Utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole. Skoleåret

Transkript

1 Utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole Skoleåret

2 Innledning Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember Dette er et plandokument som omfatter opplæring i skole, opplæring i bedrift og voksenopplæring. Det er bygd opp rundt overordnede mål, som dreier seg om bedre gjennomføring med bedre resultat, inkludering og opplevelse av mestring, regional utvikling og heving av utdanningsnivå i Hedmark. For hvert mål er det angitt resultatindikatorer som en skal kunne måle graden av måloppnåelse mot. Viser til fylkestingets vedtak i OPP: Fylkestingets vedtak mars 2016: Hovedmål: 1. Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor et planlagt opplæringsløp 2. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring 3. Våre videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling 4. Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark at Opplæringspolitisk plattform med de målformuleringer og fokusområder som fremgår legges til grunn for alle skolenes utviklingsplaner. øke karaktersnittet til over landsgjennomsnittet ved de videregående skolene i Hedmark. redusere frafallet til under landsgjennomsnittet. redusere omvalg. at alle fylkets videregående skoler skal iverksette tiltak som innebærer at både frafallet og karakterene blir minst som landsgjennomsnittet. at den opplæringspolitiske plattformen er et dynamisk dokument, og fylkestinget ber om at det arbeides videre med følgende områder: o Kontakt med hjemmet o Nye profesjoner inn i skolene o Bedre samarbeid mellom skoleeierne (kommuner/fylkeskommune) o Samarbeid med lokalt nærings- og kulturliv 1. Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Hedmark 2014/2015 tas til orientering og legges til grunn for videre arbeid med utvikling og stadig bedring av videregående opplæring i Hedmark. 2. Fylkestinget er glad for framgangen fra 2008 til 2009 kullet. Utviklingen som Hedmark fylke nå opplever, er oppløftende, og ambisjonen er å heve andelen elever som fullfører og består videregående skole innen 5 år til 75 prosent. 3. Det er fortsatt utfordringer knyttet til overgangen mellom Vg2 yrkesfag og opplæring i bedrift, og relativt få av de som begynner i videregående opplæring som ender opp med yrkeskompetanse. Fylkestinget ber fylkesrådet intensivere det helhetlige arbeidet med denne overgangen. 4. Det er med bekymring Fylkestinget konstaterer at grunnskolepoengsnittet i Hedmark over lengre tid har vært blant de laveste i landet. Fylkestinget ber fylkesrådet arbeide aktivt for å bidra til økt kultur for læring i Hedmark. Sørge for et tettere samarbeid med kommunene i Hedmark, både administrativt og politisk, for å bevisstgjøre kommunene om sitt ansvar og rolle for sine elevers mulighet til å gjennomføre og bestå videregående opplæring. 5. Fylkestinget har merket seg at elevfraværet går ned, men at det fortsatt er høyt. Fylkestinget ber fylkesrådet sette inn tiltak for å identifisere, kartlegge og følge opp elever slik at elevfraværet reduseres. 2

3 Hovedmål 1: Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor et planlagt opplæringsløp Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Res. 15/16 Mål 16/ Flere elever fullfører og Økt andel elever (uten A-elever) som fullfører og består 87,7 % 88 % består et planlagt opplæringsløp skoleåret 1.2 Redusere elevenes fravær Redusert fravær 11,2 dager 9 dager 1.3 Færre elever avbryter sin utdanning Lavere andel elever som slutter i løpet av skoleåret 2,9 % 2,5 % 1.4 Elever oppnår økt læringsutbytte ut fra egne forutsetninger 1.5 Samsvar mellom standpunkt- og eksamenskarakter Bedret karaktergjennomsnitt sett i forhold til inntakskarakterer Studieforberedende (Vg1-3) Påbygg Yrkesfag (Vg1-2) Avvik mellom standpunkt og eksamenskarakterer som landsgjennomsnittet Vg1 SF -0,49 Vg1 SF -0,4 Vg2 SF -0,19 Vg2 SF 0 Vg3 SF -0,08 Vg3 SF 0 Påbygg -0,88 Påbygg -0,7 Vg1 YF +0,04 Vg1 YF 0 Vg2 YF -0,02 VG2 YF 0 Norsk NOR1211 Sidemål NOR1212 Norsk PB NOR1231 Sidemål PB NOR1232 Matte 1P-Y MAT1001 Matte P MAT1015 Matte 2P-Y MAT1005 Utviklingstiltak for skoleåret 2016/2017 Nye utviklingstiltak Opprette stilling (prosjektmidler) som elevkontakt for elever som trenger ekstra støtte for å gjennomføre skoleløpet Etablere studieverksted og fast skoletrøkk/leksehjelptilbud som legges i timeplanen med påmelding. Delta aktivt IKO-prosjektet med faste strukturer for oppfølging og tidlig innsats Fagseksjonene skal arbeide med å beskrive gode felles vurderingskriterier i sine ulike fag. Mål: økt vurderingskompetanse. 3

4 Etablerte rutiner og standarder Tidlig i skoleåret kontaktes foreldre for informasjonsmøter og konferansetimer (forskr. 20-4) U&Y-rådgiving starter opp tidlig i skoleåret med gruppeveiledning og individuelle samtaler Elever med fagvansker og/eller stort fravær, følges opp med karriereveiledning etter midtterminmøtene. Rådgiver og kontaktlærer samarbeider Tett oppfølging og forsterket undervisningstilbud etter kartlegging til elever som trenger det i fellesfagene matematikk, engelsk og norsk Mobilfrie undervisningstimer. Mobiltelefon legges i «mobilkassa» når undervisningsøkta starter Observasjon og veiledning. Observasjon i klasserommet med veiledningssamtaler før og etter; - oppfølging for å sikre god kvalitet på undervisning God klasseledelse der lærer og skoleledelse i møte med elevene signaliserer at frammøte er viktig og at alt fravær registreres På foreldremøter inviteres foresatte til samarbeid for å redusere fravær Samtale elev/kontaktlærer, og kontakt med foresatte for de under 18 år. Kontaktlærer kontakter elev og evt. foresatte snarest mulig og senest innen 4 dager ved fravær uten åpenbar grunn. Kontaktlærer kontakter helsesøster ved stort elevfravær Første Termin skal ha sterkt fokus på forebygging av fravær Tett oppfølging i hverdagen med uformelle samtaler, aktiv karriereveiledning og tett oppfølging av OT Videreutvikle undervisningstilbudet for elever med minoritetsspråklig bakgrunn, både de som går i egen innføringsklasse og de som går i ordinære klasser Elever som etter kartleggingsprøver har behov for styrket opplæring, får tilbud gjennom skoleåret Fremme motivasjon og mestring av fellesfagene ved å yrkesrette opplæringa i større grad Legge til rette med tid og rom for gode fagsamtaler for å gi elevene læringsfremmende veiledning 4

5 Hovedmål 2: Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Resultat EU 15/16 Resultat LU 15/16 Mål EU 16/17 Mål LU 16/ Lærerne klargjør hva elever skal Økt elevtilfredshet på indeksen Vurdering for læring i 3,63 4,5 3,7 4,6 gjøre for å bli bedre i fagene Elevundersøkelsen, og andel lærere som er helt enige i spørsmålet «Jeg snakker med den enkelte elev om hva han/hun bør gjøre for å bli bedre i fagene» i Lærerundersøkelsen. 2.2 Lærerne gir støtte og hjelp i skolearbeidet og bryr seg om og har tro på elevene 2.3 Elevene opplever god oppfølging i skolearbeidet hjemmefra 2.4 Elever opplever ikke å bli mobbet i løpet av skoledagen 2.5 Elever på yrkesfaglig utdanningsprogram opplever relevans i fellesfagene Utviklingstiltak for skoleåret 2016/2017 Økt elevtilfredshet på indeksen støtte fra lærerne i Elevundersøkelsen og andel lærere som er helt enige i spørsmålet «Jeg viser elevene at jeg har positive forventninger til deres læring og utvikling» i Lærerundersøkelsen. Økt elevtilfredshet på indeksen Støtte hjemmefra i Elevundersøkelsen, og andel lærere som er helt enige i spørsmålet «På vår skole arbeider vi konkret med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling» i Lærerundersøkelsen. Færre elever opplever å bli mobbet på skolen jf. indikatoren Mobbing på skolen. Undervisningen i fellesfagene er tilpasset til elevens utdanningsprogram (økt elevtilfredshet på spørsmålet «Undervisningen i fellesfagene er tilpasset utdanningsprogrammet mitt» i Elevundersøkelsen. 4,11 4,2 3,87 3,5 4,0 3,6 4,91 4,4 5,0 4,8 3,86 4,1 Involvere foreldre positivt for å få økt frammøte og motivasjon fra elevene. Foreldremøter og invitasjon til samtaletime for alle klassetrinn (Vg3 informeres på foreldremøte om tilbudet om samtaletime). Markedsføre studieverksted og skoletrøkk. Implementering av nye rutiner og standarder for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning og læring. Dette gjør skolens praksis kollektiv. Skoleutviklingsprosjekt. NØVGS deltar på Hedmark fylkeskommunes utviklingsprosjekt SKUP. Høsten 2016 for ledere. Våren 2017 oppstart for skolens lærere. Valgt tema: Vurderingskompetanse. Elevrådet får tilbud om å delta i MOT-prosjektet 5

6 Etablerte rutiner og standarder Legge til rette for trivsel ved gode møteplasser i de nye elevrommene, i kantina, bibliotek og andre steder der elevene treffes uformelt Legge til rette for å utvikle elevenes medbestemmelse og godt klassemiljø der elever og lærer samarbeider på en positiv måte Bli-kjent aktiviteter ved starten av skoleåret, spesielt vektlagt i Vg1. Skolekantina tilbyr elevene gratis havregrøt Rutinene for faglige tilbakemeldinger, både skriftlig og muntlig følges opp slik at vi sikrer at alle elever får god veiledning i alle fag. Elever som står i fare for ikke å få bestått, får spesiell oppfølgning Arbeid i fagseksjonene for å styrke arbeid med faglig veiledning og vurderingskriteriene i ulike fag Ved skolestart hvert år går vi gjennom vår handlingsplan mot mobbing. Handlingsplanen presiserer målsettingene om nulltoleranse overfor mobbing, og at alle våre ansatte har ansvar for å reagere hvis de får kjennskap til at mobbing skjer Ekstra fokus når elevombudet besøker klassene Yrkesretting av fellesfag i yrkesfaglige utdanningsprogram slik at elevene ser god sammenheng mellom læringsmålene Mulighet for ekstra støtte ved tilbud om leksehjelp eller støtteundervisning Skolen har satt opp retningslinjer for skikk og bruk i undervisningsrom og fellesarealer. Ansatte reagerer raskt og tydelig på uønsket atferd Vurderingskriterier i orden og adferd drøftes i fellesmøter for lærere, for felles praksis 6

7 Hovedmål 3: Våre videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Andel søkere til læreplass 15/ Flere elever får læreplass Økt andel elever som formidles til læreplass. 3.2 Gi elever kunnskap og erfaring med entreprenørskap Tallene gjøres kjent etter 1.september 2016 Flere elever som deltar i faget «Entreprenørskap og bedriftsutvikling» også på nivå 2 Andel formidlet pr Mål 16/17 63,6 % BA BA 85,7 % BA 90 % - DH DH 66,7 % EL EL 75,0 % EL 90 % 29,6 % HO HO 62,5 % HO 80 % - NA NA 33,3 % RM 100 % RM RM 100 % - SS SS 37,5 % TP 66,7 % TIP TIP 75 % Utviklingstiltak for skoleåret 2016/2017 Skolen skal aktivt arbeide med å utvikle tilbud ved skolen som samsvarer med næringslivets behov. Prosjektet «Fra elev til lærling» videreføres med lærlingekoordinator på skolen. Skolen skal være en arena for konferanser for ulike aktører der skolens ressurser kan bidra og/eller høste erfaringer. Vg2 automatisering etableres etter samspill med regionrådet og lokalt næringsliv Videreutvikle samarbeidet med Vianvang v/ Arne Brimi Etablerte rutiner og standarder Skolen jobber aktivt i samarbeid med bedrifter lokalt og i andre deler av landet for at elever som søker læreplass skal få lærekontrakt. Dette gjøres blant annet gjennom eget prosjekt «Fra elev til lærling». Skolen samarbeider tett med samfunnsaktører som bl.a. kommuner, politi, frivillige lag og foreninger. 7

8 Faget «Entreprenørskap og bedriftsutvikling» etableres fra høsten 2015 tilbys Vg2 og Vg3 elever. Elever motiveres til å fortsette med fordypning i faget i Vg3. Videreutvikle fagtilbud med Ungdomsbedrifter. Videreutvikle «spisset Toppidrett» i samarbeid med Olympiatoppen, krets og klubb. Hovedmål 4: Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Res. 15/16 Mål 16/ Voksne som har ønske Økt andel voksne som ønsker å bli realkompetansevurdert 28 om å fullføre videregående opplæring, blir realkompetansevurdert ved behov 4.2 Voksne som fullfører Økt andel voksne som fullfører opplæring 9 opplæring øker 4.3 Voksne som har behov, Bevisstgjøringsprosess for den voksne i forhold til å finne sin Tilby karriereveiledning settes i stand til å håndtere egne karrierevalg. vei/sitt løp. gjennom kartleggingsverktøyet WIE. Nye utviklingstiltak NØVGS tilbyr arbeidsutprøvingsplasser i samarbeid med NAV og språktreningsplasser med arbeid for minoritetsspråklige voksne. Fagutdanningstilbud til voksne innen helsefag. Utredes behov for tilpasset fagopplæring for miniortetsspråklige. Etablerte rutiner og standarder: Samarbeid om desentral høyskoleutdanning via Regionrådet. Regionrådet har kontorplass på skolen. 8

9 Hovedmål 5: NØVGS skal være en kunnskapsbedrift med utviklings- og endringsvillige ansatte. Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Tiltak 5.1 Delta på skolebasert utviklingsprosjekt Fortsatt ha et høyt karakternivå Øke gjennomstrømming Ha en felles vurderingskultur Framstå som en «vi-skole» Kompetansehevingsprosjekt for ledelsen høsten Prosjekt Skoleutvikling med fokus på ledelse og vurderingspraksis Felles skoleutviklingsprosjekt; Observasjon og veiledning. Hovedmål 6: NØVGS skal være god på rådgiving og karriereveiledning Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Tiltak 6.1 Yte god og relevant veiledning God tilgjengelighet for elevene Ha god kjennskap til muligheter til fagopplæring, høyskoler og universitet. Være oppdatert og framtidsrettet Videreutvikle vår organisering av rådgivingstjenester Implementere årshjul for rådgivingstjeneste Videreføre og videreutvikle rådgiversamarbeidet i Fjellregionen Tett samarbeid med næringslivet Se svingninger og trender i samfunnet Hovedmål 7: NØVGS skal være en institusjon som «byr» på seg sjøl. Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Tiltak 7.1 Være en åpen skole At skolebygget blir brukt av nordøsterdøler Arrangere åpne og uformelle kulturarrangement i Tunet på dagtid At «folk flest» kommer på våre Være et godt vertskap der folk trives arrangement og er nysgjerrig på vår skolehverdag Kommunisere ut om sjølve skolebygget (tema pedagogisk tenkning, arkitektur, kunst mm) Bruk av kantina Andel artikler med tema skole i media Aktivt bruke media 9

10 Hovedmål 8: NØVGS skal være en trygg, meningsfylt og inspirerende arbeidsplass. Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Tiltak 8.1Skolen har et trygt og godt arbeidsmiljø At alle ansatte gleder seg til å gå på jobb At ingen ansatte føler seg mobbet Felles personalmøter Iverksette klare rutiner for avdekking, oppretting og forebygging av evt. brudd på arbeidsmiljøloven Åpne sosiale tilstelninger for hele personalet på ettermiddag / kveld. 8.2 Skolen har et utviklende kompetansemiljø for alle ansatte. Økt kunnskap og kompetanse tilpasset ulike nivå Kurs i grunnleggende bruk av dataverktøy avholdes lokalt på NØVGS Håndbok med maler og rutinebeskrivelser for lærere legges på Pulsen Relevante fagkurs arrangeres etter behov Tett samarbeid med skolene i regionen med deling av kompetanse og felles internskolering NØVGS er aktiv på å tilby kurs 8.3 God informasjonsflyt i hele organsisajonen Egen informasjonsfolder for nyansatte som oppdateres som personalhåndbok for hvert nytt skoleår som viser (utarbeidet vår 2016) Kontinuerlig informasjonsformidling gjennom ulike kanaler, jfr utarbeidet formasjonsplan 10

11 Kompetanseutviklingstiltak skoleåret 2016/2017 i samsvar med overordnet kompetanseutviklingsplan Strategi Fokusområde Tiltak* Ledelse Lederen setter målbare mål Se hovedmål 1 og 2 i utviklingsplanen En utviklende leder Internutvikling i ledergruppa for å bli mer tydelige veiledere og ledere. Kollegaobservasjon og ledelsesobservasjon innenfor veggene og faglige kurs til inspirasjon og nytenking utadørs Undervisningspraksis Videreutvikle kompetanse innenfor klasseledelse, fagdidaktikk og sosiale relasjoner med elevene Skolen utarbeider eget utviklingsprosjekt. Opplegget skal være forutsigbart, forpliktende, årshjulsfastsatt med fastlagt dato, tidspunkt, observatør/lærer, skjema, mm. Vi ser på observasjon som vår tilnærming/metode for å utvikle felles skolekultur og sikre kvalitet i vårt arbeid. Målet er å videreutvikle skolen for å gi eleven best mulig opplæring. I tillegg: Generell bruk av IKT. Tavlebruk, programkompetanse, PC-bruk i klasserommet. Pedagogisk bruk av IKT og digital studiekompetanse. Kontinuerlig oppdatering. Egenutvikling på det faglige både i enkeltfag og hvordan drive utdanningsprogrammene godt. Eget kontaktlærerforum og klasseteam med refleksjon rundt egen praksis. Standard for god undervisning. Bruker plakaten aktivt. Kontinuerlig utvikling av egen skolekultur/læringskultur 11 Utvikle og kommunisere gode vurderingskriterier i alle fag Læringsledelse i teknologirike klasserom); Bruk av IKT i eksamensgjennomføring

12 Grunnleggende ferdigheter og faglig utvikling Fag- og yrkesopplæring Rådgivning og veiledning Fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram oppleves som relevante God kvalitet på skolens tjenester og driftsfunksjoner Kvalitet i fagopplæringen Kompetanse hos aktørene i opplæringsløpet Legge til rette for kompetanseutvikling Nettverkssamarbeid mellom skoler, skoleledere og rådgivere Fagkurs /fagdager/fagdidaktikk Deling av kunnskap med andre utdanningsaktører i regionen på didaktikk(min-språklige) og fag. Holdningsskapende arbeid for å motvirke ekstremisme Entreprenørskap Faget/undervisningsformen entreprenørskap FYR-prosjektet videreføres Delta i kurs knyttet til administrative og pedagogiske programmer, slik som SATS, Visma-Flyt, ESA, Fronter o.a. I prosjektet «Fra elev til lærling» skoleres lærerteamene (LT) Videreutdanning innen karriereveiledning gjennom «Kompetanse for kvalitet» Beholde og videreutvikle rådgivernettverket i vår region *Gjelder tiltak som er initiert lokalt ved den enkelte skole, av fylkeskommunen eller nasjonalt Det er ikke forventet at skolene iverksetter kompetanseutviklingstiltak innen alle områdene hvert år. 12