ÅS KOMMUNE ÅRSPLAN 2016

Transkript

1 ÅS KOMMUNE ÅRSPLAN 2016

2 1. PRESENTASJON

3 1. INNLEDNING Søråsteigen barnehage er en av 7 kommunale barnehager i Ås kommune. Vi har én felles pedagogisk plattform som utgangspunkt for det pedagogiske arbeidet i våre barnehager. Plattformen er utarbeidet etter grunntankene i Reggio Emilia-filosofien. Denne filosofien oppsto i en by i Nord-Italia som har inspirert mange med sitt pedagogiske arbeid. Vi i Søråsteigen er inspirert av denne filosofien med forankring i en dyp respekt for barnet. Det ligger en overbevisning om at alle barn er født kompetente med en sterk drivkraft til å utforske verden - og med evne til samhandling, læring og omsorg for andre. Vi ønsker forskjellige syn velkommen, og mener at møter mellom ulikheter fører til utvikling av ny kunnskap. Vi har seks avdelinger, 5 aldershomogene avdelinger i Søråsteigen og en avdeling (Mjølner) for barn 3-6 år ved Brønnerud skole. På hver avdeling jobber det 4 voksne i grunnbemanning. Vi har også kjøkkenansvarlig, sekretær, styrer og ressurspedagoger. Frøya Embla Balder Odin Sleipner Mjølner 1 år 1-2 år 2-3 år 3-4 år 4-5 år 3-6 år Vi fungerer som praksisbarnehage for flere forskjellige høgskoler og kan også ha elever fra ungdomsskolen, videregående eller NAV i praksis hos oss.

4 2. PEDAGOGISK INNHOLD Den pedagogiske plattformen og vårt verdigrunnlag er fundamentet som vi bygger alt annet på. Vi henter inspirasjon fra den pedagogiske tenkemåten i Reggio Emilia, som bygger på et syn på barn som medskaper av kultur og kunnskap og hvor demokrati og delaktighet er sentrale begreper. PEDAGOGISK PLATTFORM Barn er kompetente, nysgjerrige og forskende. I samspill med andre og miljøet rundt skaper barn ny kunnskap og egen identitet. I barnehagen møter barn voksne som ser det unike hos hvert barn. Barna får rike muligheter til å utvikle tanker, mot og kunnskap. Vi voksne er lyttende, ser og utfordrer barnets tanker og handlinger og lar oss inspirere av barnets nysgjerrighet og spørsmål. Vi tilrettelegger for at det enkelte barn blir kjent med seg selv i relasjon til omverdenen. Vi formidler verdier som er grunnleggende for demokratiet og samfunnsutviklingen. Læringsmiljøet er fleksibelt og tilrettelegges slik at det utfordrer barna, gir opplevelser og rike læringsmuligheter. Det fysiske miljøets muligheter kommer tydelig frem, gir mening, skaper helhet og sammenheng og er en støtte i det pedagogiske arbeidet. Miljø og innhold struktureres slik at barn opplever medvirkning, positiv samhandling og får et rikt utvalg av førstehåndserfaringer innenfor tydelige rammer. Prosjektarbeid gir mulighet for å gå i dybden på et tema slik at barn og voksne får flere perspektiver, kan dele erfaringer og skape ny, felles kunnskap. Pedagogisk dokumentasjon er utgangspunktet for felles refleksjon, nye tanker, valg, vurdering og nye planer. Dokumentasjonen brukes som et refleksjonsverktøy for oss voksne og sammen med barna.

5 BARNE- OG LÆRINGSSYN Begrepet livslang læring viser til at læring skjer på ulike arenaer gjennom hele livet. Barnas nysgjerrighet, undring og interesser skal møtes med interesse av de voksne. Personalets holdninger til og handlinger overfor barna og hverandre er avgjørende for at barna skal få en god læringsprosess og oppleve mestring. Barnehagen skal styrke barns læring i planlagte og spontane læringssituasjoner, og tilby alle barn et rikt, variert, stimulerende og utfordrende læringsmiljø hvor barnets medvirkning er i fokus uansett alder, kjønn og sosial eller kulturell bakgrunn. Hvordan vi møter barna og vårt syn på barna har store konsekvenser for hva barna lærer, hvilke erfaringer de får og hvordan de opplever barnehagetiden. Vi bruker prosjektarbeid som arbeidsmåte og barnegruppene sees som en ressurs i det pedagogiske arbeidet. Vi er opptatt av et helhetlig menneskesyn, hvor vi hele tiden reflekterer rundt hvilke praktiske konsekvenser det får for de valg vi tar i hverdagen. PROSJEKTARBEID Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større felleskap. I tillegg handler det om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter.(rpl, 2011) Prosjektarbeid er å forske på nye løsninger og finne andre måter å se verden på. Denne arbeidsmåten gir oss mulighet til å gå i dybden og jobbe med et tema over tid. Vi lytter til barnas spørsmål og leser deres kroppsspråk for å forsøke å utfordre dem videre med utgangspunkt i deres interesser. Vi holder på strukturen og organiseringen, og lar barnas interesser styre innholdet. Det er viktig at personalet lytter med hele kroppen og bruker pedagogisk dokumentasjon for å holde fokus, reflektere og finne veien videre i prosjektet.

6 Avdelingene utarbeider prosjektplaner med utgangspunkt i fokusområdet. Vi tenker helhetlig og bruker planen som støtte for å holde fokus i dokumentasjoner og refleksjoner. Barna skal ha mulighet til å delta i planlegging og refleksjon, og prosjektet skal være synlig på avdelingen. Prosjektplanen brukes aktivt gjennom hele året og justeres ved behov. De refleksjoner vi gjør oss vil være tilgjengelige i de månedlige refleksjonsbrevene og i prosjektrapportene som ferdigstilles og oppsummeres hvert halvår (desember og juni). Felles fokus Ved å velge et felles fokusområde for hele barnehagen kan vi i større grad gå i dybden og se på hvor forskjellig vi kan tilnærme oss det samme temaet. Vi ser stadig nye perspektiv som vi vil se nærmere på. Det å bryte ned et begrep og virkelig se på hva vi legger i det og hvordan vi sammen med barna kan utforske det videre tar tid. Vi har valgt å jobbe med KOMMUNIKASJON i flere år nå. Kommunikasjon mellom barna, mellom voksne og barn, mellom voksne og voksne og mellom mennesker og materialer. Det verbale språket er en sentral del i dette arbeidet, men kommunikasjon handler om så mye mer ikke bare hva vi sier, men hvordan vi sier det. Hva sier vi med kroppen vår, stemmen vår, handlingene våre, bildene våre? Hvordan lytter vi hører vi virkelig etter? Vi ser at vi fortsatt har mange perspektiver å jobbe med innenfor dette fokusområdet og kommer derfor til å fortsette med det videre.

7 PEDAGOGISK DOKUMENTASJON Pedagogisk dokumentasjon, som vi forstår det, består av flere momenter; observasjon, dokumentasjon og refleksjon, en helhetlig sirkulær prosess hvor alt henger sammen. Vi bruker dokumentasjonen sammen med barna og i personalgruppen for å reflektere over det vi har sett og se nye muligheter for hva vi kan gjøre videre. Dokumentasjonen gir også foreldrene mulighet til å bli delaktige i barnas læring og de refleksjoner vi har gjort oss underveis. Vi har et ønske om å prøve å forstå og lære kjenne barna enda bedre og komme tettere på læringsprosessene. Refleksjon i personalgruppen; synligjøre virksomheten for hverandre, dele våre tanker og refleksjoner. Refleksjon sammen med barna; synligjøre læringsprosessene, bidra til en dypere forståelse og et metaperspektiv på prosessene.

8 Et kontinuerlig utviklingsarbeid basert på refleksjon Vi ser det som svært viktig at hele personalet er i kontinuerlig utvikling. Vi tenker at det er avgjørende for den enkeltes trivsel og mulighet for å kunne delta i det pedagogiske arbeidet på en god måte. Med utgangspunkt i den pedagogiske plattformen jobber vi med pedagogisk dokumentasjon for å finne nye veier og reflektere rundt vår egen praksis. Det er en målsetning at alle medarbeiderne skal se på seg selv som ansvarlige pedagoger hvor det forventes at man bidrar til faglige refleksjoner og utvikling, tar ansvar for helheten og bidrar til at ressurser fordeles på en hensiktsmessig måte. Generelle refleksjonsspørsmål: Hvordan var rommet/møteplassen iscenesatt og hva tenker vi om plassens mulighet for å skape relasjoner og kommunikasjon? Hva virket det som om barna var mest opptatt av/interessert i? Hvilke spørsmål vekte denne hendelsen i barna? Hva tenker jeg om mitt bidrag som pedagog? Hvordan skapte barna en dialog med materialet? Beskriv barnas uttrykk, gester, mimikk og eventuelle ord. Beskriv hva barna gjorde av erfaringer i denne hendelsen? Organisering som verktøy Vår organisering skal hele tiden gi støtte til vårt arbeid, tydelige rammer og struktur gir rom for spontanitet og kreativitet. Vår erfaring er at det er like viktig for våre medarbeidere som for barna. God planlegging og organisering skaper god rytme og flyt, individuelle behov og ønsker flettes sammen med gruppens. Ulike møter har ulike former og ulike deltakere. Utgangspunktet er hele tiden hva som er hensiktsmessig for helheten.

9 3. VURDERING AV BARNEHAGENS ARBEID Vi bruker pedagogisk dokumentasjon for å involvere barna i planlegging og vurderingsarbeidet og i personalgruppen for å reflektere, skaffe ny kunnskap og forandre fremgangsmåte, slik at vi kontinuerlig lærer og utvikler oss videre. Leder har jevnlige samtaler med de pedagogiske lederne, og alle avdelingene har ukentlige refleksjonsmøter hvor det foregår en kontinuerlig refleksjon, vurdering og planlegging. Avdelingene utarbeider også refleksjonsbrev hver måned som inneholder de refleksjoner barn og personale har gjort i løpet av perioden, og noe om hvordan de tenker å fortsette fremover. Endringer i det fysiske miljøet er en del av de tilpasninger som gjøres av det helhetlige læringsmiljøet. I desember og juni lager vi midtveisevaluering og sluttevaluering istedenfor refleksjonsbrev, dette for å sikre at vi ser sammenheng og helhet, men også at vi har vært innom alle fagområdene. Leder har også jevnlige møter med FAU og SU hvor arrangementer, møter, barnehagens pedagogiske arbeid og ressursdisponering drøftes og evalueres. Refleksjonsbrev, midtveisevaluering, sluttevaluering og møtereferater fra FAU og SU finnes tilgjengelig på barnehagens nettsider og på avdelingenes info-tavler. «Pedagogisk dokumentasjon tar utgangspunkt i hva barna kan og gjør, og ikke hva barna ikke kan eller gjør.» Ann Åberg

10 ULIKE PERSPEKTIV Når vi skal vurdere arbeidet i barnehagen løfter vi inn forskjellige perspektiv og verdier for å se på hvordan vi har ivaretatt dem. Det er perspektiver vi mener er viktige og som også blir en form for analyseverktøy for oss når vi vurderer virksomheten med utgangspunkt i dem. Refleksjonen er det som bidrar til at vi kommer oss videre, at det skjer en utvikling og endring av handling. Bærekraftig pedagogikk og kultur Bærekraftig pedagogikk handler om flere aspekter. Både det å ta vare på verden og våre naturressurser og også hvilken kompetanse fremtidens samfunn vil ha behov for. Det er dagens barnehagebarn som skal finne nye og innovative løsninger for morgendagens samfunn. Miljøarbeidet skal få en naturlig plass i vårt daglige arbeid med gjenbruk, resirkulering og bruk av naturmaterialer og naturen som læringsarena. Vi vil skape en bevissthet rundt hva vi bruker og kaster - tenke flerbruk og gjenbruk. Mange ting som kastes kan være spennende og inspirerende materialer som ikke er så definert på forhånd og gir helt andre muligheter enn mer «låste» materialer. Det er viktig for oss at barna får mulighet til å være aktive deltakere inn i et demokratisk samfunn.

11 Likeverd og demokrati Søråsteigen er en barnehage med barn, foreldre og medarbeidere fra mange forskjellige land, med forskjellige livssyn og kulturell bakgrunn. Alle som kommer inn gjennom vår port skal føle seg velkommen, og det skal være rom for mangfold. Bøker, musikk og annet materiale skal synliggjøre det mangfold vi lever i. Barna skal ikke tilbys en ensrettet virkelighet hvor de fratas muligheter, men et rikt og variert miljø hvor alle muligheter er tilgjengelige for alle barn. Det er en selvfølge at gutter og jenter skal få de samme mulighetene, og at barnehagen synliggjør de variasjoner i hva en familie kan være. Vi jobber med demokrati i praksis hva er egentlig demokrati for de yngste barna i barnehagen? Hvordan kan jeg få sagt hva jeg mener og argumentere for at det er viktig samtidig som jeg også kan se andres perspektiv og respektere andres tanker? Lek Leken er barnas naturlige aktivitet og skal ha en fremtredende plass i barnas liv i barnehagen. Leken står sentralt i barnehagens hverdag fordi: Leken har stor betydning for barns totale utvikling. Gjennom leken utvikler barna kreativitet og fantasi. Leken er en viktig arena for utvikling av barnets språk. Barna lærer seg regler for sosialt samspill. Lek medfører ofte motorisk trening. Barna kan bearbeide opplevelser gjennom lek. Leken utvikler og styrker barnets identitet, selvfølelse og mestring. Lek har egenverdi å leke er et mål i seg selv. Det er viktig at vi voksne skaper tid og rom for lek både inne og ute. Vi må vurdere vår organisering av dagen i forhold til leken, og vi må være til stede der leken foregår for å kunne gi hjelp og støtte i utfordrende situasjoner. Vi må dokumentere og observere barnas lekeprosesser for å kunne tilføre nye elementer i leken. Samspillet mellom barna, hvilke miljøer vi tilbyr barna og hvordan vi strukturerer dagen er helt avgjørende for hvordan leken foregår. Vi må også tørre å stille kritiske spørsmål rundt vår forståelse av lek.

12 Digitale verktøy Vi ønsker at barna skal få erfaring med forskjellige muligheter som ulike digitale verktøy tilbyr. Vi bruker digitale verktøy på en kreativ måte og kombinerer med andre uttrykksformer som f.eks. bilder, tegninger, gjøre lydopptak, lage egen musikk, lage fortellinger. Vi har sett at nettbrett i stor grad kan styrke relasjoner mellom barna hvis vi voksne holder fokus og støtter opp om det. Vi har nå nettbrett tilgjengelig på alle avdelinger. Vi tenker at digitale verktøy kan være et godt verktøy for kommunikasjon og relasjonsbygging. Det forutsetter at vi har et bevisst forhold til hvilke nettsider/apper og hvilke program barna får mulighet til å bruke i barnehagen. Fagområder Rammeplanen sier: Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i barnets interesser, kunnskap og ferdigheter. I barnehagen arbeider vi tverrfaglig og helhetlig i forhold til rammeplanens syv fagområder. Vi er ofte innom alle områdene i løpet av en dag i barnehagen. I alle prosjektrapporter evaluerer vi i forhold til fokusområde, men også i forhold til fagområdene. Kommunikasjon, språk og tekst Kropp, bevegelse og helse Kunst, kultur og kreativitet Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Ved å sortere den helhetlige virksomheten kan vi tydeligere få syn på hvilke områder vi har jobbet grundig med og hvilke områder vi kan fordype oss videre i.

13 4. SAMARBEID Barnehagen har flere forskjellige samarbeidspartnere, men det viktigste av alt er samarbeidet med hjemmet. For å få til dette på best mulig måte er vi avhengig av dere foreldre. Vi ønsker til en hver tid å gi det absolutt beste tilbudet vi kan til hvert enkelt barn i barnehagefelleskapet. Alle foreldre i barnehagen utgjør barnehagens foreldreråd, blant disse velger hver avdeling sine representanter til FAU. Foreldrenes Arbeidsutvalg (FAU) har som oppgave å samarbeide med barnehagen, komme med innspill og organisere diverse arrangement. To av FAU-medlemmene sitter også i Samarbeidsutvalget sammen med to personalrepresentanter og styrer. Hvem som sitter i FAU og SU finner dere på nettsidene og i en egen brosjyre. Mail: sorasteigen.fau@gmail.com SAMARBEID MELLOM HJEM OG BARNEHAGE Hjem og barnehage skal sammen gi barnet de beste forutsetningene for læring og utvikling. Foreldre og personale skal kunne gi hverandre råd og støtte. Oppstart i barnehagen: Informasjon om barnehagen sendes ut på forhånd. Et utgangspunkt for de første dagene er utarbeidet og gis til nye foreldre ved oppstart. Vi trenger informasjon om barnet og familien for best mulig å kunne imøtekomme deres behov. Foreldre- og avdelingsmøter: I mai/juni har vi et informasjonsmøte for de som skal begynne etter sommerferien. I september har vi foreldremøte og i mars har vi familiemøte, som oftest organiseres dette avdelingsvis. Daglig samarbeid: Ved levering og henting utveksles informasjon. På avdelingene finner dere informasjon på foreldretavlene. Informasjon sendes også på mail og

14 legges på nettsidene. Enkelte dager vises bilder og presentasjoner på skjermene i garderoben. Utviklingssamtaler: Foreldrene får tilbud om 2 samtaler i året. Her har vi mulighet til å utveksle informasjon. Vi forteller om hvordan vi arbeider i barnehagen og hva deres barn er opptatt av. Det settes i utgangspunktet av en halvtime til samtalen. Barnas egen perm: Hvert barn har en egen perm med dokumentasjon av læring, erfaringer og hendelser fra barnehagen. Denne kan barn og foreldre se i sammen, og vi kan også bruke den som grunnlag ved utviklingssamtaler. Når barna slutter i barnehagen får de den med seg hjem. Sosiale arrangementer: Dugnad, sommerfest, lystenning og Lucia er forskjellige arrangementer som vi har for hele barnehagen. Barnehagen samarbeider tett med FAU som også arrangerer forskjellige sosiale arrangementer utenom barnehagens åpningstid, f.eks. 17. mai og førjulsfest. 5.2 OVERGANG BARNEHAGE SKOLE Gjennom hele barnehagetiden jobber vi med å skape gode opplevelser for barna her og nå og samtidig gi dem varierte erfaringer og kunnskap. Barna skal oppleve at de blir tatt på alvor, at deres meninger har betydning og samtidig lære seg å fungere i et fellesskap. Vi har noen spesielle tilbud kun for 5-åringene; svømming, opplevelsestur i mai og overnatting i barnehagen i juni. I løpet av barnehagetiden skal barna ha fått med seg mange forskjellige opplevelser og erfaringer: Fortelle om ting som opptar dem og oppleve at det de sier betyr noe for andre. Verdien av å samarbeide med andre. Være en del av felleskapet og finne løsninger på ulike problemstillinger. Bruke forskjellig digitalt utstyr, skanner, kamera, PC og nettbrett. Prøve mange forskjellige materialer, verktøy og uttrykksformer. Tilberede mat, forsyne seg, rydde opp etter seg og grunnleggende hygiene. Vurdere klær etter værforhold.

15 5. BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering (Barnehageloven 1). Våre overordnede styringsdokumenter er Barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2011). Vi tar også utgangspunkt i de mål som kommunestyret vedtar i Kommuneplan og Handlingsprogram. Oppvekst- og kulturetaten har overordnede planer som vi forholder oss til. (

16 Hovednummer: Styrer - Ulrika Oterholm: / sorasteigen.barnehage@as.kommune.no