Utviklingsplan for Øvrebyen videregående skole. skoleåret

Transkript

1 Utviklingsplan for Øvrebyen videregående skole skoleåret

2 Innledning Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember Dette er et plandokument som omfatter opplæring i skole, opplæring i bedrift og voksenopplæring. Det er bygd opp rundt overordnede mål, som dreier seg om bedre gjennomføring med bedre resultat, inkludering og opplevelse av mestring, regional utvikling og heving av utdanningsnivå i Hedmark. For hvert mål er det angitt resultatindikatorer som en skal kunne måle graden av måloppnåelse mot. Viser til fylkestingets vedtak i OPP: Fylkestingets vedtak mars 2016: Hovedmål: 1. Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor et planlagt opplæringsløp 2. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring 3. Våre videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling 4. Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark at Opplæringspolitisk plattform med de målformuleringer og fokusområder som fremgår legges til grunn for alle skolenes utviklingsplaner. øke karaktersnittet til over landsgjennomsnittet ved de videregående skolene i Hedmark. redusere frafallet til under landsgjennomsnittet. redusere omvalg. at alle fylkets videregående skoler skal iverksette tiltak som innebærer at både frafallet og karakterene blir minst som landsgjennomsnittet. at den opplæringspolitiske plattformen er et dynamisk dokument, og fylkestinget ber om at det arbeides videre med følgende områder: o Kontakt med hjemmet o Nye profesjoner inn i skolene o Bedre samarbeid mellom skoleeierne (kommuner/fylkeskommune) o Samarbeid med lokalt nærings- og kulturliv 1. Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Hedmark 2014/2015 tas til orientering og legges til grunn for videre arbeid med utvikling og stadig bedring av videregående opplæring i Hedmark. 2. Fylkestinget er glad for framgangen fra 2008 til 2009 kullet. Utviklingen som Hedmark fylke nå opplever, er oppløftende, og ambisjonen er å heve andelen elever som fullfører og består videregående skole innen 5 år til 75 prosent. 3. Det er fortsatt utfordringer knyttet til overgangen mellom Vg2 yrkesfag og opplæring i bedrift, og relativt få av de som begynner i videregående opplæring som ender opp med yrkeskompetanse. Fylkestinget ber fylkesrådet intensivere det helhetlige arbeidet med denne overgangen. 4. Det er med bekymring Fylkestinget konstaterer at grunnskolepoengsnittet i Hedmark over lengre tid har vært blant de laveste i landet. Fylkestinget ber fylkesrådet arbeide aktivt for å bidra til økt kultur for læring i Hedmark. Sørge for et tettere samarbeid med kommunene i Hedmark, både administrativt og politisk, for å bevisstgjøre kommunene om sitt ansvar og rolle for sine elevers mulighet til å gjennomføre og bestå videregående opplæring. 5. Fylkestinget har merket seg at elevfraværet går ned, men at det fortsatt er høyt. Fylkestinget ber fylkesrådet sette inn tiltak for å identifisere, kartlegge og følge opp elever slik at elevfraværet reduseres. 2

3 Hovedmål 1: Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor et planlagt opplæringsløp Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Res. 16/17 Mål 17/ Flere elever fullfører og Økt andel elever (uten A-elever) som fullfører og består 89,5 % 90 % består et planlagt opplæringsløp skoleåret 1.2 Redusere elevenes fravær Redusert fravær 4,3 % 4 % 1.3 Færre elever avbryter sin utdanning Lavere andel elever som slutter i løpet av skoleåret 1,7 % 1,6 % 1.4 Elever oppnår økt Bedret karaktergjennomsnitt sett i forhold til Vg1 SF Vg1 SF læringsutbytte ut fra egne inntakskarakterer Vg2 SF Vg2 SF forutsetninger Studieforberedende (Vg1-3) Vg3 SF Vg3 SF Påbygg Påbygg Påbygg Yrkesfag (Vg1-2) Vg1 YF Vg1 YF Vg2 YF VG2 YF 1.5 Samsvar mellom standpunkt- og eksamenskarakter Avvik mellom standpunkt og eksamenskarakterer som landsgjennomsnittet Norsk NOR1211 Sidemål NOR1212 Norsk PB NOR1231 Sidemål PB NOR1232 Matte 1P-Y MAT1001 Matte P MAT1015 Matte 2P-Y MAT1005 Utviklingstiltak for skoleåret 2017/2018 Skolen fortsetter og forsterker tiltak som allerede er satt i gang for å følge opp den enkelte elev. o Standard for god undervisningspraksis o Elevteam o Fagdager o Studieverksted o «Eksamenstrøkk» 3

4 o SKUP o Økt fokus på kontaktlærerfunksjonen o Fraværsoppfølgingen o «Mellomoppgjør» med tanke på elever som står i fare for IV eller karakteren 1 (1.november og 1. april) Etablerte rutiner og standarder Elevteamet gjennomgår alle elever med klasselærere ved skolestart Studieverkstedet og «eksamenstrøkk» utarbeider planer og tilbyr ekstra opplæring i fag og på nivå elevene etterspør Systematisk oppfølging av minoritetsspråklige elever på individnivå Tett oppfølging av elever hva gjelder fravær av kontaktlærer Gode rutiner for oppfølging av elever som står i fare for IV/1 av faglærer/avdelingsleder/elevteam Krav om bruk av planleggeren og Outlook for pedagogisk personell Hovedmål 2: Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Resultat EU 16/17 Resultat LU 16/17 Mål EU 17/18 Mål LU 17/ Lærerne klargjør hva elever skal Økt elevtilfredshet på indeksen Vurdering for læring i 3,5 4,7 4,0 4,8 gjøre for å bli bedre i fagene Elevundersøkelsen, og andel lærere som er helt enige i spørsmålet «Jeg snakker med den enkelte elev om hva han/hun bør gjøre for å bli bedre i fagene» i Lærerundersøkelsen. 2.2 Lærerne gir støtte og hjelp i skolearbeidet og bryr seg om og har tro på elevene 2.3 Elevene opplever god oppfølging i skolearbeidet hjemmefra Økt elevtilfredshet på indeksen støtte fra lærerne i Elevundersøkelsen og andel lærere som er helt enige i spørsmålet «Jeg viser elevene at jeg har positive forventninger til deres læring og utvikling» i Lærerundersøkelsen. Økt elevtilfredshet på indeksen Støtte hjemmefra i Elevundersøkelsen, og andel lærere som er helt enige i spørsmålet «På vår skole arbeider vi konkret med 3,9 4,8 4,0 4,9 4,2 3,3 4,3 3,5 4

5 2.4 Elever opplever ikke å bli mobbet i løpet av skoledagen 2.5 Elever på yrkesfaglig utdanningsprogram opplever relevans i fellesfagene hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling» i Lærerundersøkelsen. Færre elever opplever å bli mobbet på skolen jf. indikatoren Mobbing på skolen. Undervisningen i fellesfagene er tilpasset til elevens utdanningsprogram (økt elevtilfredshet på spørsmålet «Undervisningen i fellesfagene er tilpasset utdanningsprogrammet mitt» i Elevundersøkelsen. 4,7 4,7 5,0 5,0 4,2 4,5 Utviklingstiltak for skoleåret 2017/2018 SKUP Oppfølging av 9a og elevenes skolemiljø blant alle ansatte og med ekstra fokus på Servicepersonalet Utvide Elevteamet med psykolog og miljøarbeider (i tillegg til rådgivere, helsesøster, skolens ledelse og PPT) På Service og Samferdsel har vi satt av ressurser til egen fagkoordinator i tillegg til at vi har fått tildelt midler til Lærerspesialist på Service og Samferdsel Voksentetthet i kantina Elevene har selv ansvar for rydding i kantina Miljøarbeider Informasjonsmøte for foresatte vedrørende russ og russefeiring også på vg2 VIP-prosjektet utvides til å gjelde alle nivå MATivasjon Dette er et nytt prosjekt som er beskrevet under Kompetanseutviklingstiltak Etablerte rutiner og standarder Oppfølging av 9a saker Tidlig og god oppfølging av den enkelte elev. Videreutvikling av fagdagene med fokus på vurdering for læring (SKUP) VIP-prosjektet 5

6 Oppstartsamtaler og kontinuerlig kontakt med foresatte Oppfølging av russen i samarbeid med foresatte, politiet, helsesøster, SLT-kontakten og Statens vegvesen/trygg Trafikk 6

7 Hovedmål 3: Våre videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Andel søkere til læreplass 16/17 Andel formidlet pr Flere elever får læreplass Økt andel elever som formidles til læreplass. BA BA DH DH EL EL HO HO NA NA RM RM 0 SS SS TIP TIP 3.2 Delmål 2 Kjennetegn Delmål 3 Kjennetegn 3 Mål 16/17 Utviklingstiltak for skoleåret 2017/2018 Utvikle et bredere samarbeid med lokalt næringsliv gjennom samarbeidsavtale med lokalt Rotarylag for enklere å kunne benytte lokale bedrifter i opplæringen. Dette for at elevene på studiespesialiserende også skal oppleve relevans gjennom å se nytteverdien av fagene i praksis. Utvide ordningen med elevbedrifter ved å benytte metoden i flere fag Formalisere samarbeidet videre med næringslivet og fornye partnerskapsavtaler kontinuerlig Etablerte rutiner og standarder Fokus på personlig økonomi for elevene. Samarbeid med politiet, kemnerkontoret og Skatt Øst Det er etablert et bredt samarbeid med lokalt næringsliv for Forskerlinjen. FN-sambandet 7

8 Tett samarbeide med Ungt Entreprenørskap 8

9 Kompetanseutviklingstiltak skoleåret 2017/2018 i samsvar med overordnet kompetanseutviklingsplan Strategi Fokusområde Tiltak* Ledelse Lederen setter målbare mål Standard for god undervisningspraksis fokus på oppfølging og implementering. Oppfølging av den enkelte elev gjennom skolens tiltak se årsmelding - for å nå skolens mål om 90 % fullført og bestått. Undervisningspraksis En utviklende leder Videreutvikle kompetanse innenfor klasseledelse, fagdidaktikk og sosiale relasjoner med elevene Kontinuerlig utvikling av egen skolekultur/læringskultur SKUP vurdering for læring for pedagogisk personalet. Veiledningskompetanse for ledelsen med Jarl Inge Værnes I samband med SKUP og vurdering for læring vil ulike forelesere understreke nødvendigheten av at alle lærere bygger opp en god relasjon til alle elever, dette som en forutsetning for læring. Vi vil fra ulike ståsted og perspektiver gjenta denne sammenhengen på fellesmøter/avdelingsmøter og i SKUP arbeidet. Arbeidet følges opp av skolens ledelse. Økt fokus og tydelige krav i SKUP-arbeidet vil også videreutvikle kollegiets kompetanse på flere områder som klasseledelse og fagdidaktikk. I forhold til Standard for god undervisningspraksis vil vi skoleåret 2017/18 fokusere på refleksjon rundt lærestoffet, refleksjon over egen læring samt oppsummering av lærestoffet på slutten av øktene. Økt trykk på 9a gjennom hele skoleåret og for alle ansatte, foresatte og elever. Ved oppstarten av skoleåret spesielt og gjennom skoleåret gis innspill fra ledelsen om forventninger til god klasseledelse, god læringskultur og trøkk på målet om økt læringsutbytte for elevene. 9

10 Grunnleggende ferdigheter og faglig utvikling Fag- og yrkesopplæring Rådgivning og veiledning Fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram oppleves som relevante God kvalitet på skolens tjenester og driftsfunksjoner Kvalitet i fagopplæringen Kompetanse hos aktørene i opplæringsløpet Legge til rette for kompetanseutvikling Samtidig vil vi gi lærerne positive tilbakemeldinger på den jobben de har utført slik at elevene oppnådde strålende resultater skoleåret 2016/17. På denne måten vil vi være tydelige på veien videre; Vi ønsker å videreføre denne gode læringskulturen og samtidig forbedre oss. Vi ønsker at hver enkelt lærer er bevisst både på sine egne og på skolens forventninger til deres medvirkning til å forbedre skolens læringskultur. Vi vil fortsette med å sette inn ekstra lærer i flere fellesfag på serviceog samferdsel nettopp for å tilby elevene variasjon i undervisningsmetoder, ekstra hjelp på elevenes nivå og for å øke relevansen i faget. Vi satser på å øke kompetansen på skolens tjenester og funksjoner via satsing på økt opplæring og oppfølging. Visma flyt forberedelser og implementeringen vil fortsette i henhold til planen. En av våre lærere på Service- og samferdsel har tatt etterutdanning i norsk for språklige minoriteter, og dette har økt kompetansen på lærersida på Service- og samferdsel spesielt. Sammen med at vi har systematisert rutinene og at vi nå har flere lærere med etterutdanning i norsk for språklige minoriteter, vil dette gi et ytterligere løft for våre minoritetsspråklige elever. Skolen har også fått lærerspesialist på Service- og samferdsel, noe som også vil styrke kompetansen i kollegiet. Rådgiverne har blitt oppfordret til å ta kompetansegivende kurs. Dette året vil en av rådgiverne gjennomføre kurs som autoriserer til å kunne teste elevene ved mistanke om lese- og skrivevansker eller dysleksi. Vi er overasket over antall elever som sliter og som ikke er diagnostisert. Ved å kunne teste elevene på egen skole, håper vi å kunne gi raskere oppfølging av elever som ikke er blitt diagnostisert i grunnskolen. Videreutdanning av lærere i matematikkfaget. 10

11 Nettverkssamarbeid mellom skoler, skoleledere og rådgivere Vi deltar i Skupsamlinger og i fagfora på fylkesnivå. Dette vil videreføres. Vi har også et samarbeid i fremmedspråk med Sentrum vgs og søker å forsterke denne kontakten gjennom noen møtepunkter. Samarbeid med grunnskolen gjennom overgangsmøter, vgodag, utprøving samt felles plandag Samarbeid på rektornivå i Glåmdalsregionen(Region 4) vil fortsette. *Gjelder tiltak som er initiert lokalt ved den enkelte skole, av fylkeskommunen eller nasjonalt Det er ikke forventet at skolene iverksetter kompetanseutviklingstiltak innen alle områdene hvert år. 11