Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret

Transkript

1 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole Skoleåret

2 Innledning Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember Dette er et plandokument som omfatter opplæring i skole, opplæring i bedrift og voksenopplæring. Det er bygd opp rundt overordnede mål, som dreier seg om bedre gjennomføring med bedre resultat, inkludering og opplevelse av mestring, regional utvikling og heving av utdanningsnivå i Hedmark. For hvert mål er det angitt resultatindikatorer som en skal kunne måle graden av måloppnåelse mot. Hovedmål: 1. Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor et planlagt opplæringsløp 2. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring 3. Våre videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling 4. Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark at Opplæringspolitisk plattform med de målformuleringer og fokusområder som fremgår legges til grunn for alle skolenes utviklingsplaner. øke karaktersnittet til over landsgjennomsnittet ved de videregående skolene i Hedmark. redusere frafallet til under landsgjennomsnittet. redusere omvalg. at alle fylkets videregående skoler skal iverksette tiltak som innebærer at både frafallet og karakterene blir minst som landsgjennomsnittet. 1. Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Hedmark 2014/2015 tas til orientering og legges til grunn for videre arbeid med utvikling og stadig bedring av videregående opplæring i Hedmark. 2. Fylkestinget er glad for framgangen fra 2008 til 2009 kullet. Utviklingen som Hedmark fylke nå opplever, er oppløftende, og ambisjonen er å heve andelen elever som fullfører og består videregående skole innen 5 år til 75 prosent. 3. Det er fortsatt utfordringer knyttet til overgangen mellom Vg2 yrkesfag og opplæring i bedrift, og relativt få av de som begynner i videregående opplæring som ender opp med yrkeskompetanse. Fylkestinget ber fylkesrådet intensivere det helhetlige arbeidet med denne overgangen. 4. Det er med bekymring Fylkestinget konstaterer at grunnskolepoengsnittet i Hedmark over lengre tid har vært blant de laveste i landet. Fylkestinget ber fylkesrådet arbeide aktivt for å bidra til økt kultur for læring i Hedmark. Sørge for et tettere samarbeid med kommunene i Hedmark, både administrativt og politisk, for å bevisstgjøre kommunene om sitt ansvar og rolle for sine elevers mulighet til å gjennomføre og bestå videregående opplæring. 2

3 at den opplæringspolitiske plattformen er et dynamisk dokument, og fylkestinget ber om at det arbeides videre med følgende områder: o Kontakt med hjemmet o Nye profesjoner inn i skolene o Bedre samarbeid mellom skoleeierne (kommuner/fylkeskommune) o Samarbeid med lokalt nærings- og kulturliv 5. Fylkestinget har merket seg at elevfraværet går ned, men at det fortsatt er høyt. Fylkestinget ber fylkesrådet sette inn tiltak for å identifisere, kartlegge og følge opp elever slik at elevfraværet reduseres. Viser til fylkestingets vedtak i OPP: Fylkestingets vedtak mars 2016: 3

4 Hovedmål 1: Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor et planlagt opplæringsløp Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Res. 16/17 Mål 17/ Flere elever fullfører Økt andel elever (uten A-elever) som fullfører og 82,2% 83,5% og består et planlagt opplæringsløp består skoleåret 1.2 Redusere elevenes Redusert fravær generelt og unngå at 12 7 fravær 1.3 Færre elever avbryter sin utdanning fraværsgrensa overstiges i enkeltfag. Lavere andel elever som slutter i løpet av skoleåret 5,3 5 Vg1 SF -0,21 Vg1 SF -0,15 Vg2 SF 0,10 Vg2 SF 0,15 Vg3 SF -0,10 Vg3 SF -0,05 Påbygg -0,96 Påbygg -0,75 Vg1 YF 0,24 Vg1 YF 0,3 Vg2 YF 0,17 VG2 YF 0,20 Norsk NOR1211-1,0 Sidemål NOR1212-0,4 Norsk PB -0,7 NOR1231 Sidemål PB -0,5 NOR1232 Matte 1P-Y -0,6 MAT1001 Matte P MAT1015-1,2 Matte 2P-Y -0,8 MAT1005 4

5 Utviklingstiltak for skoleåret 2017/ : Utvikle timing, læreplanforståelse, feedback, elevinvolvering og målorientering i vårt vurderingsarbeid. 1.1: Utvikle ei verktøykasse for oppfølgingstiltak (IKO); raskere tiltak etter kartlegging. 1.1: Praktisk, variert og relevant undervisning; samarbeidslæring, tverrfaglighet, læringspartner etc. 1.1, 1.2. og 1.3. IKO på vg2 og vg3 (begynte på vg1 forrige skoleår). Viktig å løfte frem bekymringer omkring elevens læring og fravær og diskutere med andre lærere og rådgiver. 1.1, 1.2 Tettere på og tidlig innsats. Fra klasserom sammen med støtteapparatet til ledergruppa. Utarbeide pedagogisk analyse. 1.2.Kontaktlærertime for alle klasser (ønsket innspill fra elevråd) tema: informere om saker utenfor undervisning, relasjonsbygging, skolearena 1.2: Videreutvikle system for oppfølging av fravær tett kontakt mellom fraværssystem, faglærere, kontaktlærere og ledelse Løfte fram og ta tak i problemstillinger med store avvik i ledermøte, fagledermøte og klassemøter. Etablerte rutiner og standarder 1.1, 1.2 og 1.3 IKO oppstarts samtale 1.2.Samarbeid for å sikre flyt i fraværsmelding (med merkantilavdeling) 1.3. Samtale med rådgiver når det oppstår utfordringer med gjennomføring. Hovedmål 2: Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Resultat EU 16/ Lærerne klargjør hva Økt elevtilfredshet på indeksen Vurdering for elever skal gjøre for å bli læring i Elevundersøkelsen, og andel lærere bedre i fagene som er helt enige i spørsmålet «Jeg snakker med den enkelte elev om hva han/hun bør gjøre for å bli bedre i fagene» i Lærerundersøkelsen. Resultat LU 16/17 Mål EU 17/18 Mål LU 17/18 3,4 4,7 4,7 4,7 5

6 2.2 Lærerne gir støtte og hjelp i skolearbeidet og bryr seg om og har tro på elevene 2.3 Elevene opplever god oppfølging i skolearbeidet hjemmefra 2.4 Elever opplever ikke å bli mobbet i løpet av skoledagen 2.5 Elever på yrkesfaglig utdanningsprogram opplever relevans i fellesfagene Utviklingstiltak for skoleåret 2017/2018 Økt elevtilfredshet på indeksen støtte fra lærerne i Elevundersøkelsen og andel lærere 4,1 4,8 4,8 som er helt enige i spørsmålet «Jeg viser 4,8 elevene at jeg har positive forventninger til deres læring og utvikling» i Lærerundersøkelsen. Økt elevtilfredshet på indeksen Støtte hjemmefra i Elevundersøkelsen, og andel 3,8 4,1 4,5 4,5 lærere som er helt enige i spørsmålet «På vår skole arbeider vi konkret med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling» i Lærerundersøkelsen. Færre elever opplever å bli mobbet på skolen jf. indikatoren Mobbing på skolen. 4,9 4,7 5,0 5,0 Undervisningen i fellesfagene er tilpasset til elevens utdanningsprogram (økt elevtilfredshet på spørsmålet «Undervisningen i fellesfagene er tilpasset utdanningsprogrammet mitt» i Elevundersøkelsen. 4,0 4, Skolebasert kompetanseutvikling innen vurdering. Ha trykk på den læringen pedagogene opplever er nødvendig for å kunne ha en god og mest mulig enhetlig vurderingspraksis. Input, prøve ut, og evaluere som en gjennomgående arbeidsmåte. 2.3 Foreldremøte med vekt på foreldreinvolvering. Lage en ordsky som resultat. 2.1, 2.2 Utvikle profesjonelle læringsfellesskap der lærerne planlegger, gjennomfører og evaluerer undervisning sammen, og tar i bruk kollegaobservasjon for å utvikle og forbedre undervisningspraksis. Sammen har fokus på elevenes læring og løfter fram spørsmålene: Hva ønsker vi at elevene skal lære på kort og lang sikt? Hvordan vet vi at de har lært? Hva gjør vi når elever ikke lærer, eller ikke blir tilstrekkelig utfordret? Aktiv bruk av data/kartlegging som et utgangspunkt for planlegging av undervisning og/eller utprøving av tiltak. 6

7 2.4. Forebyggende kampanjer i regi av elevrådet, folkehelsegruppa og helsesøstre/rådgivere. Gjennomføring av god skolestart med fokus på skolens grunnleggende verdier. Respekt, Vekst og Samhold. 2.1 og 2.2. Ta i bruk skolevandringsmetodikk som et ledelsesverktøy for systematisk oppfølging og utvikling av lærere og skolen som organisasjon. Etablerte rutiner og standarder 2.3. Informasjonsflyt 2.1 Aktiv bruk av standard fra fylke 2.5. FYR 7

8 Hovedmål 3: Våre videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Andel søkere til læreplass 15/ Delmål Delmål 3 Kjennetegn 3 Andel formidlet pr BA DH EL HO NA RM SS TIP Mål 17/18 BA DH EL HO NA RM SS TIP Utviklingstiltak for skoleåret 2017/2018 Systematisk og strukturert oppfølging av skolens formidlingsarbeid Utarbeide årshjul for formidling. Utarbeide og holde oversikt over vg2 y-fag elever i «risikogruppe» (1/IV) på Termin 1 og i samarbeid med rådgivertjenesten bistå ved overgangssamtaler fra skole til lærebedrift Følge opp og holde oversikt på formidlingslister fra 1. mars og ut skoleåret Følge opp og holde oversikt over elevenes/skolens jobbing med søknad, CV, intervju Ved behov bistå nye lærebedrifter i søknadsprosess for å bli godkjent Samarbeide med andre skoler regionalt på formidlingsaktivitet Lærlingekoordinator (LK) skal involveres i skolens systematiske YFF-arbeid LK skal ha jevnlig møtepunkter med skolens ledelse på formidlingsarbeid Være ressurs og støtte for skolens YFF-lærere på formidlingsrelaterte spørsmål. 8

9 Bidra til å bruke hospitering som et virkemiddel for å heve kompetansen hos YFF-lærer Bidra til å bruke hospitering som et virkemiddel for nettverksbygging LK skal ha overordnet oversikt over skolens YFF-nettverk. Utvikle tverrfaglig ungdomsbedrift som metode. Hospitering for lærere på VGO innen sine programområder Arrangerer utdanningsmesse/åpen skole Samarbeidsmøter/overgangsmøter med kommende lærlinger og bedrifter. Involvere alle utdanningsprogrammene innen yrkesfag i bransjefrokost. Etablerte rutiner og standarder Midt i matfatet Partnerskapsavtaler Ringsakerseminaret Næringslivsdager Rudshøgda Bransjefrokost for TIP og elektro. Hovedmål 4: Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Res. 16/17 Mål 17/ Voksne som har ønske Økt andel voksne som ønsker å bli 0 om å fullføre realkompetansevurdert videregående opplæring, blir realkompetansevurdert ved behov 4.2 Voksne som fullfører opplæring øker Øke antall voksne i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne i løpet av skoleåret, finansiert av fylket 0 9

10 4.3 Egne tilbud for voksne Øke andel voksne som har deltatt i opplæringsaktivitet, i egne tilbud for voksne 94 Nye utviklingstiltak Utvikle samarbeidet med senter for voksnes læring. 10

11 Kompetanseutviklingstiltak skoleåret 2017/2018 i samsvar med overordnet kompetanseutviklingsplan Strategi Fokusområde Tiltak* Bedre lederskap. Intern skolering i ledergruppa. (S.M.A.R.T) En utviklende leder Videreutvikle kompetanse innenfor klasseledelse, fagdidaktikk og sosiale relasjoner med elevene Kontinuerlig utvikling av egen skolekultur/læringskultur Fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram oppleves som relevante God kvalitet på skolens tjenester og driftsfunksjoner Kvalitet i fagopplæringen Kompetanse hos aktørene i opplæringsløpet Legge til rette for kompetanseutvikling Nettverkssamarbeid mellom skoler, skoleledere og rådgivere Ledergruppas rolle ift kollektive prosesser, tett på standard for god undervisning og vurdering SKUP lederopplæring for avdelingsledere IKO Lærende fellesskap Rektorskolen Pedagogisk analyse - fellesøkt for undervisningspersonale Utvikle lærende fellesskap. Kollektive læringsprosesser, kollegaveiledning, med tema skolekultur og læringskultur IKO skolering grunnleggende ferdigheter Relevans og grunnleggende ferdigheter Legge til rette for at tilsatte får fagbrev Utdanne personale i nye administrative IKT- løsninger Legge til rette for kompetanseheving/kurs for programfaglærerne. Utvikle fagstrategier for å øke fagkompetansen. Skolering i regi av Formidlingsprosjektet Ny lokal læreplan YFF og tett samarbeid med bedrifter Rekruttering stud. Spes Innhold i vgo-dag, utprøving etc Faste møter på ledernivå med tema overgang 11

12 *Gjelder tiltak som er initiert lokalt ved den enkelte skole, av fylkeskommunen eller nasjonalt Det er ikke forventet at skolene iverksetter kompetanseutviklingstiltak innen alle områdene hvert år. 12