ÅS KOMMUNE ÅRSPLAN 2017 SØRÅSTEIGEN & TUNVEIEN BARNEHAGER. «Småforskerne i Ås kan, vil og våger»

Transkript

1 ÅS KOMMUNE ÅRSPLAN 2017 SØRÅSTEIGEN & TUNVEIEN BARNEHAGER «Småforskerne i Ås kan, vil og våger»

2

3 1. PRESENTASJON I Ås kommune har vi 7 kommunale barnehager med én felles pedagogisk plattform som utgangspunkt for det pedagogiske arbeidet. Plattformen er utarbeidet med inspirasjon fra grunntankene i Reggio Emiliafilosofien. Denne filosofien oppsto i en by i Nord-Italia og har inspirert mange med sitt pedagogiske arbeid. En tilnærming til pedagogikk der det ligger en overbevisning om at alle barn er født kompetente med en sterk drivkraft til å utforske verden - og med evne til samhandling, læring og omsorg for andre. Vi ønsker forskjellige syn velkommen, og mener at møter mellom ulikheter fører til utvikling av ny kunnskap. Teori og praksis møtes i mulighetene vi gir barna hver dag. Vi har til sammen 10 avdelinger, og på hver avdeling jobber det 4 voksne i grunnbemanning. Vi har også kjøkkenansvarlig, sekretær, styrer og ressurspedagoger. Søråsteigen finner du midt i Ås sentrum, her har vi fem aldershomogene avdelinger. Frøya 1 år Embla 1-2 år Balder 2-3 år Odin 3-4 år Sleipner 4-6 år Søråsteigen avd. Mjølner finner du ved Brønnerud skole, her har vi en avdeling med barn i alderen 3-6 år. Tunveien finner du ved Moer sykehjem, her har vi for tiden fire aldershomogene avdelinger. Tommeliten 1-2 år Veslefrikk 2-3 år Askeladden 3-4 år Tyrihans 4-6 år tunveien.barnehage@as.kommune.no Hovednummer: sorsteigen.barnehage@as.kommune.no Hovednummer: Styrer Ulrika Oterholm ulrika.oterholm@as.kommune.no Telefon:

4 2. PEDAGOGISK PLATTFORM De kommunale barnehagene i Ås har latt seg inspirere av tenkningen om barn og unge fra det pedagogiske arbeidet som har sin opprinnelse i byen Reggio Emilia i Nord Italia. Småforskerne i Ås kan, vil og våger «..et barn har hundre språk, men blir frarøvet nittini» Loris Malaguzzi Barn er kompetente, nysgjerrige og forskende. I samspill med andre og miljøet rundt, skaper barn ny kunnskap og egen identitet. I barnehagen møter barn voksne som ser det unike hos hvert barn. Barna får rike muligheter til å utvikle tanker, mot og kunnskap. Vi voksne er lyttende, ser og utfordrer barnets tanker og handlinger og lar oss inspirere av barnets nysgjerrighet og spørsmål. Vi tilrettelegger for at det enkelte barn blir kjent med seg selv i relasjon til omverdenen. Vi formidler verdier som er grunnleggende for demokratiet og samfunnsutviklingen. Læringsmiljøet er fleksibelt og tilrettelegges slik at det utfordrer barna, gir opplevelse og rike læringsmuligheter. Det fysiske miljøets muligheter kommer tydelig fram, gir mening, skaper helhet og sammenheng og er en støtte i det pedagogiske arbeidet. Miljø og innhold struktureres slik at barn opplever medvirkning, positiv samhandling og får et rikt utvalg av førstehåndserfaringer innenfor tydelige rammer. Prosjektarbeid gir mulighet for å gå i dybden på et tema slik at barn og voksne får flere perspektiver og kan dele erfaringer og skape ny felles kunnskap. Pedagogisk dokumentasjon er utgangspunktet for felles refleksjon, nye tanker, valg, vurdering og nye planer. Dokumentasjonen brukes som et refleksjonsverktøy for oss voksne og sammen med barna.

5 3. PEDAGOGISK INNHOLD Barne- og læringssyn Barnas nysgjerrighet, undring og interesser skal møtes med interesse av de voksne. Personalets holdninger til og handlinger overfor barna og hverandre er avgjørende for at barna skal få gode læringsprosesser og oppleve mestring. Barnehagen skal styrke barns læring i planlagte og spontane læringssituasjoner, og tilby alle barn et rikt, variert, stimulerende og utfordrende læringsmiljø hvor barnets medvirkning er i fokus. Hvordan vi møter barna, og vårt syn på dem, har stor innvirkning på hva barna lærer, erfarer og hvordan de opplever barnehagetiden. Vi bruker prosjektarbeid som arbeidsmåte og barnegruppene sees som en ressurs i det pedagogiske arbeidet. «For at JEG skal kunne utvikle MEG, må det finnes et DU. VI er et utgangspunkt for JEG...» ~Leif Strandberg~ Prosjektarbeid Prosjektarbeid er for oss å forske på nye løsninger og finne flere måter å se verden på. Denne arbeidsmåten gir oss mulighet til å gå i dybden og jobbe med et tema over tid. Vi lytter til barnas spørsmål og leser deres kroppsspråk for å forsøke å utfordre dem videre med utgangspunkt i deres interesser. Vi holder på strukturen og organiseringen, og lar barnas interesser styre innholdet. Det er viktig at personalet lytter med hele kroppen og bruker pedagogisk dokumentasjon for å holde fokus, reflektere og finne veien videre i prosjektet. Avdelingene utarbeider prosjektplaner med utgangspunkt i fokusområdet. Vi tenker helhetlig og bruker planen som støtte for å holde fokus i observasjoner og refleksjoner. Barna skal ha mulighet til å delta i planlegging og

6 refleksjon, og prosjektet skal være synlig på avdelingen. Prosjektplanen brukes aktivt gjennom hele året og justeres ved behov. De refleksjoner vi gjør oss vil være tilgjengelige i de månedlige refleksjonsbrevene og i prosjektrapportene som oppsummeres hvert halvår (desember og juni). Felles tema realfag og bærekraftig utvikling Ved å velge et felles tema for barnehagene kan vi i større grad gå i dybden og se på variasjoner i hvordan vi kan tilnærme oss det samme temaet. Vi har i mange år jobbet med relasjoner og kommunikasjon. Erfaringene vi har gjort oss tar vi med videre når vi nå velger å fordype oss i temaet realfag med spesielt fokus på bærekraftig utvikling. Realfag i barnehagen handler i hovedsak om de to fagområdene «natur, miljø og teknikk» og «antall, rom og form». Som blant annet inneholder: Natur/biologi Matematikk Teknologi Fysikk og kjemi Gjenbruksmaterialer Matproduksjon og kosthold Det handler om å eksperimentere, utforske, finne nye løsninger, se sammenhenger, være kreativ og teste ut hypoteser - uten å komme til for raske konklusjoner og fasitsvar. Vi står i stadig relasjon til naturen hvordan kan vi både bevisstgjøre oss og utforske det samspillet videre? «Et verktøy behøver ikke alltid være til for noe annet, men få være interessant i seg selv. Fascinasjon for at akkurat denne finnes og at denne tingen heter noe kan være en læringsaktivitet i seg selv» ~Leif Strandberg~

7 Bærekraftig pedagogikk handler om flere aspekter; å ta vare på verden, naturressursene og hvilken kompetanse fremtidens samfunn får behov for. Det er dagens barnehagebarn som skal finne nye og innovative løsninger for morgendagens samfunn. Miljøarbeidet skal få en naturlig plass i vårt daglige arbeid, barna skal få naturopplevelser og vi skal utnytte nærmiljøets muligheter. Gjenbruksmateriale er ofte udefinerbare materialer som gir større rom til å bruke fantasien for både barn og voksne. For å arbeide mot en bærekraftig pedagogikk skal barnehagen Bidra til at barna kan forstå at dagens handlinger har konsekvenser for fremtiden Gi barna erfaringer med å vise omsorg og ta vare på omgivelsene og naturen rundt seg Fremme verdier, holdninger og praksis for et mer bærekraftig samfunn Være bevisst hva vi bruker og kaster, tenke flerbruk og gjenbruk Kildesortere og resirkulere avfall Organisering som verktøy Vår organisering skal hele tiden gi støtte til vårt arbeide, tydelige rammer og struktur gir rom for spontanitet og kreativitet. Vår erfaring er at det er like viktig for oss som for barna. God planlegging og organisering skaper god rytme og flyt, individuelle behov og ønsker flettes sammen med gruppens. Ulike møter har ulike former og ulike deltakere - utgangspunktet er hele tiden hva som er hensiktsmessig for helheten.

8 Pedagogisk dokumentasjon Pedagogisk dokumentasjon består av flere momenter; observasjon, dokumentasjon, refleksjon, tolkning, valg og deling - en helhetlig sirkulær prosess hvor alt henger sammen. Pedagogisk dokumentasjon er et arbeidsverktøy som utfordrer våre diskurser, dvs. våre forestillinger, og bidrar til utvikling av vår praksis. Vi bruker dokumentasjoner sammen med barna og i personalgruppen for å reflektere over det vi har observert og for å se nye muligheter for hva vi kan gjøre videre. Vi har et ønske om å forstå og lære å kjenne barna enda bedre, og komme tettere på læringsprosessene. Bruk av pedagogisk dokumentasjon henger nøye sammen med vårt barnesyn der alle barn ses på som kompetente med evne, vilje og lyst til å utforske, leke og lære. Det finnes ingen sannhet om barn, om hva de er opptatt av eller hvilke veier et prosjekt kan ta. Vi bruker den pedagogiske dokumentasjonen til å se hva barna er opptatt av, for å forstå deres strategier og som grunnlag for å drive prosjektarbeidet videre.

9 Pedagogisk dokumentasjon bygger på verdier som Et barnesyn der barn anerkjennes som subjekt Et læringssyn der barn ses som aktive i egne og andres læreprosesser Et kunnskapssyn/syn på kompetanse der barns interesse og ønske om fordypning legges til grunn for hva som ses som viktig og riktig Personalets holdninger og verdier har betydning for hvilke barnehagepedagogiske praksiser barna blir en del av Vi bruker pedagogisk dokumentasjon på ulike arenaer Refleksjon i personalgruppen synliggjøre virksomheten for hverandre, dele våre tanker og refleksjoner. Refleksjon sammen med barna synliggjøre læringsprosessene, bidra til en dypere forståelse og et meta-perspektiv på prosessene. Refleksjon sammen med foreldrene - mulighet til å være delaktige i barnas læring og de refleksjoner vi gjør oss underveis. Et kontinuerlig utviklingsarbeid basert på refleksjon Vi ser det som svært viktig at hele personalet er i kontinuerlig utvikling. Vi tenker at det er avgjørende for den enkeltes trivsel og mulighet for å kunne delta i det pedagogiske arbeidet på en god måte. Med utgangspunkt i den pedagogiske plattformen jobber vi med pedagogisk dokumentasjon for å finne nye veier og reflektere rundt vår egen praksis. Generelle refleksjonsspørsmål Hvordan var rommet/møteplassen iscenesatt og hva tenker vi om plassens mulighet for å skape relasjoner og kommunikasjon? Hva virket det som barna var mest opptatt av/interessert i? Hvilke spørsmål vekte denne hendelsen i barna? Hva tenker jeg om mitt pedagogiske bidrag som voksen? Hvordan skapte barna en dialog med materialet?

10 Fysisk miljø Det fysiske miljøet omtales i Reggio Emilia filosofien som «den tredje pedagog». Rommene legges til rette slik at de er en støtte i det pedagogiske arbeidet. Det å ha aldershomogene avdelinger gjør at vi i større grad kan legge til rette for et variert miljø tilpasset alder. Rom og materialer forandres i takt med barnas utvikling og læring. Læringsmiljøet er fleksibelt slik at det utfordrer barna og gir dem varierte opplevelser. Vi ser på kunnskap og læring som noe som er i bevegelse og som forandres og skapes mellom de som deltar, møteplassene og materialene. Vi vil skape rom som fremmer kommunikasjon, og som i seg selv er kommunikasjon. Ulike materialer gir ulike muligheter. Våre erfaringer er at mer åpne materialer, materialer uten ferdig definerte måter å bruke dem på, bidrar til større kreativitet. «Alt det mennesket er og gjør er bundet til erfaringer i rommet. Rommet har et eget språk og en egen kode. Vi skaper rommet, og rommet skaper oss.» ~C. Rinaldi~

11 Fagområdene Hvert av de syv fagområdene dekker et vidt læringsområde med muligheter for opplevelse og erfaring, for innhenting av kunnskap, læring av ferdighet og utvikling av holdninger. Barnehagen arbeider tverrfaglig, derfor opptrer de syv fagområdene aldri isolert. Kommunikasjon, språk og tekst Kunst, kultur og kreativitet Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Nærmiljø og samfunn Antall, rom og form Lek Leken er barnas arena og har en fremtredende plass i barnets liv. Leken er svært viktig for barnets totale utvikling, både intellektuelt, språklig, motorisk, sosialt og emosjonelt. Leken forekommer i flere former avhengig av alder, utvikling og interesse hos barnet. Gjennom leken styrker og utvikler barnet sin identitet og selvfølelse, de lærer sosiale regler og de lærer å kjenne seg selv i forhold til andre. Lek hjelper barnet med å gjøre seg kjent med fortiden, forstå nåtiden og forberede seg på fremtiden. Lek bidrar til fantasifull tenking, utvikling av språk, kreativitet og sosiale ferdigheter. Gjennom leken lærer barn seg å lage sin egen forestillingsverden der de tar andres perspektiver i de forskjellige situasjoner som kan oppstå. Vi voksne må legge til rette for lek med både tid og rom, samt tiden det tar for det enkelte barn å lære seg de forskjellige lekekodene. Vi må være til stede i barns lek uten å ta over leken, men kunne gå inn som støtte ved behov, både som medskaper, inspirator og veileder. Og ikke minst må vi ivareta lekens egenart, og huske på viktigheten av lek for lekens skyld.

12 Inkluderende fellesskap Et inkluderende fellesskap handler ikke bare om ulike nasjonaliteter som møtes, det handler om mangfold og gjensidig respekt, med plass til alle, uavhengig av kjønn, alder, funksjonsevne og livssyn. I møte mellom mennesker med ulik bakgrunn og utgangspunkt, oppstår nye relasjoner og en ny felles kultur. Varierte materialer, bøker og leker gjenspeiler mangfoldet og hvilke muligheter vi tilbyr som en naturlig del av hverdagen. Barnehagen skal fremme demokrati, og alle skal få anledning til å ytre seg, bli hørt og delta. Barna skal føle seg sett og anerkjent som den de er. Ulike meninger og perspektiver skal få komme til uttrykk og være utgangspunkt for utviklingen av barnehagen som et demokratisk fellesskap. Forebygging, helse og sikkerhet Vi jobber kontinuerlig med å se på hvordan vi best mulig kan forebygge uønskede hendelser og reflektere rundt hvordan vi håndterer ulike utfordringer i hverdagen. Vi vil at barna skal få varierte opplevelser i barnehagen, vi bruker nærmiljøet og vi vil at de skal få erfaring fra ulike arenaer. Vi bevisstgjør både oss selv og barna på ulike tema: Førstehjelp Brann Trafikksikkerhet Bevegelsesglede/fysisk aktivitet Helse, hygiene og smittevern Mobbing/utestenging/krenkelser Livsmestring Gjennom utforskning, filosofi og refleksjon sammen med andre får vi mulighet til varierte førstehåndserfaringer og nye tanker.

13 4. VURDERING AV BARNEHAGENS ARBEID Vi bruker pedagogisk dokumentasjon for å involvere barna i planlegging og vurderingsarbeidet og i personalgruppen for å reflektere, skaffe ny kunnskap og forandre fremgangsmåte, slik at vi kontinuerlig lærer og utvikler oss videre. Alle avdelingene har ukentlige refleksjonsmøter hvor det foregår en kontinuerlig refleksjon, vurdering og planlegging. Avdelingene utarbeider også refleksjonsbrev hver måned som inneholder de refleksjoner barn og personale har gjort i løpet av perioden og noe om hvordan de tenker å fortsette fremover. Leder har jevnlige samtaler med de pedagogiske lederne. I desember og juni lager vi midtveisevaluering og sluttevaluering istedenfor refleksjonsbrev, dette for å sikre at vi ser sammenheng og helhet. Leder har også jevnlige møter med FAU og SU hvor arrangementer, møter, barnehagens pedagogiske arbeid og ressursdisponering drøftes og evalueres. Refleksjonsbrev, midtveisevaluering, sluttevaluering og møtereferater fra FAU og SU finnes tilgjengelig på barnehagens nettsider og på avdelingenes infotavler. «Pedagogisk dokumentasjon tar utgangspunkt i hva barna kan og gjør, og ikke hva barna ikke kan eller gjør.» ~Ann Åberg~

14 5. SAMARBEID Barnehagen har flere forskjellige samarbeidspartnere, men det viktigste av alt er samarbeidet med hjemmet. For å få til dette på best mulig måte er vi avhengig av dere foreldre. Alle foreldre i barnehagen utgjør barnehagens foreldreråd, blant disse velger hver avdeling sine representanter til FAU. Foreldrenes Arbeidsutvalg (FAU) har som oppgave å samarbeide med barnehagen, komme med innspill og organisere diverse arrangement. To av FAU-medlemmene sitter også i Samarbeidsutvalget sammen med to personalrepresentanter og styrer. Hvem som sitter i FAU og SU finner dere på nettsidene og i en egen brosjyre. Kontaktinformasjon FAU: FAU Søråsteigen sorasteigen.fau@gmail.com FAU Tunveien tunveien.fau@gmail.com Samarbeid barnehage og hjem Oppstart i barnehagen: Informasjon om barnehagen sendes ut på forhånd. Vi inviterer også nye barn og foreldre til et møte i juni, i god tid før oppstart i august. Vi har utarbeidet et utgangspunkt for tiden de første dagene, men vi tilpasser til hvert enkelt barn. Vi trenger informasjon om barnet og familien for best mulig å kunne imøtekomme deres behov, både skriftlig og ved samtale. Foreldremøter: Vi har to foreldremøter i løpet av året, et i september og et i mars/april. Her deler vi erfaringer fra barnehagens arbeid og tenker sammen hvordan vi kan jobbe videre. Daglig samarbeid: Ved levering og henting utveksles informasjon. På avdelingene finner dere informasjon og bilder fra dagen på foreldretavlene eller skjermen. Informasjon sendes også på mail og legges på nettsidene.

15 Utviklingssamtaler: Foreldrene får tilbud om to samtaler i året. Her har vi mulighet til å utveksle informasjon, og vi forteller om hvordan vi arbeider i barnehagen og hva deres barn er opptatt av. Det settes i utgangspunktet av en halvtime til samtalen. Barnas egen perm: Hvert barn har en egen perm med dokumentasjon av læring, erfaringer og hendelser fra barnehagen. Denne kan barn og foreldre se i sammen, og vi kan også bruke den som grunnlag ved utviklingssamtaler. Når barna slutter i barnehagen får de den med seg hjem. Sosiale arrangementer: Dugnad, sommerfest, lystenning og Lucia er forskjellige arrangementer som vi har for hele barnehagen. Barnehagen samarbeider med FAU som også arrangerer forskjellige sosiale arrangementer utenom barnehagens åpningstid, f.eks. 17. mai og førjulsfest/juletrefest.

16 Overgang barnehage skole Gjennom hele barnehagetiden jobber vi med å skape gode opplevelser for barna her og nå og samtidig gi dem varierte erfaringer og kunnskap. Barna skal oppleve at de blir tatt på alvor, at deres meninger har betydning og samtidig lære seg å fungere i et fellesskap. Vi har noen spesielle tilbud siste året før skolestart; svømming, opplevelsestur i mai og overnatting i barnehagen i juni. I løpet av barnehagetiden skal barna ha fått med seg mange forskjellige opplevelser og erfaringer: Fortelle om ting som opptar dem og oppleve at det de sier betyr noe for andre. Verdien av å samarbeide med andre. Være en del av felleskapet og finne løsninger på ulike problemstillinger. Bruke forskjellig digitalt utstyr; kamera, PC/nettbrett. Prøve mange forskjellige materialer, verktøy og uttrykksformer. Tilberede mat, forsyne seg, rydde opp etter seg og grunnleggende hygiene. Vurdere klær etter værforhold.

17 6. BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet, verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i menneskerettighetene. Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger. Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering (Barnehageloven 1). Våre overordnede styringsdokumenter er Barnehageloven og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2011). Vi tar også utgangspunkt i de mål som kommunestyret vedtar i Kommuneplan og Handlingsprogram og etatens overordnede planer.

18 ÅRSKALENDER TUNVEIEN BARNEHAGE 2017 DATO AKTIVITET ANSVAR JANUAR Fellessamling Aktivitetsdag Tyrihans Veslefrikk FEBRUAR MARS 20. Uke 11 Uke APRIL og 7. Uke MAI 2. Uke Samefolkets dag Karneval - fellessamling Fellessamling Foreldremøter, avdelingsvis Skoleoverføringssamtaler Påskefellessamling Påskefrokost Utviklingssamtaler Plandag, bhg. stengt Dugnad kl mai markering Fotografering Plandag, bhg. stengt Hver avdeling Askeladden Tommeliten Teamleder/ped.leder Teamleder Tyrihans Veslefrikk Hver avdeling/kjøkkenansv Teamleder/ped.leder BHG/FAU Askeladden Styrer 26. JUNI 15. Sommerfest Tyrihans JULI Uke 28, 29, 30 AUGUST 14. og SEPTEMBER 4. Uke 36 Uke OKTOBER Uke NOVEMBER 10. Uke DESEMBER og Barnehagen er sommerstengt Plandag, bhg. stengt Fellessamling Eid al-adha Foreldremøter, småbarnshuset/storbarnshuset Dugnad kl Fellessamling Refleksens dag Høstsuppe for foreldre og barn Utviklingssamtaler Tommeliten + Askeladden Fellessamling Plandag, bhg. stengt Utviklingssamtaler Veslefrikk + Tyrihans Fellessamling Julegrantenning/gløgg foreldrene inviteres kl Lucia foreldrene inviteres kl Julebord Nissefest Askeladden Hver avdeling Styrer/teamleder BHG/FAU Veslefrikk FAU Tyrihans/Kjøkkenansvarlig Teamleder/Ped.leder Veslefrikk Teamleder/Ped.leder Tommeliten Askeladden Tyrihans Kjøkkenansvarlig Tommeliten

19 ÅRSKALENDER SØRÅSTEIGEN BARNEHAGE 2017 DATO AKTIVITET ANSVAR FEBRUAR MARS Uke Uke APRIL 7. Uke MAI 2. Uke Fellessamling markere samefolkets dag Karneval Foreldremøter med barn kl , Frøya starter kl Skoleoverføringssamtaler Påskefellessamling, delt kl og og påskelunsj Utviklingssamtaler Fellessamling Plandag, bhg. stengt Dugnad kl Fellessamling Plandag, bhg. stengt Sleipner Balder Teamledere Teaml. Sleipner/Mjølner Frøya og Odin, Solveig Teamleder/ped.leder Mjølner BHG/FAU Embla JUNI 13. Sommerfest med underholdning for alle kl Sleipner JULI Uke Barnehagen er sommerstengt AUGUST Plandag, bhg. stengt Fotografering 2 dager SEPTEMBER 8. Uke Uke OKTOBER Uke Uke NOVEMBER DESEMBER 4.? eller Fellessamling, delt kl og markere Eid al-adha Foreldremøter, alle møtene kl Dugnad kl Uteaktivitetsdag med grilling Utviklingssamtaler Frøya, Embla, Balder, Mjølner Utviklingssamtaler Odin og Sleipner Fellessamling Plandag, bhg. stengt Fellessamling, delt kl og Lystenning, foreldre inviteres kl Førjulsfest Lucia-feiring, foreldre inviteres kl Julebord Grøt- og nissefest Embla og Odin Teamleder Lars/FAU Balder/Solveig Teamleder/ped.leder Teamleder/ped.leder Sleipner Frøya/Mjølner FAU Sleipner Solveig Odin/Solveig

20