Drammen kommune viser til søknad om tiltak mottatt og tilleggsdokumentasjon sist mottatt Søknaden var fullstendig

Transkript

1 DRAMMEN KOMMUNE Arkitektkontoret Arne Hauger AS Torgeir Vraas plass DRAMMEN Vår referanse 18/1413/14/ANHYLL Arkivkode GBNR 115/523 Deres referanse Dato Rammetillatelse, 115/523, Landfalløya 58 Fasadeendring, ny veranda og balkong Drammen kommune viser til søknad om tiltak mottatt og tilleggsdokumentasjon sist mottatt Søknaden var fullstendig Vedtak Etter delegert myndighet og i samsvar med plan- og bygningsloven 21-4, jamfør 20-1 Dispensasjon fra bestemmelse 3.2 til kommuneplanens arealdel Etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven 19-2 gis det dispensasjon fra byggeforbudet langs Drammenselva jf. bestemmelse 3.2 til kommuneplanens arealdel. Dispensasjon fra bestemmelse 7.2 til kommuneplanens arealdel Etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven 19-2 gis det dispensasjon fra bestemmelse pkt. 7.2 til kommuneplanens arealdel for en utnyttelsesgrad på 59,27 %. Særskilt løyve fra avstandsbestemmelsen i vegloven 29 Med hjemmel i vegloven 30 første ledd gis det særskilt løyve for plassering av veranda og balkong henholdsvis 4,8 m og 6,7 m fra midt Landfalløya. Godkjent tiltak Drammen kommune godkjenner følgende tiltak: Oppføring av balkong på fasade mot vest i 3. etasje og veranda på fasade mot øst i 2. etasje, samt fasadeendringer ved innsetting av dører i fasade for adkomst til veranda/balkong. Følgende dokumentasjon er godkjent i tiltaket Situasjonsplan datert Fasade syd og nord datert Fasade øst og vest datert Byplan avd. byggesak Postboks 7500, 3008 Drammen Tlf Org. nr

2 Plan 2. etasje og loftsetasje datert mot vest Plan 1. og 2. etasje mot øst datert Snitt datert Betingelser for vedtaket: 1. Revidert situasjonskart iht. tegninger datert sendes inn innen 14 dager. 2. Avstandserklæring fra eier av gbnr. 115/521 må tinglyses før ferdigattest kan gis. Vilkår Vilkår for igangsettingstillatelse 1. Oppdatert gjennomføringsplan må innsendes. Opplysninger om søknaden Tiltakshaver: Ansvarlig søker: Dagfinn og Pia Havikhagen Arkitektkontoret Arne Hauger AS Kort beskrivelse av søknaden Det er søkt om oppføring av balkong på fasade mot vest i 3. etasje og veranda på fasade mot øst i 2. etasje, samt fasadeendringer ved innsetting av dører i fasade for adkomst til veranda/balkong. Det er i søknaden bekreftet at tiltaket er prosjektert i henhold til TEK10. Søker har oppgitt følgende opplysninger i søknaden Tomtestørrelse 1195 m² Bebygd areal, BYA 708,3 m² Grad av utnytting 59,27 % BYA Ansvar Mottatte erklæringer om ansvarsretter og gjennomføringsplan versjon nr. 1, datert tas til etterretning. Følgende foretak har erklært ansvarsrett i tiltaket: Foretak og org.nr. Beskrivelse Tiltaksklasse Arkitektkontoret Hauger AS Org. nr.: SØK: Ansvarlig søker PRO: Arkitekturprosjektering 1 1 Plangrunnlag For eiendommen gjelder reguleringsplan for «Endret regulering for kvartalet Christoffer Knudsens gate, Ørengate, Landfalløya, vedtatt Eiendommen er regulert til arealformål bolig. I tillegg gjelder kommuneplanens arealdel, vedtatt , og dens bestemmelser. Eiendommen er i kommuneplanen avsatt til arealformål bolig. 2

3 For eiendommen gjelder kommunedelplanen for Drammenselva, vedtatt , og dens bestemmelser. I kommunedelplan for Drammenselva er området avsatt til arealformål bolig, næring og offentlig formål. Høringsuttalelser Statens Vegvesen skriver i uttalelse av : «Tomta er utsatt for støy og støv fra Landfalløya, Fv. 42- ligger i gul sone på støyvarselkartet. Det er uheldig med uteareal i gul støysone. Støyskjerming av terrasse/balkong må avklares med kommunen.» Fylkesmannen i Buskerud skriver i uttalelse av : «Fylkesmannen anser ikke at endringen vil påvirke våre ansvarsområder i vesentlig grad, da tiltaket vil bli lite synlig fra elvesiden når det ligger bak annen bebyggelse. Vi har tillit til at kommunen vurderer alle relevante forhold i saken og at lokale miljøinteresser i tilstrekkelig grad blir ivaretatt.» Buskerud fylkeskommune skriver i uttalelse av : «Landfalløya 58 er ikke vurdert til å ha verneverdi, men grenser til et kulturmiljø som er vurdert til å ha svært høy verneverdi jf. Drammen kommunes kommunedelplan for kulturminner og kulturmiljøer. Ny terrasse og veranda på østfasaden vil grense mot dette kulturmiljøet, og en veranda i andre etasje vil bli godt synlig i kulturmiljøet og fra Landfalløya. Da østfasaden vender mot et verneverdig kulturmiljø, ser vi det som mest ønskelig at det kun etableres terrasse på bakkenivå på denne fasaden. Dersom kommunen allikevel velger å godkjenne veranda, anbefaler vi kommunen om å stille krav til utforming slik at den tilpasses bygningsmiljøet. Det er ikke redegjort nærmere for utforming av tiltaket, men av tilsendte tegninger, ser vi at det foreslås at verandaen skal oppføres i tre.» Nabovarsling Berørte naboer og gjenboere er varslet etter bestemmelsene i plan- og bygningsloven Det er ikke kommet inn merknader fra noen av disse. Kommunens vurdering Søknaden inneholder tilstrekkelig dokumentasjon etter byggesaksforskriften (SAK10) kapittel 5 og 6-4. Utforming av tiltak og visuelle kvaliteter Både veranda og balkong anses å gi gavlveggene økte visuelle kvaliteter. Bygningselementene bryter opp fasadene og tilfører bygningen variasjon på fasader eksponert fra gatenivå. Tiltakene vurderes å inneha tilstrekkelige visuelle kvaliteter godt tilpasset sine bygde og naturlige omgivelser og er prosjektert slik at det vil få en tilfredsstillende arkitektonisk utforming og visuelle kvaliteter som er i samsvar med pbl 29-1 og

4 Krav til plassering av tiltak Veranda skal plasseres 0 meter fra nabogrensen i tråd med avstandserklæring fra eier av gbnr. 115/521 og 4,8 meter fra midt vei. Balkong skal plasseres 12 m fra nabogrense og 6,7 m fra midt vei. Da plasseringen gjør at vedlikehold av tiltaket må påregnes utført fra naboeiendommen, stilles det krav om tinglysning av avstandserklæringen. Dispensasjon Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel pkt. 7.2 Fortetting. Bestemmelsen lyder slik: I enebolig og småhusområder, der det ikke i annen gjeldende plan er angitt grad av utnytting, skal maksimalt tillatt bebygd areal (BYA) for utbyggingsprosjekter ikke overstige 30 % av netto tomt, inkludert garasje og boder. Antall parkeringsplasser i henhold til kommunens norm medtas i beregningen av BYA med 18 m2 plass. Oppføring av ny veranda utgjør en økning av utnyttelsesgraden som går ut over tillatt maks grense for antall prosent tillatt utnyttelse jf. bestemmelse 7.2 Fortetting til kommuneplanens arealdel, slik at tiltaket er avhengig av dispensasjon. Søkers begrunnelse for dispensasjon Tiltaket er beskjedent og det omhandler en balkong og en terrasse (veranda). Balkongen krager ut over eksisterende uthus og utgjør dermed ikke økning i utnyttelsesgraden. Eksisterende BYA er beregnet til 58,27 %, da er det tatt med parkering for 14 boenheter i henhold til pkt. 4.4 i kommuneplanens arealdel. Ved oppføring av terrasse (veranda) vil BYA øke til 59,27 % BYA. Det er en liten økning på 1,0 %. Balkong og terrasse (veranda) vil gi økt bokvalitet for beboerne i seksjon 4 og i seksjon 6, som da kan benyttes som uteoppholdsareal. Det vil være en forbedring av fasader som nå brytes opp, og gir et mer balansert uttrykk i fasader, særlig mot nabo i øst. Det er i området en høy utnyttelse av eiendommen og det henger nok historisk sammen med at Landfalløya var en del av hovedveien fra vest inn i Drammen, og dermed også en del av landets første kjørevei fra Kongsberg til Kristiania. På 1770 tallet var det på Landfalløya 34 hus med i alt rundt 160 mennesker. Utvidelse av BYA må ansees som ubetydelig i forhold til eksisterende bebyggelse i området. Kommunens vurdering Med hjemmel i plan- og bygningsloven 19-2 kan kommunen gi dispensasjon dersom hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, ikke blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Dette innebærer at det normalt ikke vil være anledning til å gi dispensasjon når hensynene bak bestemmelsen det søkes dispensasjon fra fortsatt gjør seg gjeldende med styrke. Det skjønn kommunen skal utøve når den vurderer om dispensasjon skal gis, er underlagt omfattende begrensninger. Avvik fra arealplaner reiser særlige spørsmål. De ulike planene er som oftest blitt til gjennom en omfattende beslutningsprosess og er vedtatt av kommunens øverste 4

5 folkevalgte organ, bystyret. Planene omhandler dessuten konkrete forhold. Det skal derfor ikke være kurant å fravike gjeldende plan. Utgangspunktet for en dispensasjon er at denne må være til fordel for allmennheten, og ikke private interesser. Sivilombudsmannen har uttrykt at det må foreligge spesifiserte, klare grunner av en slik karakter og en slik tyngde at de kan slå igjennom overfor de hensyn den aktuelle plan eller bestemmelse skal ivareta. Kun de grunner som ligger innenfor de rammene plan- og bygningsloven angir, er relevante i vurderingen. Hensynet bak bestemmelsen om grad av utnytting er å regulere bygningers volum over terreng og bygningers totale areal. Ytterligere hensyn som skal ivaretas vil være å sikre tilstrekkelige utomhusarealer, og sørge for en enhetlig utnyttelse av tomter i området. Leilighetsbygget ligger i et område med høy utnyttelse av eiendommene. Eiendommen er regulert, men det er ikke angitt utnyttelsesgrad for området. Reguleringsplanen er fra 1966, men er ikke realisert. Bestemmelsen om maks utnyttelse jf. kommuneplanens arealdel pkt. 7.2 kommer derfor til anvendelse. Både eksisterende bebyggelse i området og vedtatt plan for området har en langt høyere utnyttelse av eiendommene enn 30 %, slik at maks utnyttelsesgrad på 30 % BYA vurderes som kunstig lav for området. Eiendommen har tilstrekkelige arealer for uteopphold jf. krav i kommuneplanens arealdel pkt. 7.4, og oppføring av tiltakene reduserer ikke eksisterende omfang av uteoppholdsarealer. Hensynet til bestemmelsen vurderes derfor ikke å være vesentlig tilsidesatt. Kommunen har kommet til at hensynene bak bestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt. Det må da vurderes om fordelene ved en dispensasjon er klart større enn ulempene. Fordelene ved å gi dispensasjon er: Balkongen og verandaen gir økte bokvaliteter for 2 av leilighetene i bygningen. Både veranda og balkong anses å gi gavlveggene økte visuelle kvaliteter. Bygningselementene bryter opp fasadene og tilfører bygningen variasjon på fasader eksponert fra gatenivå. Ulempene ved en dispensasjon som omsøkt er: Det kan anses som en ulempe at veranda mot øst blir godt synlig fra kulturmiljøet på naboeiendommen, slik Fylkeskommunen også påpeker. Fylkeskommunen anbefaler å etablere en terrasse på bakkenivå fremfor veranda. En veranda skaper noe skyggevirkninger på uteoppholdsarealer under konstruksjonen. Uteoppholdsarealer beliggende under veranda er smale mellom bygning og gjerde i nabogrensen, og har dermed en slik beliggenhet at det knapt anses å være i bruk, slik at ulemper med hensyn til skyggevirkninger anses å være minimale. Når det gjelder terrasse kontra veranda mot øst, må det bemerkes at det kun er søkt om veranda, selv om søker feilaktig har benyttet betegnelsen terrasse. Det vil etter kommunens vurdering ikke være hensiktsmessig å etablere terrasse som erstatning for veranda i 2. etasje, da en terrasse på bakkenivå ikke vil gi samme funksjon for leiligheten i 2. etasje. Verandaen anses å gi bygningen/fasaden økte visuelle kvaliteter, slik at synligheten fra uteoppholdsarealene på naboeiendommen ikke anses å ha negative konsekvenser for kvalitetene innenfor kulturmiljøet. Fordelene anses derfor etter en samlet vurdering som klart større enn ulempene. 5

6 Kommunen anser derfor at vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, jf andre ledd. Søknad om dispensasjon fra bestemmelse 7.2 til kommuneplanens arealdel innvilges. Søknad om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel pkt. 3.2 Byggeforbudssone til vassdrag i byggeområder Bestemmelsen lyder slik: Byggeforbudssone langs vassdrag i områder avsatt til byggeområder er: Langs Drammenselva/fjorden, Verkenselva, Stordammen og Svensedammen: 50 m. Langs bekker 20 m. For områder i byggeforbudssonene er ikke andre tiltak etter plan- og byginngslovens 1-6 første ledd enn fasadeendringer tillatt satt i verk før byggetiltaket inngår i reguleringsplan. Tiltakene ligger mindre enn 50 m fra Drammenselva og er dermed i strid med byggegrense til Drammenselva jf. bestemmelse 3.2 til kommuneplanens arealdel, slik at de er avhengig av dispensasjon fra bestemmelsen. Søkers begrunnelse for dispensasjon Balkongen og verandaen ligger i en avstand på henholdsvis 34 meter og 27,2 meter fra Drammenselva. Tiltakene blir ikke synlige fra elva, de ligger tilbaketrukket og i andre eller tredje rekke hvis man tar med bryggerhusene som ligger i front mot elva. Balkong og terrasse veranda vil gi økt bokvalitet for beboerne i seksjon 4 og i seksjon 6, som da kan benyttes som uteoppholdsareal. Det vil være en forbedring av fasader som nå brytes opp, og gir et mer balansert uttrykk i fasader, særlig mot nabo i øst. Kommunens vurdering Hensynet bak bestemmelsen om byggeforbud langs vassdrag i byggeområder pkt. 3.2 er å ivareta natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser. Tiltakene oppføres som tilbygg til eksisterende bygning beliggende med en gjennomsnittlig avstand til elva på ca. 30 meter. Mellom elva og bygningen ligger først en rad med bygninger, beliggende med liten avstand mellom bygningene og eiendommene har generelt en høy utnyttelsesgrad. Bak denne husrekken går fylkesveien Landfalløya. Tiltakene vil dermed ikke være synlig fra elva. Naboeiendommen er registrert med kulturmiljø av svært høy verneverdi. Da veranda mot øst ligger i nabogrensen mellom eiendommene, ble tiltaket sendt til Buskerud fylkeskommune for uttalelse. Fylkeskommunen anbefaler å etablere en terrasse på bakkenivå fremfor veranda, da denne blir synlig i kulturmiljøet på naboeiendommen. Fylkeskommunen anbefaler kommunen å gi vilkår om utførelse av verandaen dersom de velger å godkjenne verandaen. Kommunen anbefalte i brev av å omprosjektere tiltakene til en lettere og mer åpen konstruksjon. Det fremgår av revidert tegningsgrunnlag datert at ansvarlig arkitekt har bearbeidet tiltaket iht. kommunens anbefalinger. Tiltakene er etter dette vurdert å inneha gode visuelle kvaliteter godt tilpasset sine bygde omgivelser jf. krav i plan- og bygningsloven 29-1 og Kommunen vurderer det derfor slik at selv om verandaen blir synlig fra uteoppholdsarealene på naboeiendommen, vil den ikke forringe kvalitetene innenfor kulturmiljøet. 6

7 Tiltakene ligger i tettbebygd strøk og medfører ikke terrengendringer, tiltakene anses derfor ikke å innebære konsekvenser hverken for naturmangfold, friluftsliv eller landskap. Hensynet til bestemmelsen vurderes dermed ikke som vesentlig tilsidesatt. Kommunen har kommet til at hensynene bak bestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt. Det må da vurderes om fordelene ved en dispensasjon er klart større enn ulempene. Fordelene ved å gi dispensasjon er: Balkongen og verandaen gir økte bokvaliteter for 2 av leilighetene i bygningen. Både veranda og balkong anses å gi gavlveggene økte visuelle kvaliteter. Bygningselementene bryter opp fasadene og tilfører bygningen variasjon på fasader eksponert fra gatenivå. Ulempene ved en dispensasjon som omsøkt er: Det kan anses som en ulempe at veranda mot øst blir godt synlig fra kulturmiljøet på naboeiendommen, slik Fylkeskommunen påpeker. Fylkeskommunen anbefaler å etablere en terrasse på bakkenivå fremfor veranda. En veranda skaper noe skyggevirkninger på uteoppholdsarealer under konstruksjonen. Kommunen har vurdert det slik at fasadeendringen vil gi bygningen økte estetiske kvaliteter slik at tiltaket ikke reduserer kvaliteten innenfor kulturmiljøet på naboeiendommen. Skyggevirkningene fra verandaen anses som minimale og vil ikke redusere kvaliteten på uteoppholdsarealene på eiendommen. Fordelene anses derfor etter en samlet vurdering som klart større enn ulempene. Kommunen anser derfor at vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, jf andre ledd. Søknad om dispensasjon fra bestemmelse 3.2 til kommuneplanens arealdel innvilges. Søknad om dispensasjon fra byggegrense i plan. Byggegrenser fra Fylkesveier på tidspunktet planen er vedtatt var satt til 12,5 m fra veiens midtlinje. Byggegrensen er å anse som inkorporert i planen. Tiltakene ligger mindre enn 12,5 m fra veiens midtlinje og er dermed i strid med byggegrense til Fylkesvei 42, slik at de er avhengig av dispensasjon fra bestemmelsen. Søkers begrunnelse for dispensasjon Balkong og veranda vil gi økt bokvalitet for beboerne i seksjon 4 og i seksjon 6, som da kan benyttes som uteoppholdsareal. Det vil være en forbedring av fasader som nå brytes opp, og gir et mer balansert uttrykk i fasader, særlig mot nabo i øst. Det er i området en høy utnyttelse av eiendommen og det henger nok historisk sammen med at Landfalløya var en del av hovedveien fra vest inn i Drammen, og dermed også en del av landets første kjørevei fra Kongsberg til Kristiania. På 1770 tallet var det på Landfalløya 34 hus med i alt rundt 160 mennesker. Utvidelse av BYA må ansees som ubetydelig i forhold til eksisterende bebyggelse i området. Kommunens vurdering Hensynet bak bestemmelsen om byggegrense mot vei er å sikre tilstrekkelig areal for snøopplag og vedlikehold av veien samt for eventuelle utvidelser av vei, fortau el.l. Bygningen med adresse Landfalløya 58 er tillat oppført som en kopi av bygningen som var oppført på 1700-tallet med eksakt samme plassering som eksisterende bygg. Tiltakene på bygningen er mindre 7

8 og vil ikke komme nærmere veien enn eksisterende bygning. De vurderes heller ikke komme innenfor arealer benyttet til snøopplag i dag, da det er gjerde mellom veien og uteoppholdsarealene på eiendommen. Tiltakene anses ikke å være til hinder for vedlikehold av veien. Statens vegvesen har i sin uttalelse i saken ikke meldt om planer for utvidelse av vei, fortau eller lignende. Tiltakene vurderes dermed ikke å forverre situasjonen. Hensynet til bestemmelsen anses derfor ikke som vesentlig tilsidesatt. Kommunen har kommet til at hensynene bak bestemmelsen ikke blir vesentlig tilsidesatt. Det må da vurderes om fordelene ved en dispensasjon er klart større enn ulempene. Fordelene ved å gi dispensasjon er: Balkongen og verandaen gir økte bokvaliteter for 2 av leilighetene i bygningen. Både veranda og balkong anses å gi gavlveggene økte visuelle kvaliteter. Bygningselementene bryter opp fasadene og tilfører bygningen variasjon og spenning på fasader eksponert fra gatenivå. Ulempene ved en dispensasjon som omsøkt er: Det kan anses som en ulempe at veranda mot øst blir godt synlig fra kulturmiljøet på naboeiendommen, slik Fylkeskommunen påpeker. En veranda skaper noe skyggevirkninger på uteoppholdsarealer under konstruksjonen. Tiltaket ligger i gul støysone, slik Statens vegvesen påpeker. Kommunen har vurdert det slik at fasadeendringen vil gi bygningen økte estetiske kvaliteter slik at tiltaket ikke reduserer kvaliteten innenfor kulturmiljøet på naboeiendommen. Skyggevirkningene fra verandaen anses som minimale og vil ikke redusere kvaliteten på uteoppholdsarealene på eiendommen. Leilighetene har tilgang på stille uteoppholdsarealer, jf. krav i pkt. 7.4 i kommuneplanens arealdel i gårdsrommet, som ligger beskyttet fra støy av bygningsmassene langs gaten. Det er derfor ikke stilt krav til støyfaglig utredning for veranda og balkong, som blir tilleggsareal til eksisterende uteoppholdsarealer. Fordelene anses derfor etter en samlet vurdering som klart større enn ulempene. Kommunen anser derfor at vilkårene for å gi dispensasjon er oppfylt, jf andre ledd. Søknad om dispensasjon fra byggegrense innvilges. Vurdering av saksbehandlingstid: Fristen for behandling av søknad om rammetillatelse med dispensasjon er 12 uker fra komplett. Søknad om rammetillatelse og dispensasjon er mottatt hos kommunen den Den ble det sendt ut mangelbrev i saken fra kommunen. I mangelbrev av går det frem at kommunen ikke har mottatt tilstrekkelig dokumentasjon på samtykke fra sameiet for veranda til seksjon 4. Jf. tolkningsuttalelse fra departementet datert til plan- og bygningslovens 21-6 om bygningsmyndighetenes plikt til å avvise søknader har seksjonseier full rådighet over sin seksjon når det gjelder tiltak i egen bruksenhet, dersom saken gjelder tiltak på fellesarealer er utgangspunktet at tiltakshaver må fremlegge dokumentasjon på at han har privatrettslig grunnlag for å gjennomføre tiltaket. Hvis slik dokumentasjon ikke fremlegges eller hvis dokumentasjonen som fremlegges er utilstrekkelig, følger det, at kommunen skal avvise byggesaken. Årsaken til dette er at tiltaket da vil være i strid med eierseksjonsloven. I slike tilfeller er det på det rene at tiltakshaver ikke har de nødvendige privatrettslige rettigheter som søknaden krever. Departementet utelukker imidlertid ikke at det kan være aktuelt å foreta en nærmere vurdering av 8

9 om utføring av tiltak på sameie-, borettslags- og eierseksjonstomt er et forhold som er så vidt spesielt rent privatrettslig at dette bør reguleres særskilt i pbl I dette tilfellet gjelder søknaden tiltak for 2 forskjellig seksjoner der den ene seksjonen hadde tilstrekkelig dokumentasjon på godkjenning fra sameiet og den andre ikke, derfor valgte kommunen å etterspørre dokumentasjon framfor å avvise saken. Manglende eller utilstrekkelig dokumentasjon på samtykke fra sameiet er etter kommunens vurdering av en slik karakter at fristen for behandling av søknaden ikke anses å være fullstendig. Jf. veiledning til SAK starter fristen for behandling av byggesaker når søknaden er fullstendig. Det vil i dette tilfellet si at fristen for behandling av søknaden begynte å løpe den da saken ble komplettert med samtykke fra sameiet for seksjon 4. Det har dermed påløpt 7 uker av behandlingsfristen i denne saken, slik at saken er behandlet innenfor fristen som er på 12 uker. Rammetillatelsens varighet Det følger av pbl 21-9 at dersom tiltaket ikke er satt i gang senest 3 år etter at tillatelse er gitt, faller tillatelsen bort. Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i mer enn 2 år. Bestemmelsene gjelder tilsvarende for dispensasjon. Fristene kan ikke forlenges. Dersom det klages på vedtaket, beregnes 3 års fristen fra det endelige vedtaket i klagesaken. Gebyr Etter Gebyrregulativ for byggesaker, plansaker, delesaker, matrikkelsaker og seksjoneringssaker, gjeldende fra , skal det betales gebyr for utførte tjenester. Gebyr for saksbehandling av fullstendige søknader angis ved bokstaven M. 1M utgjør kr ,-. Ved behandling av saker der innsendt dokumentasjon er mangelfull eller feilaktig, beregnes et tilleggsgebyr etter medgått tid med kr ,- pr. time inntil saken er fullstendig. Det har i denne saken medgått 1,5 t saksbehandlingstimer inntil saken var fullstendig. Følgende gebyr er påløpt: 3-1, medgått tid, 1,5 timer kr 1.875,- 3-2c, 3M kr 7.350, A, Dispensasjoner, 3x4M kr ,- Kommunen kan etter søknad, eller på eget initiativ, ettergi gebyret helt eller delvis dersom gebyret anses som åpenbart urimelig i forhold til arbeid og kostnader kommunen har hatt med saken, eller dersom gebyret anses som åpenbart urimelig av andre grunner. Kommunen vurderer at gebyr for innvilgelse av dispensasjoner er urimelig, og velger å reduser det til gebyret som faktureres for ett dispensasjonsforhold, i stedet for 3 (-2x4M= -kr ,-). Totalt gebyr i saken er derfor kr ,-. Gebyret inkluderer behandling av søknad om første igangsettingstillatelse og ferdigattest. Faktura ettersendes fra økonomitjenesten. Klageadgang Det er mulig å klage på vedtaket. Fristen for å klage er 3 uker fra dere mottar dette vedtaket. Se mer informasjon om klageadgang i vedlegget «Opplysning om adgang til å klage» 9

10 Med hilsen Aida Hodzic Strand stedfortreder byggesak Anne-Grete Hylland saksbehandler Dette dokumentet er elektronisk godkjent og sendes uten underskrifter Vedlegg Opplysning om adgang til å klage Kopi: Dagfinn Rognstad, Landfalløya 58, 3023 DRAMMEN Pia Merete Havikhagen, Landfalløya 58, 3023 DRAMMEN Buskerud Fylkeskommune, Postboks 3563, 3007 DRAMMEN Fylkesmannen i Buskerud, Postboks 1604, 3007 DRAMMEN Statens vegvesen region sør, Postboks 723 Stoa, 4808 ARENDAL 10

11 Opplysning om adgang til å klage Vedtaket i denne saken kan påklages til Fylkesmannen av parter med rettslig klageinteresse. (etter plan- og bygningsloven 1-9, og forvaltningsloven 28.) Klagefrist Klagefristen er 3 uker regnet fra den dag brevet kommer frem til den påførte adresse. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Om du klager så sent at det kan være uklart for oss om du har klaget i rett tid, må du oppgi når denne meldingen kom frem. Kommunen kan i særlige tilfeller forlenge klagefristen før denne er utløpet. Oversitting av klagefrist Selv om du har oversittet klagefristen, kan klagen tas under behandling såframt du eller din fullmektig ikke kan lastes for å ha oversittet fristen eller for å ha drøyd med å klage, eller det av særlige grunner er rimelig at klagen blir prøvd. Ved vurderingen av om klagen bør tas opp til behandling, skal det også legges vekt på om endring av vedtaket kan medføre skade eller ulempe for andre. Klagen kan ikke tas under behandling som klagesak dersom det er gått mer enn ett år siden vedtaket ble truffet. Klageadressat Klagen skal sendes skriftlig til Drammen kommune, Byplan, Rådhuset, Engene 1, 3008 Drammen. Innholdet i klagen Hvilket vedtak du klager over, oppgi saksnummer Årsaken til at du klager Den eller de endringer som ønskes Eventuelle andre opplysninger som kan ha betydning for vurderingen av klagen Du må oppgi ditt navn og adresse Klagen må undertegnes Utsatt iverksetting av vedtaket Det er mulighet til å be om at det ikke blir satt i gang arbeider på tomten før klagen er avgjort. Kommunen eller Fylkesmannen kan sørge for dette ved å beslutte at vedtak ikke skal iverksettes før klagefristen er ute eller klagen avgjort. Selv om en klage ikke gis oppsettende virkning, så blir arbeidene som utføres før klagen er ferdigbehandlet utført på utbyggers egen risiko. 11