Årsmelding Storhamar videregående skole

Transkript

1 Årsmelding Storhamar videregående skole 21. august 2019

2 Årsmelding : Storhamar VGS Innhold: 1. DEL 1: VIRKSOMHETSDATA OG FORMIDLING... 3 VIRKSOMHETSDATA... 3 ELEVENES FORUTSETNINGER... 5 FORMIDLING TIL LÆRE I DEL 2: LÆRINGSMILJØ... 8 LÆRINGSMILJØ MOBBING... 8 STANDARD FOR GOD UNDERVISNINGSPRAKSIS DEL 3: SKOLEÅRSRESULTATER FULLFØRT OG BESTÅTT FRAVÆR OG SLUTTERE KARAKTERER AVVIK STANDPUNKT - EKSAMEN MINSTE ÅRSTIMETALL VOKSENOPPLÆRING DEL 4: PROSJEKTER OG UTVIKLINGSARBEID ANDRE PROSJEKTER/PEDAGOGISK UTVIKLINGSARBEID VED SKOLEN DEL 5: HELHETLIG VURDERING AV SKOLEÅRET 2017/ ELEVRÅDETS VURDERING AV SKOLEÅRET 2017/ REKTORS VURDERING AV SKOLEÅRET 2017/ Årsmelding 2017/18 2

3 1. DEL 1: Virksomhetsdata og formidling Virksomhetsdata Antall elever ved skolen pr. 1 oktober * Antall elever tatt inn etter individuell vurdering Antall elever med enkeltvedtak om spesialundervisning Antall elever mot grunnkompetanse (elevstatus A) Antall minoritetsspråklige elever Antall elever med OLA-avtaler 5 1 Antall årsverk i undervisningsstilling 68,8 71,35 Antall årsverk i lederstilling 8,7 7,9 Antall årsverk andre ansatte 34,04 29,75 Skolens bruttobudsjett for kalenderåret 91,9 mill. 98,3 mill Skolens nettobudsjett for kalenderåret 79,0 mill. 79,7 mill *Kommentar: Elevtallet inkluderer ikke tilrettelagte grupper. Når disse medregnes er elevtallet 452 elever. Skolens analyse og kommentarer Elevgrunnlaget: Storhamar vgs har hatt en positiv økning i antall elever innenfor skolens ordinære programområde. Opplæringen omfatter både ordinære programområder, tilrettelagte klasser og grupper, voksenopplæring (nettbasert, klasseromsbasert og ute i praksisfeltet), drift av Fagskole og institusjonsundervisning, (Fossum), og diverse prosjekter med egne tilskudd Totalt 953 elever/ fagskolestudenter/ deltakere får opplæring ved Storhamar vgs, som fordeler seg slik; 455 elever ordinære elever år. 300 elever ved SVL, herunder voksenopplæringen (91 deltakere), Fagskolen Innlandet (89 fagskolestudenter), kurs bestilt fra eksterne (123 kursdeltakere). I95 innsatte får kurs/opplæring i skoleåret 2017/18 v/ Hamar og Ilseng fengsel samt i oppfølgingsklasse. Skolen tar inn et relativt høyt antall elever etter individuell vurdering, spesialundervisning og elever som går mot grunnkompetanse. Antallet er relativt stabilt for disse målgruppene sammenlignet med fjoråret og tidligere år. Skolen har endel minoritetsspråklige elever. Disse er ikke tallfestet, men kartlegges ift enkeltvedtak og hvilke språkopplæring og tilrettelegging de har krav på. Erfaring viser at en del av de minoritetsspråklige elevene har språkmessige utfordringer. Skolen vil derfor iverksette ytterligere tiltak for å styrke opplæringen for minoritetsspråklige elever innenfor programfagene, skoleåret 2018/19. Antall elever med OLA er redusert inneværende år. Årsaken til dette er en innstramming da det kun er elever som har en sakkyndig vurdering som tilsier at målet er opplæringskontrakt. Vi har imidlertid mange elever på OAA (opplæring på andre arenaer) som erstatter tidligere OLA. Årsmelding 2017/18 3

4 Personalsammensetning: Skolen har et relativt stabilt personale med 132 ansatte, av dette utgjør andelen seniorer 1,3 årsverk. Andelen seniorer har vært relativt stabilt de siste 3 årene og har vært nærmest uendret fra 2016/17 til 2017/18. Storhamar vgs har et pedagogisk personale med stor faglig bredde og fordypning. Skolen har det siste året fått større tilfang av lektor m/tilleggsutdanning. Utdanningsnivået i forhold til årsverksprosenten på 71,35 %: Lærer: 1,40 % Adjunkt: 24,88 % Adjunkt m/tillegg: 47 % Lektor: 4,20 % Lektor m/tillegg: 20,44 % Lærer u/godkjent utdanning: 2,08 % Skolen har de 2 siste årene hatt meget god søkning til alle utlyste stillinger, - både pedagogiske og administrative stillinger, noe som har bidratt til at gjennomsnittsalderen har holdt seg relativt stabil. Statistikk, gjelder alle ansatte uansett stillingsstørrelse: Gjennomsnittsalder: 48,1 år Kjønnsfordeling: 88 kvinner 69,3%, 39 menn 30,7% Ledelsesressurs: De siste tre års utvikling viser liten endring i lederressurs. Lederressursen har variert mellom 8,6 og 8 årsverk siden Ledelsesressursen ved Storhamar vgs utgjør i dag totalt 7,9 årsverk av totalt 9 årsverk, da noen av stillingshjemlene er en kombinasjon av administrasjon og undervisning. Økonomi: Skolens budsjett og omsetning viser kompleksiteten i skolens drift, både organisatorisk, økonomisk og personalmessig. Utlønnede månedsverk har vært relativt stabilt de siste 3 årene, selv om antall elever innenfor ordinære programområder har økt. Dette henger sammen med effektiviseringstiltak som ble iverksatt høsten 2015, og som fikk helårsvirkning fra og med Skolebiblioteket Stillingsressurs 83 % 83 % Man, tir, tor: Man, tir, tor: Åpningstider Areal Ons: Fre: Ca. 100 m2 + kontor og lager Ons: Fre: Ca. 100 m2 + kontor og lager Årsmelding 2017/18 4

5 Skolens kommentarer og analyse Skolebiblioteket Biblioteket ved Storhamar vgs ligger personalmessig under Leder pedagogisk støtte. Samarbeidet mellom bibliotekar og nærmeste leder har fungert godt, både når det gjelder forventningsdokumentet som legger føringer for skolebibliotektjenesten i videregående skole og utvikling av tjenestetilbudet. Bibliotek ved Storhamar vgs har en egen årsplan som imøtekommer forventingsdokumentets innhold. Skolebiblioteket blir ved skolestart introdusert for alle elever ved utlån av læremidler og ved at alle vg 1 klassene har fått en orientering om bruk av biblioteket og tjenester som tilbys. Biblioteket er oppdatert på litteratur, tidsskrifter, filmer og lydbøker. Det er et samarbeid mellom og faglærere og bibliotek i tilknytning av ulike tema. Biblioteket har revidert og styrket litteraturtilfanget innen engelsk. Biblioteket samarbeider med ulike faglærere og fagkoordinatorer, og det blir stadig flere elever som sitter på biblioteket, som benyttes som et fristed og en sosial arena. Storhamar vgs har fokus på utvikling av bibliotektjenesten, og vi ser at det fortsatt er utviklingspotensial og rom for en mer «utadrettet» virksomhet inn i klasserommet og i forhold til læringsarbeidet. Det er derfor ved utlysning av ny skolebibliotekar vektlagt å skaffe skolen økt kompetanse for blant annet å tilby opplæring i søketeknikk, kildekritikk, digital dømmekraft og kunne stimulere til lesing og skriving. Ny skolebibliotekar vil delta i utforming og utvikling av årsplan for Elevenes forutsetninger Gjennomsnitt karakterpoengsum (snitt) 37,2 37,8 Andel elever 0,1 -< 25 poeng 2 % 3 % Andel elever 25 -< 30 poeng 13 % 10 % Andel elever 30 -< 35 poeng 24 % 22 % Andel elever 35-< 40 poeng 24 % 23 % Andel elever 40-< 45 poeng 20 % 22 % Andel elever 45-< 50 poeng 9 % 13 % Andel elever >= 50 poeng 5 % 4 % Andel elever uten poeng 3 % 2 % Årsmelding 2017/18 5

6 Skolens analyse og kommentarer Karakterpoengsum fra grunnskolen pr programområde Idrettsfag 40,8 43,4 43,3 Påbygg 3 35,5 36,3 36,0 Påbygg 4 33,4 34,7 33,6 Helse- og oppvekstfag 34,2 36,8 38,9 Restaurant- og matfag 31,0 31,0 31,0 Storhamar vgs 35,7 37,2 37,8 Gjennomsnittlig karakterpoengsum fra grunnskolen Gjennomsnittlig karakterpoengsum fra grunnskolen er 37,8 poeng i 2017/2018. Av tabellen ovenfor ser vi at skolen de siste årene samlet sett har fått en sterkere elevgruppe, og det gir oss andre utfordringer i klasserommene. Samtidig har vi fortsatt mange svake elever på Restaurant- og matfag, og på Påbygg. Påbygg 3 og 4 har en litt svakere inngang enn året før, mens på Restaurant- og matfag er det ingen endring. På Helse- og oppvekstfag ser vi en økning på 2,1 i gsp. Dette skyldes i all hovedsak en meget sterk Vg1 og Vg2 klasse i det studiekompetansegivende løpet. Det første kullet fra Helse- og oppvekstfag som startet i august 2015 hadde 38,8 gsp. Det andre kullet hadde 45,6 mens det tredje kullet som startet i 2017 hadde 46,1 i gsp. Intervallfordeling grunnskolepoeng De svakeste elevene befinner seg på Restaurant- og matfag. 43% av elevene på RM har lavere enn 30 gsp, noe som vurderes som kritisk mht til å bestå skoleåret. I fjor var denne andelen 41%. På Påbygg 3 og 4 har 23% av elevene under 30 gsp. Dette er en økning på 4% fra forrige skoleår. Formidling til lære i 2017 Andel Vg2 YF-elever som har søkt læreplass Andel læreplassøkere med kontrakt pr. 31/ ,4 (54,2) HO 46,7 (36,5) RM 69,6 (61,4) 81,1 (80,5) HO 85,7 (86,4) RM 75 (80) Andeler Skolens mål Årsmelding 2017/18 6

7 Skolens analyse Overgang Vg2-lære (.hentet fra årsmelding 2016/17). Andel som har søkt læreplass: Skolen har splittet målsettingen for Helse- og oppvekstfag og Restaurant- og matfag. Vi når dessverre ikke vår egen målsetting for noen av programområdene. På den annen side har andelen som søker læreplass økt fra forrige skoleår, og skolen har en høyere andel som søker om læreplass både fra HO og fra RM sammenlignet med Hedmark (tall i parentes). Når vi bryter ned tallene på det enkelte programområdet på skolenivå ser vi at andelen som søker læreplass innen Barne- og ungdomsarbeiderfaget er litt lavere (48,1%) enn innen Helsearbeiderfaget (53,3%). Innen Restaurant- og matfag er det en høyere andel som søker læreplass innenfor Matfag (72,7%) enn Kokk- og servitørfag (66,7%). Det er ingen opplagt årsak til at elevene i ulik grad søker seg videre til læreplass, men det skyldes ikke mangel på læreplasser. Når vi snakker med elever og foresatte så hører og ser vi at såkalt «flinke» elever, med gode karakterer forventes å søke påbygg slik at de får generell studiekompetanse. Andel læreplassøkere med kontrakt pr 01.09: Tallene viser at skolen ikke når målsettingen om andel med kontrakt pr Dersom skolen hadde nådd målsettingen om andel som søker læreplass, så ville kanskje formidlingsandelen gått ytterligere ned. Det er flere forhold som påvirker hvorvidt en kandidat får læreplasskontrakt, som for eksempel fravær, hvilke karakterer eleven har og selve intervjusituasjonen. Det vi vet er at alle våre HO- elever som hadde lærlingplass som førstevalg og som bestod alle fag, har fått lærlingeplass. I har både HO og RM videreført fagstrategiarbeidet, og elever og ansatte har hatt flere møter med bransjen. Skolen har også hatt egen lærlingekoordinator som har bidratt til å motivere elever til å søke læreplass, samt sikret tidlig formidling. Når vi ser at andelen som søker læreplass har økt er dette et tegn på at disse tiltakene har fungert etter hensikten. Utover dette har programområdene etablert samarbeidsavtaler med relevante samarbeidspartnere. Tiltak for å påvirke overgangen Vg2-lære : For skoleåret viderefører arbeidet fagstrategier og lærlingekoordinatoren fortsetter. I tillegg er det opprettet programfagskoordinatorer både for Restaurant- og matfag og for Helse- og oppvekstfag. Disse skal spesielt følge opp yrkesfaglig fordypning og elevene ute i praksisfeltet. YFF og praksis er en viktig inngang for fremtidig læreplass for eleven. Årsmelding 2017/18 7

8 2. DEL 2: Læringsmiljø Læringsmiljø mobbing Svarprosent elevundersøkelsen: Er du blitt mobbet av andre elever på skolen de siste månedene? Er du blitt mobbet digitalt (mobil, ipad, PC) de siste månedene? Er du blitt mobbet av voksne på skolen de siste månedene? Andel elever som oppgir at de i en eller annen kombinasjon er mobbet av medelever, digitalt mobbet av noen på skolen eller mobbet av voksne på skolen 2-3 ganger i måneden eller oftere Har du selv vært med på å mobbe en eller flere elever på skolen de siste månedene? Har du mobbet andre digitalt (mobil, ipad, PC) de siste månedene? Andeler Hedmark ,8 4,1 3,1 4,1 1,9 1,6 1,2 4,2 2,1 7,1 6,9 4,6 1,7 1,1 1,1 0,6 1,2 0,7 Skolens analyse Sammenlignet med Hedmark ser vi dessverre at en større andel elever på Storhamar vgs opplever å bli mobbet. Dette gjelder spesielt mobbing fra medelever og andre voksne. Andelen elever som opplever å bli mobbet av medelever er litt lavere enn i 16/17, men vi har uansett nulltoleranse for mobbing, så dette er ikke greit. Digital mobbing er heldigvis redusert, men fortsatt er det elever som opplever dette. Det er interessant at andelen som opplever digital mobbing er redusert fra året før, samtidig som en høyere andel sier de har mobbet andre digitalt. Det er mulig at disse tallene kan forklares med større bevissthet blant elevene etter at alle lærere og elever gjennomgikk kurs om Digital danning og Nettvett i starten av skoleåret. Vi tror også at skolemiljøveilederen bidrar positivt forebyggende ved å alltid være tilstede blant elevene. For å følge opp resultatene i Elevundersøkelsen sier vår interne rutine at avdelingslederne henter ut resultatene for sine programområder og klasser. ene blir så diskutert i alle klasselærerråd, i klassene og med tillitselevene for programområdene. Ut fra diskusjonene blir nødvendige tiltak iverksatt. Når det gjelder resultatet for mobbing av voksne mente flere elever på det aktuelle programområdet at dette kunne være en følelse av å bli forskjellsbehandlet da lærere tidvis reagerte forskjellig på blant annet mobilbruk i timen. Samtidig ble det snakket om at det kan være en «røff tone» mellom noen elever og lærere som er basert på humor. Denne tonen kunne oppfattes som mobbing av observerende elever. Årsmelding 2017/18 8

9 Vi understreker at skolen opererer med nulltoleranse for mobbing, og vi aksepterer ikke at mobbing forekommer. Skolen har implementert nye rutiner for oppfølging av saker som gjelder elevenes rett til et trygt og godt skolemiljø. Disse er utarbeidet av Hedmark fylkeskommune og er i samsvar med nytt kapittel 9a i Opplæringsloven. Storhamar vgs har hatt noen 9 a saker i løpet av skoleåret, og i disse tilfellene ble det agert i forhold til skolens handlingsplan og de nye rutinene. Skolen har lav terskel for å melde inn bekymring og avdelingsleder kobles raskt inn og deltar på de møter der det er nødvendig, og målet er å få løst dette på lavest mulig nivå. Tiltak Vi gjennomfører flere tiltak under samlebetegnelsen Tett på ved skolestart (mottakssamtale, klassens time, informasjonsmøter med foresatte, klasselærerråd, VIP- makkerskap) og Tett på underveis i skoleåret (Skolemiljøveileleder, hyppige klasselærerråd, VIP). I tillegg blir skolen IKOskole for vg1 elever fra skolestart. Det vil i enda større grad systematisere arbeidet med tidlig kartlegging av bekymring vedrørende læringsmiljø. Ved å gjennomføre flere tiltak innen samme fokusområde mener vi at vi når alle elever og alle lærere. Tett på-tiltakene har blant annet til hensikt å oppdage forhold som skolen bør gå nærmere i samt å skape inkluderende klasserom og å øke elevenes sosiale kompetanse. Vi planlegger også tett oppfølging av skolemiljøet gjennom Skolemiljøutvalget, elevrådet, Folkehelsegruppa og Skolemiljøveileder. I tillegg vil vi ha økt fokus på forbyggende tiltak ift mobbing, utenforskap og psykisk helse gjennom «Folkehelse og livsmestring». Vi har tilsatt en egen fagkoordinator for Folkehelse og livsmestring som skal være ansvarlig for å følge opp planlagte aktiviteter og VIP- makkerskap iht Folkehelseplan og skolens årshjul. Standard for god undervisningspraksis Lærer er i samspill med elevene ansvarlig for å skape en god relasjon. Elevene plikter å delta aktivt for å nå opplæringens mål, og til å delta i planleggingen og vurderingen av eget læringsarbeid. Elevene skal medvirke til å skape et godt læringsmiljø og gode arbeidsforhold. Alle elever og lærere skal møtes med anerkjennelse, respekt og høflighet. Alle møter godt forberedt, både elever og lærere. Oppstart a) Starte økten presis og etablere arbeidsro b) Klargjøre mål og sikre elevenes forståelse for hva de skal lære c) Vise positive forventinger til alle elever og sørge for å se den enkelte elev Gjennomføring a) Presentere lærestoffet på en relevant og motiverende måte b) Stille tydelige krav til alle elevene c) Tilpasse lærestoffet til den enkelte elev og tilrettelegge for utvikling av ulike læringsstrategier d) Veilede underveis og gi tilbakemeldinger som gir retning for videre arbeid Avslutning a) Tilrettelegge for refleksjon over egen læring b) Oppsummere og avslutte tydelig c) Formidle tydelige forventninger til videre arbeid Årsmelding 2017/18 9

10 Skolens analyse Interne rutiner for å jobbe med Standard for god undervisningspraksis Vi jobber kontinuerlig for at elevene skal oppleve undervisningsstandarden mest mulig lik, uavhengig av utdanningsprogram. Standard for god undervisningspraksis har vært tema på alle avdelingsmøter ved skolestart, og blir fremhevet under informasjonsmøtene for foresatte. Det har også vært tema på møter med avdelingsleder og tillitselever, i klasselærerråd og i medarbeidersamtaler. For å si noe om hvordan skolen har møtt Standard for god undervisningspraksis i har vi valgt å se nærmere på følgende indekser fra Elevundersøkelsen. Bakgrunn for å velge nettopp disse indeksene er fordi vi mener disse gjenspeiler ordlyden i Standarden. Indeks Shv H16 Shv H17 Hfk H17 Støtte fra lærer 4 4 4,1 Vurdering for læring 3,4 3,5 3,5 Læringskultur 3,9 3,8 3,9 Fra lærerundersøkelsen ser vi på spørsmålene: Spørsmål Shv H16 Shv H17 Hfk H17 Jeg viser elevene at jeg har positive forventninger til deres læring og 4,9 4,9 4,8 utvikling Det er god arbeidsro i timene 4,1 4,2 4,3 Jeg gir ofte tilbakemeldinger til elevene som de kan bruke til å bli 4,8 4,6 4,6 bedre i fagene Jeg forklarer elevene hva det legges vekt på når skolearbeidet deres vurderes 4,7 4,8 4,7 og analyse Når vi sammenligner Storhamar med Hedmark ser vi at våre elever svarer så vidt lavere på Støtte fra lærer og Læringskultur. Når det gjelder Vurdering for læring rapporterer våre elever likt som ellers i fylket. På programområdenivå ser vi små variasjoner fra høsten 2016 til høsten Restaurant- og matfag har positiv utvikling på alle tre indekser, og vi ser at Vg1 rapporterer mer positivt enn Vg2 fra høst 2016 til Vi ser det samme på Helse og oppvekstfag, yrkesfaglig: Vg1- elever rapporterer mer positivt på alle tre indekser, mens Vg2 HO Yf derimot oppgir tilbakegang på de utvalgte indeksene. På Idrettsfag og Helse og oppvekstfag med studiekompetanse kan vi følge hvordan hvert kull svarer i Elevundersøkelsen. Vi kan se en svak tendens gjennom flere år at opplevelsen av å ha støttende lærere, både emosjonelt og faglig utvikler seg svakt negativt etter Vg1. Det er ikke så lett å finne en forklaring, men en kan tenke seg at skolen blir mer prestasjonsorientert når elevene blir eldre, samtidig som elevene er svært bevisst at de skal søke seg videre til høyere utdanning og at det er karakterene er avgjørende for veien videre. I dette Årsmelding 2017/18 10

11 ligger at elevene blir mer opptatt av å sammenligne seg med andre, og da kan egen fremgang bli usynlig. I analyse av lærerundersøkelsen ser vi at våre lærere svarer litt lavere enn lærerne i Hedmark for spørsmål som omhandler Vurdering for læring. Vi ser også at lærerne våre rapporterer lavere på Vurdering for læring enn de gjorde høsten Dette til tross for at eleven rapporterer 0,1 høyere på Vurdering for læring. Vi har ikke noe entydig svar på hvorfor lærerne vurderer sin egen vurderingspraksis annerledes, men det kan tenkes at skolens satsning på PED-IKT medfører store og tidkrevende endringer for mange. Som igjen fører til at noen lærere kan sitte med en opplevelse av at de gjør mindre av dette. Samtidig er det de siste årene blitt svært høye forventninger til vurderings- og læringsarbeidet i klasserommene. Dette kan gjøre at noen opplever å komme til kort. Når elevene sier de opplever mer Vurdering for læring, så kan det hende at lærerne over tid ser sammenhenger mellom skolens satsningsområder slik at det har utviklet en seg en mer systematisk vurderings- og læringspraksis. En praksis som elevene merker i større grad, enn læreren selv. Tiltak Alle pedagogene ved skolen mener at innholdet i Standard for god undervisningspraksis er en naturlig del av lærerprofesjonen, og dette er noe man jobber for hver dag. Hyppige klasselærerråd er et viktig for felles forståelse for Standard for god undervisningspraksis. Her kan klassens lærere diskutere aktuelle problemstillinger, og bli enige om tiltak som bør iverksettes dersom det er nødvendig. Vi ønsker å videreutvikle det etablerte praksisfellesskapet gjennom PAR- modellen (Pedagogikk, Aksjon, Refleksjon). I PAR gjennomføres kollegaobservasjon og veiledning ift undervisningspraksis på tvers av klasser og fagmiljøer. I tillegg vil skolens ledergruppe ta del i praksisfelleskapet ved å observere opplæringen. Dette sammen med undervisningsvurdering fra elever vil benyttes som grunnlag for medarbeidersamtale og pedagogiske diskusjoner. 3. DEL 3: Skoleårsresultater Fullført og bestått Andeler Skolens mål Fullført- og beståttprosent (uten A-elever) 80,7 82,2 82,0 Beståttprosent alle fag - 1.termin 79,9 85,0 Årsmelding 2017/18 11

12 Skolens analyse fullført og bestått På grunnlag av elevforutsetningene i 2017/2018 ble det forventet at Storhamar skulle ende på 81,6% fullført og bestått. et for skolen endte på 82,2%, noe vi selvsagt er svært fornøyd med. I tillegg er det gledelig at vi har vi økt beståttprosenten fra året år. Når det er sagt bør det samtidig nevnes at tre elever fikk endret sin fullførtkode til Bestått etter gjennomføring av Sommerskole. I følge Hjernen og Hjertet var beståttprosenten 85% etter første termin. Dersom dette tallet er riktig, så går vi altså litt ned til avslutning av skoleåret. I antall er det snakk om ca. 13 flere elever (3%) som består til første termin, men som ikke står løpet helt ut. På den annen side vet vi at det er 8 elever som sluttet i perioden februar til juni, samt 4 elever som ikke består skoleåret pga gyldig fravær til eksamen. Dette kan indikere at beståttprosenten slik den er beregnet i Hjernen og hjertet ikke er helt riktig. Vi ser at begge utdanningsløpene på Helse- og oppvekstfag, samt Påbygg presterer bedre enn forventet, mens Idrettsfag og Restaurant- og matfag ikke når forventningen. Videre ser vi at jentene består i større grad enn guttene (82,4% av jentene mot 76,3% av guttene). Når vi bryter ned på klassenivå så varierer beståttprosenten fra 41,7% til 100%. Årsaker til elever ikke består skoleåret: Sluttet Det er flere årsaker til at elever ikke består skoleåret. Under vises en skjematisk oversikt som viser de ulike årsakene for 2017/2018 og for 2016/2017. Det går tydelig frem av tabellen at hovedårsaken til at skolen øker beståttandelen er fordi vi har klart å redusere andelen sluttere. Storhamar har gjennom flere år hatt en høyere andel elever som velger å avbryte opplæringen i løpet av skoleåret når vi har sammenlignet oss med andre skoler og med landet for øvrig. Andelen sluttet er ytterligere redusert med 1,7% i skoleåret 2017/18 (22 elever sluttet i 16/17 mens 17 elever sluttet i 17/18). Sluttere omhandles senere i årsmeldingen. Fullført, men ikke bestått (1 til stp eller eksamen) Mangler grunnlag (sluttet i fag / fått IV / ikke møtt til eksamen) Sluttet Idrettsfag 6,50 % 3,90 % 1,30 % Idrettsfag ,5 1,3 0,0 Påbygg 17,50 % 8,80 % 3,50 % Påbygg ,6 5,1 10,2 Helse- og oppvekst 6,50 % 3,70 % 3,70 % HO ,3 5,3 6,4 Restaurant- og matfag 16,70 % 10,60 % 7,60 % RM ,1 10,6 6,1 Storhamar 8,80 % 5,1%* 3,90 % Storhamar ,2 5,4 5,6 Årsaker til elever ikke består skoleåret: Mangler grunnlag Når det gjelder Mangler grunnlag er dette en sammensatt årsak. Her finner vi elever som slutter i et eller flere fag. For mange elever er dette knyttet til helsemessige årsaker, og noen av disse går det samme kurset om igjen inneværende skoleår for å ta resterende fag. For noen elever handler dette om at de vil gjøre omvalg til et nytt programområde påfølgende skoleår, og da er motivasjonen lav for å fullføre programfagene. I denne årsakskoden finner vi også elever med rett til utsatt eksamen. Disse elevene har en gyldig grunn til å ikke ta eksamen, og vi vet at to av disse har fått betinget opptak til høyere utdanning. Dette til tross; disse teller negativt i bestått-sammenheng. I tillegg finner vi elevene som får IV i standpunkt/halvårsvurdering i denne årsakskoden. I 2017/2018 ble det gitt totalt 39 IV, som eies av 13 unike elever (mot 14 elever i fjor). 16 av IV'ene skyldes overskridelse av fraværsgrense, mens 23 skyldes manglende vurderingsgrunnlag. Årsmelding 2017/18 12

13 Årsaker til elever ikke består skoleåret: Fullført, men ikke bestått I denne kategorien finner vi elevene som fikk 1 til standpunkt/halvårsvurdering og/eller 1 på eksamen. Våren 2018 var det til sammen 26 1'ere til eksamen, fordelt på 22 elever. Det er faget matematikk som har flest antall stryk. Deretter følger norsk hovedmål, noe som ikke er overraskende i og med at norsk er det største eksamensfaget med obligatorisk eksamen for alle avgangselever (ca. 110 elever). Når det gjelder 1 i standpunkt/halvårvurdering ble det gitt 38 1'ere, som eies av 28 elever. Her er det matematikk på Vg1 yrkesfag som skiller seg ut med flest stryk til standpunkt. Bestått pr programområde og trinn På Vg1 Helse- og oppvekstfag med studiekompetanse skyldes resultatet i hovedsak stryk på eksamen. Disse elevene ble trukket ut til skriftlig eksamen i matematikk og engelsk. På Restaurant- og matfag er det Vg1 som forårsaker det svake resultater, med kun 44% av elevene som består. På dette trinnet var det 16% som sluttet og 12% som mangler grunnlag. 28% fullfører, men består ikke. Hovedårsaken til at elevene ikke består skoleåret er stryk i standpunkt i matematikk. På Idrettsfag gjør Vg1 det veldig bra, mens Vg2 og Vg3 ikke når forventningen. Når det gjelder Vg3 er det tre som stryker til eksamen, mens to får 1 i standpunkt. Årsmelding 2017/18 13

14 Vi ser at det er store forskjeller mellom de to påbyggklassene. Klassen med svakeste resultatet bestod kun av påbygg 3 elever (3PBA), og resultatet kan i stor grad forklares med eksamenstrekket. I skoleåret 2017/2018 tilbød vi faget Politikk og menneskerettigheter som valgfag. 12 elever fra påbygg3 ble trukket til eksamen i dette faget. Av disse 12 var det kun tre elever som bestod eksamen (fire elever har gyldig fravær, fem elever strøk). Påbyggklassen med det beste resultatet bestod av 64% påbygg4 elever (3PBB). Våren 2018 gjennomførte alle påbygg4 elever to muntlige eksamener i tillegg til den obligatoriske norskeksamenen. Dette er nok med å forklare det gode sluttresultatet med 80% bestått for denne klassen. I tillegg bør det nevnes at påbygg4- elevene er de elevene som har lavest fravær på skolen. Fravær fordelt etter fullførtkode Som tallene under viser ser vi at det er en tydelig sammenheng mellom lavt fravær og fullførtkode etter endt skoleår. Vi tror at "Tett på"-strategien hjelper utsatte elever til å komme på skolen og til å gjennomføre målene de har satt seg: Skolens totale fravær: 5,9% Fullført og bestått: 5,0% Fullført, men ikke bestått: 8,8% Mangler grunnlag: 15,2 % Tiltak for fullført og bestått i «Tett på» ved skolestart og "Tett på" underveis «Tett på» ved skolestart og "Tett på" underveis er viktige stikkord i skolens faglige, pedagogiske og miljømessige oppfølging av alle elever. Av konkrete tiltak kan nevnes Implementering og forankring av IKO (Identifisering, Kartlegging og Oppfølging). Regelmessig klassens time/kontaktlærertime for alle klasser med faste tema ift læringsmiljø og elevdemokrati. Midttimeskole - nytt tilbud for minoritetsspråklige Vg1- elever, primært Helse- og oppvekstfag og Restaurant- og matfag. Lærerne gjennomfører kartlegging av nivå i fellesfagene på alle trinn med tanke på bedre tilpasset opplæring. Avdelingslederne for fellesfag og pedagogisk støtte vurderer behov og organisering av tiltak for best mulig ressursutnyttelse. VIP- Makkerskap i klassene for bedre læringsmiljø og nærværsutvikling. Tidlige og tydelige forventninger til alle ansatte i forhold til å gi kvalitativ opplæring til alle elever, i tråd med lov og forskrift. I denne sammenheng er PAR- modellen, kollegaveiledning og kollegaobservasjon og SKUP viktige elementer. Skolemiljøveileder som en viktig bidragsyter til tett oppfølging av skolemiljø og elevfravær Forberede personalgruppa på endringer som kommer med fagfornyelsen Fagkoordinatorer i fellesfag, programfag og som ledd i fagfornyelsen Tett oppfølging av skolemiljøet gjennom SMU, elevrådet, folkehelsegruppa og Skolemiljøveileder. Årsmelding 2017/18 14

15 Fravær og sluttere Skolens mål Fravær (prosent) 5,6 5,9 4,5 Sluttet (andel i prosent) 5,7 3,9 Skolens analyse fravær og sluttere Fravær Vi når ikke målsettingen om 4,5% elevfravær, og vi ser at elevfraværet har økt litt fra forrige skoleår. Allerede i februar så vi at vi ikke kom til å nå måltallet, og vi trodde vi ville få en større økning enn det vi faktisk ser. En medvirkende årsak til økt fravær fra forrige skoleår kan være at elevene i større grad vet hvordan de skal håndtere egen tilstedeværelse og fravær slik at de ikke kommer i fare for å overstige 10%. I tillegg er andelen elever som slutter redusert, og det er nærliggende å tro at færre sluttere kan generere økt fravær. Når vi bryter ned tallene ser vi at Vg1-elever (4,3%) har lavere fravær enn Vg3-elever (9,4%), at jenter (6%) og gutter (5,9%) har tilnærmet likt fravær og at Påbygg3-elever har høyest fravær (8,7%), mens Påbygg4- elever har lavest fravær (2,9%). På klassenivå varierer fraværet fra 1% til 16,8%. At Vg3-elever har høyere fravær enn Vg1-elever kan skyldes at det er lettere for yngre elever å tilpasse seg fraværsgrensen, mens Vg3-elever som også har gått på videregående skole uten fraværsgrense kanskje har større motstand (årets Vg3-elever er det siste kullet som har gått vgs uten fraværsgrense). I tillegg vet vi at russetiden medfører mer fravær for mange avgangselever. Påbygg 3 skiller seg ut fra resten av skolen med et høyt fravær. Det ble i løpet av hele året jobbet mye med klassemiljøet, læringsmiljøet og forventninger, både i møter med tillitselever, kontaktlærer og avdelingsleder. et viser at flere elever hadde et høyt et veldig høyt fravær, noe som også har påvirket sluttresultatene. Sluttere Vi har redusert andelen som avbryter opplæringen med 1,7%. Dette er vi svært fornøyd med. Når vi klarer å redusere andelen sluttere så skyldes dette hovedsakelig at det slutter færre på Påbygg og Helse- og oppvekstfag, noe som vises i oversikten under: Sluttet Sluttet Idrettsfag 1,30 % Helse- og oppvekst 3,70 % Idrettsfag % HO ,40 % Påbygg 3,50 % Restaurant- og matfag 7,60 % Påbygg ,20 % RM ,10 % Storhamar 3,90 % Storhamar ,60 % Vi ser at oktober, januar og mars er de månedene der flest slutter. Dette er et mønster ser vi for også. Når elever slutter før 1. november bruker de ikke av retten sin, og dette er nok grunnen til en del slutter i oktober. I januar avsluttes 1. termin, og noen mister kanskje motivasjonen når karakterene settes. Årsmelding 2017/18 15

16 I tillegg er det noen som har allerede oversteget fraværsgrensen på årsbasis. Når vi kommer til mars innser en del at de ikke vil klare å fullføre skoleåret, det være seg pga fravær eller andre årsaker. Når det gjelder årsaker til at elever slutter er det ikke noen årsak som skiller seg ut. Fraværsoppfølging Når vi klarer å redusere andelen sluttere mener vi dette skyldes mange forhold. Gjennom flere år har vi jobbet målrettet for å hjelpe elever til å stå løpet helt ut, og vi har utviklet og justert interne rutiner, slik at vi skal fange opp elever mens det ennå er tid til å gjøre tiltak. Også i har vi hatt morgeninspeksjon i alle klasser. Dette innebærer at skolemiljøveilederen oppsøker alle klasser hver morgen. Elever som er borte uten at det er meldt på forhånd blir oppringt eller sendt sms til. Vi tror at elevene våre opplever at de blir sett, og at de føler en forpliktelse ovenfor en voksenperson når vi er så tett på dem hele tiden. Både lærere og elever setter stor pris på skolemiljøveilederen og den jobben som gjøres ute blant elevene hver eneste dag. Tiltak 2018/2019 for å redusere fravær og sluttere Vi viderefører skolemiljøveileder og morgensinspeksjon i alle klasser. Ellers er tiltakene stort sett de samme som for fullført og bestått. Vi vil særlig trekke frem IKO i denne sammenheng, og målet er selvsagt at vi enda raskere kan identifisere elever som er i faresonen for avbrudd, både ved hjelp av verktøyet Engange og interne rutiner som er beskrevet i skolens kvalitetssystem. Karakterer Snitt Skolens mål Karakterutvikling SF Vg1 (Vg1 ID) -0,13-0,12-0,10 Karakterutvikling SF Vg2 (Vg2 ID) 0,04 0,08 0,10 Karakterutvikling SF Vg3 u/ PB (Vg3 ID) 0,09-0,02 0,10 Karakterutvikling SF Påbygg (Kun PB3 og Vg3 HO m/sk) Karakterutvikling YF Vg1 (Vg1 HO yf, Vg1 HO sk, Vg1 RM) Karakterutvikling YF Vg2 (Vg2 HO yf, Vg2 HO sk, Vg2 RM) -0,55-0,66-0,50 0,09 0,10 0,15 0,40 0,13 0,40 Skolens analyse - karakterer Det kan diskuteres om gjennomsnittet av karakterer etter termin 2 og eksamenskarakterer gir en fullverdig beskrivelse av elevenes faglige prestasjoner gjennom et skoleår. I utgangspunktet ønsker vi å ha positive forventninger til at alle elever går ut med et høyere karaktersnitt enn da de startet hos oss, da det er karakterene som er grunnlaget for veien videre. På den annen side vet vi at dersom en elev har høyt snitt inn, så er det større risiko for negativ karakterutvikling, uten at det nødvendigvis ligger en dårlig prestasjon bak. Et annet forhold vi ønsker å trekke inn i denne sammenheng er at vi merker at elevene og foresatte er blitt mer opptatt av karakterer de siste årene, særlig etter at det ble innført karakterkrav på lærerutdanningen og sykepleierutdanningen. Dette betyr at elevene våre må jobbe enda hardere for å oppnå de karakterene de ønsker. Årsmelding 2017/18 16

17 Det er krevende å sette måltall for denne indikatoren. Som man ser av gjennomgangen under er inndelingen i påbygg og Vg1 og Vg2 yrkesfag mindre hensiktsmessig i og med at vi har elever som går det fleksible utdanningsløpet Helse- og oppvekstfag med studiekompetanse. Elevene som går dette løpet skiller seg fra yrkesfaglig HO både når det gjelder forutsetninger og fag- og timefordeling. Det er også interessant at vi i denne indikatoren rapporterer på 356 elever, mens når det gjelder fullført og bestått så rapporterer vi på 411 elever. Karakterutvikling studieforberedende utdanningsprogram idrettsfag På idrettsfag ser vi den samme trenden som året før; en svak og forventet nedgang på Vg1 og en svak positiv økning på Vg2. På Vg3 har det variert fra år til år, og det er ikke helt uventet at årets Vg3-elever på idrettsfag har en negativ karakterutvikling. Selv om vi i utviklingsplanen satt 0,10 som måltall vet vi samtidig at dette kullet har lavest grunnskolepoeng av de tre kullene vi hadde inne i (41,4 gsp for Vg3). Karakterutvikling studieforberedende utdanningsprogram påbygg Inkludert i dette tallet er 29 elever fra ordinært påbygg3 og 26 elever fra påbygg Helse- og oppvekstfag med studiekompetanse (fleksibelt studieløp). Disse to gruppene har ulik fagsammensetning, og er derfor ikke helt sammenlignbare. Karakterutvikling for de to påbygg-gruppene ser slik ut: Ordinær påbygg: -0,51 Påbygg HO m/sk: -0,82 Det er ingen opplagt forklaring til hvorfor disse gruppene har så ulik karakterutvikling på Vg3. Når vi ser på grunnskolepoengsummen ser vi for eksempel at HO-elevene har høyere gsp enn ordinær påbygg. Antall stryk til eksamen er også tilnærmet likt i de to gruppene: Stryk til eksamen ordinær påbygg: 11 Stryk til eksamen påbygg HO m/sk: 9 En mulig årsak kan være at dette kullet er det første i det nye fleksible opplæringsløpet for HO, og at lærerne har trengt tid på å tilpasse seg til ny organisering når det gjelder fag- og timefordeling. Dette kullet (og kullet som startet 2017) hadde heller ikke matematikk på Vg1. Dette har vi endret fra skoleåret fordi vi ser at det kan være uheldig å ta et års pause fra matematikkfaget. Når det gjelder ordinært påbygg ser vi at karakterutviklingen er på samme nivå som året før, og vi når målet om -0,5. På den annen side har ordinært påbygg3 en beståttprosent på 64,9%, og det er vi selvsagt mindre fornøyd med. Karakterutvikling Vg1 yrkesfaglig utdanningsprogram Inkludert i dette tallet finner vi Vg1 helse- og oppvekstfag yrkesfag, Vg1 restaurant- og matfag yrkesfag og Vg1 helse- og oppvekstfag med studiekompetanse. På overordet nivå når vi ikke egen målsetting, men når vi splitter på de ulike programområdene ser vi store forskjeller mellom elevgruppene: Vg1 HO yf: 0,32 Vg1 HO sk: -0,16 Vg1 RM yf: -0,15 Når Vg1 HO yf og Vg1 RM har så ulike resultater mener vi at dette har en klar sammenheng med grunnskolepoeng. På Vg1 HO yf har elevene 35,4 i gsp, mens på Vg1 RM har elevene 29,6 gsp. Karakterutviklingen gjenspeiler også beståttprosenten som er 89,3% på HO og 44% på RM. Årsmelding 2017/18 17

18 Når Vg1 HO med studiekompetanse har negativ karakterutvikling så er dette forventet. Disse elevene har 46,1 grunnskolepoeng, og det er helt naturlig å gå litt ned det første året på videregående skole. Det er mer nærliggende å sammenligne denne elevgruppen med elever som går Vg1 idrettsfag med tanke på at forutsetningene er svært forskjellig fra de elevene som går det yrkesfaglige studieløpet. Karakterutvikling Vg2 yrkesfaglig utdanningsprogram Tallet for Vg2 YF omfatter Vg2 helse- og oppvekstfag yrkesfag, Vg2 restaurant- og matfag yrkesfag og Vg2 helse- og oppvekstfag med studiekompetanse. Oversikten under viser at vi ikke når ikke egen målsetting for hverken Vg2 HO eller RM, men vi er allikevel fornøyd med at alle programområdene følger trenden med positiv karakterutvikling. Vg2 HO yf: 0,18 Vg2 HO sk: 0,11 Vg2 RM yf: 0,08 RM har det svakeste resultatet, men programområdet når allikevel forventningen om andel som består og det er vel så viktig med tanke på å kvalifisere seg for læreplass. Egeninnsats I utviklingsplanen for nevnte vi mange tiltak som var ment å skulle påvirke karakterutviklingen. Når det gjelder tiltak som kommer utenpå den lovpålagte undervisningen, og som innebærer at elevene selv må investere av (fri)tiden sin så ser vi at dette er begrenset vellykket dersom man måler i antall som deltar. Vi tenker spesielt på leksehjelp/studieverksted og matematikkskole i høst- og vinterferien. På den annen side er disse tilbudene svært meningsfulle for de elevene som faktisk deltar. Tiltak i 2018/2019 for bedre karakterutvikling I tillegg til "Tett på"-tiltakene som er beskrevet under fullført og bestått vil starte opp arbeidet med fagfornyelsen: Fagfornyelsen - Overordnet del verdier og prinsipper for grunnopplæringen Nye rammer og føringer gjør det nødvendig å starte opp arbeid i personalgruppa og i ulike fagområder. Dette for å etablere gode prosesser, implementere disse og for å forberede virksomheten på de endringene som kommer når nye læreplaner som skal tas i bruk i En del av dette arbeidet vil sammenfalle med de prosjektene og satsninger skolen allerede er i gang med, og vil være viktige fokusområder for skolen igjennom hele skoleåret. I denne forbindelse vil vi trekke frem at skolen har satt av ressurser til fagkoordinatorer innen Folkehelseog livsmestring samt Lærings- og velferdsteknologi. Andre faglige satsningsområder Fagkoordinatorer i fellesfag Fagkoordinatorer for programfag på alle utdanningsprogram Lærerspesialister i norsk, Pedagogisk bruk av IKT og yrkesfag Vi gir tilbud om studieverksted/leksehjelp to ganger pr uke, og vi kommer til å tilby matematikkskole i høstferien og vinterferien. Vi kommer også til å arrangere Eksamenstrøkk i matematikk dersom eksamenstrekket våren 2019 viser at det er aktuelt. Årsmelding 2017/18 18

19 Avvik standpunkt - eksamen Matematikk 1P-Y (MAT1001) (ingen elever ble trukket ut vår 2018) Snitt Hedmark Alle fylker ,6 0,0-0,4-0,3 Matematikk 2P (MAT1015) -0,7-0,9-0,7-0,6 Matematikk 2P-Y (MAT1005) -0,4-1,1-1,0-0,6 Norsk hovedmål Pb (NOR1231) -1,3-0,6-0,5-0,5 Norsk hovedmål SF (NOR1211) -0,5-1,1-0,4-0,4 Norsk sidemål Pb (NOR1232) -1,6-0,6-0,5-0,5 Norsk sidemål SF (NOR1212) -1,1-1,3-0,5-0,4 Skolens analyse - Avvik standpunkt - eksamen Standpunktkarakteren skal vise elevens samlede kompetanse etter endt opplæring, og vurderes på et så bredt grunnlag som mulig. Eksamenskarakteren derimot er et uttrykk for den kompetansen eleven har vist på eksamen. Ettersom eksamensoppgavene er ulike fra år til år, er det normalt med noe variasjon i karaktergjennomsnitt og karakterfordeling. Dette innebærer at eksamensresultatene ikke er direkte sammenlignbare fra år til år. Skolens overordnede målsetting sier det skal være samsvar mellom eksamen og standpunkt, og målet er at avviket skal være på linje med landsgjennomsnittet. Å være på linje med landet for øvrig ser vi som et uttrykk for at lærerne har en vurderingspraksis som gir et korrekt bilde av elevenes kunnskapsnivå. Vi har selvsagt registrert sommerens debatt om sensurering og karaktersetting når det kommer til skriftlig, sentralt gitt eksamen. Det er mye står på spill for den enkelte elev og det viktig at elevene får en rettferdig sluttvurdering - både til standpunkt og til eksamen. Matematikk 2P 12 elever fra Vg3 HO m/sk ble trukket ut til eksamen. Vi registrerer at avviket er større enn året før, og at avviket er større enn i fylket. På den annen side omfatter dette få elever, og man skal være varsom med å trekke forhastede slutninger. Matematikk 2P-Y Her har vi stort avvik sammenlignet med nasjonalt, og vi ser at det samme gjelder for fylket som helhet. På den annen side er dette resultatet for 10 elever som var trukket ut til eksamen, så vi skal være forsiktige med å legge for mye i dette. Norsk hovedmål, påbygg Omfatter 54 elever som går Påbygg 3 og Påbygg 4. Avvik som landet for øvrig. Norsk hovedmål, Studieforberedende I denne fagkoden finner vi elever fra Vg3 idrettsfag, og fra Vg3 Helse- og oppvekstfag med studiekompetanse. Avviket for de to elevgruppene er svært forskjellig, noe vi kommer til å diskutere internt i faggruppene. Norsk sidemål, Studieforberedende 14 elever fra Vg3 HO m/sk ble trukket til skriftlig sidemål. Vi ser at avviket er stort sammenlignet med nasjonalt nivå. Igjen handler det om få elever, og vi må vise varsomhet når det gjelder tolkning og analyse. Årsmelding 2017/18 19

20 Oppsummering avvik standpunkt - eksamen Selv om fagutvalgene på skolenivå er små kan vi allikevel gjøre oss noen betraktninger om resultatene. For eksempel ser vi at det er stort avvik mellom standpunkt og eksamen i både hovedmål, sidemål og matematikk på Vg3 Helse og oppvekstfag med studiekompetanse. Dette betyr at en stor del av elevene går ned i karakter til eksamen i disse tre fagene. Som tidligere nevnt er dette det første kullet i dette fleksible studieløpet med en annerledes fag- og timefordeling, noe som kan ha betydning for resultatene. Når det er sagt så jobber faggruppene og lærerne kontinuerlig med vurderingspraksis og vurdering for læring. Målet er en rettferdig og lik vurderingspraksis på tvers av klasser og utdanningsprogram. Årets avvik viser at det er nødvendig å fokusere enda mer på dette arbeidet. Minste årstimetall Har elevene ved skolen fått oppfylt minste årstimetall ifølge læreplanen i sine fag? Ja Skolens kommentarer Skolens modell sikrer at elevene får den undervisningen de har krav på ved at vi i timeplanen legger ut flere timer enn minste årstimetall i fagene. Dette gir fleksibilitet gjennom året. Elevene har nødvendigvis ikke lik timeplan fra uke til uke, og den enkelte avdelingsleder har oversikt over sine elever og fører alle avvik. I enkelte klasser sikres antall årstimer ved at fag periodiseres eller det avholdes hele fagdager når det er nødvendig. Det er ikke rapportert inn timer som ikke er blitt dekket opp i skoleåret. Med ny fraværsregel er det viktig at skolen ikke tilbyr mer undervisning enn minste årstimetall, da dette kan medføre at elever går over grensen uten at det er tilfellet. Dette fordi det føres fravær og ikke tilstedeværelse. Voksenopplæring Antall årsverk knyttet til veiledning og opplæring av voksne 3,9 4,45 Antall kandidater som har søkt om veiledning Antall søknader om realkompetansevurdering Antall gjennomførte realkompetansevurderinger Antall voksne i ordinært tilbud i vgs 0 Totalt antall voksne som har deltatt i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret Antall voksne i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret, finansiert av fylket Antall voksne i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret, finansiert av andre enn fylket Årsmelding 2017/18 20

21 Skolens kommentarer og analyse - Voksenopplæring Senter for voksnes læring (SVL): Som tallene viser har det også dette skoleåret vært veldig stor aktivitet ved Senter for voksnes læring i Hamarregionen. Vi opplever at det er et større behov hos de voksne både i forhold til opplæring, realkompetansevurdering og veiledning enn vi greier å ivareta innenfor dagens ramme. Sentret har et godt samarbeid med VGO og de andre sentrene i forhold til ulike problemstillinger. I forhold til møter med aktuelle samarbeidsaktører i region 3 oppleves det imidlertid utfordrende å finne gode arenaer for regional samhandling, samt å gi disse et innhold som oppleves som meningsfullt for partene. Det virker imidlertid som om behovet allikevel er ivaretatt igjennom de fylkesvise samlingene, og at det er den direkte kontakten i forhold til enkeltsaker og prosjekter som er mest aktuelt på regionalt nivå. På grunn av økt aktivitet og stor pågang så har det vært nødvendig å øke kapasiteten i forhold til karriereveiledning ved senteret. Samarbeidet med karrieresenteret har ikke gitt effekt for senteret pr i dag. Realkompetansevurdering: Senteret har gjennomført flere realkompetansevurderinger (RKV) enn tidligere år, både i fellesfag og i helsefag. Det er gjennomført RKV på arbeidsplassene og i grupper opp mot fag. Dette er et spennende og utfordrende arbeid i forhold til de rammer man må holde seg innfor og å gjennomføre dette i en form som sikrer kvaliteten og intensjonen i dette arbeidet. Det vil jobbes videre med dette i samarbeid med de andre sentrene. Dette gode samarbeidet er viktig for å sikre kvalitet, kontinuitet og behov i de ulike fagene. Det jobbes også opp mot NAV, slik at vi får et tettere samarbeid opp mot karriereveiledningen til kandidatene og realkompetansevurdering. Veiledning: Antall voksene som ønsker veiledningssamtaler er stort. Flere av søkerne har behov for mer enn en veiledningssamtale. Dette er et arbeid som krever både for-/etterarbeid og kan være krevende å gjennomføre. I tillegg til disse veiledningene kommer de ordinære henvendelsene. Voksne i opplæring finansiert av andre enn fylket: Senteret har også ekstern oppdragsvirksomhet: Industriell matproduksjon på oppdrag av Matbransjens opplæringskontor Praksiskandidatopplæring Vg 3 Tømrerfaget på oppdrag fra Moelven Bygg modul A/S Praksiskandidatopplæring Byggdrifterfaget på oppdrag fra Hamar Kommune Opplæring på arbeidsplassen innen helsefagarbeider med Stange, Hamar og Ringsaker kommune. Oppdragsvirksomhet krever en del arbeid og gir ikke stor økonomisk gevinst for senteret, men er en viktig del av oppdraget som er gitt Sentret igjennom «Viten og vilje». Fagskoletilbudet: Det ble i 2017/2018 gitt opplæring i fire grupper innen Rus og psykisk helse, Rehabilitering og Aldring og demens. 2017/2018 oppleves som et godt år med svært gode resultater fra fagskolestudentene, og det tette samarbeidet med Fagskolen Innlandet videreføres i lys av de gode resultatene. Årsmelding 2017/18 21

22 Fengsel- og institusjonsundervisning Antall innsatte i et opplæringstilbud Budsjett 8,55 8,64 (Fengslene) 1,46 (Fossum) Skolens kommentarer og analyse Fengsel- og institusjonsundervisning Skoleåret 17/18 har som tidligere år vært preget av et godt og utviklende samarbeid med Hedmark fengsel og for vår del spesielt avdeling Ilseng og avdeling Hamar. De ansatte har deltatt på seminar med tema tilbakeføring etter soning og på samarbeid og innhold. Avdeling Ilseng Avdelingen har 86 lavsikkerhets soningsplasser. 2017/2018 var et spesielt år da det i perioder har vært unormalt lavt antall innsatte. Selv om det var færre innsatte å rekruttere fra så har det vært høy aktivitet på skolen. Det er dette skoleåret gitt 529 opplæringstilbud til 270 innsatte, noe som betyr at en større andel av fangebefolkningen har benyttet opplæringstilbudet sammenlignet med tidligere år. Det er knyttet ca. 5 årsverk til opplæringen, i tillegg kommer innleide tjenester. Vi registrerer en endring i fangebefolkningen som en konsekvens av alternative soningsformer som for eksempel lenkesoning. Dette medfører færre innsatte som er i et utdanningsløp ved innsettelse, og isteden økt behov for arbeidskvalifiserende tilbud. Avdeling Hamar Avdelingen har 31 høysikkerhets soningsplasser. Det er gitt opplæringstilbud 208 ganger for 31 soningsplasser, 89 innsatte hadde et tilbud i løpet av skoleåret. Det har her vært knyttet ca. 4 årsverk til opplæringen. Opplæringen/kursene som tilbys ved Ilseng og Hamar har ulik varighet og innhold, dette for å være tilpasset varierende soningstid og ulike forutsetninger. I tillegg til undervisning med mulighet for sluttvurdering i fellesfag på vgs-nivå ble det gitt opplæring innenfor programområdene Restaurantog matfag, norsk med samfunnsfag for fremmedspråklige, engelsk fremmedspråklige nybegynnere, Service, samferdsel og sikkerhet, musikk, data, varmearbeider, truck opplæring, fluebinding, stillaskurs, arbeid i høyden m.m. Det gis også støtte til utdanning på høyere nivå samt karriereveiledning til innsatte i forhold til fremtiden. Både Ilseng og Hamar hadde besøk av Turneorganisasjonen i løpet av skoleåret, noe som var svært vellykket. Vi har greid å gi et opplæringstilbud både på Ilseng og Hamar i store deler av skolens ferier ved hjelp av interne og eksterne krefter. Dette er veldig ønsket både av både innsatte og av kriminalomsorgen. Fra Hamar fengsel deltok 10 innsatte på innovasjonscampen, med veldig godt resultat. Oppfølgingsklassen; Oppfølgingsklassen drives i samarbeid med Kirkens sosialtjeneste i Hamar, CRUX Oppfølgingssenter. Det er knyttet ca. 1 årsverk til tilbudet, i tillegg kommer innhentet lærerressurs etter behov. Det har i løpet av Skoleåret 17/18 vært 9 deltakere i tilbudet og flere har vært innom for å få veiledning. Årsmelding 2017/18 22