Tilstandsrapport for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2014/15

Transkript

1 Saknr. 16/694-1 Saksbehandler: Arild Lishagen Myhre Tilstandsrapport for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2014/15 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til vedtak: 1. Tilstandsrapporten for videregående opplæring i Hedmark 2014/2015 tas til orientering og legges til grunn for videre arbeid med utvikling og stadig bedring av videregående opplæring i Hedmark. 2. Fylkestinget er glad for framgangen fra 2008 til 2009 kullet. Utviklingen som Hedmark fylke nå opplever, er oppløftende, og ambisjonen er å heve andelen elever som fullfører og består videregående skole innen 5 år til 75 prosent. 3. Det er fortsatt utfordringer knyttet til overgangen mellom Vg2 yrkesfag og opplæring i bedrift, og relativt få av de som begynner i videregående opplæring som ender opp med yrkeskompetanse. Fylkestinget ber fylkesrådet intensivere det helhetlige arbeidet med denne overgangen. 4. Det er med bekymring Fylkestinget konstaterer at grunnskolepoengsnittet i Hedmark over lengre tid har vært blant de laveste i landet. Fylkestinget ber fylkesrådet arbeide aktivt for å bidra til økt kultur for læring i Hedmark. 5. Fylkestinget har merket seg at elevfraværet går ned, men at det fortsatt er høyt. Fylkestinget ber fylkesrådet sette inn tiltak for å identifisere, kartlegge og følge opp elever slik at elevfraværet reduseres.

2 Vedlegg: Vedlegg 1. Sammendrag av årsmelding og styringsdialog med 14 videregående skoler Hamar, Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent. 2

3 Saksutredning Tilstandsrapport for videregående opplæring i Hedmark skoleåret 2014/15 Hjemmel/referanse for saken Fylkesrådets vedtakskompetanse er hjemlet i FT-sak 95/11. Sammendrag Virksomhetsdata Skoleåret 2014/15 var det 7217 elever ved de 14 videregående skolene i Hedmark. Elevtallet har vært relativt stabilt de siste årene, men fra 2013/14 til 2014/15 er det en nedgang på 116 elever. Antall elever pr. pedagogisk årsverk var 8,4. Dette er likt med skoleåret 2013/14. I Hedmark fikk 89,2 prosent av elevene sitt førsteønske til videregående opplæring oppfylt når det gjaldt valg av studiested og utdanningsprogram for skoleåret 2014/15. Elevers fagvalg til Vg1 er relativt stabilt fra år til år, men noen endringer er å se både i søkemønster og i antall elever på de ulike utdanningsprogrammene. Økningen av søkere til studiespesialiserende utdanningsprogram vedvarer. Det er et mål i Opplæringspolitisk plattform (OPP) å redusere omvalg, det vil si å redusere antall elever som begynner på nytt utdanningsprogram eller programområde. 6,7 prosent av elevene i skoleåret 2014/15 gjorde omvalg til skolestart høsten Andelen omvalg har fortsatt å gå ned, og det er en god utviklingstrend de siste årene. Gjennomføring videregående opplæring Et overordnet mål i OPP er at flere gjennomfører videregående opplæring. Gjennomstrømning på systemnivå beskriver måten Statistisk sentralbyrå (SSB) regner ut gjennomføring. Tallet beskriver hvor stor andel av elevene som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse i løpet av de fem første årene etter at de begynte i videregående opplæring. Tallene som ble publisert i 2015 gjelder derfor elever som startet Vg1 første gang i 2009, og gir status for disse ved utgangen av skoleåret 2014/15. Hedmark hadde for dette kullet en gjennomstrømning på 70,8 prosent, noe som er en fremgang på nedgang på 2,9 prosentpoeng fra 2008-kullet. Det nasjonale nivået økte på samme tidspunkt fra 70,6 til 70,8 prosent og Hedmark er dermed likt med landsgjennomsnittet. Kullet som begynte i 2009 hadde 0,1 grunnskolepoeng mer enn elevene som begynte i Økningen i andelen fullført og bestått mellom 2008 og 2009-kullet kan således ikke tilskrives et nevneverdig bedre utgangspunkt fra grunnskolen. Som tidligere år fullfører og består jenter videregående opplæring i større grad enn gutter, og gjennomstrømningen er vesentlig høyere på studieforberedende utdanningsprogram enn på yrkesfaglige utdanningsprogram. Dersom en tar høyde for antall grunnskolepoeng elevene har, er det ikke store forskjeller i andelen som fullfører og består mellom gutter og jenter eller mellom elever på studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogram. Statistikk fra 2008-kullet viser imidlertid at overgangen fra Vg2 yrkesfag til læreplass er kritisk. Av elevkullet som startet i videregående opplæring i 2008, endte kun 16 prosent på landsbasis opp med fagkompetanse. Samtidig vil det i tida framover blir stor mangel på fagarbeidere med kompetanse på videregående nivå. Den lave gjennomstrømningen er derfor en utfordring både for den enkelte elev, fylkeskommunene, næringslivet og samfunnet som helhet. I tillegg til gjennomstrømningstallene fra SSB, følger fylkesrådet opp tall for å beskrive graden av gjennomføring pr. skoleår i Hedmark. Tallene beskriver hvor mange elever som fullfører og består det skoleåret de er inne i. Andelen elever som fullførte og besto skoleåret 2014/15 var 82,3 prosent i Hedmark. Her er det en positiv tendens med stadig flere elever som gjennomfører skoleåret. En del av den positive utviklingen på denne indikatoren skyldes at flere gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram fullfører og består skoleåret. Dette til tross for at disse elevenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng ikke har endret seg, 3

4 og det fortsatt er mange som har lavt karaktersnitt fra grunnskolen. Det kan tyde på at flere av de videregående skolenes tiltak, har gitt positive resultater for gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram. Elevenes kompetanse og karakterer fra grunnskolen er det forholdet som har mest å si for om de gjennomfører videregående opplæring. Elevenes sosiale bakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå spiller også en stor rolle. Samtidig kan betydningen av å gå på en skole med høyt bidrag til elevenes læring, være like stor som betydningen av foreldrenes utdanningsnivå. Både når det gjelder elevenes grunnskolepoeng og befolkningens utdanningsnivå er det en liten økning i Hedmark. Fylket ligger imidlertid fortsatt blant de laveste i landet på begge statistikkene, og det er store forskjeller mellom kommunene. Det er en sterk statistisk sammenheng mellom den enkelte elevs skolefaglige resultater på ulike trinn opp igjennom grunnskolen og videregående opplæring. Det er derfor grunn til bekymring over den høye andelen elever i Hedmark med lave karakterer fra grunnskolen. Videre gir forskjellene mellom jenters og gutters gjennomsnittlige grunnskolepoeng og ulik fullføringsgrad i videregående opplæring grunn til bekymring. Det er også urovekkende at i Hedmark oppnår elever med foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, i gjennomsnitt lavere grunnskolekarakterer enn i de fleste andre fylker. Dette gjelder i tillegg i større grad for gutter enn for jenter. Skoleåret 2014/15 hadde vi en nedgang i gjennomsnittlig elevfraværsdager på 0,2 dager i Hedmark. Det er en marginal nedgang, men utviklingen over år er positiv og fraværet fortsetter å gå ned. Samtidig ser en at elevfraværet i Hedmark er høyt når det sammenliknes med nasjonale tall. Gjennomsnittet i Hedmark var 14,7 dager, mens det nasjonalt var 12,9 dager. Det er grunn til å tro at ulik praksis og rutiner med hensyn til fraværsføring og dokumentasjon er en feilkilde i statistikken. På gruppenivå i Hedmark for skoleåret 2014/15, er det jenter på yrkesfaglige utdanningsprogram som i gjennomsnitt har det høyeste fraværet på 19,9 dager. Andelen elever som slutter har gått opp fra 3,4 prosent i 2013/14 til 3,7 prosent i 2014/15. Dette utgjør 255 elever. Det er hovedsakelig elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som har sluttet. Tallene for Hedmark er relativt sett lave, men har en negativ utvikling sett over flere år. Tilsvarende har landet en positiv utvikling fra 4,1 prosent til 3,9 prosent. Læringsresultater Karaktergjennomsnittet viser en positiv utvikling i Hedmark i skoleåret 2014/15, med unntak av matematikk på studieforberedende utdanningsprogram. Utslagene fra et år til det neste er generelt små når man måler på fylkesnivå. Indikatorene er et godt verktøy på skole- og klassenivå for å identifisere forhold som krever spesiell oppmerksomhet og eventuelt ekstraordinære tiltak. Målet om økt karaktersnitt og læringsutbytte gir fokus og retning for det konkrete arbeidet som gjøres på skolene for at elevene skal lære mer. Læringsmiljø Et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til faglig læring og sosial trivsel. Elevundersøkelsen 2014 viste at i gjennomsnitt var det ikke store forskjeller på hvordan elevene i Hedmark og nasjonalt opplevde læringsmiljøet sitt. Undersøkelsen viser også at det er en svak positiv fremgang i Hedmark på mange av indikatorene. Dersom en ser på forskjeller mellom kjønn og utdanningsprogram er det større variasjoner, også mellom skoler. Mange av elevene opplevde god faglig og sosial støtte fra lærerne. Særlig gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram opplevde i gjennomsnitt mer støtte fra lærerne enn jenter og elever på studieforberedende utdanningsprogram. Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme elevenes læring. Elevene på yrkesfag, og særlig gutter, var relativt fornøyde med lærernes vurderingspraksis. Svarene til spesielt jenter på studiespesialisering tyder på at de ikke opplevde at lærernes vurderingspraksis var tilfredsstillende. Sammenlignet med 2013 er det en positiv utvikling i læringskulturen i Hedmark. Elevundersøkelsen viser også at elevene opplevde å få mer støtte hjemmefra enn i undersøkelsen fra

5 Av elevene i Hedmark som svarte på Elevundersøkelsen 2014 opplevde 2,5 prosent mobbing på skolen. Vi kan ikke med sikkerhet si noe om utviklingen over tid, men det er grunn til å tro at det har blitt mindre mobbing de siste årene både nasjonalt og i Hedmark. Mobbing og krenkelser foregår ofte i det skjulte, og mange elever vegrer seg for å fortelle om det til noen voksne. Elevundersøkelsen viser også at svært få skoler er mobbefrie over flere år. Det er derfor viktig at arbeidet mot mobbing og for et godt psykososialt miljø foregår kontinuerlig på alle skoler. Spesialundervisning Skoleåret 2014/15 ble det fattet 232 enkeltvedtak om spesialundervisning i de videregående skolene i Hedmark. Dette tilsvarer 3,3 prosent av elevtallet og er en nedgang på 0,2 prosent sammenlignet med skoleåret 2013/14. Reduksjonen er i tråd med nasjonal målsetting om at antall enkeltvedtak i grunnopplæringen skal ned. Samtidig skal elevenes rettigheter sikres, og antallet bør ikke reduseres ytterligere. Oppfølgingstjenesten Oppfølgingstjenesten (OT) er en lovpålagt tjeneste, som hvert år kontakter ungdom i aldersgruppen år som har rett til videregående opplæring, men som av ulike årsaker ikke er i offentlig videregående opplæring i Hedmark. I skoleåret 2014/15 var 1506 ungdommer i kontakt med OT. Dette er et noe lavere antall enn skoleåret 2013/14. Mange av ungdommene som var i kontakt med OT, var i eller kom i en eller annen form for aktivitet i løpet av skoleåret. De to viktigste årsakene til at ungdom kommer i kontakt med OT er at de enten ikke har søkt om opplæring eller at de har takket nei til den opplæringen de er tilbudt. Det er også mange elever som slutter i opplæringen i løpet av skoleåret. Fag- og yrkesopplæringen Det er fortsatt utfordringer knyttet til overgangen mellom Vg2 yrkesfag og opplæring i bedrift. Dette gjelder alle utdanningsprogrammer. Det er behov for et tettere samarbeid mellom de videregående skolene og bedriftene i fylket. Det har de siste årene vært en positiv utvikling når det gjelder antall avlagte fagprøver. Det er kun 5 prosent som ikke består fagprøven ved første gangs avleggelse. Antall hevinger av lærekontrakter er lavt, og tilbakemeldinger fra lærlingene tyder på at de trives i lærebedriftene. Formidlingen av søkere til lærekontrakt foregår tidligere. Dette fører til at flere får lærekontrakt. Voksenopplæring Et overordnet mål i OPP er å øke utdanningsnivået i Hedmark. Dette gjøres blant annet gjennom videregående opplæring for voksne. Skoleåret 2014/15 finansierte og gjennomførte Hedmark fylke opplæring av ca. 550 voksne i tilbud spesielt organisert for dem på videregående skoles nivå. De videregående skolene har også gjennomført opplæring av ca. 350 voksne finansiert av andre enn fylkeskommunen. 371 voksne har tatt fagbrev som praksiskandidater i perioden I samme periode ble ca. 200 voksne realkompetansevurdert ved de videregående skolene. Opplæring innen kriminalomsorgen Skarnes og Storhamar videregående skoler ivaretar fylkeskommunens forpliktelser når det gjelder opplæring innen kriminalomsorgen. Det gis tilbud om opplæring ved samtlige anstalter i Hedmark. Opplæring innen institusjoner: Barnevern og helse Fylkeskommunene har ansvar for å ivareta opplæringstilbudet for beboere og pasienter i institusjoner innenfor barnevern og helse. Ansvaret gjelder grunnskoleopplæring og videregående opplæring. Hedmark fylke sikrer ivaretakelse av grunnskoleopplæringen ved å inngå avtaler med kommuner der institusjonene ligger. Sykehuset Innlandet har besluttet å flytte Hagen behandlingsenhet i Ringsaker til Gjøvik i løpet av

6 Innhold Sammendrag Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid - Nasjonale og lokale indikatorer Opplæringsloven, Opplæringspolitisk plattform og fylkestingets vedtak Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark Regionale dialogmøter Videregående skoler Virksomhetsdata for videregående skoler Antall elever Inntak og omvalg Lærertetthet Gjennomføring Gjennomstrømning på systemnivå Gjennomføring pr. skoleår Elever som slutter i videregående skole Fravær i videregående skole Forklaringer på manglende gjennomføring Elevenes forutsetninger ved inngangen til videregående opplæring Utdanningsnivå i Hedmark og foreldres betydning for barnas læring i skolen Skolens betydning Tiltak hvordan jobber de videregående skolene i Hedmark? Resultater Karakterutvikling Karakterer i gjennomgående fag Læringsmiljø Støtte fra lærerne Mobbing og krenkelser Forventninger og støtte hjemmefra Vurdering for læring Spesialundervisning Inntak etter individuell vurdering Rådgivningstjenesten Oppfølgingstjenesten Fag- og yrkesopplæring Formidling av søkere til læreplass Hedmarkinger med godkjent lærekontrakt Fagprøver Prøvenemder Kvalitetsutvikling i fagopplæringen Andre tiltak Internasjonalt servicekontor Voksenopplæring skoleåret 2014/ Opplæring innen kriminalomsorgen Opplæringen innen institusjoner: Barnevern og helse

7 7 Vurdering og konklusjon

8 1 Kvalitetssystem og kvalitetsarbeid - Nasjonale og lokale indikatorer 1.1 Opplæringsloven, Opplæringspolitisk plattform og fylkestingets vedtak Det er fastsatt i opplæringsloven at skoleeier skal utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen, knyttet til læringsresultater, gjennomføring og læringsmiljø. Den årlige rapporten skal drøftes av skoleeier, dvs. fylkestinget. Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark skal sikre at fylkeskommunen har et forsvarlig system for å vurdere om lov og forskrift overholdes og at aktiviteten tar utgangspunkt i overordnede målsettinger i Opplæringspolitisk plattform (OPP). Oppsummert inneholder OPP mål som er knyttet til økt gjennomføring og bedre resultater i videregående opplæring. Opplæringspolitisk plattform (OPP) for Hedmark har 4 overordnede mål: Hovedmål 1: Hovedmål 2: Hovedmål 3: Hovedmål 4: Flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat innenfor planlagt opplæringsløp Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring Alle videregående skoler skal være aktive samarbeidspartnere i lokalmiljøet for å bidra til regional utvikling Fylkeskommunen skal gjennom sine opplæringstilbud bidra til å heve utdanningsnivået i Hedmark I tillegg til disse overordnede målene har fylkestinget gjort vedtak som er styrende for videregående opplæring i fylket. Tilstandsrapporten skal rapportere på politiske beslutninger og vedtak som er fattet. Disse vedtakene inneholder blant annet følgende punkter: Andelen ungdom i videregående opplæring i Hedmark som fullfører og består i 2015, fem år etter de startet Vg1 første gang, er minst på landsgjennomsnittet. Øke karaktersnittet til over landsgjennomsnittet ved de videregående skolene i Hedmark. Redusere frafallet til under landsgjennomsnittet. Redusere omvalg. Det skal bl.a. arbeides videre med følgende områder: Kontakt med hjemmet. Nye profesjoner inn i skolene. Bedre samarbeid mellom skoleeierne (kommuner/fylkeskommune). Samarbeid med lokalt nærings- og kulturliv. Tilstandsrapporten for skoleåret 2014/15 legger fram resultater og faktabasert informasjon knyttet til målene presentert over, samt en faglig analyse og drøfting av disse. 1.2 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark. Kvalitetsarbeid i og mellom videregående skoler og skoleeier i Hedmark er knyttet til flere prosesser og arenaer. Figur 1 illustrerer de arbeidsprosessene som kvalitetssystemet i Hedmark bygges opp av. Hensikten er å sikre at hele organisasjonen kontinuerlig reflekterer over egen aktivitet, og at dette fører til felles innsats for å nå vedtatte mål. 8

9 Figur 1 Systematisk kvalitetsarbeid for videregående opplæring i Hedmark. Skolene utarbeider utviklingsplaner basert på en felles mal. Skolene setter inn tiltak og måltall for sitt ambisjonsnivå for de ulike resultatindikatorene. Utviklingsplanen er skolens styringsdokument og skal være forankret i hele organisasjonen. Ved skoleårets slutt utarbeider skolene årsmeldinger, hvor de analyserer resultatene for de ulike indikatorene. Årsmeldingen og utviklingsplanen er utgangspunkt for den årlige styrings- og utviklingsdialogen (Styrings- og utviklingsdialog 2) med Enhet for videregående opplæring (VGO). I tillegg gjennomføres et dialogmøte (Styrings- og utviklingsdialog 1) med skoleledelsen ved den enkelte skole. Møtet tar opp skolens halvårlige resultater og økonomi. Innholdet i kvalitetsprosessen dokumenteres i den årlige tilstandsrapporten. Et mål for disse aktivitetene har vært økt grad av analyse på alle nivåer. Tanken er at økt analyse av videregående opplæring vil øke kvaliteten på aktivitetene og tjenestene som tilbys befolkningen gjennom å fokusere på tiltak som virker etter intensjonene. I 2013 fikk skolene analyseverktøyet PULS (Pedagogisk utviklings- og læringsspeil). Verktøyet gir rask informasjon om sentrale indikatorer og indekser som er aktuelle i det pedagogiske utviklingsarbeidet. En vesentlig styrke ved verktøyet er at resultatindikatorene lar seg bryte helt ned på klassenivå ved den enkelte skole. Dette gir skolene god anledning til å identifisere interessante forhold lokalt på skolen, og analysere dette i lys av iverksatte tiltak og pågående utviklingsarbeid. PULS kan også være et verktøy for å planlegge og gjennomføre lærende møter. 1.3 Regionale dialogmøter I tråd med fylkestingets vedtak om bedre samarbeid mellom skoleeierne i fylket, gjennomfører Enhet for videregående opplæring et årlig dialogmøte i hver region. Hensikten med møtene er å gi en tilbakemelding på elevene som er avgitt til videregående opplæring. Innholdet i tilbakemeldingen varierer, men er i hovedsak informasjon om søkertilbøyelighet, elevenes karakterutvikling på Vg1 i fire fellesfag, kjønnsdifferensierte resultater, andel bestått og omvalg. 9

10 2 Videregående skoler 2.1 Virksomhetsdata for videregående skoler I tabell 1 presenteres antall elever og ansatte ved fylkets videregående skoler i skoleåret 2014/15 og de to foregående år. 2012/ / /15 Antall elever¹ Årsverk pedagogisk personale¹ Antall årsverk lederstillinger² Antall årsverk andre ansatte² Antall elever pr. årsverk ped. personale 8,6 8,4 8,4 Antall årsverk ped. personale pr. årsverk leder 10,3 10,3 9,5 Antall årsverk ansatt pr. årsverk leder 14,0 14,1 13,2 Tabell 1 Antall elever og ansatte ved videregående skoler i Hedmark (Kilde: 1 Skoleporten, 2 Skolenes årsmeldinger) Antall elever I skoleåret 2014/15 var det 7217 elever ved de 14 videregående skolene i Hedmark fylke. Elevtallet i videregående opplæring i Hedmark har vært relativt stabilt de siste årene, men det er en nedgang fra 2013/14 til 2014/15 på 116 elever. Antall elever fordelt på trinn i grunnskolen viser at elevtallet i videregående skole vil fortsette å gå noe ned i Hedmark i årene som kommer. Dette, sammen med lokale og regionale variasjoner i elevtallet fra år til år og eventuelle etableringer av private skoler, innebærer at det løpende må gjøres vurderinger av skoletilbudet i videregående opplæring i fylket Inntak og omvalg Blant elevene i Hedmark fikk 89,2 prosent sitt førsteønske til videregående opplæring oppfylt når det gjaldt valg av skolested og utdanningsprogram ved inntaket til skoleåret 2014/15. Dette er ett prosentpoeng mindre enn ved inntaket til skoleåret 2013/14. Elevers fagvalg til Vg1 er relativt stabilt fra år til år, men noen endringer er å se både i søkemønster og i antall elever på de ulike utdanningsprogrammene. Til tross for at søkerkullet til Vg1 var redusert med 166 sammenlignet med året før, var det like mange som søkte til Vg1 studiespesialisering. Innenfor Musikk, dans og drama har det vært stabile søkertall i mange år, men for skoleåret 2014/15 ble det en nedgang fra 117 søkere i 2013/14 til 86 søkere. Videre viser søkertallene fortsatt nedgang på Design og håndverk og Bygg og anleggsteknikk. Trenden innenfor Service og samferdsel har over tid vært meget stabil, men det ble overraskende høyt søkertall i 2013/14 med 161 søkere. Søkertallet i 2014/15 gikk derimot ned til 91, uten at man kjenner årsaken til denne store variasjonen i løpet av de to siste årene. Et mål i OPP er å redusere omvalg, det vil si å redusere antall elever som begynner på nytt utdanningsprogram eller programområde. Omvalg innebærer svekket progresjon for de elevene det gjelder, og er forbundet med økte kostnader for skoleeier. På den annen side har elever rett til omvalg. Dette er hjemlet i opplæringsloven, og er en viktig del av fleksibiliteten i opplæringssystemet. Graden av omvalg sier noe om opplæringssystemets effektivitet. Av elevene på Vg1 og Vg2 i skoleåret 2014/15 gjorde 6,7 prosent omvalg på sitt utdanningsprogram til skolestart høsten Dette er en nedgang fra forrige år og andelen omvalg fortsetter dermed å gå ned. Dette forsterker den gode utviklingstrenden de siste årene (se Tabell 2). Skoleår 2010/ / / / /15 Andel elever som gjorde omvalg (prosent) 8,4 8,4 7,6 7,2 6,7 Tabell 2 Andel elever som har gjort omvalg (Kilde: VGO). 10

11 Antall omvalg til Vg1 er større enn omvalg til Vg2. Analyser viser at sannsynligheten for å gjøre omvalg øker for elever som har lavt karaktergrunnlag fra grunnskolen og som har foreldre med lavt utdanningsnivå (Kunnskapsdepartementet 2006). «Utdanningsvalg» er et fag som er innført ved ungdomskolene i Målet med faget er at elever skal gjøre mer veloverveide valg med hensyn til skole og utdanning. De videregående skolene samarbeider med ungdomskolene om opplæringen i «Utdanningsvalg». Det er mulig en ser effekten av dette tiltaket siden tallene for omvalg har gått ned. I tillegg er gjennomføringsgraden økende i perioden, og dette vil ha en positiv effekt på andelen elever som foretar omvalg Lærertetthet Antall elever pr. pedagogisk årsverk i Hedmark var på 8,4 i kalenderåret 2014 (Kilde Skoleporten). Tabell 3 viser at dette tallet har holdt seg stabilt etter en økning fra Hedmark fylke - Antall elever pr. årsverk ped. personale 8,4 8,4 8,5 8,4 8,4 Nasjonalt - Antall elever pr. årsverk ped. personale 8,7 8,8 8,8 8,9 8,8 Tabell 3 Gjennomsnittlig antall elever i fylkeskommunale skoler i Hedmark pr. lærerårsverk (Kilde: Skoleporten). Antall elever pr. pedagogisk årsverk nasjonalt var 8,8 i Det er en nedgang fra 8,9 forrige år. Hedmark har noe færre elever pr. lærer sammenlignet med landet for øvrig. Av naturlige årsaker er det stor variasjon i antallet elever pr. pedagogisk årsverk mellom fylkene (lavest er 6,5 i Finnmark og høyest er 11,7 i Oslo). I tillegg er det store variasjoner mellom skolene i de enkelte fylker. For eksempel vil andel elever på yrkesfaglige utdanningsprogram påvirke lærertettheten. Hedmark har flere elever på yrkesforberedende utdanningsprogram enn mange andre fylker. Videre fører en bred og desentralisert tilbudsstruktur til færre elever i pr. gruppe. Sammenligning av ressursbruk til videregående opplæring mellom fylkeskommuner bør derfor gjøres med varsomhet. 2.2 Gjennomføring Et overordnet mål i OPP er at flere gjennomfører videregående opplæring. I desember 2011 vedtok fylkestinget et mål om at 73 prosent av ungdommen fullfører og består videregående opplæring i 2015 (i henhold til definisjonen av gjennomstrømning på systemnivå se under). Graden av gjennomføring kan måles på to ulike måter: Gjennomstrømning på systemnivå beskriver måten Statistisk sentralbyrå (SSB) regner ut gjennomføring. Dette er et mål på utdanningssystemets effektivitet, og beskriver hvor stor andel av elevene som har oppnådd studieeller yrkeskompetanse i løpet av de fem første årene etter at de begynte i videregående opplæring. Gjennomføring pr. skoleår beskriver hvordan Enhet for videregående opplæring definerer gjennomføring for et enkelt skoleår. Andelen elever som fullfører og består skoleåret regnes med utgangspunkt i antall elever registrert ved skolene det aktuelle skoleåret, som følger et normalt opplæringsløp med fullført og bestått i alle fag Gjennomstrømning på systemnivå Gjennomstrømning på systemnivå tar utgangspunkt i når elevene startet Vg1 første gang, og beskriver elevenes status etter fem år. Tallene som ble publisert i 2015 gjelder derfor elever som startet Vg1 første gang høsten 2009, og gir status for disse ved utgangen av skoleåret 2014/15. Figur 2 viser at Hedmark i skoleåret 2014/15 hadde en gjennomstrømning på 70,8 prosent. De øvrige elevene fordelte seg på tre grupper; fortsatt i videregående opplæring, gjennomført Vg3/gått opp til fagprøve, men ikke bestått eller sluttet underveis. Det er disse tre gruppene nasjonale myndigheter sikter til når det sies at en tredel ikke fullfører videregående opplæring. 11

12 Sammenlignet med nasjonal statistikk har Hedmark for første gang samme andel ungdom som består i løpet av fem år, som det nasjonale gjennomsnittet. Med unntak av 2008-kullet, da det var en nedgang fra året før på 0,8 prosentpoeng for ungdommen i Hedmark, er det en positiv utvikling i fylket når det gjelder andel elever som oppnår studie- eller yrkeskompetanse. Kullet som begynte i 2009 hadde 0,1 grunnskolepoeng mer enn elevene som begynte i Den store forskjellen i andelen fullført og bestått mellom 2008 og 2009-kullet kan således ikke tilskrives et nevneverdig bedre utgangspunkt fra grunnskolen. Figur 2 Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år (Kilde: SSB). Dersom en måler hvor mange av 2003-kullet som har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse etter 10 år, øker andelen nasjonalt som fullfører fra 68,3 prosent til 77,6 prosent. For 2003-kullet fra Hedmark er det en økning fra 63,7 prosent til 73,8 prosent. (Utdanningsdirektoratet 2015). Det er systematiske forskjeller på gjennomstrømning i regionene i fylket. Figur 3 viser gjennomstrømningsindikatoren i Hedmark brutt ned på avgiverkommune (det vil si bostedskommune da eleven var 16 år). For å øke volumet på utvalgene er resultatene for 2006-, 2007-, og 2009-kullet slått sammen. 12

13 Figur 3 Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år. Kullene 2006 til 2009 sammenslått. Kommuner i Hedmark (Kilde: SSB). På gruppenivå ser en relativt store forskjeller på utdanningsprogram og kjønn når det gjelder gjennomstrømning (se Figur 4). Gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram i Hedmark har fortsatt lavest andel som har fullført og bestått. Figur 4 Andel elever og lærlinger som har bestått videregående opplæring i løpet av fem år kjønn og utdanningsprogram (Kilde: SSB). 13

14 Gjennomstrømningen er vesentlig høyere på studieforberedende utdanningsprogram enn på yrkesfaglige utdanningsprogram. Årsakene til dette er sammensatte, men noen forhold av betydning er: Elevenes skolefaglige forutsetninger når de begynner i videregående opplæring er samlet sett betydelig høyere blant elever på studieforberedende utdanningsprogram enn elever på yrkesfaglige utdanningsprogram. Hovedmønsteret er at elever med likt antall grunnskolepoeng har omtrent like stor sannsynlighet for å fullføre enten de går på yrkesfag eller på studieforberedende. Elever med få grunnskolepoeng fullfører likevel i litt større grad i yrkesfagene enn i de studieforberedende utdanningsprogrammene (Utdanningsdirektoratet 2015). Normert tid for yrkesfaglige utdanningsløp er i hovedsak ett år lenger enn for studieforberedende utdanningsløp, mens gjennomstrømningsindikatoren måler på fem år uavhengig av utdanningsprogram. Statistikk fra 2008-kullet viser at overgangen fra Vg2 yrkesfag til læreplass er kritisk. Av elevkullet som startet i videregående opplæring i 2008, endte kun 16 prosent på landsbasis opp med fagkompetanse(ks 2014). Samtidig vil det i tida framover blir stor mangel på fagarbeidere med kompetanse på videregående nivå. Den lave gjennomstrømningen er derfor en utfordring både for den enkelte elev, fylkeskommunene, næringslivet og samfunnet som helhet. Samtidig viser beregninger fra SSB at det i tida framover blir stor mangel på fagarbeidere med kompetanse på videregående nivå. Den lave gjennomstrømningen er således en utfordring både for den enkelte elev, fylkeskommunene, næringslivet og samfunnet som helhet. Hedmark har en høyere andel elever på yrkesfaglige utdanningsprogram enn nasjonalt. I grunnlaget for statistikken for 2009-kullet i Hedmark er 52,4 prosent av elevene registrert på yrkesfaglige utdanningsprogram. Den tilsvarende andelen nasjonalt er 48,8 prosent. Fordelingen av elever på de ulike utdanningsprogrammene er siden innføringen av kunnskapsløftet relativt stabil. Hedmark har stabilt i gjennomsnitt omlag 3 prosent flere elever på yrkesfaglige utdanningsprogram enn landet for øvrig. Både nasjonalt og i Hedmark er det også færre gutter enn jenter som fullfører og består videregående opplæring. Tall fra nasjonalt nivå viser at dersom man sammenligner gutter og jenter med like mange grunnskolepoeng, er det ingen forskjell i andelen som fullfører og består (Utdanningsdirektoratet 2014). Analyser av forhold som har betydning for om elever fullfører og består videregående opplæring, finner at det forholdet som har aller sterkest direkte effekt er elevenes grunnskolepoeng (Markussen 2014). Betydningen av elevenes kompetanse fra grunnskolen, og forklaringer på manglende gjennomføring drøftes nærmere i Gjennomføring pr. skoleår Tallene for gjennomføring pr. skoleår hentes fra analyseverktøyet PULS, og baserer seg på data fra det skoleadministrative systemet SATS. Denne indikatoren måler andelen elever som fullfører og består det skoleåret de er inne i. Indikatoren kan brytes ned på skolenivå (se skolevise vedlegg), og er den raskest tilgjengelige informasjonen når det gjelder elevenes gjennomføring. Dette gjør den sentral i vurdering og analyse av tiltak og aktiviteter i løpet av, og i etterkant av et skoleår. Indikatoren analyseres grundig i styrings- og utviklingsdialogen som Enhet for videregående opplæring har med skolene. Elever som av ulike årsaker ikke er ment å fullføre og bestå et programområde trekkes ut av grunnlaget for utregningen når det gjelder gjennomføring pr. skoleår. Voksenopplæring trekkes også ut av grunnlaget for denne indikatoren. På denne måten er indikatoren for gjennomføring pr. skoleår mer finmasket med hensyn til grunnlaget den måler på enn gjennomstrømningstallene fra SSB. Figur 5 viser gjennomføring pr. skoleår for skolene i Hedmark de fire siste årene. 14

15 Figur 5 Andel elever som har fullført og bestått i løpet av skoleårene f.o.m. 2011/12 t.o.m. 2014/15 (Kilde: PULS/VGO). Gjennomføring pr. skoleår for skolene i Hedmark for skoleåret 2014/15 er på 82,3 prosent. Dette er en økning på 0,7 prosentpoeng fra skoleåret 2013/14, og det beste årsresultatet for denne indikatoren. Det må tas høyde for noen feilkilder i statistikken, men konklusjonen gjelder uavhengig av disse. Tallene for 2014/15 brutt ned på kjønn og utdanningsprogram er vist i figur 6. Figur 4 viser at gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram har en liten nedgang i andelen fullført og bestått etter fem år. Figur 6 viser at det for skoleåret 2014/2015 likevel ikke var stor forskjell på andel gutter som fullførte og besto på studieforberedende sammenlignet med yrkesfaglige utdanningsprogram. Dette til tross for at guttene på studieforberedende i gjennomsnitt hadde vesentlig høyere karaktersnitt fra grunnskolen. Stadig flere gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram fullfører og består skoleåret, til tross for at disse elevenes gjennomsnittlige grunnskolepoeng ikke har endret seg og det fortsatt er mange med lavt karaktersnitt fra grunnskolen (Kilde PULS). Det kan tyde på at flere av de videregående skolenes tiltak, har gitt positive resultater for gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram. Når det gjelder jenter på yrkesfaglige utdanningsprogram er det ikke like god utvikling i andel fullført og bestått som for gutter. Forskjellene fra år til år er marginale, men kombinert med en negativ utvikling i antall fraværsdager er det grunn til å rette denne elevgruppen ekstra oppmerksomhet for å heve gjennomføringsgraden fra år til år. Påbygning til generell studiekompetanse har den laveste verdien på indikatoren. Dette resultatet var i 2012/13 og 2013/14 svært godt sammenlignet med tidligere år. For skoleåret 2014/15 er det en nedgang i andelen fullført og består både for jenter og gutter. Antall elevplasser på påbygg ble tatt ned skoleåret 2013/14. Dette tiltaket ble iverksatt som en konsekvens av lave gjennomføringstall i gruppa av elever med en lav inntakspoengsum, og et ønske om at flere elever skulle søke læreplass etter fullført yrkesfaglig Vg2. Nedgangen i andelen elever fullført og bestått viser at det kan være behov for ytterligere å redusere andelen elever som får plass på påbygning til generell studiekompetanse. Figur 6 Andel elever som har fullført og bestått i løpet av skoleåret 2014/15. Kjønn og utdanningsprogram (Kilde: PULS). 15

16 2.2.3 Elever som slutter i videregående skole Indikatoren «sluttet i løpet av skoleåret» gir informasjon om andelen elever i videregående opplæring som slutter ved våre skoler i løpet av skoleåret. I OPP er det et mål å redusere denne andelen. En lav andel elever som slutter vil potensielt gi økt gjennomføring. Videre øker sjansen for å få jobb, jo lenger en person har nådd i videregående opplæring (Markussen 2014). Ut fra dette perspektivet er det viktig å jobbe for at flest mulig skal få mest mulig utdanning i videregående opplæring, også når dette gjelder nivåer under fullført og bestått. Figur 7 gir en oversikt over andel elever som sluttet de tre siste årene. Indikatoren måler på samme elevgrunnlag som indikatoren gjennomført pr. skoleår bortsett fra at elever som har en individuell opplæringsplan som sikter mot grunnkompetanse er inkludert når det gjelder denne statistikken. Figur 7 Andel elever som har sluttet i løpet av skoleårene hhv. 2012/13, 2013/14 og 2014/15 (Kilde: PULS). Antallet elever som sluttet i løpet av skoleåret var 236 i 2012/13 og 2013/14. i 2014/15 var det 255 elever som sluttet. Andelen elever som slutter har dermed gått opp fra 3,4 prosent til 3,7 prosent. Nasjonalt har andelen elever som slutter gått ned fra 4,1 prosent til 3,9 prosent i samme periode. Elever som slutter for å begynne på ny skole, nytt utdanningsprogram, eller begynne i lære telles ikke med i denne statistikken. Det er hovedsakelig elever på yrkesfaglige utdanningsprogram som har sluttet (Kilde PULS). Tallene for Hedmark er relativt sett lave, men har en negativ utvikling sett over flere år. Tilsvarende har landet en positiv utvikling Fravær i videregående skole Å redusere fraværet ved skolene er et mål i OPP. Høyt fravær er ofte et varsel om at elever kan komme til å avbryte opplæringen. I tillegg er tilstedeværelse og aktiv deltakelse i undervisningen viktig for læringsutbyttet, som igjen påvirker elevenes resultater og gjennomføringsgrad. Alle de videregående skolene jobber kontinuerlig med å forebygge og følge opp elevers fravær (for mer informasjon, se skolevise vedlegg). Figur 8 viser utviklingen av elevfraværet de siste skoleårene. Elevfraværet er målt i gjennomsnittlig antall fraværsdager pr. elev. I dette er elevenes timefravær omregnet til dager og inkludert i statistikken. Med 190 skoledager i året svarer 14,7 dagers fravær til 7,7 prosent. Figur 8 Gjennomsnittlig antall fraværsdager i 2012/13, 2013/14 og 2014/15 (Kilde: PULS). 16

17 Figur 8 viser at det var en nedgang i gjennomsnittlig fravær blant elevene i Hedmark fra 14,9 dager til 14,7 dager. Det er en marginal nedgang, men utviklingen over år er positiv og fraværet fortsetter å gå ned. Nasjonalt sett er det en økning fra 12,4 dager i 2013/14 til 12,9 dager i 2014/15. Det er grunn til å tro at ulik praksis og rutiner med hensyn til fraværsføring og dokumentasjon er en feilkilde i statistikken mellom fraværsføringen i Hedmark og landet for øvrig. Til tross for det vurderes en differanse på denne indikatoren mellom det nasjonale gjennomsnittet og gjennomsnittet i Hedmark som stort. På gruppenivå i Hedmark for skoleåret 2014/15, er det jenter på yrkesfaglige utdanningsprogram som i gjennomsnitt har det høyeste fraværet på 19,9 dager (Kilde PULS). Dette er markant mer enn fraværet for gutter på yrkesfaglige utdanningsprogram som har 14,6 dager i gjennomsnitt. Skolene jobber aktivt for å redusere elevfraværet, og temaet er sentralt i Enhet for videregående opplærings styrings- og utviklingsdialoger med skolene. Tiltak utvikles, iverksettes og gjennomføres kontinuerlig, og arbeid med fravær er en viktig del av skolenes utviklingsplan. Utviklingen er positiv, men en skulle gjerne sett at fraværet ble redusert ytterligere. Skolene har mange gode tiltak, som bør forsterkes og videreutvikles Forklaringer på manglende gjennomføring Det er mange og komplekse sammenhenger mellom frafall og manglende gjennomføring i videregående opplæring. Unge som ikke fullfører videregående opplæring er en heterogen gruppe, og det er mange ulike historier og forløp bak tallene i gjennomføringsstatistikken. Kunnskapssenter for utdanning har utarbeidet en rapport om frafall i videregående opplæring som ble publisert i april Denne beskriver, i tråd med tidligere forskning, særlig fire forhold som forklarer frafall og manglende gjennomføring: Elevens kunnskapsbakgrunn (karaktergjennomsnitt fra grunnskolen), elevenes bakgrunn (sosiale faktorer), elevenes engasjement i skole og utdanning og konteksten utdanningen foregår i (geografi og utdanningsprogram). Av alle disse forholdene er det elevenes kunnskaper og ferdigheter fra grunnskolen, målt i karakterer på 10.trinn, som har sterkest direkte effekt på om en elev gjennomfører videregående opplæring. Elever med lave karakterer fra grunnskolen er derfor en risikogruppe når det gjelder å fullføre videregående opplæring. Rapporten til Kunnskapssenter for utdanning sier også noe om tiltak og effekten av tiltak for å forebygge frafall og manglende gjennomføring. Det beskrives særlig fem tiltakskategorier som er utprøvd i Norge og andre nordiske land: 1. Tiltak som retter seg mot rådgivning og karriereveiledning 2. Innslag av praksis i yrkesutdanninger 3. Alternative opplæringsløp for ungdom som er i faresonen og trenger spesiell oppfølging 4. Omfattende reformer, som Reform 94 og Kunnskapsløftet 2006, og intervensjonspakker 5. Kompetansehevning for lærere og andre aktører med tilknytning til skolen Kort oppsummert konkluderes det med at ingen tiltakskategorier fremstår som klart bedre enn andre, men at innsatsen som legges i å implementere tiltak og oppfølging av dette har stor betydning for effekten. Implementeringskvalitet betyr altså mer enn tiltakskategorien. Dette sier noe om hvordan skolens ledelse og skolen som organisasjon jobber systematisk, har stor betydning for å heve gjennomføringsgraden og minske frafallet i videregående opplæring Elevenes forutsetninger ved inngangen til videregående opplæring Figur 9 viser at gjennomsnittlig grunnskolepoeng til elever som gikk ut av grunnskolene i Hedmark i 2014/15 er lavt sammenliknet med andre fylker. Fra og med skoleåret inngår standpunktkarakteren i valgfag i beregningen av grunnskolepoeng. Grunnskolepoengene for 2014/15 er dermed ikke direkte sammenlignbare med tidligere år, men statistikken viser at Hedmark er stabilt 0,9 poeng under det nasjonale gjennomsnittet de siste årene. For 2014/15 er Hedmark 0,8 poeng under det nasjonale gjennomsnittet. 17

18 Figur 9 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng etter skoleåret 2014/15, rangert etter fylke (Kilde: Skoleporten). Akershus, Hordaland og Sogn og Fjordane ligger på topp i fylkesoversikten over gjennomsnittlig grunnskolepoeng. Sogn og Fjordane og Akershus ligger også øverst på fylkesoversikten som viser gjennomføringsgrad i videregående opplæring. Figur 10 viser at gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark økte med 0,7 til 40,0 ved siste måling. Dette er det høyeste gjennomsnittet målt i fylket siden innføringen av Kunnskapsløftet. Nasjonalt gjennomsnitt økte med 0,4 poeng fra 40,4 til 40,8 poeng. Som nevnt tidligere er målingen for 2014/2015 ikke sammenlignbar med tidligere målinger grunnet inkluderingen av valgfag som del av grunnskolepoengene. En ser imidlertid at sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet så er Hedmark nærmere det nasjonale gjennomsnittet enn tidligere. Det er fremdeles stor forskjell på kjønn jenter har vesentlig bedre resultater fra grunnskolen enn gutter. Denne forskjellen finner vi også i øvrige fylker og nasjonalt. Kjønnsforskjellene er imidlertid litt større i Hedmark enn nasjonalt. Blant elevene som gikk på videregående skoler i Hedmark 2014/15 hadde 19,8 prosent av guttene under 30 grunnskolepoeng, og 18,4 prosent mellom 30 og 35 poeng. Av jentene hadde 9,9 prosent under 30 grunnskolepoeng, og 11,9 prosent mellom 30 og 35 (Kilde PULS). 18

19 Figur 10 Gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark (og nasjonalt) fra skoleåret 2009/10 til 2014/15 (Kilde: Skoleporten). Forskning på kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner finner at elevenes sosiale bakgrunn generelt sett har langt større betydning for skoleprestasjoner enn kjønn (Backe-Hansen 2014). Det er derfor ikke fruktbart å bare fokusere på kjønn, selv om det som skal forklares er kjønnsforskjeller i skoleprestasjoner. Det interessante er å se hvordan f.eks. kjønn, sosial bakgrunn, belastningsfaktorer i oppveksten og skolerelaterte forhold virker sammen. Kjønn, innvandringsbakgrunn og foreldrenes utdanningsnivå kan forklare inntil 30 prosent av variasjonen i elevenes resultater. Det betyr at de største forskjellene i elevenes skoleprestasjoner ikke handler om elevenes bakgrunn. Dette kommer til uttrykk gjennom stor variasjon innad i grupper av elever. Det er en sterk statistisk sammenheng mellom den enkelte elevs skolefaglige resultater på ulike trinn opp igjennom grunnskolen og videregående opplæring. Resultater fra nasjonale prøver på 5. trinn har stor betydning for resultater på nasjonale prøver på 8. trinn, og resultater fra nasjonale prøver på 8. trinn har stor betydning for avgangsresultater fra 10. trinn. Avgangsresultater fra 10. trinn har som tidligere nevnt stor betydning for resultater i videregående skole (Kunnskapsdepartementet 2014). Det er derfor grunn til bekymring over den høye andelen elever i Hedmark med lave karakterer fra grunnskolen. Dette gir de videregående skolene i Hedmark et krevende utgangspunkt for å bedre gjennomføringen i fylket. Figur 11 viser gjennomsnittlig grunnskolepoeng i Hedmark brutt ned på kommunenivå. For å øke volumet på utvalgene er resultatet for de fem siste årene slått sammen. Figuren viser at det er store forskjeller mellom kommunene i fylket. 19

20 Figur 11 Gjennomsnittlig (vektet etter kullstørrelse) grunnskolepoeng for kommuner i Hedmark i skoleårene f.o.m. 2010/11 t.o.m. 2014/15 (Kilde: Skoleporten) Utdanningsnivå i Hedmark og foreldres betydning for barnas læring i skolen Elevenes sosiale bakgrunn har som tidligere nevnt mye å si for deres skoleresultater. Foreldrenes utdanningsnivå er én indikator på elevers sosiale bakgrunn. Figur 12 viser at utdanningsnivået blant den voksne befolkningen i Hedmark er lavere enn nasjonalt. En ser også at det er store forskjeller mellom kommunene når det gjelder innbyggernes utdanningsnivå. 33,5 prosent av den voksne befolkningen i Hedmark har grunnskole som høyeste utdanning. Det er kun ett fylke som har en høyere andel av befolkningen på det laveste utdanningsnivået. Videre har Hedmark den laveste andelen av befolkningen med utdanning på universitet- /høgskolenivå blant alle landets fylker (Kilde SSB). Som i landet for øvrig, er utdanningsnivået i Hedmark økende. Forskyvningene mellom nivåene i Hedmark gir seg utslag i at gruppa med grunnskole som høyeste utdanning blir relativt sett mindre, og gruppa med høyere utdanning blir større. Siden 2008 har andelen med grunnskole som høyeste utdanning krympet med 3,7 prosentpoeng i Hedmark. 20

21 Figur 12 Utdanningsnivå for personer over 16 år i nasjonalt, Hedmark og kommuner i Hedmark (Kilde: SSB). Kunnskap om utdanningsnivået i Hedmark er nyttig i arbeidet for økt gjennomføring og økt læringsutbytte i fylket. Statistikken indikerer at det relativt sett er en større andel elever i Hedmark som har foreldre med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Elever med foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, oppnår i gjennomsnitt lavere grunnskolepoeng i Hedmark enn i de andre fylkene (Kilde SSB). Dette gjelder i tillegg i større grad for gutter enn for jenter. I 2014/15 oppnådde gutter i Hedmark med foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, i gjennomsnitt 30,0 grunnskolepoeng, som er lavest i landet. I Akershus hadde guttene med foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning i gjennomsnitt 33,5 grunnskolepoeng, som også på denne statistikken har det beste resultatet. For jenter med foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning, var gjennomsnittet 35,3 poeng i Hedmark og 36,9 i Akershus. I Hedmark synes altså både det å ha foreldre som har grunnskole som høyeste fullførte utdanning og det å være gutt, å få større betydning for grunnskolepoengene elevene oppnår enn i de fleste andre fylker. Nordahl (2007) identifiserer to sentrale forhold knyttet til foreldres betydning for elevenes læringsutbytte i tillegg til foreldrenes utdanningsnivå; foreldrestøtte og samarbeid skole og hjem. Foreldrestøtte handler om at foreldrene viser engasjement og interesse for barnas skolegang hjemme. Det handler om å ha en positiv innstilling til skolen, oppmuntre barna og etablere gode rutiner for skolearbeid hjemme. Nordahl antar at mange foreldre er relativt uvitende om den betydningen de har for egne barns situasjon og prestasjoner i skolen, og mener skolen i større grad må oppmuntre og styrke foreldrene i deres viktige rolle. Et godt samarbeid mellom hjem og skole, der også foreldrene har en aktiv rolle, har positiv betydning for barn og unge på en rekke områder relatert til skolen. Det fører til bedre læringsutbytte, bedre trivsel, færre atferdsproblemer, mindre fravær, bedre arbeidsvaner, en mer positiv holdning til skolen, bedre leksevaner 21

22 og arbeidsinnsats og høyere ambisjoner med hensyn til utdanning(utdanningsdirektoratet 2015a). Det er derfor viktig at skolen som den profesjonelle part har god kompetanse i å samarbeide med foresatte Skolens betydning Forskere har på ulike måter forsøkt å si noe om skolenes bidrag til elevenes læring. Gjennomsnittlig karakternivå er ikke et godt mål på skolenes bidrag til elevenes læring nettopp fordi faktorer som sosial bakgrunn har betydning for elevenes resultater. Forskjellene mellom skoler blir stort sett mindre når vi tar hensyn til forskjeller i elevsammensetningen. Det er likevel slik at skoler hvor elevene i gjennomsnitt oppnår gode karakterer, også tenderer til å ha gode resultater dersom en justerer for elevsammensetningen (Kunnskapsdepartementet 2014). Undersøkelser gjort ved hjelp av metoder som skal måle skolens bidrag til elevenes læring, kan tyde på at betydningen av å gå på en skole med høyt bidrag til elevenes læring kan være like stor som betydningen av foreldrenes utdanningsnivå. Dette viser at det kan være store forskjeller mellom skoler med tanke på deres bidrag til elevenes læring. De fleste skolene driver et systematisk utviklingsarbeid, og alle har et mangfold av tiltak for å bedre gjennomføringen og elevenes læringsutbytte Tiltak hvordan jobber de videregående skolene i Hedmark? Et ledd i utviklingen av en lærende organisasjon og arbeidet med å øke læringsutbyttet og gjennomføringsgraden blant elevene er styrings- og utviklingsdialogen mellom Enhet for videregående opplæring og den enkelte skole. Alle skolene utarbeider utviklingsplaner basert på en felles mal. I denne beskriver skolene måltall for sitt ambisjonsnivå og beskriver sine planlagte og pågående tiltak. Utviklingsplanen er skolens styringsdokument og skal være forankret i hele organisasjonen. Ved skoleårets slutt utarbeider skolene sin egen årsmelding, basert på en felles mal, hvor de analyserer resultatene for ulike indikatorer. Årsmeldingen og utviklingsplanen danner utgangspunkt for den årlige styrings- og utviklingsdialogen med Enhet for videregående opplæring. I denne styrings- og utviklingsdialogen blir alle skolens resultater, jf. utviklingsplan og årsmelding, gjennomgått og diskutert med skolens ledelse, elevråd og tillitsvalgte. Styrings- og utviklingsdialogen sikrer Enhet for videregående opplæring sin nærhet til skolenes resultater og tiltak, samtidig som den inviterer skolene til selv å analysere og reflektere over egen virksomhet. Hensikten er å sikre at hele organisasjonen kontinuerlig reflekterer over egen aktivitet, og at dette fører til felles innsats for å nå vedtatte mål. Skolene viser en stadig økende grad av kunnskap om egen virksomhet gjennom sine analyser i årsmeldinger og utviklingsplaner. De siste tiårene har læringsforskning utviklet et godt kunnskapsgrunnlag om hvordan elever lærer i skolen. Læringsforskningen handler om hva som bidrar til læring, og denne kunnskapen har dermed betydning for hvordan skolene og den enkelte lærer tilrettelegger opplæringen og læringsmiljøet. NOU 2014, Elevenes læring i fremtidens skole, har listet opp en del betingelser som bidrar til læring: - Elevene engasjeres aktivt i egen læring og forstår egne læringsprosesser - Elevene deltar i kommunikasjon og samarbeid - Elevene får utvikle dybdeforståelse og får hjelp til å forstå sammenhenger - Elevene får utfordringer som gjør at de kan strekke seg - Undervisningen er tilpasset elevenes ulike forkunnskaper og erfaringer - Elevene møter tydelige forventninger til hva de skal lære, og får tilbakemeldinger og råd om videre læring - Elevenes relasjoner, motivasjon og følelser tas hensyn til i undervisningen - Lærerne tar i bruk varierte metoder, arbeidsmåter og organisering som er tilpasset det elevene skal lære, den enkelte elev og elevgruppe 22

23 Endringsprosesser som bygger på kunnskap om nåværende situasjon, har bedre forutsetninger for å lykkes enn prosesser som ikke er tilpasset dagens praksis(fremtidens skole, NOU2015: 8). Alle valg av tiltak og gjennomføringen av tiltakene bør bygge på et relevant kunnskapsgrunnlag. Gode skoler, som bl.a. lykkes med å redusere betydningen av elevenes sosial bakgrunn og kjønn, fokuserer på skole og læring som helhet og kjennetegnes av høy kvalitet på undervisningen og elevenes læringsmiljø (Backe-Hansen 2014, Nordahl m.fl. 2011). Noe av det viktigste skolen kan gjøre for å øke elevenes læringsutbytte og redusere forskjeller, er å utvikle en inkluderende skolekultur kombinert med tydelig klasseledelse, hvor alle elevene får utnyttet sitt potensiale for å lære. Skolebasert kompetanseutvikling innebærer at skolen, med ledelsen og alle ansatte, deltar i en utviklingsprosess på egen arbeidsplass (Utdanningsdirektoratet 2015b). Hensikten er å utvikle skolens samlede kunnskap, holdninger og ferdigheter når det gjelder læring, undervisning og samarbeid. Målet er god praksisendring over tid og å videreutvikle skolen som lærende organisasjon, slik at alle ledere og ansatte kan samarbeide godt om å forbedre elevenes læring. Hedmark fylkeskommune har i tråd med forskningsbasert kunnskap prioritert tiltak som har som mål å heve kvaliteten på den ordinære opplæringen for alle elevene. Det ble våren 2014 iverksatt et skolebasert kompetanseutviklingsprosjekt med fokus på læringsledelse. Målet er å øke gjennomstrømming og karakternivå for elevene, og at lærerne skal videreutvikle sin undervisningspraksis og kompetanse i læringsledelse. Alle de videregående skolene har hatt anledning til å søke om deltakelse. I deltok 8 skoler i prosjektet, som videreføres i Prosjektarbeidet startet i mars 2014 med moduler for rektorer og mellomledere for å styrke ledelsen i implementering av utviklingsarbeid i egen skole. Prosjektformen krever engasjement og god prosjektledelse i skolene for å oppnå effekt, og kan bidra til å utvikle samarbeids- og læringskulturen i organisasjonen, som er grunnleggende viktig for å være en lærende organisasjon. Skolene som deltok i det skolebaserte prosjektet Klasseledelse kunne velge en av tre frivillige moduler; Tilpasset opplæring, Vurdering/Helhetlig vurderingspraksis og Pedagogisk bruk av IKT. Skoler som ikke har deltatt i klasseledelsesprosjektet gjennomfører modulen Læringsledelse først, og kan velge en frivillig modul videre. Alle modulene setter fokus på læringsledelse knyttet til tema på modulen. FYR (fellesfag-yrkesretting-relevans) er et delprosjekt som er videreført etter Ny GIV. Hensikten er å utvikle opplæringen i norsk, engelsk, matematikk og naturfag slik at elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram i større grad opplever fellesfagene som relevante for det yrket de sikter mot. Gjennom prosjektet skal det utvikles og deles gode undervisningsopplegg som integrerer de yrkesfaglige programfagene i fellesfagene. Prosjektet er særlig viktig i forhold til å forbedre de skolefaglige resultatene til gutter på yrkesfag. Hedmark styrket arbeidet med FYR og la inn ytterligere ressurser utover det som Kunnskapsdepartementet (KD) bevilget midler til. Knutepunktskoler er foregangsskoler i arbeidet med FYR. Hedmark, som eneste fylkeskommune, har valgt å ha to knutepunktskoler; Hamar katedralskole og Ringsaker videregående skole. På begge skolene er det to lærere i 40 prosent stilling i hvert av fagene norsk, matematikk, engelsk og naturfag som fungerer som "knutepunktlærere". Erfaringer så langt har vist at for å lykkes med FYR-arbeidet er det viktig med en tydelig ledelse og klare forventninger til lærerne. Det er en fordel å videreføre fellesfagslærere på samme utdanningsprogram i flere år og tilrettelegge for møtetider for samarbeid mellom programfagslærere og fellesfagslærere. Karakterstatistikk viser at elever som gikk Vg1 på yrkesfaglige utdanningsprogram i 2014/15 har betydelig bedre karakterutvikling fra ungdomsskolen i fagene norsk, engelsk, matematikk og naturfag sammenlignet med elever som gikk Vg1 på yrkesfaglige utdanningsprogram i 2012/13. Dette tyder på at satsingen på FYR gir resultater som i stor grad er med på å øke gjennomføringen for elever i yrkesfaglige utdanningsprogram. 23

24 Skolene og fylkeskommunen jobber også med tiltak som følge av det nasjonale Ny GIV prosjektet. Ny GIV ble satt i gang i 2010 og varte til utgangen av Regjeringen videreførte i 2014 samarbeidet med fylkeskommunene og kommunene gjennom "Program for bedre gjennomføring i videregående opplæring". Programmet skal inneholde både nasjonale, regionale og lokale tiltak, og forskning vil være viktig i arbeidet for å identifisere hvilke tiltak som har effekt (Kunnskapsdepartementet 2015). I oppdragsbrevet fra KD for videreføring er det vektlagt videre arbeid med utvikling av praksisnære og kvalifiserende tiltak, blant annet i samarbeid med NAV. I videreføringen er hovedoppdraget å etablere konkrete samarbeidsavtaler med kommuner om oppfølging av utsatte elever i videregående opplæring og om ungdom utenfor opplæring og arbeid, herunder tiltak knyttet til levekårsvansker av betydning for frafall. Den enkelte skole har til enhver tid flere tiltak for å øke gjennomføringsgraden og flere av skolene prioriterer å jobbe etter modell med skolebasert i kompetanseutvikling. Tiltakene knyttes til områder der skolene ser behov for å forbedre egen praksis. Vurdering for læring, hvor målet bl.a. er å forbedre lærernes vurderingskompetanse, er et eksempel på et område mange av skolene arbeider med. Alle skoler jobber også systematisk med å få ned elevfraværet og styrking av hjem-skole samarbeidet. I tillegg til dette jobbes det med å sette inn ekstra tiltak der skolene ser behov for tett oppfølging av faglig svake elever som står i fare for ikke å gjennomføre videregående. Denne type tiltak er også rettet mot elever som er faglig sterke og har behov mer faglig utfordringer. Skolene er dyktige på å identifisere behov og foreta organisatoriske grep for å kunne tilpasse undervisningen og timeplan for både enkeltelever, men og for større grupper. Det henvises til skolenes årsmeldinger og til vedlegg 1 for nærmere beskrivelser av spesifikke skolevise tiltak. 2.3 Resultater Karakterutvikling OPP har som mål at flere gjennomfører videregående opplæring med bedre resultat. Målet er økt læringsutbytte for elevene. Dette måles med indikatoren «karakterutvikling» det vil si differansen av karaktersnittet ved skoleårets slutt og karaktersnittet ved skoleårets start. Indikatoren blir dermed et mål på læringsutbytte. Både inntakskarakterer og karakterutvikling viser stabilitet på fylkesnivå de siste årene. På skolenivå er utslagene større. Skolene og Enhet for videregående opplæring følger denne indikatoren tett i kvalitetsarbeidet Karakterer i gjennomgående fag Tabell 5 viser karaktergjennomsnitt i gjennomgående fellesfag etter Vg1. I beregningen er standpunktkarakter brukt i de fag som er avsluttende. I ikke avsluttende fag er karakter for 2. termin brukt. I matematikk skilles det ikke på valget av matematikkfag (praktisk/teoretisk) tallene viser et samlet gjennomsnitt. I norsk er det hovedmålskarakteren som er brukt i beregningen. Utslagene fra et år til det neste er generelt små når man måler på fylkesnivå. Indikatorene er gode på skole- og klassenivå som verktøy for å identifisere forhold som krever spesiell oppmerksomhet og eventuelt ekstraordinære tiltak. Målet om økt karaktersnitt og læringsutbytte gir fokus og retning for det konkrete arbeidet som gjøres på skolene for at elevene skal lære mer. På studieforberedende utdanningsprogram er det en positiv utvikling i engelsk, norsk og naturfag. Gjennomsnittet i matematikk i 2014/15 er 0,1 poeng under resultatet i 2013/2014. Det er relativt små variasjoner. På studieforberedende ligger Hedmark under nasjonalt gjennomsnitt i engelsk, matematikk og naturfag, men over i norsk. På yrkesforberedende utdanningsprogram er utviklingen positiv i alle de fire fagene. I engelsk, matematikk og norsk ligger Hedmark lavere enn landet, mens i naturfag er Hedmark likt med landsgjennomsnittet. 24

25 Studieforberedende utdanningsprogram Yrkesforberedende utdanningsprogram Fag Hedmark 2013/14 Hedmark 2014/15 Nasjonalt 2014/15 Hedmark 2013/14 Hedmark 2014/15 Nasjonalt 2014/15 Engelsk 4,26 4,27 4,28 3,37 3,39 3,48 Matematikk (T og P) 3,59 3,49 3,55 3,13 3,24 3,25 Naturfag 4,07 4,14 4,18 3,41 3,45 3,45 Norsk (hovedmål) 3,97 3,99 3,92 3,48 3,52 3,56 Tabell 4 Karaktergjennomsnitt (standpunkt) i gjennomgående fag studieforberedende og yrkesfag. (Kilde: PULS) Selv om det er en positiv utvikling i karakterene i Hedmark er det likevel grunn til bekymring når det gjelder avviket mellom standpunktkarakterene og eksamenskarakterene. Det er gjennomgående større avvik mellom standpunktkarakterer og eksamenskarakterer for elever fra Hedmark enn det er i landet for øvrig. Dette kan tyde på at fastsetting av standpunktkarakterer i Hedmark skiller seg fra landsgjennomsnittet. Den enkelte skoles vurderingspraksis og avviket mellom standpunktkarakter og eksamenskarakter er tema i styrings- og utviklingsdialogen på samtlige skoler. 2.4 Læringsmiljø Forskning viser at et godt og inkluderende læringsmiljø bidrar til faglig og sosial læring, og fremmer helse og trivsel. Hvordan elevene opplever læringsmiljøet i skolen, har stor betydning for deres motivasjon, innsats og prestasjoner. Det er derfor positivt at både nasjonale og internasjonale undersøkelser viser at det har blitt et bedre læringsmiljø i norske klasserom de siste årene (Kunnskapsdepartementet 2014). Det er mer arbeidsro, og relasjonen mellom elever og lærere er forbedret. De aller fleste elevene trives godt på skolen. Forskning tyder i tillegg på at skoler med et godt læringsmiljø bidrar til å øke prestasjonene til hele elevgruppa. Skoler der elevene vurderer læringsmiljøet som godt, har bedre gjennomsnittskarakterer. Læringsmiljøet handler om relasjoner mellom lærer og den enkelte elev, og om relasjoner mellom elevene. Læringsmiljøet blir også formet av hvordan lærerne leder undervisningen og elevgruppene. Tydelig ledelse av læringsprosesser og en vurderingspraksis hvor elevene får konkrete tilbakemeldinger er avgjørende for elevenes læring. Hvordan skolen som helhet blir ledet og organisert, har også betydning. I tillegg er samarbeidet mellom skole og hjem viktig for at elevene skal oppleve et godt læringsmiljø (Utdanningsdirektoratet 2015). En av de viktigste kildene som gir oss informasjon om hvordan elevene opplever læringsmiljøet sitt, er Elevundersøkelsen som Utdanningsdirektoratet gjennomfører årlig. Det er obligatorisk for skoleeier å gjennomføre Elevundersøkelsen for alle elever på Vg1. Hedmark fylkeskommune har valgt å gjennomføre den på alle trinn ved alle skoler. Spørsmålene i Elevundersøkelsen ble revidert høsten 2013, slik at spørsmålene er i tråd med oppdatert forskning. Revisjonen gjør at vi ikke kan sammenligne elevenes svar med tidligere undersøkelser, og vi får derfor ikke sett på utviklingen for mer enn to år. Elevundersøkelsen tar opp mange sider ved elevenes skolehverdag. I denne rapporten presentere resultatene fra høsten 2014 for noen indekser og spørsmål som er grunnleggende for et godt læringsmiljø og god vurderingspraksis. En indeks i Elevundersøkelsen er en samlet, gjennomsnittlig score av et eller flere spørsmål som er relevant for det man ønsker å måle. Det redegjøres ikke for alle spørsmål i alle indeksene, men det belyses enkelte spørsmål og mer generelle tendenser i elevenes svar. For indeksene som er vektlagt i rapporten er svaralternativene til de tilhørende spørsmålene gradert fra 1 til 5, hvor 5 er det mest positive svaralternativet. På de fleste indeksene er det ikke store forskjeller mellom det nasjonale gjennomsnittet og gjennomsnittet i Hedmark. Slik sett kan analyser av Elevundersøkelsen være mer interessant på skolenivå. Skolene kan se resultatene fra Elevundersøkelsen helt ned på klassenivå. Ofte er det større forskjeller på resultatene innad på den enkelte skole, enn mellom skolene. Generelt skal vi være forsiktige med å trekke konklusjoner når utvalget av elever er lite. Endringer i små grupper kan være et uttrykk for særegenheter ved gruppene, og ikke nødvendigvis endrede kvalitative forhold ved skolen og undervisningen. Allikevel er dette nyttig informasjon for 25

26 skolen, som kan sette i gang målrettede tiltak i enkeltklasser ved behov. Skolene jobber aktivt med Elevundersøkelsen i sine utviklingsplaner. Resultatene fra Elevundersøkelsen følges opp av Enhet for videregående opplæring i styrings- og utviklingsdialogene med skolene. Som nevnt gjennomfører Hedmark Elevundersøkelsen på alle trinn i våre videregående skoler. Dette gjelder ikke alle fylkeskommuner siden undersøkelsen er obligatorisk kun for Vg1-elever. En konsekvens av dette er at det er en høyere andel Vg1-elever i utvalget nasjonalt enn i Hedmark. Dette kan være relevant når det gjøres sammenlikninger mellom nasjonal- og fylkesresultat Støtte fra lærerne En god relasjon mellom lærer og elev bidrar til faglig og sosial utvikling for elever gjennom hele utdanningsløpet (Utdanningsdirektoratet 2014). Elever lærer mer når de kommer godt overens med læreren. Læreren må bry seg om alle elevene og vise interesse for den enkelte. Elevene må oppleve at læreren har god struktur i undervisningen, er støttende og har høye forventninger til hvordan de kan utvikle seg både faglig og sosialt. En støttende lærer gir både faglig og emosjonell støtte. Faglig støtte innebærer å støtte opp under læringsarbeidet, mens emosjonell støtte handler om den sosiale situasjonen til eleven. Figur 13 Elevundersøkelsen høsten 2013 og Indeksen Støtte fra lærerne (Kilde: PULS). 80,5 prosent av elevene på videregående skoler i Hedmark opplevde at de fleste eller alle lærerne har tro på at de kan gjøre det bra på skolen. 77,8 prosent opplevde at alle eller de fleste lærerne bryr seg om dem, og 82,5 prosent oppga at de var helt eller litt enige i at lærerne hjelper dem med å forstå det de skal lære. Det var en litt større andel elever som opplevde støtte fra lærerne høsten 2014 enn Elevene på yrkesfaglige utdanningsprogram opplevde i gjennomsnitt mer støtte fra lærerne enn elever på studieforberedende, og gutter opplevde mer støtte enn jenter Mobbing og krenkelser Å bli utsatt for mobbing og krenkelser har en langvarig negativ påvirkning på elevenes helse og velvære. Det hindrer også læring (Utdanningsdirektoratet 2014). I Elevundersøkelsen blir elevene spurt om de har blitt mobbet på skolen de siste månedene. Elevene svarer gradert fra alternativet «ikke i det hele tatt» til «flere ganger i uken». Høsten 2014 oppga 143 elever på videregående skoler i Hedmark at de ble mobbet 2-3 ganger i måneden eller oftere. Dette utgjorde 2,5 prosent av elevene som svarte på undersøkelsen. Et stort flertall av disse elevene oppga at de både ble mobbet av medelever og av en eller flere lærere på skolen. 26

27 Figur 14 Elevundersøkelsen høsten 2013 og Indikatoren Mobbing på skolen (Kilde: PULS). På grunn av metodiske endringer i Elevundersøkelsen 2013 kan vi ikke med sikkerhet si noe om utviklingen over lang tid, men det er grunn til å tro at det har blitt mindre mobbing de siste årene både nasjonalt og i Hedmark. Elevundersøkelsen, både nasjonalt og i Hedmark, viser videre at elevene opplever mindre mobbing på skolen jo eldre de blir. Nasjonale analyser av Elevundersøkelsen viser at svært få skoler er mobbefrie over flere år. Det er derfor viktig at arbeidet mot mobbing og for et godt psykososialt miljø foregår kontinuerlig på alle skoler. Hedmark fylke og alle skolene har nulltoleranse for krenkelser og mobbing. I styrings- og utviklingsdialogen med skolene, må skolene redegjøre for sitt arbeid. Skolene jobber aktivt for å forebygge, avdekke og håndtere krenkelser og mobbing. Flere skoler utvider stadig tiltakene de har, bl.a. for å styrke arbeidet mot digital mobbing Forventninger og støtte hjemmefra Foreldres støtte og et godt samarbeid mellom hjem og skole der også foreldrene har en aktiv rolle, har positiv betydning for barn og unge på mange områder relatert til skolen. Selv om skole hjem samarbeidet synes å være av særlig betydning for de yngre elevene, er det godt dokumentert at det er viktig for elever i alle aldersgrupper (Utdanningsdirektoratet 2015a). Det er derfor viktig at skolen jobber for et godt samarbeid, og møter alle foresatte på en slik måte at de får tro på sine egne muligheter for å støtte barna i deres skolegang. Figur 15 Elevundersøkelsen høsten 2013 og Indeksen Støtte hjemmefra (Kilde: PULS). Analyser av den nasjonale Elevundersøkelsen har vist at jo mer støtte en elev opplever hjemmefra, desto høyere er motivasjonen og innsatsen til eleven. Det var en relativ lik andel elever i videregående i Hedmark og nasjonalt som svarte at de hjemme «alltid» eller «ofte» viser interesse for det de gjør på skolen. Svarene til elevene i Hedmark avvek heller ikke fra nasjonale tall på spørsmålet om elevene får god hjelp til leksene sine. På påstanden «Hjemme oppmuntrer de voksne meg i skolearbeidet», var det imidlertid litt færre prosent av elevene på videregående i Hedmark som oppga «alltid». Det er også en liten forskjell når det gjelder påstanden «Hjemme forventer de at jeg gjør så godt jeg kan på 27

28 skolen». Nasjonalt oppga 78,7 prosent av elevene at de var helt enige i dette, mens tallet for Hedmark var 76,7 prosent. I Hedmark var det større andel av elevene på studieforberedende som var helt enige Vurdering for læring Lærernes vurderingspraksis kan både hemme og fremme læring. Vurdering for læring er all vurdering som gis underveis i opplæringen og som bidrar til å fremme elevenes læring. I Elevundersøkelsen er det flere spørsmål som gir skolen en indikasjon på hvordan elevene opplever lærernes vurderingspraksis, og om denne praksisen hjelper dem videre i læringsarbeidet. Det er særlig fire forskningsbaserte prinsipper som er sentrale i vurderingsprosesser som har som formål å fremme læring. Spørsmålene i Elevundersøkelsen dekker disse prinsippene. Elevers forutsetninger for å lære kan styrkes dersom de: Forstår hva de skal lære og hva som er forventet av dem. Får tilbakemeldinger som forteller dem om kvaliteten på arbeidet eller prestasjonen. Får råd om hvordan de kan forbedre seg. Er involvert i eget læringsarbeid ved blant annet å vurdere eget arbeid og utvikling. Disse prinsippene er viktige for elevenes motivasjon, forståelse og eierskap til egen læring (Utdanningsdirektoratet 2015c). Figur 16 Elevundersøkelsen høsten 2013 og Indeksen Vurdering for læring (Kilde: PULS). Heller ikke på denne indeksen er det store forskjeller på gjennomsnittet nasjonalt og i Hedmark, men det er positivt å se at Hedmark ligger litt over det nasjonale resultatet. Det er også positivt at det er en litt høyere andel av elevene i 2014 enn i 2013 som opplever god vurderingspraksis i mange eller de fleste fag. Generelt sett i Hedmark var det relativt store forskjeller på hvordan elevene opplevde lærernes vurderingspraksis. Elevene på yrkesfag, og særlig gutter, var relativt fornøyde. Svarene til spesielt jenter på studiespesialisering tyder på at de ikke opplevde at lærernes vurderingspraksis var tilfredsstillende. På spørsmålet «Snakker lærerne med deg om hva du bør gjøre for å bli bedre i fagene?» svarte 41,96 prosent av jentene på studieforberedende «i alle, de fleste eller mange fag». Blant gutter på yrkesfag svarte 67,6 prosent «i alle, de fleste eller mange fag». Med tanke på hvor viktig tilbakemeldinger og vurdering for læring-prinsippene er for elevenes læring, er det bekymringsverdig at såpass mange elever ikke opplever god nok vurderingspraksis. 2.5 Spesialundervisning For skoleåret 2014/15 ble det fattet 232 enkeltvedtak om spesialundervisning i de videregående skolene i Hedmark. Dette tilsvarer 3,3 prosent av elevtallet og er en nedgang på 0,2 prosent sammenlignet med skoleåret 2013/14. Reduksjonen er i tråd med nasjonal målsetting om at antall enkeltvedtak i grunnopplæringen skal ned. Samtidig skal elevenes rettigheter sikres, og antallet bør ikke reduseres ytterligere. Det ble i 2012 innført en ny modell for tildeling av ressurser til spesialundervisning ut til skolene. Den bygger på en øremerket tildeling til enkeltelever med store behov, samt en vektet fordeling basert på antall 28

29 elever med et karaktergjennomsnitt på 3 eller lavere. Modellen har blitt godt mottatt og fungerer etter intensjonene. Forholdet mellom spesialundervisning og tiltak etter annen lovgivning har vært drøftet både med Fylkesmannen og Utdanningsdirektoratet, samt på samlinger i Østlandssamarbeidet. Problemstillingen gjelder i hovedsak ansvarsforholdet for elever i videregående opplæring som har større funksjonshemninger og har behov for mye helsehjelp (f.eks. sondemating, fysisk pleie mv.) i løpet av skoledagen. Fylkeskommunene mener at vårt hovedansvar er videregående opplæring og at helserelaterte behov bør dekkes av kommunene. Et forslag til veileder fra Helsedirektoratet om «Samarbeid mellom helse- og omsorgstjenesten og utdanningssektoren om barn og unge med habiliteringsbehov», ble sendt på høring høsten Forslaget møtte sterk motstand i mange fylkeskommuner, blant annet fordi veilederen ikke gir noe entydig svar på ovennevnte problemstilling. Foreløpig er det avklart at det er den enkelte kommune som i hovedsak har ansvar for elever med større funksjonshemninger og behov for mye helsehjelp i videregående opplæring. 2.6 Inntak etter individuell vurdering Hedmark fylkeskommune har i mange år ligget over landsgjennomsnittet mht. antall som søker inntak etter individuell vurdering. Høsten 2013 kom det en ny forskrift om inntak til videregående opplæring. Den nye forskriften er tydelig på hvem som kan søke inntak etter individuell vurdering, noe som har medført at antall søkere er redusert med over 20 prosent siden 2013, fra 670 til 529. Tilbakemeldinger fra ungdomsskoler, videregående skoler og PP-tjenesten tyder på at dette har skjedd uten at det har gått ut over søkernes rettssikkerhet. Vi registrerer at det er en økning i antall søkere som oppgir psykiske vansker som søknadsgrunn. Dette avspeiler seg også i en økning i antall søkere til nettbasert opplæring og søknad om utvidet ungdomsrett fordi de trenger lengre tid på å fullføre opplæringsløpet. Det er likevel positivt at flere synes å være interessert i å fullføre sin videregående opplæring selv om de har vansker med å følge et ordinært opplæringsløp. 2.7 Rådgivningstjenesten Elevene på ungdomstrinnet og i videregående opplæring har rett til så mye veiledning de har behov for i henhold til opplæringsloven kapittel 22. Dette gjelder både sosialpedagogisk veiledning og karriereveiledning/utdanning- og yrkesveiledning. Rådgivningen skal medvirke til læring, og at den enkelte elev gjør gode kunnskapsbaserte valg og når sine mål. Dette kan medvirke til økt gjennomføring, valg av utradisjonelle yrkesveier og bedre integrering av minoritetsspråklige. Hedmark fylkeskommune finansierer en rådgiverkoordinator i 20 prosent stilling i hver region. De skal være et koordinerende ledd mellom videregående opplæring, skoleledelse og rådgivere i både ungdomskolene og våre videregående skoler, spesielt knyttet til faget Utdanningsvalg. Målet er at alle elever skal få like muligheter til god informasjon og utprøving av yrker uavhengig av region og skoletilhørighet. VGO legger til rette for kompetanseutvikling for rådgivere i videregående opplæring og i grunnskolen gjennom samlinger og fagdager, både i den enkelte region og for hele fylket. Rådgiverkoordinator på fylkesnivå deltar i nettverk som VOX (nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk underlagt Kunnskapsdepartementet) og nasjonalt nettverk for rådgiverkoordinatorer. Dette samordner informasjon og kvalitetsikrer utvikling og arbeid i eget fylke. Elevundersøkelsen høsten 2014 viser at over 61 prosent av elevene på Vg1 var fornøyde eller svært fornøyde med rådgivningen de fikk om valg av utdanning og yrke på ungdomsskolen. Dette er en forbedring på om lag 7 prosent fra forrige år. Guttene var som forrige år i gjennomsnitt mer fornøyde enn jentene. Elevundersøkelsen viser også at 55,8 prosent av elevene på Vg2 og i stor grad eller svært stor grad har fått et godt grunnlag for videre valg av utdanning og yrke, så langt i videregående opplæring. Dette er en 29

30 forbedring på om lag 1 prosent sammenlignet med forrige år. Også her var gutter mer fornøyde enn jentene. 2.8 Oppfølgingstjenesten Oppfølgingstjenesten (OT) er en lovpålagt tjeneste. OT kontakter hvert år ungdom i aldersgruppen år som har rett til videregående opplæring, men som av ulike årsaker ikke er i offentlig videregående opplæring i Hedmark. OT gir ungdommen tilbud om veiledning og bistand til å komme i opplæring, arbeid eller andre kompetansefremmende tiltak. I skoleåret 2014/15 var 1506 ungdommer i kontakt med OT. Dette er et noe lavere antall enn skoleåret 2013/14, hvor 1566 ungdommer var i kontakt med OT. Figur 17 viser årsaken til at ungdom har vært i kontakt med Oppfølgingstjenesten de tre siste skoleårene. Figur 17 Årsaker til at ungdom er i kontakt med OT (Kilde: VGO). Nesten 100 prosent av elevene fra grunnskolen sender inn søknad om plass i videregående skole. Det er ungdom som er, eller har vært i videregående opplæring som ikke søker. Det er mange årsaker til at ungdom ikke er i offentlig videregående opplæring i Hedmark. Noen av ungdommene er i opplæring i privatskole eller i annet fylke, noen er i arbeid eller på folkehøgskole, mens andre er i militæret. Mange av de ungdommene som er i kontakt med OT, er derfor i, eller kommer i en eller annen form for aktivitet i løpet av skoleåret. Tabell 5 viser hvilken aktivitet/status ungdommene som har vært i kontakt med OT, har ved skoleårets slutt. Skoleår Opplæring Finn Din Vei Arbeid NAV Diverse Ikke i aktivitet 30

31 08/ / Startet / høsten / /13 502* ) 93* ) / / Tabell 5 Ungdommens aktivitet ved skoleårets slutt, de siste seks årene. *)Var slått sammen i kolonnen «Opplæring» i tilstandsrapporten for 2012/13 (Kilde: VGO). «Diverse» beskriver ungdom som er syke, har flyttet, er i militæret, går på folkehøgskole, er gravide/har barn eller som har takket nei til videre kontakt med Oppfølgingstjenesten. Antall ungdommer i denne gruppa har økt noe siden forrige skoleår. Dette skyldes i hovedsak en økning i antall syke ungdommer. Innstramninger i bruken av rammestyrte virkemidler i NAV siste år, har bidratt til at antall ungdom i NAVtiltak har sunket. Antall ungdom som ikke er i noen form for aktivitet, har igjen steget. Det er særlig denne gruppen ungdom som er en stor samfunnsmessig utfordring. Forskning viser at ungdom som er mer enn to år utenfor videregående opplæring har liten sannsynlighet for å begynne igjen og at de derfor har stor risiko for ikke å oppnå sluttkompetanse på videregående nivå på sikt. Det er grunn til å anta at denne gruppen ungdom også stiller relativt svakt i forhold til både arbeidsmarkedet og opplæring i framtiden. «Finn Din Vei» er et tilbud til ungdom i Oppfølgingstjenestens målgruppe som ikke helt vet hva de vil. Tiltaket skal bl.a. bidra til å hjelpe ungdommen med å få på plass daglige rutiner, prøve ut ulike yrker mm og motivere dem til videre aktivitet i form av riktig videregående opplæring eller arbeid. Tiltaket ble opprettet høsten 2012, og har skoleåret 2014/15 vært et tilbud ved sju videregående skoler. «Finn din vei» har bidratt til at antall ungdom i OTs målgruppe som står uten tilbud ikke er større. OT har de siste årene fått en mye bedre oversikt over ungdommens aktivitet. 3 Fag- og yrkesopplæring Fag- og yrkesopplæring omhandler videregående opplæring i bedrift for lærlinger og lærekandidater, samt praksiskandidatordningen (jamfør 3.5 i opplæringsloven). Fagopplæringen omfatter lærebedrifter, opplæringskontorene, skolene, fylkeskommunen og partene i arbeidslivet. Tallene som presenteres for fagog yrkesopplæring gjelder for kalenderåret og har telledato hvert år. Arbeidslivets rekrutteringsbehov er i stadig utvikling og endring. Dette er en utfordring når det gjelder prognoser for tilgang og behov for framtidige læreplasser. Fylkeskommunen samarbeider med partene i arbeidslivet og opplæringskontorene når det gjelder tilgang på læreplasser og behov for lærlinger. Tilgangen på læreplasser er avhengig av konjunktursvingningene i næringslivet. Tallene viser at det er behov for flere læreplasser innenfor de fleste programområder. De videregående skolene i Hedmark har forsterket sitt arbeid knyttet til formidling av lærlinger, slik at flere elever får læreplass. Kunnskapsdepartementet og arbeidsgiver og arbeidstakerorganisasjonene skrev i 2012 under en samfunnskontrakt for å øke antall læreplasser. Samfunnskontraktens overordnede mål er å forplikte myndighetene og partene i arbeidslivet til å forankre fagopplæringen i alle relevante bransjer og sektorer, og få lærekontrakter til alle elever som ønsker det. Samfunnskontraktens målsetning var en økning i antall lærekontrakter med 20 prosent innen 1. oktober Denne målsettingen ble ikke nådd, men i Hedmark har det vært en positiv utvikling siden

32 3.1 Formidling av søkere til læreplass Totalt var det 954 søkere til læreplass i Hedmark i Av disse hadde 701 ungdomsrett. Det var 76 som tok i mot tilbudet om alternativt Vg3 i skole. Dette er et opplæringsløp over ett år som skal føre fram til fagbrev eller grunnkompetanse. Søkere som ikke tok i mot tilbud om alternativt Vg3, ble 1. november overført til Oppfølgingstjenesten (se kapittel 2.8). Totalt ble det godkjent 665 lærekontrakter i 2015 mot 558 i 2014 (se figur 18). Dette inkluderer formidlede personer med ungdomsrett og godkjente lærekontrakter for personer uten ungdomsrett. Figur 18 Antall godkjente kontrakter i Hedmark i perioden (Kilde: Vigo). Statistikken viser at det har vært en økning på 172 nye godkjente kontrakter i Hedmark i perioden Det totale antallet kontrakter fordelt på ulike utdanningsprogram varierer, men størst nedgang var det i helse- og oppvekstfag og størst økning var det i bygg- og anleggsteknikk. Det er på de andre utdanningsprogrammene noenlunde stabilt antall lærekontrakter. Det er også forskjeller mellom de fire regionene når det gjelder formidling av søkere til lærekontrakt (se figur 19). I gjennomsnitt ble det formidlet ca. 71 prosent av alle søkere til lærekontrakt i Hedmark. Dette varierer fra 64 prosent til 78 prosent mellom de ulike regionene. Figur 19 Status formidling av søkere til lærekontrakt regionvis 2015 (Kilde: Vigo). 32

33 3.2 Hedmarkinger med godkjent lærekontrakt Pr hadde 1379 personer fra Hedmark lærekontrakt. På samme tidspunkt i 2014 hadde 1317 personer fra Hedmark lærekontrakt. Samtidig som det totalt sett er flere fra Hedmark som har lærekontrakt, ser en at det er en nedgang i antallet fra Hedmark som har lærekontrakt i et annet fylke. Det er totalt sett likevel en positiv utvikling siden 2013, og fra 2014 til 2015 er det 62 flere personer med lærekontrakt i Hedmark. Det er som for 2014, om lag 70 løpende opplæringskontrakter som fører til grunnkompetanse i Dette er personer med en individuell plan for opplæringen, og de avslutter opplæringen i bedrift med en kompetanseprøve. Figur 20 Status lærlinger (Kilde: Vigo). Det er også en betydelig andel personer fra andre fylker som har lærekontrakt i Hedmark. Det er 25 flere med lærekontrakt i Hedmark fra andre fylker i 2015 enn det var i Det er et økende antall over flere år, og dette fører til at det er færre fra Hedmark som får lærekontrakt i eget fylke. Figur 21 Status lærlinger fra andre fylker (Kilde: Vigo). 33

34 3.3 Fagprøver Antall fagprøver avlagt i 2015 var 931. Det er en liten nedgang i antall praksiskandidater som avlegger fagprøver fra forrige år. Praksiskandidater er voksne som etter opplæringslovens 3.5 dokumenterer praksis i faget før de kan avlegge fagprøve. Antallet fagprøver for lærlinger har også hatt en liten nedgang fra forrige år. Figur 22 Fag- og svenneprøver til (Kilde: Vigo) Selv om det er en liten nedgang i antall avlagte prøver, er det en større andel som består sammenlignet med tallene fra I tillegg er det flere som består med karakteren meget godt. Det var i hovedsak praksiskandidater innen helse og oppvekst som ikke besto fagprøven første gang. De fleste av disse består når de avlegger fagprøve andre gang. Totalt er det gjennomført i overkant av 600 praksisvurderinger i Praksisvurdering må gjøres før praksiskandidatene kan meldes opp til fagprøve. Den største andelen praksiskandidater er innenfor helse- og oppvekstfag (HO), der 197 praksiskandidater har avlagt fagprøve. Innenfor bygg- og anleggsfagene (BA) har 83 praksiskandidater avlagt fagprøve. 3.4 Prøvenemder Prøvenemndene har ansvar for planlegging, gjennomføring og vurdering av de ca. 930 fagprøvene som avvikles årlig. Det er fylkeskommunen som innhenter forslag på medlemmer til nemndene fra partene i arbeidslivet. Det er utarbeidet retningslinjer for samarbeid mellom fylkene for oppnevning og bruk av felles prøvenemnder. Fylkeskommunene skal sørge for at fagprøvene gjennomføres etter lov og forskrift, og skal sikre at prøvenemndene har tilfredsstillende vurderingsfaglig kompetanse. Det gjennomføres årlige kompetansehevingstiltak for nemndsmedlemmene for å utvikle vurderingsfaglig kompetanse. 3.5 Kvalitetsutvikling i fagopplæringen Enhet for videregående opplæring har årlig rapportering og oppfølgingssamtaler med opplæringskontor og lærebedrifter som har lærlinger. Oppfølgingen viser at bedrifter og opplæringskontor har gode systemer for interne planer, dokumentasjon, halvårsprøver og halvårssamtaler. De bedriftene som har behov for å utvikle seg på disse områdene får veiledning, eventuelt tilbud om instruktørkurs i regi av fylkeskommunen. Oppfølgingen viser at lærlingene trives godt. De gode resultatene på fag-/svenneprøvene viser at lærlingene har et godt læringsutbytte. 34