BUDSJETTSKJEMA 1B - NETTO DRIFT PER MARS 2010

Transkript

1 BUDSJETTSKJEMA 1B - NETTO DRIFT PER MARS 2010 Kommentarer: Rådmannen og politiske organer: Regnskapsresultatet pr på hele ansvar 1 viser et mindreforbruk på kr 6,2 mill. Årsaken til dette er stort sett vakante stillinger, inkl. mindreforbruk på lærlinger. Barnehage og Ressurssenter for styrket barnehagetilbud: Barnehage Regnskapsresultatet pr viser et merforbruk på kr 343 mill. Dette skyldes utelukkende at skjønnsmidler og statlig driftstilskudd ikke er utbetalt på forventet tidspunkt. Virksomhetene går med et merforbruk på 0,44% til sammen. Dette er en forverring fra februar som skyldes en betydelig nedgang i refusjonsinntektene for sykepenger grunnet manglende bokføring av disse. Det er ikke forventet nevneverdig avvik ved årets slutt. Ressurssenter for styrket barnehagetilbud: Regnskapsresultatet per viser et merforbruk på kr 4,3 mill. Dette skyldes at statlig driftstilskudd ikke er mottatt som forventet. Korrigert for denne faktoren viser regnskapsresultatet per et mindreforbruk på 8,5 mill. Mindreforbruket kommer av ubesatte stillinger, grunnet vansker med å få tak i kvalifisert personell i takt med budsjettert utviding. Det forsøkes hele tiden å få tak i kvalifisert personell. Barnehagene har fått ansvar for å ansette folk selv mot å sende refusjonskrav til Ressurssenteret for å hjelpe på situasjonen. Refusjonskrav for ca. 10 stillinger ventes. Grunnskole, Johannes læringssenter, Stavanger kulturskole og PPT: Grunnskole: Regnskapsresultatet per på dette området viser et mindreforbruk på 2,52 %, det vil si kr 7,5 mill hittil i år. Ved en feil ble høstjusteringen for kategoriserte elever registrert med budsjettfordeling over hele året. Korrigert for dette forholdet, viser regnskapsresultatet for området et mindreforbruk på 1,94 %, det vil si ca kr 5,8 mill hittil i år. Mindreforbruket skyldes delvis at mange skoler ennå ikke har fått laget budsjettendringer på overføringen av øremerkede midler fra Samlet beløper denne overføringen seg til kr 10,4 mill, som står inntektsført i januar. Kun kr 6,5 mill av disse midlene har blitt budsjettert ut over hele året. Per mars forklarer dette ca 2,8 mill av mindreforbruket. Det er også budsjettert kr 1,6 mill i skoleskyss per mars, hvor skoleområdet ennå ikke er blitt fakturert. Korrigert for disse forholdene viser regnskapsresultatet for grunnskole et mindreforbruk på 0,49 %, det vil si kr 1,4 mill hittil i år. Johannes læringssenter: Regnskapsresultatet per på dette området viser et mindrebruk på 0,83%, det vil si Kr 0,28 mill. hittil i år. Avviket skyldes den store graden av inntekter som Johannes Læringssenter mottar. Disse er vanskelige å budsjettere, da inntektene ikke kommer på faste datoer. Side 1 av 6

2 Kulturskolen:. Regnskapsresultatet per på dette området viser et mindreforbruk på 11,20 %, det vil si kr 0,7 mill hittil i år. Avviket skyldes at ekstern leie av lokaler for 1. kvartal ble budsjettert i mars, men ble betalt i april. PPT: Regnskapsresultatet per på dette området viser et mindreforbruk på 9,37,%, det vil si ca kr 0,7 mill. hittil i år. Mindreforbruket kan delvis forklares med overførte øremerkede midler på kr 0,2 mill, som er inntektsført i januar. Per mars forklarer dette ca 0,15 mill. Resten av mindreforbruket kan forklares med vakante stillinger, hvor nytilsatte personer har oppsigelsestid før de begynner. Ungdom og fritid: Regnskapsresultatet pr viser et merforbruk på kr Tar man hensyn til overførte midler fra 2009 til U&F på over kr 2 mill blir resultatet et merforbruk på kr 1,9 mill. Dette skyldes delvis at det ikke er bokført refusjon på sykepenger og internsalg som ikke er fakturert. Det er ikke forventet avvik ved årets slutt. Helsestasjon og skolehelsetjenesten: Regnskapsresultatet pr for helsestasjon- og skolehelsetjenesten viser et merforbruk på kr 1,9 mill. Dette vil bli undersøkt og fulgt opp sammen med virksomhetsleder frem mot 1.tertial. Helse og sosialkontorene: HSK viser i tabellen et merforbruk på kr 12,9 mill pr mars. Beløpet er nærmere kr 36 mill. Generelt er det overført øremerkede midler for kr 18,6 mill, som ikke har hatt forbruk inneværende år. Storparten av de overførte midlene tilhører Ambulant team (Hillevåg og Hinna HS) som skal utvide virksomheten i nær fremtid. De blir budsjettmessig overført til Hjemmebaserte tjenester, og det vil bli lagt inn budsjett. De resterende kr 2,3 mill tilhører til KVP, som også vil få justerte budsjett i neste periode. Det ligger i tillegg kr 5 mill ubrukte midler til utvikling av tiltak /satelittboliger for Hinnabo/Vannasen på sentral konto.(linje 112 HØP). Administrasjon: Samlet sett har administrasjon ingen netto avvik pr mars. Isolert sett er det et merforbruk på lønnsutgifter på 3 %. Samtlige HSK melder nå at pågangen har økt innenfor både NAV- og bestillerkontorene. Dette gjelder samtlige, men Storhaug har en markert økning i både klienter og utbetalinger. 3 av HSK ene med seg underskudd fra Pr mars er lønnsforbruket samlet på 103,2 % som utgjør et merforbruk på kr 0,7 mill. Basert på tidligere år vil forbruket gå noe ned neste periode. Bestillertjenester: Bestillertjenestene har et merforbruk pr mars på 3 %, som utgjør samlet kr 33 mill. Det har i mars vært foretatt etterbetalinger i forhold til nye priser, og man ser derfor først nå virkningen av disse. I tillegg er det åpenbart er stadig økende behov for tjenester. Side 2 av 6

3 ABI -tjenester sykehjem har pr mars et merforbruk på kr 10,3 mill, Bofellesskap PUH og Avlastningstjenester har et merforbruk pr mars på til sammen kr 2,3 mill, og Bofellesskap eldre har et merforbruk på kr 0,7 mill. Av andre bestillertjenester er det fremdeles ulike typer avlastningstiltak, i første rekke kjøpte tjenester som utgjør et merforbruk på kr 14,7 mill. Kjøpte tjenester i form av bofellesskap har et merforbruk på kr 3,5 mill. Klient økonomisk sosialhjelp: Stigningen i utbetalinger fortsetter, men er særdeles markert på ett HSK. Det er satt i gang prosjekt for å se på årsaker og sette i gang tiltak. Pr mars er det et merforbruk på ca kr 3,1 mill. Mars måned er en noe høy utbetalingsmåned, og det er forventet utflating av utbetalingene neste periode. Merforbruket er knyttet til Hundvåg og Storhaug HSK, mens de andre HSK holder seg foreløpig innenfor budsjettrammen. KVP: Pr mars er holdes budsjettrammen, men utgiftskurven er stigende. Det er nettopp ankommet tilsagnsbrev med tilskuddsbeløp. Der forutsettes det en nedgang måltall for antall klienter i løpet av året, og derav også en nedgang i tilskuddbeløpet på kr 3,3 mill i forhold til budsjettet, som baserer seg på fjorårets måltall. Videre ble overføring av resterende midler fra 2009 kr 5 mill mindre enn antatt. Det er satt i gang en prosess for å tilpasse seg det nye måltallet. Det er for tidlig å si hvilke økonomiske konsekvenser dette vil få, men det ventes foreløpig ingen merforbruk Fysio-/ergoterapitjenesten: Regnskapsresultatet pr for fysio/ ergoterapitjenesten viser et merforbruk på kr 1 mill. Dette vil bli undersøkt og fulgt opp sammen med virksomhetsleder frem mot 1.tertial. Barnevern: Barnevernet ansees å være i balanse pr Grundigere analyse følger ved første budsjettoppfølging. Hjemmebaserte tjenester: Regnskapsresultatet per viser et mindreforbruk på kr. 10,9 mill for hele virksomhetsområdet. Periodisering baserte på regnskapsutvikling de siste årene tilsier at virksomhetene kan benytte 99 % av mottatte abi-inntektene per mars. Dette gir et korrigert resultat på kr. 9,7 mill i mindreforbruk. Økonomi-drift, fagstab levekår og PO er for tiden i gang med en systematisk oppfølging av virksomhetene innen hjemmebaserte tjenester. Virksomhetene er opptatt av å holde seg innenfor tildelte økonomiske rammer. Det er stort fokus på å ha rett bemanning til rett tid, og flere avdelinger har klart å redusere bemanningen gjennom endringer i turnus. Rekruttering av nyansatte er forbedret samtidig som sykefraværet har gått ned. Dette har bl.a. ført til en reduksjon i innleie fra vikarbyrå på 29% i forhold til samme periode i fjor. Stavanger kommunen har inngått ny rammeavtale på leasingbiler og hjemmebaserte tjenester er i ferd med å bytte ut de gamle bilene. Bilene skal tilbakeføres til utleier i den stand kommunen mottok bilene med unntak av naturlig slitasje. Det er kommet signaler på at reparasjon av innleverte biler kan gi en merutgift opp mot kr. 3,5 mill. Kommer tilbake til dette i førstkommende tertialrapportering. Prognosen tilsier at hjemmebaserte tjenester per vil gå i balanse. Det er imidlertid ikke tatt høyde for varslede merutgifter til reparasjon av innleverte leasingbiler i prognosen. Side 3 av 6

4 Sykehjem: Sykehjemsområdet har samlet sett et merforbruk på kr 9,7 mill per Kommunale sykehjem per et mindreforbruk på kr 6 mill. Private sykehjems inngåelse av nye driftsavtaler per og påfølgende utbetalinger ihht ny avtale fører til at regnskap i perioden ikke er samsvar med budsjett Egenbetalingen ligger per under budsjett. Akuttjenesten: Regnskapsresultatet pr for akuttjenesten er i balanse. Arbeidstreningsseksjonen: Det eventes ingen vesentlige avvik Flyktningseksjonen: Budsjettene skal korrigeres i løpet av året mht etableringen av nye bokollektiv. Prosess i gang. Rehabiliteringseksjonen: Evt mindreforbruk skal sees opp mot areidet med KVP. Prosess er i gang. Dagsenter-/avlastningsseksjonen: Regnskapsresultatet per viser et merforbruk på kr ,- kr for hele virksomhetsområdet. Per mars er de budsjettfinansierte avdelingene i balanse. Det er de ABI finansierte avlastingsboligenes merforbruk som påvirker resultatet negativt, og gir et samlet overforbruk for dagsenter- og avlastingsseksjonen. En årsak til merforbruket er at ABI inntektene til og med mars er utbetalt ihht 2009 priser. Man forventer et samlet merforbruk for virksomhetsområdet , og tiltak er iverksatt. Tekniske hjemmetjenester: Det ventes ingen vesentlige avvik Krisesenteret i Stavanger: Regnskapsresultatet per viser et mindreforbruk på kr 1,4 mill. Av dette beløp skyldes det at kr 0,7 mill er overført fra staten tidligere enn budsjettert, og er inntekt for kommende måneder. Krisesenteret har siden januar måned hatt en innsparing i lønnsutgifter. To av de ansatte er i studiepermisjon, og disse er blitt erstattet med to studenter fra UiS. Studentene har praksisplass og mottar ikke lønn. Sentrale midler levekår: Regnskapsresultatet pr på sentrale midler levekår viser er mindreforbruk på kr 8,8 mill. Dette skyldes i all hovedsak ufordelte bygningsrelaterte midler og midler knyttet til samhandlingsreformen. Legetjenesten viser et merforbruk på kr 1,5 mill pr februar. Dette bør behandles ved første budsjettoppfølging. Det forventes mindre inntekter enn budsjettert i forhold til ressurskrevende tjenester. Dette vil også bli behandlet ved førstkommende budsjettoppfølging. Bymiljø og utbygging: Miljø og utbyggingsprosjekter: Regnskapsresultatet per viser et samlet mindreforbruk på kr 1,8 mill. Utbyggingsavdelingen har kr 0,6 i mindreforbruk som skyldes lavere lønnsutgifter enn Side 4 av 6

5 budsjettert. Regnskapsresultatet for Miljøavdelingen viser et mindreforbruket på kr 1,2 mill som skyldes hovedsaklig overføring av øremerket midler. Stavanger eiendom: Regnskapsresultatet per viser at virksomheten har et mindreforbruk på kr 35,8 mill. Stor andel av mindreforbruket skyldes overføring av øremerka midler (tiltakspakken). I tillegg er det inntektsført kr 1,1 mill i mars, som følge av overføring av mindreforbruket fra Husleieinntekter er kr 2,8 mill høyere enn budsjettert. En grundigere analyse av virksomheten vil bli foretatt ved førstkommende budsjettoppfølging. Vei, park og idrett: Regnskapsresultatet per viser at virksomheten har et mindreforbruk på kr 4,3 mill. Avviket skyldes i all hovedsak at utgifter for kjøp av varer/tjenester fra foretakene regnskapsføres hver annen måned, og ikke hver måned slik som de er budsjetterte. Omperiodisering av disse utgifter er nå foretatt. I tillegg til dette er det inntektsført kr 0,6 mill i mars, som er overføring av mindreforbruket fra Vann- og avløpsverket og Renovasjonen: Regnskapsresultatet for VAR-sektor viser et samlet mindreforbruk på kr 24,2 mill. Av dette skyldes kr 12,5 mill lavere utgifter knyttet til kjøp av varer og tjenester. Avviket mellom budsjetterte og regnskapsførte avskrivninger er på kr 7,4 mill. Motpost avskrivninger, kr 3,8 mill, er regnskapsført på VAR sektoren og beløpet skal i sin helhet omposteres til riktig ansvar. En grundigere analyse av sektoren vil bli foretatt ved førstkommende budsjettoppfølging. Kultur og byutvikling: Regnskapsresultatet pr for KBU viser et mindreforbruk på kr 9 mil. Dette skyldes manglende overføring til Sølvberget. Avdelingene i KBU med unntak av kultur viser et merforbruk. Dette skyldes i all hovedsak manglende inntekter. Felles inntekter og utgifter: Ansvar 8 inneholder flere ansvar hvor kommunes sentrale utgifter og inntekter budsjetteres og regnskapsføres. Her kan blant annet nevnes skatt og rammetilskudd, eiendomsskatt, avdrag og rente, utgifter til folkevalgte, revisjonen, hovedtillitsvalgte, lønnsreserve, utgifter til pensjon/reguleringspremie, diverse kompensasjonstilskudd fra Husbanken, kommunal oppreisningsordning og andre diverse felles utgifter og inntekter. Regnskapsresultat per viser et merforbruk på ca kr 29 mill i forhold til periodisert budsjett. Dette skyldes blant annet at utgifter til oppreisningsordning er kun avsatt i regnskapet og er ikke budsjettert. I tillegg finnes det diverse sentrale utgifter og inntekter som forfaller på forskjellige tidspunkter enn opprinnelig beregnet og dermed oppstår et avvik i forhold til periodisert budsjett. For eksempel består kommunens låneporteføljen av flere lån med forksjellige forfallsdatoer for innbetaling av rente og avdrag mens disse utgiftene regnskapsføres på en samlet art for rente og en samlet art for avdrag og dermed kan ikke periodiseres mer detaljert av tekniske grunner. Budsjettmessig periodisering av skatt og rammetilskuddet i økonomisystemet er også vanskelig å utarbeide nøyaktig, særlig den inntektsutjevnende delen av rammetilskuddet. Imidlertid er det viktig å påpeke at det er god kontroll på disse utgiftene og inntektene og nødvendige budsjettendringer på årsbasis foretas ifbm. tertialrapportering. Side 5 av 6

6 Korrigert for periodiseringer er det ingen vesentlig avvik per mars 2010 knyttet til kommunens sentrale utgifter og inntekter. Akkumulert skatteinngang per mars er kr 19,3 mill over budsjettert. Dette må sees i sammenheng med en betydelig økning av bonusutbetalinger sammenlignet med samme periode i fjor. Det er imidlertid to posteringer i driftsregnskapet 2010 som er knyttet til rettelse av regnskapsfeil fra 2008 og 2009 og utgjør til sammen en utgift i størrelseorden kr 10 mill. Disse posteringene har ikke budsjettdekning i Side 6 av 6