Tilstandsrapport videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2013/14

Transkript

1 Saknr. 15/639-1 Saksbehandler: Elin Bakke-Lorentzen Tilstandsrapport videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2013/14 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Fylkestinget tar tilstandsrapporten til orientering. 2. Fylkestinget ser med bekymring på at andel elever som fullfører og består videregående opplæring hadde en negativ utvikling for elevkullet som begynte i 2008, samtidig er den positive økningen i gjennomføring per skoleår gledelig. Ambisjonen om å nå tidligere vedtatt gjennomstrømning på 73% innen 2018 opprettholdes. 3. Fylkestinget ber fylkesrådet om å videreføre det gode arbeidet med den kollektive kompetanseutviklingen for lærerne gjennom det skolebaserte kompetanseutviklingsprosjektet og FYR-prosjektet. 4. Fylkestinget ønsker å understreke viktigheten av et godt skole hjem samarbeid og ber fylkesrådet om at det settes inn tiltak som kan styrke dette. Herunder tiltak som involverer foreldre og elever i arbeidet med fortsatt å redusere elevfraværet. 5. Fylkestinget har merket seg at det fortsatt er utfordringer knyttet til overgangen mellom Vg2 yrkesfag og opplæring i bedrift, og at relativt få av de som begynner i videregående opplæring ender opp med yrkeskompetanse. Fylkestinget ber fylkesrådet intensivere det helhetlige arbeidet med denne overgangen. 6. Det er med bekymring Fylkestinget konstaterer at grunnskolepoengene i Hedmark over lengre tid har vært blant de laveste i landet. Fylkestinget ber fylkesrådet arbeide aktivt for å bidra til en økt kultur for læring i Hedmark.

2 Vedlegg: Vedlegg 1. Sammendrag av årsmelding og styringsdialog med 14 videregående skoler Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent. 2

3 Saksutredning Tilstandsrapport videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2013/14 Sammendrag Virksomhetsdata Skoleåret 2013/14 var det 7333 elever ved de 14 videregående skolene i Hedmark. Elevtallet har vært relativt stabilt de siste årene. Antall elever per pedagogisk årsverk var 8,4. Dette er en liten nedgang fra skoleåret 2012/13. Antall elever per pedagogisk årsverk nasjonalt var 8,9 i 2013/14. Dette var en svak økning fra året før. I Hedmark fikk 89,2 prosent av elevene sitt førsteønske til videregående opplæring oppfylt når det gjaldt valg av studiested og utdanningsprogram. Elevers fagvalg til Vg1 er relativt stabilt fra år til år, men noen endringer er å se både i søkemønster og i antall elever på de ulike utdanningsprogrammene. Økningen av søkere til studiespesialiserende utdanningsprogram vedvarer. Det er et mål i Opplæringspolitisk plattform (OPP) å redusere omvalg, det vil si å redusere antall elever som begynner på nytt utdanningsprogram eller programområde. 7,2 prosent av elevene gjorde omvalg høsten Andelen omvalg har fortsatt å gå ned, og vi ser en god utviklingstrend de siste årene. Gjennomføring videregående opplæring Et overordnet mål i OPP er at flere gjennomfører videregående opplæring. Gjennomstrømning på systemnivå beskriver måten Statistisk sentralbyrå (SSB) regner ut gjennomføring. Tallet beskriver hvor stor andel av elevene som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av de fem første årene etter at de begynte i videregående opplæring. Tallene som ble publisert i 2014 gjelder derfor elever som startet Vg1 første gang i 2008, og gir status for disse i Hedmark hadde for dette kullet en gjennomstrømning på 67,9 prosent, noe som er en nedgang på 0,8 prosentpoeng fra 2007-kullet. Det nasjonale nivået økte på samme tidspunkt fra 69,3 til 70,6 prosent. Nedgangen i Hedmark kan bl.a. ha sammenheng med at kullet som begynte i videregående opplæring i 2008 i gjennomsnitt hadde lavere grunnskolepoeng1 enn foregående kull. Som tidligere år fullfører og består jenter videregående opplæring i større grad enn gutter, og gjennomstrømningen er vesentlig høyere på studieforberedende utdanningsprogram enn på yrkesfaglige utdanningsprogram. Men tar vi høyde for antall grunnskolepoeng elevene har, er det ikke store forskjeller i andelen som fullfører og består mellom gutter og jenter eller mellom elever på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Overgangen fra Vg2 yrkesfag til læreplass er imidlertid kritisk i forhold til gjennomstrømningen i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Av elevkullet som startet i videregående opplæring i 2008, endte kun 16 prosent på landsbasis opp med fagkompetanse. Samtidig vil det i tida framover blir stor mangel på fagarbeidere med kompetanse på videregående nivå. Den lave gjennomstrømningen er derfor en utfordring både for den enkelte elev, fylkeskommunene, næringslivet og samfunnet som helhet. 1 Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer. Deretter ganges gjennomsnittet med 10. 3

4 I tillegg til gjennomstrømningstallene fra SSB, følger fylkesrådet opp tall for å beskrive graden av gjennomføring per skoleår i Hedmark. Tallene beskriver hvor mange elever som fullfører og består det skoleåret de er inne i. Andelen elever som fullførte og besto skoleåret 2013/14 var 81,6 prosent i Hedmark. Her ser vi en positiv tendens med stadig flere elever som gjennomfører skoleåret. En del av den positive utviklingen på denne indikatoren skyldes at flere gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram fullfører og består skoleåret. Dette til tross for at disse elevenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng ikke har endret seg, og det fortsatt er mange som har lavt karaktersnitt fra grunnskolen. Det kan tyde på at flere av de videregående skolenes tiltak, har gitt positive resultater for gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram. Elevenes kompetanse og karakterer fra grunnskolen er det forholdet som har mest å si for om de gjennomfører videregående opplæring. Elevenes sosiale bakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå spiller også en stor rolle. Samtidig kan betydningen av å gå på en skole med høyt bidrag til elevenes læring, være like stor som betydningen av foreldrenes utdanningsnivå. Både når det gjelder elevenes grunnskolepoeng og befolkningens utdanningsnivå er det en liten økning i Hedmark. Fylket ligger imidlertid fortsatt blant de laveste i landet på begge statistikkene, og det er store forskjeller mellom kommunene. Det er en sterk statistisk sammenheng mellom den enkelte elevs skolefaglige resultater på ulike trinn opp igjennom grunnskolen og videregående opplæring. Det er derfor grunn til bekymring over den høye andelen elever med lave grunnskolepoeng i Hedmark. Videre gir forskjellene mellom jenters og gutters gjennomsnittlige grunnskolepoeng og ulik fullføringsgrad i videregående opplæring grunn til bekymring. Det er også urovekkende at i Hedmark oppnår elever med foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, i gjennomsnitt lavere grunnskolepoeng enn i de fleste andre fylker. Dette gjelder i tillegg i større grad for gutter enn for jenter. Skoleåret 2013/14 hadde vi en nedgang i gjennomsnittlig elevfraværsdager på 1,7 dager i Hedmark. Samtidig ser vi at elevfraværet i Hedmark er høyt når det sammenliknes med nasjonale tall. Snittet i Hedmark var 14,9 dager, mens det nasjonalt var 12,4. Det er grunn til å tro at ulik praksis og rutiner med hensyn til fraværsføring og dokumentasjon er en feilkilde i statistikken. Til tross for det vurderes en differanse på over 2 dager som stor. Ser vi på gruppenivå i Hedmark, var det jenter på yrkesfaglige utdanningsprogram som i snitt hadde det høyeste fraværet på 19,2 dager. Andel elever som sluttet var i likhet med skoleåret før 3,4 prosent. Dette utgjorde 236 elever. Det er hovedsakelig elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som sluttet. Tallene for Hedmark de siste årene er relativt sett lave. Nasjonalt er andelen som sluttet på ca. 4 prosent de tre siste skoleårene. Læringsresultater Ser vi på karaktergjennomsnitt i gjennomgående fellesfag etter Vg1, var det en positiv utvikling i Hedmark skoleåret 2013/14. Utslagene fra et år til det neste er generelt små når man måler på fylkesnivå. Indikatorene for karakterutvikling er mer interessante på skole- og klassenivå som verktøy for å identifisere forhold som krever spesiell oppmerksomhet og eventuelt ekstraordinære tiltak. Læringsmiljø Et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til faglig læring og sosial trivsel. Elevundersøkelsen 2013 viste at i snitt var det ikke store forskjeller på hvordan elevene i Hedmark og nasjonalt opplevde læringsmiljøet sitt. Ser vi på elevenes kjønn og utdanningsprogram, finner vi imidlertid 4

5 noen forskjeller. Mange av elevene opplevde god faglig og sosial støtte fra lærerne. Elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram opplevde i snitt mer støtte fra lærerne enn elever på studieforberedende, og gutter opplevde mer støtte enn jenter. Relativt mange elever opplevde ikke å ha en kultur som støtter læring i elevgruppa. Dette gjaldt i større grad elever på yrkesfaglige utdanningsprogram, og flere gutter enn jenter. Elevene opplevde å få mindre støtte hjemmefra, jo eldre de var. Sammenlignet med nasjonale tall, opplevde elevene i Hedmark i litt mindre grad at de hjemme oppmuntret dem i skolearbeidet og forventet at de gjorde så godt de kunne på skolen. Dette gjaldt flere elever på yrkesfag enn på studieforberedende utdanningsprogram. 2,6 prosent av elevene på videregående skoler i Hedmark svarte i Elevundersøkelsen 2013 at de opplevde mobbing på skolen. Vi kan ikke med sikkerhet si noe om utviklingen over tid, men det er grunn til å tro at det har blitt mindre mobbing de siste årene både nasjonalt og i Hedmark. Mobbing og krenkelser foregår ofte i det skjulte, og mange elever vegrer seg for å fortelle om det til noen voksne. Elevundersøkelsen viser også at svært få skoler er mobbefrie over flere år. Det er derfor viktig at arbeidet mot mobbing og for et godt psykososialt miljø foregår kontinuerlig på alle skoler. Spesialundervisning Skoleåret 2013/14 ble det fattet 245 enkeltvedtak om spesialundervisning i videregående opplæring i Hedmark. Dette tilsvarer 3,5 prosent av elevtallet og er en nedgang fra 5,7 prosent i Oppfølgingstjenesten Oppfølgingstjenesten (OT) er en lovpålagt tjeneste, som hvert år kontakter alle ungdommer i aldersgruppen år som har rett til videregående opplæring, men som av ulike årsaker ikke er i offentlig videregående opplæring i Hedmark. I skoleåret 2013/14 var 1566 ungdommer i kontakt med OT. Dette er et noe lavere antall enn skoleåret 2012/13. Mange av ungdommene som var i kontakt med OT, var i eller kom i en eller annen form for aktivitet i løpet av skoleåret. Antall ungdom som ikke er i noen form for aktivitet, har hatt en markert nedgang de siste årene. Fag- og yrkesopplæringen Det er fortsatt utfordringer knyttet til overgangen mellom Vg2 yrkesfag og opplæring i bedrift. Dette gjelder alle utdanningsprogrammer. Det er behov for et tettere samarbeid mellom de videregående skolene og bedriftene i fylket. Det har de siste årene vært en positiv utvikling når det gjelder antall avlagte fagprøver. Det er kun 4 prosent som ikke består fagprøven ved første gangs avleggelse. Antall hevinger av lærekontrakter er lavt, og tilbakemeldinger fra lærlingene tyder på at de trives i lærebedriftene. Voksenopplæring Et overordnet mål i OPP er å øke utdanningsnivået i Hedmark. Dette gjøres blant annet gjennom videregående opplæring for voksne. Skoleåret 2013/14 finansierte og gjennomførte Hedmark fylke opplæring av ca. 500 voksne i tilbud spesielt organisert for dem på videregående skoles nivå. De videregående skolene har også gjennomført opplæring av ca. 550 voksne finansiert av andre enn fylkeskommunen. 431 voksne har tatt fagbrev som praksiskandidater i perioden I samme periode ble ca. 180 voksne realkompetansevurdert ved de videregående skolene. 5

6 Opplæring innen kriminalomsorgen Skarnes og Storhamar videregående skoler ivaretar fylkeskommunens forpliktelser når det gjelder opplæring innen kriminalomsorgen. Det gis tilbud om opplæring ved samtlige anstalter i Hedmark. Opplæring innen institusjoner: barnevern og helse Fylkeskommunene har ansvar for å ivareta opplæringstilbudet for beboere og pasienter i institusjoner innenfor barnevern og helse. Ansvaret gjelder grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Hedmark fylke sikrer ivaretakelse av grunnskoleopplæringen ved å inngå avtaler med kommuner der institusjonene ligger. 6

7 Innhold Sammendrag Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid - Nasjonale og lokale indikatorer Opplæringsloven, Opplæringspolitisk plattform og fylkestingets vedtak Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark Regionale dialogmøter Videregående skoler Virksomhetsdata for videregående skoler Antall elever Inntak og omvalg Lærertetthet Ressursbruk Gjennomføring Gjennomstrømning på systemnivå Gjennomføring per skoleår Elever som slutter i videregående skole Fravær i videregående skole Forklaringer på manglende gjennomføring Elevenes forutsetninger ved inngangen til videregående opplæring Utdanningsnivå i Hedmark og foreldres betydning for barnas læring i skolen Skolens betydning Tiltak hvordan jobber de videregående skolene i Hedmark? Oppsummering gjennomføring Resultater Karakterutvikling Karakterer i gjennomgående fag Oppsummering resultater Læringsmiljø Støtte fra lærerne Læringskultur og relasjoner blant elevene Mobbing og krenkelser Forventninger og støtte hjemmefra Vurdering for læring Oppsummering læringsmiljø Spesialundervisning Rådgivningstjenesten Oppfølgingstjenesten Fag- og yrkesopplæring Formidling av søkere til læreplass Hedmarkinger med godkjent lærekontrakt Fagprøver

8 3.4 Prøvenemder Kvalitetsutvikling i fagopplæringen Andre tiltak Internasjonalt servicekontor Oppsummering fag- og yrkesopplæring Voksenopplæring skoleåret 2013/ Opplæring innen kriminalomsorgen Opplæringen innen institusjoner: Barnevern og helse Vurdering og konklusjon Referanser

9 Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid - Nasjonale og lokale indikatorer 1.1 Opplæringsloven, Opplæringspolitisk plattform og fylkestingets vedtak Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeier skal utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen, knyttet til læringsresultater, gjennomføring og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. fylkestinget. Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark skal sikre at fylkeskommunen har et forsvarlig system for å vurdere om lov og forskrift overholdes og at aktiviteten tar utgangspunkt i overordnede målsettinger i Opplæringspolitisk plattform (OPP). Oppsummert inneholder OPP mål som er knyttet til økt gjennomføring og bedre resultater i videregående opplæring. Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark har 4 overordnede mål: Hovedmål 1: Hovedmål 2: Hovedmål 3: Hovedmål 4: Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Alle videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark I tillegg til disse overordnede målene har fylkestinget gjort vedtak som er styrende for videregående opplæring i fylket. Tilstandsrapporten skal rapportere på politiske beslutninger og vedtak som er fattet. Disse vedtakene inneholder blant annet følgende punkter: Andelen ungdom i videregående opplæring i Hedmark som fullfører og består i 2015, fem år etter de startet Vg1 første gang, er minst på landsgjennomsnittet. Øke karaktersnittet til over landsgjennomsnittet ved de videregående skolene i Hedmark. Redusere frafallet til under landsgjennomsnittet. Redusere omvalg. Det skal bl.a. arbeides videre med følgende områdene: Kontakt med hjemmet. Nye profesjoner inn i skolene. Bedre samarbeid mellom skoleeierne (kommuner/fylkeskommune). Samarbeid med lokalt nærings- og kulturliv. Tilstandsrapporten for skoleåret 2013/14 legger fram resultater og faktabasert informasjon knyttet til målene presentert over, samt en faglig analyse og drøfting av disse. 1.2 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark. Kvalitetsarbeid i og mellom videregående skoler og skoleeier i Hedmark er knyttet til flere prosesser og arenaer. Figur 1 illustrerer de arbeidsprosessene som kvalitetssystemet i Hedmark bygges opp av. 9

10 Hensikten er å sikre at hele organisasjonen kontinuerlig reflekterer over egen aktivitet, og at dette fører til felles innsats for å nå vedtatte mål. Figur 1 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark. Skolene utarbeider utviklingsplaner basert på en felles mal. Skolene setter inn tiltak og måltall for sitt ambisjonsnivå for de ulike resultatindikatorene som nevnt tidligere. Utviklingsplanen er skolens styringsdokument og skal være forankret i hele organisasjonen. Ved skoleårets slutt utarbeider skolene årsmeldinger, hvor de analyserer resultatene for de ulike indikatorene. Årsmeldingen og revidert utviklingsplan er utgangspunkt for den årlige styrings- og utviklingsdialogen (Styrings- og utviklingsdialog 2) med fylkessjefen for videregående opplæring. I tillegg gjennomføres et dialogmøte (Styrings- og utviklingsdialog 1) med skoleledelsen ved den enkelte skole. Møtet tar opp skolens halvårlige resultater og økonomi. Innhold i kvalitetsprosessen dokumenteres i den årlige tilstandsrapporten. Et mål for disse aktivitetene har vært økt grad av analyse på alle nivåer. Tanken er at økt analyse av videregående opplæring vil øke kvaliteten på aktivitetene og tjenestene som tilbys befolkningen gjennom å fokusere på tiltak som virker etter intensjonene. Det var bl.a. på grunn av dette systematiske kvalitetsarbeidet at Hedmark fylke vant skoleeierprisen 2014, som Kunnskapsdepartementet og KS deler ut. I 2013 fikk skolene analyseverktøyet PULS (Pedagogisk utviklings- og læringsspeil). Verktøyet gir rask informasjon om sentrale indikatorer og indekser som er aktuelle i det pedagogiske utviklingsarbeidet. En vesentlig styrke ved verktøyet er at resultatindikatorene lar seg bryte helt ned på klassenivå ved den enkelte skole. Dette gir skolene god anledning til å identifisere interessante forhold lokalt på skolen, og analysere dette i lys av iverksatte tiltak og pågående utviklingsarbeid. PULS kan også være et verktøy for å planlegge og gjennomføre lærende møter. 1.3 Regionale dialogmøter I tråd med fylkestingets vedtak om bedre samarbeid mellom skoleeierne i fylket, gjennomfører fylkessjefen for videregående opplæring et årlig dialogmøte i hver region. Hensikten med møtene er å 10

11 gi en tilbakemelding på elevene som er avgitt til videregående opplæring. Innholdet i tilbakemeldingen varierer, men kan være informasjon om søkertilbøyelighet, elevenes karakterutvikling på Vg1 i fire fellesfag, kjønnsdifferensierte resultater, andel bestått og omvalg. Videregående skoler 2.1 Virksomhetsdata for videregående skoler I Tabell 1 presenteres antall elever og ansatte ved fylkets videregående skoler i skoleåret 2013/14 og de to foregående år. 2011/ / /14 Antall elever¹ Årsverk pedagogisk personale¹ Antall årsverk lederstillinger² Antall årsverk andre ansatte² Antall elever pr. årsverk ped. personale 8,4 8,6 8,4 Antall årsverk ped. personale pr. årsverk leder 11,1 10,3 10,6 Antall årsverk ansatt pr. årsverk leder 15,0 14,0 14,4 Tabell 1 Antall elever og ansatte ved videregående skoler i Hedmark (Kilde: 1 Skoleporten, 2 Skolenes årsmeldinger) Antall elever I skoleåret 2013/14 var elevantallet 7333 ved de 14 videregående skolene i Hedmark fylke. Volumet av elever i videregående opplæring i Hedmark sett under ett har vært relativt stabilt de siste årene. Antall elever fordelt på trinn i grunnskolen viser imidlertid at elevtallet i videregående skole vil gå noe ned i Hedmark i årene som kommer. Dette, sammen med lokale og regionale variasjoner i elevtallet fra år til år og eventuelle etableringer av private skoler, innebærer at det løpende må gjøres vurderinger av skoletilbudet i videregående opplæring i fylket Inntak og omvalg 89,2 prosent av elever i Hedmark fikk sitt førsteønske til videregående opplæring oppfylt når det gjaldt valg av skolested og utdanningsprogram ved inntaket i Dette er ett prosentpoeng mindre enn ved inntaket i Elevers fagvalg til Vg1 er relativt stabilt fra år til år, men noen endringer er å se både i søkemønster og i antall elever på de ulike utdanningsprogrammene. Til tross for at søkerkullet til Vg1 var redusert med 166 sammenlignet med året før, var det like mange som søkte til Vg1 studiespesialisering. Innenfor Musikk, dans og drama har det vært stabile søkertall i mange år, men i 2014 ble det en nedgang fra 117 søkere i 2013 til 86 søkere. Videre viser søkertallene fortsatt nedgang på Design og håndverk og Bygg og anleggsteknikk. Trenden innenfor Service og samferdsel har over tid vært meget stabil, men det ble overraskende høyt søkertall i 2013 med 161 søkere. Søkertallet i 2014 gikk derimot ned til 91, uten at man kjenner årsaken til denne store variasjonen i løpet av de to siste årene. Et mål i OPP er å redusere omvalg, det vil si å redusere antall elever som begynner på nytt utdanningsprogram eller programområde. Omvalg innebærer svekket progresjon for de elevene det gjelder, og er forbundet med økte kostnader for skoleeier. På den annen side har elever rett til omvalg. Dette er hjemlet i opplæringsloven, og er en viktig del av fleksibiliteten i opplæringssystemet. Graden av omvalg sier noe om opplæringssystemets effektivitet. 11

12 Av elevene på Vg1 og Vg2 høsten 2014, var 332 tatt inn på et annet utdanningsprogram eller programområde tidligere. Disse utgjorde 7,2 prosent av elevkullet. I 2013 var den tilsvarende andelen 7,6 prosent. Andelen omvalg har dermed fortsatt å gå ned, og forsterker en god utviklingstrend de siste årene (se Tabell 2). Skoleår 2010/ / / /14 Andel elever som gjorde omvalg (prosent) 8,4 8,4 7,6 7,2 Tabell 2 Andel elever som har gjort omvalg (Kilde: VGO). Antall omvalg til Vg1 er større enn omvalg til Vg2. Analyser viser at sannsynligheten for å gjøre omvalg øker for elever som har lavt karaktergrunnlag fra grunnskolen og som har foreldre med lavt utdanningsnivå (Kunnskapsdepartementet 2006). «Utdanningsvalg» er et fag som er innført ved ungdomskolene i Målet med faget er at elever skal gjøre mer veloverveide valg med hensyn til skole og utdanning. De videregående skolene samarbeider med ungdomskolene om opplæringen i «Utdanningsvalg». Det er mulig vi ser effekten av dette tiltaket siden tallene for omvalg har gått ned Lærertetthet Antall elever per pedagogisk årsverk i Hedmark var på 8,4 i kalenderåret 2013 (Kilde Skoleporten). Tabell 3 viser at dette tallet har holdt seg relativt stabilt etter en økning fra Kalenderår Antall elever pr. årsverk ped. personale 7,9 8,4 8,4 8,5 8,4 Tabell 3 Gjennomsnittlig antall elever i fylkeskommunale skoler i Hedmark per lærerårsverk (Kilde: Skoleporten). Antall elever per pedagogisk årsverk nasjonalt var 8,9 i Dette tallet har hatt en svak økning i den samme perioden. Det betyr at Hedmark har noe færre elever per lærer sammenlignet med landet for øvrig. Av naturlige årsaker er det stor variasjon i antallet elever per pedagogisk årsverk mellom fylkene (lavest er 6,8 i Finnmark og høyest er 11,4 i Oslo). I tillegg er det store variasjoner mellom skolene i de enkelte fylker. For eksempel vil andel elever på yrkesfaglige utdanningsprogram påvirke lærertettheten. Hedmark har flere elever på yrkesforberedende enn mange andre fylker. Videre fører en bred og desentralisert tilbudsstruktur til mindre elever i per gruppe. Dette påvirker lærertettheten i Hedmark. Å sammenligne ressurssituasjonen for fylkeskommuner bør derfor gjøres med varsomhet fordi denne påvirkes av ulike bakenforliggende forhold som for eksempel fylkeskommunenes tilbudsstruktur med hensyn til det som er beskrevet ovenfor. Forskningen er ikke entydig på hvorvidt, og i tilfelle hvordan, lærertetthet påvirker elevers skolefaglige resultater. Trolig har lærerens kompetanse større påvirkning på elevers resultater enn lærertetthet i seg selv. På tross av flere forsøk på å vise sammenheng mellom en lærers tid til hver enkelt elev og elevens læringsresultater, har man kun i marginale elevgrupper funnet en viss sammenheng. Det er viktig å merke seg at bakenforliggende faktorer, som for eksempel at ekstra lærerressurser settes inn ved behov, kamuflerer betydningen av lærertettheten (Utdanningsdirektoratet 2011). For elever med svake faglige forutsetninger og mindre støtte hjemmefra finner man generelt at mindre grupper gir bedre læringsresultater (Utdanningsdirektoratet 2009). Som vi skal komme tilbake til senere i rapporten, har Hedmark relativt sett mange elever i denne kategorien Ressursbruk KS har utarbeidet en ressursbruksindikator som skal gi et bedre grunnlag for vurdering av ressursbruk enn netto driftsutgifter (KS 2014). Fylkene er veldig ulike og fylkeskommunene har forskjellige utgiftsbehov når det gjelder videregående opplæring. Ressursbruksindikatoren viser 12

13 hvor mye ressurser fylkeskommunen bruker på videregående opplæring i forhold til landsgjennomsnittet. Indikatoren tar utgangspunkt i utgiftsbehovet og korrigerer for arbeidsgiveravgift og pensjonsutgifter. Ressursbruksindikatoren viser at Hedmark bruker mindre ressurser på videregående opplæring enn landsgjennomsnittet (se Figur 2). Figur 2 Ressursbruk og resultater i Hedmark fylkeskommune 2013, i forhold til landsgjennomsnittet (KS 2014). Flere forhold er med på å drive ressursbruken opp i Hedmark. Eksempler på dette er en høyere andel elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. Det er stor forskjell i kostnader til studieforberedende og yrkesfaglige programmer (KS 2014). Studieforberedende programmer har lavere netto driftsutgifter. Forskjellen skyldes i hovedsak mindre gruppestørrelser som i snitt gjør at lønnsutgifter per elev på yrkesfag er høyere. I tillegg er undervisningen på flere yrkesfaglige utdanningsprogram av en slik art at det kreves materialer, verktøy og maskiner. Hedmark har en bred og desentralisert tilbudsstruktur, noe som gir litt mindre gruppestørrelse. Fylket har også en noe høyere andel av driftsutgiftene går til spesialundervisning og særskilt tilpasset opplæring, samt høyere kostnader til skolebygg. Hedmark er et fylke med høy andel eldre lærere. I 2013 var 49,3 prosent av lærerne i Hedmark over 50 år, mens gjennomsnittet i landet var 46 prosent. Høy andel eldre lærere vil gi høyere kostnader fordi eldre lærere med lang ansiennitet har høyere lønn enn yngre (KS 2014). De har også redusert undervisningsplikt. Til tross for disse forholdene, lykkes Hedmark å holde kostnadene under landsgjennomsnittet. 2.2 Gjennomføring Et overordnet mål i OPP er at flere gjennomfører videregående opplæring. I desember 2011 vedtok fylkestinget et mål om at 73 prosent av ungdommen fullfører og består videregående opplæring i 2015 (i henhold til definisjonen av gjennomstrømning på systemnivå se under). Før vi ser på resultatene for gjennomføring for skoleåret 2013/14, skal vi redegjøre for to måter å vurdere grad av gjennomføring på: 13

14 Gjennomstrømning på systemnivå beskriver måten Statistisk sentralbyrå (SSB) regner ut gjennomføring. Dette er et mål på utdanningssystemets effektivitet, og beskriver hvor stor andel av elevene som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av de fem første årene etter at de begynte i videregående opplæring. Gjennomføring per skoleår beskriver hvordan Enhet for videregående opplæring definerer gjennomføring for et enkelt skoleår. Andelen elever som fullfører og består skoleåret regnes med utgangspunkt i antall elever registrert ved skolene det aktuelle skoleåret, som følger et normalt opplæringsløp med fullført og bestått i alle fag Gjennomstrømning på systemnivå Gjennomstrømning på systemnivå tar som beskrevet over utgangspunkt i når elevene startet Vg1 første gang, og beskriver elevenes status etter fem år. Tallene som ble publisert i 2014 gjelder derfor elever som startet Vg1 første gang i 2008, og gir status for disse i Figur 3 viser at Hedmark i 2013 hadde en gjennomstrømning på 67,9 prosent. De øvrige elevene fordelte seg på tre grupper; fortsatt i videregående opplæring, gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve men ikke bestått, eller sluttet underveis. Det er disse tre gruppene nasjonale myndigheter sikter til når det sies at en tredel ikke fullfører videregående opplæring. Sammenlignet med nasjonal statistikk har Hedmark gjennomgående lavere andel som består videregående opplæring på fem år. Tallene for 2006-kullet i Hedmark viser en økning i denne andelen på 3,3 prosentpoeng sammenliknet med 2005-kullet. For 2007-kullet viser statistikken en ytterligere økning på 0,5 prosentpoeng. For 2008-kullet er det imidlertid en nedgang på 0,8 prosentpoeng for Hedmarks del, mens det nasjonale nivået øker fra 69,3 til 70,6 prosent. Nedgangen i Hedmark kan bl.a. ha sammenheng med at kullet som begynte i videregående opplæring i 2008 i gjennomsnitt hadde lavere grunnskolepoeng 2 enn foregående kull. Snittet for 2008-kullet i Hedmark var 38,3 poeng, mot 39,0 for 2007-kullet. Nasjonalt gikk snittet i denne perioden fra 39,6 til 39,7 grunnskolepoeng. 2 Grunnskolepoeng regnes ut ved at alle avsluttende karakterer som føres på vitnemålet, legges sammen og deles på antall karakterer. Deretter ganges gjennomsnittet med

15 Figur 3 Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år (Kilde: SSB). Det er systematiske forskjeller på gjennomstrømning i regionene i fylket. Figur 4 viser gjennomstrømningsindikatoren i Hedmark brutt ned på avgiverkommune. For å øke volumet på utvalgene er resultatene for 2005-, 2006-, og 2008-kullet slått sammen. Figur 4 Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år. Kullene 2005 til 2008 sammenslått. Kommuner i Hedmark (Kilde: SSB). I Hedmark har gutter på studieforberedende utdanningsprogram og jenter på yrkesfag hatt en ganske markant nedgang i andel som har fullført og bestått i 2008-kullet (se Figur 5). Gutter på yrkesfaglige 15

16 utdanningsprogram i Hedmark har fortsatt lavest andel som har fullført og bestått, men vi ser en positiv utvikling for denne gruppa. Figur 5 Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år kjønn og utdanningsprogram (Kilde: SSB). På gruppenivå ser vi relativt store forskjeller på utdanningsprogram og kjønn når det gjelder gjennomstrømning. Gjennomstrømningen er vesentlig høyere på studieforberedende utdanningsprogram enn på yrkesfaglige utdanningsprogram. Årsakene til dette er sammensatte, men noen forhold av betydning er: Elevenes skolefaglige forutsetninger når de begynner i videregående opplæring er samlet sett betydelig høyere blant elever på studieforberedende utdanningsprogram enn elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. Justert for grunnskolepoeng, er det nasjonalt små forskjeller i andelen som fullfører og består mellom studieforberedende og yrkesfag (Utdanningsdirektoratet 2014). Normert tid for yrkesfaglige utdanningsløp er i hovedsak ett år lenger enn for studieforberedende utdanningsløp, mens gjennomstrømningsindikatoren måler på fem år uavhengig av utdanningsprogram. Vi vet også at overgangen fra Vg2 yrkesfag til læreplass er kritisk i forhold til gjennomstrømningen i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Av elevkullet som startet i videregående opplæring i 2008, endte kun 16 prosent på landsbasis opp med fagkompetanse (KS 2014). Samtidig viser beregninger fra SSB at det i tida framover blir stor mangel på fagarbeidere med kompetanse på videregående nivå. Den lave gjennomstrømningen er således en utfordring både for den enkelte elev, fylkeskommunene, næringslivet og samfunnet som helhet. 16

17 Hedmark har en høyere andel elever på yrkesfaglige utdanningsprogram enn nasjonalt. I grunnlaget for statistikken for 2008-kullet i Hedmark er 52,5 prosent av elevene registrert på yrkesfaglige utdanningsprogram. Den tilsvarende andelen nasjonalt er 49,2 prosent. Inntaksstatistikk for de siste årene viser imidlertid at andel elever som tar studieforberedende utdanningsprogram er økende. Dette gjelder både nasjonalt og i Hedmark. Både nasjonalt og i Hedmark er det også færre gutter enn jenter som fullfører og består videregående opplæring. Tall fra nasjonalt nivå viser at dersom man sammenligner gutter og jenter med like mange grunnskolepoeng, er det ingen forskjell i andelen som fullfører og består (Utdanningsdirektoratet 2014). Analyser av forhold som har betydning for om elever fullfører og består videregående opplæring, finner at det forholdet som har aller sterkest direkte effekt er elevenes grunnskolepoeng (Markussen 2014). Betydningen av elevenes kompetanse fra grunnskolen, og forklaringer på manglende gjennomføring drøftes nærmere i Gjennomføring per skoleår Tallene for gjennomføring per skoleår hentes fra analyseverktøyet PULS, og baserer seg på data fra det skoleadministrative systemet SATS. Denne indikatoren måler andelen elever som fullfører og består det skoleåret de er inne i. Indikatoren kan brytes ned på skolenivå (se skolevise vedlegg), og er den raskest tilgjengelige informasjonen når det gjelder elevenes gjennomføring. Dette gjør den sentral i vurderingen og analysen av tiltak og aktiviteter i løpet av, og i etterkant av et skoleår. Indikatoren analyseres grundig i styrings- og utviklingsdialogen som fylkessjefen for videregående opplæring har med skolene. Elever som av ulike årsaker ikke er ment å fullføre og bestå et programområde trekkes ut av grunnlaget for utregningen når det gjelder gjennomføring per skoleår. Dette er elever som har en individuell opplæringsplan som sikter mot en grunnkompetanse som er forskjellig fra yrkes- /studiekompetanse. Voksenopplæring trekkes også ut av grunnlaget for denne indikatoren. På denne måten er indikatoren for gjennomføring per skoleår mer finmasket med hensyn til grunnlaget den måler på enn gjennomstrømningstallene fra SSB. Figur 6 viser gjennomføring per skoleår for skolene i Hedmark de fire siste årene. Figur 6 Andel elever som har fullført og bestått i løpet av skoleårene f.o.m. 2010/11 t.o.m. 2013/14 (Kilde: PULS/VGO). Vi ser at gjennomføring per skoleår for skolene i Hedmark for skoleåret 2013/14 er på 81,6 prosent. Dette er en økning på 0,7 prosentpoeng fra skoleåret 2012/13, og det beste årsresultatet vi har for denne indikatoren. Det må tas høyde for noen feilkilder i statistikken, men konklusjonen gjelder uavhengig av disse. 17

18 Tallene for 2013/14 brutt ned på kjønn og utdanningsprogram er vist i Figur 7. I Figur 5 så vi at gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram har en positiv utvikling når det gjelder andel som har fullført og bestått videregående opplæring. Figur 7 viser at det for skoleåret 2013/2014 ikke var stor forskjell på andel gutter som fullførte og besto på studieforberedende versus yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette til tross for at guttene på studieforberedende i gjennomsnitt hadde vesentlig høyere karaktersnitt fra grunnskolen. Stadig flere gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram fullfører og består skoleåret, til tross for at disse elevenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng ikke har endret seg og det fortsatt er mange med lavt karaktersnitt fra grunnskolen (Kilde PULS). Det kan tyde på at flere av de videregående skolenes tiltak, har gitt positive resultater for gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram. Påbygning til generell studiekompetanse har den laveste verdien på indikatoren. Dette resultatet er imidlertid svært godt sammenliknet med skoleåret 2011/12. Forbedringen fra 2011/12 til 2012/13 i Hedmark var på i ca. fem prosentpoeng, og vi ser en ytterligere svak stigning for skoleåret 2013/14. Antall elevplasser på påbygg ble tatt ned skoleåret 2013/14. Dette tiltaket ble iverksatt som en konsekvens av lave gjennomføringstall i gruppa av elever med lave inntakspoeng, og et ønske om at flere elever skulle søke læreplass etter fullført yrkesfaglig Vg2. Figur 7 Andel elever som har fullført og bestått i løpet av skoleåret 2013/14. Kjønn og utdanningsprogram (Kilde: PULS) Elever som slutter i videregående skole Indikatoren «sluttet i løpet av skoleåret» gir informasjon om andelen elever i videregående opplæring som slutter ved våre skoler i løpet av skoleåret. I OPP er det et mål å redusere denne andelen. En lav andel elever som slutter vil potensielt gi økt gjennomføring. Videre øker sjansen for å få jobb, jo lenger en person har nådd i videregående opplæring (Markussen 2014). Ut fra dette perspektivet er det viktig å jobbe for at flest mulig skal få mest mulig utdanning i videregående opplæring, også når dette gjelder nivåer under fullført og bestått. Figur 8 gir en oversikt over andel elever som sluttet de tre siste årene. Indikatoren måler på samme elevgrunnlag som indikatoren gjennomført per skoleår bortsett fra at elever som har en individuell opplæringsplan som sikter mot grunnkompetanse er inkludert når det gjelder denne statistikken. 18

19 Figur 8 Andel elever som har sluttet i løpet av skoleårene hhv. 2010/11, 2011/12 og 2012/13 (Kilde: PULS). Antallet elever som sluttet i løpet av skoleåret var 213 i 2011/12, og 236 i 2012/13 og 2013/14. Elever som slutter for å begynne på ny skole, nytt utdanningsprogram, eller begynne i lære telles ikke med i denne statistikken. Det er hovedsakelig elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som har sluttet (Kilde PULS). Tallene for Hedmark er relativt sett lave. Nasjonalt er andelen som slutter på ca. 4 prosent hvert skoleår i samme tidsperiode Fravær i videregående skole Å redusere fraværet ved skolene er et mål i OPP. Høyt fravær er ofte et varsel om at elever kan komme til å avbryte opplæringen. I tillegg er tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen viktig for læringsutbyttet, som igjen påvirker elevenes resultater og gjennomføringsgrad. Alle de videregående skolene jobber kontinuerlig med å forebygge og følge opp elevers fravær (for mer informasjon, se skolevise vedlegg). Figur 9 viser utviklingen av elevfraværet de siste skoleårene. Elevfraværet er målt i gjennomsnittlig antall fraværsdager per elev. I dette er elevenes timefravær omregnet til dager og inkludert i statistikken. Med 190 skoledager i året svarer 14,9 dagers fravær til 7,8 prosent. Figur 9 Gjennomsnittlig antall fraværsdager i 2011/12, 2012/13 og 2013/14 (Kilde: PULS). Figur 9 viser at vi i Hedmark for skoleåret 2013/14 hadde en nedgang i gjennomsnittlig fraværsdager på 1,7. Samtidig ser vi at elevfraværet i Hedmark er jevnt høyt når det sammenliknes med nasjonale tall. Det er grunn til å tro at ulik praksis og rutiner med hensyn til fraværsføring og dokumentasjon er en feilkilde i statistikken. Til tross for det vurderes en differanse på denne indikatoren på over 2 dager som stor. Ser vi på gruppenivå i Hedmark for skoleåret 2013/14, er det jenter på yrkesfaglige utdanningsprogram som i snitt har det høyeste fraværet på 19,2 dager (Kilde PULS). Skolene jobber aktivt for å redusere elevfraværet, og temaet er sentralt i fylkessjefen for videregående opplærings styrings- og utviklingsdialoger med skolene. Tiltak utvikles, iverksettes og 19

20 gjennomføres kontinuerlig, og arbeid med fravær er en viktig del av skolenes utviklingsplan. Den positive nedgangen i fraværsdager tyder på at skolene har mange gode tiltak, som bør videreføres og videreutvikles Forklaringer på manglende gjennomføring Hva er det som gjør at en så pass stor andel unge ikke fullfører videregående opplæring? Det finnes ikke noe enkelt svar eller én sentral årsak. Unge som ikke fullfører videregående opplæring er en heterogen gruppe, og det er mange ulike historier og forløp bak tallene i gjennomføringsstatistikken. Forskere på feltet har ulike perspektiver, og finner årsaker og sammenhenger både på individuelt-, institusjonelt- og på samfunnsnivå. Forskjellige perspektiver og ulike måter å spørre på, gir ulike svar når det gjelder årsaker og det er ikke slik at alle svarene uten videre utfyller hverandre (Aaboen Sletten og Hyggen 2013). Det er i tillegg en skjevhet i forskningen når det gjelder hvilke forklaringer som har fått mest oppmerksomhet. Det har vært og er større oppmerksomhet knyttet til forhold ved elevene og deres bakgrunn, enn til forhold knyttet til utdanningssystemet når det gjelder frafallsproblematikk (Eriksen 2011). Forhold som kan forklare gjennomføring i videregående opplæring kan deles inn i fire hovedgrupper: Elevenes bakgrunn, deres kunnskaps- og ferdighetsnivå ved oppstarten av videregående opplæring, elevenes engasjement med skolen og utdanningens kontekst (Markussen 2014). Med utdanningens kontekst menes det utdanningsprogrammet og fylket eleven tar sin videregående opplæring i. Figur 10 Rammeverk for å forklare kompetanseoppnåelse fra videregående opplæring (Markussen 2014). Av alle disse forholdene er det elevenes kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen, målt i karakterer på 10.trinn, som har sterkest direkte effekt på om en elev gjennomfører videregående opplæring. Elever med lave grunnskolepoeng er derfor en risikogruppe når det gjelder å fullføre videregående opplæring. Elevenes sosiale bakgrunn spiller også en stor rolle. Sosial bakgrunn har både en direkte effekt, samtidig som bakgrunn statistisk sett har betydning for elevenes engasjement og grunnskolekarakterer Elevenes forutsetninger ved inngangen til videregående opplæring Figur 11 viser at gjennomsnittlig grunnskolepoeng til elever som gikk ut av grunnskolene i Hedmark i 2013/14 er lavt sammenliknet med andre fylker. Det samme viser statistikken for tidligere år i Hedmark ligger tallet ganske stabilt ca. 1 poeng under det nasjonale gjennomsnittet de fem siste årene. 20

21 Figur 11 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng etter skoleåret 2013/14, rangert etter fylke (Kilde: Skoleporten). Sogn og Fjordane og Akershus ligger på topp i fylkesoversikten over gjennomsnittlig grunnskolepoeng, og har gjort det de siste årene. Sogn og Fjordane og Akershus ligger også øverst på fylkesoversikten som viser gjennomføringsgrad i videregående opplæring. Figur 12 viser at gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark økte med 0,1 til 39,3 ved siste måling. Dette er det høyeste snittet målt i fylket siden innføringen av Kunnskapsløftet. Vi ser imidlertid at det er stor forskjell på kjønn jenter har vesentlig bedre resultater fra grunnskolen enn gutter. Denne forskjellen finner vi også i øvrige fylker og nasjonalt. Kjønnsforskjellene er imidlertid litt større i Hedmark enn nasjonalt. Det er også påfallende mange flere gutter enn jenter med lave grunnskolepoeng. Blant elevene som gikk på videregående skoler i Hedmark 2013/14 hadde 20,1 prosent av guttene under 30 grunnskolepoeng, og 18,8 prosent mellom 30 og 35 poeng. Av jentene hadde 9,6 prosent under 30 grunnskolepoeng, og 12 prosent mellom 30 og 35 (Kilde PULS). 21

22 Figur 12 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark (og nasjonalt) fra skoleåret 2008/09 til 2013/14 (Kilde: Skoleporten). Forskning på kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner finner at elevenes sosiale bakgrunn generelt sett har langt større betydning for skoleprestasjoner enn kjønn (Backe-Hansen 2014). Det er derfor ikke fruktbart å bare fokusere på kjønn, selv om det som skal forklares er kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Det interessante er å se hvordan f.eks. kjønn, sosial bakgrunn, belastningsfaktorer i oppveksten og skolerelaterte forhold virker sammen. Elever med foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, oppnår i gjennomsnitt lavere grunnskolepoeng i Hedmark enn i de fleste andre fylker (Kilde SSB). Dette gjelder i tillegg i større grad for gutter enn for jenter. I 2014 oppnådde gutter i Hedmark med foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, i gjennomsnitt 30,1 grunnskolepoeng. Denne elevgruppa oppnådde i gjennomsnitt 35,3 grunnskolepoeng i Sogn og Fjordane, som også på denne statistikken har det beste resultatet. For jenter med foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, var gjennomsnittet 33,1 poeng i Hedmark og 37,3 i Sogn og Fjordane. I Hedmark synes altså både det å ha foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning og det å være gutt, å få større betydning for grunnskolepoengene elevene oppnår enn i de fleste andre fylker. Figur 13 viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark brutt ned på kommunenivå. For å øke volumet på utvalgene er resultatet for de seks siste årene slått sammen. Figuren viser at det er store forskjeller mellom kommunene i fylket. 22

23 Figur 13 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng for kommuner i Hedmark i skoleårene f.o.m. 2009/10 t.o.m. 2013/14 (Kilde: Skoleporten) Utdanningsnivå i Hedmark og foreldres betydning for barnas læring i skolen Elevenes sosiale bakgrunn har som tidligere nevnt mye å si for deres skoleresultater. Foreldrenes utdanningsnivå er én indikator på elevers sosiale bakgrunn. Figur 14 viser at utdanningsnivået blant den voksne befolkningen i Hedmark er lavere enn nasjonalt. Vi ser også at det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder innbyggernes utdanningsnivå. 34,3 prosent av den voksne befolkningen i Hedmark har grunnskole som høyeste utdanning. Det er kun ett fylke som har en høyere andel av befolkningen på det laveste utdanningsnivået. Videre har Hedmark den laveste andelen av befolkningen med utdanning på universitet-/høgskolenivå blant alle landets fylker (Kilde SSB). Som i landet for øvrig, er utdanningsnivået i Hedmark økende. Forskyvningene mellom nivåene i Hedmark gir seg utslag i at gruppa med grunnskole som høyeste utdanning blir relativt sett mindre, og gruppa med høyere utdanning blir større. Siden 2008 har andelen med grunnskole som høyeste utdanning krympet med 2,9 prosentpoeng i Hedmark. 23

24 Figur 14 Utdanningsnivå for personer over 16 år i nasjonalt, Hedmark og kommuner i Hedmark (Kilde: SSB). Kunnskap om utdanningsnivået i Hedmark er nyttig i arbeidet for økt gjennomføring og økt læringsutbytte i fylket. Det kan indikere at det relativt sett er en større andel elever i Hedmark som har foreldre med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Nordahl (2007) identifiserer imidlertid to andre sentrale forhold knyttet til foreldres betydning for elevenes læringsutbytte. I tillegg til foreldrenes utdanningsnivå, er foreldrenes støtte avgjørende. Foreldrestøtte handler om at foreldrene viser engasjement og interesse for barnas skolegang hjemme. Det handler om å ha en positiv innstilling til skolen, oppmuntre barna og etablere gode rutiner for skolearbeid hjemme. Nordahl antar at mange foreldre er relativt uvitende om den betydningen de har for egne barns situasjon og prestasjoner i skolen, og mener skolen i større grad må oppmuntre og styrke foreldrene i deres viktige rolle. Det tredje forholdet knyttet til foreldres betydning for elevenes læringsutbytte, er det direkte samarbeidet mellom hjem og skole. Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en aktiv rolle, har positiv betydning for barn og unge på en rekke områder relatert til skolen. Det fører til bedre læringsutbytte, bedre trivsel, færre atferdsproblemer, mindre fravær, bedre arbeidsvaner, en mer positiv holdning til skolen, bedre leksevaner og arbeidsinnsats og høyere ambisjoner med hensyn til utdanning (Utdanningsdirektoratet 2015a). Det er derfor viktig at skolen som den profesjonelle part har god kompetanse i å samarbeide med foresatte. Forskjellene mellom elevgruppers læringsresultater er stabile over tid, men de er ikke forutbestemt (Kunnskapsdepartementet 2014). Kjønn, innvandringsbakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå kan forklare inntil 30 prosent av variasjonen i elevenes resultater. Det betyr at de største forskjellene i elevenes skoleprestasjoner ikke handler om elevenes bakgrunn. Dette kommer til uttrykk gjennom stor variasjon innad i grupper av elever. Jenter og elever med høyt utdannede foreldre presterer i snitt bedre enn gutter og elever med lavt utdannede foreldre, men 24

25 det er mange gutter og elever med lavt utdannede foreldre som presterer bedre enn snittet for jenter og elever med høyt utdannede foreldre. Det er en sterk statistisk sammenheng mellom den enkelte elevs skolefaglige resultater på ulike trinn opp igjennom grunnskolen og videregående opplæring (Kunnskapsdepartementet 2014). Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn har stor betydning for resultater på nasjonale prøver på 8. trinn, og resultater fra nasjonale prøver på 8. trinn har stor betydning for avgangsresultater fra 10. trinn. Avgangsresultater fra 10. trinn har som tidligere nevnt stor betydning for resultater i videregående skole Skolens betydning Forskere har på ulike måter forsøkt å si noe om skolenes bidrag til elevenes læring. Gjennomsnittlig karakternivå er ikke et godt mål på skolenes bidrag til elevenes læring nettopp fordi faktorer som sosial bakgrunn har betydning for elevenes resultater. Forskjellene mellom skoler blir stort sett mindre når vi tar hensyn til forskjeller i elevsammensetningen. Det er likevel slik at skoler hvor elevene i snitt oppnår gode karakterer, også tenderer til å ha gode resultater dersom vi justerer for elevsammensetningen (Kunnskapsdepartementet 2014). Undersøkelser gjort ved hjelp av metoder som skal måle skolens bidrag til elevenes læring, kan tyde på at betydningen av å gå på en skole med høyt bidrag til elevenes læring kan være like stor som betydningen av foreldrenes utdanningsnivå. Dette illustrerer at det kan være store forskjeller mellom skoler med tanke på deres bidrag til elevenes læring Tiltak hvordan jobber de videregående skolene i Hedmark? Gode skoler, som bl.a. lykkes med å redusere betydningen av elevenes sosial bakgrunn og kjønn, fokuserer på skole og læring som helhet og kjennetegnes av høy kvalitet på undervisningen og elevenes læringsmiljø (Backe-Hansen 2014, Nordahl m.fl. 2011). Noe av det viktigste skolen kan gjøre for å øke elevenes læringsutbytte og redusere forskjeller, er å utvikle en inkluderende skolekultur kombinert med tydelig klasseledelse, hvor alle elevene får utnyttet sitt potensiale for å lære. I tråd med denne forskningsbaserte kunnskapen prioriterer Hedmark fylkeskommune og de videregående skolene tiltak som har som mål å heve kvaliteten på den ordinære opplæringen for alle elevene. Mange av skolene har de siste årene hatt utviklingsprosjekter knyttet til undervisningen og elevenes læringsmiljø. Flere av skolene har prioritert skolebasert kompetanseutvikling. Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass (Utdanningsdirektoratet 2015b). Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Målet er god praksisendring over tid og å videreutvikle skolen som lærende organisasjon, slik at alle ledere og ansatte kan samarbeide godt om å forbedre elevenes læring. Skolebasert kompetanseutvikling knyttes til områder skolene ser behov for å forbedre egen praksis. Vurdering for læring, hvor målet bl.a. er å forbedre lærernes vurderingskompetanse, er et eksempel på et område mange av skolene arbeider med. Flere jobber også systematisk med å styrke hjem-skole samarbeidet, og alle har tiltak for å få ned elevfraværet. Mange skoler har i tillegg tiltak for spesielt tett oppfølging av faglig svake elever som står i fare for ikke å gjennomføre videregående. Hedmark fylkeskommune iverksatte våren 2014 et skolebasert kompetanseutviklingsprosjekt med fokus på læringsledelse. Målet er å øke gjennomstrømming og karakternivå for elevene, og at 25

26 lærerne skal videreutvikle sin undervisningspraksis og kompetanse i læringsledelse. Alle de videregående skolene har hatt anledning til å søke om deltakelse. Skoler som deltok i det skolebaserte prosjektet Klasseledelse kan velge en av tre frivillige moduler; Tilpasset opplæring, Vurdering/Helhetlig vurderingspraksis og Pedagogisk bruk av IKT. Skoler som ikke har deltatt i klasseledelsesprosjektet gjennomfører modulen Læringsledelse først, og kan velge en frivillig modul videre. Alle modulene setter fokus på læringsledelse knyttet til tema på modulen. I deltar 8 skoler i prosjektet, som videreføres i Prosjektarbeidet startet i mars 2014 med moduler for rektorer og mellomledere for å styrke ledelsen i implementering av utviklingsarbeid i egen skole. Dette arbeidet følges opp gjennom prosjektperioden. Prosjektformen krever engasjement og god prosjektledelse i skolene for å oppnå effekt, og kan bidra til å utvikle samarbeids- og læringskulturen i organisasjonen, som er grunnleggende viktig for å være en lærende organisasjon. Skolene og fylkeskommunen jobber også med tiltak som følge av det nasjonale Ny GIV prosjektet. Ny GIV ble satt i gang i 2010 og varte til utgangen av Regjeringen videreførte i 2014 samarbeidet med fylkeskommunene og kommunene gjennom "Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring". Programmet skal inneholde både nasjonale, regionale og lokale tiltak, og forskning vil være viktig i arbeidet for å identifisere hvilke tiltak som har effekt (Kunnskapsdepartementet 2015). FYR (fellesfag-yrkesretting-relevans) er et delprosjekt som er videreført etter Ny GIV. Hensikten er å utvikle opplæringen i norsk, engelsk, matematikk og naturfag slik at elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram i større grad opplever fellesfagene som relevante for det yrket de sikter mot. Gjennom prosjektet skal det utvikles og deles gode undervisningsopplegg som integrerer de yrkesfaglige programfagene i fellesfagene. Prosjektet er særlig viktig i forhold til å forbedre de skolefaglige resultatene til gutter på yrkesfag. Hedmark styrket arbeidet med FYR og la inn ytterligere ressurser utover det som Kunnskapsdepartementet (KD) bevilget midler til. Knutepunktskoler er foregangsskoler i arbeidet med FYR. Hedmark, som eneste fylkeskommune, har valgt å ha to knutepunktskoler; Hamar katedralskole og Ringsaker videregående skole. På begge skolene er det to lærere i 40 prosent stilling i hvert av fagene norsk, matematikk, engelsk og naturfag som fungerer som "knutepunktlærere". Erfaringer så langt har vist at for å lykkes med FYR-arbeidet er det viktig med en tydelig ledelse og klare forventninger til lærerne. Det er en fordel å videreføre fellesfagslærere på samme utdanningsprogram i flere år og tilrettelegge for møtetider for samarbeid mellom programfagslærere og fellesfagslærere. Oppfølgingsprosjektet ble formelt avsluttet ved årsskiftet 2013/14, men er også videreført som en linjeoppgave gjennom «Program for bedre gjennomføring». Det overordnede målet for Oppfølgingsprosjektet var å få til en varig og samordnet oppfølging av ungdom mellom 16 og 21 år som er utenfor opplæring og arbeid, slik at disse kan hjelpes tilbake til riktig aktivitet i form av opplæring, arbeid eller en kombinasjon av dette. Høsten 2013 jobbet Oppfølgingsprosjektet videre med å styrke samarbeidet mellom videregående skoler, Oppfølgingstjenesten, Avdeling for fag- og yrkesopplæring og NAV. I oppdragsbrevet fra KD for videreføring i 2014 er det vektlagt videre arbeid med utvikling av praksisnære og kvalifiserende tiltak, blant annet i samarbeid med NAV. I videreføringen av Ny GIV er Oppfølgingsprosjektets største oppdrag å etablere konkrete samarbeidsavtaler med kommuner om oppfølging av utsatte elever i videregående opplæring og om ungdom utenfor opplæring og arbeid, herunder tiltak knyttet til levekårsvansker av betydning for frafall. 26

27 Oppsummering gjennomføring. Etter flere år med positiv utvikling, går dessverre andelen elever i Hedmark som har fullført og bestått videregående på fem år litt ned, fra 68,7 til 67,9 prosent. Dette kan bl.a. ha sammenheng med at kullet som begynte i videregående opplæring i Hedmark høsten 2008 i gjennomsnitt hadde lavere grunnskolepoeng enn foregående kull. Det er gutter på studieforberedende utdanningsprogram og jenter på yrkesfag som har en ganske markant nedgang i andel som har fullført og bestått i kullet. Gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram i Hedmark har fortsatt lavest andel som har fullført og bestått, men vi ser en positiv utvikling for denne gruppa. Andelen elever som fullførte og besto skoleåret 2013/14 var 81,6 prosent. Her ser vi en positiv tendens med stadig flere elever som gjennomfører skoleåret. En del av den positive utviklingen på denne indikatoren skyldes at flere gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram fullfører og består skoleåret. Dette til tross for at disse elevenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng ikke har endret seg, og det fortsatt er mange med lavt karaktersnitt fra grunnskolen. Det kan tyde på at mange av de videregående skolenes tiltak, har gitt positive resultater for gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram. Det er mange ulike forhold som kan forklare gjennomføring i videregående opplæring. Av alle disse forholdene er det elevenes grunnskolepoeng, som har sterkest direkte effekt på om en elev gjennomfører. Elever med lave grunnskolepoeng er derfor en risikogruppe når det gjelder å fullføre videregående opplæring. Elevenes sosiale bakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå spiller statistisk sett en stor rolle for deres skoleresultater. Undersøkelser tyder imidlertid på at betydningen av å gå på en skole med høyt bidrag til elevenes læring, kan være like stor som betydningen av foreldrenes utdanningsnivå. Dette illustrerer at det kan være store forskjeller mellom skoler med tanke på deres bidrag til elevenes læring. Hedmark ligger fortsatt lavt sammenliknet med andre fylker når det gjelder utdanningsnivå i befolkningen og elevresultater fra grunnskolen. Dette gir de videregående skolene i Hedmark et krevende utgangspunkt for å bedre gjennomføringen i fylket. Mange av skolene driver et systematisk utviklingsarbeid, og alle har et mangfold av tiltak for å bedre gjennomføringen og elevenes læringsutbytte. Det er en sterk statistisk sammenheng mellom den enkelte elevs skolefaglige resultater på ulike trinn opp igjennom grunnskolen og videregående opplæring. Det er derfor grunn til bekymring over den høye andelen elever med lave grunnskolepoeng i Hedmark. Videre gir forskjellene mellom jenters og gutters gjennomsnittlige grunnskolepoeng og ulik fullføringsgrad i videregående opplæring grunn til bekymring. Det er også urovekkende at i Hedmark oppnår elever med foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, i gjennomsnitt lavere grunnskolepoeng enn i de fleste andre fylker. Dette gjelder i tillegg i større grad for gutter enn for jenter. 1.3 Resultater Karakterutvikling OPP har som mål at flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat. Målet er økt læringsutbytte for elevene. Dette måles med indikatoren «karakterutvikling» det vil si differansen av karaktersnittet ved skoleårets slutt og karaktersnittet ved skoleårets start. Indikatoren blir dermed et mål på læringsutbytte relativt til forutsetningene. Både inntakskarakterer og karakterutvikling viser stabilitet på fylkesnivå de siste årene. På skolenivå er utslagene større. Skolene og Enhet for videregående opplæring følger denne indikatoren tett i kvalitetsarbeidet. 27

28 2.3.2 Karakterer i gjennomgående fag Tabell 4 viser karaktergjennomsnitt i gjennomgående fellesfag etter Vg1. I beregningen er standpunktkarakter brukt i de fag som er avsluttende. I ikke avsluttende fag er karakter for 2. termin brukt. I matematikk skilles det ikke på valget av matematikkfag (praktisk/teoretisk) tallene viser et samlet snitt. I norsk er det hovedmålskarakteren som er brukt i beregningen. På studieforberedende utdanningsprogram er det en positiv utvikling i engelsk, norsk og naturfag. Gjennomsnittet i matematikk i 2013/14 er omtrent det samme som i 2012/13. Det er relativt små variasjoner. På studieforberedende ligger Hedmark under nasjonalt snitt i matematikk og naturfag, men over i engelsk og norsk. På yrkesforberedende utdanningsprogram er utviklingen positiv i alle de fire fagene. I engelsk og matematikk ligger Hedmark lavere enn landet, mens snittet i norsk er på landssnittet. Snittet i naturfag er noe bedre enn landssnittet. Fag Studieforberedende utdanningsprogram Hedmark 2012/13 Hedmark 2013/14 Nasjonalt 2013/14 Yrkesforberedende utdanningsprogram Hedmark 2012/13 Hedmark 2013/14 Engelsk 4,15 4,26 4,24 3,35 3,37 3,43 Matematikk (T og P) 3,60 3,59 3,61 3,08 3,13 3,24 Naturfag 4,06 4,07 4,14 3,28 3,41 3,39 Norsk (hovedmål) 3,92 3,97 3,90 3,36 3,48 3,48 Tabell 4 Karaktergjennomsnitt i gjennomgående fag Studieforberedende og yrkesfag, Vg1 (Kilde: PULS) Nasjonalt 2013/ Oppsummering resultater Oppsummert viser faglige resultater en positiv utvikling i Hedmark i skoleåret 2013/14. Utslagene fra et år til det neste er generelt små når man måler på fylkesnivå. Indikatorene er gode på skole- og klassenivå som verktøy for å identifisere forhold som krever spesiell oppmerksomhet og eventuelt ekstraordinære tiltak. Målet om økt karaktersnitt og læringsutbytte gir fokus og retning for det konkrete arbeidet som gjøres på skolene for at elevene skal lære mer. 2.4 Læringsmiljø Forskning viser at et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til faglig og sosial læring, og fremmer helse og trivsel. Hvordan elevene opplever læringsmiljøet i skolen, har stor betydning for deres motivasjon, innsats og prestasjoner. Det er derfor positivt at både nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at det har blitt et bedre læringsmiljø i norske klasserom de siste årene (Kunnskapsdepartementet 2014). Det er mer arbeidsro, og relasjonen mellom elever og lærere er forbedret. De aller fleste elevene trives godt på skolen. Forskning tyder i tillegg på at skoler med et godt læringsmiljø bidrar til å øke prestasjonene til hele elevgruppa. Skoler der elevene vurderer læringsmiljøet som godt, har bedre gjennomsnittskarakterer. De har også større resultatmessig framgang fra 7. trinn til 10. trinn enn elever ved andre skoler. Læringsmiljøet handler om relasjoner mellom lærer og den enkelte elev, og om relasjoner mellom elevene. Læringsmiljøet blir også formet av hvordan lærerne leder undervisningen og elevgruppene. Tydelig ledelse av læringsprosesser og en vurderingspraksis hvor elevene får konkrete tilbakemeldinger er avgjørende for elevenes læring. Hvordan skolen som helhet blir ledet og organisert, har også betydning. I tillegg er samarbeidet mellom skole og hjem viktig for at elevene skal oppleve et godt læringsmiljø (Utdanningsdirektoratet 2014). 28

29 En av de viktigste kildene som gir oss informasjon om hvordan elevene opplever læringsmiljøet sitt, er Elevundersøkelsen som Utdanningsdirektoratet gjennomfører årlig. Det er obligatorisk for skoleeier å gjennomføre Elevundersøkelsen for alle elever på Vg1. Hedmark fylkeskommune har valgt å gjennomføre den på alle trinn ved alle skoler. Spørsmålene i Elevundersøkelsen ble revidert høsten 2013, slik at spørsmålene er i tråd med oppdatert forskning. Revisjonen gjør at vi ikke kan sammenligne elevenes svar med tidligere undersøkelser, og vi får derfor ikke sett på utviklingen over tid. Elevundersøkelsen tar opp mange sider ved elevenes skolehverdag. Vi vil i denne rapporten presentere resultatene fra høsten 2013 for noen indekser og spørsmål som er grunnleggende for et godt læringsmiljø og god vurderingspraksis. En indeks i Elevundersøkelsen er en samlet, gjennomsnittlig score av et eller flere spørsmål som er relevant for det man ønsker å måle. Vi vil ikke redegjøre for alle spørsmålene i alle indeksene, men belyse enkelte spørsmål og mer generelle tendenser i elevenes svar. For indeksene som tas opp i det følgende er svaralternativene til de tilhørende spørsmålene gradert fra 1 til 5, hvor 5 er det mest positive svaralternativet. På de fleste indeksene er det ikke store forskjeller mellom det nasjonale snittet og gjennomsnittet i Hedmark. Slik sett kan analyser av Elevundersøkelsen være mer interessant på skolenivå. Skolene kan se resultatene fra Elevundersøkelsen helt ned på klassenivå. Ofte er det større forskjeller på resultatene innad på den enkelte skole, enn mellom skolene. Generelt skal vi være forsiktige med å trekke konklusjoner når utvalget av elever er lite. Endringer i små grupper kan være et uttrykk for særegenheter ved gruppene, og ikke nødvendigvis endrede kvalitative forhold ved skolen og undervisningen. Allikevel er dette nyttig informasjon for skolen, som kan sette i gang målrettede tiltak i enkeltklasser ved behov. Skolene jobber aktivt med Elevundersøkelsen i sine utviklingsplaner. Resultatene fra Elevundersøkelsen følges opp av Enhet for videregående opplæring i styrings- og utviklingsdialogene med skolene. Som nevnt gjennomfører Hedmark Elevundersøkelsen på alle trinn i våre videregående skoler. Dette gjelder ikke alle fylkeskommuner siden undersøkelsen er obligatorisk kun for Vg1-elever. En konsekvens av dette er at det er en høyere andel Vg1-elever i utvalget nasjonalt enn i Hedmark. Dette kan være relevant når det gjøres sammenlikninger mellom nasjonal- og fylkesresultat Støtte fra lærerne En god relasjon mellom lærer og elev bidrar til faglig og sosial utvikling for elever gjennom hele utdanningsløpet (Utdanningsdirektoratet 2014). Elever lærer mer når de kommer godt overens med læreren. Læreren må bry seg om alle elevene og vise interesse for den enkelte. Elevene må oppleve at læreren har god struktur i undervisningen, er støttende og har høye forventninger til hvordan de kan utvikle seg både faglig og sosialt. En støttende lærer gir både faglig og emosjonell støtte. Faglig støtte innebærer å støtte opp under læringsarbeidet, mens emosjonell støtte handler om den sosiale situasjonen til eleven. 29

30 Figur 15 Elevundersøkelsen Indeksen Støtte fra lærerne (Kilde: PULS). Rundt 78 prosent av elevene på videregående skoler i Hedmark opplevde at de fleste eller alle lærerne har tro på at de kan gjøre det bra på skolen. 74 prosent opplevde at alle eller de fleste lærerne bryr seg om dem, og 67 prosent oppga at de var helt eller litt enige i at lærerne hjelper dem med å forstå det de skal lære. Elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram opplevde i snitt mer støtte fra lærerne enn elever på studieforberedende, og gutter opplevde mer støtte enn jenter Læringskultur og relasjoner blant elevene Kulturen i elevgruppa har også betydning for elevenes læringsmiljø og læring (Utdanningsdirektoratet 2011). Læringsmiljøet bør kjennetegnes av gode læringsfellesskap hvor elevene opplever at det er arbeidsro og positivt å være aktiv og gjøre sitt beste. Der innsats og resultater verdsettes, blir elevene mer motiverte og det er en kultur for læring blant elevene. Det er også viktig at elevene opplever trygghet og føler seg inkludert. Figur 16 Elevundersøkelsen Indeksen Læringskultur (Kilde: PULS). Elevenes svar i Elevundersøkelsen tyder på at relativt mange ikke opplever en kultur som støtter læring i elevgruppa. Dette gjelder i større grad elever på yrkesfaglige utdanningsprogram, og flere gutter enn jenter. 16,3 prosent av elevene i Hedmark sa seg helt enig i at «I klassen min synes vi det er viktig å jobbe godt med skolearbeidet». Nasjonalt oppga 17,9 prosent av elevene at de var helt enige. 36,1 prosent av elevene i Hedmark var litt enige i utsagnet. Det var flest elever på yrkesfag som ikke var enige i utsagnet. Yrkesfagelevene opplevde også i noe mindre grad at det var god arbeidsro i timene. I et godt læringsmiljø føler elevene seg trygge, og de opplever at det er lov til å prøve og feile. En indikator på dette forholdet er spørsmålet «I min klasse gjør vi ikke narr av hverandre hvis noen gjør feil». 31,1 prosent av elevene i Hedmark var helt enige i dette utsagnet. Det var flest jenter på studiespesialisering som var enige, mens flest gutter på yrkesfag var uenige. 30

31 2.4.3 Mobbing og krenkelser Å bli utsatt for mobbing og krenkelser har en langvarig negativ påvirkning på elevenes helse og velvære. Det hindrer også læring (Utdanningsdirektoratet 2014). I Elevundersøkelsen blir elevene spurt om de har blitt mobbet på skolen de siste månedene. Elevene svarer gradert fra alternativet «ikke i det hele tatt» til «flere ganger i uken». Høsten 2013 oppga 148 elever på videregående skoler i Hedmark at de ble mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Dette utgjorde 2,6 prosent av elevene. Figur 17 Elevundersøkelsen Indikatoren Mobbing på skolen (Kilde: PULS). På grunn av metodiske endringer i Elevundersøkelsen kan vi ikke med sikkerhet si noe om utviklingen over tid, men det er grunn til å tro at det har blitt mindre mobbing de siste årene både nasjonalt og i Hedmark. Elevundersøkelsen, både nasjonalt og i Hedmark, viser videre at elevene opplever mindre mobbing og færre krenkelser på skolen jo eldre de blir (se Figur 18). En krenkelse er en handling der intensjonen er å skade eller skape ubehag. Det kan være et engangstilfelle, mens mobbing skjer over tid. Figur 18 Krenkelser og mobbing fordelt på trinn. Nasjonale tall (Kilde: Utdanningsdirektoratet). 31

32 Mobbing og krenkelser foregår ofte i det skjulte, og mange elever vegrer seg for å fortelle om det til noen voksne. På spørsmål om skolen gjorde noe som hjalp eleven, svarte flertallet av elevene som hadde opplevd krenkelser at «ingen voksne på skolen vet hva som har skjedd med meg». Samtidig viser nasjonale analyser av Elevundersøkelsen at svært få skoler er mobbefrie over flere år. Det er derfor viktig at arbeidet mot mobbing og for et godt psykososialt miljø foregår kontinuerlig på alle skoler. Hedmark fylke og alle skolene har nulltoleranse for krenkelser og mobbing. I styrings- og utviklingsdialogen med skolene, må skolene redegjøre for sitt arbeid. Skolene jobber aktivt for å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser og mobbing. Flere skoler utvider stadig tiltakene de har, bl.a. for å styrke arbeidet mot digital mobbing Forventninger og støtte hjemmefra Som nevnt i 2.2.7, viser forskning at foreldres støtte og et godt samarbeid mellom hjem og skole der også foreldrene har en aktiv rolle, har positiv betydning for barn og unge på mange områder relatert til skolen. Selv om skole hjem samarbeidet synes å være av særlig betydning for de yngre elevene, er det godt dokumentert at det er viktig for elever i alle aldersgrupper (Utdanningsdirektoratet 2015a). Det er derfor viktig at skolen jobber for et godt samarbeid, og møter alle foresatte på en slik måte at de får tro på sine egne muligheter for å støtte barna i deres skolegang. Figur 19 Elevundersøkelsen Indeksen Støtte hjemmefra (Kilde: PULS). Analyser av den nasjonale Elevundersøkelsen viser at jo mer støtte en elev opplever hjemmefra, desto høyere er motivasjonen og innsatsen til eleven. I dette perspektivet er det uheldig at elevene opplever mindre støtte hjemmefra jo eldre de blir (se Figur 20). 32

33 Figur 20 Elever som opplever støtte hjemmefra. Andel som svarer «alltid» eller «ofte». Nasjonale tall (Kilde: Utdanningsdirektoratet). Det var en relativ lik andel elever i videregående i Hedmark og nasjonalt som svarte at de hjemme «alltid» eller «ofte» viser interesse for det de gjør på skolen. Svarene til elevene i Hedmark avvek heller ikke fra nasjonale tall på spørsmålet om elevene får god hjelp til leksene sine. På påstanden «Hjemme oppmuntrer de voksne meg i skolearbeidet», var det imidlertid litt færre prosent av elevene på videregående i Hedmark som oppga «alltid». Vi ser også en liten forskjell når det gjelder påstanden «Hjemme forventer de at jeg gjør så godt jeg kan på skolen». Nasjonalt oppga 55,7 prosent av elevene at de var helt enige i dette, mens tallet for Hedmark var 52,0 %. I Hedmark var det først og fremst jenter på studiespesialisering som var helt enig, mens relativt mange elever på yrkesfag oppga at de ikke var enige i påstanden Vurdering for læring Lærernes vurderingspraksis kan både hemme og fremme læring. Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme elevenes læring. I Elevundersøkelsen er det flere spørsmål som gir skolen en indikasjon på hvordan elevene opplever lærernes vurderingspraksis, og om denne praksisen hjelper dem videre i læringsarbeidet. Det er særlig fire forskningsbaserte prinsipper som er sentrale i vurderingsprosesser som har som formål å fremme læring. Spørsmålene i Elevundersøkelsen dekker disse prinsippene. Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. får råd om hvordan de kan forbedre seg. er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. 33

34 Disse prinsippene er viktige for elevenes motivasjon, forståelse og eierskap til egen læring (Utdanningsdirektoratet 2015c). Figur 21 Elevundersøkelsen Indeksen Vurdering for læring (Kilde: PULS). Heller ikke på denne indeksen er det store forskjeller på snittet nasjonalt og i Hedmark, men det er positivt å se at Hedmark ligger litt over det nasjonale resultatet. Generelt sett i Hedmark var det relativt store forskjeller på hvordan elevene opplevde lærernes vurderingspraksis. Elevene på yrkesfag, og særlig gutter, var relativt fornøyde. Svarene til spesielt jenter på studiespesialisering tyder på at de ikke opplevde at lærernes vurderingspraksis var tilfredsstillende. På spørsmålet «Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene?» svarte 37,3 prosent av jentene på studieforberedende «i alle, de fleste eller mange fag». Blant gutter på yrkesfag svarte 59,3 prosent «i alle, de fleste eller mange fag» Oppsummering læringsmiljø Læringsmiljøet i norske klasserom har blitt bedre de siste årene. Det er mer arbeidsro, og relasjonen mellom elever og lærere er forbedret. De aller fleste elevene trives også godt på skolen. Elevundersøkelsen 2013 viste at i snitt var det ikke store forskjeller på hvordan elevene i Hedmark og nasjonalt opplevde læringsmiljøet sitt. Ser vi på elevenes kjønn og utdanningsprogram, finner vi imidlertid noen forskjeller. Mange av elevene opplevde god faglig og sosial støtte fra lærerne. Elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram opplevde i snitt mer støtte fra lærerne enn elever på studieforberedende, og gutter opplevde mer støtte enn jenter. Relativt mange elever opplevde ikke å ha en kultur som støtter læring i elevgruppa. Dette gjaldt i større grad elever på yrkesfaglige utdanningsprogram, og flere gutter enn jenter. Elevundersøkelsen viser også at elevene opplevde å få mindre støtte hjemmefra, jo eldre de var. Sammenlignet med nasjonale tall, opplevde elevene i Hedmark i litt mindre grad at de hjemme oppmuntret dem i skolearbeidet og forventet at de gjorde så godt de kunne på skolen. Dette gjelder flere elever på yrkesfag enn på studieforberedende utdanningsprogram. Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme elevenes læring. Elevene på yrkesfag, og særlig gutter, var relativt fornøyde med lærernes vurderingspraksis. Svarene til spesielt jenter på studiespesialisering tyder på at de ikke opplevde at lærernes vurderingspraksis var tilfredsstillende. 2,6 prosent av elevene på videregående skoler i Hedmark svarte i Elevundersøkelsen 2013 at de opplevde mobbing på skolen. Vi kan ikke med sikkerhet si noe om utviklingen over tid, men det er grunn til å tro at det har blitt mindre mobbing de siste årene både nasjonalt og i Hedmark. Mobbing og krenkelser foregår ofte i det skjulte, og mange elever vegrer seg for å fortelle om det til noen 34

35 voksne. Elevundersøkelsen viser også at svært få skoler er mobbefrie over flere år. Det er derfor viktig at arbeidet mot mobbing og for et godt psykososialt miljø foregår kontinuerlig på alle skoler. 2.5 Spesialundervisning Skoleåret 2013/14 ble det fattet 245 enkeltvedtak om spesialundervisning i videregående opplæring i Hedmark. Dette tilsvarer 3,5 prosent av elevtallet og er en nedgang fra 5,7 prosent i Reduksjonen skyldes bevisst arbeid både ved VGO og skolene. Det er en nasjonal målsetting at antall enkeltvedtak i grunnopplæringen skal ned. Enhet for videregående opplæring har ved flere anledninger tatt opp forholdet mellom spesialundervisning og tiltak etter annen lovgivning med ulike instanser. Dette er et utfordrende område. Disse spørsmålene er fortsatt ubesvart og det er fortsatt uklarheter i fortolkning av gjeldende lovverk som kan få betydning for de samlede kostnadene til spesialundervisning. Det har skjedd tre vesentlige endringer i organisering av pedagogisk-psykologisk tjeneste (PPT) i Hedmark. Glåmdal PPS er nedlagt og Hedmark fylkeskommune har inngått samarbeid med Odalskommunene om Odal PPT. Denne tjenesten skal dekke de tre videregående skolene i regionen. Kongsvinger og Eidskog kommuner har nå egne PP-tjenester uten avtale med Hedmark fylkeskommune. Det er videre inngått samarbeid med Åsnes og Grue kommune om en felles tjeneste. 1.6 Rådgivningstjenesten Elevene på ungdomstrinnet og i videregående opplæring har rett til så mye veiledning de har behov for i henhold til opplæringsloven kapittel 22. Dette gjelder både sosialpedagogisk veiledning og karriereveiledning/utdanning- og yrkesveiledning. Rådgivningen skal medvirke til læring, og at den enkelte elev gjør gode kunnskapsbaserte valg og når sine mål. Dette kan medvirke til økt gjennomføring, valg av utradisjonelle yrkesveier og bedre integrering av minoritetsspråklige. Hedmark fylkeskommune finansierer en rådgiverkoordinator i 20 prosent stilling i hver region. De skal være et koordinerende ledd mellom videregående opplæring, skoleledelse og rådgivere i både ungdomskolene og våre videregående skoler, spesielt knyttet til faget Utdanningsvalg. Målet er at alle elever skal få like muligheter til god informasjon og utprøving av yrker uavhengig av region og skoletilhørighet. Avgiver- og mottakerskoler samarbeider godt om overgangen ungdomsskole og videregående opplæring, slik at flest mulig elever begynner på Vg1 og får en tilpasset og relevant opplæring så tidlig som mulig etter skolestart. VGO legger til rette for kompetanseutvikling for rådgivergruppa på begge nivå gjennom samlinger og fagdager, både i den enkelte region og for hele fylket. Rådgiverkoordinator på fylkesnivå deltar i nettverk som VOX og nasjonalt nettverk for rådgiverkoordinatorer for å få felles informasjon og kvalitetssikre utvikling og arbeid i eget fylke. I Elevundersøkelsen høsten 2013 svarte rundt 54 prosent av elevene på Vg1 at de var fornøyde eller svært fornøyde med rådgivningen de fikk om valg av utdanning og yrke på ungdomsskolen. Guttene var i snitt mer fornøyde enn jentene. 54,9 prosent av elevene på Vg2 og Vg3 oppga at de i stor grad eller svært stor grad har fått et godt grunnlag for videre valg av utdanning og yrke, så langt i videregående opplæring. Her var gutter på yrkesfag i snitt mest fornøyd, mens jentene på studiespesialisering var minst tilfredse (Kilde PULS). Når det gjelder sosialpedagogisk rådgivning, var det flest jenter på yrkesfag som hadde hatt kontakt med noen voksne på skolen for å få hjelp 35

36 med personlige og /eller sosiale problemer. Gutter oppga i større grad at de ikke hadde hatt behov for slik kontakt. 1.7 Oppfølgingstjenesten Oppfølgingstjenesten (OT) er en lovpålagt tjeneste. OT kontakter hvert år alle ungdommer i aldersgruppen år som har rett til videregående opplæring, men som av ulike årsaker ikke er i offentlig videregående opplæring i Hedmark. Ungdommen får gjennom OT tilbud om veiledning, og bistand til å komme tilbake til opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak. I skoleåret 2013/14 var 1566 ungdommer i kontakt med OT. Dette er et noe lavere antall enn skoleåret 2012/13, hvor 1699 ungdommer var i kontakt med OT. Figur 22 viser årsaken til at ungdom har vært i kontakt med Oppfølgingstjenesten de tre siste skoleårene. Figur 22 Årsaker til at ungdom er i kontakt med OT (Kilde: VGO). Nesten 100 prosent av elevene fra grunnskolen sender inn søknad om plass i videregående skole. Det er ungdom som er, eller har vært i videregående opplæring som ikke søker. Der er mange årsaker til at ungdom ikke er i offentlig videregående opplæring i Hedmark. Noen av ungdommene er i opplæring i privatskole eller utenfor fylket, noen er i arbeid eller på folkehøgskole, mens andre er i militæret. Mange av de ungdommene som er i kontakt med OT, er derfor i, eller kommer i en eller annen form for aktivitet i løpet av skoleåret. Tabell 5 viser hvilke aktivitet/status ungdommene som har vært i kontakt med OT, har ved skoleårets slutt. 36

37 Skoleår Opplæring Finn Din Vei Arbeid NAV Diverse Ikke i aktivitet 08/ / Startet / høsten / /13 502* ) 93* ) / Tabell 5 Ungdommens aktivitet ved skoleårets slutt, de siste seks årene. *)Var slått sammen i kolonnen «Opplæring» i tilstandsrapporten for 2012/13 (Kilde: VGO). «Diverse» beskriver ungdom som er syke, har flyttet, er i militæret, går på folkehøgskole, er gravide/har barn eller som har takket nei til videre kontakt med Oppfølgingstjenesten. Antall ungdommer i denne gruppa har økt noe siden forrige skoleår. Dette skyldes i hovedsak en økning i antall ungdom som har flyttet ut av fylket, og en økning i antall syke ungdommer. Innstramninger i bruken av rammestyrte virkemidler i NAV siste år, har bidratt til at antall ungdom i NAV-tiltak har sunket. Antall ungdom som ikke er i noen form for aktivitet, har hatt en markert nedgang de siste årene. Dette er svært positivt. Det er særlig denne gruppen med ungdom som er en stor samfunnsmessig utfordring. Forskning viser at ungdom som er mer enn to år utenfor videregående opplæring har liten sannsynlighet for å begynne igjen og at de derfor har stor risiko for ikke å oppnå sluttkompetanse på videregående nivå på sikt. Det er grunn til å anta at denne gruppen ungdom også stiller relativt svakt i forhold til både arbeidsmarkedet og opplæring i framtiden. «Finn Din Vei» er et tilbud til ungdom i Oppfølgingstjenestens målgruppe som ikke helt vet hva de vil. Tiltaket skal bl.a. bidra til å hjelpe ungdommen med å få på plass daglige rutiner, prøve ut ulike yrker mm, og motivere dem til videre aktivitet i form av riktig videregående opplæring eller arbeid. Tiltaket ble opprettet høsten 2012, og har skoleåret 2013/14 vært et tilbud ved sju videregående skoler. «Finn din vei» har bidratt til den positive utviklingen i Hedmark som viser en klar reduksjon antall ungdom i OTs målgruppe som står uten tilbud. OT har de siste årene fått en mye bedre oversikt over ungdommens aktivitet, og i juni 2014 hadde kun 1 prosent av ungdommene i OTs målgruppe ukjent aktivitet, mot 5 prosent i juni Fag- og yrkesopplæring Fag- og yrkesopplæring omhandler videregående opplæring i bedrift for lærlinger og lærekandidater, samt praksiskandidatordningen (jamfør 3.5 i opplæringsloven). Fagopplæringen omfatter lærebedrifter, opplæringskontorene, skolene, fylkeskommunen og partene i arbeidslivet. Arbeidslivets rekrutteringsbehov er i stadig utvikling og endring. Dette er en utfordring når det gjelder prognoser for tilgang og behov for framtidige læreplasser. Fylkeskommunen samarbeider med partene i arbeidslivet og opplæringskontorene når det gjelder tilgang på læreplasser og behov for lærlinger. Tilgangen på læreplasser er avhengig av konjunktursvingningene i næringslivet. Tallene viser at det er behov for flere læreplasser innenfor de fleste programområder. De videregående skolene i Hedmark har forsterket sitt arbeid knyttet til formidling av lærlinger, slik at flere elever får læreplass. 37

38 Kunnskapsdepartementet og arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene skrev i 2012 under en samfunnskontrakt for å øke antall læreplasser. Samfunnskontraktens overordnede mål er å forplikte myndighetene og partene i arbeidslivet til å forankre fagopplæringen i alle relevante bransjer og sektorer, og få lærekontrakter til alle elever som ønsker det. På landsbasis var det lærekontrakter som startet mellom 1. oktober 2010 og 30. september Dette er nullpunktet for samfunnskontraktens målsetning om 20 prosents økning i antall lærekontrakter innen 1. oktober Hvis økningen skal være jevn fram mot 2015, burde det innen 2013 ha vært en oppgang på 10 prosent eller cirka 1800 lærekontrakter. I perioden har det imidlertid kun vært en tilvekst på 400 lærekontrakter. Dette tilsvarer en økning på 2 prosent. For å nå målet om 20 prosents økning må det derfor i 2015 være mer enn 3000 flere nye lærlinger enn det er i Formidling av søkere til læreplass Av totalt 631 søkere til læreplass i Hedmark, ble 496 med ungdomsrett formidlet i Det var 243 søkere med ungdomsrett som fikk tilbud om alternativt Vg3 i skole. Dette er et opplæringsløp over ett år som skal føre fram til fagbrev eller grunnkompetanse. 59 søkere tok i mot tilbudet om alternativt Vg3 i skole. Søkere som ikke tok i mot tilbud om Vg3, ble 1. november overført til Oppfølgingstjenesten (se kapittel 2.7). Totalt ble det godkjent 565 lærekontrakter i 2014 mot 556 i 2013 (se Figur 23). Dette inkluderer formidlede elever med ungdomsrett og godkjente lærekontrakter for personer uten ungdomsrett. Figur 23 Antall godkjente kontrakter i Hedmark i perioden (Kilde: Vigo). Det har vært en økning på 37 nye godkjente kontrakter i Hedmark i perioden Utdanningsprogrammet Bygg og anlegg har hatt en nedgang i hele fylket. De andre utdanningsprogrammene har en positiv utvikling eller et stabilt antall nye lærekontrakter. 3.2 Hedmarkinger med godkjent lærekontrakt Per 1. november 2014 hadde 1351 hedmarkinger lærekontrakt. På samme tidspunkt i 2013 hadde 1392 hedmarkinger lærekontrakt. Det er antall lærekontrakter med hedmarkinger i Oslo, Akershus og Oppland som de to siste årene har hatt den største tilbakegangen. Om lag 70 løpende opplæringskontrakter fører til grunnkompetanse. De har en individuell plan for opplæringen, og avslutter opplæring i bedrift med en kompetanseprøve. 38

39 Figur 24 Status lærlinger 1.november (Kilde: Vigo). 3.3 Fagprøver Antall fagprøver avlagt i 2014 var 948. Det er en økning i antall praksiskandidater som avlegger fagprøver. Praksiskandidater er voksne som etter opplæringslovens 3.5 dokumenterer praksis i faget før de kan avlegge fagprøve. Antallet fagprøver for lærlinger har hatt en nedgang siste år. Dette er en konsekvens av at vi i 2012 hadde en svak nedgang i antall nye kontrakter i Hedmark. Figur 25 Fag- og svenneprøver til (Kilde: Vigo) Det var en svak nedgang i andel kandidater som får karakteren bestått meget godt. I tillegg var det i 2014 en økning fra 27 til 59 kandidater som ikke besto første gangs fagprøve. Det var i hovedsak praksiskandidater innen helse og oppvekst og elever på alternativt VG3 i skole som ikke besto fagprøven første gang. De fleste av disse består når de avlegger fagprøve andre gang. Totalt er det i regi av Enhet for videregående opplæring gjennomført i overkant av 600 praksisvurderinger i Praksisvurdering må gjøres før praksiskandidatene kan meldes opp til fagprøve. Den største andelen praksiskandidater er innenfor helse og oppvekstfag (HO), der