Utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole. Skoleåret

Transkript

1 Utviklingsplan for Nord-Østerdal videregående skole Skoleåret

2 Innledning Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember Dette er et plandokument som omfatter opplæring i skole, opplæring i bedrift og voksenopplæring. Det er bygd opp rundt overordnede mål, som dreier seg om bedre gjennomføring med bedre resultat, inkludering og opplevelse av mestring, regional utvikling og heving av utdanningsnivå i Hedmark. For hvert mål er det angitt resultatindikatorer som en skal kunne måle graden av måloppnåelse mot. Fylkestingets punkter fra fylkestingets vedtak i OPP: Fylkestingets vedtak mars 2015: at Opplæringspolitisk plattform med de målformuleringer og fokusområder som fremgår legges til grunn for alle skolenes utviklingsplaner. øke karaktersnittet til over landsgjennomsnittet ved de videregående skolene i Hedmark. redusere frafallet til under landsgjennomsnittet. redusere omvalg. at alle fylkets videregående skoler skal iverksette tiltak som innebærer at både frafallet og karakterene blir minst som landsgjennomsnittet. at den opplæringspolitiske plattformen er et dynamisk dokument, og fylkestinget ber om at det arbeides videre med følgende områder: o Kontakt med hjemmet o Nye profesjoner inn i skolene o Bedre samarbeid mellom skoleeierne (kommuner/fylkeskommune) o Samarbeid med lokalt nærings- og kulturliv 1. Fylkestinget tar tilstandsrapporten til orientering. 2. Fylkestinget ser med bekymring på at andel elever som fullfører og består videregående opplæring hadde en negativ utvikling for elevkullet som begynte i 2008, samtidig er den positive økningen i gjennomføring per skoleår gledelig. Ambisjonen om å nå tidligere vedtatt gjennomstrømning på 73% innen 2018 opprettholdes. 3. Fylkestinget ber fylkesrådet om å videreføre det gode arbeidet med den kollektive kompetanseutviklingen for lærerne gjennom det skolebaserte kompetanseutviklingsprosjektet og FYR-prosjektet. 4. Fylkestinget ønsker å understreke viktigheten av et godt skole hjem samarbeid og ber fylkesrådet om at det settes inn tiltak som kan styrke dette. Herunder tiltak som involverer foreldre og elever i arbeidet med fortsatt å redusere elevfraværet. 5. Fylkestinget har merket seg at det fortsatt er utfordringer knyttet til overgangen mellom Vg2 yrkesfag og opplæring i bedrift, og at relativt få av de som begynner i videregående opplæring ender opp med yrkeskompetanse. Fylkestinget ber fylkesrådet intensivere det helhetlige arbeidet med denne overgangen. 6. Det er med bekymring Fylkestinget konstaterer at grunnskolepoengene i Hedmark over lengre tid har vært blant de laveste i landet. Fylkestinget ber fylkesrådet arbeide aktivt for å bidra til en økt kultur for læring i Hedmark. 2

3 Hovedmål 1: Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor et planlagt opplæringsløp Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Res. 14/15 Mål 15/ Flere elever fullfører og Økt andel elever (uten A-elever) som fullfører og består 85,7 % 88 % består et planlagt opplæringsløp skoleåret (PULS) 1.2 Redusere elevenes fravær Redusert fravær (PULS) 12, Færre elever avbryter sin Lavere andel elever som slutter i løpet av skoleåret (PULS) 2 2,1 utdanning 1.4 Elever oppnår økt læringsutbytte ut fra egne forutsetninger 1.5 Samsvar mellom standpunktog eksamenskarakter Bedret karaktergjennomsnitt sett i forhold til inntakskarakterer (PULS) Studieforberedende (Vg1-3) Påbygg Yrkesfag (Vg1-2) Avvik mellom standpunkt og eksamenskarakterer som landsgjennomsnittet Vg1 SF -0,36 Vg1 SF -0,3 Vg2 SF -0,06 Vg2 SF 0 Vg3 SF 0,03 Vg3 SF 0 Påbygg -0,78 Påbygg -0,7 Vg1 YF 0,08 Vg1 YF 0,1 Vg2 YF 0,09 VG2 YF 0,1 NorskNOR1211-1,05 (nasjonalt snitt -0,44) (N=94) Sidemål NOR1212-0,95 (nasjonalt snitt -0,39) (N=56) Norsk PB NOR1231-0,63 (nasjonalt snitt -0,46) (N=27) Sidemål PB NOR1232 0,56 (nasjonalt snitt -0,44) (N=9) Matte 1P-Y MAT1001-0,45 (nasjonalt snitt -0,31) (N=11) Matte P MAT1015 0,23 (nasjonalt snitt -0,62) (N=26) Matte 2P-Y MAT1005 (nasjonalt snitt -0,7) -0,26 (N=19) 3

4 Nye utviklingstiltak Observasjon og veiledning. Observasjon i klasserommet med veiledningssamtaler før og etter, - altså tettere oppfølging for å sikre god kvalitet på undervisning. Mobilfrie timer. Mobiltelefon legges i «mobilhotell» når undervisningsøkta starter Fagseksjonene skal arbeide med å beskrive gode felles vurderingskriterier i sine ulike fag. Mål: økt vurderingskompetanse. Etablerte rutiner og standarder Tidlig i skoleåret kontaktes foreldre for informasjonsmøter og konferansetimer (forskr. 20-4) U&Y-rådgiving starter opp tidlig i skoleåret med gruppeveiledning og individuelle samtaler Elever med fagvansker og/eller stort fravær, følges opp med karriereveiledning etter midtterminmøtene. Rådgiver og kontaktlærer samarbeider Tett oppfølging og forsterket undervisningstilbud etter kartlegging til elever som trenger det i fellesfagene matematikk, engelsk og norsk God klasseledelse der lærer og skoleledelse i møte med elevene signaliserer at frammøte er viktig og at alt fravær registreres På foreldremøter inviteres foresatte til samarbeid for å redusere fravær Samtale elev/kontaktlærer, og kontakt med foresatte for de under 18 år. Kontaktlærer kontakter elev og evt. foresatte snarest mulig og senest innen 4 dager ved fravær uten åpenbar grunn. Kontaktlærer kontakter helsesøster ved stort elevfravær Første Termin skal ha sterkt fokus på forebygging av fravær Tett oppfølging i hverdagen med uformelle samtaler, aktiv karriereveiledning og tett oppfølging av OT Videreutvikle undervisningstilbudet for elever med minoritetsspråklig bakgrunn, både de som går i egen innføringsklasse og de som går i ordinære klasser Elever som etter kartleggingsprøver har behov for styrket opplæring, får tilbud gjennom skoleåret Fremme motivasjon og mestring av fellesfagene ved å yrkesrette opplæringa i større grad Legge til rette med tid og rom for gode fagsamtaler for å gi elevene læringsfremmende veiledning 4

5 Hovedmål 2: Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Resultat EU 14/15 Resultat LU 14/15 Mål EU 15/16 Mål LU 15/ Lærerne klargjør hva elever skal gjøre for å bli bedre i fagene Økt elevtilfredshet på indeksen Vurdering for læring i Elevundersøkelsen (PULS), og andel lærere som er helt enige i spørsmålet «Jeg snakker med den enkelte elev om hva han/hun bør gjøre for å bli bedre i fagene» i Lærerundersøkelsen. 3,56 60,9 % 3,6 65 % 2.2 Lærerne gir støtte og hjelp i skolearbeidet og bryr seg om og har tro på elevene 2.3 Elevene opplever god oppfølging i skolearbeidet hjemmefra 2.4 Elever opplever ikke å bli mobbet i løpet av skoledagen 2.5 Elever på yrkesfaglig utdanningsprogram opplever relevans i fellesfagene Økt elevtilfredshet på indeksen støtte fra lærerne i Elevundersøkelsen 1 (PULS) og andel lærere som er helt enige i spørsmålet «Jeg viser elevene at jeg har positive forventninger til deres læring og utvikling» i Lærerundersøkelsen. Økt elevtilfredshet på indeksen Støtte hjemmefra i Elevundersøkelsen (PULS), og andel lærere som er helt enige i spørsmålet «På vår skole arbeider vi konkret med hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling» i Lærerundersøkelsen. Færre elever opplever å bli mobbet på skolen jf. indikatoren Mobbing på skolen (PULS). Undervisningen i fellesfagene er tilpasset til elevens utdanningsprogram (økt elevtilfredshet på spørsmålet «Undervisningen i fellesfagene er tilpasset utdanningsprogrammet mitt» i Elevundersøkelsen. 4,07 75 % 4,1 80 % 3,85 11,3 % 3,9 4,87 4,1 5,0 4,5 4,10 4,1 1 For et av de fem spørsmålene i indeksen er svaralternativene snudd fra gjennomføringen i 2013 til gjennomføringen i Nasjonalt får indeksen et mer positivt resultat etter endringen. Deler av denne positive utviklingen kan skyldes endringen i svar-rekkefølgen. Samtidig er det også mer sannsynlig at færre elever har svart «feil» på disse spørsmålene, noe som gjør årets resultat «riktigere» enn resultatet fra året før. Conexus har beholdt grenseverdiene, men skolene bør være oppmerksom på at deler av en positiv utvikling kan skyldes denne endringen i svar-rekkefølgen. 5

6 Nye utviklingstiltak Involvere foreldre positivt for å få økt frammøte og motivasjon fra elevene. Foreldremøter og invitasjon til samtaletime for alle klassetrinn (Vg3 informeres på foreldremøte om tilbudet om samtaletime). Skolekantina tilbyr elevene gratis havregrøt hver morgen. Etablerte rutiner og standarder Legge til rette for trivsel ved gode møteplasser i de nye elevrommene, i kantina, bibliotek og andre steder der elevene treffes uformelt Legge til rette for å utvikle elevenes medbestemmelse og godt klassemiljø der elever og lærer samarbeider på en positiv måte Bli-kjent aktiviteter ved starten av skoleåret, spesielt vektlagt i Vg Rutinene for faglige tilbakemeldinger, både skriftlig og muntlig følges opp slik at vi sikrer at alle elever får god veiledning i alle fag. Elever som står i fare for ikke å få bestått, får spesiell oppfølgning Arbeid i fagseksjonene for å styrke arbeid med faglig veiledning og vurderingskriteriene i ulike fag Ved skolestart hvert år går vi gjennom vår handlingsplan mot mobbing. Handlingsplanen presiserer målsettingene om nulltoleranse overfor mobbing, og at alle våre ansatte har ansvar for å reagere hvis de får kjennskap til at mobbing skjer Ekstra fokus når elevombudet besøker klassene Yrkesretting av fellesfag i yrkesfaglige utdanningsprogram slik at elevene ser god sammenheng mellom læringsmålene Mulighet for ekstra støtte ved tilbud om leksehjelp eller støtteundervisning Skolen har satt opp retningslinjer for skikk og bruk i undervisningsrom og fellesarealer. Ansatte reagerer raskt og tydelig på uønsket atferd Vurderingskriterier i orden og adferd drøftes i fellesmøter for lærere, for felles praksis 6

7 Hovedmål 3: Våre videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Utd.prog Andel søkere til læreplass 14/ Flere elever får læreplass Økt andel elever som formidles til læreplass. 3.2 Samarbeid med næringsliv og samfunnsaktører Økt kjennskap og gjensidig nytte lokalsamfunn/skole 7 Mål 15/16 Andel formidlet pr Mål 15/16 Bygg 72,7 % * 100, % 100 % DH Elektro 73,3 % * 36,4 % 75 % HO 34,8 % * 87,5 % 100 % NAT - - Rest 55,6 % * 80,0 % 100 % SS - - TIP 90,0 % * 88,9 % 100 % * Andelen elever som søker Vg3 påbygg varierer fra år til år. Vi gjør eleven klar over fordelen ved å ta læretid først, mens en fortsatt har ungdomsrett, men vi må ha respekt for at ungdommer har kan ha gjort bevisste valg ved å velge Vg3 påbygg. Derfor har vi ikke satt opp målsettinger om %-andel som skal velge læreplass framfor Påbygg. Nye utviklingstiltak Skolen skal aktivt arbeide med å utvikle tilbud ved skolen som samsvarer med næringslivets behov. Faget «Entreprenørskap og bedriftsutvikling» etableres fra høsten 2015 tilbys Vg2 og Vg3 elever. Etablerte rutiner og standarder Skolen jobber aktivt i samarbeid med bedrifter lokalt og i andre deler av landet for at elever som søker læreplass skal få lærekontrakt. Dette gjøres blant annet gjennom eget prosjekt «fra elev til lærling». Skolen samarbeider tett med samfunnsaktører som bl.a. kommuner, politi, frivillige lag og foreninger.

8 Hovedmål 4: Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Res. 14/15 Mål 15/ Voksne som har ønske om å fullføre videregående opplæring, blir realkompetansevurdert ved behov Økt andel voksne som ønsker å bli realkompetansevurdert Realkompetansevurdering ikke implementert i fylkene. Utvikle gode former for realkompetansevurdering som sikrer en lik gjennomføring i fylket. 4.2 Voksne som fullfører opplæring øker 4.3 Tilby desentral fagskoleutdanning ved skolen. 4.4 Voksne som har behov, settes i stand til å håndtere egne karrierevalg. Økt andel voksne som fullfører opplæring Voksenklasse vg2/vg3 helsearbeiderfag igangsatt høsten 2014, avsluttes desember Samarbeidsavtaler med kommunene. NOKUT-godkjenning. Rekruttere søkere. Bevisstgjøringsprosess for den voksne i forhold til å finne sin vei/sitt løp. Samarbeidsavtaler og studenter ok. NOKUTgodkjenning mangler. Utvikle ulike typer opplæringstilbud etter behov. Avvente NOKUTgodkjenning. Tilby karriereveiledning gjennom kartleggingsverktøyet WIE. Nye utviklingstiltak NØVGS tilbyr språktreningsplasser med arbeid i skolekantina for minoritetsspråklige voksne Etablerte rutiner og standarder 8

9 Hovedmål 5: NØVGS skal være en kunnskapsbedrift med utviklings- og endringsvillige ansatte. Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Tiltak 5.1 Delta på skolebasert utviklingsprosjekt Fortsatt ha et høyt karakternivå Øke gjennomstrømming Ha en felles vurderingskultur Framstå som en «vi-skole» Kompetansehevingsprosjekt for ledelsen Prosjekt Læringsledelse og vurderingspraksis for ped.personalet Felles skoleutviklingsprosjekt; Observasjon og veiledning. Hovedmål 6: NØVGS skal være god på rådgiving og karriereveiledning Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Tiltak 6.1 Yte god og relevant veiledning God tilgjengelighet for elevene Ha god kjennskap til muligheter til fagopplæring, høyskoler og universitet. Være oppdatert og framtidsrettet Gjennomgang av vår organisering Videreføre og videreutvikle rådgiversamarbeidet i Fjellregionen Tett samarbeid med næringslivet Se svingninger og trender i samfunnet Hovedmål 7: NØVGS skal være en institusjon som «byr» på seg sjøl. Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Tiltak 7.1 Være en åpen skole At skolebygget blir brukt av nordøsterdøler Arrangere åpne og uformelle kulturarrangement i Tunet på dagtid At «folk flest» kommer på våre Være et godt vertskap der folk trives arrangement og er nysgjerrig på vår skolehverdag Kommunisere ut om sjølve skolebygget (tema pedagogisk tenkning, arkitektur, kunst mm) Bruk av kantina Aktivt bruke media Andel artikler med tema skole i media

10 Hovedmål 8: NØVGS skal være en trygg, meningsfylt og inspirerende arbeidsplass. Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Tiltak 8.1Skolen har et trygt og godt arbeidsmiljø At alle ansatte gleder seg til å gå på jobb At ingen ansatte føler seg mobbet Felles personalmøter Iverksette klare rutiner for avdekking, oppretting og forebygging av evt. brudd på arbeidsmiljøloven Åpne sosiale tilstelninger for hele personalet på ettermiddag / kveld. 8.2 Skolen har et utviklende kompetansemiljø for alle ansatte. Økt kunnskap og kompetanse tilpasset ulike nivå Kurs i grunnleggende bruk av dataverktøy avholdes lokalt på NØVGS Relevante fagkurs arrangeres etter behov 10

11 Kompetanseutviklingstiltak skoleåret 2015/2016 i samsvar med overordnet kompetanseutviklingsplan Strategi Fokusområde Tiltak* Ledelse Lederen setter målbare mål Se hovedmål 1 og 2 i utviklingsplanen En utviklende leder Internutvikling i ledergruppa for å bli mer tydelige veiledere og ledere. Kollegaobservasjon og ledelsesobservasjon innenfor veggene og faglige kurs til inspirasjon og nytenking utadørs Undervisningspraksis Videreutvikle kompetanse innenfor klasseledelse, fagdidaktikk og sosiale relasjoner med elevene Skolen utarbeider eget utviklingsprosjekt. Opplegget skal være forutsigbart, forpliktende, årshjulsfastsatt med fastlagt dato, tidspunkt, observatør/lærer, skjema, mm. Vi ser på observasjon som vår tilnærming/metode for å utvikle felles skolekultur og sikre kvalitet i vårt arbeid. Målet er å videreutvikle skolen for å gi eleven best mulig opplæring. I tillegg: Generell bruk av IKT. Tavlebruk, programkompetanse, PC-bruk i klasserommet. Pedagogisk bruk av IKT og digital studiekompetanse Kontinuerlig oppdatering. egenutvikling på det faglige både i enkeltfag og hvordan drive utdanningsprogrammene godt Kontinuerlig utvikling av egen skolekultur/læringskultur Utvikle og kommunisere gode vurderingskriterier i alle fag Læringsledelse i teknologirike klasserom); Bruk av IKT i eksamensgjennomføring Fagkurs /fagdager/fagdidaktikk Holdningsskapende arbeid for å motvirke ekstremisme Entreprenørskap Faget/undervisningsformen entreprenørskap 11

12 Grunnleggende ferdigheter og faglig utvikling Fag- og yrkesopplæring Rådgivning og veiledning Fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram oppleves som relevante God kvalitet på skolens tjenester og driftsfunksjoner Kvalitet i fagopplæringen Kompetanse hos aktørene i opplæringsløpet Legge til rette for kompetanseutvikling Nettverkssamarbeid mellom skoler, skoleledere og rådgivere FYR-prosjektet videreføres Delta i kurs knyttet til administrative og pedagogiske programmer, slik som SATS, Visma-Flyt, ESA, Fronter o.a. I prosjektet «Fra elev til lærling» skoleres læreteamene (LT) Videreutdanning innen karriereveiledning gjennom «Kompetanse for kvalitet» Beholde og videreutvikle rådgivernettverket i vår region *Gjelder tiltak som er initiert lokalt ved den enkelte skole, av fylkeskommunen eller nasjonalt Det er ikke forventet at skolene iverksetter kompetanseutviklingstiltak innen alle områdene hvert år. 12