Netto drift per

Transkript

1 Vedlegg E Netto drift per Oppvekst og levekår Barnehage Prognose Periodisert budsjett per perid. budsjett Justert årsbudsjett mindre-/ merforbruk per 31. Netto driftsutgifter Regnskapsresultatet på barnehageområde viser et merforbruk på kr 6,6 mill. per Prognosen ved utgangen av 2014 tilsier at budsjettavviket kan bli kr mill. Dette skyldes blant annet at stavangerbarn med barnehageplass i private barnehager i andre kommuner har kostet kr 2,5 mill. mer enn budsjettert i vårsemesteret samtidig at barn fra andre kommuner med barnehageplass i private barnehager i Stavanger har gitt en tilsvarende mindreinntekt. I tertialrapporteringen per ble budsjettrammen til barnehageområdet nedjustert med kr 10 mill. på grunn av en forventning om nedgang i antall barn med rett til barnehageplass fra høsten. Nå viser det seg at nedgangen ble lavere enn forventet, spesielt i private barnehager. Det forventes dermed et merforbruk tilsvarende (nettoeffekt) kr 6,4 mill. I tillegg er det høyere utgifter knyttet til moderasjon på foreldrebetaling på kr 1 mill. De omtalte forholdene vil kunne bety et budsjettavvik på over kr 12 mill. Rådmannen avventer budsjettjusteringer. Når det gjelder de kommunale barnehager viser resultatet per 31.8 et mindreforbruk på tilsammen kr 4,5 mill., samt en merinntekt på foreldrebetaling på kr 1,3 mill. Det er variasjoner mellom barnehagene men samlet sett for barnehagene forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året. Grunnskole Prognose Periodisert budsjett per perid. budsjett Justert årsbudsjett mindre-/ merforbruk per 31. Netto driftsutgifter Regnskapsresultatet viser per et merforbruk på kr 7,2 mill. Dette utgjør en forbruksprosent på 100,9 %. Avviket skyldes i all hovedsak kjøp fra andre kommuner, kr 2,4 mill., en økning i tilskudd til private skoler på kr 1,8 mill., og overført merforbruk fra i fjor på kr 5,6 mill. Samtidig er det en merinntekt på foreldrebetaling sfo på kr 0,6 mill. samt et mindreforbruk på kurs og opplæring på kr 2,1 mill. I første tertial ble det foreslått en innsparing av en avsatt reserve på skoleområdet som skulle benyttes til høstjusteringen for fosterhjemsplasserte barn og barn med behov for spesialundervisning på kr 1,1 mill. Dette forslaget reverserte bystyret i behandlingen av tertialrapporteringen per 30.04, sak 94/14. med kr 3 mill. Budsjettrammen ble også nedjustert med kr 12,5 mill. Av dette beløpet ble kr 12 mill. tatt som en generell rammereduksjon på skolene og som skulle ha høsteffekt i Analysene viser frem til nå kun en effekt på kr 2 mill. Rektorene har et tydelig oppdrag i å iverksette nødvendige tiltak for å reduserer kostnadsnivået i tråd med vedtatt budsjettramme. Det gjenstående beløp på kr 8-9 mill. foreslås ikke budsjettjustert i denne tertialrapporten. Skolestreiken har som tidligere omtalt, ført til en innsparing på kr 27 mill. Rådmannens vurdering er at skolens tilbakemeldinger om hvordan de vil ta igjen undervisning som falt bort under streiken vil kunne ivareta elevens progresjon og læringsutvikling innenfor ordinær, men tilpassa opplæring. Dette sett i lys av den skisserte økonomiske situasjonen som ikke gir rom for økonomiske overføringer til skolene. Johannes læringssenter

2 per Netto driftsutgifter Regnskapsresultatet per 31.8 viser et merforbruk på kr 1,3 mill. Korrigert for merkostnader på strøm og intro/kvalifiseringsstønad, er merforbruket på kr 0,8 mill. Antall deltakere på intro/kvalifiseringsprogrammet per april er 10 prosent høyere enn samme periode i 2013, og akkumulert merforbruk er på kr 0,4 mill. Dette er en stønadskostnad som direkte påvirkes av størrelsen på mottak av flyktninger. Dersom antall deltakere på introprogrammet holder seg på dagens nivå, kan det se ut til å bli et merforbruk på kr 0,6 mill. ved utgangen av året. Budsjettet er nedjustert med kr 5 mill. som følge av lavere inntekter enn forutsatt. Årsaken til dette er i hovedsak nedgang i antall personer som utløser persontilskudd (per capita), samt at senteret ikke lenger får tilskudd til norskprøver fra IMDI. Dette har medført betydelige endringer i tjenesteproduksjonen. For å redusere utgiftene er det iverksatt ansettelsesstopp. Senteret vil etter planen ha en nedgang på 12,7 årsverk ved utgangen av I tillegg til reduserte lønnsutgifter, har senteret omorganisert aktiviteter til større grupper, samt innført ventelister til norskkurs. Johannes læringssenter styrer aktivt for å oppnå balanse mellom regnskap og budsjett ved utgangen av året. Stavanger kulturskole per Netto driftsutgifter Regnskapsresultatet per 31.8 viser et merforbruk på kr 0,2 mill. Korrigert for strøm er det balanse mellom regnskap og periodisert budsjett, og det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året Pedagogisk-psykologisk tjeneste per Netto driftsutgifter Regnskapsresultatet per 31.8 viser et mindreforbruk på kr 0,3 mill. Det er tilsatt 8 nye personer, og på grunn av økt bemanning i PPT, er det behov for flere kontorer. PPT utvider sine lokaler i Torgveien 23, og anslår at dette vil medføre en økning i husleie til ekstern utleier Westco Eiendom på kr 0,6 mill. for Rådmannen forutsetter at dette dekkes innenfor eksisterende ramme. Det forventes balanse mellom regnskap og budsjett ved utgangen av året. Ressurssenter for styrket barnehagetilbud per Netto driftsutgifter Regnskapsresultatet per 31.8 viser balanse mellom regnskap og periodisert budsjett. Budsjettrammen til Ressurssenteret ble styrket i forbindelse med tertialrapportering per med kr 7 mill. for å gi Ressurssenteret mulighet til å levere de tjenestene som forventes. Med bakgrunn i dette forventes det ingen vesentlige avvik ved utgangen av året. Ungdom og fritid per Netto driftsutgifter

3 Regnskapsresultatet per 31.8 viser et mindreforbruk på kr 0,2 mill. og det ventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året. Helsestasjon og skolehelsetjenesten per Netto driftsutgifter Regnskapsresultatet per 31.8 viser et mindreforbruk på kr 0,3 mill. og det ventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året. Sentrale midler levekår per Netto driftsutgifter Regnskapsresultatet per 31.8 viser et mindreforbruk på kr 17 mill. Dette skyldes i all hovedsak øremerka midler tilknyttet ø-hjelpstilbudet på Stokka sykehjem og tilskudd fra Husbanken til boformål. Disse vil i forbindelse med regnskapsavslutningen bli overført til 2015 og mindreforbruket nulles ut. NAV per Netto driftsutgifter Regnskapsresultatet per 31.8 på NAV kontorene viser samlet sett et merforbruk på kr 10,5 mill. Økonomisk sosialhjelp har isolert sett et merforbruk på kr 3,5 mill. Kjøp av institusjonsplass som tilbud til personer med rusproblemer har isolert sett et merforbruk på kr 3,4 mill. Klient bidrag som sorterer under andre funksjoner enn 281 (kr 0,7 mill til Lagård), og lønn og drift av selve NAV kontorene svarer for de resterende 3,6 mill. i merforbruk. Fysio- og ergoterapitjenesten per Netto driftsutgifter Regnskapsresultatet per 31.8 viser et merforbruk på kr 0,9 mill. Virksomheten hadde etter flere år med mindreforbruk, et merforbruk i Kr 1,7 mill. av merforbruket ble overført til Virksomheten har redusert sin aktivitet dette året og kommet ned på et driftsnivå som er i tråd med tildelte rammer. Nedbetaling av merforbruket fra 2013 i tillegg til den første aktivitetsnedjusteringen viser seg ikke oppnås i løpet av Det vil av den grunn kunne bli et merforbruk ved utgangen av året opp mot kr 1,7 mill. Virksomhetslederen er utfordret ytterligere til å foreta grep for å redusere forventet merforbruk maksimalt. Barnevernstjenesten per Netto driftsutgifter

4 Regnskapsresultatet per viser et merforbruk på kr 3,3 mill. Kr. 1,9 mill. av dette er knyttet til administrasjonen. Mottaksavdelingen har hatt ekstraordinære utfordringer med tidsoverskridelser og pålegg fra fylkesmannen. For å løse dette har det vært kjøpt inn konsulenttjenester i tillegg til bruk av overtid. Dette er forbigående og det forventes en utflating av utgiftene resten av året. Dette kan bety et merforbruk på administrasjonen tilsvarende kr 1 mill. ved utgangen av året. Utgifter til fosterhjem viser fremdeles en stigende tendens. Dette i kombinasjon med at BUF etat har foretatt en innstramming av refusjonsordningen til kommunene fører til ytterligere budsjettsprekk. Det er igangsatt et prosjekt som skal arbeide aktivt for å få redusert fosterhjemsutgiftene som forhåpentligvis vil få effekt de siste månedene av året. Det forventes et avvik ved utgangen av året på kr 3,5 mill. i forhold til dette. Rådmannen foreslår ingen budsjettjustering i denne tertialen. Stavanger legevakt per Netto driftsutgifter Regnskapsresultatet per 31.8 viser et mindreforbruk på kr 0,8 mill. Dette skyldes at utgiftsbelastningen på Stavanger legevakt viser store variasjoner gjennom året, og at det er forsinkelser i forbindelse med oppstart av nødnett. Det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året. EmBo per Netto driftsutgifter Regnskapsresultatet per 31.8 viser et merforbruk på kr 0,2 mill. I henhold til vedtatt statsbudsjett for 2014 med korrigeringer i kommuneproposisjonen finansierer Stavanger kommune 20 % av driften av EmBo. Det ventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året. Krisesenteret i Stavanger per Netto driftsutgifter Regnskapsresultatet for Krisesenteret viser per 31.8 et mindreforbruk på kr 1,2 mill. Virksomheten er flyttet inn i nye lokaler og mindreforbruket skal anvendes til økt husleie. Det forventes dermed ingen vesentlige avvik ved utgangen av året. Arbeidstreningsseksjonen per Netto driftsutgifter Regnskapsresultatet for Arbeidstreningsseksjonen viser per 31.8 et mindreforbruk på kr 0,9 mill. Det forventes ingen vesentlige endringer ved utgangen av året. Rehabiliteringsseksjonen

5 per Netto driftsutgifter Regnskapsresultatet for Rehabiliteringsseksjonen viser per et merforbruk på kr 1,3 mill. Det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året. Flyktningseksjonen per Netto driftsutgifter Regnskapsresultatet for Flyktningseksjonen viser per et mindreforbruk på kr 0,1 mill. Det ventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året. Tekniske hjemmetjenester per Netto driftsutgifter Netto driftsresultat pr for Tekniske hjemmetjenester viser et mindreforbruk på kr 0,3 mill. i forhold til periodisert budsjett. Mindreforbruk skyldes i all hovedsak reduserte transportutgifter og økning av brukerbetaling for trygghetsalarm. Grunnen til at transportutgiftene er redusert er at vi har fått fornyet bilparken og at vedlikeholdsutgiftene derfor er kraftig redusert. Virksomhet skal kjøpe en til lastebil som blir levert i. Denne blir finansiert av resten av midlene i bilpotten sammen med ca Det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året. Helse- og sosialkontor per Netto driftsutgifter

6 Helse og sosialkontor Regnskapsresultatet per 31.8 viser et mindreforbruk på kr 6,7 mill. tilsvarende 0,6 % av budsjettet. Mindreforbruket er knyttet til de kjøpte tjenestene og tidsmessig avvik i betaling av disse regningene. Det forventes ikke avvik ved administrasjonen til Helse og sosialkontorene. Helse- og omsorgstjenestene: Bestiller- og utførermodell Bestiller: Bestillerkontoret ved helse- og sosialkontorene bestiller og betaler for tjenester som utføres hos utfører. Bestillerkontorene vurderer brukerens samlede behov og bestiller tjenester som står i forhold til dette. Økt tjenestebehov i befolkningen vil vise på regnskapssiden ved bestillerkontorene. Økonomisk situasjon for disse kostnadene kommenteres særskilt. Utførere: Sykehjem, Hjemmebaserte tjenester, Bofellesskap, Dagsenter- og avlastningsseksjonen og private aktører. Disse mottar inntekter for utført arbeid på bestilling fra helse- og sosialkontorene. Den økonomiske situasjonen for disse virksomhetene kommenteres under eget avsnitt for utførere. Utgangspunkt for bestiller- og utførermodellen er at pengene skal følge bruker. Modellen medfører at utførerne skal tilpasse driften etter brukerens omsorgsbehov. Stort omsorgsbehov medfører høyere inntekter og mulighet for økte ressurser. Tilsvarende må redusert omsorgsbehov medføre reduksjon i utgiftsnivå hos utfører, dersom budsjettrammen skal overholdes. I dette kapitlet her redegjør rådmannen for den økonomiske statusen på bestillertjenestene. Bestillerkontorene: Det forventes ved årets slutt ikke vesentlige avvik ved bestillertjenestene. Det forekommer et mindreforbruk ved Avlastningstjenesten, men prismodellen for denne tjenesten tar ikke tilstrekkelig hensyn til ledighet ved bytte av bolig. Fra og med oktober måned vil dette blir rettet opp, og tjenesten skal ikke ha avvik i forhold til budsjett ved årets slutt. Kjøpte tjenester til særlig ressurskrevende brukere: Helse- og sosialkontorene har i løpet av sommeren hatt en kartlegging av kjøpte tjenester i forhold til særlig ressurskrevende tjenester. Det er en netto økning av nye brukere, og brukere som har behov for flere og mer omfattende tjenester. Ordningen med fritt brukervalg medfører at man aksepterer privat avtale på lik linje med kommunal tjeneste. Dersom bruken av private aktører stiger, samtidig med at de kommunale tjenestene opprettholdes, vil dette medføre volumøkning i tilbudet. Det er forventninger om at ny leverandøravtale skal gi mer kontroll og reduserte kostnader til disse tjenestene på sikt, men i overgangsfasen mellom ny og gammel leverandør ser man at overlappingsperioder er faglig nødvendig og fører til en kostnadsvekst. Til de mest ressurskrevende brukerne er det anslått en økning i tilskudd fra den statlige ordningen på kr 10,5 mill. Denne inntektsøkningen foreslår rådmannen budsjettert for å dekke merutgiftene knyttet til disse brukerne Dagsenter og avlastningsseksjonen per Netto driftsutgifter ABI-modell og følgende ABI-priser som er innført i tjenesteområdet Dagsenter og avlastning er basert på en høyere beleggsprosent enn det som kan forventes å oppnå i løpet av året. Modellen forutsetter stor fleksibilitet i bemanningstrukturen hos utførere. Det jobbes med en evaluering av modellen for å kartlegge hvilket beleggsnivå som er riktig å gå ut ifra samt hvordan utførere kan tilpasse sitt driftsnivå til den dynamikken som modellen forutsetter. Det vil innføres ny prisgruppe fra oktober måned med tilbakevirkende effekt som vil innebærer justerte inntekter for avlastningsboligene. Etter justering av finansieringsmodellen vil virksomhetsområdet fortsatt ha et merforbruk ved årets slutt som er knyttet til et høyt utgiftsnivå i de forskjellige boligene. Det er iverksatt nye økonomioppfølgningsrutiner samt tiltaksplaner er under utarbeidelse. Betydelige aktivitetsreduksjon må gjennomføres for å nærme seg den vedtatte budsjettramme.

7 Alders- og sykehjem per Netto driftsutgifter Regnskapsresultatet per viser et merforbruk på 1,6 mill. Det negativet avviket per august er knyttet til merforbruk blant kommunale sykehjem og aldershjem. Prognoser basert på regnskapstall frem til tyder på at 9 av 10 kommunale sykehjem kommer til å ha et merforbruk ved årets slutt. Det totale merforbruket blant kommunale sykehjem og aldershjem estimeres per nå til å bli 18 mill. Årsaken til at flere kommunale sykehjem har merforbruk er reduksjon i ABI-inntekter som følge av reduserte ABI-priser i februar samt betydelig høyere lønnsutgifter enn det som budsjettrammen tillater. Flere av sykehjemmene melder at de har behov for noe mer tid til å tilpasse seg de nye, lavere inntektene. Styrene ved sykehjemmene har utarbeidet omstillingsplaner med hensikt å redusere de forventede merforbrukene. Flere av tiltakene omhandler nedbemanning. På grunn av prosesser rundt effektuering av slike nedbemanningstiltak vil flere av tiltakene ikke ha full økonomisk effekt før i Den økonomiske situasjonen er særdeles vanskelig for bykassen totalt sett og rådmannen foreslår heller ingen budsjettjustering på sykehjemsområdet. Dette innebærer at det forventes at styrerne intensiverer arbeidet ytterligere med å gjennomføre kostnadsreduserende tiltak for å redusere forventet merforbruk maksimalt. Hjemmebaserte tjenester per Netto driftsutgifter Avviket mellom regnskap og budsjett per skyldes at utgifts belastningen fordeler seg annerledes gjennom året enn ABI inntektene (aktivitetsbaserte inntekter). Prognosen for hjemmebaserte tjenester tilsier et mindreforbruk på kr 5 mill. per Det er en del forskjeller både på tvers av virksomhetene og på tvers av tjenestene. Boliger for psykisk utviklingshemmede (PUH-boliger), har et mindreforbruk, mens de tradisjonelle hjemmetjenestene og miljøtjenesten har et merforbruk. Det kan se ut som om vedtakene i PUH-boligene er romslige per i dag, og bestiller/utfører samarbeider om å sikre samsvar mellom bestilling og behov. Samtidig jobbes det med å tilpasse bemanningen i den tradisjonelle hjemmetjenesten og miljøtjenesten til inntektene. Flere av virksomhetene har vært gjennom, eller gjennomgår, tette oppfølgingsmøter med økonomi og fagstab levekår. Sentrale midler legetjeneste per Netto driftsutgifter Regnskapsresultatet per 31.8 viser et merforbruk på kr 1,5 mill. Dette skyldes lønnsjustering fastsatt i Normaltariffen gjeldende fra som vil bli kompensert fra lønnsreserven. Det forventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året. Bymiljø og utbygging

8 Stavanger eiendom per Netto driftsutgifter Regnskapsresultatet per 31.8 viser en tilnærmet balanse mellom regnskap og budsjett. Det arbeides aktivt med å holde vedtatte budsjettrammer. For å klare dette, er større vedlikeholdsoppdrag på boliger nå stoppet, og det er kun akutte jobber som lekkasjer m.m. som blir utført. Ved utgangen av året er det ikke ventet vesentlig avvik mellom budsjett og regnskap. Park og vei per Netto driftsutgifter Regnskapsresultatet per viser en tilnærmet balanse mellom budsjett og regnskap, som også er ventet ved utgangen av året. Idrett per Netto driftsutgifter Regnskapsresultatet per viser et merforbruk på kr 1,7 mill. som i all hovedsak skyldes merforbruk på kjøp av tjenester fra NIS, samt lavere inntekter enn budsjettert på svømmeanleggene. Mindreinntektene fra Stavanger svømmehall utgjør ca. kr 0,4 mill. og skyldes en kombinasjon av at svømmehallen var stengt i januar som følge av legionella, og en god sommer som gir lavere besøkstall. Økte billettpriser kan også ha påvirket besøkstallet. Merforbruket på kjøp av tjenester fra NIS skyldes økte variable kostnader (vannbehandling, rengjøringsmidler, renovasjon), som kommer i tillegg til den faste driftsavtalen. Rådmannen forutsetter at aktiviteten på høsten tilpasses budsjettrammen. Miljø per Netto driftsutgifter Regnskapsresultatet per viser et mindreforbruk på kr 0,1 mill. Det ventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året. Utbygging per Netto driftsutgifter

9 Regnskapsresultatet per viser et mindreforbruk på kr 3 mill., og er knyttet til mindreforbruk på prosjektene "Områdeutvikling Stavanger Forum" på kr 0,7 mill. og "Framtidens byer" på kr 2,0 mill. Disse prosjektene har øremerkede midler, og et eventuelt mindreforbruk på disse prosjektene ved årets slutt, vil bli overført til neste år. Det forventes budsjettbalanse ved årets slutt. Vannverket per Netto driftsutgifter Regnskapsanalyse per viser et mindreforbruk på kr 0,9 mill. som i all hovedsak er knyttet til høyere gebyrinntekter for perioden enn forutsatt. Det forventes ingen vesentlige avvik ved årets slutt. Avløpsverket per Netto driftsutgifter Regnskapsresultatet per viser en tilnærmet balanse mellom budsjett og regnskap, som også er ventet ved utgangen av året Renovasjon per Netto driftsutgifter Regnskapsresultatet per viser et mindreforbruk på kr 1,4 mill. Dette skyldes inntekter fra IVAR's behandlingstjenester for avfall, som også ble meldt i rapporteringen pr 1. tertial. Mindreforbruk ved utgangen av året er estimert til kr 1,5 mill. og vil bli avsatt til renovasjonen sitt selvkostfond. Kultur og byutvikling Stab Kultur og byutvikling per Netto driftsutgifter Regnskapsresultatet per 31. august viser et merforbruk på kr 1,0 mill. Årsaken til merforbruket skyldes i all hovedsak oppgradering og kjøp av programvare til bruk på planavdelingene, mens kostnadene føres på stab Kultur og byutvikling. Resultatet på stabsavdelingene sees for øvrig i sammenheng med resultatet for planavdelingene Byggesaksavdelingen

10 per Netto driftsutgifter Regnskapsresultatet per 31. august viser et mindreforbuk på kr 0,1 mill. Denne avdelingen drives etter selvkost og sees ved utgangen av året opp mot selvkostfond. Selvkostfondet på byggesak er på kr 7,1 mill. Planavdelinger per Netto driftsutgifter Regnskapsresultatet per 31. august viser et mindreforbruk på kr 0,4 mill. Avdelingene styrer mot å komme i tilnærmet balanse ved utgangen av året. Kulturavdelingen per Netto driftsutgifter Regnskapsresultatet per 31.8 viser tilnærmet balanse. Det ventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året.