Årsplan Søråsteigen barnehage

Transkript

1 Årsplan Søråsteigen barnehage

2 2

3 Innhold 1. PRESENTASJON AV BARNEHAGEN BARNEHAGENS FORMÅL BARNEHAGENS STYRINGSDOKUMENTER PEDAGOGISK PLATTFORM PEDAGOGISK INNHOLD DANNING GJENNOM OMSORG, LEK og LÆRING Danning Omsorg Lek BARNE- OG LÆRINGSSYN FYSISK MILJØ OG PROGRESJON PROSJEKTARBEID Felles fokus ORGANISERING SOM VERKTØY AKTIVT LYTTENDE PEDAGOGER DEMOKRATISKE MØTEPLASSER OG BARNS MEDVIRKNING INKLUDERENDE FELLESKAP Bærekraftig utvikling PLANLEGGING OG VURDERING PEDAGOGISK DOKUMENTASJON Pedagogisk dokumentasjon bygger på verdier som Vi bruker pedagogisk dokumentasjon på ulike arenaer Eksempler på refleksjonsspørsmål SAMARBEID OVERGANGER Hjem barnehage/oppstart i barnehagen Overgang til ny avdeling Barnehage skole ÅRSKALENDER SØRÅSTEIGEN BARNEHAGE

4 1. PRESENTASJON AV BARNEHAGEN I Ås kommune har vi 7 kommunale barnehager med én felles pedagogisk plattform som utgangspunkt for det pedagogiske arbeidet. Plattformen er utarbeidet med inspirasjon fra grunntankene i Reggio Emiliafilosofien. Denne filosofien oppsto i en by i Nord-Italia og har inspirert mange med sitt pedagogiske arbeid. En tilnærming til en pedagogikk der det ligger en overbevisning om at alle barn er født kompetente med en sterk drivkraft til å utforske verden - og med evne til samhandling, læring og omsorg for andre. Vi ønsker forskjellige syn velkommen, og mener at møter mellom ulikheter fører til utvikling av ny kunnskap. Teori og praksis møtes i mulighetene vi gir barna hver dag. Vi har til sammen 6 avdelinger, og på hver avdeling jobber det 4 voksne i grunnbemanning. Vi har også kjøkkenansvarlig, sekretær, styrer og lærlinger. Søråsteigen finner du midt i Ås sentrum. Her har vi fem aldershomogene avdelinger: Frøya 1 år Embla 2 år Balder 3 år Odin 4 år Sleipner 5 år Søråsteigen avd. Mjølner finner du ved Brønnerud skole. Her har vi en avdeling med barn i alderen 1-5 år. Barnehageåret 2018/2019 holdes avdeling Embla stengt. Alderssammensetningen på øvrige avdelinger vil derfor dette barnehageåret være noe mer blandet. 4

5 2. BARNEHAGENS FORMÅL Barnehagelovens 1 beskriver barnehagens formål og samfunnsmandat. Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. 3. BARNEHAGENS STYRINGSDOKUMENTER Våre overordnede styringsdokumenter er Barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017). Vi tar også utgangspunkt i de mål som kommunestyret vedtar i Kommuneplan og Handlingsprogram og etatens overordnede planer. Lov om barnehager (2005) Rammeplan for barnehagenes innhold og oppgaver (2017) Pedagogisk utviklingsplan for barnehager og skoler Pedagogisk plattform Årsplan Avdelingenes prosjektplaner og andre verktøy for organisering og struktur 5

6 3.1 PEDAGOGISK PLATTFORM Vårt blikk; barn kan, vil og våger Et barn er skapt i og av hundre, barnet har hundre språk, hundre hender, hundre tanker, hundre måter å tenke på, og leke på, og snakke på...(..) (..) Barn har hundre språk, men blir frarøvet nittini og fortalt at de ikke finnes. Men barnet sier «Visst finns hundre» Loris Malaguzzi De kommunale barnehagene i Ås arbeider inspirert av den pedagogiske filosofien som har sin opprinnelse i Reggio Emilia i Nord Italia. Pedagogisk plattform bygger på nasjonale og internasjonale føringer og danner grunnlaget for kvalitetsarbeidet i barnehagene. Plattformen handler om hva slags syn vi har på barn, hvordan barn lærer og hvordan vi arbeider med barn. Den skal inspirere, støtte, forplikte og fornye vår tenkning og praksis. Verdiene subjektivitet, delaktighet og ulikhet er førende for vår felles praksis. Vi bygger på en sosialkonstruktivistisk forståelse, der barn er unike subjekter og blir mangfoldige i samspill med omgivelsene. Barn er ikke på én spesiell måte, men dannes gjennom diskurser. Barn har rett til å være en del av et demokratisk felleskap der de får erfare at deres meninger, tanker og ideer er betydningsfulle. Barns rett til delaktighet og medvirkning fordrer en voksen som støtter og legger til rette for intelligente situasjoner som inspirerer og utfordrer. Barn lærer ikke stykkevis og delt, men sammensatt og helt. Vi organiserer oss derfor på en måte som gjør at det som skjedde i går speiler dagen i dag og som igjen synes i morgen. Læring skjer i et sosialt fellesskap der kommunikasjon er en forutsetning for felles læringsprosesser. Vi tilrettelegger og iscenesetter for felles utforskende møter og sammenhenger slik at barna i samspill og lek med andre gjør meningsfulle erfaringer og konstruerer egne kunnskaper. Gjennom lyttende pedagogikk ser vi hva som fanger barnas oppmerksomhet, skaper konsentrasjon og i hvilken sammenheng dette skjer. Vi åpner opp for læring som oppstår i en prosess og er nysgjerrige på hva som kan bli mulig for barn å lære mer om. Miljøet og materialene påvirker barnas erfaringer og muligheter. Miljøet utformes slik at det støtter og utfordrer barnas læreprosesser individuelt og i gruppe, i takt med barnegruppens interesser og behov. Vi støtter oss til prosjekterende arbeidsmåter som gir mulighet for å gå i dybden på prosjekter. Barn og voksne utforsker og reflekterer sammen for å dele erfaringer, se flere perspektiver og konstruere ny felles kunnskap. Vi bruker ulike teorier som verktøy for å få bredere forståelser og nye perspektiver. Dokumentasjon brukes som utgangspunkt for felles refleksjon som kan føre til nye tanker, flere mulige sannheter, flere valg, vurderinger og nye planer. Pedagogisk dokumentasjon synliggjør, utvikler og sikrer kvalitet i vår praksis. 6

7 4. PEDAGOGISK INNHOLD Barn har rett til lek FNs barnekonvensjon, artikkel DANNING GJENNOM OMSORG, LEK OG LÆRING Danning «Barnehagen skal støtte barna i å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og bidra til å legge grunnlag for modig, selvstendig og ansvarlig deltakelse i demokratiske fellesskap.» (Rammeplan for barnehager, 2017) Danning er en livslang prosess, som skjer gjennom dialog, lek, utforsking og samspill med andre. Alle erfaringer vi gjør oss i livet kan bidra til læring og utvikling. Personalet skal legge til rette for at barna utvikler kritisk tenkning, etisk vurderingsevne, evne til å yte motstand og handlingskompetanse, slik at de kan bidra til endringer Omsorg «Barnehagen skal gi barna mulighet til å utvikle tillit til seg selv og andre. I barnehagen skal alle barna oppleve å bli sett, forstått, respektert og få den hjelp og støtte de har behov for. Barnehagen skal aktivt legge til rette for omsorgsfulle relasjoner mellom barna og personalet og mellom barna, som grunnlag for trivsel, glede og mestring.» (Rammeplan for barnehager, 2017) Omsorg er en helt essensiell del av barnehagens virksomhet, og ligger til grunn for alt vi gjør. Det handler om relasjonen mellom barna og personalet, om hvordan vi møter hverandre, om barnas omsorg for hverandre og vår omsorg for omgivelsene rundt oss. Barna skal møte voksne som er nærværende, engasjerte, respektfulle og lydhøre. 7

8 4.1.3 Lek Leken skal ha en sentral plass i barnehagen, og lekens egenverdi skal anerkjennes. Barnehagen skal gi gode vilkår for lek, vennskap og barnas egen kultur. Leken skal være en arena for barnas utvikling og læring, og for sosial og språklig samhandling. Barnehagen skal inspirere til og gi rom for ulike typer lek både ute og inne. Barnehagen skal bidra til at alle barn kan oppleve glede, humor, spenning og engasjement gjennom lek - alene og sammen med andre. (Rammeplan for barnehager, 2017) Leken gir rom for skapende fantasi, kreativitet og glede, og en frihet til å utforske og prøve ut nye ting. Leken er sosial og styrker vennskap og fellesskap. I leken utvikler barna kommunikasjonsferdigheter og sosial kompetanse, for den krever evne til å lytte, dele, samarbeide, ta initiativ, hjelpe, gi utrykk for egne meninger, ta andres perspektiv m.m. Barna skal oppleve glede, mestring og positiv samhandling i leken. Personalet må ha respekt for leken, beskytte den, gå inn på lekens vilkår og utvikle leketema. Vi observerer, løser konflikter og støtter dem som trenger det. Vi er aktive i leken, bruker fantasi, inspirerer og gir nye impulser. 4.2 BARNE- OG LÆRINGSSYN Barnas nysgjerrighet, undring og interesser skal møtes med interesse av de voksne. Personalets holdninger og handlinger overfor barna og hverandre, er avgjørende for at barna skal få gode læringsprosesser og oppleve mestring. Barnehagen skal fremme barns læring i planlagte og spontane læringssituasjoner, og tilby alle barn et rikt, variert, stimulerende og utfordrende læringsmiljø hvor barnets medvirkning og demokrati er i fokus. Hvordan vi møter barna, hvilken mulighet de får til å ytre seg, bli hørt og delta og vårt syn på dem, har stor innvirkning på hva barna lærer, erfarer og hvordan de opplever barnehagetiden. Ved å tilrettelegge det fysiske miljøet for de ulike aldersgruppene gir vi et godt utgangspunkt for progresjon. Vi bruker prosjektarbeid som arbeidsmåte, og mangfoldet i barnehagen og barnegruppene sees som en ressurs i det pedagogiske arbeidet. «For at JEG skal kunne utvikle MEG, må det finnes et DU. VI er et utgangspunkt for JEG...» ~Leif Strandberg~ 8

9 4.3 FYSISK MILJØ OG PROGRESJON Det fysiske miljøet omtales i Reggio Emilia-filosofien som «den tredje pedagog». Rommene legges til rette slik at de er en støtte i det pedagogiske arbeidet. Rom og materialer forandres i takt med barnas utvikling og læring. Læringsmiljøet er fleksibelt slik at det utfordrer barna og gir dem varierte opplevelser. Vi ser på kunnskap og læring som noe som er i bevegelse og som forandres og skapes mellom de som deltar, møteplassene og materialene. Vi vil skape rom som fremmer kommunikasjon, og som innbyr til utforsking i samspill med andre. Ulike materialer gir ulike muligheter og må sees i sammenheng. Våre erfaringer er at mer åpne materialer, materialer uten ferdig definerte måter å bruke dem på, bidrar til større kreativitet. 4.4 PROSJEKTERENDE ARBEIDSMÅTER Prosjekterende arbeidsmåter og prosjektarbeid er for oss å forske på nye løsninger og finne flere måter å se verden på. Denne arbeidsmåten gir oss mulighet til å gå i dybden og jobbe med et tema over tid. Vi lytter til barnas spørsmål og leser deres kroppsspråk for å forsøke å utfordre dem videre med utgangspunkt i deres interesser, hvilket også bidrar til progresjon. Vi holder på strukturen og organiseringen, og lar barnas interesser styre innholdet. Det er viktig at personalet lytter med hele kroppen og bruker pedagogisk dokumentasjon for å holde fokus, reflektere og finne veien videre i prosjektet. Det handler om å eksperimentere, utforske, finne nye løsninger, se sammenhenger, være kreativ og teste ut hypoteser uten å komme til for raske konklusjoner og fasitsvar. Hvordan kan vi både bevisstgjøre oss og utforske det samspillet videre? Avdelingene utarbeider prosjektplaner med utgangspunkt i fokusområdet. Vi tenker helhetlig og bruker prosjektplanen som støtte for å holde fokus i observasjoner og refleksjoner. Barna skal ha mulighet til å delta i planlegging og refleksjon, og prosjektet skal være synlig på avdelingen. Prosjektplanen brukes aktivt gjennom hele året og justeres ved behov. De refleksjoner vi gjør oss vil være tilgjengelige i de månedlige refleksjonsbrevene og i prosjektrapportene som oppsummeres hvert halvår (desember og juni). 9

10 4.4.1 Felles fokus Ved å velge et felles fokusområde for barnehagen kan vi i større grad gå i dybden og se på variasjoner i hvordan vi kan tilnærme oss det samme temaet. Avdelingene jobber alle med ulike prosjekter, men med et felles fokus klarer vi å trekke linjer og se flere sider av det samme fokusområdet. Det gir oss også en fellesskapsfølelse på tvers av avdelingene, og bidrar positivt til at barnehagen er en lærende organisasjon både for barna og for personalet. 4.5 ORGANISERING SOM VERKTØY Vår organisering skal hele tiden gi støtte til vårt arbeid, tydelige rammer og struktur gir rom for spontanitet og kreativitet. Vår erfaring er at det er like viktig for oss som for barna. God planlegging og organisering skaper god rytme og flyt, individuelle behov og ønsker flettes sammen med gruppens. Ulike møter har ulike former og ulike deltakere utgangspunktet er hele tiden hva som er hensiktsmessig for helheten. Barnehagen arbeider tverrfaglig, derfor opptrer de syv fagområdene aldri isolert 4.6 AKTIVT LYTTENDE PEDAGOGER Engasjerte pedagoger som bevisst bruker sin egen kompetanse og ressurser i møte med enkeltbarn og barnegruppen. En personalgruppe som arbeider i team og støtter og utfordrer hverandre i det pedagogiske arbeidet. Pedagoger som virkelig er til stede sammen med barna, som vet når de skal prioritere hva og som balanserer mellom å -GÅ FORAN - iscenesette, vise vei, inspirere, legge spor og provokasjoner -GÅ SAMMEN - leke, undersøke og utforske sammen med barna -GÅ BAK - observere, dokumentere og reflektere 10

11 4.7 DEMOKRATISKE MØTEPLASSER OG BARNS MEDVIRKNING Barnehagen skal fremme demokrati og være et inkluderende fellesskap der alle får anledning til å ytre seg, bli hørt og delta. Alle barn skal kunne få oppleve demokratisk deltakelse ved å bidra og medvirke til barnehagens innhold, uavhengig av kommunikasjonsevner og språklige ferdigheter. (Rammeplan for barnehager, 2017) Vi jobber med demokrati i praksis. Hva er egentlig demokrati for de yngste barna i barnehagen? Hvordan kan jeg få sagt hva jeg mener og argumentere for at det er viktig samtidig som jeg også kan se andres perspektiv og respektere andres tanker? Det fysiske miljøet og måten vi velger å organisere oss på, bidrar til at barna har varierte muligheter til å bidra, påvirke og være medskapere av sin egen barnehagehverdag. Det krever at vi som voksne er lyttende og observante på barnas ulike uttrykksmåter, og bringer dette inn i planlegging og refleksjon både i barnegruppen og i personalgruppen. 11

12 4.8 INKLUDERENDE FELLESKAP Et inkluderende fellesskap handler om mangfold og gjensidig respekt med plass til alle, uavhengig av kjønn, alder, kulturell bakgrunn, funksjonsevne og livssyn. I møte mellom mennesker med ulik bakgrunn og utgangspunkt, oppstår nye relasjoner og en ny felles kultur. Vi skal lære av hverandre og fremme barnas nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller. Mangfoldet i barnehagen skal brukes som en ressurs i det pedagogiske arbeidet. Varierte materialer, bøker og leker gjenspeiler dette. Barnehagen skal fremme demokrati, og alle skal få anledning til å ytre seg, bli hørt og delta. Barna skal føle seg sett og anerkjent som den de er. Ulike meninger og perspektiver skal få komme til uttrykk og være utgangspunkt for utviklingen av barnehagen som et demokratisk fellesskap Bærekraftig utvikling Bærekraftig utvikling handler om å ta vare på verden, naturressursene og hvilken kompetanse fremtidens samfunn får behov for. Det er dagens barnehagebarn som skal finne nye og innovative løsninger for morgendagens samfunn. Miljøarbeidet skal få en naturlig plass i vårt daglige arbeid, barna skal få naturopplevelser og vi skal utnytte nærmiljøets muligheter. Gjenbruksmateriale er ofte udefinerbare materialer som gir større rom til å bruke fantasien for både barn og voksne. For å arbeide mot en bærekraftig utvikling skal barnehagen: Bidra til at barna kan forstå at dagens handlinger har konsekvenser for fremtiden Gi barna erfaringer med å vise omsorg og ta vare på omgivelsene og naturen rundt seg Fremme verdier, holdninger og praksis for et mer bærekraftig samfunn Være bevisst på hva vi bruker og kaster, tenke flerbruk og gjenbruk 12

13 5. PLANLEGGING OG VURDERING Hovedformålet med vurderingsarbeidet er å sikre at alle barn får et tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Vi bruker pedagogisk dokumentasjon for å involvere barna i planlegging og vurderingsarbeidet og i personalgruppen. Dette gjør vi for å kunne reflektere, skaffe ny kunnskap og forandre fremgangsmåte, slik at vi kontinuerlig lærer og utvikler oss videre. 5.1 PEDAGOGISK DOKUMENTASJON Pedagogisk dokumentasjon består av flere momenter; observasjon, dokumentasjon, refleksjon, tolkning, valg og deling - en helhetlig, sirkulær prosess hvor alt henger sammen. 13

14 Pedagogisk dokumentasjon er et arbeidsverktøy som utfordrer våre diskurser, dvs. våre forestillinger, og bidrar til utvikling av vår praksis. Vi bruker dokumentasjoner sammen med barna og i personalgruppen for å reflektere over det vi har observert, og for å se nye muligheter for hva vi kan gjøre videre. Vi har et ønske om å forstå og lære å kjenne barna enda bedre, og komme tettere på læringsprosessene. Bruk av pedagogisk dokumentasjon henger nøye sammen med vårt barnesyn der alle barn sees på som kompetente med evne, vilje og lyst til å utforske, leke og lære. Det finnes ingen sannhet om barn, om hva de er opptatt av eller hvilke veier et prosjekt kan ta. Vi bruker den pedagogiske dokumentasjonen til å se hva barna er opptatt av, for å forstå deres strategier og som grunnlag for å drive prosjektarbeidet videre Pedagogisk dokumentasjon bygger på verdier som Et barnesyn der barn anerkjennes som subjekt Et læringssyn der barn sees som aktive i egne og andres læreprosesser Et kunnskapssyn/syn på kompetanse der barns interesse og ønske om fordypning legges til grunn for hva som sees som viktig og riktig Personalets holdninger og verdier har betydning for hvilke barnehagepedagogiske praksiser barna blir en del av Vi bruker pedagogisk dokumentasjon på ulike arenaer Refleksjon i personalgruppen; synliggjøre virksomheten for hverandre, dele våre tanker og refleksjoner Refleksjon sammen med barna; synliggjøre læringsprosessene, bidra til en dypere forståelse og et meta-perspektiv på prosessene Refleksjon sammen med foreldrene; mulighet til å være delaktige i barnas læring og de refleksjoner vi gjør oss underveis 14

15 5.1.3 Eksempler på refleksjonsspørsmål Hvordan var rommet/møteplassen iscenesatt, og hva tenker vi om plassens mulighet for å skape relasjoner og kommunikasjon? Hva virket det som barna var mest opptatt av/interessert i? Hvilke spørsmål vekte denne hendelsen i barna? Hva tenker jeg om mitt pedagogiske bidrag som voksen? Hvordan skapte barna en dialog med materialet? Alle avdelingene har ukentlige refleksjonsmøter hvor det foregår en kontinuerlig refleksjon, vurdering og planlegging. Avdelingene utarbeider også refleksjonsbrev hver måned som inneholder de refleksjoner barn og personale har gjort i løpet av perioden, og noe om hvordan de tenker å fortsette fremover. Leder har jevnlige samtaler med de pedagogiske lederne. «Pedagogisk dokumentasjon tar utgangspunkt i hva barna kan og gjør, og ikke hva barna ikke kan eller gjør.» ~Ann Åberg~ I desember og juni lager vi midtveisevaluering og sluttevaluering istedenfor refleksjonsbrev, dette for å sikre at vi ser sammenheng og helhet. Leder har også jevnlige møter med FAU og SU hvor arrangementer, møter, barnehagens pedagogiske arbeid og ressursdisponering drøftes og evalueres. Refleksjonsbrev, midtveisevaluering, sluttevaluering og møtereferater fra SU finnes tilgjengelig på barnehagens nettsider og sendes foreldrene på mail. 15

16 6. SAMARBEID Barnehagen har flere forskjellige samarbeidspartnere, som PPS og barnevernet, men det viktigste av alt er samarbeidet med familiene og hjemmet. «Samarbeidet mellom hjemmet og barnehagen skal alltid ha barnets beste som mål. Foreldrene og barnehagens personale har et felles ansvar for barnets trivsel og utvikling.» (Rammeplan for barnehager, 2017) Foreldrenes delaktighet: Vi ønsker at foreldrene skal være aktive deltakere i barnas barnehagehverdag. Det at foreldre er engasjert i hva barna gjør i barnehagen, kan være positivt for barnas trivsel og trygghet. For å få til et godt foreldresamarbeid, må vi over i hverandres sfærer, der vi kan utveksle og skape gode dialoger rundt både barnehage og hjem. Foreldene sitter også på kompetanse og ressurser som kan komme barna til gode i barnehagen. Denne delaktigheten er viktig for å trekke en rød tråd mellom hjem og barnehage. Felles ansvar for å forebygge utestengning og mobbing: Foreldrene og de ansatte i barnehagen har i fellesskap et særskilt ansvar som rollemodeller ovenfor barna. Hvordan snakker vi med og om hverandre? Hvordan løser vi uenigheter, misforståelser eller konflikter? Det er viktig at vi fremsnakker og skaper rom for mangfold allerede fra barna er små. Ulikheter er en verdifull ressurs. 6.1 OVERGANGER Hjem barnehage/oppstart i barnehagen Ved oppstart i barnehagen sendes informasjon om barnehagen ut til foreldrene på forhånd. Vi inviterer også nye barn og foreldre til et møte i juni, i god tid før oppstart i august. Vi har utarbeidet et utgangspunkt for de første dagene, men vi tilpasser til hvert enkelt barn sammen med foreldrene. Vi innhenter informasjon om barnet og familien for best mulig å kunne imøtekomme deres behov Overgang til ny avdeling Vi har organisert oss i aldershomogene grupper. Når barna bytter avdeling møter de et nytt fysisk miljø som er godt tilrettelagt for den enkelte aldersgruppe. Det er en progresjon i de materialer, utstyr, verktøy og muligheter vi tilbyr. For å sikre kontinuitet og gode overganger er det minst én voksen som følger barnegruppen videre, og vi sørger for at både barn og voksne blir godt kjent med hverandre i forkant av overgangen. 16

17 6.1.3 Overgang barnehage skole Gjennom hele barnehagetiden jobber vi med å skape gode opplevelser for barna her og nå og samtidig gi dem varierte erfaringer og kunnskap. Barna skal oppleve at de blir tatt på alvor, at deres meninger har betydning og samtidig lære seg å fungere i et fellesskap. Vi har noen spesielle tilbud siste året før skolestart; svømming, opplevelsestur i mai og overnatting i barnehagen i juni. I løpet av barnehagetiden skal barna ha fått med seg mange forskjellige opplevelser og erfaringer: Fortelle om ting som opptar dem og oppleve at det de sier betyr noe for andre. Verdien av å samarbeide med andre. Være en del av felleskapet og finne løsninger på ulike problemstillinger. Bruke forskjellig digitalt utstyr; kamera, PC/nettbrett. Prøve mange forskjellige materialer, verktøy og uttrykksformer. Bli kjent med seg selv og få erfaringer med ulike sider av livet livsmestring. 17

18 ÅRSKALENDER SØRÅSTEIGEN BARNEHAGE 2019 Felles møteplasser for avdelingene: 6. februar Samefolkets dag Odin, Mjølner 15. februar Karneval Balder, Mjølner 15. mars Uteaktivitetsdag Frøya 9. og 10.april Påskelunsj og fellessamling Solveig, Sleipner, Mjølner 22. mai Uteaktivitetsdag Mjølner 7. juni Uteaktivitetsdag, Eid al-fitr Odin 16. august Uteaktivitetsdag, Eid al-adha Sleipner 16. oktober Uteaktivitetsdag Balder 15. november Uteaktivitetsdag Embla desember Julebord for barna Solveig, Mjølner 19. desember Grøt- og nissefest Frøya, Mjølner Møteplasser for familiene: Uke Foreldremøter med barn Avdelingsvis 8. mai Dugnad FAU/styrer 13. juni Sommerfest Sleipner, Mjølner 26. september Dugnad FAU/styrer Uke 47 Lykteverksted fra kl Odin, Mjølner 2. desember Lystenning kl Odin, Mjølner 13. desember Lucia kl Sleipner, Mjølner Møter og samtaler: Uke Skoleoverføringssamtaler Sleipner, Mjølner Uke Utviklingssamtaler Uke 36 Foreldremøter Avdelingsvis Uke Utviklingssamtaler Frøya, Embla, Odin, Uke Utviklingssamtaler Balder, Sleipner, Mjølner Barnehagen stengt: 29. mars Plandag barnehagen er stengt 17. april Påske - barnehagen stenger kl mai Plandag barnehagen er stengt Uke Sommerstengt august Plandag 8. november Plandag 18

19 19

20 Kontaktopplysninger Søråsteigen barnehage: Hovednummer: Frøya: telefon: Embla: telefon: Balder: telefon: Odin: telefon: Sleipner: telefon: Mjølner: telefon: Styrer, Linda Davidsen: telefon: FAU