ÅRSPLAN 2018 TUNVEIEN BARNEHAGE. «Småforskerne i Ås kan, vil og våger»

Transkript

1 ÅRSPLAN 2018 TUNVEIEN BARNEHAGE «Småforskerne i Ås kan, vil og våger»

2

3 Innholdsfortegnelse 1. PRESENTASJON AV BARNEHAGEN BARNEHAGENS FORMÅL BARNEHAGENS STYRINGSDOKUMENTER Pedagogisk plattform PEDAGOGISK INNHOLD OG FORM I BARNEHAGEN Lek Barne- og læringssyn Inkluderende fellesskap Fagområdene Prosjektarbeid Organisering som verktøy Fysisk miljø Felles tema Forebygging, helse og sikkerhet PLANLEGGING OG VURDERING Pedagogisk dokumentasjon Pedagogisk dokumentasjon bygger på verdier som Vi bruker pedagogisk dokumentasjon på ulike arenaer Et kontinuerlig utviklingsarbeid basert på refleksjon Generelle refleksjonsspørsmål SAMARBEID Samarbeid barnehage og hjem Overgang barnehage skole ÅRSKALENDER TUNVEIEN BARNEHAGE

4 1. PRESENTASJON AV BARNEHAGEN I Ås kommune har vi 7 kommunale barnehager med én felles pedagogisk plattform som utgangspunkt for det pedagogiske arbeidet. Plattformen er utarbeidet med inspirasjon fra grunntankene i Reggio Emiliafilosofien. Denne filosofien oppsto i en by i Nord-Italia og har inspirert mange med sitt pedagogiske arbeid. En tilnærming til pedagogikk der det ligger en overbevisning om at alle barn er født kompetente med en sterk drivkraft til å utforske verden - og med evne til samhandling, læring og omsorg for andre. Vi ønsker forskjellige syn velkommen, og mener at møter mellom ulikheter fører til utvikling av ny kunnskap. Teori og praksis møtes i mulighetene vi gir barna hver dag. Tunveien bhg finner du ved Moer sykehjem. Vi har til sammen 5 avdelinger, og på hver avdeling er det 4 ansatte i grunnbemanning. Vi har også kjøkkenansvarlig, sekretær og styrer. Avdelingene er organisert aldershomogent. Tommeliten 1-2 år Veslefrikk 2-3 år Askeladden 3-4 år Tyrihans 4-6 år Avdeling Teskjekjerringa er for tiden ikke i bruk. Kontaktinformasjon tunveien.barnehage@as.kommune.no Hovednummer: Styrer Lene Øye Svendby lene.svendby@as.kommune.no Telefon:

5 2. BARNEHAGENS FORMÅL Barnehagens formål og samfunnsmandat er hentet fra barnehagelovens 1: Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering (Barnehageloven 1). 3. BARNEHAGENS STYRINGSDOKUMENTER Våre overordnede styringsdokumenter er Barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017). Vi tar også utgangspunkt i de mål som kommunestyret vedtar i Kommuneplan og Handlingsprogram og etatens overordnede planer.

6 3.1 Pedagogisk plattform De kommunale barnehagene i Ås har latt seg inspirere av tenkningen om barn og unge fra det pedagogiske arbeidet som har sin opprinnelse i byen Reggio Emilia i Nord Italia. Småforskerne i Ås kan, vil og våger «..et barn har hundre språk, men blir frarøvet nittini» Loris Malaguzzi Barn er kompetente, nysgjerrige og forskende. I samspill med andre og miljøet rundt, skaper barn ny kunnskap og egen identitet. I barnehagen møter barn voksne som ser det unike hos hvert barn. Barna får rike muligheter til å utvikle tanker, mot og kunnskap. Vi voksne er lyttende, ser og utfordrer barnets tanker og handlinger og lar oss inspirere av barnets nysgjerrighet og spørsmål. Vi tilrettelegger for at det enkelte barn blir kjent med seg selv i relasjon til omverdenen. Vi formidler verdier som er grunnleggende for demokratiet og samfunnsutviklingen. Læringsmiljøet er fleksibelt og tilrettelegges slik at det utfordrer barna, gir opplevelse og rike læringsmuligheter. Det fysiske miljøets muligheter kommer tydelig fram, gir mening, skaper helhet og sammenheng og er en støtte i det pedagogiske arbeidet. Miljø og innhold struktureres slik at barn opplever medvirkning, positiv samhandling og får et rikt utvalg av førstehåndserfaringer innenfor tydelige rammer. Prosjektarbeid gir mulighet for å gå i dybden på et tema slik at barn og voksne får flere perspektiver og kan dele erfaringer og skape ny felles kunnskap. Pedagogisk dokumentasjon er utgangspunktet for felles refleksjon, nye tanker, valg, vurdering og nye planer. Dokumentasjonen brukes som et refleksjonsverktøy for oss voksne og sammen med barna. Gleden ved å leve Kraften til å vokse Kan, vil og våger Trangen til å leke Motet til å skape Evnen til å lære

7 4. PEDAGOGISK INNHOLD OG FORM I BARNEHAGEN 4.1 Lek Leken er barnas arena og har en fremtredende plass i barnets liv. Leken er svært viktig for barnets totale utvikling, både intellektuelt, språklig, motorisk, sosialt og emosjonelt. Leken forekommer i flere former avhengig av alder, utvikling og interesse hos barnet. Gjennom leken styrker og utvikler barnet sin identitet og selvfølelse, de lærer sosiale regler og de lærer å kjenne seg selv i forhold til andre. Lek hjelper barnet med å gjøre seg kjent med fortiden, forstå nåtiden og forberede seg på fremtiden. Lek bidrar til fantasifull tenking, utvikling av språk, kreativitet og sosiale ferdigheter. Gjennom leken lærer barn seg å lage sin egen forestillingsverden der de tar andres perspektiver i de forskjellige situasjoner som kan oppstå. Vi voksne må legge til rette for lek med både tid og rom, samt tiden det tar for det enkelte barn å lære seg de forskjellige lekekodene. Vi må være til stede i barns lek uten å ta over leken, men kunne gå inn som støtte ved behov, både som medskaper, inspirator og veileder. Og ikke minst må vi ivareta lekens egenart, og huske på viktigheten av lek for lekens skyld. 4.2 Barne- og læringssyn Barnas nysgjerrighet, undring og interesser skal møtes med interesse av de voksne. Personalets holdninger til og handlinger overfor barna og hverandre er avgjørende for at barna skal få gode læringsprosesser og oppleve mestring. Barnehagen skal styrke barns læring i planlagte og spontane situasjoner, og tilby alle barn et rikt, variert, stimulerende og utfordrende læringsmiljø hvor barnets medvirkning er i fokus. Hvordan vi møter barna, og vårt syn på dem, har stor innvirkning på hva barna lærer, erfarer og hvordan de opplever barnehagetiden. Vi bruker prosjektarbeid som arbeidsmåte og barnegruppene sees som en ressurs i det pedagogiske arbeidet.

8 4.3 Inkluderende fellesskap Et inkluderende fellesskap handler ikke bare om ulike nasjonaliteter som møtes, det handler om mangfold, likeverd og gjensidig respekt. Et inkluderende fellesskap har plass til alle uavhengig av kjønn, alder, funksjonsevne og livssyn. I møte mellom mennesker med ulik bakgrunn og utgangspunkt, oppstår nye relasjoner og en ny felles kultur. Barnehagen skal fremme demokrati, og alle skal få anledning til å ytre seg, bli hørt og delta. Barna skal føle seg sett og anerkjent som den de er. Barnehagen skal bruke mangfoldet som en ressurs i det pedagogiske arbeidet og støtte, styrke og følge opp barna ut fra deres egne kulturelle og individuelle forutsetninger. Ulike meninger og perspektiver skal få komme til uttrykk og være utgangspunkt for utviklingen av barnehagen som et demokratisk fellesskap. Gjennom arbeidet mot et inkluderende fellesskap, ha respekt, toleranse og forståelse for andre jobber barnehagen kontinuerlig med å forebygge mobbing og krenkelser. «For at JEG skal kunne utvikle MEG, må det finnes et DU. VI er et utgangspunkt for JEG...» ~Leif Strandberg~ 4.4 Fagområdene Hvert av de syv fagområdene dekker et vidt læringsområde med muligheter for opplevelse og erfaring, for innhenting av kunnskap, læring av ferdighet og utvikling av holdninger. Barnehagen arbeider tverrfaglig, derfor opptrer de syv fagområdene aldri isolert. Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse, mat og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknologi Antall, rom og form Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn

9 4.5 Prosjektarbeid Prosjektarbeid er for oss å forske på nye løsninger og finne flere måter å se verden på. Denne arbeidsmåten gir oss mulighet til å gå i dybden og jobbe med et tema over tid. Vi lytter til barnas spørsmål og leser deres kroppsspråk for å forsøke å utfordre dem videre med utgangspunkt i deres interesser. Vi holder på strukturen og organiseringen, og lar barnas interesser styre innholdet. Det er viktig at personalet lytter med hele kroppen og bruker pedagogisk dokumentasjon for å holde fokus, reflektere og finne veien videre i prosjektet. Vi har valgt å lage prosjektrapporter hvor vi samler prosjektplan, refleksjoner, dokumentasjoner og evalueringer av arbeidet. Vi tenker helhetlig og bruker dette som støtte for å holde fokus i observasjoner og refleksjoner. Barna skal ha mulighet til å delta i planlegging og refleksjon, og prosjektet skal være synlig på avdelingen. De refleksjoner vi gjør oss vil komme til syne gjennom de pedagogiske dokumentasjonene som er tilgjengelig på avdeling, samt de månedlige refleksjonsbrevene og i prosjektrapportene som oppsummeres hvert halvår (desember og juni). 4.6 Organisering som verktøy Vår organisering skal hele tiden gi støtte til vårt arbeid. Vår erfaring er at tydelige rammer og struktur er like viktig for oss som for barna. Gjennom god planlegging og organisering skapes god rytme og flyt som igjen gir rom for spontanitet og kreativitet. Ulike møter har ulike former og ulike deltakere - utgangspunktet er hele tiden hva som er hensiktsmessig for helheten.

10 4.7 Fysisk miljø Det fysiske miljøet omtales i Reggio Emilia filosofien som «den tredje pedagog». Rommene legges til rette slik at de er en støtte i det pedagogiske arbeidet. Det å ha aldershomogene avdelinger gjør at vi i større grad kan legge til rette for et variert miljø tilpasset alder. Rom og materialer forandres i takt med barnas utvikling og læring. Læringsmiljøet er fleksibelt slik at det utfordrer barna og gir dem varierte opplevelser. Vi ser på kunnskap og læring som noe som er i bevegelse og som forandres og skapes mellom de som deltar, møteplassene og materialene. Vi vil skape rom som fremmer kommunikasjon, og som i seg selv er kommunikasjon. Ulike materialer gir ulike muligheter. Våre erfaringer er at mer åpne materialer, materialer uten ferdig definerte måter å bruke dem på, bidrar til større kreativitet. «Vi må være åpne og interesserte i hva barna er opptatt av, altså de situasjonene som allerede finner sted og at de er lagt til rette for eksperimentering ved å skape omgivelser hvor barna kan løse utfordringer ved hjelp av mange ulike språk.» Hillevi Lenz Taguchi

11 4.8 Felles tema Vi har i Tunveien i flere år valgt å ha et felles tema som utgangspunkt for prosjektet. De ulike barnegruppene, interessene og valgene vi tar påvirker allikevel prosjektene til å bli svært ulike. Ved å velge et felles tema kan vi i større grad holde en rød tråd, gå i dybden, og se på variasjoner i hvordan vi kan tilnærme oss det samme temaet. Refleksjon på tvers av avdelingene er med på å utvikle oss som pedagoger samtidig som det kan gi oss nye tanker og innspill som igjen utvikler prosjektet på avdelingene. Vi har det siste året jobbet med realfag, noe som har bevisstgjort oss enda mer på hvordan vi kan jobbe med disse fagene også i barnehagealder. Vi har sammen åpnet opp begrepet og gitt det en større betydning i barnehagen. I år vil vi ta med oss erfaringen vi gjorde oss i 2017 og bruke erfaringen vi fikk med realfag inn arbeidet vårt videre, vi vil samtidig nærme oss et nytt tema- Livsmestring. Livsmestring er en av de kommunale barnehagens felles satsningsområder og vi vil jobbe med dette på alle avdelingene det neste året, det er også et av de nye områdene i den nye rammeplanen som kom i Rammeplanen 2017 sier blant annet dette om livsmestring: «Barnehagen skal være et trygt og utfordrende sted der barna kan prøve ut ulike sider ved samspill, fellesskap og vennskap. Barna skal få støtte i å mestre motgang, håndtere utfordringer og bli kjent med egne og andres følelser. Barna skal ha mulighet til ro, hvile og avslappning i løpet av barnehagedagen»

12 4.9 Forebygging, helse og sikkerhet Vi jobber kontinuerlig med å se på hvordan vi best mulig kan forebygge uønskede hendelser og reflektere rundt hvordan vi håndterer ulike utfordringer i hverdagen. Vi vil at barna skal få erfaring fra ulike arenaer gjennom varierte opplevelser i barnehagen og nærmiljøet. Gjennom utforskning, filosofi og refleksjon sammen med andre får vi mulighet til varierte førstehåndserfaringer og nye tanker. Vi bevisstgjør både oss selv og barna på ulike tema: Førstehjelp Brann Bevegelsesglede/fysisk aktivitet Helse, hygiene og smittevern Mobbing/utestenging/krenkelser Gode og vonde hemmeligheter Sette egne grenser I 2017 ble Tunveien barnehage en trafikksikker barnehage. Dette gjør at vi i løpet av året har noen samlinger med barna om trafikk, er bevisste på å være gode rollemodeller, og har trafikksikkerhet oppe som tema på foreldremøte. FAU deltar også gjennom å markere refleksens dag i oktober, og gjennom å sette fokus på bilsikring og hjelmbruk.

13 5. PLANLEGGING OG VURDERING Vi bruker pedagogisk dokumentasjon for å involvere barna i planlegging og vurderingsarbeidet og i personalgruppen for å reflektere, skaffe ny kunnskap og forandre fremgangsmåte, slik at vi kontinuerlig lærer og utvikler oss videre. Alle avdelingene har ukentlige refleksjonsmøter hvor det foregår kontinuerlig refleksjon, vurdering og planlegging. Avdelingene utarbeider også refleksjonsbrev hver måned som inneholder de refleksjoner barn og personale har gjort i løpet av perioden og noe om hvordan de tenker å fortsette fremover. Leder har jevnlige samtaler med de pedagogiske lederne. I desember og juni lager vi midtveisevaluering og sluttevaluering istedenfor refleksjonsbrev, dette for å sikre at vi ser sammenheng og helhet. Leder har også jevnlige møter med SU hvor arrangementer, møter, barnehagens pedagogiske arbeid og ressursdisponering drøftes og evalueres. Refleksjonsbrev, midtveisevaluering, sluttevaluering og møtereferater fra FAU og SU finnes tilgjengelig på barnehagens nettsider og på avdelingenes infotavler. 5.1 Pedagogisk dokumentasjon Pedagogisk dokumentasjon består av flere momenter; observasjon, dokumentasjon, deling, refleksjon, tolkning, og valg - en helhetlig sirkulær prosess hvor alt henger sammen. Observere Nye handlinger Pedagogisk dokumentasjon Dokumentere Nye ideer Reflektere Med barn, ansatte, foreldre

14 Pedagogisk dokumentasjon er et arbeidsverktøy som utfordrer våre diskurser, dvs. våre forestillinger, og bidrar til utvikling av vår praksis. Vi bruker dokumentasjoner sammen med barna og i personalgruppen for å reflektere over det vi har observert og for å se nye muligheter for hva vi kan gjøre videre. Vi har et ønske om å forstå og lære å kjenne barna enda bedre, og komme tettere på læringsprosessene. Bruk av pedagogisk dokumentasjon henger nøye sammen med vårt barnesyn, der alle barn ses på som kompetente med en medfødt evne, vilje og lyst til å utforske, leke og lære. Det finnes ingen sannhet om barn, om hva de er opptatt av eller hvilke veier et prosjekt kan ta. Vi bruker den pedagogiske dokumentasjonen for å se hva barna er opptatt av, for å forstå deres strategier og som grunnlag for å drive prosjektarbeidet videre. «Pedagogisk dokumentasjon tar utgangspunkt i hva barna kan og gjør, og ikke hva barna ikke kan eller gjør.» ~Ann Åberg~ Pedagogisk dokumentasjon bygger på verdier som Et barnesyn der barn anerkjennes som subjekt Et læringssyn der barn ses som aktive i egne og andres læreprosesser Et kunnskapssyn/syn på kompetanse der barns interesse og ønske om fordypning legges til grunn for hva som ses som viktig og riktig Personalets holdninger og verdier har betydning for hvilke pedagogiske praksiser barna blir en del av

15 5.1.2 Vi bruker pedagogisk dokumentasjon på ulike arenaer Refleksjon i personalgruppen synliggjøre virksomheten for hverandre, dele våre tanker og refleksjoner. Refleksjon sammen med barna synliggjøre læringsprosessene, bidra til en dypere forståelse og et meta-perspektiv på prosessene. Refleksjon sammen med foreldrene - mulighet til å være delaktige i barnas læring og de refleksjoner vi gjør oss underveis Et kontinuerlig utviklingsarbeid basert på refleksjon Vi ser det som svært viktig at hele personalet er i kontinuerlig utvikling. Vi tenker at det er avgjørende for den enkeltes trivsel og mulighet for å kunne delta i det pedagogiske arbeidet på en god måte. Med utgangspunkt i den pedagogiske plattformen jobber vi med pedagogisk dokumentasjon for å finne nye veier, men også for å reflektere rundt vår egen praksis. For å kunne være i utvikling er det viktig å ha evnen til kritisk refleksjon. Gjennom dokumentasjonen vi bruker holder vi fokus. Det er viktig å ha refleksjonsspørsmål som alle vet hva innebærer. Om man har refleksjonsspørsmålene under huden, klarer man å være fokusert Generelle refleksjonsspørsmål Hvordan var rommet/møteplassen iscenesatt og hva tenker vi om plassens mulighet for å skape relasjoner og kommunikasjon? Hva virket det som barna var mest opptatt av/interessert i? Hvilke spørsmål vekte denne hendelsen i barna? Hva tenker jeg om mitt pedagogiske bidrag som voksen? Hvor stor plass tok pedagogen i denne situasjonen? Hvordan skapte barna en dialog med materialet?

16 6. SAMARBEID Barnehagen har flere forskjellige samarbeidspartnere, men det viktigste av alt er samarbeidet med hjemmet. For å få til dette på best mulig måte er vi avhengig av dere foreldre. Sammen har vi mange felles oppgaver, blant annet å jobbe mot mobbing og ekskludering. Hvordan vi snakker om hverandre og hvilken kontakt det er mellom barnehage og hjem vil være med å påvirke barnets relasjoner i barnehagen. Rammeplanen sier at vi sammen har ansvar for barnas trivsel og utvikling. Dette kan vi ikke gjøre uten god dialog. Vi vil gjerne ha foreldrene med i prosjektarbeidene våre og ønsker gjerne innspill og hjelp til veien videre, dette legger vi til rette for på foreldremøtene i løpet av året, men oppfordrer også foreldrene til å delta med sin kompetanse ellers i året. Alle foreldre i barnehagen utgjør barnehagens foreldreråd, blant disse velger hver avdeling sine representanter til FAU. Foreldrenes Arbeidsutvalg (FAU) har som oppgave å samarbeide med barnehagen, komme med innspill og organisere diverse arrangement. To av FAU-medlemmene sitter også i Samarbeidsutvalget sammen med to personalrepresentanter og styrer. Hvem som sitter i FAU og SU finner dere på nettsidene og i en egen brosjyre. Kontaktinformasjon FAU: tunveien.fau@gmail.com 6.1 Samarbeid barnehage og hjem Oppstart i barnehagen: Informasjon om barnehagen sendes ut på forhånd. Vi inviterer også nye barn og foreldre til et møte i juni, i god tid før oppstart i august. Vi har utarbeidet et utgangspunkt for tiden de første dagene, men vi tilpasser til hvert enkelt barn. Vi trenger informasjon om barnet og familien for best mulig å kunne imøtekomme deres behov, både skriftlig og ved samtale. Foreldremøter: Vi har to foreldremøter i løpet av året, et i september og et i mars/april. Her deler vi erfaringer fra barnehagens arbeid og tenker sammen hvordan vi kan jobbe videre.

17 Daglig samarbeid: På avdelingene finner dere informasjon og bilder på tavlene i garderoben, i tillegg prøver vi å utveksle informasjon både ved henting og levering. Skriftlig informasjon sendes også på mail og legges på nettsidene. Barnehagen bruker også mobilskole til viktige beskjeder. I tillegg til dette har vi noen dager i løpet av året der vi veldig gjerne vil ha dere foreldre på besøk i barnehagen, for eksempel: høstsuppe, julegrantenning, Luciafeiring, og påskefrokost. Utviklingssamtaler: Foreldrene får tilbud om minimum to samtaler i året. Her har vi mulighet til å utveksle informasjon, og vi forteller om hvordan vi arbeider i barnehagen og hva deres barn er opptatt av. Det settes i utgangspunktet av en halvtime til samtalen. Barnas egen perm: Hvert barn har en egen perm med dokumentasjon av læring, erfaringer og hendelser fra barnehagen. Denne kan barn og foreldre se i sammen, og vi kan også bruke den som grunnlag ved utviklingssamtaler. Når barna slutter i barnehagen får de den med seg hjem. Sosiale arrangementer: Dugnad, sommerfest, julegrantenning og Lucia er forskjellige arrangementer som vi har for hele barnehagen. Barnehagen samarbeider med FAU som også arrangerer forskjellige sosiale arrangementer utenom barnehagens åpningstid, f.eks. 17. mai og førjulsfest/juletrefest.

18 6.2 Overgang barnehage skole I Tunveien har vi ikke skolegrupper for de eldste barna, vi har istedenfor organisert oss så vi har alle skolestarterne på en avdeling. Gjennom det fysiske miljøet, lek og prosjekter vil barna møte blant annet tall og bokstaver gjennom hele året. Vi legger til rette så barna får brukt hele seg i læringsprosessene i barnehagen, og vi har fokus på undring, nysgjerrighet og utfordrende læringsmiljøer. Gjennom hele barnehagetiden jobber vi med å skape gode opplevelser for barna her og nå og samtidig gi dem varierte erfaringer og kunnskap. Barna skal oppleve at de blir tatt på alvor, at deres meninger har betydning og samtidig lære seg å fungere i et fellesskap. Vi har noen spesielle tilbud siste året før skolestart; svømming, turer på tvers av barnehager i april og overnatting i barnehagen i juni. I løpet av barnehagetiden skal barna ha fått med seg mange forskjellige opplevelser og erfaringer: Fortelle om ting som opptar dem og oppleve at det de sier betyr noe for andre. Verdien av å samarbeide med andre. Være en del av felleskapet og finne løsninger på ulike problemstillinger. Bruke forskjellig digitalt utstyr; kamera, PC/nettbrett. Prøve mange forskjellige materialer, verktøy og uttrykksformer. Tilberede mat, forsyne seg, rydde opp etter seg og grunnleggende hygiene. Vurdere klær etter værforhold.

19 7. ÅRSKALENDER TUNVEIEN BARNEHAGE 2018 Felles for avdelingene: Dato Aktivitet Ansvar Uke 3 Aktivitetsdag Arrangementkomite 6. februar Samefolkets dag Arrangementkomite 15. februar Karneval Arrangementkomite 23. mars Påskesamling delt kl 9.30/12.30 Arrangementkomite 15. juni Eid markering Arrangementkomite 24. august Eid al Adha markering Arrangementkomite 19. oktober Refleksens dag FAU/avdelingene 18 desember Julebord storbarnshuset Arrangementkomite 19. desember Julebord småbarnshuset Arrangementkomite 21. desember Nissefest Arrangementkomite Møtepunkter med foreldrene: Dato Aktivitet Ansvar Uke 10 Foreldremøter Teamleder 21.og 22 mars Påskefrokost Arrangementkomite Uke 14 og 15 Overføringssamtaler til skolen Teamleder/pedleder Uke Tilbud om utviklingssamtaler Teamleder/pedleder 9. mai Dugnad BHG/FAU 16. mai 16. mai markering Arrangementkomite Mai Fotografering Styrer/FAU 14 Juni Sommerfest Arrangementkomite Uke 38 og 39 Foreldremøter Teamleder/pedleder 13. september Dugnad BHG/FAU uke 39 og 41 Utviklingssamtaler småbarnshuset Teamleder/pedleder Uke Utviklingssamtaler storbarnshuset Teamleder/pedleder Uke 43 Høstarrangement Arrangementkomite 3. desember Julegrantenning med gløgg kl Arrangementkomite 13. desember Lucia kl 7.30 Arrangementkomite Ferier / plandager Dato Aktivitet Ansvar 30. april Plandag, barnehagen er stengt 11. mai Plandag, barnehagen er stengt Uke Barnehagen er sommerstengt 13. og 14. august Plandager, barnehagen er stengt 9. november Plandag, barnehagen er stengt

20