Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole. Skoleåret

Transkript

1 Utviklingsplan for Ringsaker videregående skole Skoleåret

2 Innledning Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark ble vedtatt av fylkestinget i desember Dette er et plandokument som omfatter opplæring i skole, opplæring i bedrift og voksenopplæring. Det er bygd opp rundt overordnede mål, som dreier seg om bedre gjennomføring med bedre resultat, inkludering og opplevelse av mestring, regional utvikling og heving av utdanningsnivå i Hedmark. For hvert mål er det angitt resultatindikatorer som en skal kunne måle graden av måloppnåelse mot. Viser til fylkestingets vedtak i OPP: Fylkestingets vedtak mars 2016: Hovedmål: 1. Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor et planlagt opplæringsløp 2. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring 3. Våre videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling 4. Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark at Opplæringspolitisk plattform med de målformuleringer og fokusområder som fremgår legges til grunn for alle skolenes utviklingsplaner. øke karaktersnittet til over landsgjennomsnittet ved de videregående skolene i Hedmark. redusere frafallet til under landsgjennomsnittet. redusere omvalg. at alle fylkets videregående skoler skal iverksette tiltak som innebærer at både frafallet og karakterene blir minst som landsgjennomsnittet. at den opplæringspolitiske plattformen er et dynamisk dokument, og fylkestinget ber om at det arbeides videre med følgende områder: o Kontakt med hjemmet o Nye profesjoner inn i skolene o Bedre samarbeid mellom skoleeierne (kommuner/fylkeskommune) o Samarbeid med lokalt nærings- og kulturliv 1. Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Hedmark 2014/2015 tas til orientering og legges til grunn for videre arbeid med utvikling og stadig bedring av videregående opplæring i Hedmark. 2. Fylkestinget er glad for framgangen fra 2008 til 2009 kullet. Utviklingen som Hedmark fylke nå opplever, er oppløftende, og ambisjonen er å heve andelen elever som fullfører og består videregående skole innen 5 år til 75 prosent. 3. Det er fortsatt utfordringer knyttet til overgangen mellom Vg2 yrkesfag og opplæring i bedrift, og relativt få av de som begynner i videregående opplæring som ender opp med yrkeskompetanse. Fylkestinget ber fylkesrådet intensivere det helhetlige arbeidet med denne overgangen. 4. Det er med bekymring Fylkestinget konstaterer at grunnskolepoengsnittet i Hedmark over lengre tid har vært blant de laveste i landet. Fylkestinget ber fylkesrådet arbeide aktivt for å bidra til økt kultur for læring i Hedmark. Sørge for et tettere samarbeid med kommunene i Hedmark, både administrativt og politisk, for å bevisstgjøre kommunene om sitt ansvar og rolle for sine elevers mulighet til å gjennomføre og bestå videregående opplæring. 5. Fylkestinget har merket seg at elevfraværet går ned, men at det fortsatt er høyt. Fylkestinget ber fylkesrådet sette inn tiltak for å identifisere, kartlegge og følge opp elever slik at elevfraværet reduseres. 2

3 Utviklingsplan skolens versjon Overbygning felles visjon og kultur på skolen «Ringsaker videregående skole utdanner morgensdagens innlendinger» Skolens kjerneverdier: Respekt, vekst og samhold. Hovedmål 1: Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor et planlagt opplæringsløp Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Res. 15/16 Mål 16/ Flere elever fullfører og Økt andel elever (uten A-elever) som fullfører og består 80,3 83,5 består et planlagt opplæringsløp skoleåret 1.2 Redusere elevenes fravær Redusert fravær 15,2 12,0 1.3 Færre elever avbryter sin utdanning Lavere andel elever som slutter i løpet av skoleåret 1.4 Elever oppnår økt læringsutbytte ut fra egne forutsetninger 1.5 Samsvar mellom standpunkt- og eksamenskarakter Bedret karaktergjennomsnitt sett i forhold til inntakskarakterer Studieforberedende (Vg1-3) Påbygg Yrkesfag (Vg1-2) Avvik mellom standpunkt og eksamenskarakterer som landsgjennomsnittet 3 Vg1 SF -0,23 Vg1 SF -0,20 Vg2 SF -0,05 Vg2 SF 0,10 Vg3 SF -0,11 Vg3 SF 0,10 Påbygg Påbygg -0,75 Vg1 YF 0,11 Vg1 YF 0,35 Vg2 YF 0,28 VG2 YF 0,30 Norsk NOR1211-0,97 Sidemål NOR1212-0,84 Norsk PB NOR1231-0,76 Sidemål PB NOR1232-0,71 Matte 1P-Y MAT1001-0,36 Matte P MAT1015-0,74 Matte 2P-Y MAT1005-0,41

4 1. Økt læringsutbytte Hovedmål 1: Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor et planlagt opplæringsløp Tema Tiltak Hvordan jobbe for å nå mål? Ansvar Videreutvikle vurderingspraksis pkt. i skolens standard for god undervisning 1.4 Økt bruk av egenvurdering for å øke elevenes realitetsorientering Utarbeide skjema for egenvurdering Arbeidsgruppe vurdering 2.1 Ha mer fokus på framovermeldinger i vurderingsarbeidet Prøve ut flere veiledningsmetoder med utgangspunkt idebank Prøve ut læringsstøttende prøver i engelsk vg1 1.5 Systematisere vurderingsarbeid og få en samkjørt praksis 1.4 Læringspartnere 1.1 Kurs i grunnleggende grammatikk i språkfag Bruke idebank underveisvurdering og dele praksis i fag og på tvers av fag, prøve ut prosessorientert skriving i ulike fag Kollegaveiledning tilpasset fag og utdanningsprogram Delta i forsøk i oktober Kjennetegn på måloppnåelse, skjema for vurdering utarbeides i seksjonene Sette sammen elever slik at de kan lære av hverandre etter planlagte kriterier Styrking gjennom korte input på tema i grammatikk Alle Alle Avdelingsleder, fagleder fremmedspråk Seksjon trinn Seksjoner, faglærere Avdelingsleder, fagleder fremmedspråk 4

5 FYR grunnleggende ferdighet (lesing og skriving) - se handlingsplan for FYR 2.5 Alle lærere skal ha fokus på grunnleggende ferdigheter i sitt fag særlig fokus på lesing og skriving Lage årshjul på seksjonen Finne verktøy og læringsstrategier som støtter lesing og skriving Kompetanseheving gjennom IKO Kurs i lesing og skriving Kurs i kildebruk Arbeidsgruppe FYR Bibliotek, faglærer Prosjekt leselyst Motivere for lesing Bibliotek, fagleder norsk Alle elever skal oppleve relevans i opplæringen både YF og ST Gi relevante oppgaver ift. muligheter videre i opplæringsløpet Tydelige målformuleringer Alle lærere, assistenter Organisering/timeplan Vurdere måter å løse opp skoledagen for å få til gode arbeidsprosesser Avdelingsledere Overgang grunnskole og videregående skole Prosessorientert vurdering 1.1 Prøve ut samarbeid i fag sammen med ungdomstrinnet Prøve ut ny organisering av heldagsprøver i norsk Samarbeid og undervisningsopplegg der grunnleggende ferdigheter og relevans er tema januar Fagleder norsk Arbeidsgruppe overgang gs/vgs FYR lærere Undervisningsopplegg for u-trinnet i yrkesfagene Vise innhold i fag gjennom praktiske og varierte undervisningopplegg på vgo-dag, utprøving og andre samarbeidsopplegg Fagledere YF, prosjekt SS3 IKO Bruke kartleggingsverktøy Avdelingsleder, prosjektgruppe IKO 5

6 Kroppsøving Utarbeide rammer for bruk av ressurs fellesfag YF Oppsøke elevene i klassen for å presentere faget, spesielt vg1 YF, PB Kroppsøvingslærer, fagleder, avdelingsleder Hovedmål 2: Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Resultat EU 15/ Lærerne klargjør hva elever skal Økt elevtilfredshet på indeksen Vurdering for læring i gjøre for å bli bedre i fagene Elevundersøkelsen, og andel lærere som er helt enige i spørsmålet «Jeg snakker med den enkelte elev om hva han/hun bør gjøre for å bli bedre i fagene» i Lærerundersøkelsen. 2.2 Lærerne gir støtte og hjelp i skolearbeidet og bryr seg om og har tro på elevene 2.3 Elevene opplever god oppfølging i skolearbeidet hjemmefra 2.4 Elever opplever ikke å bli mobbet i løpet av skoledagen 2.5 Elever på yrkesfaglig utdanningsprogram opplever relevans i fellesfagene Resultat LU 15/16 Mål EU 16/17 4,3 4,5 Økt elevtilfredshet på indeksen støtte fra lærerne i Elevundersøkelsen og andel lærere som er helt enige i spørsmålet «Jeg viser elevene at jeg har positive forventninger til deres læring og utvikling» i Lærerundersøkelsen. 4,08 4,2 Økt elevtilfredshet på indeksen Støtte hjemmefra i Elevundersøkelsen, og andel lærere som er helt enige i spørsmålet «På vår skole arbeider vi konkret med 3,76 4,0 hvordan foreldrene kan bidra positivt til elevenes læring og utvikling» i Lærerundersøkelsen. Færre elever opplever å bli mobbet på skolen jf. indikatoren Mobbing på skolen. 4,87 5,0 Undervisningen i fellesfagene er tilpasset til elevens utdanningsprogram (økt elevtilfredshet på spørsmålet 3,97 4,5 «Undervisningen i fellesfagene er tilpasset utdanningsprogrammet mitt» i Elevundersøkelsen. Mål LU 16/17 6

7 2. Læringsmiljø - relasjoner og motivasjon Hovedmål 2: Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Tema Tiltak Hvordan jobbe for å nå mål? Ansvar Tiltak skolestart (mindset) + felles aktiviteter skolekultur, få frem stolt het og tilhørighet ved skolen 2.2 Utvikle plan for alle elever ved skolestart i klasselærerråd Lage en skolestart hvor alle jobber med relasjoner, samarbeid, klasseregler, og mindset/motivasjon for fag. HMS- dager Verktøy NB Ditt valg hefte Arbeidsgruppe læringsmiljø Kontaktlærere Rådgivningstjenesten og helsesøster Utvikle plan for sosialpedagogisk rådgivning og yrkes- og utdanningsveiledning Få en oversikt over de tiltak som gjennomføres for elever og foreldre Avdelingsledere, rådgivere og helsesøster Aktiv bruk av standarder for god undervisning NB Standard fra fylkessjef 2.2 Jobbe med tydelig oppstart og avslutning av timen Dele praksis gjennom kollegaveiledning og observasjon Arbeidsgruppe læringsmiljø Lærere, avdelingsledere Alle klasser utvikler egne klasseregler Innføre mobilhotell 1.2 Oppfølging av fravær Årshjul for kontaktlærer, IKO arbeid, Rulf, foreldreinvolvering, rapport fravær pr. mnd, Involvering av elever - elevråd Utvikle tiltak for å få elevene til å være på skolen 7

8 Hovedmål 3: Våre videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Andel søkere til læreplass 15/16 Andel formidlet pr Mål 16/ Flere elever får læreplass Økt andel elever som formidles til læreplass. 72,4 BA 76,2 BA 78,0 DH DH 66,74 EL 88,9 EL 90,0 26,9 HO 92,9 HO 95,0 NA NA RM RM 37,5 SS 33,3 SS 50,0 62,5 TIP 70,0 TIP 75,0 3.2 Kjennetegn Delmål 3 Kjennetegn 3 Hovedmål 4: Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark Delmål Kjennetegn på måloppnåelse Res. 15/16 Mål 16/ Voksne som har ønske Økt andel voksne som ønsker å bli realkompetansevurdert 2 10 om å fullføre videregående opplæring, blir realkompetansevurdert ved behov 4.2 Voksne som fullfører Økt andel voksne som fullfører opplæring opplæring øker 4.3 Bidra til Tilby opplæring tilpasset bedriftens behov kompetanseheving i næringslivet i regionen 4.4 Opprettholde det gode samarbeidet med bedrifter i YFF Alle elever skal ha opplæring i relevante bedrifter i faget YFF Alle elever 8

9 3. Samarbeid skole arbeidsliv/andre samarbeidspartnere Hovedmål 3: Våre videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling Hovedmål 4: Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark Tiltak Hvordan jobbe for å nå mål? Ansvar Formidling og YFF 3.1 og 4.4 Gjennomføre prosjekt SS3 og Formidlingsprosjekt - Se egne prosjektbeskrivelser Prosjektleder SS3 Prosjektleder formidlingsprosjektet (prosjektgruppe) 3.1 Presentere lektor II i kollegiet Samarbeid med bedrifter 3.2 Samarbeid på tvers av skoler Åpen skole på RVS Entreprenørskap 1.1 og 3.1 Videreutvikle arbeidet med UB og entreprenørskap som metode på ST - Se plan for entreprenørskap Bestille presentasjon fra Tekna Bransjefrokost, salgskonferanser, hospitering, partnerskapsavtaler Utvikle innhold i YFF, fagdager Presentere aktuelle yrker innen våre utdanningsprogram for egne elever og u-skolen Kompetanseheving i bruk av metoder for entreprenørskap både YF og ST UB, Sjef i eget liv, Fra utdanning til yrke Realfagseksjonen v/anne Sophie Fagleder, prosjektleder Fagleder, faglærer Arbeidsgruppe entreprenørskap 9

10 Internasjonalisering Utvikle prosjekter med finansiering innen YF og ST Følge opp utvekslingselever - Se plan for internasjonalisering Voksenopplæring 4.1 Informere videre om mulighet til realkompetansevurdering mot eventuelt et fagbrev 4.2 og 4.3 Videre tilby sertifiseringskurs i F- gass, varme arbeider, hardlodding og innen sveising Videreutvikle byggdrifterfaget Starte nye kurs innenfor sertifisering av brennbare gasser som blir et krav innen kuldebransjen Sammen med fagseksjonene få opp ideer: - Temadager, prosjekter og elevutveksling - Besøk fra internasjonalt servicekontor for alle YF Tilbud gis i samarbeid med kommuner i Hedmark Internasjonale koordinatorer, avdelingsleder Gi informasjon for å fremme samarbeid med det lokale næringsliv Invitere til bransjemøte med frokost sammen med øvrig YF 10

11 Organisering og implementering For å implementere tiltak i utviklingsplanen ønsker vi å jobbe med kollegaveiledning, deling av praksis og erfaringer som lærerne har om vurdering og læringsledelse. Felles tid skal også gi faglig påfyll av teori som felles forelesninger, tilgang til litteratur og refleksjon knyttet til utvikling av egen praksis. Styringsgruppe for arbeidet er ledergruppa. Det opprettes en pedagogisk utviklingsgruppe med følgende mandat: å planlegge, konkretisere og gjennomføre utviklingsarbeidet. I tillegg vil det etableres arbeidsgrupper knyttet til tema i utviklingsplan: - Velge ut personer som har kompetanse til å bidra inn i arbeidet - Ledergruppe gir mandat for arbeidet - Arbeidsgruppe utreder tema og gir forslag til tiltak og hvordan dette skal tas inn i resten av organisasjonen - Tiltak godkjennes i ledergruppe - Arbeidsgruppe gjennomfører sammen med en avdelingsleder (valgt etter tema) - Evaluering i etterkant som presenteres i ledergruppe og vurdering av hva som skal videreføres i drift Forslag til grupper: FYR, Overgang grunnskole og vgs, Læringsmiljø og vurdering, Entreprenørskap, Internasjonalisering, Temorganisering SS3, Formidlingsprosjekt, Statistikk og tall Alle seksjoner lager et årshjul for sitt arbeid tilpasset årshjul for utviklingsarbeid leveres avdelingsleder. Pedagogisk utviklingsgruppe satt sammen fra ulike utdanningsprogram. Elevråd: Aktuelle tema fra utviklingsplan tas inn i elevrådsarbeidet eks fravær og overgang grunnskole/vgs 11

12 Kompetanseutviklingstiltak skoleåret 2016/2017 i samsvar med overordnet kompetanseutviklingsplan Strategi Fokusområde Tiltak* Ansvar Ledelse Undervisningspraksis Grunnleggende ferdigheter og faglig utvikling Fag- og yrkesopplæring Rådgivning og veiledning Lederen setter målbare mål En utviklende leder Ledergruppas rolle ift kollektive prosesser, tett på standard for god undervisning og vurdering Videreutvikle kompetanse innenfor klasseledelse, fagdidaktikk og sosiale relasjoner med elevene Kontinuerlig utvikling av egen skolekultur/læringskultur Fellesfagene på yrkesfaglige utdanningsprogram oppleves som relevante God kvalitet på skolens tjenester og driftsfunksjoner Kvalitet i fagopplæringen Kompetanse hos aktørene i opplæringsløpet Legge til rette for kompetanseutvikling Nettverkssamarbeid mellom skoler, skoleledere og rådgivere Avdelingsleder rektorskole SKUP lederopplæring for avdelingsledere Entreprenørskap som metode Thomas, Hege Kollektive læringsprosesser, kollegaveiledning Personalseminar, med tema skolekultur og læringskultur IKO skolering grunnleggende ferdigheter FYR relevans og grunnleggende ferdigheter Skolering i regi av Formidlingsprosjektet Ny lokal læreplan YFF og tett samarbeid med bedrifter Rekruttering stud. Spes Innhold i vgo-dag, utprøving etc Faste møter på ledernivå med tema overgang *Gjelder tiltak som er initiert lokalt ved den enkelte skole, av fylkeskommunen eller nasjonalt Rektor, utviklingsleder, avdelingsledere IKO gruppe FYR gruppe Eva, Guri PL, prosjektgruppe Eva, Lars Ottar 12

13 Det er ikke forventet at skolene iverksetter kompetanseutviklingstiltak innen alle områdene hvert år. 13