Utviklingsplan for Hamar katedralskole. Skoleåret

Transkript

1 Utviklingsplan for Hamar katedralskole Skoleåret

2 Innledning Hamar katedralskoles utviklingsplan setter elevenes læring i sentrum. Viktige hovedmål er å gi elevene økt læringsutbytte ut fra egne forutsetninger, og fullføring av planlagt opplæringsløp. Et nært og godt samarbeid mellom skole og hjem, og mellom skole og lokale bedrifter, er nødvendig for å nå alle hovedmålene i planen. Opplæringspolitisk plattform for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember Dette er et plandokument som omfatter opplæring i skole, opplæring i bedrift og voksenopplæring. Det er bygd opp rundt overordnede mål, som dreier seg om bedre gjennomføring med bedre resultat, inkludering og opplevelse av mestring, regional utvikling og heving av utdanningsnivå i Hedmark. For hvert mål er det angitt resultatindikatorer som en skal kunne måle graden av måloppnåelse mot. Fylkestingets vedtak om viktige punkter for utviklingsplanene: Fylkestingets vedtak mars 2015: at Opplæringspolitisk plattform med de målformuleringer og fokusområder som fremgår legges til grunn for alle skolenes utviklingsplaner. øke karaktersnittet til over landsgjennomsnittet ved de videregående skolene i Hedmark. redusere frafallet til under landsgjennomsnittet. redusere omvalg. at alle fylkets videregående skoler skal iverksette tiltak som innebærer at både frafallet og karakterene blir minst som landsgjennomsnittet. at den opplæringspolitiske plattformen er et dynamisk dokument, og fylkestinget ber om at det arbeides videre med følgende områder: o Kontakt med hjemmet o Nye profesjoner inn i skolene o Bedre samarbeid mellom skoleeierne (kommuner/fylkeskommune) o Samarbeid med lokalt nærings- og kulturliv 1. Fylkestinget tar tilstandsrapporten til orientering. 2. Fylkestinget ser med bekymring på at andel elever som fullfører og består videregående opplæring hadde en negativ utvikling for elevkullet som begynte i 2008, samtidig er den positive økningen i gjennomføring per skoleår gledelig. Ambisjonen om å nå tidligere vedtatt gjennomstrømning på 73% innen 2018 opprettholdes. 3. Fylkestinget ber fylkesrådet om å videreføre det gode arbeidet med den kollektive kompetanseutviklingen for lærerne gjennom det skolebaserte kompetanseutviklingsprosjektet og FYR-prosjektet. 4. Fylkestinget ønsker å understreke viktigheten av et godt skole hjem samarbeid og ber fylkesrådet om at det settes inn tiltak som kan styrke dette. Herunder tiltak som involverer foreldre og elever i arbeidet med fortsatt å redusere elevfraværet. 5. Fylkestinget har merket seg at det fortsatt er utfordringer knyttet til overgangen mellom Vg2 yrkesfag og opplæring i bedrift, og at relativt få av de som begynner i videregående opplæring ender opp med yrkeskompetanse. Fylkestinget ber fylkesrådet intensivere det helhetlige arbeidet med denne overgangen. 6. Det er med bekymring Fylkestinget konstaterer at grunnskolepoengene i Hedmark over lengre tid har vært blant de laveste i landet. Fylkestinget ber fylkesrådet arbeide aktivt for å bidra til en økt kultur for læring i Hedmark. 2

3 Hamar katedralskoles modell for sammenheng mellom skoleeiers føringer og egne utviklingsdokumenter Hamar katedralskole har under utvikling et faglig utviklingsdokument som danner den langsiktige innretning for skolen i et 3 5 års perspektiv. Skolen langsiktige faglige innretning omsettes i fagstrategier som gir det enkelte fagmiljø sin faglige utviklingsplan. Hvert år avstemmes disse satsningene i forhold til skolens oppnådde resultater og ressurser. Fylkestingets målsetninger for utviklingen danner rammen for skolens løpende utviklingsplan hvor tiltak skolen gjennomfører for å nå sin del av de overordnede målsetninger presenteres. Utviklingsplanens tiltaksdel er koblet til skolens kvalitetssystem som opererer med standarder for ulike faste aktiviteter. 3

4 Hamar katedralskoles overordnede innretning for faglig utvikling Hamar katedralskole setter elevens læring i sentrum i vårt arbeid med å utvikle skolen. Med basis i forskning i tillegg til god analyse og refleksjon over egen praksis, skal skolen samarbeide med foresatte for å rette utviklingsfokus på 5 ulike dimensjoner slik denne modellen illustrerer: Undervisning Tilbakemelding Klasseledelse Elevens læring Samarbeid Skole og hjem Evaluering I denne utviklingsplanens periode skal det videreutvikles og implementeres standarder som sikrer en tydeligere profil for vår skole når vi kommuniserer rundt elevens læring. For å nå skolens målsetninger skal følgende hovedfaktorer være gjeldende: 1) Undervisning: Opplæringen oppleves som relevant for den enkelte elev og den er rettet mot elevenes fremtidige yrkesliv og studieløp. Opplæringen skal i sin form bidra til at elevene får økt motivasjon for læring og dermed forutsetning for økt mestring, bredere fagkunnskap og god forståelse for fagenes viktighet. Alle elever skal i arbeidet med fagene få utfordringer tilpasset sitt nivå og møte krav de kan strekke seg mot. Grunnleggende ferdigheter danner basis for læring og utvikling i alle fag ved skolen. I forhold til grunnkompetansen må skolen ta hensyn til at elevene fra høsten 2015 har gjennomsnittlig lavere inntakspoeng. Utvikling av digital kompetanse og anvendelse av IKT er et viktig bidrag til å øke elevenes læring, mestring og motivasjon. 2) Klasseledelse: For pedagogene er praksisfelleskap og delingskultur, faste rammer og krav til dokumentasjon viktig for å oppnå utvikling. 4

5 3) Tilbakemelding: Læringsplattformen benyttes i en enhetlig form. Vurderingskriterier og kjennetegn på måloppnåelse skal være lagt inn i læringsplattformen, være like innenfor faget, og i en form som i størst mulig grad er gjenkjennelig i alle fag. Elevene skal være involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling For å stimulere til økt læring er pedagogene tydelige på hva som er grunnlaget for vurdering i sin dialog med eleven, og de er konkrete i sin tilbakemelding og veiledning. 4) Evaluering: Elevmedvirkning, vurdering for læring og god samhandling med elevene benyttes som virkemiddel for å forbedre elevenes faglige og sosiale læring og utvikling. 5) Samarbeid Skole/hjem: Møtearenaer er beskrevet og informert om til elever og foresatte: Mottakssamtaler Kontaktlærersamtaler Fagsamtaler Foreldremøter APP laget av en elevbedrift ved skolen skal brukes mer aktivt Hamar katedralskoles kvalitetsstandarder Utviklingsplanen gir retning og sikrer felles fokus for å bidra til utvikling. Våre tiltak er å videreutvikle fagstrategiene, samt å sikre at prosedyrer og rutiner forankret i planer på sentrale områder følges. For å sikre utviklingen kombineres gode fagstrategier, som er koblet til skolens faglige målsetninger, med våre standarder som beskriver aktiviteter som skal gjøres/gjennomføres på ulike områdene. Standardene er minimumsaktivitetene som skal gjennomføres for å nå våre målsetninger. Hamar Katedralskole har 21 standarder for å opprettholde kvalitet og sikre videre utvikling. (Disse gjengis samlet nedenfor og gjentas ikke under hvert hovedmål). 5

6 Etablerte rutiner og standarder Standard Ansvar for oppfølging av rutinebeskrivelse 1 Skolestart Stabsleder 2 Elevinntak Utdanningsleder 3 Elevdokumentasjon - flytprosess Leder dokumentasjonsavdeling. 4 Rammer for undervisningen Rektor 5 Samarbeid skole hjem Rektor 6 Spesialundervisning Leder pedagogisk støtteavdeling. 7 Fag- og timefordeling Ass rektor 8 Kartleggingsprøver Utdanningsleder 9 Individuelt inntak Leder pedagogisk støtteavdeling. 10 Fagvalg Utdanningsleder 11 Utdanningsvalg/ karriereveiledning egne elever Utdanningsleder 12 Karriereveiledning eksternt Utdanningsleder 13 Heldagsprøver Ass rektor 14 Terminoppgjør Ass rektor 15 Eksamen Utdanningsleder/Ass rektor 16 Klagegang Ass rektor 17 Minste årstimetall Ass rektor 18 Dokumentasjon av gjennomført opplæring Leder dokumentasjonsavdeling. 19 Mål og resultatoppfølging Rektor 20 Skoleslutt Stabsleder 21 Tilsettinger Leder personal og økonomi Standardene oversendes om ønskelig. 6

7 Faglig strategi Innen det enkelte fagområdet er det utarbeidet en faglig strategi. Denne faglige strategien skal sikre at alle fagmiljøer har samme utviklingsperspektiv for sitt arbeid og definere sin utviklingsretning og tiltak innen hovedområdene. Utviklingsområder videreføres fortløpende i fagstrategiene som skal inneholde følgende: Status for fagene Utviklingsområder Beskrivelse av det faglige og pedagogiske arbeidet som må til for å nå målene Samarbeidspartnere Fagstrategien inneholder langsiktige og faglig forankrede utviklingsområder tilknyttet de ulike hovedmålene. Under hvert hovedmål gjentas ikke dette, da bare utviklingstiltak som kjøres som egne prosjekter for å ha spesiell fokus og sikre felles praksis beskrives der. Skolen har fagstrategier som oppdateres gjennom året på følgende områder: DH: Frisør, Interiør og Tekstile fag (Kjole- og draktsyerfaget) Språk: Norsk GS Norsk ST Norsk YF Engelsk Fremmedspråk Realfagene (felles) Samfunnsfagene: Geografi Historie Religion Samfunnsfag Psykologi Entreprenørskap og bedriftsutvikling Næringslivsøkonomi Samfunnsøkonomi 7

8 Markedsføring og ledelse Rettslære Kroppsøving Formgivning Medier og kommunikasjon: programfagene og prosjekt til fordypning Service og samferdsel vg1 og IKT servicefag, Reiseliv og Salg/Service/Sikkerhet vg2 Elektro Kjøretøy TIP I tillegg skal det utvikles en ny fagstrategi: Bruk av pedagogisk IKT 8

9 Hovedmål 1: Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor et planlagt opplæringsløp Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Res. 14/15 Mål 15/ Flere elever fullfører og Økt andel elever (uten A-elever) som fullfører og består 84,0 85,0 består et planlagt opplæringsløp skoleåret (PULS) 1.2 Redusere elevenes fravær Redusert fravær (PULS) 16,2 14,5 1.3 Færre elever avbryter sin Lavere andel elever som slutter i løpet av skoleåret (PULS) utdanning 3,2 3,0 1.4 Elever oppnår økt læringsutbytte ut fra egne forutsetninger 1.5 Samsvar mellom standpunktog eksamenskarakter Bedret karaktergjennomsnitt sett i forhold til inntakskarakterer (PULS) Studieforberedende (Vg1-3) Påbygg Yrkesfag (Vg1-2) Avvik mellom standpunkt og eksamenskarakterer som landsgjennomsnittet Vg1 SF -0,35 Vg1 SF -0,30 Vg2 SF -0,09 Vg2 SF 0,0 Vg3 SF -0,02 Vg3 SF 0,10 Påbygg -0,54 Påbygg -0,45 Vg1 YF 0,03 Vg1 YF 0,1 Vg2 YF 0,0 VG2 YF 0,15 NorskNOR1211-0,74 (nasjonalt snitt -0,44) (N=247) Sidemål NOR1212-0,53 (nasjonalt snitt -0,39) (N=131) Norsk PB NOR1231-0,9 (nasjonalt snitt -0,46) (N=20) Sidemål PB NOR1232-0,71 (nasjonalt snitt -0,44) (N=7) Matte 1P-Y MAT1001-0,38 (nasjonalt snitt -0,31) (N=29) Matte P MAT1015-0,76 (nasjonalt snitt -0,62) (N=41) Matte 2P-Y MAT1005 (nasjonalt snitt -0,7) -0,25 (N=4) 9

10 Utviklingstiltak: Undervisning: Internasjonalt samarbeid Målområder: 1. Samarbeidsavtale med engelsk, fransk og tysktalende videregående skole 2. Tverrfaglige internasjonale prosjekter 3. Faglige utviklingsprosjekter på avdelings-/lærernivå 4. Faglige studieturer på elevnivå Kjennetegn på måloppnåelse: Skolens elever og lærere er involvert i internasjonale prosjekter og utvekslingsprogrammer som er relevante for elevenes og skolens utvikling. Våre internasjonale samarbeidspartnere er attraktive både med hensyn til språk, fagvalg og kvalitet. Undervisning: Digital skolehverdag Det opprettes en prosjektgruppe for utvikling av digital kompetanse på Hamar katedralskole. Som et delprosjekt fortsetter forsøk med hybrid-pc og brettbøker på VG1 ST. I tillegg utvides forsøket til å omfatte alle elever på VG1 Design og håndverk. Målsettingen for prosjektet digital skolehverdag blir å spre god praksis og skape retning for hvordan Hamar katedralskole skal arbeide for å gi elevene god digital kompetanse. Prosjektet digital skolehverdag vil bestå av en prosjektgruppe med engasjerte lærere, to koordinatorer i 10 % stilling og en prosjektleder i 20 % stilling. Undervisning: Utviklingsprosjekt Service og samferdsel Hamar katedralskole vil skoleåret 2015/16 ha en prosjektstilling i 20 % som skal arbeide for videreutvikling av utdanningsprogrammet Service og samferdsel. Dette vil skje gjennom å legge til rette for å få tettere samarbeid og bedre utnyttelse av ressursene i fagmiljøet, knytte tettere samarbeid til arbeids- og næringsliv, samt se på organisering og mulighet for å lage et nytt og mer relevant studieløp for elevene på Service og samferdsel. Undervisning: Elevoppdrag i forbindelse med Ungdoms OL 2016 (YOG) Det skal arbeides med å skaffe våre elever, spesielt på yrkesfag, relevante og lærerike arbeidsoppgaver relatert til læreplanmål i undervisningen og integrere dette i skolearbeidet. I tillegg til et tett samarbeid med YOG organisasjon, må det samarbeides med kommunen, fylkeskommunen og næringsliv for å få til kompetanseoverføring, praktiske og økonomiske løsninger. I dette arbeidet inngår også et samarbeid med vår partnerskole i Bremen om språktrening og kulturutveksling da elever derfra også får arbeide som frivillige i 3 uker. En målsetting er å vurdere om noen av prosjektene kan bygges inn i fremtidige årsplaner f.eks. utsmykking av Stortorget i Hamar med snø og is dekorasjoner. 10

11 Hovedmål 2: Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Resultat EU 14/15 Resultat LU 14/15 Mål EU 15/16 Mål LU 15/ Lærerne klargjør hva elever skal Økt elevtilfredshet på indeksen Vurdering for læring i 3,55 58,9 % 3,75 75% gjøre for å bli bedre i fagene Elevundersøkelsen (PULS), og andel lærere som er helt enige i spørsmålet «Jeg snakker med den enkelte elev om hva han/hun bør gjøre for å bli bedre i fagene» i Lærerundersøkelsen. 2.2 Lærerne gir støtte og hjelp i skolearbeidet og bryr seg om og har tro på elevene 2.3 Elevene opplever god oppfølging i skolearbeidet hjemmefra 2.4 Elever opplever ikke å bli mobbet i løpet av skoledagen 2.5 Elever på yrkesfaglig utdanningsprogram opplever relevans i fellesfagene Økt elevtilfredshet på indeksen støtte fra lærerne i Elevundersøkelsen 1 (PULS) og andel lærere som er helt enige i spørsmålet «Jeg viser elevene at jeg har positive forventninger til deres læring og utvikling» i Lærerundersøkelsen. Økt elevtilfredshet på indeksen Støtte hjemmefra i Elevundersøkelsen (PULS), og andel lærere som er helt enige i spørsmålet «På vår skole arbeider vi konkret med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling» i Lærerundersøkelsen. Færre elever opplever å bli mobbet på skolen jf. indikatoren Mobbing på skolen (PULS). Undervisningen i fellesfagene er tilpasset til elevens utdanningsprogram (økt elevtilfredshet på spørsmålet «Undervisningen i fellesfagene er tilpasset utdanningsprogrammet mitt» i Elevundersøkelsen. 4,0 84,6 % 4,2 90% 3,79 20,5 % 3,8 70% 4,89-5,0-3,83 3,95 1 For et av de fem spørsmålene i indeksen er svaralternativene snudd fra gjennomføringen i 2013 til gjennomføringen i Nasjonalt får indeksen et mer positivt resultat etter endringen. Deler av denne positive utviklingen kan skyldes endringen i svar-rekkefølgen. Samtidig er det også mer sannsynlig at færre elever har svart «feil» på disse spørsmålene, noe som gjør årets resultat «riktigere» enn resultatet fra året før. Conexus har beholdt grenseverdiene, men skolene bør være oppmerksom på at deler av en positiv utvikling kan skyldes denne endringen i svar-rekkefølgen. 11

12 Utviklingstiltak Undervisning: FYR Skolen har fokus på FYR i alle fag og arbeidet skal være preget av godt samarbeid mellom programfag og fellesfag. Dette er beskrevet i en egen handlingsplan. Undervisning: Forbedre rutiner Forbedre oppfølgingen av elever med negative karakterer. Samarbeid Skole/Hjem: Tett på Mål: Oppnå et bedre samarbeid hjem/skole ved å utvide Tett-på slik at både vg1- og vg2-klassene innen DH-tilbudet ved skolen deltar. Kontaktlærer fra vg1 som var med i prosjektet forrige skoleår informerer kontaktlærer vg2 om elevene og hva som er gjort, for å optimalisere videreføring av gode grep. Ny kontaktlærer følger opp med foreldre- og elevsamtaler. Kjennetegn på måloppnåelse: Lavere fravær høyere tilstedeværelse Positiv karakterutvikling og minimalt med omvalg Elevundersøkelsen, elev lærer, viser god resultater elevene uttrykker at de kjenner seg trygge Samarbeid Skole/hjem: Kommunikasjon Hamar katedralskole skal være en åpen organisasjon, hvor viktig informasjon flyter raskt mellom ansatte og elever. Kommunikasjonen skal være tydelig, både internt og eksternt. Visjonen skal danne grunnlag for en profesjonell samhandling og et troverdig omdømme. For å optimalisere bruken av skolens kommunikasjonsplattformer har skolen for skoleåret 2015/16 opprettet en prosjektstilling tilsvarende 40 % stilling som har kommunikasjon og omdømme som sitt arbeidsområde. Undervisning: «Ved begynnelsen til deg selv» Nytt mottaksprogram som en del av skolestartprosessen for alle vg1 elever der vi tar imot elevene på en litt Samarbeid Skole/hjem: Tidlige foreldresamtaler Samtaler med alle foreldre til elever på vg1 skal være gjennomført innen 3 uker etter skolestart. 12

13 Evaluering: Ny forventningsplakat Klare og oversiktlige regler kommuniseres og henges opp i alle undervisningsrom. Undervisning: Integrering av ikke etnisk norske elever Vi ønsker økt grad av integrering mellom ikke etniske norske elever og etniske norske elever ved vår skole.. Vi ser også at ikke etnisk norsk elever har faglige utfordringer mye grunnet språklige utfordringer, og her må skolen styrke grunnleggende språkopplæring. Mange har også med seg krav hjemmefra både i form av urealistiske forventinger i forhold til valg av utdanningsprogram og fagvalg, og forventinger i forhold til forpliktelser på hjemmebane. Både elev og foresatte må realitet orienteres i forhold til hva som kreves av elever i videregående opplæring. For å få dette til, har vi ansatt en rådgiver som vil være støttende i rådgiver og kontaktlærers arbeid med denne elevgruppen. 13

14 Hovedmål 3: Våre videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Andel søkere til læreplass 14/ Flere elever får læreplass Økt andel elever som formidles til læreplass. Andel formidlet pr Mål 15/16 TP: 69.9 TP: 59,1 TP: KT 75 og PIA 66 % SS: 33,9 SS: 50,0 65% DH: 52,2 DH: 58,3 65% MK: 100 MK: 8,3 8% EL: 0,0 EL: ingen søkere Her søker alle VG 3 Utviklingstiltak Undervisning: Samarbeid med næringslivet Mål: Skolen skal videreutvikles som arena for samarbeid med arbeids- og næringsliv gjennom praksis i bedrift, bedriftsbesøk, entreprenørskapsarbeid og i de ulike fagområdene innenfor yrkesfag og studieforberedende. Kriterier for måloppnåelse: Gjennom tettere dialog med arbeids- og næringslivet vil skolen få flere elever ut i praksis og over i lærekontrakt. Ved å få flere mentorer og bidragsytere i entreprenørskapsaktivitet vil samarbeidet mellom arbeids- og næringsliv og skolen videreutvikles Skolen skal til enhver tid være involvert i utviklingsprosjekter hvor arbeids- og næringsliv samarbeider med fagmiljøene ved skolen Arbeider med Partnerskapsavtaler Undervisning: Samarbeid om matfag Samarbeider med Storhamar videregående skole om Industriell matproduksjon og med Ringsaker videregående skole om Automasjon for å gi bedre ferdigheter for lærlingene som skal ut i næringsmiddelproduksjon. Undervisning: Forbedre arbeidet i PTF Utdanningsdirektoratet lyste i 2013 ut midler for å styrke samarbeidet mellom skole, skoleeier og det lokale næringsliv. Prosjektperioden er 2 år, dvs fra høsten 2013 til våren Dette er nå utvidet til å gjelde til juni Skolen har ansatt en lærlingkoordinator i 50 % stilling til å følge opp rekruttering av lærebedrifter, formidling, oppfølging av lærlinger og arbeide med å videreutvikle faget PTF og få til felles arenaer ved skolen. Lærlingkoordinatoren bistår PTF- lærerne, slik at det kan bli mer kontinuitet i arbeidet og at lærerne lærer seg å se opplæringsløpet gjennom 4 år og ikke bare er fokusert på ett og ett 14

15 år. Viktig å jobbe tett på eleven og finne en riktig bedrift allerede på Vg1 i PTF. Dette danner grunnlaget for en fremtidig læreplass. Lærlingkoordinator hjelper vi til med å koble bedrift og skole sammen og har fokus på å økt antallet partnerskapsavtaler. Undervisning: Fra elev til lærling videreføres fram til Mål: Hovedmålet er at vi skal ha flere med godkjent lærekontrakt innen 15. juli. Kjennetegn på måloppnåelse: Tettere samarbeid mellom skolen og bedriftene som i dag etterspør lærlinger Flere lærlingplasser i bedrifter som av ulike grunner ikke har lærlinger Flere elever på OLA-/OLK-avtaler Økt kompetanse og engasjement hos skolens ansatte for de ulike ordningene Systematisert karriereveiledning ved skolen Samarbeid på tvers internt i skolen slik at vi fremstår mer enhetlig mot de ulike bransjene. Undervisning: Rekruttere til fagyrker det er behov for og sikring av at eleven tar best mulig utdanningsvalg. Samarbeid med Storhamar vgs og ungdomsskolene i Løten og Hamar Mål: At rådgivere i ungdomsskolen og videregående skole gir bedre veiledning til elevene om fag, programområder og yrkesvalg. Kjennetegn på måloppnåelse: Bedre forståelse av utviklingen når det gjelder innhold i og tilbud av yrker Bedre forståelse av sammenheng mellom fagvalg og yrkesvalg At eleven opplever veiledning og råd som relevante og ensartede Undervisning: Entreprenørskap Gjennom mange år har Hamar katedralskole stått for et solid arbeid med entreprenørskapsarbeid. Dette gjennom ungdomsbedrifter, Grűndercamper og annet samarbeid med arbeids- og næringsliv. Skolen fortsetter med en 10 % koordinatorressurs som vil arbeide for å videreutvikle samarbeidet mellom lærere, regionmessa for ungdomsbedrifter og samarbeidet med viktige aktører i arbeids-, organisasjons- og næringsliv. 15

16 Kompetanse- og utviklingstiltak skoleåret 2015/2016 i samsvar med overordnet kompetanseutviklingsplan Strategi Fokusområde Tiltak* Ledelse Lederen setter målbare mål Viser til rutinene beskrevet tidligere. Ledelsen benytter verktøyet RefLex til vurdering av egen virksomhet og måloppnåelse. Dette analyseres mål Undervisningspraksis Grunnleggende ferdigheter og faglig utvikling En utviklende leder Videreutvikle kompetanse innenfor klasseledelse, fagdidaktikk og sosiale relasjoner med elevene Kontinuerlig utvikling av egen skolekultur/læringskultur Fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram oppleves som relevante settes ut fra dette. «Ved begynnelsen til deg selv» er et slagord vi har utarbeidet. Dette angår alle på vår skole og det avspeiler også at vi ledere arbeider med vår egen kompetanse for å videreutvikle våre medarbeidere og våre elever. Alle som har lederansvar for lærere har gjennomført eller har startet på rektorskole. Som ledergruppe vil det bli gjennomført et felleskurs i kommunikasjon og retorikk. «De gode timene» er et opplegg vi har startet med. Alle lærere gjennomfører dette i sine klasser for at de i samarbeid med elevene, skal oppnå en bevisstgjøring og fokusering på hva som kjennetegner gode timer ved vår skole og bedre undervisningen og læringsmiljøet ut fra dette. Utviklingssamtalen som gjennomføres med hver tilsatt er koblet til våre ulike satsninger og egen forståelse av disse, basert på de fem dimensjoner. Verdipunktene i kjeden lenkes fra elevens læring via mellomledere til skoleleder med arbeidsmål knyttet til denne basisen. Noen viktige punkter fra skolens planen «FYR »: Intensjonen er at fellesfaglærer har avklart FYR tilhørighet til et programområde over 3-4 års periode. Fagkoordinator-, avdelings, fag- og ledermøter har avsatt tid til FYR. Bruker hospiteringsordningen i forbindelse med utvikling av FYR. Leder og lærere oppfordres til å delta på FYR møter i og utenfor skolen. Skolen tar i bruk en modell der programfaglærerne organiserer 16

17 God kvalitet på skolens tjenester og driftsfunksjoner årsplan som tema og alle faglærere (der det er mulig) knytter sitt fagområdet til temaet på samme tid. Staben har utviklet en Serviceerklæring med beskrivelse av standarder for tjenester og driftsfunksjoner. Disse vil implementeres skoleåret 2015/16. Fag- og yrkesopplæring Kvalitet i fagopplæringen Ref. egen plan: «Fra elev til Lærling» Kompetanse hos aktørene i opplæringsløpet Jevnlige møter med bransjen Kurs for lærebedrifter i samarbeid med fagopplæringen Rådgivning og veiledning Legge til rette for kompetanseutvikling Setter inn nye tiltak og systematiserer det som gjøres ovenfor elevene for at de skal få mer kunnskap og ha bedre forutsetninger for sine valg. Ref. egen plan: «Utdanning- og yrkeskompetanseplan ». Tilrettelegger for årlig deltagelse på samlinger for rådgivere på universitet og høgskoler, fylkessamlinger og fora på region 3 nivå. Skolen vil ha en NAV veileder og psykologi egne lokaler gjennom prosjektet: «NAV veileder og lavterskel psykisk helse i videregående skole.» Vi legger også opp til nettverkssamarbeid med de som har støttefunksjoner i vår region som NAV, Politi, SLT, BUP og andre helsetjenester med blant annet felles foreldremøte for vg1. Nettverkssamarbeid mellom skoler, skoleledere og rådgivere *Det er ikke forventet at skolene iverksetter kompetanseutviklingstiltak innen alle områdene hvert år. Deltar i fagfora på fylkesnivå for å bringe tilbake impulser og kunnskap til skolens fagmøter. Samarbeid med Storhamar vgs, ungdomsskolen i Løten og Hamar med bl.a. felles planleggingsdag