Evenes kommune Tilstandsrapport

Transkript

1 Evenes kommune Tilstandsrapport for grunnskolen i Evenes 2013

2 Forord Det vises innledningsvis til opplæringslovens 13 10: (..)Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa, knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Den årlege rapporten skal drøftast av skoleeigar dvs. kommunestyret, fylkestinget og den øvste leiinga ved dei private grunnskolane Dette er tredje gang at kommunestyret får seg samlet tilstandsrapport for grunnskolen, og vi håper at rapporteringen er i ferd med å finne sin form. Som andre rapporteringer kan også tilstandsrapporten for grunnskolen forbedres, og i tillegg til å behandle rapporten inviteres kommunestyret samtidig til drøfting av forbedring av denne. Kommunestyret inviteres derfor til å gi tilbakemelding på innhold og form i rapporten, og hvilke justeringer som evt. bør gjøres ved framtidige rapporteringer. Lokale mål i rapporten er hentet fra tidligere politiske behandlinger om grunnskolen, og flere lokale mål er fastsatt ved behandling av tidligere rapporteringer. Politisk behandling av rapporten er kommunestyrets beste anledning som skoleeier til å uttrykke sine krav og forventninger til grunnskolen, og kommunestyrets vurderinger i tillegg til rapporten som sådan vil bli formidlet til våre ansatte. På denne måten kan tilstandsrapporten bli et verktøy i kontinuerlig forbedringsprosess. I så måte inviteres alle interesserte til å gi sine innspill om skolen i Evenes. Utdanningsdirektoratet har gitt noen føringer for utarbeidelse av tilstandsrapport for grunnskolen. Disse er fulgt så langt disse passer. Datagrunnlaget i rapporten er hovedsakelig hentet fra: Portalen Skoleporten. SSB.no/KOSTRA. og spesielt interesserte kan hente ytterlige bakgrunn for skolepolitisk og skolefaglig debatt her. Bogen i Ofoten, 3. oktober 2013 Steinar Sørensen Rådmann Bilder i rapporten er tatt av våre elever som del av skolearbeider. Vi takker for bruken av disse. Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Side 2 av 32

3 Innhold 1. Sammendrag Hovedområder og indikatorer Elever og undervisningspersonale Lærertetthet Antall elever og lærerårsverk Andel spesialundervisning Læringsmiljø Trivsel med lærerne Mobbing på skolen Faglig veiledning Mestring Faglig utfordring Resultater Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Grunnskolepoeng Gjennomføring Overgangen fra grunnskole til VGO Samisk Læringsmiljø og pedagogisk analyse ( LP ) System for oppfølging (internkontroll) Tjenesteprofil Evenes i forhold til landet Evenes i forhold til Nordland Konklusjon Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Side 3 av 32

4 1. Sammendrag Grunnet små grupper varierer datagrunnlaget for Evenes fra år til år, og resultatene bør vurderes i lys av dette. Der data mangler i tabellene, kan dette skyldes at antall elever er under publiseringsgrense eller det er skjedd feil med rapporteringen eller behandling av denne. Dette er markert i tabellene med symbol. Pkt. 2.1: Uansett indikator, Evenes har høy ressursinnsats i skolen. Dette skyldes delvis våre små enheter, men dette er ikke tilstrekkelig til å forklare nivå. Politisk nivå har skole som prioritert område. Uavhengig av forklaring, vi har høyere personaltetthet og mindre elevgrupper enn de fleste andre skoler, noe som er et svært godt utgangspunkt for kvalitet i opplæringen. Pkt. 2.2: Ut fra kommunestyret vedtak om null-toleranse mht mobbing anbefales økt fokus på: Sosialt miljø/ økt sosial kompetanse Tiltak for å motvirke sosial isolasjon. Pkt. 2.3 Resultatene varierer fra år til år og ut fra valg av indikator. Gjennomgående har vi bra resultat på det som framkommer på vitnemålet, og vårt resultat på nasjonale prøver blir bedre år for år. Dette skyldes nok økt fokus på grunnleggende ferdigheter på alle klassetrinn. Det anbefales økt fokus på tidlig innsats og faglige resultat i skolen, jf også Kunnskapsløftet. Evenes kommune skal ha resultater de tre siste år på gjennomsnitt av Nordland fylke Pkt. 4: Evenes har høy innsats i skolen i forhold til kommuner flest, mens resultatene ligger rundt og under landsgjennomsnittet avhengig av valg av indikator. Anbefalingen foran bør gi større grad av samsvar mellom innsats og resultat. Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Side 4 av 32

5 2. Hovedområder og indikatorer 2.1. Elever og undervisningspersonale Om Elever og undervisningspersonale Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med disse indikatorene i tilstandsrapporten: tallet på elever og lærerårsverk (sum årsverk for undervisningspersonalet) lærertetthet (lærertetthet trinn, lærertetthet trinn) Lærertetthet Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lærertetthet trinn Indikatoren viser gjennomsnittlig lærertetthet på trinn ned på skolenivå. Lærertetthet beregnes med utgangspunkt i forholdet mellom elevtimer og lærertimer, og gir informasjon om størrelsen på undervisningsgruppen. Indikatoren inkluderer timer til spesialundervisning og til andre lærertimer som tildeles på grunnlag av individuelle elevrettigheter. Lokale mål Evenes kommune skal fortsatt ha god lærertetthet, og bedre enn snittet i Nordland. Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Side 5 av 32

6 Evenes kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Vurdering Evenes har mindre skoler enn det som er vanlig, større lærertetthet og mindre grupper enn kommuner ellers. De to siste forholdene vurderes som positivt idet dette er en nødvendig forutsetning for kvalitet. Det kan vurderes om det er en tilstrekkelig forutsetning, eller om en i lokal skoleutvikling også bør fokusere på andre forhold Antall elever og lærerårsverk Antall elever Indikatoren opplyser om tallet på elever som er registrert ved grunnskoler per 1. oktober det aktuelle skoleåret. Indikatoren omfatter barn og unge som etter opplæringsloven 2-1 har rett og plikt til grunnskoleopplæring, og som får denne opplæringen ved en grunnskole. Tallene omfatter ikke voksne elever som får grunnskoleopplæring. Årsverk for undervisningspersonale Indikatoren viser sum årsverk for undervisningspersonalet. Summen inkluderer beregnede årsverk til undervisning og beregnede årsverk til annet enn undervisning. Årsverkene er beregnet ved å dividere årstimer på årsrammen. Det er benyttet 741 timer på barnetrinnet og 656 timer på ungdomstrinnet. I denne indikatoren inngår følgende delskår: Årsverk til undervisning. Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Side 6 av 32

7 Lokale mål Evenes kommune skal tilstrebe at alt undervisningspersonell har godkjent utdanning. Evenes kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Indikator og nøkkeltall Talet på elevar Årsverk for undervisningspersonale 18,7 24,0 23,4 18,7 21,3 Andel ansatte med utdanning: Evenes kommune Nordland fylke Landet Andel årstimer til undervisning gitt av undervisningspersonale med godkjent utdanning 97,9 96,1 96,4 Vurdering Forhold mellom ansatte og elever samvarierer i hovedsak, og er tilnærmet identisk ved inngang og utgang av perioden. Uten at dette er analysert nærmere kan avvik i løpet av perioden skyldes ulik innsats på spesialundervisning. Andelen undervisning gitt av utdannet personell er over snitt både for Nordland og landet for øvrig. Ettersom det ofte vil være vikariater o.l. som er vanskelig å fylle med utdannet personell, er det grunn til å være fornøyd Andel spesialundervisning Det vises innledningsvis til opplæringslovens 5-1om rett til spesialundervisning: Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. 2-2 og 3-2. Kommunestyret har vedtatt følgende i handlingsprogrammet under tiltak og strategier: f) Analysere bruk av spesialpedagogiske tiltak, og beslutte grensesnitt mellom spesialundervisning og tilpasset opplæring. Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Side 7 av 32

8 I Evenes er andelen elever som får spesialundervisning og andel spesialundervisning av totale lærertimer slik: Evenes Nordland Landet Andel elever som får spesialundervisning 12,1 10,8 8,5 Andel elever som får spesialundervisning, trinn 3,5 7 5,6 Andel elever som får spesialundervisning, trinn 17,2 12,7 9,8 Andel elever som får spesialundervisning, trinn 16 13,6 11,1 Andel timer spesialundervisning av antall lærertimer totalt 20,3 19,9 17,9 Kilde: ssb.no/kostra Grafisk framstilling av tabellen: 25 Andel spesialundervisning 20,3 19, , , ,1 10,8 8,5 7 5,6 12,7 9,8 13,6 11,1 Evenes Nordland Landet 5 3,5 0 Andel elever med spesialunderv. Andel elever trinn Andel elever trinn Andel elever trinn Andel timer lærertimer totalt Vurdering: Det er verdt å merke seg at tross at: spesialundervisning er forbeholdt elever som ikke kan få «tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet» og Evenes gjennomgående har mindre elevgrupper og færre elever per lærerårsverk enn sammenlikningrunnlaget. så er andelen elever som får spesialundervisning større. Unntaket er elever på de første årskullene. Ideelt sett burde dette vært motsatt når det gjelder fordelingen på årskull. Dette kan skyldes objektive trekk ved vår elevmasse som det grunnet krav til fortrolighet faller utenfor denne rapporten å drøfte. Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Side 8 av 32

9 Saksområdet vil bli vurdert nærmere i tiden som kommer, og styret for PPT har nylig vedtatt å iverksette et arbeid på dette Læringsmiljø Om Læringsmiljø Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring. Skoleeiere og skoleledere er pålagt å gjennomføre Elevundersøkelsen for elever på 7. og 10. trinn og Vg1. Et utvalg av spørsmålene i Elevundersøkelsen er satt sammen til indekser som ligger i Skoleporten. Resultatene fra Elevundersøkelsen vises i en egen rapportportal. I tilstandsrapporten er disse læringsmiljøindekser obligatoriske: trivsel mobbing på skolen faglig veiledning mestring faglig utfordring Trivsel med lærerne Indeksen viser elevenes trivsel med lærerne knyttet til fag og i hvilken grad elevene opplever at lærerne er hyggelige. Skala: 1-5. Høy verdi betyr positivt resultat. Lokale mål Alle elever skal hver dag oppleve å lykkes. Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Side 9 av 32

10 Evenes kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Evenes kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Elevene i 10 klasse i Evenes trives bedre med lærerne enn kommunegruppe 05, Nordland fylke og nasjonalt. Dette er vi fornøyd med. Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Side 10 av 32

11 Mobbing på skolen Indikatoren viser andelen elever som oppgir at de har blitt mobbet de siste månedene. Skala: 1-5. Lav verdi betyr liten forekomst av mobbing. Lokale mål Motvirke sosial isolasjon. Utvikle økt sosial kompetanse. Evenes kommune har 0- toleranse mht mobbing. Arbeidet med full måloppnåelse prioriteres. Evenes kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Side 11 av 32

12 Evenes kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Forekomsten av mobbing er redusert på 7 trinn og økt på 10 trinn. Dette må vi ha høyt fokus på for å realisere 0-toleranse mht mobbing Faglig veiledning Indeksen viser i hvilken grad elevene føler at de får god veiledning. Denne indeksen inkluderer i hvor stor grad de får vite hvordan de kan forbedre seg, og hvilke krav som stilles til det faglige arbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Elevene skal ha gode sosial, faglig og metodisk kompetanse. Det skal stilles krav til arbeid og adferd gjennom tydelige vurderingskriterier. Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Side 12 av 32

13 Evenes kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Evenes kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Side 13 av 32

14 Vurdering Vi er fornøyd med resultatet på 10.trinn, men på 7. trinn er det grunn til økt innsats på faglig veiledning Mestring Indeksen viser elevenes opplevelse av mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Alle elever i Evenes skal hver dag oppleve å lykkes. Evenes kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Side 14 av 32

15 Evenes kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Vi er fornøyd med at elevene på 10 trinn ligger over kommunegruppe, Nordland fylke og nasjonalt når det gjelder mestring i forbindelse med undervisning, lekser og arbeid på skolen. Vi er også fornøyd med at 7.kl ligger på samme nivå som Nordland fylke og kommunegruppe Faglig utfordring Indeksen viser elevenes opplevelse av faglige utfordringer i skolearbeidet. Skala: 1-5. Høy verdi betyr posistivt resultat. Lokale mål Elevene skal ha god sosial, faglig og metodisk kompetanse. Det skal stilles klare krav til arbeid gjennom tydelige vurderingskriterier. Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Side 15 av 32

16 Evenes kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 7 Begge kjønn Grunnskole Evenes kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Trinn 10 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Elevene i Evenes har opplevelsen av for lite faglige utfordringer. Dette sammenlignet med gruppene vi måles mot. Økt fokus er påkrevet. Det mangler noe data fra direktoratet på dette punktet. Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Side 16 av 32

17 2.3. Resultater Om resultater Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter. Dette er ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og i arbeidslivet. I tilstandsrapporten er disse resultatindikatorene obligatoriske: nasjonale prøver på 5., 8. og 9. trinn i lesing og regning standpunkt- og eksamenskarakterer i norsk hovedmål, matematikk og engelsk grunnskolepoeng Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med følgende indikatorer i tilstandsrapporten: nasjonale prøver i engelsk på 5., 8. og 9. trinn Evenes kommune skal ha resultater de tre siste år på gjennomsnitt av Nordland fylke Nasjonale prøver lesing 5. trinn Nasjonale prøver i lesing kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten lesing slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter: Elevene skal vise at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Skolen skal oppmuntre elevene og legge til rette for god læring slik at flere elever yter på mestringsnivå 2 og 3. Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Side 17 av 32

18 Evenes kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Vi har ei klar forbedring på mestringsnivå 2. Skolen har hatt ei tydelig satsing på leseferdighet foregående skoleår. Det har vært gjennomført 6 uker med intensiv leseopplæring vår og høst på alle trinn. Dette videreføres også skoleåret 2013/14. Nesten 80 prosent av våre elever yter på mestringsnivå 2 og 3, dette er vi fornøyd med Nasjonale prøver lesing ungd. trinn Nasjonale prøver i lesing skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med målene for den grunnleggende ferdigheten lesing, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i lesing ikke er en prøve i norskfaget. De nasjonale prøvene i lesing omfatter tre aspekter ved lesing. Elevene viser at de kan: 1. finne informasjon 2. forstå og tolke 3. reflektere over og vurdere tekstens form og innhold Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Side 18 av 32

19 Lokale mål Skolen skal oppmuntre elevene og legge til rette for god læring slik at flere elever yter på mestringsnivå 3, 4 og 5. Evenes kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole. Vurdering Elevene har prestert bedre på mestringsnivå 5 og litt dårligere på mestringsnivå 4. Vi holder fokus på lesemestring også på ungdomstrinnet. Elevene har gjennomført 6 uker med intensiv lesefokus både høst og vår, dette videreføres også skoleåret 2013/14. Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Side 19 av 32

20 Nasjonale prøver regning 5. trinn Nasjonale prøver i regning skal kartlegge i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i ulike faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at elevene forstår hvordan de: kan løse en gitt utfordring kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene er rimelige kan ha effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Skolen skal oppmuntre elevene og legge til rette for god læring slik at flere elever yter på mestringsnivå 2 og 3. Evenes kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Side 20 av 32

21 Vurdering Det er 16 prosentpoeng økning på mestringsnivå 3. Dette er vi fornøyd med. Andelen elever både på mestringsnivå 1 og 2 er til sammen tilsvarende redusert, med størst reduksjon på nivå Nasjonale prøver regning ungd. trinn Nasjonale prøver i regning kartlegger i hvilken grad elevenes ferdigheter er i samsvar med mål for den grunnleggende ferdigheten regning, slik den er integrert i kompetansemål i læreplaner for fag i LK06. Dette innebærer at nasjonale prøver i regning ikke er en prøve i matematikk som fag. De nasjonale prøvene i regning dekker tre innholdsområder: tall måling statistikk Prøvene i regning tar utgangspunkt i hvordan elevene anvender regning i faglige og dagligdagse sammenhenger. Dette innebærer at de: forstår og kan reflektere over hvordan de best kan løse en gitt utfordring, kan løse problemet ved hjelp av regneoperasjoner kan vurdere om svarene de får er rimelige kan vise effektive strategier for enkel tallregning Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Lokale mål Skolen skal oppmuntre elevene og legge til rette for god læring slik at flere elever yter på mestringsnivå 3, 4 og 5. Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Side 21 av 32

22 Evenes kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Det er stor framgang av andel elever på mestringsnivå 4 og 5, og redusert andel elever på øvrige nivåer. Vi må si oss svært fornøyd med dette Nasjonale prøver engelsk 5. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene (på 5. trinn) er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå hovedinnholdet i enkle tekster forstå vanlige ord og uttrykk knyttet til dagligliv og fritid forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i bruke vanlige grammatiske strukturer, småord og enkle setningsmønstre Elevenes resultater på nasjonale prøver på 5. trinn presenteres ved en skala med tre mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Side 22 av 32

23 Lokale mål Skolen skal oppmuntre elevene og legge til rette for god læring slik at flere elever yter på mestringsnivå 2 og 3. Evenes kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 5 Begge kjønn Grunnskole Vurdering Nesten halvparten av elevene yter på mestringsnivå 2, og litt over 16 prosent yter på mestringsnivå 3. Dette er bra. Det finnes ingen skår å sammenligne med for 2011/12 ettersom elevgruppen var under publiseringsgrensen Nasjonale prøver engelsk ungd. trinn Engelsk er ikke en del av de grunnleggende ferdighetene som er integrert i kompetansemål i læreplanene i alle fag i LK06. Prøvene tar utgangspunkt i kompetansemål i ett fag engelsk. Oppgavene for ungdomstrinnet er knyttet til disse ferdighetene: finne informasjon forstå og reflektere over innholdet i tekster av ulik lengde og forskjellige sjangere beherske et ordforråd som dekker dagligdagse situasjoner forstå betydningen av ord og uttrykk ut fra sammenhengen de er brukt i forstå bruken av grunnleggende regler og mønstre for grammatikk og setningstyper Elevenes resultater på nasjonale prøver på ungdomstrinnet presenteres ved en skala med fem mestringsnivåer, hvor mestringsnivå 1 er lavest. Presentasjonen viser en oversikt over prosentvis fordeling av elever på mestringsnivåer. Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Side 23 av 32

24 Lokale mål Skolen skal oppmuntre elevene og legge til rette for god læring slik at flere elever yter på mestringsnivå 3, 4 og 5. Evenes kommune skoleeier Fordelt på periode Offentlig Trinn 8 Begge kjønn Grunnskole Vurdering 72,3 prosent av våre elever yter på mestringsnivå 3, 4 og 5. Dette er vi fornøyd med. Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Side 24 av 32

25 Karakterer - matematikk, norsk og engelsk Standpunktkarakterer og karakterer fra eksamen i grunnskolen og i videregående opplæring utgjør sluttvurderingen. Denne vurderingen gir informasjon om kompetansen eleven har oppnådd i faget. Vurderingen skal ta utgangspunkt i målene i læreplanverket. Graderingen beskriver at karakteren: 1 uttrykker at eleven har svært lav kompetanse i faget 2 uttrykker at eleven har lav kompetanse i faget 3 uttrykker at eleven har nokså god kompetanse i faget 4 uttrykker at eleven har god kompetanse i faget 5 uttrykker at eleven har meget god kompetanse i faget 6 uttrykker at eleven har svært god kompetanse i faget Karakterskalaen er 1-6. Beste karakter er 6. Karakterene vises som gjennomsnitt. Lokale mål Evenes kommune skal ha resultater de tre siste år på gjennomsnitt av Nordland fylke. Evenes kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode Grunnskole Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Side 25 av 32

26 For siste året er resultatet følgende for de fagene våre elever var oppe i: 3,5 Eksamen ,5 2 1,5 3,4 3,3 2,4 3,2 3,1 2,9 Landet Nordland Evenes 1 0,5 0 Norsk hovedmål skriftlig Norsk sidemål skriftlig Vurdering Norsk hovedmål eksamen, 2012: Norsk hovedmål eksamen, 2013: Norsk sidemål, skriftlig 2013: Norsk hovedmål standpunkt: Matte standpunkt: Engelsk skriftlig standpunkt: Evenes ligger bedre an enn resultatet til Nordland fylke Evenes ligger bak resultatet til Nordland fylke Evenes ligger bak resultatet til Nordland fylke Evenes ligger to tideler bak resultatene til Nordland fylke Evenes ligger godt foran Nordland fylke, nasjonalt og kommunegruppe 5 Evenes ligger en tidel bak Nordland fylke. Samlet må vi si oss fornøyd med dette resultatet, men fortsatt potensial for forbedringer Grunnskolepoeng Grunnskolepoeng er et mål for det samlede læringsutbyttet for elever som sluttvurderes med karakterer. Karakterene brukes som kriterium for opptak til videregående skole. Grunnskolepoeng er beregnet som summen av elevenes avsluttende karakterer, delt på antall karakterer og ganget med 10. Hvis det mangler karakterer i mer enn halvparten av fagene, skal det ikke regnes ut poeng for eleven. Grunnskolepoeng presenteres som karaktergjennomsnitt med én desimal. Lokale mål Evenes kommune skal ha resultater de tre siste år på gjennomsnitt av Nordland fylke. Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Side 26 av 32

27 Evenes kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Fordelt på periode Offentlig Alle Begge kjønn Grunnskole Vurdering Evenes ligger 1 poeng bak Nordland fylke når vi ser på resultat samlet av de tre siste år. For de siste 5 år sett under ett er våre resultatet synkende bortsett fra skoleåret Gjennomføring Om Gjennomføring Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring. Kompetansebeviset skal sikre dem videre studier eller deltakelse i arbeidslivet. Utdanningsdirektoratet anbefaler skoleeiere å ta med denne indikatoren: Overgang fra GS til VGO Overgangen fra grunnskole til VGO Prosentdelen av elevkullet som er registrert i videregående opplæring høsten etter uteksaminering fra grunnskolen. Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Side 27 av 32

28 Lokale mål Evenes kommune skal ha resultater de tre siste år på gjennomsnitt av Nordland fylke. Evenes kommune skoleeier Sammenlignet geografisk Offentlig Alle Begge kjønn Periode 2012 Grunnskole Indikator og nøkkeltall Evenes kommune skoleeier Kommunegruppe 05 Nordland fylke Nasjonalt Overgang frå grunnskole til vidaregåande opplæring (prosent) ,3 96,7 97,8 Evenes kommune skoleeier, Grunnskole 2012 Vurdering Evenes kommune er særdeles fornøyd at alle våre elever starter i videregående opplæring etter grunnskolen Samisk Evenes tilbyr samisk til alle elever med samisk bakgrunn. I 2012/13 hadde vi tre grupper med samiskundervisning. Denne undervisninga finansieres i sin helhet av ekstra midler fra staten. Skolen er fornøyd med grad av måloppnåelse for våre samiskelever. Det kan bli en utfordring å rekruttere ny lærer for denne undervisningen Læringsmiljø og pedagogisk analyse ( LP ) LP-modellen har som mål å utvikle gode læringsmiljø for alle elever. Den involverer alle lærerne ved skolen i et systematisk, langsiktig arbeid for å utvikle et bedre læringsmiljø. Ca. 300 skoler over hele landet har siden 2002 arbeidet med læringsmiljøet gjennom LP-modellen. Resultatene fra de kvantitative kartleggingsundersøkelsene viser at det har vært en positiv utvikling innenfor flere områder i LP-skolene. Særlig er dette synlig på de lærervurderte områdene. De uttrykker at de har fått en mer strukturert undervisning, et mer positivt elevsyn, en økende trivsel på arbeidsplassen og skolekulturen generelt har blitt forbedret. Størst positiv endring finner vi innenfor området der lærerne vurderer sin relasjon til elevene. Når det gjelder vurderingene som er knyttet opp mot elevene, så finner vi ingen markante endringer, men det er en utelukkende positiv utvikling selv om den er noe varierende. Høsten 2012 gjennomførte skolene i Evenes en ny kartleggingsundersøkelse som ett ledd i LP Her kommer det fram at elevene trives i skolen, men at vi allikevel har utfordringer med det sosiale miljøet. Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Side 28 av 32

29 Sosial isolasjon som vi tidligere har fokusert på er nå forbedret, og er nå kommet innenfor normalområdet. Arbeidet med LP har pågått siden 2010 i Evenes og implementeringsperioden på tre år er nå avsluttet. Lærerne i kommunen har evaluert arbeidsmetoden og har på bakgrunn av denne valgt å videreføre LP også framover. 3. System for oppfølging (internkontroll) Skolene i Evenes har deltatt i LP (Læringsmiljø og pedagogisk analyse), som var et 3 årig prosjekt for å forbedre og videreutvikle læringsmiljøet og læringsresultat. Det. ble gjennomført kartleggingsundersøkelser høst 2010 og ny tilsvarende undersøkelse ble gjort høsten Det gjennomføres årlige elevundersøkelser. Dessverre hadde siste undersøkelse blant foreldre for lav svarandel til at denne kan benyttes. Vi har ikke frafall i skolene i kommunen. Ved stort fravær kobles barnevernet rutinemessig inn. Enkeltvedtak fattes for permisjoner, vurdering, fritak for karakter og individuell opplæringsplan ved den enkelte skole. Klageinstans er Fylkesmannen i Nordland. SFO opptak foretas fortløpende ved den enkelte skole. Leksehjelp gis i det omfang loven pålegger oss. Klager for de sistnevnte rettes til kommunen. Evenes kommune har utvikllet et kvalitetsvurderingssystem for grunnskolen, dette er retningsgivende for arbeidet med kvalitetssikring og oppfølging Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Side 29 av 32

30 4. Tjenesteprofil 4.1. Evenes i forhold til landet For å få en samlet oversikt av innsats i skolen i forhold til ulike indikatorer for resultat har vi laget en framstilling hvor innsats og resultat for landet som hethet = 100. Ettersom nasjonale data er indeksert til 100 kan data for Evenes leses som prosentvis avvik fra dette. Dette medfører at en kan lese direkte av modellen at kostnader per elev i Evenes er 15 % høyere enn landet, grunnskolepoeng ligger 3 % over landsgjennomsnittet, etc. Samtidig er også tallene invertert ( snudd ) slik at lave verdier som er positive (små klasser, lite mobbing) er satt positivt. Alt over den røde streken viser høyere innsats / bedre resultatet enn landet for øvrig. En kan dermed lese direkte av modellen at vi har 29 % færre elever per undervisningsrelatert årsverk, mens gruppestørrelse i ungdomstrinnet ar 24 % lavere enn i øvrige skoler i landet Evenes vs landet Innsatsfaktor Resultater 0 Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Side 30 av 32

31 4.2. Evenes i forhold til Nordland Ettersom Evenes har vedtatt en rekke målsettinger relatert til fylket bringes tilsvarende framstilling der data for Nordland er indeksert til 100, og Evenes er relatert til dette. Også her er data invertert ( snudd ) slik at data over den røde streken viser større innsats / mer positivt resultat Evenes vs Nordland Innsatsfaktor Resultater 103 Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Side 31 av 32

32 5. Konklusjon Evenes kommune har etablert nødvendige forutsetninger for kvalitet i grunnopplæringen gjennom å prioritere ressurser over det andre kommuner prioriterer. Hvorvidt dette medfører kvalitet i opplæringen avhenger av samhandling mellom aktørene i opplæringen: Skoleier Skoleleder Ansatte Elever Foresatte Noe spissformulert: Høy trivsel gir forutsetning for læring, men hvis kvalitet i undervisning mangler: En har det trivelig, men læringsbyttet er lavt. Lav trivsel gir dårlig forutsetning for læring. Høy kvalitet i undervisningen medfører ikke læring: En mistrives, tross god kvalitet på undervisning er utbyttet lavt. Som andre kommuner er det også i Evenes høyt fokus på ressurstilgang. Ettersom denne forutsetningen er etablert anbefales at fokus flyttes til kvalitet i opplæringen, og at forannevnte aktører aktivt medvirker til dette. Det er grunn til å være fornøyd med Evenes prioritering av økonomiske midler til grunnskolen. Tilstandsrapport for grunnskolen 2013 Side 32 av 32