Å rsmelding Storhamar videregående skole

Transkript

1 Å rsmelding Storhamar videregående skole Storhamar videregående skole - Årsmelding 2013/2014

2 Årsmelding : Storhamar VGS Innhold: 1. GRUNNDATA FOR SKOLEN... 3 VIRKSOMHETSDATA... 3 ELEVENES FORUTSETNINGER RAPPORTERING AV MINSTE ÅRSTIMETALL... 6 MINSTE ÅRSTIMETALL RESULTATER OG GJENNOMFØRING... 7 FULLFØRT OG BESTÅTT... 7 FRAVÆR OG SLUTTERE... 9 KARAKTERER LÆRINGSMILJØ INDIKATORER FRA ELEVUNDERSØKELSEN* ENHET FOR MULTIFUNKSJONSHEMMEDE- TEAM VOKSENOPPLÆRING VIRKSOMHETSDATA OG INDIKATORER FENGSEL- OG INSTITUSJONSUNDERVISNING VIRKSOMHETSDATA OG INDIKATORER PROSJEKTER VED SKOLEN SKOLEÅRET 2013/ ELEVRÅDETS VURDERING AV SKOLEÅRET 2013/ REKTORS VURDERING AV SKOLEÅRET 2013/ Årsmelding 2013/14 2

3 1. Grunndata for skolen Virksomhetsdata Antall elever ved skolen pr. 1. oktober Antall elever tatt inn etter individuell vurdering 43 Antall elever med enkeltvedtak om spesialundervisn. 33 Antall elever mot grunnkompetanse (elevstatus A) Antall elever med OLA-avtaler 13 Antall årsverk i undervisningsstilling 78 73* Antall årsverk i lederstilling 7 8** Antall årsverk andre ansatte 32 35*** Skolens bruttobudsjett for kalenderåret 88,7 90,1**** Skolens nettobudsjett for kalenderåret 74,8 75,9 Skolens analyse og kommentarer Skolen hadde 48 elever som leverte søknad etter individuell vurdering, hvorav 43 ble inntatt. Søkerne fordelte seg på Alternative opplæringstilbud studieforberedende (ATSF), Enhet for multifunksjonshemmede- Team 4, Tilrettelagte grupper på Restaurant- og matfag og Helse- og oppvekstfag ordinære grupper. Vi ser en økning i denne søkergruppen for inneværende skoleår med totalt 51 inntatte på individuellvurdering. Skolen har skoleåret 13/14 hatt 13 OLA-avtaler. Tallet er stabilt i forhold til forrige år. Skolen har mange elever med lav inntakspoeng og for noen i denne elevgruppen er OLA et godt opplæringsløp mot grunnkompetanse. Skolen har høsten 2014 fått midler til Prosjekt NAV-veileder inn i skolen, og vi håper å styrke samarbeidet med NAV og næringslivet for å få flere ut i OLA og grunnkompetanse. Skoleåret 14/15 har vi innledet et samarbeid for å prøve ut en modell med praksiskandidat i programområdet Restaurant og Matfag. Dette er et utdanningsløp mot full kompetanse, men med opplæring ute i bedrift og noe teori i fellesfagene inne på skolen. *Skoleåret 13/14 fikk skolen en reduksjon på en klasse Vg1 Restaurant- og matfag (RM). Dette tilsvarer ca. 1,5 stilling. Ved sammenslåing av klasser i Kokk/Servitør ble det frigjort ressurser. Det ble lagt ut færre undervisningstimer i fellesfag på SVL. Det var også redusert opplæringsaktivitet på ATSF. Det ble også innvilget permisjoner uten lønn som det ikke ble nødvendig å erstatte. ** Ledergruppen I 13/14 besto av rektor, ass. rektor, leder pedagogisk støtte, leder administrativ støtte, avdelingsleder Restaurant- og matfag (RM), avdelingsleder Helse- og oppvekstfag (HO), avdelingsleder studieforberedende Idrettsfag/Påbygg (IDA/PÅ) og avdelingsleder SVL/INST. Der det er kombinert leder/undervisningsstilling er ressursen på de to feltene fordelt. Avdelingsleder HO har i skoleåret 13/14 ikke hatt undervisning pga at hun er brukerkoordinator i byggeprosjektet. Avdelingsleder IDA/PÅ har vært fritatt for undervisning og har hatt studiepermisjon for å fullføre sin Master, i tilsvarende prosent. Høsten 2013 fungerte avdelingsleder for SVL/INST også som ass. rektor, dvs at skolen hadde en vakant stilling i ledelsen. I og med at vi henter informasjon fra SATS og sum lønnsprosenter, vil vakante stillinger ikke bli medregnet i virksomhetsdata. *** Ansatte i funksjon lærere u/godkjent utdanning har gått over i stillinger i elevrettet arbeid. Årsmelding 2013/14 3

4 Personal: Skolen har hatt et relativt stabilt personale og årsverksutviklingen er i hovedsak knyttet til en økning av ansatte i elevrettet arbeid. Et unntak er opprettelse av ny avdelingslederstilling for fellesfag fom 1. august Storhamar videregående skole har et pedagogisk personale med stor faglig bredde og fordypning. Utdanningsnivået ligger på: 75,31 % hvorav 29,63 % er adjunkt og 45,68 % er adjunkt med tillegg 19,75 % er lektor med tilleggsutdanning. Avviket på 4,94 % er ansatte som er lærer, faglærer eller rådgivere, og lærer uten godkjent utdanning. Ressurs til Vurdering For Læring (VFL) og Grunnleggende ferdigheter samt økning i byrdefull ressurs til Vg1 kontaktlærere har vært satsningsområde også dette skoleåret. Statistikk, gjelder alle ansatte uansett stillingsstørrelse: gjennomsnittsalder: 48,4. kjønnsfordeling: 88 kvinner og 42 menn, hhv 67,7 % og 32,3 %. **** Storhamar videregående skole hadde en omsetning i 2013 på 122 mill.kr. Det foregår en betydelig aktivitet utover den aktiviteten som det gis i budsjettramme til ordinær virksomhet. Storhamar VGS har ansvar for fengselsundervisning i regionen, institusjonsundervisning, voksenopplæring, drift av Fagskole, tilrettelagte klasser og diverse prosjekter med egne tilskudd. Omsetningen viser kompleksiteten i skolens drift, både organisatorisk, økonomisk og personalmessig. Elevenes forutsetninger Gjennomsnitt karakterpoengsum (snitt) 34,7 34,1 1 Høy kompetanse (andel >= 50 poeng) 1,5 2,0 2 God kompetanse (andel 40,0 < 50 poeng) 23,5 18,5 3 Grunnleggende kompetanse (andel 30 - < 40 poeng) 49,4 53,3 4 Enkel kompetanse (andel < 30 poeng) (I faresonen) 25,6 26,1 Skolens analyse og kommentarer Elevenes forutsetninger og grunnleggende kompetanse Storhamar vgs er den skolen i fylket som har flest elever med et gjennomsnitt under 30 grunnskolepoeng (Gsp). Skolens gjennomsnittlige karakterpoengsum fra grunnskolen er enda lavere i år enn foregående skoleår. Andelen elever med grunnskolepoeng under 30 øker. 25,6 % (101 elever) har under 30 grunnskolepoeng skoleåret 2013/14. Foreløpige tall kan tyde på at trenden med nedgang i grunnskolepoeng fortsetter for skoleåret 2014/2015. Analyse av tidslinjer: Trender over en 3 års periode viser en negativ utvikling ift elevenes grunnskolepoeng: - Grunnskolepoeng 2011/12 viser et karaktersnitt på 34,8 - Grunnskolepoeng 2012/13 viser et karaktersnitt på 34,5 hvorav 48,1 % hadde under 35 - Grunnskolepoeng 2013/14 viser et karaktersnitt på 34,1 hvorav 51,7 % hadde under 35 Oversikten på neste side viser til dels store forskjeller i grunnskolepoeng mellom Y-fag (YF) og Studieforberedende (SF), der elevene på Idrettsfag har høyest poengsum fra grunnskolen. Når vi ser fullført og Årsmelding 2013/14 4

5 beståttprosent på YF kontra SF ser vi en tydelig sammenheng mellom grunnskolepoeng og fullført/bestått. Det er interessant å se at elever som går påbygg har et bedre fundament fra grunnskolen enn elevene som går YF. Allikevel er ikke dette nok til å fullføre og bestå. Gsp 12/13 Andel under 30 Gsp 12/13 Andel bestått 12/13 Gsp 13/14 Andel under 30 Gsp 13/14 Andel bestått 13/14 Skolen ,3 74,8 34,2 25,6 74,7 YF 32,8 34,6 74, ,6 73,9 Påbygg 35,2 17,2 56,6 34,6 18,9 56,9 Idrettsfag (SF) 41,1 0 88,2 41 1,2 88,9 Storhamar vgs har til dels svært ressurskrevende elever som krever omfattende tilrettelegging og støttetiltak. Skolen har flere elever som ikke er 1. prioritetssøkere, eller som av ulike årsaker søkes inn på våre programområder av rådgivere eller andre fagpersoner. Dette kan skape noen utfordringer ift å motivere elevene for fremtidig yrkesvalg. I tillegg ser vi at foreldrenes utdanningsnivå ved vår skole (-2,0) avviker i forhold til nasjonalt nivå (14,2) og fylkesnivå (10,1). Dette faktum bør ses opp mot at våre elever opplever å få mindre støtte til skolearbeidet hjemmefra, jf. score på Elevundersøkelsen (3,51) mot 3,65 i fylket og 3,67 nasjonalt. Dette stiller skolen overfor til dels store utfordringer mht skole-hjem-samarbeid og det å understøtte læringsarbeidet som skjer på skolen. Skolen har allikevel på tross av disse utfordringene samlet sett forbedret sine resultater, både i forhold til gjennomføringsgrad, karakterutvikling og fraværsutvikling. Til tross for en svak inngang, så viser gjennomføringsresultater at elevene ved Storhamar vgs har hatt et godt læringsutbytte. Dette er et resultat av den innsatsen som legges ned av den enkelte elev og av de ansatte i opplæringen. Den positive utviklingen er imidlertid kostnadskrevende og har medført overforbruk av tilrettelagte midler. Dersom trenden med lav karakterinngang fortsetter i samme utviklingstakt, så stiller det skolen overfor en del utfordringer både mht ressursbruk, da elever med svak karakterinngang også viser seg å ha en del andre og sammensatte behov som blir tillagt skolen å håndtere. Utfordringene omfatter således ikke bare det faglige, men også det psykososiale. Tiltak elevens forutsetninger: Skolen ser at det er noen avgjørende forhold relatert til skoleprestasjoner som er vanskelig for skolen å påvirke. Dette gjelder spesielt foreldrenes utdanningsnivå ift det å kunne gi støtte til læringsarbeidet hjemmefra. Samarbeid skole- hjem blir derfor enda viktigere, også mtp tydelige forventinger inn mot de foresatte, men det kan se ut til at forutsetningene for å bidra aktivt i læringsarbeidet ikke er tilstede i tilstrekkelig grad. Gitt elevenes relativt svake forutsetninger og liten grad av støtte hjemmefra blir læringsarbeidet på skolen enda viktigere, med tydelige strukturer, rammer og tilpasset opplæring. Nye tiltak for skoleåret 2014/15 er parallellegging av timer i fellesfagene med dertil økt lærertetthet. Dette for å kunne tilpasse opplæringen inn mot enkeltelever og grupper. Med denne modellen vil vi nå flere elever enn med tidligere modell som var studieverksted. Fire pedagoger får ansvar for å gi en god tilpasset opplæring for 45 elever. Vi har i skoleåret 2014/15 valgt å redusere bruken av studieverkstedet da vi mener modellen med fire pedagoger vil gi et bedre resultat. I tillegg til styrking av fellesfagene så styrker vi også programfag for Vg1 YF ved å legge timer parallelt og sette inn en ekstra pedagog. Som tidligere nevnt har vi mange elever med lav karakterinngang, og som trenger stor Årsmelding 2013/14 5

6 grad av tilrettelegging og tilpasset opplæring. Disse kan vi nå gi et bedre tilbud. Parallellegging i programfag gir også bedre mulighet for å tilrettelegge for grunnkompetanse i programområdet de har søkt. Skolen har allerede søkt midler for å prøve skoletrøkk mot Vg1 og Vg2 YF for skoleåret 2014/15. Tidligere år har vi kun gitt skoletrøkk til Påbygg og Idrettsfag. Skolen har i 2013 sluttført en OU- prosess. Igjennom dette arbeidet har et av målene vært å tydeliggjøre ansvarslinjer. Alle stillingsbeskrivelser er nå revidert slik at roller har blitt tydeligere i forhold til ansvar og linjer. Også Avdelingsledere har fått tydeligere roller i forhold til det faglige- pedagogiske ansvaret. Det arbeides kontinuerlig med å videreutvikle skolens rutiner og systemer generelt. Målet med dette er å kunne tidligere oppdage/kartlegge elever som har ulike utfordringer og iverksette hensiktsmessige tiltak raskt. Arbeidslinjen i elevsaker er faglærer, kontaktlærer, avdelingsleder, - deretter skal støttetjenesten inn etter behov. Dette er organisatoriske tiltak som vil styrke muligheten til å sette inn tidlig hjelp og trekke inn aktuelle samarbeidspartnere og ikke minst kunne involvere foreldrene. Vi vil i Skolebasert kompetanseutviklingsprosjekt organisere personalet i grupper innad i avdelingen for å styrke avdelingslederrollen som pedagogisk leder og tydeliggjøre den linjen i organisasjonen. Flere av tiltakene vi har beskrevet ellers viser at avdelingsleder i samarbeid med kontaktlærer og rådgivere har gått inn i forhold til elever som har stort fravær og karakter 1/IV i første termin. Det er et tiltak som har kommet fra gjennom den nye organiseringen. 2. Rapportering av minste årstimetall Minste årstimetall Har elevene ved skolen fått oppfylt minste årstimetall i følge læreplanen i sine fag? JA Skolens kommentarer Rapportering av minste årstimetall skoleåret Skolen følger sine årlige rutiner ift planlegging av timeforbruk i fagene, for å sikre at alle elevene får minste årstimetall oppfylt. Alle årstimer i alle fag for alle elever blir timeplanlagt i dataprogrammet nowaschem. Alle endringer i løpet av året blir også lagt inn i programmet. Mange av elevene har perioder i året der de er ute i yrkespraksis, fjellturer eller andre ekskursjoner. I nowaschem legges alle avvik og all periodisering av fagene inn. Elevene sikres minste årstimetall ved at det gjøres en utregning av hvert enkelt fag jf. dagene som er satt opp i skoleruta. Det lages planer for alle avvik, og elevene vil ikke nødvendigvis ha lik timeplan fra uke til uke. I enkelte klasser sikres antall årstimer ved at det periodiseres eller avholde hele fagdager når det er nødvendig. Avdelingslederne holder hele tiden øye med evt. avvik og gjør de nødvendige endringene i elevenes timeplaner, som legges inn i nowaschem. De går igjennom hver klasse og sørger for at timene blir oppfylt. Det er ikke rapportert inn timer som ikke er blitt dekket opp i skoleåret Ut i fra dette må man trekke slutningen at elevenes minste årstimetall er oppfylt. Årsmelding 2013/14 6

7 3. Resultater og gjennomføring Fullført og bestått Resultat Andeler Resultat Skolens mål Fullført- og beståttprosent (Uten A-elever) 74,0 74,7 76,0 Beståttprosent alle fag - 1.termin 74,9 74,9 Skolens analyse fullført og bestått Resultater og analyse fullført og bestått Skolens resultat på 74,7 % fullført viser en positiv utvikling sammenliknet med fjoråret. Skolen nådde imidlertid ikke målsettingen med 76 %. Ambisjonen opprettholdes allikevel også for skoleåret 2014/2015, til tross for elever med enda lavere poengsum fra grunnskolen. Resultatet for 13/14 viser en positiv utvikling på 0,7 sammenliknet med året før, selv om resultatet til 1. termin var likt begge årene. Årsaken til den positive utviklingen kan ses i sammenheng med fokus og oppfølging på elevenes læringsutvikling og fraværsutvikling. Årsak til ikke fullført og bestått kan blant annet forklares med at enkeltelever har fått karakter 1 og/eller IV i standpunkt i ett eller flere fag. Det er totalt gitt 110 negative karakterer i standpunkt, som fordeler seg slik; Totalt 21 elever med 2 eller flere negative karakterer i standpunkt, i motsetning til 40 elever ved 1. termin 31 elever har kun 1 negativ karakter i standpunkt, i motsetning til 48 elever ved 1. termin Nedgangen i negative karakterer fra 1. termin til standpunkt viser en svært positiv karakterutvikling som i all hovedsak må kunne tilskrives elevens egeninnsats og lærerens tilrettelegging for de aller svakeste elevene. Eksamensresultatene er et annet forhold som påvirker resultatet. Det ble gitt 25 negative karakterer til eksamen, fordelt på 19 elever som dermed ikke bestod skoleåret. En annen årsak til ikke fullført og bestått er blant annet at elever ønsker redusert fagkrets. 21 elever har sluttet i et eller flere fag i løpet av skoleåret. Dette påvirker naturlig nok beståttresultatet i negativ retning. Et viktig moment er at disse elevene faktisk gjennomfører opplæringsløpet med bestått i flere fag, og således står sterkere rustet til å ta de gjenværende fagene på et senere tidspunkt. Nedenfor følger kommentarer knyttet fullført og bestått på skolens ulike programområder; Studieforberedende m/ Idrettsfag (IDA) Programområdet sett under ett viser fullført og bestått på 88,9 %. Variasjonen spenner fra Vg1 IDA på 86,7 % og til Vg2 på 92,6 %. Den store forskjellen kan ikke tilskrives elevfravær, men at det er grunnskolepoengsummen som er utslagsgivende. Helse- og oppvekstfag (HO) Programområdet sett under ett viser fullført og bestått på 69,4 %, mot 78,0 % i 12/13, noe som er en nedgang på 8,6 %. Denne nedgangen tilskrives nedgang i elevenes forutsetninger. Vi ser at elevene i 2013/2014 har Årsmelding 2013/14 7

8 lavere poengsum fra grunnskolen enn året før, og at andelen elever som har under 30 grunnskolepoeng er høyere i 2013/2014. Vg1 HO samlet viser fullført og bestått tilsvarende 64 %. Dette gir kun en liten nedgang sammenliknet med skoleåret 12/13 (65,9 %), men sammenliknet med skoleåret 11/12 ser vi at Vg1 har falt fra 75,8 %, Dette gir en nedgang på over 10 % i løpet av en 2 års periode. I samme periode ser vi også at elevgrunnlaget har endret seg i form av svakere forutsetninger ift lavere grunnskolepoeng og flere som søker etter individuell vurdering. Variasjonen spenner fra 46,7 % til 75 % på klassenivå. Den store forskjellen kan ikke umiddelbart kun forklares med elevenes grunnskolepoeng, men må også sies å være et høyt elevfravær på 34 dager i snitt i klassen med lavest fullført/bestått, mot 14, 8 dager fravær i klassen med 75 % fullført/bestått. Vg2 HO består av; 2 klasser Helsefagarbeider 2 klasser Barne- og ungdomsarbeiderfag 1 klasse Hudpleierfag Vg2 HO samlet sett viser en gjennomføringsgrad på 72,0 %, en nedgang fra 85,1 % sammenliknet med skoleåret 12/13. Variasjonen spenner i fra 53,3 % og opp til 81,3 %. Den svake gjennomføringen på den ene klassen må i all hovedsak tilskrives et enormt høyt fravær tilsvarende 46,5 dager. Vg3 Hudpleie består kun av en klasse med 12 elever. 1 elev har ikke bestått. Derved blir fullført og beståttprosent 91,7 %. Restaurant- og matfag (RM) Programområdet sett under ett viser fullført og bestått på 83,8 %, noe som skolen anser som særdeles bra, sammenliknet med skoleåret 12/13, der både Vg1 og Vg2 har økt fullført og bestått. Det er imidlertid til dels store variasjoner innen programområdet. Vg1 RM viser fullført og bestått på 77,3 %, en oppgang fra 60 % skoleåret 12/13. Variasjonen på VG1 RM spenner helt fra 56,3 % og opp til 93, 3 % fullført og bestått. Den store forskjellen kan ikke tilskrives elevfraværet, men det ser ut til at det er en sammenheng med grunnskolepoeng. Forskjellen vises ved at 53,3 % av elevene i klassen med lavest fullført/bestått har under 30 grunnskolepoeng. I klassen med høyest fullført/bestått er det kun 13,2 % som har under 30 i grunnskolepoeng. Vg2 RM viser en fullføringsgrad på 91,7 %, en oppgang fra 64,1 % skoleåret 12/13. En klasse har 100 % fullført/bestått. I klassen med lavest fullført/bestått (dvs. 80 %) har 50 % av elevene under 30 grunnskolepoeng. Påbygg Programområdet består av to klasser. Sett under ett viser Påbygg fullført og bestått på 56, %, Dette er ingen stor endring ift skoleåret 12/13. Resultatet ligger under nasjonalt nivå, som er 62,9 %. Det er imidlertid stor forskjell mellom de to klassene, med henholdsvis 66,7 % og 46,2 %. Elevforutsetninger og fraværet er forholdsvis likt for begge klassene, og kan derved ikke forklare den store variasjonen. Skolen har for skoleåret 2104/15 foretatt noen justeringer som vi tror vil kunne bidra til å utjevne resultatene mellom klassene. Skolen ønsker å understreke at vi i tillegg til overnevnte programområder har en sammensatt elevgruppe med ulike utfordringer og behov, som tar Vg1 over to år eller som har planlagt målsetting om grunnkompetanse. Disse elevene fullfører og består i stor grad det løpet som er lagt opp for dem, men dette kommer ikke til syne i den statistikken skolen måles på. Årsmelding 2013/14 8

9 Tiltak fullført og bestått Skolen har hatt stort fokus på avgangselever Vg2 og Vg3 ift fravær og negative karakter (1 og IV) i første termin. Alle avgangselever på SF og YF med en eller flere negative karakterer etter første termin fikk ekstra oppfølging gjennom en veiledningssamtale med den respektive avdelingsleder. På Vg1 YF fikk alle elever med en eller flere negative karakterer etter første termin egen samtale med spesialpedagogisk rådgiver. Skolens tiltak har sett ut til å virke i form av færre negative karakterer fra 1. termin til Standpunkt. Skolen vil forsterke og videreføre disse tiltakene. Det ble gitt tilbud om skoletrøkk for påbyggelever. Erfaringen viser at dette må settes inn på et tidligere tidspunkt for å skape nødvendig mestringsfølelse og motivasjon, og ikke minst for å gi et faglig grunnlag for å kunne følge det videre opplæringsløpet. Skolen vurderer derfor at det bør iverksettes skoletrøkk allerede i høstterminen Skolen ser en klar sammenheng mellom nærvær og fullført og bestått. Skolen har klare rutiner for hvordan elever med høyt fravær skal følges opp. Erfaring viser at vi imidlertid må være enda tettere på enkeltelever når det gjelder fravær, og elever i faresonen må fanges opp enda tidligere. Skolen tror OU- prosessen og klargjøring av roller, ansvar og linjer kan bidra til tettere oppfølging av elevene. I denne sammenheng er også skole- hjem samarbeidet avgjørende. Det er imidlertid krevende å få foreldrene på banen ift tidlig og positiv nærværsutvikling. For å forhindre frafall ser vi at det kan være hensiktsmessig å motivere enkelte elever på HO og RM til et alternativt løp der de enten tar Vg1 over to år, eller går mot grunnkompetanse. Dette bør skje tidlig i opplæringsløpet. Dette kan bidra til økt mestringsfølelse for den enkelte, og på sikt mulighet for full kompetanse. Skolen har iverksatt nye tiltak fra skoleåret 2014/2015, deriblant parallellegging av fellesfag på YF for å bedre kunne gi tilpasset opplæring mot de ulike elevgruppene. Dette er beskrevet i avsnittet om OU- prosess. Det vil imidlertid bli krevende å nå ambisjonen om 76 % fullført og bestått når elevene vi tar inn har stadig svakere forutsetninger i form av grunnskolepoeng. Skolen ser også at vi på sikt trenger å rekruttere flere 1. prioritetssøkere til programområdene. Dette vil kunne genere bedre resultater og høyere status for fagene og for skolen. Her vil både VGO dag og informasjon ut mot rådgivernettverket i ungdomsskolene være viktig tiltak. Fravær og sluttere Resultat Resultat Skolens mål Fravær (dager pr. elev) 22,7 19,8 17,9 Sluttet (andel i prosent) 6,2 7,3 Skolens analyse fravær og sluttere Fravær på skolenivå Storhamar vgs er den skolen med høyest elevfravær i Hedmark, og har ikke fullt ut nådd den ambisiøse målsettingen om reduksjon på hele 4,8 dager i snitt pr. elev. Skolen arbeider imidlertid fortsatt for å nå denne ambisjonen. Årsmelding 2013/14 9

10 Skolen har hatt spesielt fokus på fravær og positiv nærværsutvikling, både ut mot elevene, mot de ansattes håndtering og oppfølging av elever med høyt fravær, og mot foresatte. Dette har gitt gode resultater. Skolen er inne i en positiv trend der fraværet suksessivt er redusert fra 21,5 dager i 11/12 til 22,7 dager i 12/13, og ned til 19,8 dager i 13/14. Fraværet har dermed gått ned fra 11,1 % (12/13) til 10, 3 %, og skolen er således på god vei mot å nå målsettingen på 9,5 % 1. Fraværet gått ned med gjennomsnittlig 2,9 dager pr. elev sammenliknet med året før. Omregnet ift ca. 400 elever så utgjør dette en effekt ca dager mer undervisning. Redusert fravær skyldes ikke økt antall sluttere, fordi når vi sammenligner fravær for de elevene som har fullført hele skoleåret (dvs. tall fra Corporater; 10,3 %) med fraværet for alle elever registret pr. 1. okt, inkludert de som sluttet etter 1. okt. (dvs. tall fra PULS; 19,8 dager i % av 190 = 10,4 %) så er fraværsprosenten tilnærmet lik. Dette indikerer for det første at sluttere ikke har gjennomsnittlig høyere fravær enn de elevene som fullfører skoleåret. For det andre er dette en tydelig indikasjon på at den positive fraværsutviklingen ikke er et resultat av økt antall sluttere, men tvert imot en reell nedgang i antall fraværsdager. Det er til dels store forskjeller i fravær; mellom programområdene RM, HO, IDA og PÅ mellom trinnene (Vg1, Vg2, Vg3) mellom de ulike klassene på samme trinn innenfor samme programområde og på tvers av programområdene Analyse og tiltak pr. programområde Mellom programområdene varierer fraværet fra 15, 7 dager på Restaurant- og matfag til 22,9 dager på Helseog oppvekstfag. På klassenivå på tvers av programområdene varierer fraværet fra 7,3 dager til 46,5 dager. Helse- og oppvekstfag Fraværet på HO er altfor høyt. Vi ser at flere elever på HO har sammensatte utfordringer som medfører høyt fravær. I små klasser vil dette være utslagsgivende for det samlede resultatet. Klasser der det ble identifisert høyt fravær ble det iverksatt samarbeid med foresatte underveis i skoleåret, for å fremme en positiv nærværskultur. Dette arbeidet videreføres skoleåret 14/15. Det er gledelig å se at fraværet hos de elevene som deltar i Vekslingsmodellen i regi av Utdanningsdirektoratet, har vært betydelig lavere sammenlignet med tidligere kull som har hatt tradisjonell organisering av opplæringen. Elever som har deltatt i Vekslingsmodellen har uttalt at det er «vanskeligere» å være borte når de er i yrkespraksis enn når de bare er på skolen. Vekslingsmodellen synes således å ha en heldig innvirkning på fraværet. Studieforberedende I alle tre avgangsklassene på SF ser vi høyt fravær, og fraværet ser ut til å skyldes at det over tid har utviklet seg en uheldig fraværskultur blant elevene. Skolen har tidligere sett en tendens til at elever på Idrettsfag er mer borte fra skolen etter fylte 18 år, men så høyt fravær som i 13/14 har vi ikke sett tidligere. Restaurant- og matfag Vg1 elever har høyere fravær enn Vg2 elever, og vi ser at fraværet varierer mellom 7,3 dager og 19,6 dager på klassenivå på tvers av trinn. Skolen kan ikke se noen umiddelbar forklaring til at fraværet varierer så mye mellom klassene. Sluttere: Skolen har hatt en økning i antall og andel sluttere sammenlignet med 12/13. Økningen er på 0,9 %. Pr. februar 2014 hadde skolen 24 sluttere. Det totale antallet ble 29 elever som valgte å slutte før skoleåret var omme. Tall fra foregående år viser at det alltid er elever som slutter mot slutten av skoleåret. 1 Tallene er hentet fra Corporator Årsmelding 2013/14 10

11 Vi finner flest sluttere på Helse- og oppvekstfag, som også er skolens største programområde (14 stk. som fordeler seg slik: 8 på Vg1, 4 på Vg2 og 1 på Vg3) samt på Påbygg (10). Det er derimot Påbygg som har høyest andel som slutter (18,9 %) mens HO har 8 % sluttere. De største årsakene til at elever slutter er Annen årsak (11 stk.) og Personlige årsaker/sykdom (9 stk.) Det er således flere og sammensatte årsaker til at elever slutter på HO og Påbygg, men det er ikke usannsynlig at høyt fravær spiller inn som en medvirkende faktor, i det vi ser at det også er disse programområdene som har det høyeste fraværet. Tiltak: Skolen har opparbeidet gode og tydelige rutiner for fraværsregistrering. Det er iverksatt strukturelle endringer hvor det systematisk og månedlig er oppfølging av fraværsutvikling helt fra skolestart. Styringsverktøyet Corporator gir mulighet til en slik tett oppfølging av fraværsutviklingen både på klassenivå og mot den enkelte elev. Dette gir avdelingsledere og kontaktlærerne god mulighet for tidlig identifisering og oppfølging av elever som ligger i «faresonen». Skolen tror at enda tettere fraværsoppfølging vil kunne motvirke frafall (antall sluttere). Kontaktlærerne er den viktigste ressurspersonen i skole- hjem samarbeidet, og har således et stort og viktig ansvar i denne sammenheng. Skolen innførte ny rutine for alle skolens programområder januar 2014, der avdelingsleder etter 1. termin gjennomfører samtaler med avgangselever som har negativ fraværsutvikling og negative karakterer. I samtalen ble det fokusert på viktigheten av å være tilstede i undervisningen for å lykkes med en positiv karakterutvikling etter 1.termin. Rådgivningstjenesten settes deretter inn ved behov for å gjennomføre ytterligere veiledningssamtale med den enkelte elev. Tiltakene som benyttes synes å ha bidratt til positiv nærværsutvikling. Tiltakene videreføres og videreutvikles mht enda tettere oppfølging i etterkant av samtalen(e). Det er viktig å bemerke at skolen også i år har hatt stort fokus på å holde elevene i læringssituasjonen. Dette har bidratt til å unngå flere sluttere, i tråd med skoleeiers føringer. Vi ser imidlertid at dette skaper noen moralske dilemmaer for skolen som helhet ift skolens og lærerens ressursbruk, læringsmiljøet, elevens læringsutbytte og karakterutvikling. Årsmelding 2013/14 11

12 Karakterer Resultat Snitt Resultat Skolens mål Karakterutvikling SF Vg1-0,20-0,42 0,00 Karakterutvikling SF Vg2-0,23-0,09-0,10 Karakterutvikling SF Vg3 uten Påbygg 0,34 0,25 0,25 Karakterutvikling SF Påbygg -0,98-0,62-0,60 Karakterutvikling YF Vg1 0,05 0,10 0,15 Karakterutvikling YF Vg2 0,23 0,28 0,30 Skolens analyse - karakterer Karakterutvikling for skolen Innledningsvis er det viktig å påpeke at når karakterutviklingen beregnes er ikke alle elever inkludert. På skolenivå ser vi at det er 394 elever som er grunnlaget for å beregne gjennomsnittlige grunnskolepoeng. Når karakterutviklingen beregnes inkluderes 331 elever. Dvs. at systemet mangler inn- og ut poengsum for 63 elever, noe som utgjør 15 % av elevmassen. Når vi så ser på Påbygg ser vi at det er 53 elever som har grunnskolepoengberegning, mens det bare er 38 elever som inkluderes når karakterutvikling beregnes. Dvs. at nesten 30 % av elevene på Påbygg ikke inkluderes. For skolen som helhet ser vi at karakterutviklingen er mer positiv i for Påbygg og Vg1 YF og Vg2 YF sammenlignet med de to foregående årene. Samtidig ser vi at skolens elever har stadig svakere forutsetninger i form av grunnskolepoeng de tre siste årene. Dette forklarer også hvorfor vi ikke når målsettingene for hverken Vg1 eller Vg2 YF. Allikevel evner skolens lærere å løfte elevenes resultater i løpet av skoleåret, og den positive trenden vi ser på yrkesfag og Påbygg er derfor et resultat av målrettet jobbing. Uansett vil ikke skolen slå seg til ro med at nå har vi gjort jobben. Varige gode læringsresultater er avhengig av kontinuerlig og hardt arbeid. Når det gjelder karakterutvikling på studieforberedende behandles dette under karakterutvikling for Idrettsfag. At resultatene varierer mellom programområdene og mellom klasser kan ses i sammenheng med hvilke lærere som underviser der. Forskning viser at læreren er av stor betydning for elevenes læringsutbytte, og det gjelder å identifisere de gode lærerne slik at disse kan dele sine erfaringer. Skolen tror at Skolebasert kompetanseutviklingsprosjekt vil spille en stor rolle i dette arbeidet. Karakterutvikling Restaurant- og matfag Både på Vg1 og Vg2 ser vi en positiv karakterutvikling, og utviklingen er mer positiv enn for skoleåret På Vg1 er karakterinngangen litt høyere i enn i , og karakterutviklingen gjennom er også mer positiv. Dette viser at med et bedre faglig grunnlag får man også en bedre faglig utvikling. På Vg2 er elevforutsetningene (grunnskolepoengene) i litt svakere enn året før. Utgangspunktet for læring er derved lavere enn tidligere år. Den innsatsen som legges ned av lærer og elev viser at det nytter, og dette gjenspeiles iden positive karakterutviklingen. Klassene med høyest poengsum fra grunnskolen har også høyest beståttprosent. Disse klassene markerer seg også med gjennomgående høye score på læringsmiljø. En klasse på Vg1 skiller seg særlig ut med lav beståttprosent og færre grunnskolepoeng. I denne klassen ser vi også gjennomgående lavere score på Årsmelding 2013/14 12

13 læringsmiljø. Det viser at det er tydelige sammenhenger mellom elevenes læringsmiljø og elevenes faglige utvikling. Dette er forhold som vil bli arbeidet med i kompetanseutviklingsprosjektet. Karakterutvikling Helse- og oppvekstfag: Karakterutviklingen på HO er positiv, spesielt gjelder dette på Vg2. Det er helsefagarbeiderklassene som har mest positiv karakterutviling (0,79 og 0,86). Skolen mener de gode faglige resultatene kan relateres til deltagelse i Vekslingsmodellen og mer arbeidspraksis. Ut fra disse erfaringene vil avdelingen innføre mer praksis også på Vg2 barne- og ungdomsarbeiderfag skoleåret 2014/15. Karakterutviklingen på Vg1 HO er på 0,03. Den svake karakterutviklingen kan muligens forklares med at % av Vg1 elevene i 13/14 søkte omvalg for skoleåret 14/15. Det er sannsynlig at dette har påvirket elevenes motivasjon og dermed gitt lavere framgang vedr. karakterutvikling. Skolen hadde en antakelse om at organiseringen av Prosjekt til fordypning (PTF) kunne være en medvirkende årsak til at såpass mange elever søkte omvalg. Det er imidlertid ikke gjort noen funn som tyder på dette. Tiltak karakterutvikling YF Tiltakene for å påvirke karakterutviklingen på Vg1 og Vg2 yrkesfag er i stor grad de samme som for oppfølging av fravær. Skolen ser en sammenheng mellom nærvær og fullført og bestått, og det er svært sannsynlig at økt nærvær også vil gi bedre faglige resultater. Andre tiltak mht karakterutvikling er omtalt under fullført og bestått (alle elever med negative karakterer har hatt veiledningssamtale og skoletrøkk i enkelte fag). Skolen har tidligere år gitt tilbud om leksehjelp, men dette har elevene benyttet i svært liten grad og har dermed ingen hensikt. Videre har skolen satset på parallellegging av fellesfag og programfag og økt pedagogtetthet. Dette gir økt fleksibilitet og bedret mulighet for å gi elevene tilpasset opplæring, «ett trinn opp» eller «jakten på 2èren». Kartlegging av Vg1 elevenes faglige nivå gjennomføres tidlig i skoleåret, og spesialpedagogisk rådgiver går inn og veileder faglærer i forhold til muligheter innenfor rammen av tilpasset opplæring. I de tilfeller der tilpasset opplæring ikke er tilstrekkelig iverksettes nødvendige utredninger før vedtak om spesialundervisning fattes. Den tidligere omtalte OU-prosessen har tydeliggjort faglærers og spesialpedagogisk rådgivers oppgaver i så henseende. Karakterutvikling Studieforberedende og Påbygg Karakterutviklingen gjenspeiler klassenes gjennomsnittlige poengsum fra grunnskolen, og vi ser at sterkere grunnlag fra grunnskolen gir mindre negativ/mer positiv karakterutvikling både på Vg1, Vg2 og Vg3 Idrettsfag. Dette betyr at den innsatsen som gjøres i grunnskolen er avgjørende for hvor godt en elev presterer i videregående, både på Vg1 og senere i opplæringsløpet. Vg1 IDA 13/14 når ikke målsettingen for karakterutvikling og hovedårsaken til det antas å være at denne klassen hadde lavere poengsum fra grunnskolen enn tilsvarende klasse året før. Vg1 IDA i 12/13 hadde 42,6 grunnskolepoeng i snitt og gikk ned -0,20. Denne klassen var Vg2 IDA i 13/14, og nådde nesten målsettingen om -0,9 i karakterutvikling (resultatet var -0,10). Det blir interessant å se hva disse elevene går ut med etter Vg3. Vg3 IDA i 13/14 når målsettingen for karakterutvikling. I 13/14 er kun 68 % av elevene inkludert i beregningen av karakterutvikling på Påbygg. I 12/13 var 94 % av elevene inkludert. Dette utgjør en begrensning når vi skal sammenligne resultatene for de to årene. Tallene viser at karakterutviklingen er mindre negativ enn året før og Påbygg når med dette nesten målsettingen om -0,60 (resultatet var -0,62), tross tilnærmet likt utgangspunkt i form av grunnskolepoeng. Tiltak studieforberedende: Det ble gitt tilbud om skoletrøkk i matematikk og norsk på Påbygg. I løpet av skoleåret ble det satt inn ekstra støtte i matematikk i både Vg1 og Vg2 IDA. I skoleåret 2014/15 settes det inn to mattelærere i begge idrettsfagklassene med det formål å øke læringsutbyttet. Vi kan med dette også tilby teoretisk matte i Vg1 Årsmelding 2013/14 13

14 IDA, da dette har vært etterspurt. Økt lærertetthet gir også mulighet for differensiering og bedre tilpasset opplæring for de svakeste. Kartlegging av Vg1 elevenes faglige nivå gjennomføres som omtalt under tiltak for YF. Den tidligere omtalte OU-prosessen har tydeliggjort faglærers og spesialpedagogisk rådgivers oppgaver i så henseende. Elevgruppen har stadig lavere forutsetninger for å gjennomføre opplæringsløpet. Dette fordrer at det bør utarbeides handlingsplan for skolens arbeid med å styrke grunnleggende ferdigheter. Dette arbeidet påbegynnes skoleåret 14/15. Skolen har blitt mer bevisst på det å sette tidlige og tydelige forventinger til elevene. Disse forventningene adresseres allerede ved inngangen av skoleåret. Vi ser imidlertid at vi på tross av alle iverksatte tiltak fortsatt har et stort potensiale i det å ansvarliggjøre eleven ift det å sette egne mål for å kunne utvikle seg ut ifra sitt potensiale, sine evner og interesser og få oppleve mestring. I dette arbeidet er fagsamtaler og utviklingssamtaler viktige redskap sammen med underveisvurdering. Skolebasert kompetanseutviklingsprosjekt kan bidra til kollektiv kompetanseheving, kunnskapsdeling og erfaringsdeling. På den måten kan vi se på rutiner og metoder i vurderingsarbeidet. Dette gir oss muligheten til å reflektere, vurdere og evaluere egen praksis, både i undervisnings- og veiledningssituasjoner. 4. Læringsmiljø Indikatorer fra elevundersøkelsen* Svarprosent elevundersøkelsen: 82,9 Resultat Snitt Hedmark Støtte fra lærerne 3,94 3,92 Vurdering for læring 3,68 3,55 Faglig utfordring 4,17 4,20 Mestring 3,80 3,90 Arbeidsro 3,15 3,47 Regler på skolen 3,84 3,82 Mobbing på skolen 4,79 4,86 *Elevundersøkelsen ble i skoleåret 2013/14 revidert med (delvis) nye spørsmål og indekser. Dette, i tillegg til at undersøkelsen nå gjennomføres på høsten, gjør sammenlikning med tidligere resultater og måltall krevende. I årsmeldingen for 2013/14 utelates derfor historikk og skolevise mål. Skolens- og Hedmark fylkeskommunes resultat i 2013/14 er gjengitt i tabellen. Skolens analyse Elevundersøkelsen Når det gjelder elevundersøkelsen for skoleåret 2013/2014 så er det nye indikatorer. Resultatene kan derfor ikke sammenlignes med tidligere talldata, og skolen har således heller ikke satt måltall. Skolens svarprosent var på 82,88 %, noe skolen anser å være veldig bra. Kontaktlærerne har stått for selve gjennomføringen av undersøkelsen. Avdelingslederne har i tråd med tidligere praksis hentet ut resultatene for sine programområder og klasser. Materialet har vært gjennomgått, analysert ute på den enkelte avdeling sammen med kontaktlærere og faglærere. Ut ifra gjennomgangen og analysen har avdelingene og klassene identifisert sine hovedutfordringer. Årsmelding 2013/14 14

15 Nedenfor følger innledningsvis en oversikt over hvordan skolen og programområdene scorer. Deretter vises de utfordringer som er identifisert for programområder og klasser. Når det gjelder score på klassenivå må man være varsom med å legge for mye i resultatene da gruppene ofte er små størrelser, særlig på yrkesfag. Støtte fra læreren: Snittet for skolen er på 3,94. Dette er på nivå med fylkessnittet og anses å være innenfor normalen. Det er variasjoner mellom programområdene og innenfor trinnene. Idrettsfag og Helse- og oppvekstfag har et noe lavere score enn snittet for skolen. Påbygg og Restaurant- og matfag scorer over skolens snitt. Med tanke på en del av elevens lave forutsetninger og mangel på støtte hjemmefra i læringsarbeidet, så er det helt avgjørende at elevene opplever å få sterk støtte fra læreren, for å lykkes på skolen. Vurdering for læring: Skolens snitt er 3,68 som ligger litt over fylkessnittet. Restaurant- og matfag skiller seg positivt ut med 3,83. I den andre delen av skalaen har vi Påbygg som scorer 3,45. Idrettsfag og Helse- og oppvekstfag ligger rundt snittet. Skolen skulle allikevel gjerne sett et noe høyere score i og med at skolen har vært aktivt inne i prosjekt Vurdering for læring VFL- Pulje 2. Årets resultat kan tyde på at vi fortsatt må jobbe med selve implementeringen av VFL i det daglige læringsarbeidet, og at det må settes av nødvendig tid til dette. Faglig utfordring: Skolens snitt er 4,17, som er litt under fylkessnittet. Idrettsfag skiller seg positivt ut med en score på 4,34. Det samme gjør Påbygg med 4,26. Vg 1 Helse- og oppvekstfag og Vg1 Restaurant- og matfag skiller seg ut med en lavere score med henholdsvis 4,06 og 4,09. Mestring: Skolens snitt er 3,80, som er litt lavere enn fylkessnittet. Påbygg gir lavest score med 3,64 og Helse- og oppvekstfag følger etter med en score på 3,79. Idrettsfag og Restaurant- og matfag scorer høyest med henholdsvis 3,89 og 3,82. Optimalt sett skulle scorene på Faglig utfordring og Mestring ligget på samme nivå, slik at den enkelte elev utfordres på sitt nivå. Skolens snitt tyder på at de faglige utfordringene kanskje for enkelte elever er for høye. Det er krevende å finne det rette det faglige nivået slik at alle elever opplever optimalt læringsutbytte og samtidig høy grad av mestring. Arbeidsro: Skolen har en liten nedgang på 0,07 fra foregående skoleår og scorer relativt lavt på dette området ift landsgjennomsnittet og fylkesnivået. Skolen har en svært sammensatt elevgruppe. En analyse i Puls viser at 22,89 % av elever oppgir at de verken opplever arbeidsro eller mestring. Dette er en elevgruppe som vi bør følge nøye. Skolen vil derfor ha som ambisjon å løfte seg på dette området. Programområdene sett under ett scorer gjennomgående lavt på arbeidsro. Det er imidlertid store variasjoner i score mellom klassene på de enkelte programområder, der noen klasser scorer over fylkessnittet. Skolen har mange små grupper som scorer over snittet, men dette er små gruppestørrelser som har liten innvirkning på skolens snitt. Det kan synes som om gruppestørrelsen innvirker på arbeidsro, da det er storklassene med 30 elever som scorer lavest på arbeidsro. Felles regler/regler på skolen: Skolens snitt er på 3,84 og ligger litt over fylkessnittet. I den grad det er mulig å sammenlikne med tidligere år, så ser vi en positiv utvikling. Det er imidlertid også her til dels store variasjoner mellom de enkelte klasser på hvert av programområdene. Restaurant- og matfag scorer høyest med 4,01 og Påbygg scorer lavest med 3,59. Årsmelding 2013/14 15

16 Mobbing på skolen: Når det gjelder spørsmålet Er du blitt mobbet på skolen de siste månedene er det mest relevant å se på hvor mange elever som svarer de ulike alternativene på svarskalaen. Siden våren 2012 ser vi at det er en positiv utvikling ved at færre elever svarer alternativene som er definert som mobbing (2 eller 3 ganger i måneden og oftere). Skolen presiserer at det aldri er greit at noen opplever å bli mobbet, og tallene fra Elevundersøkelsen høsten 2013 forteller at mellom 9 og 17 elever opplever å bli mobbet. Vi ser at det er flere jenter enn gutter som opplever mobbing. På spørsmål om hvem som mobber svarer elevene at det både er elever i gruppa, andre elever på skolen, lærere og andre voksne på skolen. Skolen har nulltoleranse for mobbing. Skolen har handlingsplan mot mobbing, og denne brukes aktivt. Mobbing er tema i klassens time, i elevrådet og i skolens folkehelsegruppe, og skolen jobber aktivt for å skape et godt psykososialt miljø der elevene trives og føler seg trygge. Alle avdelingene har gjort seg kjent med hvordan deres elever har svart på spørsmål om mobbing. Dette har vært grunnlag for tema i klassene og i elevsamtaler. Skolen har hatt konkrete episoder der skolen har fulgt sine rutiner. I kjente mobbetilfeller mellom elever har kontaktlærer i samarbeid med rådgiver og avdelingsleder gått inn og konfliktløst på et tidlig tidspunkt. Læringsmiljø Restaurant- og matfag Programområdet som helhet har gjennomgående høye score når det gjelder læringsmiljø, og skiller seg positivt fra de andre programområdene på skolen. Det er imidlertid store variasjoner mellom trinnene og mellom klassene. Det er interessant å se at de to retningene på Vg2-nivå (Kokk- og servitør (2 klasser) og Matfag (1 klasse)) svarer ganske ulikt når det gjelder læringsmiljøet. Det er Matfag som scorer høyest på alle indeksene. Den ene klassen på Kokk- og servitør skiller seg ut med lavt fravær (7,3 dager) og 100 % fullført og bestått, men gir allikevel gjennomgående lavere score på indeksene som beskriver læringsmiljøet. Denne klassen hadde høyest Gsp. på Vg2 (3,41), og kanskje kan noe av forklaringen relateres til forventninger som ikke er innfridd. Det er en Vg1-klasse som utmerker seg med 3,71 i snitt ved inntak og 93,3 % fullført og bestått. Dette er de høyeste tallene på Vg1-nivå. Det er derfor interessant å se at klassen gir en lavere score på faglig utfordring sammenlignet med de andre Vg1-klassene. Dette gir grunn til å spørre om læringstrykket er høyt nok. I motsatt ende scorer Vg1-klassen med lavest snitt ved inntak (2,85)også lavest på mestring og høyest på faglig utfordring. Dette kan indikere at det faglige nivået er lagt for høyt i forhold til faglige forutsetninger. Læringsmiljø Studieforberedende Idrettsfag og Påbygg Idrettsfag Programområdet Idrettsfag som helhet scoret 3,9 på støtte fra lærerne, og dette på nivå med skole som helhet. Vg1 Idrettsfag scorer lavest på mestring, noe som er naturlig gitt svakere grunnlag fra ungdomsskolen. Vg2 og Vg3 Idrettsfag skiller seg ut med noe høyere score på mestring. Disse klassene har også den beste karakterutviklingen. På indikatoren Vurdering for læring ligger idrettsfagklassene under skolens snitt. Dette resultatet er noe overraskende i det skolen har hatt stort fokus på Vurdering for læring gjennom flere prosjekter de senere år. Når det gjelder arbeidsro viser indikatoren tall som gir grunn til bekymring. Her skårer alle klassene lavt, med unntak av Vg2 Idrettsfag. Det er gledelig er det å se ingen av elevene i Vg2 Idrettsfag opplever mobbing. Oppsummert kan vi si at Vg2 Idrettsfags resultater i Elevundersøkelsen gjenspeiler en klasse med et svært godt læringsmiljø. Vi ser dette gir gode læringsresultater. På den andre siden ser vi at påbyggklassene svarer ganske ulikt på flere av indikatorene for læringsmiljø, og dette må ses i sammenheng med klassenes oppnådde resultater. Årsmelding 2013/14 16

17 Påbygg Påbygg scorer 4,06, noe som er ekstra viktig for denne elevgruppen i det vi vet at påbyggåret er svært krevende. Påbyggsklassene scorer lavere på mestring, og må ses i sammenheng med svakere faglige forutsetninger som igjen gir svakere resultater. Resultatene på indeksene i læringsmiljøundersøkelsen bekrefter at Påbygg har et krevende opplæringsløp og at ikke alle elevene har de nødvendige forutsetninger som kreves for å fullføre og bestå. Helse og oppvekstfag Elevene gir en score på 3,85 på indeksen Støtte fra lærerne. Elevene på Vg2 opplever mer støtte fra lærerne enn elevene på Vg1. Det er imidlertid store forskjeller mellom klassene på Vg1. De lærerne som lykkes meget godt med sitt arbeid har delt erfaringer med sine kollegaer innen programområdet. I medarbeidersamtaler sier alle lærerne at de har arbeidet mye med vurdering for læring. Ut fra elevundersøkelsen kan det se ut som om elevene opplever dette noe annerledes. De fleste klassene skårer meget bra, mens en liten gruppe skiller seg negativt ut. Denne gruppen har avdelingsleder arbeidet mye og med, og det ble satt inn flere tiltak. Sluttresultatet for denne klassa ble meget bra ved skoleårets slutt. Arbeidsro er det området som avdelingen scorer dårligst på. Det kan skyldes at man legger forskjellig i det begrepet, men dette er uansett noe lærere og elever må gjøre noe med. Skolen har nulltoleranse for mobbing og kontaktlærer og avdelingsleder tar tak i saker umiddelbart når slike blir kjent. Oppsummerende vurdering på skolenivå - tiltak for bedre læringsmiljø Avdelingslederne har god erfaring med å gå i dialog i klassene vedrørende resultatene fra elevundersøkelsen, så dette videreføres i 2014/15. Videre er det viktig å avholde jevnlige samtaler mellom kontaktlærere og avdelingsleder slik at man sammen kan identifisere utfordringer før det blir et problem. Avdelingene ønsker også å videreføre og utvide erfaringsdeling blant personalet da vi ser at vi har mye å lære av hverandre. Variasjonene mellom alle klasser og programområder når det gjelder mestring og faglig utfordring gir oss en påminnelse om at tilpasset opplæring er krevende, og samtidig svært viktig. Yrkesretting av fellesfag og tiltakene nevnt under karakterutvikling vil kunne hjelpe lærerne i dette arbeidet. Skolens største utfordring er innenfor Arbeidsro og Felles regelhåndtering. Skolen har husregler som tydeliggjør forventningene til våre elever. Skolen er tidlig ute med å sette disse felles forventningene, både til elev og lærer. Skolen har også innført rutiner på at alle kontaktlærere starter skoleårets første klasselærerråd med gjennomgang av kontaktlæreres rolle samt drøfting av felles regelhåndtering i klassen. Dette for å skape en helhetlig og felles forståelse for hvordan vi ønsker arbeidsdagen vår skal se ut. Regelhåndtering må imidlertid også ses i lys av forskrift til opplæringsloven som åpner den for individuelle tilpasninger til den enkelte elevs forutsetninger og behov. Lav score på felles regelhåndtering kan derfor også forstås som indikator på at enkeltindividet i stor grad blir ivaretatt av den enkelte faglærer/ kontaktlærer. Utfordringen ligger i å få elevene til å forstå at tilpasset opplæring innebærer individuelle tilpasninger, som kan oppleves som ulik regelhåndtering. En viktig forutsetning for å skape et godt læringsmiljø preget av tydelige strukturer og gode rammer er læreren som tydelig leder av læringsarbeidet. Gjennomgang av data fra PULS viser at også kontaktlærer har stor betydning for ledelse av læringsarbeidet og skolen mener satsingen på Læringsledelse vil kunne gi effekt på sikt. Skolen ser at Prosjekt Skolebasert kompetanseutvikling vil kunne være et viktig bidrag ift å analysere og forstå den læringen og praksisen som skjer i klasserommene og på andre læringsarenaer. Årsmelding 2013/14 17

18 5. Enhet for multifunksjonshemmede- Team 4 Storhamar videregående skole har hatt en egen enhet for multifunksjonshemmede elever siden Skolen har vært dimensjonert for 8 elever på denne enheten og har i skoleåret vært lokalisert på to steder. Enheten har et utstrakt samarbeid mellom mange ulike faginstanser/ fagpersoner, herunder ergoterapeuter, fysioterapeuter, boligveiledere, HIPPT, Habiliteringstjenesten og Hjelpemiddelsentralen. Skolen opplever imidlertid at det er svært uklare linjer på hvem som har ansvaret når eleven får opplæringstilbud ved vår skole, men er bosatt i en annen kommune. Hver elev har egen ansvarsgruppe med egen individuelle plan i kommunen. Skolens erfaring er at den enkelte kommune i varierende grad stiller opp med personell for å lede ansvarsgruppene. Storhamar vgs har elever fra alle 4 kommunene i region 3. Dette betyr et samarbeid med 4 forskjellige kommuner som alle følger opp sine brukere på forskjellig måte, noe som medfører et tidkrevende arbeid for skolen, i det å til enhver tid skulle samle trådene som egentlig skal gjøres i ansvarsgruppemøtene. Her ser vi at samarbeidet og rolleavklaring har et forbedringspotensial. Enheten har inneværende år vært i prosess med å se på opplæringstilbudets innhold og organisering. Dette arbeidet ble videreført våren 2014, hvor personalansvaret er lagt til assisterende rektor. Undervisning av multihandicappede er svært ressurskrevende. Flere av våre brukere trengte 2 til en bemanning. Dette medførte et overforbruk på avdelingen tilsvarende ca for våren 2014, et overforbruk som må dekkes gjennom skolens ordinære ramme/spesialpedagogiske midler til andre elever. Skolen har blitt tildelt flere elever på dette tilbudet enn det vi er dimensjonert for, noe som har gitt kapasitetsmessige utfordringer. Skoleåret 2014/2015 er det ytterligere tatt inn 2 elever utover det vi er dimensjonert for, og det er nå totalt 10 elever på enheten. Skolen har forsøkt å løse denne utfordringen ved å foreta bygningsmessige endringer for å imøtekomme behovene, uten at vi har klart å finne optimale løsninger. Skolen ser det derfor vanskelig å kunne øke dimensjoneringen av opplæringstilbudet på enheten. 6. Voksenopplæring Virksomhetsdata og indikatorer Antall årsverk knyttet til veiledning og opplæring av voksne 8,1 8,1 Antall voksne som har søkt om karriereveiledning Antall voksne som har fått (førstegangs)karriereveiledning* Antall søknader om realkompetansevurdering Antall gjennomførte realkompetansevurderinger Antall voksne i ordinært tilbud i Vgs Totalt antall voksne som har deltatt i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret Antall voksne i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret, finansiert av fylket Antall voksne i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret, finansiert av andre enn fylket Årsmelding 2013/14 18