ÅRSPLAN BLÅBÆRSKOGEN 2014/2015

Transkript

1 ÅRSPLAN BLÅBÆRSKOGEN 2014/2015

2 Hei Som dere ser så er dette en årsplan. Det vil si at vi kan jobbe med prosjektene våre gjennom hele året, og gå mer i dybden på det vi driver med. Tema dette året er natur og miljø. Det blir spennende med årstidene, dyrelivet, lære å ta vare på naturen vår osv. Identitet er også et viktig tema i år, vi fortsetter med hvordan vi skal være mot hverandre, hvem er jeg og lære å sette ord på ting gjennom ukas ord (se språk). Til sammen vil dette bidra til å øke forståelsen for meg og miljøet rundt meg. Vi ser frem i mot et spennende år. Barna på Blåbærskogen i år er: SKOLESTARTEREs KOLE(((2009)2008) VETTENE (2010) Axel Amanda Deandra Cassandra Andrea Dion Eva Elly Keven Ida Erik Leon H. V. Mie Celine Frida Leon N. F. Noah Lionel Lucas Sofie Malin Matheo Thor Erik Olivia Thea Sigurd Det er 12 gutter og 13 jenter. De voksne på Blåbærskogen er: Tone Rudshaug, assistent 100 % Robert Nielsen, assistent 100 % Mona Finberg, førskolelærer, 100 % Anja Wagner-Jespersen, pedagogisk leder 100 % RYTMETROLL (2011)

3 Primærkontakter: Alle barna på Blåbærskogen har hver sin primærkontakt. En primærkontakt er den personen som skal ta seg litt ekstra av de barna de har i sin gruppe. I år er gruppene blitt delt opp slik: Tone Robert Mona Anja Elly Axel Amanda Andrea Leon N.F Cassandra Noah Erik Lionel Deandra Mie Frida Lucas Eva Thea Keven Matheo Ida Thor Erik Leon H.V Olivia Sofie Malin Sigurd Dion Bad og toalett situasjon: Før alle måltidene skal barna vaske hender, dette er noe vi har gode rutiner på. Da hygiene i en barnehage er veldig viktig for å unngå sykdommer. Barna blir også oppmuntret til å gå på toalettet ved jevne mellomrom. Vi vil i samarbeid med hjemmene være behjelpelige med å få barn som bruker bleie renslige. Måltider: Det viktigste med måltider er at barna skal få spise seg gode og mette. Barna smører maten sin selv, de må lære seg å sende mat rundt ved bordet, og rydde opp etter seg. De voksne sitter sammen med barna under måltidene. Dette bidrar til at barna får delta i et positivt samspill mellom barn-barn, og mellom barn-voksen. Dette er en fin anledning for personalet å se alle barn og få gode samtaler. Frokost spiser vi på Tusenfryd. Den begynner og avsluttes Det vil si at dere som foreldre må komme inn på Tusenfryd om morgenen når dere leverer barna. Barna bør komme senest for å kunne få frokost. Dette fordi klokka ryddes maten bort og det klargjøres for andre aktiviteter. Av og påkledning: Barna skal lære å kle av og på seg selv. Dette gjelder både inne og ute tøy. Vi oppmuntrer barna til å prøve så godt de kan selv, med hjelp og veiledning når de trenger det. De eldste barna er de som bør klare mest selv, de blir også oppmuntret til å hjelpe de yngre barna. Det

4 er viktig at barn opplever mestring. Mange av barna er allerede kjempe flinke, men det er fint om dere som foreldre også kan trene på dette hjemme. Samlinger: Hver dag har vi samlingsstund på avdelingen. Da gjør vi forskjellige ting som for eksempel å synge, lese bøker, rim og regler og formidle ulike temaer. Det er en fin måte å samles på og snakke om temaer eller ting barna er opptatt av. Noen ganger er det vi voksne som leder og bestemmer tema. Andre ganger bestemmer barna hva vi skal ta opp (hva er barna opptatt av her og nå). Noen samlinger leder barna, da lærer barn det å snakke i forsamling, lærer å stole på seg selv og få mestringsfølelse. Samling er en god læringsarena der barn må sitte i ro å lytte til det som blir sagt, komme med innspill, rekke opp handa og vente på tur. Aktiviteter: I løpet av uken har vi forskjellige aktiviteter. De kan ofte være knyttet opp mot temaer, men kan også være aktiviteter som er uavhengig av temajobbing, som f.eks. det barnet er opptatt av akkurat nå. Det kan være å tegne, male, klippe og lime, bake, finne fakta på nett, ta bilder av noe for å snakke om det seinere eller f.eks. lage bilde utstilling og lignende. I tillegg så er det ofte mulighet for å perle og pusle og andre bord aktiviteter når det er frilek på avdelingen. Hvile og ro: På avdelingen skal vi prøve å ha hvilestund innimellom. Vi ser at ungene trenger et avbrekk i en travel hverdag. Rammeplanen poengterer dessuten at personalet må organisere hverdagen slik at det er en gjennomtenkt veksling mellom perioder med ro, aktiviteter og måltider. Bringe og hente situasjoner: Det er viktig at barna føler seg godt mottatt når de kommer til barnehagen om morgenen. Det er hyggelig å bli møtt av en voksen, som setter pris på at akkurat det barnet kommer. Det er derfor viktig at dere foreldre sørger for at en fra personalet har sett at dere kommer. Mellom klokka og er tidligvaktene alene på jobb, og er på Tusenfryd for å organisere frokost. Dere må derfor komme ut på Tusenfryd når dere skal levere i dette tidsrommet. Husk å krysse inn barnet på lista på døra i garderoben!

5 Skolestartergruppe: Skolestartergruppa er hver tirsdag, onsdag og klubb/skoletrening hver torsdag. De voksne som er med på denne gruppa er Mona Finberg, Robert Nielsen fra Blåbærskogen, Mads Nilsen og Hanne Hertzenberg fra Eventyrland. Det er egen periodeplan og månedsplan for skolestartergruppa! Dagen vår: Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Kl Barnehagen åpner, frilek Frokost Aktiviteter, turer, klubber Lunsj Utetid Ettermiddagsmåltid (frukt + knekkebrød) Frilek Barnehagen stenger Uka vår: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Møtedag Vi har møte eller Pedagogmøte ca: Skolestartergruppe Skolestartergruppe Skolestartergruppe (Skoledag) Fredagsfest Alle samles på Tusenfryd. Sang og eventyr osv. Når vi har møte, passer Eventyrland barna våre. Avdelingens tid Vi jobber med tema eller andre aktiviteter Klubber Tur dag for avdelingen Ha med sekk, med drikke, skift og sitteunderlag. Avdelingens tid Vi jobber med tema eller andre aktiviteter

6 Planleggingsdager i 2014/ oktober november januar mars mai 2015 Barnehagen er stengt disse dagene! Foreldremøte på Blåbærskogen 11. september Natur og miljø I naturen er det mye å oppdage og oppleve. For å få en god motorisk utvikling er det viktig at barn får utfolde seg, bruke fantasien, og gi seg selv utfordringer i et variert naturmiljø. Barna må få klatre, løpe, balansere og gjemme seg bort. Selv om frilek er viktig må det også være styrte aktiviteter. Barna skal få kunnskap om naturen gjennom opplevelser og oppdagelser. Barna utvikler med det ferdigheter og lærer å vise hensyn og ha omsorg for hverandre og naturen rundt seg. Et overordnet mål for aktivitetene i naturen er at barna skal bli glade i å være ute i naturen. De skal oppleve tur dagene og naturaktivitetene som morsomme, spennende og gode. De skal få mer lyst til å dra på tur. Rammeplanen sier «Vi skal bidra til at barna blir kjent med og får forståelse for planter, dyr landskap, årstider og vær- Det er et mål at barna skal få en begynnende forståelse av betydningen av en bærekraftig utvikling. I dette inngår kjærlighet til naturen, forståelse for samspillet i naturen og mellom mennesket og naturen» (s.44). Vi skal trigge nysgjerrigheten med å lære om livet i maurtua, se etter dyre spor, lære litt om fuglelivet, følge årstidene osv.

7 Språk Gjennom leken lærer barna å samarbeide med, og ta hensyn til andre. Og gjennom leken oppstår vennskap barna i mellom. Barna lærer også språket gjennom leken, for leken i seg selv krever at de bruker språket. Barn leker ut opplevelser de har hatt, og de bearbeider inntrykk gjennom leken. Barn med språkvansker får gjerne biroller i leken, f.eks. hund eller baby. Etter hvert som barnet blir større, må det i økende grad også danne begreper for abstrakte fenomener som egenskaper, tilstander og følelser. Abstraktene kan vi ikke gripe med hendene; dem må vi gripe med tankene. Her må vi voksne tolke og språkfeste hendelser og opplevelser sammen med barna slik at de kan danne seg begreper også for abstrakte fenomener Her vil vi hjelpe barna ved at vi innfører ukas ord. Vi finner abstrakte ord som trygg, følelse osv. som vi jobber med hele uken. Med dette håper vi at vi får barn med god språkforståelse. Bare om et barn blir bevist på de ulike følelsene sine og får ord for dem, kan vi forvente at det skal bli i stand til å løse konflikter med språk istedenfor med slag. Barn lærer språksystemet- ordbetydning, utale, ordbøyning og sette ord sammen til større helheter fordi de har brukt for det. Drivkraften bak det hele er barnets oppdagelsesglede, nysgjerrighet, livsappetitt og lysten til å eksperimentere, leke og lære. Medvirkning: Barnehageloven 3: «Barn i barnehagen har rett til å gi uttrykk for sitt syn på barnehagens daglige virksomhet. Barn skal jevnlig få mulighet til aktiv deltagelse i planlegging og vurdering av barnehagens virksomhet. Barnets synspunkter skal legges vekt på i samsvar med alder og modenhet» Å skape en barnehage som bygger på demokrati og delaktighet, handler ikke om at alle kan få gjøre som de vil, men å gi rom for å tenke fritt og respektere andres meninger. Gjennom å tilby barn mange anledninger til å uttrykke tanker og meninger i hverdagen, samtidig som de også lytter til andres synspunkter, har vi skapt møteplasser der vi kan reflektere over det vi gjør. For oss voksne blir det da en viktig anledning til å lytte til barnas tanker og gi barna mu-

8 ligheten til å ta ansvar for både seg selv og hverandre og påvirke hverdagen sin i barnehagen sammen med oss voksne. Det er først når vi lytter til barnas tanker og handlinger at vi kan skape et meningsfullt miljø som vekker barns lyst og nysgjerrighet til å søke kunnskap i dialog med hverandre (Sandvik, 2008). Vi vil i år legge vekt på barnas interesser og meninger slik at barna kan få en innflytelse på de som skjer i løpet av dagen. Vi vil ha noen planer, men samtidig være åpne for at barna gjennom det de er opptatt av her og nå, kan medføre at våre planer må vike pga. det. Slik at vi sammen med barna kan forske på det de er interessert i akkurat nå, lete frem fakta på nett, lete i bøker, ta bilder, tegne male osv. Være nysgjerrige og lekne sammen med barna Danning og medvirkning kan bli sett på som gjensidige prosesser. Slik kan barn få et positivt forhold til seg selv og egen læringsprosess. Danning knyttes til barnehagens verdigrunnlag som er forankret i grunnleggende verdier som fellesskap, medansvar og respekt for menneskeverdet. Rammeplanen: I barnehagen er gjensidige samhandlingsprosesser med barn og voksne i lek, læring og hensynet til hverandre forutsetninger for barns danning. Danning er en livslang prosess som blant annet handler om å utvikle evne til å reflektere over egne handlinger og væremåter. Danning skjer i samspill med omgivelsene og med andre ord er en forutsetning for meningsdanning, kritikk og demokrati. Danning i barnehagen skal forankres i verdiene i formålet. Gjennom gode danningsprosesser settes barn i stand til å håndtere livet ved at de utvikler evnen til å forholde seg prøvende og nysgjerrig til omverdenen og til å se seg selv som et verdifullt medlem av et større fellesskap. Danning er mer enn utvikling, mer enn læring, mer enn omsorg, mer enn oppdragelse og mer enn sosialisering. Samtidig rommer danning alt dette. Barn må få utfordringer, muligheter til å utvikle kunnskaper og ferdigheter og støtte for å handle omsorgsfullt og gjøre etisk begrunnende valg. Gjennom danning legges grunnlaget for barnets allsidige utvikling (2011). Vi tenker at danning først og fremst er en prosess som skjer mellom mennesker. Dannelse er å forme menneskets personlighet, oppførsel, moralske holdning, evner og anlegg gjennom oppdragelse, miljø og læring. Barn skal ha mulighet til å søke erfaringer og opplevelser alene og i samspill med andre. Målet vårt her blir derfor å gjøre hverandre gode

9 Sosial kompetanse: Rammeplanen sier at sosialkompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i forskjellige situasjoner. Videre sier den at sosial kompetanse kommer til utrykk og tilegnes av barn i samspill med hverandre og voksne (s. 34). «Barnehagen skal møte barn med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for diskriminering» (Barnehageloven 1 Formål, 3. ledd). Sosial kompetanse er vanskelig å definere, men en definisjon er at sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Denne kompetansen utrykkes og tilegnes av barn i samspill med hverandre og med voksne. Den gjenspeiles i barns evne til å ta initiativ og til å opprettholde vennskap. Sosial kompetanse utvikles kontinuerlig gjennom handlinger og opplevelser, altså konkrete hendelser i alle situasjoner i løpet av dagen. Mead hevder at barn utvikler en bevissthet om seg selv på en indirekte måte. De må se seg selv gjennom andres øyne, dvs. at bana overtar andres holdninger og gjør dem til sine egne (Lillemyr, 2004). Dette viser at utvikling av sosial kompetanse er veldig viktig og bør starte så tidlig som mulig.

10 Bilder: I barnehagen blir bilder brukt til dokumentasjon, dekorasjon, pedagogisk materiale og formingsmateriale. Digitale kamera er et av de mest brukte digitale verktøyene. Bølgan som blant annet har skrevet temahefte om IKT i barnehagen trekker frem mulighetene for at barn selv kan bidra til dokumentasjonen i barnehagen. Hun mener at dette er en gunstig måte å gi barna opplæring i bruk av kamera, og at man gjennom å la barna ta bilder i større grad får vektlagt barnas inntrykk av livet i barnehagen. Foto kan gi personalet viktig informasjon om hva barna er opptatt av. Dette gir personalet viktig informasjon, og grunnlag for ny læring om barna og deres utvikling. Barn ser verden fra et annet perspektiv enn voksne. De kan ofte lettere kjenne seg igjen i foto tatt av andre barn, fordi bildene er tatt med barnas perspektiv. Det er spennende å studere bilder fra en tur der både barn og voksne har fotografert. Da kan en ofte undre seg over om de har vært på samme tur. Alle barn trenger imidlertid opplæring først og de må igjennom et rablestadium, der de knipser vilt, får eksperimentere og prøve seg frem først. Når barn fotograferer har de ofte fokus på enkelt stående ting. Barn viser ofte kreative sider ved seg selv når de fotograferer (Undheim, 2011). Et bilde kan feiltolkes av andre som ikke ser det samme som fotografen. Derfor er det viktig å ha en bevist holdning til hva slags tekst man skriver til bilder man velger å henge opp, slik at bilde og tekst har en sammenheng. Etikk: Bilder av barn regnes som personopplysning og i følge datatilsynet skal bildene behandles deretter. Dette gir oss som personalet et stort ansvar på hva vi velger å legge ut på nettsiden vår eller henge opp i barnehagen. Det betyr også at vi må gi barn muligheten til å ha medvirkning på dokumentasjonsprosessen som skjer i barnehagen. Og lærer hva som er akseptabelt å publisere av andre enn seg selv. At alle bilder ikke kan brukes til alle formål er det viktig at både barn og voksne blir bevist på.

11 Lek. Lek er vårt satsningsområde for som dere også kan lese mer om i Virksomhetsplanen vår. Barnehagehverdagen inneholder mye rutiner og aktiviteter men leken er den viktigste læringsarena i barnehagen. Gjennom lek blir barnet stadig mer bevisst sine egne handlinger og motiver, og som følge av det blir språk, sosial forståelse og evnen til å arbeide målrettet utviklet gjennom leken. Virksomhetsplanen vår sier blant annet at Barna i Sørholtet barnehage gjennom lek skal få føle tilhørighet og utvikle vennskap. Rammeplan sier at: Lek har egenverdi og er en viktig side ved barnekulturen. Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder Rammeplanens syv fagområder: Nærmiljø og samfunn Barn skal få kjennskap til nærmiljøet sitt. Kommunikasjon, språk og tekst: Barnet bruker sitt språk for å uttrykke følelser, ønsker og erfaringer for å skape gode relasjoner i lek og annet samvær. Bli kjent med bøker, sanger, bilder, media mm. Kropp, bevegelse og helse: Barn skal få oppleve glede ved fysisk mestring, godt kosthold og god veksling mellom aktiviteter og hvile er av stor betydning for utvikling av en sunn kropp. Kunst, kultur og kreativitet: Barn skal få oppleve ulike sjangre innen musikk, kunst, drama, dans og litteratur. Barn skaper sin egen kultur ut fra sine egne opplevelser. Natur, miljø og teknikk: Barn skal få forståelse for planter og dyr, landskap, årstider og vær. Derfor er det viktig at vi inkluderer friluftsaktiviteter og utelek i barnehagens hverdag. (Dette kommer vi til ha stor fokus på i år). Etikk, religion og filosofi: Barn skal få med seg verdier og tradisjoner i kulturarven vår og med det utvikle grunnleggende normer, verdier og toleranse overfor andre. Antall, rom og form: Barn skal få utforske rom og form, få eksperimenter og gruppere.

12 Trafikk I løpet av året vil vi ha trafikk uke. Da skal vi lære barna om sikkerhet i trafikken og øve på ulike trafikksituasjoner. For eksempel trygghet i bil, hvordan syns vi trafikken, trafikksignaler, skilter og hvordan går og sykler man på en trygg måte i trafikken? Dere vil få nærmere info om når vi velger å ha trafikk uke. Informasjon Planer for månedene vil dere få på mail og på hjemmesiden. Vi sender ikke bilder på mail men legger de på hjemmesiden, dere må logge dere inn på siden for å se dem. Info om dagen vil bli gitt muntlig pluss skrevet på tavla som henger i garderoben. Dere vil motta info via sms og e-post og på barnehagens hjemmeside. Det er viktig at dere: MERKE BARNAS KLÆR GODT! SJEKKER SKIFTEKURVENE JEVNLIG, SLIK AT BARNA TIL EN HVER TID HAR DET DE TRENGER. DET GJØR DET ENKLERE FOR OSS Å FINNE FREM SKIFT OG BARNA BLIR MOTIVERT TIL Å ORDNE DETTE SELV, NÅR DE VET AT DE HAR DET DE TRENGER. HUSK NAVN!

13 HUSK NETTSIDEN VÅR: Mobilnummeret til Blåbærskogen: Direktenummer til avdelingen: E -post: blaabaerskogen@sorholtet.no Er det ellers noe dere lurer på er det bare å spørre Tone, Robert, Mona og Anja