Sammenligning av EMG målinger med og uten bruk av treningsredskapet Gripper
|
|
- Anton Iversen
- 5 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Sammenligning av EMG målinger med og uten bruk av treningsredskapet Gripper Oppdragsforskning for Actiweight AS Utført av Norges Idrettshøgskole 2016 Ansvarlig: Tron Krosshaug, PhD, førsteamanuensis ved seksjon for idrettsmedisin ved Norges idrettshøgskole.
2 Innholdsfortegnelse Bakgrunn... 2 Metode... 2 Studiedesign og forsøkspersoner... 2 Testede muskler... 3 Øvelsesutvalg og utførelse... 4 Sesjon 1: 1RM test... 5 Sesjon 2: EMG-målinger på 70% av 1RM... 6 Elektromyografi (EMG)... 6 Plassering av Gripper Randomisering Instruksjoner Resultater Benkpress Nedtrekk Bicepscurl Diskusjon Styrker og svakheter Konklusjon
3 Bakgrunn Norges Idrettshøgskole har på oppdrag for firmaet Actiweight AS utført et forskningsprosjekt med den hensikt å finne ut om en prototyp av treningsredskapet Gripper kan gi større muskelaktivering når det benyttes under utførelse av styrketrening. Norges Idrettshøgskole har stått fritt til å utføre forskningen på den måte vi har funnet hensiktsmessig. Actiweight AS har ikke på noen måte forsøkt å påvirke resultatet av forskningen. Metode Studiedesign og forsøkspersoner Hensikten med prosjektet var å sammenligne muskelaktivering med og uten bruk av Gripper. Gripper er et håndtak med fjærbelastning som ble plassert utenpå stang i benkpress, håndtak i nedtrekk og manual i bicepscurl. Ti mannlige forsøkspersoner ble rekruttert blant Norges Idrettshøgskoles studenter. Vi håndplukket personer som demonstrerte god styrketreningsteknikk og med minst 4 års treningserfaring. Dette ble gjort for å sikre at de i størst mulig grad skulle kunne utføre hver repetisjon konsekvent som mulig og for at det skulle være sannsynlig at en målt forskjell skulle skyldes bruk av Gripper. Tabell 1 Alder, høyde, vekt og treningserfaring for forsøkspersonene. N=10 forsøkspersoner. Alder (år) Høyde (cm) Vekt (kg) Treningserfaring (år) Gjennomsnitt 25,5 181,8 85,9 7,5 Standardavvik 2,1 7,4 8,3 3,4 Hver forsøksperson ble innkalt til testing to ganger. Ved første sesjon ble forsøkspersonens maksimale styrke målt. Ved andre sesjon ble forsøkspersonen testet på 70% av belastningen som ble funnet i første sesjon. Forsøkspersonen ble da testet i øvelsene benkpress, nedtrekk med smalt grep, og bicepscurl med manualer. Øvelsene ble utført med og uten bruk av Gripper. Vi benyttet elektromyografi (EMG). For å sikre at rekkefølgen ved bruk av Gripper skulle påvirke resultatet ble det utført en randomisering av om forsøkspersonen skulle starte med eller uten Gripper. 2
4 Testede muskler Følgende muskler ble undersøkt: Figur 1. Underarmens fleksjonsmuskler Underarmens fleksjonsmuskler har som oppgave å bøye håndleddet. Figur 2. Underarmens klemmemuskler. Underarmens klemmemuskler har som oppgave å lukke hånden, gripe og klemme. Figur 3. Anterior deltoideus. Anterior deltoideus, ofte kalt fremre skuldermuskel eller fremre deltamuskel, har som oppgave å løfte armen fremover og oppover. Den er aktiv i øvelser som benkpress, skulderpress og lignende. 3
5 Figur 4. Biceps Biceps primære funksjon er å bøye underarmen. Muskelen er svært aktiv i treningsøvelser som bicepscurl og trekkøvelser som nedtrekk, roing og lignende. Figur 5. Triceps. Triceps primære funksjon er å strekke ut underarmen. Muskelen er svært aktiv i treningsøvelser som benkpress, pushdown og lignende. Øvelsesutvalg og utførelse Øvelsene som ble brukt under testene var benkpress, nedtrekk med smalt, nøytralt grep og bicepscurl. Benkpress ble utført med selvvalgt grepsbredde, normal hastighet og uten sprett på brystkassen. Rumpa måtte ha kontakt med benken gjennom hele løftet. Nedtrekk ble utført med smalt, nøytralt grep og med minimal grad av bakoverlening i overkroppen. For et godkjent løft var det påkrevet at håndtak eller hånd måtte berøre brystkassen. Bicepscurl ble utført med manualer, med forsøkspersonen sittende på scottcurl benk. Her var kriteriet for godkjent løft en albuefleksjon på minimum 160 grader albuefleksjon. I tillegg krevde vi at det skulle være minimalt med bevegelse av overarmen. 4
6 Sesjon 1: 1RM test Første gang forsøkspersonene ble testet var målet kun å finne ut hvor mye de maksimalt kunne løfte én gang i hver av de aktuelle testøvelsene, dvs. en såkalt 1RM (one repetion maximum) test. Hver av utøverne estimerte selv hvor mye de trodde de ville kunne løfte i hver av øvelsene. Basert på dette laget vi et tilpasset oppvarmingsprogram for hver av utøverne. Tabell 2. Oppvarmingsprogram, med belastning regnet ut basert på hva de tror deres 1RM vil bli. Benkpress % av estimert 1RM Kun stang uten vekter 40% 60% 75% 85% 95% 100% estimert 1RM >100% >100% Nedtrekk % av estimert 1RM 40% 60% 75% 85% 95% 100% estimert 1RM Bicepscurl % av estimert 1RM 50% 75% 90% 100% estimert 1RM >100% >100% >100% >100% Antall repetisjoner per serie Antall minutter pause før hver serie Tabell 3. Resultatene av 1RM testen. 1RM Benkpress (kg) 1RM Nedtrekk (kg) 1RM Bicepscurl (kg) Forsøksperson Forsøksperson 2 147, Forsøksperson Forsøksperson Forsøksperson Forsøksperson ,5 18 Forsøksperson Forsøksperson Forsøksperson Forsøksperson Gjennomsnitt ved 1RM 123,55 105,75 19,2 5
7 Sesjon 2: EMG-målinger på 70% av 1RM Elektromyografi (EMG) Utstyr og databehandling For å måle muskelaktivering ble det anvendt elektromyografi, heretter kalt EMG. Det ble brukt to sensorer fra Biomekanikk AS, FCC ID QOQWT12, modell NG-01. Hver av disse enhetene kunne måle aktivitet i to muskler hver. Signal fra hver av de to sensorene ble overført via blåtann til hver sin Samsung SM-T310. For å motta og behandle signalene var disse utstyrt med programvaren Lommelab fra Biomekanikk AS. Utstyret har en et måleområde på μvpp. Samplerate for EMGsignalet er 1kHz. Det ble anvendt en forsterkning på 220. Vi benyttet Lommelabbens analyseverktøy for å prosessere EMG-signalet. Bevegelseshastighet ble satt til medium. Signalet ble likerettet ved bruk av RMS (root mean square). Deretter behandles det med et digitalt lavpassfilter av typen Hammond 50 taps, og et digitalt høypassfilter av typen 4. ordens Chebychew. For hver forsøksperson ble det anvendt data fra en serie med Gripper og en serie uten Gripper for hver av øvelsene. I hver serie ble det gjort 6 repetisjoner. Da siste repetisjon kan ha et endret bevegelsesmønster fordi forsøkspersonen forbereder seg på å legge stangen/håndtaket/manualen tilbake, ble det ikke anvendt data fra den siste repetisjonen. For musklene biceps og anterior deltoideus og triceps ble data hentet direkte fra nettbrett ved å notere peakverdiene for de fem første repetisjonene. Det ble så regnet ut et gjennomsnitt av disse. I øvelsen nedtrekk var det imidlertid ikke systematiske peaker for muskelen triceps. Av den grunn analyserte vi for denne muskelen gjennomsnittet av hele signalet fra første til og med femte repetisjon (se nærmere beskrivelse nedenfor). Figur 6. Eksempel på signal fra overarm og skulder i øvelsen benkpress. Blått viser anterior deltoideus, Rødt viser triceps. 6
8 For underarmsmusklene er det ikke nødvendigvis slik at det oppstår peaker som følger øvelsens repetisjoner. Her ble det i stedet funnet start på førsterepetisjon og slutt på femte repetisjon ved å inspisere video og målinger fra innebygget aksiometer i EMG måleutstyret. Deretter ble målingene eksportert til en datamaskin, hvor det i Microsoft Excel ble regnet ut et gjennomsnitt av hele signalet fra første til og med femte repetisjon. Det samme gjaldt for triceps i øvelsen nedtrekk. Figur 7. Eksempel på signal fra underarm i øvelsen benkpress. Blått viser signal fra fleksjonsmuskler og rødt viser signal fra klemmemuskler. Tabell 4. Muskler som ble målt de 3 øvelsene. Underarmens fleksjonsmuskler Underarmens klemmemuskler Anterior deltoideus Biceps Triceps Benkpress Nedtrekk Bicepscurl 7
9 Plassering av elektroder Figur 8. Elektrodeplassering på anterior deltoideus, biceps, underarm, og triceps. Vi benyttet prosedyrene beskrevet nedenfor til å plassere EMG-elektrodene. I tillegg utførte vi visuell inspeksjon og funksjonstester (f.eks. klemming og håndleddsfleksjon) for å forsikre oss om at elektrodene målte musklene/muskelfunksjonen vi var interessert i. Noe anatomisk ulikhet mellom forsøkspersonene tilsa at dette var nødvendig. Plassering av elektroder på triceps Forsøkspersonen satt med armen rett ut til siden, albuen bøyd 90 grader og håndflaten vendt ned. Elektrodene ble plassert midt mellom acromions posterior crista og olecranon, to fingerbredder medialt i forhold til denne linjen. Plassering av elektroder på biceps Elektrodene ble plassert på biceps lange hode. Forsøkspersonen satt på en stol og holdt armen bøyd 90 grader med dorsalsiden av underarmen i en vannrett nedad rotert posisjon. Elektrodene ble plassert på en linje mellom medial acromion og fossa cubit i en avstand av 1/3 fra fossa cubit. Plassering av elektroder på anterior deltoideus Forsøkspersonen satt med armen hengende nedover med nøytral skulderrotasjon. Elektrodene ble plassert to fingerbredder distalt og anterior i forhold til acromion. Plassering av elektroder på underarm Elektrodene ble plassert på linje mellom humeral medial epicondyle og distal radius, med underarmen i en supinert posisjon. Første elektrode ble plassert 0,375% av avstanden mellom epicondylus medialis og distal ulna. Neste elektrode ble plassert mer distalt på samme linje. Neste sett elektroder på underarm ble plassert tre fingerbredder proksimalt og to fingerbredder medialt for det første settet. Oppvarming og belastning Hver forsøksperson skulle løfte 70% av belastningen de klarte på den tidligere 1RM testen. 8
10 Tabell 5. Gjennomsnittlig belastning som ble benyttet ved målingene ved sesjon 2. Benkpress Nedtrekk Bicepscurl Gjennomsnitt ved 70% av 1RM 86, ,4 Resultatet av 1RM testen ble brukt for å laget et standardisert oppvarmingsprogram tilpasset den belastningen hver enkelt utøver skulle bruke under testen. Tabell 6. Belastning (prosent av 1RM) og antall repetisjoner for bruk under oppvarming. Oppvarmingsserier Målinger med eller uten Gripper 40 % 60 % 70 % 70 % Benkpress belastning i % av 1RM Kun 40 % 60 % 70 % 70 % stang Nedtrekk belastning i % av 1RM 40 % 60 % 70 % 70 % bicepscurl belastning i % av 1RM 40 % 60 % 70 % 70 % Antall repetisjoner per serie Antall minutter pause før hver serie Maximum Voluntary Contraction (MVC) test EMG-signalet ved Maximum Voluntary Contraction, heretter kalt MVC, ble målt for de aktuelle musklene. Størrelsen på signalet fra EMG målingene vil variere fra person til person på grunn av variasjon i hudens fuktighet, fettprosent og elektrodenes plassering. Ved en MVC måling isolerer vi det største signalet forsøkspersonen klarer å produsere for den aktuelle muskelen. Vi oppgir EMGmålingene i benkpress, nedtrekk og bicepscurl i prosent av forsøkspersonens MVC-målinger. Dette gjør det mulig å sammenligne EMG-målingene mellom ulike forsøkspersoner. Et annet ord for dette er normalisering. Vi målte MVC for de relevante musklene etter seriene på 70% av 1RM. MVC ble målt ved at forsøkspersonen med maksimal innsats kontrahere muskelen i 5 sekunder mot en motstand som var for tung til at det ville kunne oppstå bevegelse. MVC for underarmens klemmemuskler ble målt ved at forsøkspersonen stod med 90 grader i albuen og klemte rundt en stang hvor Gripper var festet. MVC for underarmens fleksorer ble målt ved at forsøkspersonen la underarmen mot en treningsbenk. Forsøkspersonen forsøkte deretter å flektere hånden mens en av testpersonalet holdt imot. MVC for biceps ble målt ved at forsøkspersonen stod med 90 grader i albuen og forsøkte å utføre en bicepscurl med en belastning så stor at stangen ikke kunne rikkes. MVC for triceps ble målt ved at forsøkspersonen stod med 90 grader i albuen og holdt rundt en stang festet i et stativ. Forsøkspersonen forsøkte så å presse nedover (tilsvarende øvelsen pushdown), der stangen ikke lot seg rikke. MVC for anterior deltoideus ble målt ved at forsøkspersonen satt på en benk med nær vertikal ryggstø i et stativ og forsøkte å utføre en skulderpress/militærpress med for stor belastning til at stangen lot seg rikke. For to av forsøkspersonene kunne vi ikke bruke en av målingene. Det er derfor i resultatene oppgitt antall forsøkspersoner som utgjør beregningsgrunnlaget, for eksempel n=9, eller n=10. 9
11 Plassering av Gripper Gripper ble plassert der utøveren normalt ville plassert hånden. Gripper ble plassert med den bøyelige delen på fingersiden. Den ble orientert med hengslingen på lillefingersiden og den andre enden på pekefingersiden. A B C Figur 9 a,b,c. Gripper festet til stang i benkpress, håndtak i nedtrekk og manual. Randomisering For å unngå at resultatet skulle være preget av om forsøkspersonene brukte Gripper først eller sist, ble det gjort slik at det for hver forsøksperson var tilfeldig om de brukte Gripper først eller sist. Det ble sørget for at det var like mange forsøkspersoner som startet med Gripper ved første serie og så løftet uten Gripper ved neste serie, som det var forsøkspersoner som startet uten Gripper og så brukte Gripper ved neste serie. Tabell 7. Tabellen viser om forsøkspersonen utførte første serie på 70% av 1RM med eller uten Gripper. Benkpress Nedtrekk Bicepscurl Forsøksperson 1 med med med Forsøksperson 2 uten uten uten Forsøksperson 3 med uten med Forsøksperson 4 uten med uten Forsøksperson 5 med uten med Forsøksperson 6 med uten med Forsøksperson 7 uten med uten Forsøksperson 8 med med uten Forsøksperson 9 uten med uten Forsøksperson 10 uten uten med Instruksjoner Ved utførelse av øvelse uten Gripper ble utøverne bedt om å utføre øvelsen på vanlig måte. Ved utførelse av øvelse med Gripper ble utøverne bedt om å klemme hardt med begge hender gjennom hele øvelsen. 10
12 Relativ muskelaktivering Resultater Benkpress Benkpress 120,00 100,00 80,00 60,00 40,00 20,00 0,00 Anterior deltoideus Triceps Underarmsfleksorer Klemmemuskler med Gripper uten Gripper Figur 10. Relativ muskelaktivering i benkpress med Gripper sammenlignet med utførelse av samme øvelse uten Gripper. Søylene angir gjennomsnitt ± SD. Tabell 8 Muskler som er målt, antall forsøkspersoner og relativ muskelaktivering med og uten Gripper i øvelsen benkpress. P < 0,05 angir en statistisk signifikant forskjell. Benkpress n Relativ Relativ Absolutt Relativ p muskelaktivering uten Gripper (% av MVC) muskelaktivering med Gripper (% av MVC) forskjell (prosentpoeng) forskjell (%) Triceps 9 78,77 82,07 3,3 4,2 P=0,19 Anterior deltoideus 10 72,27 81,53 9,26 12,8 P<0,05 Underarmsfleksorer 9 16,60 15,56-1,04-6,3 P=0,62 Underarms klemmemuskler 10 51,53 74,25 22,72 44,1 P<0,05 I benkpress ser vi en signifikant økning i muskelaktivitet på anterior deltoideus på 12,8% ved bruk av Gripper. Vi ser også en signifikant økning i muskelaktivitet i underarmens klemmemuskler på 44,1% ved bruk av Gripper. 11
13 Relativ muskelaktivering Nedtrekk Nedtrekk 180,00 160,00 140,00 120,00 100,00 80,00 60,00 40,00 20,00 0,00 Biceps Triceps Underarms fleksorer Klemmemuskler med Gripper uten Gripper Figur 11) Relativ muskelaktivering i nedtrekk med Gripper sammenlignet med utførelse av samme øvelse uten Gripper. Søylene angir gjennomsnitt ± SD. Tabell 9. Muskler som er målt, antall forsøkspersoner og relativ muskelaktivering med og uten Gripper i øvelsen nedtrekk. P < 0,05 angir en statistisk signifikant forskjell. Nedtrekk n Relativ Relativ Absolutt Relativ p Muskelaktivering uten Gripper (% av MVC) Muskelaktivering med Gripper (% av MVC) forskjell (prosentpoeng) forskjell (%) Biceps ,65 110,01 2,36 2,2 P=0,52 Triceps 9 16,77 20,38 3,61 21,5 P<0,05 Underarmsfleksorer 9 20,98 24,69 3,71 2,9 P=0,07 Underarms klemmemuskler 10 76,44 109,52 33,08 43,9 P<0,001 I nedtrekk ser vi en signifikant økning i muskelaktivitet på 21,5% i triceps. Vi ser også en høysignifikant økning på 43,9% i underarmens klemmemuskler. 12
14 Relativ muskelaktivering Bicepscurl Bicepscurl 250,00 200,00 150,00 100,00 50,00 0,00 Biceps Underarmsfleksorer Klemmemuskler med Gripper uten Gripper Figur 12) Relativ muskelaktivering i bicepscurl med Gripper sammenlignet med utførelse av samme øvelse uten Gripper. Søylene angir gjennomsnitt ± SD. Tabell 10 Muskler som er målt, antall forsøkspersoner og relativ muskelaktivering med og uten Gripper i øvelsen bicepscurl. P < 0,05 angir en statistisk signifikant forskjell. n Relativ Muskelaktivering uten Gripper (% av MVC) Bicepscurl Relativ Muskelaktivering med Gripper (% av MVC) Absolutt forskjell (prosentpoeng Relativ forskjell (%) Biceps ,67 162,23 15,56 10,6 P<0,05 Underarmsfleksorer 9 26,89 23,85-3,04-11,3 P<0,05 Underarms klemmemuskler 10 37,78 68,60 30,82 81,6 P<0,001 p I øvelsen nedtrekk ser vi en signifikant økning på 10,6% i biceps muskelaktivitet. Vi ser også en høysignifikant økning i muskelaktivitet på 81,6% i underarmens klemmemuskler. I underarmens fleksorer ser vi ved øvelsen nedtrekk en signifikant reduksjon i muskelaktivitet på minus 11,3%. 13
15 Diskusjon Gripper ga en økning i muskelaktivitet for viktige muskler i flere av øvelsene. Som forventet fant vi økt aktivering av klemmemusklene. I benkpress er anterior deltoideus sentral for skulderleddet, og vi målte for denne muskelen en relativ økning i aktiviteten på 12,8% ved bruk av Gripper. I Bicepscurl er aktiveringen av biceps svært viktig. Vi ser at aktiveringen økte fra 146,67% av MVC til 162,23% av MVC ved bruk av Gripper. Dette utgjør en relativ økning på 10,6%. I nedtrekk er fant vi i triceps en økning fra 17,77% av MVC til 20,38% av MVC ved bruk av Gripper. Dette er en relativ økning på 21,5%, men det er verdt å merke seg at aktiveringen i denne muskelen i utgangspunktet er forholdsvis lav. Ved bruk av Gripper ser vi en relativ aktivitetsøkning på 44,1% i underarmens klemmemuskler i øvelsen benkpress, en relativ økning på 43,9%, i øvelsen nedtrekk og en relativ økning på 81,6% i øvelsen bicepscurl. I Underarmens fleksorer fant vi en relativ reduksjon på 11% i aktiviteten ved øvelsen bicepscurl. Det er verdt å merke seg at aktiviteten i underarmens fleksorer er forholdsvis lav, slik at reduksjonen kun utgjør ca. 3 prosentpoeng. Styrker og svakheter 1RM resultatene viser at forsøkspersonene var godt trente. Det var i liten grad nødvendig å korrigere teknikken til forsøkspersonene. Det var ikke mulig for oss å subjektivt se forskjell på utførelsen med og uten Gripper, hvilket innebærer at forskjellene vi fant mest sannsynlig skyldes Gripper sin virkning og ikke endring i utførelse. Vi har imidlertid ikke gjort noen forsøk på å kvantifisere leddbevegelser i denne studien. Overflate-EMG på underarm er forbundet med usikkerhet på grunn av crosstalk, da det er mange muskler som ligger tett. Vi er derfor ikke i stand til å måle muskelaktivering i enkeltmuskler. Imidlertid utførte vi omfattende funksjonstesting i forbindelse med påsetting av elektroder slik at vi kunne verifisere at elektrodene målte funksjonen vi ønsket EMG-aktivering i en muskel indikerer muskelens relative aktiveringsgrad, men det er ikke mulig å direkte utlede hvilken kraft muskelen genererer. Det er også usikkert i hvilken grad en eventuell økning i EMG-amplitude vil gi en økt treningseffekt over tid. Konklusjon Bruk av Gripper gav en økning i muskelaktiviteten for viktige muskler i flere av øvelsene, og en økt aktivering av klemmemuskler i underarm. 14
Treningshefte. manualer. www.abilica.no
Muskler som kommer... Treningshefte for manualer www.abilica.no FØR DU BEGYNNER Dette heftet er laget med tanke på deg som ønsker å begynne å trene med manualer for å få en sterkere og strammere kropp.
Detaljerm. pectoralis major store brystmuskel m. serratus anterior den fremre sagmuskelen m. deltoideus deltamuskelen m. biceps brachii tohodet overarmsmuskel
m. pectoralis major store brystmuskel m. serratus anterior den fremre sagmuskelen m. deltoideus deltamuskelen m. rectus abdominis rette bukmuskelen m. obliquus externus abdominis yttre skrå bukmuskelen
DetaljerTreningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012
Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen Styrke Truls Raastad og Gøran Paulsen Januar 2012 Styrketrening FØR DU BEGYNNER OG UNDERVEIS Øvelsen benkpress krever innlæring av riktig teknikk
DetaljerVrist. Fotsåle m/ball (hard ball)
Tøyningsøvelser Disse tøyningsøvelsene gir deg en mulighet til å tøye din egen kropp og bedre din funksjonelle bevegelighet i ulike deler av kroppen. Øvelsene som er representert under dekker mer eller
DetaljerBenkøvelser. Merk! 1. Dersom du lar beintreneren falle fritt eller slå ned på stangen foran, kan det føre til skader på ramme og beintreneren.
Benkøvelser Merk! 1. Dersom du lar beintreneren falle fritt eller slå ned på stangen foran, kan det føre til skader på ramme og beintreneren. 2. Ikke belast beintreneren med mer enn 40 kg vektskiver. 30
DetaljerMANUALØVELSER MED MARTIN J. SUNDBY
MANUALØVELSER MED MARTIN J. SUNDBY Trening med manualer er enkelt og effektivt og gir stort treningsutbytte. Under viser verdensmester og olympiskmester i langrenn, Martin johnsrud Sundby, 10 fine øvelser
DetaljerTreningsprogram. Treningsprogram med 22 ulike øvelser. 1. Magetrening. - Juster magestøtten til ønsket høyde med
Treningsprogram Treningsprogram med 22 ulike øvelser Disse 22 øvelsene vil vise deg eksempler på treningsprogram som vil jobbe med muskler og muskelgrupper som buk, rygg, overarm og skulder. Start programmet
DetaljerManualtrening BRYST. Flies
Manualtrening Manualtrening gir utallige muligheter for øvelser som styrker muskulaturen i kroppen. Her har vi valgt ut en del øvelser for ulike muskelgrupper. Merk også at mange av øvelsene som er vist
DetaljerTrening i Sportsmaster Multirack
Trening i Sportsmaster Multirack Vi har satt opp flere øvelser som kan gjøres i og rundt et Sportsmaster Multirack. Øvelsene er delt inn i to vanskelighetsgrader. De enkle øvelsene er beregnet for personer
DetaljerFysisk aktivitetsplan: Uke 7-12
Fysisk aktivitetsplan: Uke 7-12 Her er en mer avansert treningsplan for når du har bygget opp et fitness-grunnlag ved å bruke introduksjonstreningen. Denne treningsplanen gjør det mulig for deg å trene
DetaljerAleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013
Styrketreningsprogram Alpint v/ Aleksander Kilde, junior verdensmester i storslalåm2013 Under følger forslag til to forskjellige økter tatt ut fra treningsopplegget til landslagsalpinist Aleksander Kilde
DetaljerTreningsprogram 34 øvelser for bedre kondisjon og helse
Treningsprogram 34 øvelser for bedre kondisjon og helse Disse 34 øvelsene vil hjelpe deg å bygge en bedre kondisjon. Alle muskelgrupper jobbes med. Start med en serie av hver øvelse, og ta deg tid til
DetaljerØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT
ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT De fleste øvelsene vist nedenfor kan utføres både på Enkelt trekkapparat og på Dobbelt trekkapparat. Trekkapparatene gir mulighet for mange ulike øvelser. Her vil vi
DetaljerKOM I GANG! Styrketrening
KOM I GANG! November/ Dember 0 Kr. 49 Den raske veien til Sprett rumpe & definert mage Tren riktig Få maks resultater Bedrer fordrenningen Styrketrening Skal du forme kroppen din etter spesifikke ønsker
DetaljerProgram 1 Program 2 Program 3
HÅNDBALLPROGRAM Håndball og skulderplager henger dessverre ofte tett sammen. Mange harde kast, taklinger i skuddøyeblikket og generell stor belastning på skulderen har ført til mange vonde skuldre. Det
Detaljerwww.biomekanikk.no EMG LommeLab Brukermanual
EMG LommeLab Brukermanual 1 Innhold 1 Systemkrav... 3 2 EMG Sensor... 3 Funksjoner... 3 LED... 3 Av/på knapp... 3 Ladning... 3 Borrelåsreimer... 3 3 Innstallering av applikasjonen... 4 4 EMG LommeLab...
DetaljerForskning viser at å trene ute er bedre for den fysiske og psykiske helsen vår. Oppvarming Øvelse 1 - Hoppetau - Trener ben og kondisjon. klubben.
TREN UTE! Forskning viser at å trene ute er bedre for den fysiske og psykiske helsen vår. Å trene ute påvirker sansene våre mer enn innetrening i en sal eller på en tredemølle gjør. Usikker på hva du skal
DetaljerTreningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen. Styrke. Truls Raastad og Gøran Paulsen. Januar 2012
Treningsprogram for opptaksprøvene til Politihøgskolen Styrke Truls Raastad og Gøran Paulsen Januar 2012 Styrketrening FØR DU BEGYNNER OG UNDERVEIS Øvelsen benkpress krever innlæring av riktig teknikk
DetaljerOptimal rehabilitering etter ekstreme belastninger
Optimal rehabilitering etter ekstreme belastninger (Bilde: VG) Av Styrkeøvelser...3 Skråflies med hantler...3 Hantelpress...3 Pullover...4 En-arms roing med støtte for hånden...4 Sittende hantelpress...5
DetaljerØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT
ØVELSER PÅ SPORTSMASTER TREKKAPPARAT De fleste øvelsene vist nedenfor kan utføres på enkle trekkapparater (CF810 DP og CF816 WP) samt på doble trekkapparater (CF 820 DP) og er forslag til gode øvelser.
DetaljerSmidighetstrening/Uttøying
Øvelsesutvalg LITT OM ØVELSENE Samtidig som bevegelighet kanskje er et av de viktigste momentene i håndball, er det kanskje også det momentet som det syndes mest mot. Vi er generelt alt for lite flinke
DetaljerStyrketrening nivå 1 og 2
Styrketrening nivå 1 og 2 Styrketrening er viktig for å forebygge skader og vondter, og for å mestre dagliglivets oppgaver. i blir anbefalt å trene styrke to ganger i uken. Dette er viktig informasjon
DetaljerSANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08.
SANDAR G14 PROGRAM FOR SOMMERTRENING 2010 19.07. - 01.08. Da er det tid for litt oppkjøring til høstens utfordringer. Fellestreninger starter opp mandag 2.8. Kl 18:00. Før den tid legges det opp til litt
DetaljerStyrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause 3 knebøy 1 minutt pause Videre til neste øvelse!
Styrkeprogram nivå 1 Dette er et treningsprogram for deg som skal begynne med forsiktig styrketrening. Du trenger ikke ha noe utstyr, og du kan gjennomføre treningsprogrammet hjemme i stua. Dersom du er
DetaljerPause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.
Styrkeprogram Nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved
DetaljerSpis deg slank og tren deg SPREK!
Spis deg slank og tren deg SPREK! INNHOLD: Ukas treningsmål Denne ukas LIVETRENING er ment som ekstra øvelser du kan implementere i ditt basisprogram, men som også kan kjøres som en egen økt i kombinasjon
DetaljerFAUSKE VIDEREGÅENDE SKOLE
Dokumentert opplæring Idrettsfag/Utvidet toppidrett ID UTS.Fau.ID.4.2.1.1 Versjon 0.01 Gyldig fra 10.11.2014 Forfatter Idrett Verifisert Olga Kvitblik Godkjent Side 1 av9 FAUSKE VIDEREGÅENDE
DetaljerTa en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.
Styrkeprogram nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne
DetaljerSTUDIEPLANER PERSONLIG TRENER
STUDIEPLANER PERSONLIG TRENER Studiemodell Personleg trenar 1 Emnekode Emnets navn S.poeng O/V *) Studiepoeng pr. sem ester ID3-120 Personleg trenar 1 ID3-125 Treningslære 15 15 O O Sum: S1(H) 15 15 30
DetaljerRETNINGSLINJER FOR VURDERING AV FYSISKE KRAV FOR OPPTAK TIL BACHELORUTDANNINGEN VED POLITIHØGSKOLEN
RETNINGSLINJER FOR VURDERING AV FYSISKE KRAV FOR OPPTAK TIL BACHELORUTDANNINGEN VED POLITIHØGSKOLEN Fastsatt av Politihøgskolens styre 05.12.2018 med hjemmel i forskrift om opptak til bachelorutdanningen
Detaljer1. Sittende roing. 2. Sittende rotasjon. 3. Albuestrekk. 4. Sideliggende rotasjon. 5. Sidestabilitet. 6. Utadrotasjon skulder. 7.
PARASPORT / NIVÅ 1 1. Sittende roing Hensikt: Bedre kontrollen i skulderbuen Vær rett i overkroppen 2. Sittende rotasjon Hensikt: Bedre mobiliteten i brystryggen Sitt i skredderposisjon Hold overkroppen
Detaljer10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN
10. AUGUST 2015 VIKINGEN PROTOKOLL 2015 LARS BUNÆS NORGES BANDYFORBUND - INNEBANDYSEKSJONEN Vikingen For å kvalitetsikre og skape en internasjonal forståelse av landslagsvirksomheten i innebandy innføres
DetaljerStyrkeprogram nivå 2. Det anbefales å gjøre øvelsene i den rekkefølgen de er satt opp, men du kan variere hvis du foretrekker det.
Styrkeprogram nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved
DetaljerSportsmaster øvelsesbank styrkeøvelser for langrenn STYRKETRENING FOR LANGRENN ØVELSESBANK MED ANDERS AUKLAND
STYRKETRENING FOR LANGRENN ØVELSESBANK MED ANDERS AUKLAND Anders Aukland har vært i verdenstoppen i langrenn i en årrekke og har de seneste årene vært verdens beste utøver i langdistanse-renn. I tillegg
DetaljerTrekk skuldre bakover press
TRENINGSGUIDE 1 (Periode 06.01.11. 22.02.11.) Velkommen. - Satt av tid til å bruke på oss selv roe oss ned være her og nå. - Hold fokus på egen kropp og eget utgangspunkt! - Fokus på det du får til! Ikke
DetaljerJobb med fritt ben ut til siden. Sørg for at du ikke senker hoften når du løfter.
Skrå ryggmuskulatur blir ofte oversett og den jobber gjerne mye statisk. Å jobbe dynamisk med å føre høyre hånd mot venstre ankel er gunstig for koordinasjonen og for muskelkvaliteten. Ønsker du å tilføre
DetaljerØvelser for Pivot C20 Multigym
Øvelser for Pivot C20 Multigym C20 gir deg mulighet til å trene en rekke muskelgrupper, og billedserien som følger viser deg en del sentrale øvelser du kan gjøre og hvordan du stiller inn apparatet for
DetaljerHardcore hedvig. Treningsprogrammet er beregnet. Tren som
Tren som Hardcore hedvig ved ane Solstad sønnesyn foto: vegard kleven fotoassistent: tor simen Ulstein, olympiatoppen hår og makeup: Sissel fylling/armani/shu uemura aoh/pudder agency klær og sko fra:
DetaljerPause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.
Styrkeprogram nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved
DetaljerSTYRKETRENING MED STRIKK
STYRKETRENING MED STRIKK Nå nærmer sommeren seg med ferie og herlige, late dager på hytta eller andre plasser dere velger å feriere. Dere har vært utrolig flinke til å trene jevnt og trutt gjennom hele
DetaljerTRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 5 Arbeidskrav og testbatteri
TRENINGSVEILEDER ISHOCKEY del 5 Arbeidskrav og testbatteri Treningsveilederen er et treningsfaglig grunnlag for optimal prestasjonsutvikling i Ishockey. Del 5 beskriver testbatteriene for kvalitetssikring
Detaljerhjemmetrening På de neste sidene får du et Funksjonell
Funksjonell hjemmetrening Hjemmetrening er både praktisk og tidsbesparende, og med dette programmet kan du trene hele kroppen på bare en halvtime nesten uten utstyr. ved ane Solstad sønnesyn foto: vegard
DetaljerSe rett fremover. Stolt og rett holdning i ryggen. Stå skulderbredt med føttene pekende ca. 15 utover. Ha tyngden på hælene under hele knebøyen.
ØVELSESBANK STYRKE TYRKETRENIN / Knebøy inn 1. Assistert knebøy Se rett fremover. Stolt og rett holdning i ryggen. Stå skulderbredt med føttene pekende ca. 15 utover. Ha tyngden på hælene under hele knebøyen.
DetaljerSmidige bevegelser, en flott kropp og en god helse. Det finnes ingen snarveier, men noen metoder er mer effektive enn andre.
f STYRKETRENING TUNGE LØFT =STERK KROPP Smidige bevegelser, en flott kropp og en god helse. Det finnes ingen snarveier, men noen metoder er mer effektive enn andre. Tekst: Marta Holstein-Beck Foto: Anne
DetaljerTESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016
TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 Gymnastene får kun ett forsøk pr øvelse (evt pr side). = høyre hånd/ bein, = venstre hånd/ bein Hver gymnast får en samlet poengsum i hver av kategoriene (sendes til
DetaljerUTVALG AV TESTER FOR GUTTER. 14 år Løp 800 meter Kassehopp h=30 tid=75sek tilløp Knebøy 0,5 kv
UTVALG AV TESTER FOR JENTER Ferdighet Aerob Anaerob Max / eksplosiv Submax/Utholdende Stabilisering Overkropp Armene Hexagonal Obstacle Test Alder Utholdenhet Utholdenhet Styrke i beina Styrke i beina
DetaljerStyrkeprogram nivå 1. Altså: 3 knebøy 1 minutt pause, 3 knebøy pause, 3 knebøy pause. Videre til neste øvelse.
Styrkeprogram nivå 1 Dette er et treningsprogram for deg som skal begynne eller fortsette med forsiktig styrketrening. Du trenger ikke ha noe utstyr, og kan gjennomføre treningsprogrammet hjemme i stua.
Detaljer1. Ryggliggende kryss. 2. Sideliggende rotasjon. 3. Elefanten. 4. Utfallstøyning med overkroppsrotasjon. 5. Ettbens balanse med rotasjon
PADLING / NIVÅ 1 1. Ryggliggende kryss Hensikt: Utvikle mobiliteten i hoftene og på baksiden av lårene Hold begge skuldre i kontakt med underlaget Benet på matten skal være strakt under hele øvelsen Når
DetaljerDe lange ryggstrekkerne. De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer.
42 Muskelstyrke De lange ryggstrekkerne De lange ryggstrekkerne er med på å holde ryggen stabil. Du bør styrke dem for å forebygge ryggproblemer. Ligg på magen med beina litt fra hverandre. Hold armene
Detaljer1. Sittende roing. 2. Sittende rotasjon. 3. Albuestrekk. 4. Sideliggende rotasjon. 5. Sidestabilitet. 6. Utadrotasjon. 7.
PARASPORT / NIVÅ 1 1. Sittende roing Hensikt: Bedre kontrollenen i skulderbuen Trekk skulderbladene sammen i sluttstilling 2. Sittende rotasjon Hensikt: Bedre bevegeligheten i brystryggen mens du roterer
DetaljerStå gjerne foran et speil når du trener. Tenk på holdningen din, husk å senke skuldrene og hold ryggen rett når du utfører øvelsene.
TRENINGSPROGRAM FOR PASIENTER SOM BEHANDLES KONSERVATIVT Fra første dag etter skaden. 0-2 uker: Stå gjerne foran et speil når du trener. Tenk på holdningen din, husk å senke skuldrene og hold ryggen rett
DetaljerMANUAL FUNKSJONELL INDEX 2 (FI-2) FOR MÅLING AV FUNKSJON HOS PASIENTER MED POLY- OG DERMATOMYOSITT.
MANUAL FUNKSJONELL INDEX 2 (FI-2) FOR MÅLING AV FUNKSJON HOS PASIENTER MED POLY- OG DERMATOMYOSITT. Materiell som trengs for å gjennomføre FI-2: En 42 cm høy krakk med plant sete og uten ryggstø. En 25
DetaljerPause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.
Styrkeprogram med strikk nivå 1 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres
DetaljerJo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)
RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke RUM / RLM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende
DetaljerInstruktøren. Kort innføring i biomekanikk... 53. Vektarmprinsippet... 53 Kraftretning... 55 Løft... 59
Instruktøren Kort innføring i biomekanikk......................... 53 Vektarmprinsippet...................................... 53 Kraftretning......................................... 55 Løft................................................
DetaljerPause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.
Styrkeprogram med Strikk nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres
DetaljerBiomekanikk. Ola Eriksrud, MSPT, FAFS Seksjon for fysisk prestasjonsevne Norges idrettshøgskole
Biomekanikk Ola Eriksrud, MSPT, FAFS Seksjon for fysisk prestasjonsevne Norges idrettshøgskole Læringsmål Studenten skal kunne gjøre rede for: Hva menes med biomekanikk Kraft/spenning og måleenheter Dreiemoment
DetaljerStyrkeprogram nivå 1. Lykke til!
Styrkeprogram nivå 1 Dette er et treningsprogram for deg som skal begynne eller fortsette med forsiktig styrketrening. Du trenger ikke ha noe utstyr, og kan gjennomføre treningsprogrammet hjemme i stua.
DetaljerMAXXUS Art. nr
MAXXUS Art. nr. 555 700 BRUKSANVISNING TIL ET KOMPLETT ALT- I- ETT TRENINGSAPPARAT 1) Øvre stolpe 2) Motstandsstolpe 3) Motstandsregulator med låsepinne 4) Hovedstolpe 5) Dra/skyv stang 6) Fotstang 7)
DetaljerBalansetrening nivå 1 og 2
Balansetrening nivå 1 og Det er ekstra viktig å trene balanse med økende alder for å forebygge fall og mestre dagliglivets oppgaver. Dette er viktig informasjon til treningsgruppen din. Balansetreningen
DetaljerCSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012
CSK G98 Ha ndball Egentrening sommer 2012 Følgende program er basert på anbefalinger og program fra Norges Håndballforbund for ungdom i alderen 14 16 år. Programmet skal gjennomføres minst 2 ganger hver
DetaljerVi må gjøre det enkelt!
Biomekanisk analyse - hvorfor? Bli god i styrketrening lær deg å analysere øvelser Tron Krosshaug, PhD Associate Professor Oslo Sports Trauma Research Center, Norwegian School of Sports Sciences, Oslo,
Detaljer1. Trekantløp. 2. Løp med kast bakover. 3. Løp med stem. 4. Hopp med dytt. 5. Sideliggende rotasjon. 6. Pil og bue. 7. Utadrotasjon skulder med ball
HÅNDBALL / NIVÅ 1 1. Trekantløp Hensikt: Oppvarming + bedre stabiliteten i bena Løp tre steg på skrå Løp tre steg tilbake Løp tre steg i motsatt retning og gjenta Ha kne over tå når du endrer retning 2.
DetaljerTRENING. med miniband! Tlf:
TRENING med miniband! www.klubben.no info@klubben.no Tlf: 62 95 06 10 Trening med miniband Miniband er et enkelt, men effektivt treningsverktøy for styrketrening. Noen punkter å tenke på før du setter
DetaljerBasistester for unge utøvere
Basistester for unge utøvere I forbindelse med trening av unge utøvere, ønsker Olympiatoppen å gi råd om testing av basisferdigheter innenfor områdene stablitet/styrke i buk- og ryggmuskulatur, og bevegelighet
DetaljerBLI EN LØPER DU OGsÅ: kom i form med desta
BLI EN LØPER DU OGsÅ: kom i form med desta UKE 1 FRA MANDAG den: TOM SØNDAG den: Da er vi i gang. Her følger opplegget som skal få deg i løpeform. Vi starter rolig første uke med to treningsøkter. På denne
DetaljerNorges Ishockeyforbund
TESTBATTERI 2019 - Norges Ishockeyforbund NIHF Generelt: -Testene skal være enkle å gjennomføre slik at det ikke skal være nødvendig med et stort kunnskapsløft for at klubbene skal gjennomføre testene.
DetaljerSkulder hev-senk. Skuldre frem-tilbake. Rull med skuldrene
Øvelsesbank Treningsprogram Når en setter opp treningsprogram for hver enkelt pasient må en velge ut de 5-7 viktigste øvelse for hver enkelt. Samtidig bør et program inneholde minst en øvelse fra hver
DetaljerSPRETTRUMPE OG STERKE ARMER
Rå pilatesøvelser for SPRETTRUMPE OG STERKE ARMER Har du en halvtime å spandere på rumpa di tre ganger i uka? Da kan vi love deg resultater med dette effektive programmet. Du trenger bare en yogamatte!
DetaljerIronman Testbatteriene
Ironman Testbatteriene Versjon 4.0, 30. mai 2011 Norges Skiforbund Olympiatoppen Innholdsfortegnelse INTRODUKSJON...2 BAKGRUNN...2 NY TIL VERSJON 4...2 TESTBATTERIENE...3 TEST REKKEFØLGE...4 3000 M...5
DetaljerKraftutvikling og muskelaktivering i fire ulike brystpressøvelser
Kraftutvikling og muskelaktivering i fire ulike brystpressøvelser av 10, Alexander Olsen og 23, Eirik Nordgård Strupstad Idrett, Fysisk Aktivitet og Helse ID3-302 Desember 2012 Forord Dette er en bacheloroppgave
DetaljerSTERKE LØFT KICK IT! STYRKE 1. Vi lover deg at hver eneste muskelfiber får rørt seg i dette pangstart-programmet. 1.
KICK IT! TRENINGSPROGRAM 1. ZERCHER-KNEBØY STYRKE 1 STERKE LØFT Vi lover deg at hver eneste muskelfiber får rørt seg i dette pangstart-programmet. TEKST: HANNA SUNDQUIST FOTO: RASMUS KONGSØRE TAKK TIL
DetaljerHva er styrketrening. Egentlig er selv den minste bevegelse styrketrening. Bruk av muskler gir økt,om ikke nødvendigvis merkbar styrke
Hva er styrketrening I praksis blir styrketrening brukt for å øke musklers evne til å utvikle stor kraft over kort tid, mindre kraft over lengre tid, maksimal kraft så hurtig som mulig eller rett og slett
DetaljerBevegelighetstester og tøyningsøvelser
Bevegelighetstester og tøyningsøvelser Disse bevegelighets/mobilitetstestene og tøyningsøvelsene er tilrettelagt slik at du har en mulighet til å teste din egen funksjonelle bevegelighet i ulike deler
DetaljerØvelser/Övningar. Abilica PumpSet TRENING MED MENING TRANING MED MENING. abilica.com
Øvelser/Övningar : TRENING MED MENING TRANING MED MENING abilica.com Pump trening kom inn på treningssentre på midten av 90-tallet, og er en treningstrend som har kommet for å bli. Grunnen til det er at
DetaljerIronman Testbatteriene
Ironman Testbatteriene Versjon 4.2, 15. aug 2013 Norges Skiforbund Olympiatoppen Innholdsfortegnelse INTRODUKSJON... 2 BAKGRUNN... 2 NY TIL VERSJON 4.1... 2 TESTBATTERIENE... 3 TEST REKKEFØLGE... 4 3000
DetaljerPause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.
Styrkeprogram nivå 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går). De gjøres tyngre ved
DetaljerTRENINGSPROGRAM FOR PASIENTER OPERERT MED SKULDERPROTESE (REVERS PROTESE)
TRENINGSPROGRAM FOR PASIENTER OPERERT MED SKULDERPROTESE (REVERS PROTESE) Fra første dag etter operasjonen. 0-6 uker: Stå gjerne foran et speil når du trener. Tenk på holdningen din, husk å senke skuldrene
Detaljer1 Systemkrav...3. 2 Biomekanikk EMG sensor...3 2.1 Funksjoner...3 2.2 Av/på knapp...3 2.3 LED...3 2.4 Lading...3 2.5 Borrelåsreimer...
Brukermanual -1- Innhold 1 Systemkrav...3 2 Biomekanikk EMG sensor...3 2.1 Funksjoner...3 2.2 Av/på knapp...3 2.3 LED...3 2.4 Lading...3 2.5 Borrelåsreimer...3 3 Innstalleringsveiledning...4 3.1 Slå på
DetaljerJo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen)
RMN Bjørn Almåsbakk 2009 1 Styrke SUM Program 1 - Stabiliserende styrke for buk / rygg Jo råere idrett du driver med, jo bedre stabilitet og kontroll trenger du (Olympiatoppen) En svak stabiliserende styrke
DetaljerTrening frem mot den fysiske testen.
Trening frem mot den fysiske testen. Hei Her vil du få presentert treningsøvelser og et par eksempler som er rettet mot den årlige fysiske testen. Ønsker du et opplegg spesifikt for deg, så ta kontakt
DetaljerStyrketrening. Men ikke dagen før harde intervaller. - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet. Kvinner og masters har absolutt mest å hente!
Styrketrening Alle bør finne tid til styrketrening Men ikke dagen før harde intervaller - Sykkelintervaller er uansett 1.prioritet Kvinner og masters har absolutt mest å hente! Du blir nødvendigvis ikke
Detaljer1. Nakkestabilitet med partner. 2. Mageliggende nakkestabilitet. 3. Ryggliggende nakkestabilitet. 4. Håndleddsstyrke ned. 5. Håndleddsstyrke opp
AKING / NIVÅ 1 1. Nakkestabilitet med partner Partneren plasserer hendene på pannen Løft hodet opp og trekk haken inn mot brystet Partneren gir motstand, svært forsiktig og jevnt 2. Mageliggende nakkestabilitet
DetaljerTRENINGSPROGRAM FIREFOTSTÅENDE OG STÅENDE ØVELSER
TRENINGSPROGRAM FIREFOTSTÅENDE OG STÅENDE ØVELSER Hefte 1 av 6 Det viktigste du kan gjøre når du får Parkinsons sykdom er å leve en aktiv hverdag og finne en treningsform du liker. Hvis du som har parkinson
DetaljerForflyttingskurs. Helse Førde, desember 2011
Forflyttingskurs Helse Førde, desember 2011 2 Forflytning - definisjon En bevegelse fra et sted til et annet med en pasient eller gjenstand som i all hovedsak foregår i en horisontal bevegelsesretning.
DetaljerTRENINGSPROGRAM STYRKE OG BALANSE FOR VIDEREKOMMENDE
TRENINGSPROGRAM STYRKE OG BALANSE FOR VIDEREKOMMENDE Hefte 6 av 6 Det viktigste du kan gjøre når du får Parkinsons sykdom er å leve en aktiv hverdag og finne en treningsform du liker. Hvis du som har parkinson
Detaljer1. Aktiv tøyning-kombo. 2. Hamstring-tøyning på kasse. 3. Skulder-hofte-tøyning. 4. Plankekombinasjon punkts stående utstrekk med strikk
FRIIDRETT / NIVÅ 1 1. Aktiv tøyning-kombo Hensikt: Bedre mobiliteten i ryggen, hoftene og baksiden av bena 1. og 2. Hold skuldrene i gulvet 3. Hold ryggen strak, brystet frem og kneet på linje med hoften
Detaljer1. Bære motstander i x-tak feste - utøveren kobler feste rundt motstanderen sin kropp, valgfritt om det er over eller under arm
95 BRYTERETTEDE PARØVELSER av Espen Amundsen 2001 Amundsen Consulting 1. Bære motstander i x-tak feste - utøveren kobler feste rundt motstanderen sin kropp, valgfritt om det er over eller under arm 2.
DetaljerInntakstester. Karakter Utregning 1 & 1 1 & 2 1 & 3 2 & 2 2 & 3 3 & Styrke (20%) Hengende sit ups (antall repetisjoner)
Inntakstester Karakterskala: Testene er inndelt i fem hovedkategorier: bevegelighet og stabilitet, styrke, koordinasjon, hurtighet/spenst og utholdenhet. Elevene vil få en delkarakter fra 1-6 i hver av
DetaljerØvelser som til sammen gir ca 5000 skritt
Friskere og Gladere medarbeidere Treningsprogram Øvelser som til sammen gir ca 5000 skritt Hva Øvelse Moderat intensitet Mer intensivt Repetisjoner Bein & Rumpe Knebøy Som beskrevet Knebøy på 1 fot Utfall
DetaljerTESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016
TESTBATTERI REKRUTTERINGSLAG RG 2016 Gymnastene får kun ett forsøk pr øvelse (evt pr side). = høyre hånd/ bein, = venstre hånd/ bein Hver gymnast får en samlet poengsum i hver av kategoriene (sendes til
DetaljerTa en pause på 1 til 2 minutter mellom hver øvelse.
Styrkeprogram Nivå 3 Dette styrketreningsprogrammet er for deg som er klar for en utfordring. Det går selvfølgelig an å gjøre færre repetisjoner enn det som er satt dersom det blir for mange til å begynne
DetaljerPause: Mellom seriene/settene bør du ha en pause på 1-2 minutter.
Styrkeprogram med Strikk nivå 1 Program 2 Dette styrketreningsprogrammet kan utføres hjemme eller på treningssenter. Øvelsene gjøres enklere ved å redusere bevegelsesutslaget (hvor langt ned/ut man går).
DetaljerSommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling
Jenter 1994 Jenter 1993 Sommertrenings program 2009/2010 Rælingen Håndballklubb Fellesskap Humør Utvikling Innledning Egentrening er en viktig del av forberedelsene til en ny sesong. Et godt styrke og
DetaljerSTØRRELSER: * smith&nephew ANBEFALT PROSEDYRE VED BRUK AV LASKE VED 5. METACARP FRAKTUR FIKSERINGSBIND
BRUK AV LASKE VED 5. METACARP FRAKTUR Ta mål med et fikseringsbind fra tuppen av lillefinger til midt på underarmen. Ikke strekk bindet når du tar mål av armen, slik unngår du å få for kort gipslaske.
DetaljerU GO I GO (25) Lucky #8
U GO I GO (25) Lucky #8 Crossfitinspirert styrke- kondisjonsøkt. Kort og intens. Kjøres sammen med annen styrkebasert gruppetime. Oppvarming: Sang Recondite Think twice Øvelse Antall Beskrivelse Hvorfor,
DetaljerØvelser for bein. Øvelse 1. Øvelse 2. Øvelse 3. Knebøy. Beinpress. Markløft. Tren som en sykkelproff. Treningsprogram
Styrkeøvelser Treningsprogram 188 Tren som en sykkelproff Øvelser for bein Øvelse 1 Knebøy 1) Dropp skoene. Ta øvelsen i sokkelesten. Dette gjør det lettere å skape et stabilt underlag. Bruk eventuelt
DetaljerIronman Testbatteriene
Ironman Testbatteriene Versjon 5.0, 14. aug 2014 Norges Skiforbund Olympiatoppen Innholdsfortegnelse INTRODUKSJON...2 BAKGRUNN...2 NY TIL VERSJON 5.0...2 TESTBATTERIENE...3 TEST REKKEFØLGE...4 3000 M...4
DetaljerFylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamen. 23. november IDR2016 Treningslære. Programområde: Idrettsfag. Nynorsk/Bokmål
Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamen 23. november 2017 IDR2016 Treningslære Programområde: Idrettsfag Nynorsk/Bokmål Nynorsk Eksamensinformasjon Eksamenstid Hjelpemiddel Bruk av kjelder Eksamen varer
Detaljer