antall elever tatt inn på individuelt grunnlag og antall elever med enkeltvedtak er gått noe opp. Skolen opplever at det er stor interesse for å søke elever med manglende vurderinger fra grunnskolen inn til oss. Skolen har et godt ry på seg for å ivareta elever som er anbefalt grunnkompetanse eller trenger annen spesialundervisning. Gruppen med multifunksjonshemmede er også økende. Hvert år blir skolen utfordret på å øke elevtallet samtidig som vi ser at sakkyndige ofte anbefaler denne gruppen både 4.og 5.skoleår. Elevenes forutsetninger i form av grunnskolepoeng er bedre enn de to foregående årene, og i 14/15 har vi en lavere andel elever som er under 3-poengs grensen. Det er imidlertid store forskjeller mellom programområdene når det gjelder andel elever som har under 30 grunnskolepoeng (fjorårets tall i parentes): Idrettsfag: 1,2% (0) Påbygg: 15,8 (22,6%) Helse- og oppvekstfag: 28,9% (31,6%) Restaurant- og matfag: 47,1% (42,2%) De største forskjellene i grunnskolepoeng finner man på Vg1 RM (en nedgang på 30,5 til 27, 4) versus Vg 1 ID (en økning fra 40,9 til 43,4). På Påbygg er det ingen endring i gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Omlag 50% av skolens elever har 35 grunnskolepoeng eller lavere i 14/15. Det er på de yrkesfaglige programområdene det viser seg i sterkest grad. Skolen la derfor inn parallelllegging og styrking med en ekstra pedagog i fellesfagene på alle ordinære Vg1 YF klasser. Dette for i sterkere grad å kunne møte denne gruppens behov, og for å gi tilpasset opplæring til flest mulig på et tidlig tidspunkt. Det samme ble gjort på Vg2 YF, men i et noe mindre omfang. Skolen fikk midler til skoletrøkk som ble gjennomført i engelsk og norsk på Vg2 YF og i matematikk og norsk påbygg. Skoletrøkk i norsk Vg2 YF ble gitt som styrking innenfor vanlig Årsmelding 2014/15 4

5 undervisningstid til en utvalgt klasse etter en kartlegging av karakterer gitt til første halvår. I engelsk ble tilbudet gitt til elever fra ulike klasser etter skoletid. Elevene på Påbygg fikk tilbud etter skoletid. Skoletrøkk gir elever mulighet til å yte en ekstra innsats og med gode og tydelige rammer er dette et godt tilbud til våre elever. Elever på Påbygg er de som i best grad greier å nyttiggjøre seg av tilbudet når det gis i tillegg til ordinær undervisning. Dernest er det å gi tilbudet som en styrking av de ordinære timene som gir gode resultater. Elever på Vg 2 YF vil i mindre grad møte til timer som kommer i tillegg til ordinær undervisning (jfr. innsendt rapport om skoletrøkk). For skoleåret har skolen søkt midler til utprøving for kvalifisering. I det prosjektet har vi i også søkt midler til skoletrøkk. Skolen vil kartlegge elever på påbygg og på YF Vg1 og Vg2 for å identifisere elever med lav karakterinngang, spesielt i fellesfag i kombinasjon med stort fravær. De to elevgruppene vil få to litt ulike tilbud om leksehjelp, skoletrøkk og ekstra oppfølging i forhold til fravær og oppmøte. 2. Rapportering av minste årstimetall Minste årstimetall Har elevene ved skolen fått oppfylt minste årstimetall ifølge læreplanen i sine fag? Ja Skolens kommentarer I etterkant av streiken har skolen fulgt sine årlige rutiner ift planlegging av timeforbruk i fagene, for å sikre at alle elevene får minste årstimetall oppfylt. Alle årstimer i alle fag for alle elever blir timeplanlagt i dataprogrammet Novaschem. Alle endringer i løpet av året blir også lagt inn i programmet. Mange av elevene har perioder i året der de er ute i yrkespraksis, fjellturer eller andre ekskursjoner. I Novaschem legges alle avvik og all periodisering av fagene inn. Elevene sikres minste årstimetall ved at det gjøres en utregning av hvert enkelt fag jf. dagene som er satt opp i skoleruta. Det lages planer for alle avvik, og elevene vil ikke nødvendigvis ha lik timeplan fra uke til uke. I enkelte klasser sikres antall årstimer ved at det periodiseres eller avholde hele fagdager når det er nødvendig. Avdelingslederne holder hele tiden øye med evt. avvik og gjør de nødvendige endringene i elevenes timeplaner, som legges inn i Novaschem. De går igjennom hver klasse og sørger for at timene blir oppfylt. På slutten av skoleåret justeres avvik, slik at disse lukkes. Det er ikke rapportert inn timer som ikke er blitt dekket opp i skoleåret. Årsmelding 2014/15 5

6 3. Resultater og gjennomføring Fullført og bestått Resultat Andeler Resultat Skolens mål Fullført- og beståttprosent (uten A-elever) 74,7 73,6 76,0 Beståttprosent alle fag - 1.termin 74,9 74,7 Skolens analyse fullført og bestått Fullført og bestått har gått ned 1,1% fra fjoråret, noe vi ikke er helt tilfreds med gitt at elevforutsetningene tilsa en økning (høyere grunnskolepoeng, økt støtte hjemmefra og en positiv endring i foreldrenes utdanningsnivå, relativt sett). Det er til dels store variasjoner i programområdenes beståttprosent (fjorårets tall i parentes): Idrettsfag: 82,6 % (88,9%) Påbygg: 59,6 (60,4%) Helse- og oppvekstfag: 77,7% (71,7%) Restaurant- og matfag: 64,6% (83,8%) Vi har en høyere andel elever som består alle fag til 1.termin enn mot slutten av året. Vi tror dette kan komme av at elevene i 1.termin var lite berørt av byggeprosjektet. I 2.termin derimot var det bygging i hele bygget, og elever og lærere måtte bytte klasserom på kort varsel og jobbe i til dels mye støy. Vi tror dette har hatt innvirkning på sluttresultatet, da vi tidligere år uten unntak har hatt forbedring i beståttprosenten fra 1. termin til 2. termin. Vi ser også at vi har en økt andel delkurselever (til sammen 42 i 14/15). 22 av disse har bestått skoleåret da dette er elever som har fått godkjent tidligere beståtte fag. 20 av deltidselevene (dvs 5,6% av den ordinære elevmassen) har derimot valgt å slutte i enkelte fag pga helse/ motivasjon. Disse har dermed ikke mulighet til å få bestått, og vil derfor telle negativt i skolens beståttprosent. På den annen side har vi unngått at disse elevene slutter helt. Det er viktig at vi som skole innvilger denne formen for tilrettelegging slik at disse elevene får mulighet til deltakelse i samfunnet. Tilpasset skolegang bidrar til identitet og mestring, å være deltidselev gir mulighet til sosial integrasjon, og det å ha en skoleplass gir status og en verdsatt sosial rolle. Når det gjelder tiltak for å øke beståttprosenten for skoleåret 15/16 viser vi til skolens utviklingsplan; utprøving for kvalifisering, tettere skole-hjem samarbeid, oppstartsamtale mellom kontaktlærere og Vg1-elever og deres foresatte innen tre uker fra skolestart, tilsvarende for Vg2 og Vg3-elever men da uten foresatte samt videreføring av parallell-legging og avdelingsleders rolle for oppfølging av elevfravær. Avdeling pedagogisk støtte har utarbeidet et kvalitetssystem (KSS) som ble ferdigstilt våren 2015 og som ble presentert for personalet på første p-dag i høst. Kvalitetssystemet har blant Årsmelding 2014/15 6

7 annet samlet og oppdatert alle rutiner og skjema skolens personalet skal forholde seg til i forhold til elevens læringssituasjon. Fullført og bestått Helse- og oppvekstfag Programområdet sett under ett viser en beståttprosent på 77,7 % mot 71,7% i 13/14. Beståttprosenten pr trinn er 74,4% på Vg1, 80% på Vg2 og 90% på Vg3. Både Vg1 og Vg2 har bedret sin beståttprosent fra året før. Bakgrunnen for at Vg3 ender på 90% er fordi en elev ble akutt syk til tverrfaglig eksamen. Fremgangen i beståttprosent kan i hovedsak tilskrives høyere grunnskolepoeng, spesielt på vg1. Vi ser også at andelen elever som har 30 grunnskolepoeng er litt lavere enn året før, og det er positivt at flere elever har bestått kroppsøvingsfaget. Ved skolestart 14/15 innførte avdelingen tiltak som handlet om å være tett på elevene, å ha en tydeligere struktur i undervisningen samt å gjennomføre fagoppsummering i programfag hver uke. I tillegg ble alle elever som fikk kar, 1 eller IV til første termin kalt inn til samtale. Spesialpedagogisk rådgiver snakket med alle aktuelle elever på Vg1, mens avdelingsleder snakket med elever på Vg2 og Vg3. I noen tilfeller ble samtalen etterfulgt av oppfølgingssamtaler. At en høyere andel består kroppsøving skyldes styrket lærertetthet som har gitt rom for fleksible og tilpassede løsninger (2 lærere på 45 elever mot 30 elever og en lærer tidligere). Fullført og bestått Påbygg Programområdet Påbygg består av to klasser. Samlet viser Påbygg beståttprosent på 59,6 %. Dette er en liten nedgang fra skoleåret 13/14. Samlet beståttprosent på 59,6% er 0,8 høyere enn nasjonal beståttprosent for programområdet, men fortsatt lavere enn Hedmark som viser 66,8% bestått for påbygg. Det er imidlertid stor forskjell i bestått mellom de to klassene, med henholdsvis 70 % og 48,8 % bestått. Det er en kjønnsforskjell når det gjelder beståttprosent på påbygg (gutter 57,1%, jenter 62,1%). Denne kjønnsforskjellen forklares med lavere grunnskolepoeng, høyere fravær og flere sluttere blant guttene (sluttere gutter: 14,3% versus 3,4% hos jentene). Forskjellen mellom klassene kan forklares med svakere elevforutsetninger, høyere andel delkurselever (som har sluttet i fag) og høyere fravær. I klassen med lavest beståttprosent hadde 22% av elevene under 30 poeng i grunnskolepoeng (mot 10% i den andre klassen), 15% av elevene sluttet i fag i løpet av året og fraværet var betydelig høyere (23,3 dager mot 15,4 dager). Fullført og bestått Idrettsfag Beståttprosenten for idrettsfag til 1. termin var 94,19%. Etter standpunkt og eksamen ender programområdet med 82,6%. Programområdet som helhet går tilbake 6,3% i beståttprosent, og ender på 82,6%. Det er Vg2 som trekker programområdet ned, med kun 65,5% bestått. Det svake resultatet kan forklares med at denne klassen er programområdets svakeste målt i grunnskolepoeng, de har høyt fravær (14,1 dag) og de rapporterer i tillegg lavest arbeidsro. Noen elever får negative karakterer, mens tre elever strøk til eksamen. Det har vært jobbet aktivt med felles regelhåndtering og arbeidsro i Vg2 idrett. Denne klassen vil spesielt bli fulgt opp inn i sitt tredje og avsluttende år. Årsmelding 2014/15 7

8 Fullført og bestått Restaurant- og matfag Programområdet som helhet går tilbake fra 83,3% til 65,5%. Både Vg1 og Vg2 har svakere resultat enn året før; på Vg1 er det bare halvparten av elevene som bestod skoleåret (mot 77,3% i 13/14) og på Vg2 var det 83,3% av elevene som bestod (mot 91,7% året før). Det svake resultatet på Vg1 kan forklares med høyt fravær (24,5 dager; en økning på nesten syv dager fra året før), og svakere forutsetninger mht grunnskolepoeng. En annen hovedårsak til det svake resultatet er imidlertid at 22% av elevene sluttet. Vg2 går også tilbake i beståttprosent, til tross for sterkere elevforutsetninger og lavere fravær enn året før. Beståttprosenten går betydelig opp fra første termin til årsslutt på Vg2 (fra 67,7 til 83,3), noe som viser sterk mobilisering i læringsarbeidet i andre termin. Overgang Vg2-lære (kilde: VGO) Andel Vg2 YF-elever som har søkt læreplass Andel læreplassøkere med kontrakt pr Resultat Andeler Resultat HO 43,8% RM 70% HO 76,2% RM 66,7% Skolens mål Skolens analyse Overgang Vg2-lære På fylkesnivå ser vi at andel læreplassøkere med kontrakt pr for HO er 71,2 % mens det for RM er 72,7%. Sammenlignet med fylket har skolen et bedre resultat for HO, mens for RM ligger vi under fylkesresultatet. En viktig forklaring til at elevene får lærekontrakt etter Vg2 er selvsagt at de har bestått både Vg1 og Vg2. Det er ingen automatikk som viser om en elev har bestått både Vg1 og Vg2 YF, men en indikator er uansett bestått Vg2YF. På Vg2 HO var det 80% som bestod skoleåret 14/15, mens det påvg2 RM var 83,3%. Dette skulle tilsi at formidlingsprosenten burde vært høyere på RM. At elevene på HO i større grad får lærekontrakt kan blant annet forklares med deltakelse i Vekslingsmodellen. Gjennom dette prosjektet er elevene mer ute i praksis og de får vist seg frem for potensielle arbeidsgivere. Ellers har det vært tradisjon for at elevene på HO har tilbragt mye tid ute i praksisfeltet som en del av opplæringen. Dette gir elevene verdifull arbeidserfaring som igjen gjør dem mer attraktive som lærlinger. Skolen søker å fortsette denne arbeidsformen for slik at vi kan få enda flere elever fra HO til å søke lærlingkontrakt neste år. Elevene på RM er ute i praksis i 6 uker i løpet av Vg2, fordelt på 3 uker i hver termin. Elevene er godt informert om at praksis i bedrift er deres eget «utstillingsvindu» hvor de har store muligheter for å oppnå læreplass dersom de gjør et godt inntrykk. Inneværende år har skolen allerede hatt et bransjemøte på RM hvor elevene har møtt noen aktører/bedrifter innen bransjen. Når vi ser at RM har en lavere formidlingsprosent kan dette komme av at de ikke finner lokale bedrifter innen det fagområdet de ønsker (spesielt innen konditorfaget). Årsmelding 2014/15 8

9 For å øke andelen med kontrakt pr. 15. aug er vi avhengig av et tett samarbeid med VGO og med bransjen og lokale opplæringskontor. Videre er det behov med informasjon om hvilke lokale bedrifter som kan være aktuelle læreplasser etter Vg2 RM. I tillegg må vi være tettere på de som har søkt lærlingkontrakt, men som takker nei til jobbintervju. Det er viktig å ha tydelige forventninger om at et lærlingeløp fortrinnsvis skal skje ute i en bedrift, og kun unntaksvis som Vg3 i skole. Fravær og sluttere Resultat Resultat Skolens mål Fravær (dager pr. elev) 19,8 21,1 17,9 Sluttet (andel i prosent) 7,3 6,9 Skolens analyse fravær og sluttere Fravær Storhamar videregående skole er den skolen med høyest fravær i Hedmark. Fraværsutviklingen startet allerede i løpet av de 4-5 første skoleukene og den negative utviklingen viste seg vanskelig å reversere. Skolen nådde derfor dessverre ikke målet om å redusere antall fraværsdager. Tvert imot ser vi at fraværet øker til 21,1 dager pr elev i snitt. Det er imidlertid til dels store forskjeller i fravær mellom programområdene, trinnene (vg1, vg2 og vg3) og mellom klassene. Helse- og oppvekstfag skiller seg negativt ut med 27,3 dager mens elevene på Idrettsfag har lavest fravær med 13,4 dager. Den eneste klassen som ikke er kategorisert med rødt i Puls er Vg1 Idrettsfag (8,9 dager). I den andre enden finner vi Vg3 Hudpleie med 32,6 fraværsdager pr elev. Vi setter spesielt fokus på fraværsoppfølging av årets Vg3 Hudpleie for å skape mer positiv nærværsutvikling. Fraværet på Påbygg viser imidlertid en positiv utvikling de tre siste år, og dette må tilskrives sterkt fokus på viktigheten av tilstedeværelse. Vi håper denne trenden fortsetter. 29,4 dager i 12/13 21,3 dager i 13/14 19,1 dager i 14/15 Fraværet må ses i sammenheng med nedgang i andel som slutter. Det er positivt at elever ikke slutter, men en følge av dette er gjerne at fraværet blir høyere. I tillegg kommer vi ikke unna at det er en fraværsukultur blant mange av våre elever, og dette er en stor utfordring for skolen. Skolen har opparbeidet gode og tydelige rutiner for fraværsregistrering med systematisk og månedlig oppfølging. Rutinen med oppfølging er videreført, slik at alle elever med høyt fravær og/eller negative karakterer kalles inn til samtale med enten spesialpedagogisk rådgiver og/eller avdelingsleder etter første termin. Det har vært møter med avdelingsleder og elevtillitsvalgte pr programområde der fravær har vært et gjennomgående tema. Betydningen av å være på skolen og delta i undervisningen er kommunisert til foresatte og til elevene. Når det gjelder skoleåret 15/16 viser vi til tiltakene som er nevnt under skolens analyse for fullført og bestått samt en rekke tiltak for å være enda tettere på elevene ved skolestart og Årsmelding 2014/15 9

10 underveis i skoleåret. På denne måten kan vi identifisere og hjelpe elever i faresonen på et tidligere tidspunkt. Vi ser også at det er av betydning at elevrådet tar et aktivt medansvar når det gjelder å skape positiv nærværsutvikling. Som et ledd i å skape større bevissthet om elevrådets rolle har vi etablert nye arenaer der tillitselevene møter sin avdelingsleder. Dette etter ønske fra fjorårets elevråd. Sluttere Storhamar vgs har høyest andel sluttere i Hedmark fylke. Skolen har imidlertid redusert andelen elever som slutter fra 7,3% til 6,8%. Pr. februar 2015 hadde vi 21 sluttere, og vi forventet at totalt antall sluttere ville bli høyere enn for skoleåret 13/14 (totalt 26 i 13/14). Det viser seg imidlertid at det er kun fire elever som har sluttet etter februar. Ca. 50% av de som sluttet pr februar oppgav feilvalg og skolelei/motivasjon som sluttårsak. Disse elevene har vært svært ressurskrevende for kontaktlærere, avdelingsledere og rådgivere. De samme elevene har sannsynligvis også hatt en negativ påvirkning på læringsmiljøet i sine respektive klasser. Sluttere for skoleåret pr. programområde fordeler seg slik: Restaurant- og matfag: 12,9% Påbygg: 8,8% Helse- og oppvekstfag: 6,6% Idrettsfag: 1,2% Når det gjelder sluttårsaker ved slutten av året er det personlige årsaker/sykdom som oppgis av flest (28%), tett etterfulgt av høyt fravær og feilvalg (21% på begge). Vi ser at 30% av elevene slutter i oktober. Dette henger nok sammen med dato for bruk av retten (1. november). Deretter ser vi at det slutter elever i alle måneder helt frem til april. Det er aldri lett at en elev slutter, og eleven har ofte vært til mange og lange samtaler med kontaktlærer, helsesøster, rådgiver og avdelingsleder før beslutningen tas. Det er viktig å bemerke at skolen også i år har hatt stort fokus på å holde elevene i læringssituasjonen og at dette kan ha bidratt til å unngå flere sluttere, i tråd med føringer fra skoleeier. Skolen håper at tettere på-strategien som det legges opp til i 15/16 kan bidra til at enda flere elever velger å fullføre hele skoleåret. Vi tror også at økt bevissthet knyttet til å benytte de muligheter som ligger i parallellegging av fellesfag kan bidra til å holde elevene i opplæring. Ikke bare i forhold til struktur og rammer, men også tilpasning av det faglige innholdet. Årsmelding 2014/15 10

11 Karakterer Resultat Snitt Resultat Skolens mål Karakterutvikling SF Vg1-0,42-0,42 0,00 Karakterutvikling SF Vg2-0,09 0,00 0,00 Karakterutvikling SF Vg3 uten Påbygg 0,25 0,26 0,30 Karakterutvikling SF Påbygg -0,62-0,82-0,50 Karakterutvikling YF Vg1 0,10 0,23 0,10 Karakterutvikling YF Vg2 0,28 0,32 0,30 Skolens analyse - karakterer Innledningsvis så er det viktig å påpeke at når karakterutviklingen beregnes så er ikke alle elevene inkludert. På skolenivå ser vi at det er 372 elever som er grunnlaget for å beregne gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Når karaktergrunnlaget beregnes inkluderes kun 279 elever. Dvs at systemet mangler inn- og ut poengsum for 93 elever, noe som utgjør 25 % av elevene. Dette er en enda høyere prosentandel enn forrige skoleår. For skolen som helhet ser vi at karakterutviklingen er gjennomgående positiv, og bedre enn i 13/14, med unntak av Påbygg. Skolen når sine mål for SF Vg2 (Vg2 idrett), nesten for SF Vg3 (Vg3 idrett) og for Vg1 og Vg2 YF. På YF presterer elevene bedre enn målsettingen, noe som hovedsakelig skyldes bedre forutsetninger i form av høyere grunnskolepoeng og høyere støtte hjemmefra. Skolen har også iverksatt en rekke tiltak for å påvirke elevenes resultater. Karakterer SF (=Idrettsfag) Vg2 og Vg3 når målene for karakterutvikling, men det gjør ikke Vg1. Vi har sett av erfaring at uansett karakterinngangsnivå, så er en målsetting om 0 i karakterutvikling urealistisk når elevene kommer fra ungdomskolen. Elevene møter eksamensfag i fellesfag allerede i første klasse på et nivå som gir studiekompetanse. Det bidrar til at flere elever ikke oppnår samme karaktersnitt som i ungdomskolen. Skolen har derfor valgt å sette -0,3 som mål i karakterutvikling på Vg1 SF for skoleåret 2015/16. Karakter Påbygg Når det gjelder påbygg er vi langt unna målsettingen om -0,5. Dette så vi allerede til 1. termin. Ut fra at elevforutsetningene er tilnærmet like i 13/14 og 14/15, og at fraværet har gått litt ned, så er det skuffende å se at vi faktisk har en negativ utvikling fra året før. Når vi ser resultatene fra Elevundersøkelsen ser vi at påbyggelevene opplever vurdering for læring i mindre grad enn de andre programområdene. Samtidig oppgir 50% av fellesfagslærerne at de ikke har lokal læreplan (se også analyse av Vurdering for læring i del 4). Samtidig ønsker vi å påpeke at arbeidet med vurderingskriterier er godt innarbeidet i fellesfaglærerenes pedagogiske arbeid. Det er ingen forskjell i karakterutviklingen mellom påbyggklassene. Det er interessant idet vi ser at klassenes karakterpoengsum fra forrige skoleår er svært ulik med henholdsvis 37,48 poeng og 40,08 poeng (dvs avgangspoeng fra vg2 yrkesfag). Det er naturlig å anta at en klasse med Årsmelding 2014/15 11

12 bedre forutsetninger også vil oppnå høyere karakterer og dermed en mindre negativ karakterutvikling. Disse tallene er med på å bekrefte at Påbygg er et krevende år, og at gode resultater fra yrkesfag ikke er tilstrekkelig for å oppnå gode resultater på Påbygg. I tillegg ser vi at vi får elever som ikke har bestått alle fellesfag fra Vg1 og Vg2 YF, noe som medfører en større belastning for eleven gjennom skoleåret. Avvik standpunkt og sentralt gitt eksamen Idrett og Påbygg Når det gjelder avvik mellom standpunkt og eksamenskarakterer på sentralt gitte eksamener på Vg3 er skolens avvik gjennomgående mindre enn det nasjonale avviket og blant de laveste i Hedmark. Dette gjelder i norsk hovedmål på studieforberedende og påbygg, og for sidemål og matematikk på påbygg. Dette vitner om at lærerne har en god vurderingspraksis. Karakterer YF Samlet sett når Vg1 og Vg2 YF målsettingene for karakterutvikling. Splitter vi på programområdene ser vi at helse- og oppvekstfag overpresterer i forhold til målsetningen (0,23 for Vg1 HO og 0,48 for Vg2 HO). Restaurant og -matfag Vg1 når også målet, men det gjør ikke RM Vg2. Når det gjelder RM Vg1 er 14/15-elevene svakere i form av grunnskolepoeng (28,9 i 14/15 mot 31 i 13/14), men de presterer altså på samme nivå som elevene i 13/14. Dette betyr at lærerne gjør en god jobb med å få ut potensialet i hver elev. RM-lærerne har også det høyeste snittet når det gjelder bruk av lokal læreplan for å forberede sin undervisning og programområdet scorer høyt på vurdering for læring. Når det gjelder RM Vg2 burde 14/15-elevene prestert bedre med tanke på at de har 1,1 mer i grunnskolepoeng enn 13/14-elevene. Det gjør de altså ikke, og de presterer faktisk dårligere enn året før. RM Vg2-resultatet kan ikke forklares ut fra hvordan elevene svarer i elevundersøkelsen da dette er tilnærmet likt som 13/14. I tillegg ser vi at 14/15-elevene har lavere fravær. Vi ser imidlertid at Vurdering for læring har gått tilbake, og at faglig utfordring har økt. Dette kan kanskje tyde på at lærerne har lagt lista for høyt dette året? Alle klassene på Vg1 og Vg2 HO hadde en positiv karakterutvikling i 14/15 (variasjon fra 0,13 til 0,64), og vi ser en mer positiv karakterutvikling på begge trinn sammenlignet med året før. Dette kan forklares med sterkere elever i 14/15. Programområdet scorer høyt på vurdering for læring, og lærerne sier at de bruker lokal læreplan for forberede sin undervisning i stor grad. Det er verdt å legge merke til at karakterutviklingen i Vg2 Helsearbeiderfag er spesielt positiv. Dette kan skyldes prosjektet Vekslingsmodellen, som gjør at elevene er mye ute i yrkespraksis og dermed får større mulighet for å knytte teori og praksis sammen. Vi ser færre enere i fellesfag enn tidligere. Dette kan komme av parallellegging av fag, og økt antall lærere som gjør at undervisningen tilpasses enda bedre til hver enkelt elev. I utviklingsplanen for 15/16 ønsker skolen å gjennomføre mange tiltak vi mener kan påvirke elevenes læring i positiv retning, og dermed også karakterutvikling. For eksempel kurs i studieteknikk, bruk av IKT med fokus på tilpasset opplæring og utprøving av kvalifisering. Vi tror også hospitering for lærere og tettere samarbeid med bransjen kan bidra til å gjøre opplæringen mer relevant og spennende. Årsmelding 2014/15 12

13 4. Læringsmiljø Elevundersøkelsen Svarprosent elevundersøkelsen: 81,7% Resultat Snitt Resultat Skolens mål Støtte fra lærerne 1 3,80 4,03 4,00 Vurdering for læring 3,68 3,70 3,70 Arbeidsro 2 3,15 3,70 3,50 Mobbing på skolen 4,79 4,83 5,00 Støtte hjemmefra 3,51 3,64 Lærerundersøkelsen* (kilde: UDIR) Svarprosent lærerundersøkelsen: 72,2% Tallene i liten skrift viser skolens resultat etter at SVL og Team4 er trukket ut av undersøkelsen. Lærerne ved SVL og Team4 underviser ikke de ordinære elevgruppen som er målgruppen for elevundersøkelsen. Jeg snakker med den enkelte elev om hva han/hun bør gjøre for å bli bedre i fagene Jeg bruker den lokale læreplanen i forberedelse til min undervisning. (Antall svar "Har ikke lokal læreplan" i parentes.) Vi ansatte griper inn når noen sier eller gjør noe krenkende/ubehagelig mot en elev På vår skole arbeider vi konkret med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling Resultat ,7 (4,7) 4,2 (14) 4,3 (12) 4,4 (4,4) 3,6 (3,5) Snitt Hedmark ,7 4,2 (186) 4,4 3,6 *Lærerundersøkelsen ble ikke gjennomført i skoleåret 2013/14. I årsmeldingen for 2014/15 utelates derfor historikk og skolevise mål. Skolens- og Hedmark fylkeskommunes resultat i 2014/15 er gjengitt i tabellen. Lærerundersøkelsen har ikke indekser, dvs. et samlet resultat for flere spørsmål om samme forhold som for eksempel "Støtte fra lærerne" i Elevundersøkelsen. 1 For et av de fem spørsmålene i indeksen er svaralternativene snudd fra gjennomføringen i 2013 til gjennomføringen i Nasjonalt får indeksen et mer positivt resultat etter endringen. Deler av denne positive utviklingen kan skyldes endringen i svar-rekkefølgen. Samtidig er det også mer sannsynlig at færre elever har svart «feil» på disse spørsmålene, noe som gjør årets resultat «riktigere» enn resultatet fra året før. Conexus har beholdt tidligere satte grenseverdier, men skolene bør være oppmerksom på at deler av en positiv utvikling kan skyldes denne endringen i svar-rekkefølgen. 2 For denne indikatoren er svaralternativene snudd fra gjennomføringen i 2013 til gjennomføringen i Endringen kan ha påvirket resultatet/hvordan elevene svarer. Conexus sier at analyser viser en mer positiv utvikling på indikatoren. De har derfor justert opp grenseverdiene for fargene med 0,2. Vær også oppmerksom på at denne endringen får konsekvenser for historiske data. Årsmelding 2014/15 13

14 Skolens analyse Skolen er fornøyd med svarprosent på 81,7% på Elevundersøkelsen. Når det gjelder lærerundersøkelsen skulle vi ønsket en høyere oppslutning enn 72,2%. I vårt arbeid med resultatene fra Elevundersøkelsen og Lærerundersøkelsen henter avdelingslederne ut resultatene for sine klasser og lærere. Refleksjoner rundt resultatene diskuteres i klasselærerråd og i avdelingsmøter. Dette for å få et samlet fokus på læringsmiljøet i hele organisasjonen. Resultatene fra Elevundersøkelsen gjennomgås også i den enkelte klasse, med avdelingsleder, kontaktlærer og elever tilstede. Da resultatene fra Elevundersøkelsen høsten 2013 ble kjent ble elevenes læringsmiljø drøftet på alle nivå i organisasjonen. Sammen kom ledere og lærere frem til en rekke tiltak for hvordan vi kunne bedre resultatene frem mot neste måling høst Dette sammen med det samlende skoleutviklingsprosjektet SKUP har gitt en ønsket utvikling. Vi ser at skolen har bedret resultatene på alle de utvalgt indeksene i Elevundersøkelsen, noe vi er fornøyd med. Med unntak av mobbing når vi målene for hver indeks, og vi vil særlig fremheve fremgangen i arbeidsro (selv om indeksen ikke er fullstendig sammenlignbar med forrige skoleår pga endringer fra Conexus). Skolens ledelse og lærere har stort fokus på skolemiljøet nå som vi blitt er samlet i en skole, og det er iverksatt flere strukturelle tiltak for å sikre et trygt og positivt læringsmiljø. For eksempel er klassens time timeplanfestet, det er avsatt mer tid til klasselærerråd og elevrådet er omorganisert slik at tillitselevene har regelmessige møter med sin avdelingsleder. Vi ønsker å nevne at skolen også har en Folkehelseplan som også fokuserer på betydningen av et positivt skolemiljø. Mobbing på skolen Lærerne på alle avdelinger svarer at de i stor grad griper inn dersom elever blir plaget (4,4 i snitt). På den annen side svarer 8,5% Vet ikke på spørsmålet om de griper inn dersom elever blir plaget. Dette kan være et uttrykk for at mobbing som fenomen er vanskelig, og skolen må fortsatt jobbe for at alle elever skal ha det bra. Mobbing på skolen skal ikke forekomme. Med en gang dette måtte oppstå handles det i forhold til handlingsplanen og målet er å få løst dette på lavest mulig nivå. Avdelingsleder kobles raskt inn og deltar på de møter der dette er nødvendig. Påbygg og idrettsfag skiller seg ut med lav forekomst av mobbing. En mulig forklaring kan være at dette i stor grad dreier seg om elever på Vg3-nivå, som kanskje er tryggere på seg selv. Imidlertid viser resultatene at noen av skolens elever opplever mobbing, og det er helse- og oppvekstfag som har lavest score (4,75). Hva som er grunnen til at helse- og oppvekstfag skiller seg negativt ut er vanskelig å si noe om, og det vil kun bli spekulasjoner å forsøke å årsaksforklare dette. Støtte fra lærerne Lærerne oppgir 4,7 i snitt på spørsmålet hvordan de støtter elevenes læring, og avdelingene svarer tilnærmet likt. I Elevundersøkelsen går skolen frem fra 3,94 til 4,03, og får således grønt lys i Puls. Det er programområdet idrett som scorer høyest med 4,09. Med dette resultatet har idrett den største fremgangen fra fjoråret (frem 0,19). Denne fremgangen tilskrives engasjerte og kreative lærere, som er opptatt av elevenes sosiale og faglige utvikling. Det er særlig Vg1 idrettsfag som skiller seg positivt ut med 4,33. Samtidig ser vi at Vg3 idrett er den klassen som Årsmelding 2014/15 14

15 scorer lavest på hele skolen. En mulig forklaring kan være at denne klassen både fikk ny kontaktlærer og nye programfagslærere i sitt siste og mest krevende år. Påbygg er det programområdet som oppgir lavest støtte fra lærerne og går således tilbake 0,19 fra året før. Etter gjennomgang av resultatene i påbyggklassene kom det frem at elevene synes det var krevende å komme fra 15-grupper hvor de har samme lærer i mange timer. Ut fra dette er det naturlig at de opplever å få mindre støtte enn de er vant nå som de er 30 elever i klassen. Flere elever uttalte også at de ikke trodde det var slik det var å gå studieforberedende. Med tanke på hvor krevende påbyggåret er for mange kan det kanskje oppleves frustrerende når lærerne presenter stoff man ikke mestrer, og mange vil kanskje oppleve dette som manglende støtte? Vi vil også nevne at påbygg fikk forsinket oppstart da både avdelingsleder og lærerne var tatt ut i streik, og dette har selvsagt påvirket lærernes mulighet til å skape relasjoner til elevene. Helse- og oppvekstfag går frem 0,2 fra fjoråret (til 4,04). Avdelingen har hatt stort fokus på vurdering for læring dette året, og har som nevnt tidligere nevnt gjennomført flere tiltak som handlet om å være tett på elevene. På restaurant- og matfag er det ingen endring fra året før, og vi ser i år som i fjor at det er elevene på vg1 som scorer høyest. Avdelingen har ikke klart å identifisere hva dette kan komme av, men det kan være at en lengre utplasseringsperiode for vg2-elever i høstsemestret kan påvirke resultatene? Arbeidsro Vi registrerer med glede en positiv utvikling på 0,55 fra året før, og selv om resultatet ikke er fullstendig sammenlignbart med fjoråret pga endringer i svarrekkefølgen, så er dette en reell fremgang. Alle programområdene har fremgang, og dette skyldes aktiv og målrettet jobbing fra ledere og lærere gjennom blant annet SKUP. Samtidig ser vi at både Vg2 idrettsfag og Vg2 restaurant- og matfag er kategorisert med rødt i Puls. Begge elevgruppene har positiv utvikling fra 13/14, men fortsatt er det for mange elever i disse klassene som opplever uro i timene. Dette viser at det er behov for enda tydeligere rammer og konsekvent regelhåndtering. Vurdering for læring Skolen som helhet når målet som er satt, men programområdene Idrett og Påbygg når ikke målsettingen. Skolen er selvsagt ikke fornøyd med at elevene som går idrett og påbygg i mindre grad opplever vurdering for læring i praksis. I følge Utdanningsdirektoratet er det en positiv sammenheng mellom lokalt læreplanarbeid og vurdering. Noe av forklaringen til at nettopp disse elevene opplever vurdering for læring i mindre grad enn elevene på YF kan dermed være mindre bruk av lokale læreplaner. 50% av lærerne som underviser fellesfag (som i stor grad også er påbygglærere) sier at de ikke har lokal læreplan. Også lærerne på idrettsfag sier de bruker lokale læreplaner i mindre grad. Det er derfor positivt at elevene på HO og RM opplever god vurdering for læring (begge er grønne). Lærerne som underviser her sier også at de i større grad benytter lokale læreplaner for å planlegge sin undervisning. Dette betyr at skolen er i besittelse av kunnskap og erfaring om hvordan vi bør jobbe med læreplanforståelse, og hvordan vi best kan forstå hvor elevene befinner seg for å kunne gi best mulig hjelp til at elevene skal komme videre. Årsmelding 2014/15 15

16 Støtte hjemmefra Foreldrenes utdanningsnivå har betydning for skoleprestasjoner og gjennomføring av det planlagte opplæringsløpet. I Puls oppgis variabelen Foreldrenes utdanningsnivå. Nasjonalt ligger den på 15,4, I Hedmark er den 10,7 mens på Storhamar er den 1. Når Storhamar har så lav score forteller det oss at skolen har lavt utdannete foreldre, relativt sett. På den annen side var utdanningsnivået -2 i 13/14, og vi ser også at indeksen Støtte fra foreldrene går frem 0,13 til 3,64 i 14/15. Det er elevene på Idrettsfag som opplever høyest støtte fra foreldrene, mens Påbygg opplever minst støtte. Dersom man ser kun på Vg3 idrettsfag oppgir disse 3,76, mens Vg3 påbygg oppgir 3,46 på denne indeksen. Dette er i stor grad elever som er like gamle, men som altså har svært ulik oppfølging fra hjemmet. Mangelen på støtte er med på å forklare høyt fravær og ellers svake resultater på påbygg. Skolen har fra skoleåret 15/16 iverksatt en rekke tiltak for å få foresatte på banen fra første dag. Allerede tredje skoledag ble Vg1-foresatte invitert til informasjonsmøte og alle Vg1-elever m/foresatt fikk tilbud om oppstartsamtale innen tre uker etter oppstart. Videre har skolen lagt opp til flere foreldremøter for alle trinn gjennom skoleåret. Når det gjelder lærerne svarer 8,7% «vet ikke» på spørsmål om hvordan de opplever at skolen arbeider mot foreldregruppa. Blant fellesfagslærerne er det 12,7% som svarer at de ikke vet. At fellesfaglærerne ikke vet hvordan skolen jobber mot hjemmet, kan også forklares ut fra at de fleste av dem ikke er kontaktlærere og dermed ikke er direkte involvert i hjem-skolesamarbeidet slik programfaglærerne er. På den annen side indikerer dette at skolen har en vei å gå for å få alle lærere til å se at skole-hjem samarbeid angår alle som jobber rundt elevene, ikke bare kontaktlærere og rådgivere. Mer tid til klasselærerråd i 15/16 vil forhåpentligvis gi positive resultater for denne indeksen. 5. Voksenopplæring Virksomhetsdata og indikatorer Antall årsverk knyttet til veiledning og opplæring av voksne 8,1 6,2* Antall kandidater som har søkt om veiledning Antall søknader om realkompetansevurdering Antall gjennomførte realkompetansevurderinger Antall voksne i ordinært tilbud i vgs - - Totalt antall voksne som har deltatt i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret Antall voksne i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret, finansiert av fylket Antall voksne i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret, finansiert av andre enn fylket *6,2 stillinger gjelder Studiesenter for voksnes læring og 1,8 stilling gjelder Fagskolen Årsmelding 2014/15 16

17 Skolens kommentarer og analyse - Voksenopplæring Senter for voksnes læring: Som tallene viser har det også dette skoleåret vært veldig stor aktivitet ved Senter for voksnes læring i Hamarregionen. Dette har vært mulig ved at vi i gjennom året har hatt en kontormedarbeider på tiltak i fra NAV. Uten denne ville det ikke være mulig å opprettholde dagens aktivitetsnivå. Vi opplever at det er et større behov hos de voksne både i forhold til opplæring, Realkompetansevurdering og veiledning enn vi greier å ivareta innenfor dagens ramme. Sentret er kommet litt mere ajour ved å ha merkantil hjelp, men dette er ikke noen varig løsning. Senteret driver effektivt og prioritere kjerneoppgaver, men evner allikevel ikke enda fullt ut å innfri alle de forventningene som stilles og å ha tilstrekkelig kvalitet i forhold til forvaltning/arkiv. I forhold til å arrangere samarbeidsmøter med aktuelle samarbeidsaktører i region, 3 som ligger i mandatet til senteret, oppleves det som vanskelig å finne samarbeidsarenaer og å gi disse et innhold som for partene oppleves som meningsfullt. De to siste samlingene ble avlyst pga. manglende interesse hos de inviterte. Det har heller ikke kommet innspill til saker/tema som er ønsket. Det virker som om dette behovet er ivaretatt igjennom de fylkesvise samlingene og at det er den direkte kontakten i forhold til enkeltsaker og prosjekter som er mest aktuelt regionalt. Sentret har også i år hatt et godt samarbeid med VGO i de ulike problemstillinger og endringer i forhold til de rammer sentret jobber innenfor. Vi opplever i år at det er flere som har strøket på STUVA enn tidligere, da spesielt i norsk og (10 stryk i standpunkt og 8 stryk på eksamen) matematikk 2P (1 stryk i standpunkt og 8 på eksamen). I de andre fagene var det 1 IV og 1 stryk. Mye av årsaken her er språk og begrepsforståelse, dette er en utfordring i forhold til å ha utbytte av opplæringen og å bestå fagene. Vi opplever at til tross for at vi prøver å veilede elevene til å øke sin norskkunnskap før de starter på dette velger elevene allikevel å starte på opplæringen. Innenfor de andre delene av voksenopplæringen er det stabilt positive resultater. Realkompetansevurdering: Senteret har igjennom året jobbet mye med å finne bedre metoder og systemer for gjennomføringen av realkompetansevurdering (RKV). Det kan man også se ut av tallene over som viser at man har foretatt 68 flere RKV i forhold til foregående år. Dette har vært mulig ved at senteret fikk tildelt en prosjekt ressurs fra VGO i forhold til dette arbeidet, samt at dette har vært en del av denne gruppens SKUP arbeid. Man har her ved sentret i denne omgang konsentrert seg om helsearbeiderfaget og fellesfag for yrkesfagene. Dette er prøvd RKV på arbeidsplassen og i grupper opp mot fag. Dette er et spennende og utfordrende arbeid i forhold til de rammer man må holde seg innfor og det å gjennomføre dette i en form som sikrer kvalitet og intensjon i arbeidet. Det vil jobbes videre med dette i samarbeid med de andre sentrene. Det er et stort behov for å finne fagkonsulenter og å jobbe vider for å få på plass et godt system i samarbeid med de andre sentrene, slik at man kan utnytte ressursene og kompetansen felles. Årsmelding 2014/15 17

18 Veiledning: SVL har gjennom kontorstøtte på tiltak fra NAV greid å opprettholde en god rutine i forhold til å motta og å respondere på henvendelser. Det er fortsatt ventetid på veiledningssamtale, men saksbehandlingen har blitt raskere. Skolen har fortsatt behov for kontorstøtte ved SVL også i framtiden. Antallet veiledningssamtaler i tabellen er førstegangssamtaler. Det reelle antallet veiledningssamtaler er derfor langt høyere enn 366. Flere av søkerne har behov for flere veilednings samtaler. Voksne i opplæring finansiert av andre enn fylket: Senteret jobber for å kunne være en tilbyder også eksternt. Av eksterne oppgaver har vi deltatt i prosjektet «forsøk med opplæring på arbeidsplassen», Industriell matproduksjon via Matbransjens opplæringskontor, tømrerfag opplæring i samarbeid med bygg bransjen og Ringsaker videregående skole, samt at Hamar kommune har gått inn med en større egenandel for å få utdannet helsefagarbeidere via kommunen (flere av disse er uten voksenrett). Det har igjennom året vært et samarbeid med Ringsaker- og Stange kommune i forhold til et praksiskandidatkurs innenfor Byggdrifterfaget, her er Ringsaker videregående skole samarbeidsskole for senter og vil står får gjennomføringen av opplæringen. Oppdragsgiver her er Ringsaker og Hamar kommune. Det ble også lagt ned en betydelig jobb i forhold til å sende inn anbud til NAV på «Menn i helse» men her nådde vi ikke opp og oppdraget gikk til Folkeuniversitet. Fagskoletilbudet: SVL er underleverandør til Fagskolen Innlandet. I skoleåret 2014/15 ble det gitt opplæring i 4 grupper. Første- og andre året innen Rus og psykisk helse, 1. år rehabilitering og 1. året med Kreftomsorg. Ikke alle gruppene er fullfinansierte i forhold til antall deltakere, men dette er ivaretatt i gjennomføringen og i forhold til at totalen gir nesten full inndekning av de samlede kostnadene. Resten dekkes i forhold til tidligere mindre forbruk i fagskoleopplæringen. Fagskoletilbudet innenfor Kreft og Rehabilitering var en bevisst satsning da det over noen år har vært søkere som gjentatte ganger har søkt på fag som ikke har kommet i gang. Hensikten var å øke rekruteringen til fagområder der det er behov for arbeidskraft med den type kompetanse. Tilbudet ble imidlertid ikke startet da det ikke var nok søkere. Vi opplever at vi har hatt et godt år med veldig gode resultater og ingen stryk. Det har også vært en god dialog og samarbeid med Fagskolen Innlandet. Prosjekt ved Senter for voksnes læring Forsøk med videregående opplæring på arbeidsplassen «Hedmarksmodellen» fagbrev på jobb i Hedmark ble gjennomført i sin helhet i perioden Dette prosjekt ble avsluttet høsten 2014 og det ble levert en rapport til VOX i forhold til de erfaringer, funn og resultater som ble gjort. Hedmarksmodellen er en modell som blir trukket frem som funksjonell og er med i det videre arbeidet med en tredje vei til fagbrev. For mer informasjon se prosjekt rapporten. Tabellen under viser antall som fikk fagbrev i prosjektet. Kommune Barn- ungdomsarbeider Helsefagarbeider Hamar 17 5 Stange 5 8 Løten 2 8 Ringsaker SUM Pr. november 2014 var det 8 kandidater som ventet på fagprøven av de 76 som var med i prosjektet. Årsmelding 2014/15 18

19 Videreføring av prosjektet: Det gjenstod prosjektmidler etter at prosjektet ble avsluttet, disse samt fritaket fra opplæringsloven ble søkt videreført. Svaret fra VOX og direktoratet var at vi kunne videreføre prosjektet ut 2016 i forhold til de midlene som stod igjen. Det tilsvarer opplæring i to grupper. Ut fra dette har vi da valgt å videreføre det med to grupper innen helsearbeiderfag, en gruppe er startet i Stange den andre vil bli satt i gang rundt årsskifte. 6. Fengsel- og institusjonsundervisning Virksomhetsdata og indikatorer Resultat Resultat Antall innsatte i et opplæringstilbud Budsjett, ,3 mill. 5,8 mill. Skolens kommentarer og analyse Fengsel- og institusjonsundervisning Fengselsopplæringen. Året har vært preget av et godt og utviklende samarbeid med Hedmark fengsel avdeling Hamar og Ilseng både i forhold til tilbudet vårt, men ikke minst i forhold til ombyggingen ved Hamar fengsel og «kompetanse» prosjektet ved avdeling Ilseng. Det er også i løpet av året blitt utarbeidet en samarbeidsavtale med den enkelte skole, fylkeskommunen og Hedmark fengsel. Avdeling Ilseng: 96 soningsplasser (fra mai midlertidige soningsplasser), veldig høy belegnings- og utskiftnings prosent. Her er det gitt opplæring 438 ganger for nå 96 soningsplasser. Det viser at ca 1/3 av de innsatte får et skoletilbud igjennom året. Det er knyttet ca 3,9 årsverk til opplæringen, i tillegg kommer innleide tjenester. Det gis opplæring innenfor programområdene: RM, Fellesfag, Byggfag, Data Fellesfag, avhengig av soning lengde, men min 3 uker (34 stk.) RM, kurs over 3 uker a 8 timer (81 stk.) Varme arbeider, kurs over 2 uker a 10 timer (69 stk.) Data kurs, varighet varierer i forhold til soningslengde og type kurs, men min 30 timer. Modulbasert etter Datapower learning (81 stk.) Truck opplæring. Varighet 2 uker (36 stk.) Opplæring arbeid i høyden, varighet 1 uke (12 stk.) Støtte i høgskoleopplæring (8 stk.) Ulike kortere kurs innenfor tømrerfagene (17 stk.) (spikerpistol) Grunnleggende IKT (46 stk.) Norsk / engelsk for fremmedspråklige (35 stk) Musikk (19 stk.) I tillegg er det utestedet 11 kompetansebevis i fra arbeidsdriften Her har vi dette skoleåret hatt et større utviklings- samarbeidsprosjekt med fengslet og arbeidsdriften i forhold til å kunne dokumentere og å utstede kompetansebevis i forhold til den Årsmelding 2014/15 19

20 kompetanse som den innsatte har ervervet seg i gjennom arbeid i fengslet. Dette er i tråd med føringer for samarbeid skole-arbeidsdrift og de målsettingene som kriminalomsorgen har. Vi har konsentrert oss om bygg og tømrer aktiviteten på Ilseng og har utviklet en god modell og verktøy i dette arbeidet. I dette prosjektet har vi engasjert Harry Ottar Nilsen fra Stange vg skole som har gjort et solid arbeid med å utarbeide underlag og skisse til opplæringsmodell/verktøy som nå er i videre arbeid. Dette er tidkrevende i forhold til å få nødvendige godkjenninger fra kriminalomsorgens datatjeneste. Prosjektet er blitt godt mottatt og er også presentert på en nordisk fengsel konferanse. Skolen fortsetter aktivt med å videreutvikle opplæringstilbudet innfor de rammer som er gitt. Avdeling Hamar: 31 soningsplasser, veldig høy belegningsprosent og mye utskifting av innsatte med de utfordringer det gir. Her er det gitt opplærings tilbud 175 ganger for 31 soningsplasser. Det har vært knyttet ca. 3 årsverk til opplæringen. o Det gis opplæring innenfor fagområdene: RM, felles fag, data, musikk og Varme arbeider o Type opplæring/kurs og varighet: Fellesfag, avhengig av soning lengde, men min 3 uker (28 stk.) RM kurs over 3 uker a 8 timer (45 stk.) Datakurs, varighet varierer i forhold til soningslengde og type kurs, men min. 30 timer. Modulbasert etter Datapower learning (22 stk.) Hygienekurs 2 kurs av 6 timer (6 stk.) Musikk 3 timer i uka lengden avhengig av soningstid (12 stk.) Norsk/engelsk for fremmedspråklige med opphold (18 stk.) Støtte i høgskoleopplæring (4 stk.) Spansk kurs, sommer kurs (8 stk.) Førstehjelp/idrettsskadeforebygging, sommer kurs. (8 stk.) Vi har også denne våre kommet i gang med kurs i Varme arbeider! (11 stk.) Ombyggingen og flytting til nye lokaler i ombygde verkstedlokaler skulle vært ferdig Dette ble ikke ferdig innen fastsatt tid noe som resulterte i veldig vanskelige arbeids- og læringsforhold. Stor innsats og velvillighet fra både lærere og elever i denne lange perioden gjorde at vi likevel fikk gjennomført opplæring og oppnådde gode resultater. Skolen ser nå frem til å komme i gang i nye lokaler som vil kunne gi et løft i opplæringen. Årsmelding 2014/15 20