ÅRSPLAN BRÅTEN BARNEHAGE

Transkript

1 ÅRSPLAN BRÅTEN BARNEHAGE Gjelder fra november til november

2 Innholdsfortegnelse INNLEDNING... 3 SATSNINGSOMRÅDE... 3 MÅL:... 4 VERDIEN AV VENNSKAP... 4 TEMA... 6 JAKTEN PÅ DEN FORSVUNNE SKATT... 6 TILTAK

3 Innledning Alle barnehager er forpliktet til å drive sin virksomhet i samsvar med lov og rammeplan for barnehager. De gir føringer for barnehagens verdigrunnlag, innhold og oppgaver og er grunnlaget for alle våre planer. I Bråten barnehage har vi et felles planverk for hele barnehagen. Det å være opptatt av det samme, styrker felleskapet for både voksne og barn. Våre planer er arbeidsdokumenter for personalet, samtidig som de synliggjør vårt pedagogiske arbeid for foreldrene og styrende myndigheter. Barnehagens verdiplattform, som er beskrevet i virksomhetsplanen, viser vårt pedagogiske ståsted. Årsplanen er en konkretisering av denne og gir en mer detaljert beskrivelse av hva vi skal fordype oss i dette året. For øvrig viser vi til klubbplaner for hver aldersgruppe, periodeplaner som skrives gjennom året og nettsiden, hvor mer fast informasjon finnes. Her finner dere også hvordan vi ivaretar den enkelte aldergruppe på generelt grunnlag, samt plan for overgang mellom barnehage og skole. Satsningsområde Vårt satsningsområde for barnehageåret 2015/2016 er vennskap. Vennskap er viktig for alle mennesker og gir økt livskvalitet gjennom trivsel og gode opplevelser. For barn som er en god venn og har en eller flere venner, virker dette som beskyttelsesfaktorer på den psykiske helse. I fjor var satsningsområdet i barnehagen lek. Det at vi nå flytter fokus over på vennskap er ikke tilfeldig, det er en naturlig utvikling. I leken legges grunnlaget for vennskap. Lek og vennskap er viktig for læring, trivsel, utvikling og sosial kompetanse og er viktige forutsetninger for den gode barnehagen. I Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver står det : Leken har mange uttrykksformer og kan føre til forståelse og vennskap på tvers av alder og språklig og kulturell ulikhet. I et lekefellesskap legges grunnlag for barns vennskap med hverandre. Å få delta i lek og få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling med hverandre legges grunnlaget for læring og sosial kompetanse. På den andre siden kan makt og utestenging i leken hindre vennskap og gode relasjoner. En lekekamerat er ikke nødvendigvis det samme som en venn. Vennskap er en frivillig relasjon mellom to der relasjonen er positiv over tid. De to involverte omtaler seg selv som venner. Grunnlaget for god vennskapskompetanse blir lagt i relasjonene man har med jevnaldrende. Vennskapsmodellen til Anne Greve viser at vennskapsrelasjoner både er komplekse og unike for hver relasjon. Litt forenklet kan vi si at vennskap skapes, bygges opp og kommer til uttrykk i møtet mellom barna i barnehagen. 3

4 Vi vil jobbe med å danne et godt grunnlag for gode vennskap blant annet ved å legge til rette for et trygt og spennende lekemiljø. I trygge og spennende lekemiljø finner man fortere gode kamerater, og man er mer opptatt av hvem som er vennene sine, enn hvem som ikke er vennene sine og man kan også leke med de man ikke selv definerer som kamerater. Med vekt på et inkluderende felleskap der det er rom for mangfold og forskjellighet bidrar vi til at alle barn får sin naturlig plass i fellesskapet og finner noen som passer for seg. Mål: Mål for barn: I Bråten barnehage føler alle tilhørighet og alle har en venn. Mål for voksne: Personalet i Bråten Barnehage har økt kompetanse om vennskap mellom barn. Verdien av vennskap Å ha en venn og å være en god venn har først og fremst en egenverdi. Vennskap skaper trivsel, tilhørighet, livsglede og et mentalt fellesskap. Barn må få velge sine venner selv, på bakgrunn av hvem de opplever en gjenklang hos, hvem de liker å være sammen med, og hvem de opplever et nært fellesskap med. Venner søker til hverandre og viser gjensynsglede når de treffes. De ønsker også ofte å være sammen utenfor barnehagen. I vennskapsrelasjoner føler den enkelte seg godtatt og verdsatt for den man er. Venner løfter hverandre opp, speiler og gir sosial ryggrad og står opp for hverandre. Venner har det gøy sammen og har gjerne noen interne spøker og hemmeligheter. Venner krangler også og er uenige, men blir som regel raskt venner igjen. 4

5 Voksne kan legge til rette for at vennskap dannes. Vi må arbeide for at flest mulig, og helst alle barn, etablerer nære relasjoner til andre barn. At vennskap har verdi i seg selv står ikke i motsetning til å arbeide med vennskap pedagogisk. For å etablere og bevare vennskapsrelasjoner er det viktig å arbeide med grunnegenskaper og forutsetninger for å danne vennskap. I så måte er sosial kompetanse svært viktig. Barn er sosiale helt fra fødselen av og søker mot de rundt seg. Sosial kompetanse handler om å kunne kommunisere og samhandle med andre. Å inneha gode sosiale ferdigheter blir derfor viktig for at barna skal trives, få venner og bli en likeverdig part i samspillet med andre. Grunnlaget for vennskap dannes i førskolealder. Allerede fra barn er 1-2 år gamle ser vi at noen barn foretrekker å leke sammen. De søker til og hermer etter hverandre. Det er viktig å ta vare på dette gryende vennskapet. Når barna nærmer seg 3 år får de mer forståelse av hvem de er i relasjon til de andre. Dette gjør at de markerer mer sine meninger og utfordrer hverandre for å finne sin plass i gruppa. I 4-års alderen er det mer balanse og flyt i samspillet og konfliktnivået er ikke like høyt. I 5-års alderen blir barna mer selektive i hvem de vil leke og være sammen med. Mange barn sier at det beste med barnehagen er å møte andre barn og leke med venner. Å oppleve at de er en del av leken og felleskapet bidrar igjen til et positivt selvbilde. Et trygt og positiv selvbilde er med å danne grunnlaget for et barns evne til å gå inn i en vennskapsrelasjon. Når barna føler tilhørighet i en gruppe, er det med på å gi dem trygghet og følelse av å høre til. Dette er et av de beste grunnlagene å danne vennskap på. Barn med et godt selvbilde finner oftest raskt sin plass i en gruppe. De kommer gjerne med innspill i leken, de samarbeider med andre og finner løsninger. De mestrer å hevde seg og jenke seg i passe grad. Disse egenskapene gjør de populære i barnegruppa og at de lettere klarer å mestre motgang. Det er svært viktig at de voksne opptrer med klokskap og varhet i samhandling med barna. Vi må reflektere rundt hva slags norm for samhandling vi ønsker i vår barnehage. Hva kjennetegner for eksempel gruppedynamikken i barnegruppa vår? De voksne må ta på seg: hva trenger barnegruppen av meg blikket. Det vil si at vi må se, observere og handle. Vi skal verne om vennskap og sørge for at barn får leke skjermet fra for mange forstyrrelser. Samtidig ønsker vi et inkluderende fellesskap der alle føler at de hører til og har venner. Det betyr ikke at alle må leke med alle hele tiden. Vi skal også se hvert enkelt barn. Personalet må være oppmerksomme på at noen barn kan føle seg ensomme og oppleve at de blir ekskludert fra fellesskapet. Dette kan komme av at de ikke finner sin plass. Det er den voksnes ansvar å bidra til at alle barn blir en del av gruppa. Vi i Bråten barnehage har troen på at vi både skal klare å ivareta et inkluderende fellesskap og dyadene av vennskap som dannes. Barndommen er en tid der man blir kjent med hvem man egentlig er og erverver mengder av livskompetanse. Den er ikke bare lykkelig og problemfri. Det er i barndommen man lærer de sosiale normene for hva det vil si å være et menneske og det er nødvendig at barna får prøve og feile for å lære seg hvordan man oppfører seg og ikke oppfører seg. Og vi skal være der som støtte, slik at ingen lider overlast og alle får hjelp til å reflektere over det som oppstår. Å ta del i vennskapsrelasjoner er en stor del av det å lære seg å samhandle med andre. 5

6 Tema Vi har et felles tema i Bråten barnehage som vi arbeider med gjennom hele året. Årets tema har vi valgt å kalle; Jakten på den forsvunne skatt. Tema er et viktig virkemiddel for å skape felles opplevelser og for å inspirere til lek og et spennende innhold i barnehagen. Temaarbeidet skal stimulere til fantasi, kreativitet, nysgjerrighet, språkglede og lærelyst. Vi har en gruppe ansatte fra begge fløyer som sitter i Temagruppa. Temagruppa har et spesielt mandat til å planlegge og legge til rette for temaarbeidet i barnehagen basert på innspill fra barn og voksne. Denne temagruppen lager så periodeplaner og planer for fellessamlinger. Disse periodeplanene skal ligge til grunn for planlegging av grupper og aktiviteter i løpet av uken. I år skal vi bruke eventyr som et virkemiddel inn i temaarbeidet. Målet er å gjennom felles opplevelser gi barna og de voksne en felles plattform som kan gi inspirasjon til lek og grobunn for vennskap. Temaet er noe alle i barnehagen tar del i og det skal være lystbetont og skape glede blant barna og de ansatte. I rolleleken er vi prinser, prinsesser, drager, troll, riddere og sikkert mye mye mer. Gjennom året kommer vi også til å ha forskjellige prosjekter over tid. Vi skal blant annet ha leke- og temadager og arrangere fester sammen med, og for barna. På samme måte som vi har en Temagruppe har vi en Fysiskmiljø gruppe som sørger for at temaarbeidet lever i det fysiske rom i barnehagen. Barnehagens fysiske miljø følger progresjonen og utviklingen i temaarbeidet. Rom kan for eksempel forandres til slott, en trollverden eller en jungel. Dette er viktige stimuli som skaper inspirasjon til lek og fellesskap. Hver mandag har vi fellessamling i Allrommet der de voksne veksler på å være i ulike karakterer. Vi leker på scenen. Samlingene er fulle av fantasi og kreativitet, og så morsomme at verken barn eller voksne vil gå glipp av dem. I år er det ulike sider ved det å være venner vi ønsker å vise eksempler på i samlingene. Tanken er å gi barn og voksne noe å tygge på og reflektere over, som vi kan ta med oss inn i lek og det daglige liv på «fargene. Felles opplevelser bidrar til samhold i barnegruppen og fantasifull lek, også på tvers av fløyene. Det er artig og spennende når voksne leker og byr på seg selv på scenen og i lek ute på fløyene. Det hender nemlig at noen av karakterene fra fellessamlingen forviller seg til barnehagen og finner på sprell i leken både inne og ute. Dette bidrar til humor og glede for alle i barnehagen. Jakten på den forsvunne skatt Det var en gang en Prins som het Augusto og ei Prinsesse ved navnet Augusta. De bodde i Slottet "Birkenstock", som lå langt, langt inn i skogen, skjermet fra alt annet. Prinsen og Prinsessa var ganske ulike, og kranglet en del. Men en ting hadde de til felles, oppgaven å vokte over slottets skatter. I ballsalen hang det et eldgammelt og verdifullt maleri og på maleriet hang det ulike juveler, godt beskyttet. Disse juvelene, som hadde blitt voktet over i mange hundre år, var svært viktig for Slottets historie. I ensomme stunder likte Augusto og Augusta å kle seg ut i ulike roller og leke at de var ute i verden. Tripp-oldefaren deres Gust, kom innom av og til for å sjekke at de tok 6

7 oppgaven med å vokte skatten på alvor. Det var bare de to som kunne se han, for han hadde forlatt denne verden for flere hundre år siden. Tripp-oldefaren var meget imponert over hvor dedikerte Prinsen og Prinsessa var. Men plutselig en dag, oppdaget de til sin store forskrekkelse at skatten var forsvunnet. Hvordan kunne dette skje? Og hva skulle de gjøre nå? Tripp-oldefaren deres vet om en rømningsvei ut av Slottet. Augusto og Augusta må sette sine ben i ulike verdener, og finne den forsvunne skatten. I hver verden finner de en del av skatten og et spor som leder de videre til neste verden. Aldri har noen Prinser og Prinsesser gjort det samme før. Den første verden de møter er "Nepal". Her treffer de på mange hyggelige mennesker og spennende dyr. Alt er annerledes! De snakker til og med et annet språk. Det er en oppdagelsesferd uten like, men nå må de ikke glemme hvorfor de har rømt fra Slottet. Klarer de å samle hele skatten? De farer videre, i håp om å finne de forsvunne juvelene. På neste stopp møter de på noen nisser som ønsker de velkommen. Nissene lager gaver, synger julesanger og spiser nissegrøt. Augusto og Augusta får selvfølgelig være med. De begynner å bli svært engstelige og lurer på hvordan Kongen og Dronningen kommer til å reagere. De gir fortsatt ikke opp. Neste verden de kommer til er "Prins- og Prinsesseland. Her er det interessant å være, for det er så mange som er like de selv. Augusto og Augusta får også kjent på følelser som de ikke visste at de hadde. Misunnelse og sjalusi, kanskje forelskelse også? I neste verden møter de på Riddere. De blir invitert på ball, og får bruke de fineste kjoler og ridderantrekk de bare kan tenke seg. Augusto og Augusta drømmer seg bort og glemmer hvorfor de er der. Heldigvis møter de en ridder som følger de videre til Trollverdenen. Trollverdenen er ganske skummel til å begynne med, men etter hvert skjønner de at slett ikke alle troll er farlige. Her er det faktisk nesten bare snille troll. Trollene tror at dragen har tatt skatten deres, for han så veldig lur ut da han var på besøk i trollverdenen sist. Trollene vet godt hvor dragene bor og følger dem videre. Den siste verden er en Drageverden. Hvis ikke skatten er her, så vet ikke jeg. Det blir spennende å finne ut av hele mysteriet. Er resten av skatten her? Hvorfor har dragen/dragene tatt skatten? Kommer Augusto og Augusta til å få skatten tilbake? Følg med, og se hva som skjer... 7

8 Tiltak De aller fleste barn tilbringer mange timer i barnehagen hver dag og deres psykiske helse blir i stor grad påvirket av hvilket relasjonsklima som råder. Barn trenger også her trygge og nære tilknytningspersoner som gir nødvendig fysisk og psykisk omsorg. Følelsen av trygghet, omsorg og nærhet er avgjørende for at barn skal kunne etablere nye relasjoner. Det er personalets ansvar å sørge for en tydelig organisering som ivaretar forutsigbare rammer og som samtidig gir rom for barns medvirkning For å kunne nå våre mål om at alle barn føler tilhørighet og har en venn trenger vi noen helt praktiske tiltak vi kan jobbe ut i fra. Dette er viktig for å kunne støtte barna i å danne og bevare vennskapsrelasjoner. Vi skal skape og opprettholde et inkluderende fellesskap. Et fellesskap der alles meninger er viktige, det er rom for forskjellighet og alles stemme blir hørt og lyttet til. For å utvide vår kompetanse om vennskapets betydning skal vi lese litteratur om vennskap, diskutere viktigheten av vennskap i felleskap og finne ut hva det innebærer å være en venn og hvorfor det er viktig å ha en venn. Vi skal være en trygg base i barnas hverdag og legge til rette for mestring. I lek og hverdagsaktiviteter er vi deltagere og bistår det enkelte barnet ut i fra hans/hennes modning. Vi legger til rette for felles opplevelser (Fellessamlinger, lekedager, turer etc). Opplevelsene bidrar til inspirasjon, engasjement og utvikling. Vi bruker både kjente og mindre kjente bøker/litteratur knyttet til tema. Bøker/litteratur er et godt utgangspunkt for samtaler med barn om ulike temaer. Vi er bevisst vår betydning som rollemodeller og jobber aktivt med å «framsnakke» enkeltbarns styrker, ulikheter, interesser og behov. Vi skal verne om etablerte vennskap og gi rom for å få være i fred i lek, samtidig skal barn som faller utenfor leken få hjelp/veiledning til å inkluderes. Sammen med barna skal vi danne en felles sosial norm for hvordan vi ønsker å ha det. Hva er greit å gjøre mot hverandre? Hva kan man si til hverandre? Kan venner bli uvenner? Hva gjør og sier man for å bli venner igjen? Vi skal ta barnas virkelighetsoppfatning på alvor. Det betyr at vi må lytte til det barn har å komme med og tolke deres kroppsspråk. Vi bistår barn i å sette ord på følelser. Vi ser og hjelper barna der hvor det er behov; Dette så ikke så lett ut, - det ser ut som du trenger litt hjelp. 8

9 Vi påpeker positive handlinger og egenskaper. Barnesamtaler få tak i barns opplevelser, meninger, ønsker og behov. En gruppe fra personalet har et spesielt ansvar for det fysiske miljøet. Vi gjør endringer i det fysiske miljø i forkant av hver ny temabolk. Det fysiske miljøet skal innby til lek. Det er for eksempel av betydning at rommene fremstår som ryddige og oversiktlige og at det finnes utstyr som inspirerer til lek. Det må være rom for å skjerme leken. For eksempel enkle løsninger for å dele rommene. 9