Utviklingsplan for Storhamar videregående skole. Skoleåret

Transkript

1 Utviklingsplan for Storhamar videregående skole Skoleåret

2 Innledning Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember Dette er et plandokument som omfatter opplæring i skole, opplæring i bedrift og voksenopplæring. Det er bygd opp rundt overordnede mål, som dreier seg om bedre gjennomføring med bedre resultat, inkludering og opplevelse av mestring, regional utvikling og heving av utdanningsnivå i Hedmark. For hvert mål er det angitt resultatindikatorer som en skal kunne måle graden av måloppnåelse mot. Fylkestingets punkter fra fylkestingets vedtak i OPP: Fylkestingets vedtak mars 2015: at Opplæringspolitisk plattform med de målformuleringer og fokusområder som fremgår legges til grunn for alle skolenes utviklingsplaner. øke karaktersnittet til over landsgjennomsnittet ved de videregående skolene i Hedmark. redusere frafallet til under landsgjennomsnittet. redusere omvalg. at alle fylkets videregående skoler skal iverksette tiltak som innebærer at både frafallet og karakterene blir minst som landsgjennomsnittet. at den opplæringspolitiske plattformen er et dynamisk dokument, og fylkestinget ber om at det arbeides videre med følgende områder: o Kontakt med hjemmet o Nye profesjoner inn i skolene o Bedre samarbeid mellom skoleeierne (kommuner/fylkeskommune) o Samarbeid med lokalt nærings- og kulturliv 1. Fylkestinget tar tilstandsrapporten til orientering. 2. Fylkestinget ser med bekymring på at andel elever som fullfører og består videregående opplæring hadde en negativ utvikling for elevkullet som begynte i 2008, samtidig er den positive økningen i gjennomføring per skoleår gledelig. Ambisjonen om å nå tidligere vedtatt gjennomstrømning på 73% innen 2018 opprettholdes. 3. Fylkestinget ber fylkesrådet om å videreføre det gode arbeidet med den kollektive kompetanseutviklingen for lærerne gjennom det skolebaserte kompetanseutviklingsprosjektet og FYR-prosjektet. 4. Fylkestinget ønsker å understreke viktigheten av et godt skole hjem samarbeid og ber fylkesrådet om at det settes inn tiltak som kan styrke dette. Herunder tiltak som involverer foreldre og elever i arbeidet med fortsatt å redusere elevfraværet. 5. Fylkestinget har merket seg at det fortsatt er utfordringer knyttet til overgangen mellom Vg2 yrkesfag og opplæring i bedrift, og at relativt få av de som begynner i videregående opplæring ender opp med yrkeskompetanse. Fylkestinget ber fylkesrådet intensivere det helhetlige arbeidet med denne overgangen. 6. Det er med bekymring Fylkestinget konstaterer at grunnskolepoengene i Hedmark over lengre tid har vært blant de laveste i landet. Fylkestinget ber fylkesrådet arbeide aktivt for å bidra til en økt kultur for læring i Hedmark. 2

3 Oppbygningen av Storhamar vgs sin utviklingsplan: Utviklingsplanen er en del av skolens styringsdokumenter og må ses i sammenheng med disse. o Skolens verdidokument m/skolens kjerneverdier o Skolens kvalitetssystem (KSS) o Skolens årsplan Flere av disse er fortsatt under utvikling og bearbeiding, og det vil derfor videre i utviklingsplanen henvises til disse dokumentene. Styringsdokumentene foreligger elektronisk og er for omfattende til at de inngår som en del av utviklingsplanen. Skolen er inne i et 2- årig kompetanseutviklingsprosjekt med fokus på læringsledelse (SKUP). 3

4 Hovedmål 1: Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor et planlagt opplæringsløp Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Res. 14/15 Mål 15/ Flere elever fullfører og Økt andel elever (uten A-elever) som fullfører og består 73,6 76,0 består et planlagt opplæringsløp skoleåret (PULS) 1.2 Redusere elevenes fravær Redusert fravær (PULS) 21, Færre elever avbryter sin utdanning 1.4 Elever oppnår økt læringsutbytte ut fra egne forutsetninger 1.5 Samsvar mellom standpunktog eksamenskarakter Lavere andel elever som slutter i løpet av skoleåret (PULS) Bedret karaktergjennomsnitt sett i forhold til inntakskarakterer (PULS) Studieforberedende (Vg1-3) Påbygg Yrkesfag (Vg1-2) Avvik mellom standpunkt og eksamenskarakterer som landsgjennomsnittet Merknad: Forkortelser som ligger i teksten under: KSS: Skolens kvalitetssystem. Dette ligger tilgjengelig for alle ansatte på PULSEN Årplan: Skolen og avdelingene utvikler sine årsplan. Disse er tilgjengelig på PULSEN og Fronter. 6,9 6,0 Vg1 SF -0,42 Vg1 SF -0,30 Vg2 SF 0,00 Vg2 SF 0,10 Vg3 SF 0,26 Vg3 SF 0,30 Påbygg -0,82 Påbygg -0,65 Vg1 YF 0,23 Vg1 YF 0,25 Vg2 YF 0,32 VG2 YF 0,35 NorskNOR1211-0,38 (nasjonalt snitt -0,44) (N=26) Sidemål NOR1212 (nasjonalt snitt -0,39) N=0 Norsk PB NOR1231-0,27 (nasjonalt snitt -0,46) (N=51) Sidemål PB NOR1232 0,4 (nasjonalt snitt -0,44) (N=25) Matte 1P-Y MAT1001-0,11 (nasjonalt snitt -0,31) (N=18) Matte P MAT1015 (nasjonalt snitt -0,62) N=0 Matte 2P-Y MAT1005-0,52 (nasjonalt snitt -0,7) (N=25) 4

5 Nye utviklingstiltak «Tett på» ved skolestart; Tidlige og tydelige forventninger fra skolen om elevenes deltakelse for å skape et godt og aktivt læringsmiljø og forventninger til foresatte som ressurspersoner ift fremmøte og forventninger. Informasjonsmøte foresatte vg1 første skoleuke. Mottakssamtalen gjennomføres med elev og foresatte innen de 3 første ukene på VG1. Innhold i samtalen: elevens personlige mål ift fravær, - karakterutvikling, - målsetting med skolegangen. «Tett på» underveis; Ved negativ fraværsutvikling. Trene elevene på ny fraværsgrense i Fravær 10 % innen uke 38 innkalles elev og foresatte inn til ny samtale med kontaktlærer NAV- veileder/ og eventuelt Leder ped. støtte. Ved negativ karakterutvikling, fare for karakteren 1 eller IV. Etablere «oppstartskurs» i studieteknikk, læringsstrategier, bruk av IKT som verktøy innenfor grunnleggende ferdigheter Pedagogisk bruk av IKT med fokus på økt tilpasset opplæring (SKUP) Læringsledelse jf. SKUP Prosjekt «Fra elev til lærling» RM og HO Prosjekt «Tilstede, aktiv og glad i kroppsøvingstimen» Prosjekt «Utprøving for kvalifisering av elever modell 4 og 5» som innebærer læringsstøttene aktiviteter for utvalgte elever basert på kartlegging. Samarbeid med ungdomsskolene innenfor RM og Arbeidslivsfag/ mat- og Helse for økt informasjonsarbeid og rekruttering til bransjen. Vekslingsmodellen HO for å økt praksisnærhet opplæring og tidligere kontakt med mulige fremtidige lærebedrifter. Samarbeid med relevante fagmiljøer i Hihm innenfor nytt studieforberedende tilbud HO for økt kvalitet og rekruttering til tertiært nivå. Større grad av tilpasset opplæring ved å bruke handlingsrommet som parallellegging av fag,- reduksjonsplaner jakten på 2- ern og «ett trinn opp». Forsterke arbeidet med hospiteringen innen bransje og fagene. Forsterke samarbeidet med bransje og næring. Gi tidlige innspill i inntaksprosessen i HFK, for å sikre en best mulig overgang fra avgiverskole til multifunksjonshemmede mtp rammer, tilrettelegging, kompetansebygging og tilpasninger. Etablerte rutiner og standarder Videre implementering av skolens rutiner og standarder nedfelles i skolens verdidokument, skolens kvalitetssystem KSS og årsplan. 5

6 Hovedmål 2: Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Resultat EU 14/ Lærerne klargjør hva elever skal gjøre for å bli bedre i fagene 2.2 Lærerne gir støtte og hjelp i skolearbeidet og bryr seg om og har tro på elevene 2.3 Elevene opplever god oppfølging i skolearbeidet hjemmefra 2.4 Elever opplever ikke å bli mobbet i løpet av skoledagen 2.5 Elever på yrkesfaglig utdanningsprogram opplever relevans i fellesfagene Økt elevtilfredshet på indeksen Vurdering for læring i Elevundersøkelsen (PULS), og andel lærere som er helt enige i spørsmålet «Jeg snakker med den enkelte elev om hva han/hun bør gjøre for å bli bedre i fagene» i Lærerundersøkelsen. Økt elevtilfredshet på indeksen støtte fra lærerne i Elevundersøkelsen 1 (PULS) og andel lærere som er helt enige i spørsmålet «Jeg viser elevene at jeg har positive forventninger til deres læring og utvikling» i Lærerundersøkelsen. Økt elevtilfredshet på indeksen Støtte hjemmefra i Elevundersøkelsen (PULS), og andel lærere som er helt enige i spørsmålet «På vår skole arbeider vi konkret med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling» i Lærerundersøkelsen. Færre elever opplever å bli mobbet på skolen jf. indikatoren Mobbing på skolen (PULS). Undervisningen i fellesfagene er tilpasset til elevens utdanningsprogram (økt elevtilfredshet på spørsmålet «Undervisningen i fellesfagene er tilpasset utdanningsprogrammet mitt» i Elevundersøkelsen. Resultat LU 14/15 3,70 70,2 % (70,8 %)* 4,03 86 % (83,3%)* 3,64 21,6 % (19,6)* Mål EU Mål LU 15/16 15/16 3,80 75 % 4,10 90% 3,80 70% 4,83 5,0 5,0 3,88 4,0 1 For et av de fem spørsmålene i indeksen er svaralternativene snudd fra gjennomføringen i 2013 til gjennomføringen i Nasjonalt får indeksen et mer positivt resultat etter endringen. Deler av denne positive utviklingen kan skyldes endringen i svar-rekkefølgen. Samtidig er det også mer sannsynlig at færre elever har svart «feil» på disse spørsmålene, noe som gjør årets resultat «riktigere» enn resultatet fra året før. Conexus har beholdt grenseverdiene, men skolene bør være oppmerksom på at deler av en positiv utvikling kan skyldes denne endringen i svar-rekkefølgen. *SVL og Team4 er trukket ut av undersøkelsen da de ikke underviser de ordinære elevgruppen som er målgruppen for elevundersøkelsen. 6

7 Nye utviklingstiltak Oppstartsamtaler med elev og foresatt innen de 3 første ukene for VG1 elever (forventninger til foresatte og elev ref. støtte hjemmefra). FYR: Forsterke FYR ved egen skole. I tråd med handlingsplan med årshjul som er under utarbeidelse. Tettere kopling mot knutepunktskolene. Intern og ekstern hospitering for lærere på HO RM, og IDA for bedre yrkesrelevans i opplæringen FYR. Læringsledelse (Tydelig ledelse av klasse- og læringsmiljø) jf. KSS og SKUP. Innføring av ny læringsplattform Fronter, denne skal benyttes i en mest mulig enhetlig form. Økt fokus på bruk av kalender og planleggeren på Fronter for å gi større forutsigbarhet og å lette informasjonstilgjengeligheten for elevene. Etablerte rutiner og standarder Videre implementering av skolens rutiner og standarder nedfelles i skolens verdidokument, skolens kvalitetssystem KSS og årsplan. 7

8 Hovedmål 3: Våre videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Andel søkere til læreplass 14/15 Andel formidlet pr Mål 15/ Flere elever får læreplass HO 43,8 HO 76,2 HO 80.0 Økt andel elever som formidles til læreplass. RM 70,0 RM 66,7 RM 70,0 3.2 Arbeide aktivt med å utvikle skolens struktur, tilbud og rolle i et samfunnsperspektiv Skolens struktur og tilbud skal til enhver tid være tilpasset endrede behov i bransjer og næring. Med dette som utgangspunkt utarbeides relevante fagstrategier innenfor skolens ulike programområder. Avdelingsleder gjennomfører dette arbeidet sammen med de respektive fagmiljøer. Etablere fagstrategier med handlingsplaner er utarbeidet innenfor de respektive programområdene Utarbeide kompetanseplaner i tråd med fagstrategi og de respektive handlingsplanene 3.3 Legge til rette for å ha lærlinger og ha praksisplasser og OLK- avtaler innenfor egen virksomhet Skolen skal alltid ha fylt sine lærlingekvoter og ha løpende OLK og praksis kontrakter. 1 kontorlærling 2 IKT lærling 1 OLK- Kantine 1 kontorlærling 2 IKT lærling 2 OLK -Kantine Nye utviklingstiltak Etablere fagstrategier/fagprofiler m/handlingsplaner innenfor de enkelte programområdene for å styrke og videreutvikle fagtilbudet ved skolen. Etablere «frokost- og lunsj møter» med bransjen. Speed-dating. Fremtidig lærling-bransjen. Deltakelse i Lektor 2 programmet i naturfag for tettere samarbeid med næringslivet. Etablere samarbeidsavtaler mot barneskole, idrettslag og HIHM. Forsterke samarbeidet innad i HFK og mellom skolene i forhold til OLA/OLK. Etablerte rutiner og standarder Videre implementering av skolens rutiner og standarder nedfelles i skolens verdidokument, skolens kvalitetssystem KSS og årsplan. 8

9 Hovedmål 4: Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Res. 14/15 Mål 15/ Voksne som har ønske Økt antall voksne som ønsker å bli realkompetansevurdert om å fullføre Antall voksne som har blitt realkompetansevurdert videregående opplæring, blir realkompetansevurdert ved behov 4.2 Voksne som fullfører Økt andel voksne som fullfører opplæring opplæring øker Gi fler innsatte Økt verdiskapning i form av å utstede flere praksis dokumentasjon som de kompetansebevis knyttet til oppgaver i arbeidsdriften. kan nyttiggjøre seg o Fengsel Hamar etter endt soning i forhold til oppgaver i arbeidsdriften o Fengsel Ilseng Kommentar: pkt. 4.2: Skolen har ikke tilgang til DBH (Fagskoledata). Skolen synes det er vanskelig å definere hva som skal være måleparameter, ift voksenopplæring da elevene ligger ulikt i sitt individuelle opplæringsløp. Det trengs derfor en tydeliggjøring av hva som faktisk skal måles. Nye utviklingstiltak Utvikle nye rutiner og metoder for RKV. Videreutvikle; Rutiner Institusjoner (jf. Inntak, Eksamenen og realkompetansevurdering (jf. KSS) Rutiner KSS Fagskolen Innlandet (m/hyperlink til Fagskolens nettside) Rutiner SVL (jf. Inntak, Eksamenen og realkompetansevurdering (jf. KSS) Etablerte rutiner og standarder Videre implementering av skolens rutiner og standarder nedfelles i skolens verdidokument, skolens kvalitetssystem KSS og årsplan. 9

10 Kompetanseutviklingstiltak skoleåret 2015/2016 i samsvar med overordnet kompetanseutviklingsplan Strategi Fokusområde Tiltak* Ledelse Undervisningspraksis Grunnleggende ferdigheter og faglig utvikling Fag- og yrkesopplæring Rådgivning og veiledning Lederen setter målbare mål En utviklende leder Videreutvikle kompetanse innenfor klasseledelse, fagdidaktikk og sosiale relasjoner med elevene Kontinuerlig utvikling av egen skolekultur/læringskultur Fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram oppleves som relevante God kvalitet på skolens tjenester og driftsfunksjoner Kvalitet i fagopplæringen Kompetanse hos aktørene i opplæringsløpet Se hovedmål 3.2. Legge til rette for kompetanseutvikling Nettverkssamarbeid mellom skoler, skoleledere og Delta! rådgivere Hele skolens ledelse på sikt skal ha lederutdanning: rektorskolen, utdanningsledelse eller lignende. Skolebasert kompetanseutviklingsprosjekt: Pedagogisk bruk av IKT med fokus på økt tilpasset opplæring. Gjennom å anvende forskning, observasjon og kollegaveiledning dele kunnskap om beste praksis, som gir større læringsutbytte for elevene. Etablere felles standarder som håndheves av alle ansatte. Felles kulturbyggene aktiviteter i tråd med skolens kjerneverdier PLUSS FYR satsning, se hovedmål 2. Etablering av nytt kvalitetssystem KSS -for skolens rutiner og arbeidsprosesser. Etablering av serviceerklæring. *Gjelder tiltak som er initiert lokalt ved den enkelte skole, av fylkeskommunen eller nasjonalt. Det er ikke forventet at skolene iverksetter kompetanseutviklingstiltak innen alle områdene hvert år. 10