ÅRSPLAN 2018 MARKA BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN 2018 MARKA BARNEHAGE «Lek med entusiasme Å tenne barns stjerneøyne»

2 INNHOLD 1. FORORD 2. BARNEHAGENS STYRINGSDOKUMENT 3. BARNEHAGENS VERDIGRUNNLAG 4. PRESENTASJON AV BARNEHAGEN OG BARNEHAGENS FOKUSOMRÅDE 4.1. Lek med entusiasme. Å tenne barns stjerneøyne 4.2. Mangfold og mestringsglede 4.3. Realfag 4.4. Språk 5. BARNEHAGENS PEDAGOGISKE PRAKSIS 5.1. Progresjon 5.2. Omsorg 5.3. Danning 5.4. Læring 6. FAGOMRÅDER 7. VURDERING 8. BARNS MEDVIRKNING 9. FORELDRENES MEDVIRKNING 10. OVERGANGER 11. ÅRSKALENDER 2018

3 1. FORORD Ny rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver trådte i kraft I følge rammeplanen skal årsplanen være et arbeidsdokument for barnehagepersonalet, og den kan gi informasjon om barnehagens arbeid til myndighetsnivåene, barnehagens samarbeidspartnere og andre interesserte. Årsplanen dokumenterer barnehagens valg og begrunnelser, og skal vise hvordan barnehagen vil arbeide for å omsette rammeplanens formål og innhold til pedagogisk praksis. Den skal blant annet vise hvordan barnehagen arbeider med omsorg, lek, danning og læring. Årsplanen skal også si noe om progresjon, medvirkning, vurdering, tilvenning av nye barn og overgang til skolen. Årsplan ble fastsatt av samarbeidsutvalget/su De kommunale barnehagene i Gjøvik har en felles visjon: «Vi tenner barns stjerneøyne» I Marka barnehage vil vi tenne barns stjerneøyne ved å vise alle barna anerkjennelse, gi de mestringsopplevelser og lek med entusiasme. Vi har hovedfokus på lek, fordi det er barns viktigste aktivitet for utvikling og læring. I 2017 startet vi opp prosjektet «Lek med entusiasme vi tenner barns stjerneøyne», og det vil bli videreført i 2018 og fremover. For personalet, Karianne M. Solhaug/styrer

4 2. BARNEHAGENS STYRINGSDOKUMENT Det er flere dokumenter som er med på å styre virksomheten i barnehagen. I bunnen ligger f.eks Norges lover, grunnloven. Alle disse styringsdokumentene har betydning for det enkelte barnet i den enkelte barnehage. - Grunnloven - Barnekonvensjonen - Barnehageloven - Menneskerettighetene - Rammeplanen - Relasjonsmodellen - Pedagogisk plattform - Kommunens vedtatte satsningsområder - Barnehagens årsplan - Barnehagens månedsplaner, ukeplaner, prosjekter Alle disse dokumentene bygger på hverandre og viser sammenhengen og «den røde tråden» i hele barnehagevirksomheten. 3. BARNEHAGENS VERDIGRUNNLAG Menneskesynet vårt er bygget på verdier som er forankret i menneskerettighetene og er viktig for vår pedagogiske plattform. Mennesket er unikt og har rett til å bli møtt som et subjekt. Alle har rett til egne tanker og følelser, og skal møtes med respekt og likeverd. Barndommen har en egenverdi i menneskets livsløp. Barn er kompetente og har rett til å bli sett, hørt og anerkjent. De har rett til å medvirke i sin egen hverdag. Det er i relasjon og samhandling med andre at vi utvikler vår egen forståelse av oss selv og vår identitet. Vi trives og utvikler oss best i likeverdige relasjoner. Det er de voksne som har ansvaret for kvaliteten i relasjonen til og mellom barn.

5 - Jeg ser deg - Jeg hører deg - Jeg er interessert i å høre hva du tenker og hva du sier - Jeg undrer meg sammen med deg - Jeg tror du har noe å si meg - Jeg tror du ønsker å samarbeide - Jeg vil være oppriktig med deg - Jeg tror at det du sier og tenker er viktig og kan lære meg noe - Jeg vil hjelpe deg gjennom nødvendige konflikter 4. PRESENTASJON AV BARNEHAGEN OG BARNEHAGENS FOKUSOMRÅDE Marka barnehage startet opp i 1990, og er en kommunal barnehage i Øverbymarka i Hunndalen. Vi har plass til 58 barn, fordelt på en småbarnsavdeling og to avdelinger for barn 3-6 år. Leken er noe av det viktigste i alle barns liv. Grunnlaget for trivsel, læring og sosial kompetanse skjer ved å delta i lek og samspill med andre. Vi ønsker å jobbe prosjektbasert med dette temaet og lar det prege hele vår virksomhet. Hovedfokuset vårt for 2018 er prosjektet «Lek med entusiasme vi tenner barns stjerneøyne»som vi startet opp i Vi kommer også til å være innom temaene: mangfold og mestringsglede, realfag og språk. I arbeidet med prosjektet vil disse temaene komme naturlig inn. Det er ikke mulig å leke uten å undre seg over realfagsopplevelser eller bruke språket enten verbalt eller kroppslig. Mestringsgleden til barna vil jo også være tilstede i leken. 4.1 LEK MED ENTUSIASME - Å TENNE BARNS STJERNEØYNE Leken har stor betydning for barns hjerneutvikling, Jaak Panksepp (2015) mener at LEK er et grunnleggende behov som finnes i alle menneskers hjerne. Dette behovet må aktiviseres for å gi opplevelse av tilhørighet til andre mennesker. Det stimulerer oss til å utforske sosiale relasjoner og ulike sammenhenger. Dette igjen er helt nødvendig for menneskers sosiale fungering og dermed også utvikling av hjernen.

6 I tillegg står det i rammeplanen for barnehagen(2017): Barnehagen skal ha en helsefremmende og forebyggende funksjon og bidra til å utjevne sosiale forskjeller. Barnas fysiske og psykiske helse skal fremmes i barnehagen. Dette bekrefter bare at LEKEN er og blir noe av det viktigste i alle barns liv og det er vårt ansvar i barnehagen å sørge for at alle barn får muligheten til å leke. Det er også vi voksne i barnehagen som er ansvarlige for hvordan rommene til enhver tid påvirker barnas lek. Tittelen på prosjektet vårt ble: Entusiasme, hva betyr det? Begeistring Ekstase Glede Iver Engasjement Inspirasjon Jubel Stemning Interesse Mestring Henrykkelse

7 Mål: Barna opplever lek med entusiasme hver dag Delmål: I leken erfarer barna trivsel, vennskap, livsglede og mestring Lekemiljøet utformes slik at alle barn får mulighet til å o delta aktivt o møte mangfold i miljø, rom og materiell o få utfordringer og erfaringer o undre seg o medvirke Tiltak: delaktige, entusiastiske og kompetente ansatte felles opplevelser og erfaringer pedagogisk dokumentasjon tid og organisering lekekompetanse samarbeide og involvere foresatte fokus på her og nå, men også planer fysiske endringer, tilrettelegge og videreutvikle lekemiljøet spor

8 Prosjektet «Lek med entusiasme» vil omhandle disse elementene: Barneperspektivet Lekemiljø Voksenrollen Barns medvirkning LEK med entusiasme Barns psykiske helse Faglighet Leke-materiell Felles opplevelser

9 4.2 MANGFOLD OG MESTRINGSGLEDE I Marka barnehage ser vi på mangfold som en ressurs. Forskjellighet i alder, kjønn, kultur, erfaring, interesse og ressurser gjør barnehagen vår til et rikere sted å være. Alle har noe helt spesielt å tilføre fellesskapet. Vi ser på alle mennesker i barnehagen som unike og spesielle. Marka barnehage mener selvfølelsen utvikler seg i samspill med andre og med positive mestringsopplevelser. Vi gir av oss selv og får respons tilbake på hvordan andre tolker oss. Voksnes og andre barns relasjon og tilbakemelding gir barnet en oppfatning av seg selv. Vi mener opplevelsen av å mestre gir en positiv selvoppfatning, tro på seg selv og egne evner. 4.3 REALFAG Gjøvik kommune er en realfagskommune. Vi i Marka tenker at realfag fint kan gå hånd i hånd med leken. Det handler om å ta barnas nysgjerrighet og undring på alvor. Vi voksne må deretter la barna få muligheten til å forske og uttrykke seg gjennom leken, både spontant og planlagt.

10 4.4 SPRÅK Lekemiljøet vårt i barnehagen skal også bære preg av å være et godt språkmiljø, der vi arbeider for god språkutvikling for alle barn. Vi er opptatt av at alle barn skal opparbeide seg språklig kompetanse. Med språket kan vi si ifra hva vi ønsker og hvordan vi har det. Med språket deler vi opplevelser, glede og trivsel oppstår og med språket får vi venner. Alle disse punktene finner sted gjennom hele barnehagehverdagen vår. De oppstår i leken og i ulike aktiviteter på ulike steder. Personalet er bevisste på at språket utvikler seg barn i mellom og mellom barn og voksne. 5. BARNEHAGENS PEDAGOGISKE PRAKSIS 5.1 PROGRESJON: Med begrepet progresjon menes fremgang, læring og utvikling. Alle barn skal oppleve en progresjon i barnehagens innhold. Det skal være forskjell på aktiviteter, pedagogisk innhold, arbeidsmåter og fysisk materiell som vi tilbyr 5 åringer kontra en ettåring. Refleksjoner rundt pedagogisk dokumentasjon skaper nye erkjennelser, tolkninger eller spor som bidrar til at personalet tar valg på vegne av eller sammen med barna. Dette skjer i kontinuerlige prosesser der progresjon skapes i fellesskap. Det er viktig at vi gir barna en balanse mellom det å oppleve mestring og å kunne strekke seg etter nye mål. Dette gir barna mulighet til å lære nye ting og få en god selvfølelse ved å mestre nye oppgaver. I Marka barnehage legger vi vekt på at barna skal få lekeopplevelser og læringsmuligheter i samsvar med alder og forutsetninger. Hvert barn er unikt og følger sin egen utvikling. Denne utviklingen foregår i lek og samspill med andre barn og voksne. Erfaringer som gjøres sammen med et annet barn eller en voksen i dag, kan gjøres alene eller med andre barn i morgen. For å kunne se på hvordan leken utvikles hos barn og hvordan lekemiljøene skal være med å skape progresjon for barna i barnehagen, må vi vite noe om hva som kjennetegner barnas lek i ulike aldre. Hva preger leken mellom 1 2 åringene? - Kroppslig tilnærming - Sosiale ringer i vann - Improviserer og imiterer - «Alle skal med» - Fraktere og samlere - Tumlelek - Løperutiner

11 Hva preger leken mellom 3 5 åringene? - Dyadiske vennskapsrelasjoner - Forhandlinger, utprøving av strategier - Leken som nøkkel - Større fokus på det verbale - Kompleks rollelek Lekemiljøene våre i Marka må bære preg av disse elementene og dermed også være med på å skape progresjon hos barna etter hvilken avdeling de går på. 5.2 OMSORG: Barnehagen skal ivareta barnas behov for omsorg både fysisk og psykisk. Omsorg er en forutsetning for barnas trygghet og trivsel, og for utvikling av empati og nestekjærlighet Omsorg forutsetter gode relasjoner mellom personalet og barna. Barna må føle at de har tatt i mot omsorg. Personalet skal imøtekomme barnas behov for omsorg med sensitivitet. Barn er også omsorgsgivere og må anerkjennes som dette. I Marka barnehage kommer dette til syne gjennom: - Gode rutiner for tilvenning i barnehagen. Voksne som har kunnskap om trygghet og tilknytning - Hjemmebesøk. Tilbud til alle nye familier - Voksne som ladestasjoner. Tilgjengelige voksne som sitter på gulvet - Voksne med relasjonskompetanse. Gjøvik kommune sin relasjonsmodell - «Vennskap» og «følelser» som tema. - Lek. Prosjektet: «Lek med entusiasme» 5.3 DANNING: Barnehagen skal fremme danning Danningsprosessen handler om å tilegne seg verdier, normer, tanker og handlingsmåter som er viktige for å kunne delta i «felleskapet.» Danning skal sette barna i stand til å tenke selv, søke kunnskap, reflektere over og vurdere vedtatte sannheter, stille spørsmål og yte motstand på egne og andres vegne. En viktig del av danningsprosessen er å støtte barna i utviklingen av god selvfølelse.

12 I Marka barnehage kommer dette til syne gjennom: - Lek. Prosjektet: «Lek med entusiasme» - Voksne med relasjonskompetanse. - Mestring. Alle barn får oppleve mestring i leken og i barnehagehverdagen. - Utfordringer og undring. Barn skal få opplevelser som skaper undring og refleksjon. - Medbestemmelse. Barna får være med å medvirke i sin hverdag - Empati 5.4 LÆRING: Barnehagens pedagogiske praksis skal bygge på et helhetlig læringssyn hvor omsorg, danning, lek, læring, språk og sosial kompetanse henger sammen. Barn lærer gjennom lek og samspill med andre. Barnehagen skal tilby rike og varierte opplevelser og erfaringer og gi rom for undring, utforsking og nysgjerrighet. Barnet skal møte utfordringer tilpasset sitt utviklingsnivå, både i formelle aktiviteter og i spontane sammenhenger i hverdagen. I Marka barnehage kommer dette til syne gjennom: - Lek. Prosjektet: «Lek med entusiasme». Voksne som er til stede i leken sammen med barna. - Aldersinndelte grupper på avdelinger. Bjørnegruppe for de eldste. - Progresjon etter alder og modning - Smågrupper. Turer, forskjellige aktiviteter og lek i små grupper gjennom dagen. - Voksne med en helhetsforståelse om lek og læring - Rutinesituasjoner. Bevisste voksne som er til stede i barnehagehverdagen, som støtter og setter ord på.

13 6. FAGOMRÅDER Barnehagenes fagområder består av: Kommunikasjon, språk og tekst Kunst, kultur og kreativitet Antall, rom og form Nærmiljø og samfunn Kropp, bevegelse, mat og helse Natur, miljø og teknologi Etikk, religion og filosofi Hvert fagområde dekker et vidt læringsfelt. Disse fagområdene vil sjelden opptre isolert, og som oftest tverrfaglig gjennom aktiviteter, samlinger og samtaler med barna. At barn får rike, felles opplevelser og kunnskaper på mange områder er også en forutsetning for leken og et godt samspill mellom barna. Arbeidet med fagområdene må tilpasses barnas alder, interesser, barnegruppens sammensetning og øvrige forutsetninger. For en videre forståelse av fagområdene henvises det til Rammeplan for barnehager der du kan lese om ytterligere mål og metoder. 7. VURDERING Barnehagens dokumentasjon er grunnlaget for refleksjon og læring. Den skal brukes som en metode for å få fram ulike oppfatninger og åpne for kritisk og reflekterende praksis. Dokumentasjon skal hjelpe personalet til å se hva barna er opptatt av, og brukes sammen med barna. Vurdering er refleksjon og utforskning som skal hjelpe oss til ny kunnskap. All vurdering skal bidra til å styrke og øke barnegruppas og det enkelte barns trivsel og utvikling. Pedagogisk dokumentasjon Dette året vil det meste av dokumentasjonen vår handle om prosjektet «Lek med entusiasme». Det er prosjektet som er fokuset vårt dette året og dermed også det som dokumenteres. Hver avdeling har sin dokumentasjonsvegg. Her vil fremdriften i prosjektet bli synliggjort og faglig begrunnet. Pedagogisk dokumentasjon er med på å synliggjøre det pedagogiske innholdet i barnehagen vår. Det er en arbeidsmåte for oss i personalet slik at vi kan reflektere over det vi har observert, og for å se på hvilke valg vi kan gjøre videre. Gjennom denne måten å arbeide med dokumentasjon på får vi reflektert og utfordret våre egne holdninger og handlinger. Vi mener også at vi lærer å kjenne barna enda bedre. Vi

14 kommer tettere på barnas leke- og læringsprosesser, vi ser hva de er opptatt av, prøver å forstå deres strategier og valg og tar dette med oss inn i videre planlegging. Man kan se på pedagogisk dokumentasjon som en sirkulær prosess hvor alt henger sammen: Observasjon MÅL God pedagogisk praksis Prosjekt Refleksjon Dokumentasjon 8. BARNS MEDVIRKNING Medvirkning handler om å bli spurt, bli lyttet til og akseptert som kompetent. Barna skal få mulighet til å medvirke i fellesskapet, uttrykke sine synspunkter, Barna skal erfare at deres stemme blir tatt på alvor og ha innflytelse på sin egen hverdag i barnehagen. Personalet må være bevisst i alle situasjoner sammen med barna og gi hvert enkelt barn følelsen av å bli sett, hørt og verdsatt. Det fysiske miljøet vårt, de ulike temaene/ prosjektene vi arbeider med og måten vi organiserer barnehagen på, fører til at barna får varierte muligheter til å bidra, påvirke og skape sin egen hverdag. Vi voksne må være lyttende og observante ovenfor barnas ulike uttrykksformer og ta dette med inn i planleggings- og vurderingsarbeider vårt.

15 9. FORELDRENES MEDVIRKNING Foreldremedvirkning er nedfelt i barnehageloven. Foreldresamarbeidet skal skje både på individnivå, med foreldrene til det hvert enkelt barn, og på gruppenivå, gjennom foreldrerådet og samarbeidsutvalget. Samarbeidet skal sikre at foreldrene får medvirke til den individuelle tilretteleggingen av tilbudet. «Samarbeid mellom hjemmet og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål. Foreldrene og barnehagens personale har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling.» (Rammeplan for barnehagen 2017, s 29) Foreldrene er de viktigste personene i barnas liv. Det er foreldrene som kjenner barna best. Marka barnehage ønsker et tett samarbeid med foreldrene til barna. Vi ser på mangfoldet i familiene som en ressurs for fellesskapet. Foreldresamarbeid på ulike måter: - Daglig samtaler når barna kommer og blir hentet - God informasjon gjennom planer, tavlene på hver avdeling og informasjonsskriv - Tilbakemeldinger om det enkelte barnet, både i formelle og uformelle samtaler - Foreldresamtaler om det enkelte barnet. Barnehagen innkaller til to samtaler pr år og foreldrene kan be om samtale ved behov. - Foreldremøter - Sammenkomster i barnehagen hvor barn, foreldre og familie inviteres. Kan være i og utenom åpningstida. - FAU. Foreldrenes arbeidsutvalg 10. OVERGANGER Barnehagen skal ivareta barnets behov for trygghet og tilknytning i oppstart og overganger. Dette skal skje i nært samarbeid med foreldrene. Overgang fra hjem til barnehage/ tilvenning i barnehagen: Vi i Marka sender ut informasjon om barnehagen til de familiene som har får tilbud om barnehageplass. Vi inviterer foreldrene til informasjonsmøte før sommeren og ganske tett opptil oppstartsdagen inviterer vi barn og foreldre på besøk i barnehagen. Alle nye familier får tilbud om hjemmebesøk. Vi har utarbeidet et utgangspunkt for de første dagene, men vi tilpasser til hvert enkelt barn sammen med foreldrene.

16 Overgang innad i barnehagen: Fra Moserabben til Blåbærtua eller Tyttebærtua. Hos oss i Marka er 1 2 åringen på Moserabben og 3 5 åringene fordelt på Tyttebærtua og Blåbærtua. Når barna bytter avdeling fra Moserabben vil de møte nye fysiske lekemiljø som er tilrettelagt for aldersgruppa. For å sikre en god overgang for det enkelte barnet har vi laget egne rutiner for dette. Både barna og de voksne skal ha muligheten til å bli godt kjent med hverandre i forkant av overgangen. Denne overgangen skjer også i samarbeid med foreldrene. Overgang fra barnehage til skole: Hele barnehagetiden er med på å forberede barna til skolestart og til resten av livet: Tør å spørre Ha pågangsmot Konsentrasjon Være stolt Tåler å streve Ta ansvar Kunne innordne seg Robuste barn Være omsorgsfull Være selvstendig Være problemløser Kommuniserer Være oppmerksom I tillegg har vi i Marka organisert det siste året før skolestart litt annerledes. Da er barna på «Bjørnegruppa», her får de noen spesielle opplevelser som kan være svømming, besøk på Vitensenteret og overnatting i barnehagen. «Bjørnegruppa» går også på besøk til de ulike skolene som barna skal starte på og tar i mot besøk i barnehagen av elever fra skolene. For å styrke samarbeidet og øke forståelsen mellom barnehagen og skolene, hospiterer noen av de ansatte hos hverandre.

17 Det er i Gjøvik kommune utarbeidet egne rutiner for hvordan overgangen fra barnehage til skole skal foregå: Rutiner for overgang fra barnehage til skole Aktivitet Tidspunkt Ansvarlig Informasjon om rutiner for overgang fra barnehage til skole står i barnehagenes årsplan Styrer Annonse i avisene om innskriving på skolen November Skole-administrasjon Annonsen om skolens innskrivingsdatoer henges opp i den enkelte barnehage Innskrivingskveld for foreldre. Utfylling av skjema og informasjon om skolen November November Styrer Rektor I tilfeller der barnehagen og foreldrene mener det er nyttig med tilleggsinformasjon for å kunne tilrettelegge for en god skolestart, tar barnehagen kontakt med skolen. 1.mars Styrer Aktivitet Tidspunkt Ansvarlig Barnehagen besøker det enkelte barns skole (uformelt); går veien dit, ser på/leker i skolegården e. l. Bli-kjent-dag/dager på skolen - Barnet får skriftlig invitasjon fra skolen - Barnet får hilse på sin fadder - Skolens ledelse er tilstede for foreldre som ønsker samtale om eget barn Ved behov for ytterligere informasjon fra barnehagene, kan skolen i samråd med foreldrene ta kontakt med den aktuelle barnehage for samtale Vår Mai/juni Etter skolestart Styrer Pedagogisk leder Rektor Kontaktlærer Kontaktlærer Barn med spesielle behov/nedsatt funksjonsevne; Aktivitet Tidspunkt Ansvarlig Barnehagen avtaler sammen med foreldre overgangsmøter med skolen og eventuelt samarbeidspartnere Utsatt skolestart; søknad diskuteres med foreldre og eventuelt henvises til PPT for Innen 1.november Innen 1.november Styrer Styrer Søknad om utsatt skolestart skal sendes skolekontoret Innen 1.februar Foreldre

18 ÅRSKALENDER 2018 Måned Dato Aktivitet Januar Uke Planleggingsdag Planleggingsdag Forut, inkl. en Forutdag for foresatte/ søsken Februar 16 Karneval Mars Uke Påskeaktiviteter Påskelunsj April Mai Juni Planleggingsdag Foreldremøte Besteforeldredag, Blåbærtua Besteforeldredag, Tyttebærtua Besteforeldredag, Moserabben Vårfest Overnatting Bjørner Dugnad Sommerfest Juli August September Oktober November Uke 48 Desember Uke Ferietid Planleggingsdag Oppstart nytt barnehageår Foreldremøte Internasjonaldag Juleaktiviteter Juleaktiviteter Lucia Nissefest Telefonnummer til Marka barnehage Hovednummer Moserabben Tyttebærtua Blåbærtua