Økonomiske analyser drift inkludert foretak og IKS

Transkript

1 Vedlegg B Økonomiske analyser drift inkludert foretak og IKS Budsjettskjema Netto drift per april 2015 Rådmann, stab og støttefunksjoner Regnskap per 30.4 Periodisert budsjett Avvik i kr Forbruk i % Årsbudsjett Rådmann , Økonomi , Personal og organisasjon , Kommunikasjonsavdeling , Næring , Kommuneadvokat , Politisk sekretariat , Sum Rådmann, stab og støttefunksjoner , Oppvekst og levekår Stab Oppvekst og levekår , Barnehage , Ressurssenter for styrket barnehagetilbud Grunnskole Johannes læringssenter , Stavanger kulturskole , Pedagogisk-psykologisk tjeneste , Ungdom og fritid , Helsestasjon og skolehelsetjenesten , Helse- og sosialkontor , NAV , Fysio- og ergoterapitjenesten , Barnevernstjenesten Helsehuset i Stavanger , Hjemmebaserte tjenester , Alders- og sykehjem , Stavanger legevakt , Rehabiliteringsseksjonen , Arbeidstreningsseksjonen , Flyktningeseksjonen , EMbo , Dagsenter og avlastningsseksjonen , Tekniske hjemmetjenester , Krisesenteret i Stavanger , Sentrale midler levekår , Sentrale midler legetjeneste , Sum Oppvekst og levekår , Bymiljø og utbygging 1

2 Stab Bymiljø og utbygging , Brann- og feiervesen , Miljø , Utbygging , Stavanger Eiendom , Park og vei , Idrett , Vannverket ,1 0 Avløpsverket , Renovasjon , Plan og anlegg Sum Bymiljø og utbygging , Kultur og byutvikling Stab Kultur og byutvikling , Byggesaksavdelingen ,2 0 Planavdelinger , Kulturavdelingen Sum Kultur og byutvikling , Felles inntekter og utgifter Sum Felles inntekter og utgifter , Sum totalt ,1 0 Felles inntekter og utgifter Under Felles inntekter og utgifter inngår de frie inntektene, sentrale inntekter, sentrale utgifter og finansposter, samt tilskudd til regionale prosjekter. Status og prognoser utdypes nærmere i den påfølgende utredningen. Frie inntekter (skatt og rammetilskudd) Akkumulert skatteinngang per er kr 1 467,1 mill. Dette gir en vekst på 0,3 % sammenlignet med samme periode i Skatteinngangen er kr 80,9 mill. lavere enn periodisert budsjett per Budsjettert skattevekst for Stavanger kommune i 2015 utgjør 4,5 % basert på regnskapsført skatteinngang i Skatteveksten på landsbasis til og med april måned er på 3,3 % for kommunene. Dette er lavere enn den nedjusterte skatteveksten fra 5,6 % til 4,6 % som regjeringen la fram 12. mai i sitt forslag til revidert nasjonalbudsjett for 2015 (RNB 2015). Nedjusteringen er begrunnet i kr 0,6 mrd. lavere skatteinngang i kommunesektoren i 2014 enn lagt til grunn i nasjonalbudsjettet for 2015, samt en ytterligere nedjustering av inntektsnivået i 2015 med kr 1,0 mrd. Effekt for kommunene er kr 1,3 mrd. lavere skatteanslag for Rådmannen viser til sine skattemeldinger for perioden januar til april, med lav skatteinngang og økende arbeidsløshet. Særlig siste måneder har arbeidsløsheten steget i Stavanger kommune (3,3 % per utgangen av april). Effektene av de varslede driftsinnskrenkningene fra det lokale næringslivet er 2

3 nå tydeligere til stede. I september 2014 mottok NAV ca varsler om driftsinnskrenkninger i Rogaland, mens nivået har vært per måned i perioden etter. I mars kom majoriteten av varslene fra bedrifter i Stavanger-regionen. Befolkningsutviklingen i siste kvartal 2014 (+0,09 %) og første kvartal 2015 (+0,15 %) er lave og viser lavere vekst enn tidligere anslag. Et tidligere, til tider opphetet, arbeidsmarked i vekst på Nord-Jæren har medført betydelig tilflytting av arbeidsaktive og deres familier til regionen og til Stavanger kommune. Når særlig oljerelaterte jobber forsvinner, får det tilsvarende effekt når kompetente medarbeidere ser seg om etter annen relevant jobb i Norge eller i utlandet. Redusert etterspørsel fra olje/gassnæringen og tidligere ansatte i denne sektoren vil gi ringvirkninger til andre bransjer før investeringsaktiviteten antas å ta seg opp igjen i oljenæringen om et par år (bl.a. Johan Sverdrup-feltet). I RNB 2015 anslår regjeringen en lønnsvekst på 2,7 % i privat sektor mot tidligere anslag på 3,3 %. Anslaget på lønnsvekst i offentlig sektor er nedjustert fra 3,3 % til 3,2 %. Lavere lønnsvekst vil særlig prege næringslivet på Nord-Jæren, både i olje- og gassrelatert næring med omstilling, men også at flere arbeidstakere ønsker jobb i andre bransjer og muligens takker ja til lavere lønnsnivå. Omlegging av beskatning uføre slår også hardere ut for kommuner med lavere andel uføre, jf. forslag i RNB 2015 om å kompensere en andel på kr 8,0 mill. i rammetilskuddet til Stavanger. Større endringer i sysselsetting og privatøkonomi medfører endringer i innbetaling av skatt, både for inneværende år og skatteoppgjøret for Med bakgrunn i endrede forutsetninger legger rådmannen til grunn en lokal skattevekst på 0,5 % i Skatteinngangen for landet per april er på 3,4 % og ligger betydelig under regjerings nye anslag på 4,6 % for Dette betyr at skatteveksten må være minimum 5,1 % de resterende månedene i 2015 for å ta igjen den lave skatteveksten til og med april. Kombinert med fjorårets erfaringer med for høye nasjonale skatteanslag og prinsippet om forsiktighet anslår rådmannen en ytterligere nedjustering på om lag kr 0,66 mrd. i skatteinngangen til kommunene. Dette medfører at en nasjonal skattevekst på 4,1 % legges til grunn i de lokale beregningene for Skatteanslaget for Stavanger kommune beregnes dermed til kr 4 799,4 mill. (- kr 190,4 mill.) og inntektsutjevningen til kr 867,1 mill. (+ kr 87,6 mill.) Inntektsutjevningen baseres på gjennomsnittlig skatteinngang per innbygger på landsbasis og skatteinngangen per innbygger i egen kommune. Justert skatteanslag tilsvarer 139,9 % av landsgjennomsnittlig skatt per innbygger i 2015 mot 144,8 % ved utgangen av Rådmannen vil understreke at det alltid er betydelig usikkerhet knyttet til anslaget på skatteinngangen og den tilhørende inntektsutjevningen og vil fortsatt følge dette nøye framover. I regjeringens forslag til RNB 2015 tilføres kommunesektoren kr 1,1 mrd. i rammeoverføringer. Herav kr 907,8 mill. til kommunene, hvor kr 853 mill. fordeles etter kommunenes andel av skatteinntektene (inkl. inntektsutjevning) i 2014 og kr 54,8 mill. som delvis kompensasjon til kommuner som taper på omleggingen av uførebeskatningen. I tillegg øker rammetilskuddet til kommunene med kr 51 mill. fra øremerkede midler for å dekke opp om høstens tilbud om gratis kjernetid i barnehagen for alle 4- og 5-åringer i familier med inntekt under fastsatt grense av Stortinget. Rammetilskuddet øker også med en engangsbevilgning på kr 41,7 mill. for å dekke opp om økte administrasjonsutgifter i forbindelse med innføring av nasjonalt minstekrav til redusert foreldrebetaling i barnehagene fra 1. mai Endringene i RNB 2015 i forbindelse med rammetilskuddet utgjør totalt kr 33,5 mill. for Stavanger kommune i forhold til vedtatt budsjett. Prosjektskjønn 3

4 Fylkesmannen i Rogaland har tildelt Stavanger kommune kr 0,4 mill. til prosjektet Gjennomføring, testing og nyttig gjøring av en innovativ offentlig anskaffelsesmetode angående signalanlegg for Lervig Sykehjem. Tilskuddet inngår i de frie inntektene og prosjektkostnadene påløper i kommunens driftsutgifter. Rådmannen foreslår budsjettjustering av inntekten mot tilsvarende økte prosjektkostnader. Med de foran nevnte forutsetningene vil samlet mindreinntekt i forbindelse med de frie inntektene for Stavanger kommune utgjøre kr 68,9 mill. i Rådmannen foreslår å justere budsjettet tilsvarende. De foreslåtte justeringene framkommer i tabell 2. Skatt og rammetilskudd Regnskap - revidert Opprinnelig vedtatt budsjett Justert budsjett etter 1. tertial Tall i hele tusen Forslag til endringer Skatt Rammetilskudd inkl. inntektsutjevning Rammetilskudd Inntektsutjevning Prosjektskjønn Delsum Sum frie inntekter Sum endring i prosent av regnskap ,8 % 1,8 % Forutsetninger Skattevekst Stavanger (nom.) 0,5 % 4,5 % 0,5 % Skattevekst Norge (nom.) 1,9 % 5,6 % 4,1 % Skatt i % av landsgjennomsnittet 144,8 % 143,3 % 139,9 % Tabell 2 Eiendomsskatt Foreløpige prognoser tilsier at budsjetterte inntekter nås i Nye og differensierte promillesatser gjeldende for 2015 ble effektuert i vinter etter en gjennomgang av alle takstobjektene for å sikre riktig kategorisering og beregning. Endringen medførte økning i antall innbyggerhenvendelser, og klagesaksbehandling pågår nå utover våren. Arbeidet har også medført flere fritakssøknader som er under behandling eller allerede innfridd av bystyret. Merarbeidet i utførende avdeling er foreløpig ikke kompensert utover vedtatte prosjektkostnader til den kommende kontormessige oppjusteringen av takstene gjeldende fra Kostnadene er til nødvendig kvalitetssikring og til inntektservervelse. Rådmannen vil foreta en ny vurdering av inntektsnivået og arbeidsomfanget ved 2. tertial. 4

5 Status disposisjonsfond Saldo på samlet disposisjonsfond per utgjør kr 93,9 mill., herav utgjør kr 51,8 mill. kursreguleringsfondet. Det er avsatt kr 42 mill. som følge av virksomhetenes merforbruk fra Siden nyttår er det gjort grep for å redusere den finansielle risiko som kommunen er eksponert for gjennom finansforvaltningen. Stresstestene gir dermed lavere nivå på utfallet av «worst case»- beregningene, som er redusert fra kr 61,7 mill. ved nyttår til kr 51,8 mill. per Realiserte kursgevinster fra finansforvaltningen i første tertial utgjør samlet kr 10 mill. Midlene er avsatt med kr 6,7 mill. til kursreguleringsfondet i henhold til bystyrets vedtak. Kursreguleringsfondet er tilstrekkelig i forhold til den risiko som kommunen har i sin finansforvaltning per I tillegg foreslås rådmannen å avsette kr 3,3 mill. til disposisjonsfond. Årets avsetninger vil bli strøket dersom en underskuddssituasjon oppstår ved årsslutt. Fondet utgjør dermed ingen reell økonomisk handlekraft i 2015 og rådmannen vil fraråde bruk av fondet i omstillingsarbeidet i Netto kapitalkostnader HØP er basert på bl.a. Norges Banks prognoser i Pengepolitisk rapport (Ppr. 3/14) publisert i september Norges Bank satte styringsrenten ned med 0,25 prosentenheter til 1,25 %, i desember Beslutningen ble begrunnet med at oljeprisen hadde falt kraftig og at utsiktene for norsk økonomi var svekket. Oljeprisen har i etterkant svekket seg ytterligere og styringsrenten vil trolig settes ned til 1,0 % i juni Rådmannen har på denne bakgrunn justert ned prognosen for gjennomsnittlig pengemarkedsrente (3 mnd. NIBOR) i 2015 fra 1,75 % til 1,3 %. I HØP ble netto kapitalkostnader beregnet til kr 467,55 mill. i Et lavere rentenivå gir lavere rentekostnader på kommunens innlån, men gir samtidig økte rentekostnader knyttet til rentebytteavtaler og lavere renteinntekter på konsernkonto. Rådmannen har foretatt en ny beregning av netto kapitalkostnader i 2015 basert på revidert prognose for gjennomsnittlig pengemarkedsrente. Reduksjonen i netto kapitalkostnader er beregnet til kr 4,2 mill. Rådmannen foreslår å justere budsjettet tilsvarende. For 2015 er det budsjettert med en låneramme for investeringslån i bykassen på kr 580,7 mill. Per 1. tertial 2015 er det foretatt låneopptak på kr 535,6 mill. Disponeringen av den resterende andelen av lånerammen vil vurderes løpende opp mot framdriften i investeringsprosjektene. Det er videre 5

6 budsjettert med opptak av kr 350 mill. i startlån i Per 1. tertial har Husbanken utbetalt kr 210,7 mill. i startlån, som foreløpig anses som tilstrekkelig til å dekke etterspørselen. Rådmannen viser for øvrig til vedlegg G Finansforvaltning per Per 1. tertial 2015 er det realisert gevinster på kr 10 mill. Realiserte gevinster på kr 6,7 mill. er avsatt til kursreguleringsfondet i henhold til reglementet for finansforvaltning. Stresstesten per tilsier ingen ytterligere oppbygging av kursreguleringsfondet. Rådmannen tilrår imidlertid at det resterende beløpet på kr 3,3 mill. avsettes til disposisjonsfond for å styrke kommunens soliditet. Renterelaterte tilskudd Det er budsjettert med kr 34,95 mill. i kompensasjonstilskudd for renter og avdrag knyttet til eldre- og psykiatriplanen, skole- og kirkebygg, og reform 97. Beregningsgrunnlaget for kompensasjons-tilskudd er basert på den til enhver tid gjeldende flytende rente i Husbanken. Prognoser fra Husbanken tilsier en gjennomsnittlig flytende rente på 2,1 % i Dette innebærer at kompensasjonstilskuddet forventes å bli kr 2,15 mill. lavere enn budsjettert. Rådmannen tilrår å justere budsjettet tilsvarende. Overføringer fra Lyse AS Lyses konsernregnskap for 2014 viste et årsresultat før minoriteter på kr mill. (IFRS). Resultatet for årene 2013 og 2012 var på henholdsvis kr 506 mill. og kr 630 mill. Generalforsamlingen godkjente den 30. april 2015 styrets forslag til utbyttenivå. Samlet utbytte fra Lyse utgjør kr 432 mill., som fordeles mellom de 16 aksjonærene i henhold til eierandel. Stavanger kommunes andel er på kr 188,68 mill. (43,68 %). For 2015 er det budsjettert med kr 179 mill. i utbytte basert på halvårsresultatet i 2014 og selskapets utbytteplan. Dette gir følgelig en merinntekt på kr 9,68 mill. i Rådmannen foreslår å justere budsjettet tilsvarende. For 2015 er det budsjettert med renter på ansvarlig lån i Lyse med gjennomsnittlig 3 mnd. NIBOR på 1,75 % pluss et marginpåslag på 2 %, noe som gir en renteinntekt på kr 39,3 mill. Revidert prognose for 3 mnd. NIBOR er på 1,30 %. På denne bakgrunn tilrår rådmannen å justere ned budsjetterte renteinntekter med kr 4,7 mill. Basert på forventinger om en noe lavere kraftpris, tilrår rådmannen videre å justere ned kompensasjon knyttet til disponering av frikraft med kr 1,1 mill. til kr 14 mill. Forus Næringspark AS I HØP er det budsjettert med kr 7,5 mill. i inntekter fra et ansvarlig lån i Forus Næringspark AS. Endelig nivå (hovedstol og vilkår) på et ansvarlig lån vil fastsettes i forbindelse med behandlingen av forslag til eierstrategi i juni d.å. Eventuelle justeringer i inntekter fra Forus Næringspark AS bør således avventes til behandlingen av rapporten for 2. tertial Lønnsreserven I vedtatt budsjett for 2015 ble det bevilget kr 95 mill. til lønnsoppgjøret Grunnlaget for budsjettet var 3,5 % årslønnsvekst inkludert 0,4 % overheng. I henhold til beregninger fra KS er estimatet for lønnsveksten for kap 4 for Stavanger kommune på 3,2 % inkludert 1,9 % overheng. Rådmannen avventer budsjettjusteringer i forhold til lønnsreserven til neste tertialrapportering, da beregningsgrunnlaget vil være mer kjent. Pensjon Kommunen har fått oppdaterte prognoser fra sine pensjonsleverandører. Særlig prognosene fra KLP viser betydelige endringer for Årsakene er lavere reguleringspremie grunnet antakelser om lavere lønnsoppgjør 2015, høyere overskudd i KLP som tilbakeføres kundene, avregningen 2014 som medfører tilbakebetaling av for mye innbetalt premie og opprydding i gamle bestandsopplysninger. 6

7 Dette medfører en betydelig reduksjon i premieinnbetalingen til KLP. Premieavviket blir i hovedsak redusert tilsvarende, men ikke fullt ut da også pensjonskostnadene beregnes på nytt med de nye opplysningene. For første gang siden premieavviksordningen ble innført i 2002, får Stavanger kommune høyere kostnadsnivå enn nivå for premieinnbetalinger og dermed et samlet negativt premieavvik (årets). Dette kostnadsføres sammen med andel av tidligere års premieavvik. Endelig oppgjør for omlegging til uføretrygd er ikke foretatt av pensjonsselskapet. Årets lønnsoppgjør er ennå ikke i havn og reguleringspremien kan fortsatt få store endringer. Rådmannen kommer tilbake til oppdaterte prognoser i forbindelse med tertialrapporteringen per Energi Energiforbruket pr mars viser en reduksjon i forhold til måltallene på ca. 13,5 %. Måltallene er basert på forbruk fra de siste tre årene, samt noe klimajusteringer. Årsaken er en kombinasjon av satsing på energitiltak, samt en høyere gjennomsnittstemperatur enn hva referansetallene er basert på. Strømprisen er stabil (og lav), og vil ifølge signaler fra Lyse også holde seg stabilt fremover. Med en forutsetning at årets vinter ikke blir unormal kald, forventes et mindreforbruk på samlet energiforbruk tilsvarende kr 5,5 mill. ved årets slutt. Rådmannen foreslår å redusere energibudsjettet med kr 5,5 mill. Formannskapets ordinære reservekonto Formannskapets ordinære reservekonto har en saldo på kr 2,9 mill. Herav foreslår rådmannen dekning av kr 2,0 mill. i ansvarlig lån til Viking Håndball, jf. sak 133/15 i formannskapet. Sistnevnte medfører en budsjettjustering av driftsmidler til investering. Se også omtale i vedlegg C. Disponible midler på formannskapets ordinære reservekonto er etter dette kr 0,9 mill. Folkevalgte Regnskapsresultatet per viser et mindreforbruk. Dette tilsier at det er rom for innsparinger på dette området og rådmannen foreslår en innsparing på kr 1,2 mill. jf. vedlegg A. Tilskudd regionale prosjekter Tall Ship Race 2018 Formannskapet vedtok vinteren 2014 å søke om å bli vertshavn for Tall Ship Race i Søknaden ble godkjent senhøstes Forpliktelsene i år gjelder «port fee» på kr , medseilerprogram (for unge seilere) på inntil kr og administrative prosjektmidler på kr (konsulent, arrangementsmøter). Rådmannen vil frem til neste tertialrapport søke inndekning for et samlet behov på kr 0,8 mill. og at tiltaket innarbeides i kommende rullering av handlings- og økonomiplanen. Stavanger konserthus IKS Stavanger konserthus IKS mottok varsel fra Skatt vest i brev av om at skattekontoret vurderer å kreve tilbakebetalt momskompensasjon på kr 256,9 mill. med renter. Kravet vil reduseres med det beløp konserthuset kan fradragsføre som inngående merverdiavgift etter merverdiavgiftsloven. Frist for tilsvar fra selskapet er fastsatt til Selskapet vil i den forbindelse argumentere mot skattekontorets vurdering med bistand fra eksterne konsulenter. Selskapet anser det for å være gode argumenter for hvorfor konserthuset ikke vil rammes av den aktuelle unntaksbestemmelsen i kompensasjonsloven. Skatt vest vil trolig fatte vedtak i saken innen utgangen av Dersom det foreløpige vedtaket til Skatt vest blir stående vil det være mulig å påklage vedtaket til Skattedirektoratet. Det vil også være søksmålsadgang for de ordinære domstolene. 7

8 I HØP ble det avsatt tilskuddsmidler til Stavanger konserthus IKS som kunne dekke kapitalkostnader for et lån på kr 39 mill. knyttet til eventuell begrensning i selskapets kompensasjons- /fradragsrett. Et eventuelt krav fra Skatt vest vil ikke få helårseffekt i Rådmannen er derfor foreløpig av den oppfatning at de avsatte tilskuddsmidlene er tilstrekkelige til å dekke kapitalkostnader knyttet til et eventuelt krav. Nedjustert prognose for gjennomsnittlig pengemarkedsrente i 2015, tilsier at det kan være grunnlag for å justere ned tilskuddet som skal dekke kapitalkostnader. Rådmannen tilrår imidlertid å avvente eventuelle budsjettjusteringer til rapporten for 2. tertial Rogaland brann og redning IKS Stavanger bystyre godkjente den 16. mars 2015 (sak 51/15) opptak av Finnøy kommune i Rogaland brann og redning IKS. Opptak av Finnøy kommune medførte at Stavanger kommunes eierandel ble redusert fra 50,1 % til 49,3 %. Dette medfører videre at kommunens relative andel av samlet tilskudd til selskapet reduseres med kr 0,5 mill. i Rådmannen foreslår å justere budsjettet tilsvarende. Sølvberget KF Sølvberget KF har i 2015 et samlet årsbudsjett på kr 86,1 mill., hvorav tilskuddet fra kommunen er på kr 59,8 mill. Per 1. tertial er det registrert et samlet forbruk på ca. kr 27,1 mill., tilsvarende ca. 30,3 % av årsbudsjettet. 35,5 % av budsjetterte inntekter er registrert etter 1.tertial. Dette er i tråd med vedtatt budsjett, og foretaket regner på bakgrunn av dette med å gå i balanse ved årsslutt. Bystyret har godkjent en investeringsramme for foretaket i 2015 på kr 20,7 mill. Som følge av usikkerhet knyttet til finanskostnadene, har foretakets styre foreløpig vedtatt å redusere låneopptaket i 2015 til kr 10 mill. Rådmannen foreslår å justere ned driftstilskuddet til Sølvberget KF i 2015 med kr 1,0 mill. Dette utgjør foretakets andel av innsparingene dersom det ses hen til foretakets relative andel av budsjettrammen. Foretaket er av den oppfatning at en slik reduksjon i driftstilskuddet for 2015 vil kunne gjennomføres uten at tilbudet til publikum rammes i vesentlig grad. Stavanger Parkeringsselskap KF Foretaket har i 2015 budsjettert med samlede inntekter på kr 81,5 mill., og samlede utgifter på kr 63,5 mill. Dette tilsier et budsjettert overskudd på kr 11,5 mill. i Dette er betydelig lavere enn resultatet for 2014, som følge av kostnader knyttet til bl.a. nødvendige anskaffelser av utstyr. Per 1. tertial var driftsoverskuddet kr 7,3 mill. Dette er kr 3,9 mill. høyere enn budsjettert, og kr 1,2 mill. lavere enn per 1. tertial Per 1. tertial 2015 er inntektene høyere enn budsjettert og kostnadene er ca. 1 mill. lavere enn budsjettert. Dette skyldes bl.a. lavere personalkostnader, lavere energiutgifter og periodisering av forventede investeringer som vil inntreffe på et senere tidspunkt. Foretaket har god kostnadskontroll, og arbeider aktivt med effektivisering av interne arbeidsprosesser. Foretaket har per 1. tertial en tilfredsstillende likviditet og egenkapitalandel. Rådmannen foreslår i denne sak at foretaket skal overføre kr 4 mill. i eieruttak til bykassen som en del av de samlede salderingstiltak. Stavanger Natur- og idrettsservice KF Foretaket har budsjettert med et resultat på kr 0 i Regnskapet per 1. tertial viser et overskudd på kr 0,895 mill. Dette er kr 1,368 mill. høyere enn budsjett, og ca. kr 1,2 mill. høyere enn på samme tidspunkt i Samtlige driftsavdelinger i foretaket gikk med positivt resultat før felleskostnader per 1.tertial. Bestillerbudsjettene ble redusert i HØP Foretaket har tilpasset seg dette ved 8

9 å redusere i bemanning (stab og driftsavdelinger), reduksjon i innleide tjenester og vikarer, samt reduksjon i diverse faste kostnader. Basert på den økonomiske situasjonen for bykassen foreslår rådmannen i denne sak å justere ned bestillerbudsjettene for 2015, jf. vedlegg A. Dette vil medføre behov for ytterligere omstilling i foretaket. Stavanger Byggdrift KF Foretaket har for 2015 budsjettert med avsetning til pensjonsfond (avsetning på kr 4,2 mill.) som tar høyde for antatt økning i akkumulert premieavvik. Det er budsjettert med et resultat etter avsetninger på kr 0. Etter 1. tertial finner foretaket grunnlag for å foreta justeringer i årsprognosen. Nye anslag fra KLP viser at det trolig ikke vil være nødvendig å foreta avsetninger til pensjonsfond. Per 1. tertial er prognosen uendret for avdelingen Administrasjon, forbedret for avdelingene Kjøkken og Miljø, og nedjustert for avdelingen Drift. Revidert årsprognose tilsier et positivt netto driftsresultat på om lag kr 6 mill. Det er midlertid beheftet betydelig usikkerhet til denne årsprognosen. Basert på den økonomiske situasjonen for bykassen foreslår rådmannen i denne sak å justere ned bestillerbudsjettene, som igjen vil påvirke foretakets resultat, jf. vedlegg A. Rådmannen, stab og støttefunksjoner Regnskapsresultatet per viser et mindreforbruk både i økonomi- og personal og organisasjonsavdelingen. Dette skyldes blant annet forsinkelser i prosessen med anskaffelse av nytt sak- og arkiv system, forskyvninger i anskaffelser av It-utstyr og lisensutbetalinger. Hovedårsaken til mindreforbruket skyldes at flere stillinger har stått ledige denne våren som følge av stillingsstoppen i 2014 og ansettelsesprosessene er igangsatt nå i vår. Rådmannen foreslår å omdisponere kr 5,4 mill. av denne rammen som en del av det totale innsparingsbehovet. Oppvekst og levekår Barnehage Regnskapsresultatet per for kommunale barnehager viser et mindreforbruk på kr 4,6 mill. Analysene tilsier heller ikke negativt avvik i forholdet mellom budsjett og aktivitetsnivået i ikkekommunale barnehager. Foreløpige analyser av årets barnehageopptaket viser en antydning til en aktivitetsnedgang i fra høsten Rådmannen vil komme tilbake til dette forhold i tertialrapporteringen per 31.08, da det på det tidspunktet vil foreligge mer sikre data med hensyn til endelig barnehageopptak. Foreløpige beregninger viser at nivået på antall Stavangerbarn med barnehageplass i private barnehager i andre kommuner vil være i henhold til budsjettrammen for vårsemesteret. I gjeldende handlings- og økonomiplan vedtok bystyret å redusere inntektsmoderasjonen, der ny ordning er ment å tre i kraft fra 1. september. I midlertid har en ny nasjonal ordning for reduksjon av foreldrebetalingen blitt innført fra 1. mai Den går ut på at ingen husholdninger skal betale mer enn seks prosent av inntekten sin for en barnehageplass. Videre er det i budsjettforliket mellom regjeringspartiene, Venstre og Kristelig Folkeparti enighet om at det skal innføres gratis kjernetid for alle fire- og femåringer i familier med lav inntekt. Med bakgrunn i dette foreslås å vedta justeringer på vedtatt moderasjonsordning. 9

10 Rådmannens forslag er å innføre en inntektsmoderasjonsmodell bygget på begge endringene i forskrift om foreldrebetaling i barnehager, men å utvide retten til gratis kjernetid til også å gjelde barn fra 0 til 3 år, samt gi fritak for foreldrebetaling i sin helhet til familier med inntekt under to ganger grunnbeløpet i folketrygden. Det er beregnet at foreslått endring vil resultere i økte inntekter på kr 0,7 mill. i 2015, og kr 1,5 mill. i Ressurssenter for styrket barnehagetilbud Regnskapsresultatet for Ressurssenteret for styrket barnehagetilbud viser tilnærmet balanse mellom regnskap og budsjett per 30.04, og det ventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året. Skole Regnskapsresultatet pr viser et merforbruk på kr 3,8 mill. Gitt de konkrete innsparingsplanene som nå foreligger viser prognosen at det kan oppstå et budsjettavvik opp mot kr 10 mill. Dette innebærer at omstillingsarbeidet må ytterligere intensiveres slik at vedtatte rammer overholdes. Skolene isolert sett har et merforbruk per april på kr 9 mill., der merforbruket hovedsakelig skyldes høyere lønnsutgifter på skolene enn budsjettert. Skolene fikk et generelt kutt på kr 12 mill. høsten 2014, men fordi tilsettingene for høsten allerede var gjort da budsjettreduksjonen kom i juni, var det flere skoler som ikke klarte innsparingskravet. Ved utgangen av 2014 var det 17 skoler som hadde et forbruk under 100 %, mens det var 25 skoler som hadde et forbruk over 100 %. I budsjettet for 2015 fikk skolene et generelt kutt på kr 26,85 mill. Dette kom som et tillegg for de skolene som måtte ta med seg et merforbruk inn i Det betyr at flere skoler har hatt utfordringer med å klare å tilpasse seg budsjettrammen for 2015 allerede denne våren. Til tross for at flere skoler melder om at de har nedbemannet kraftig for høsten 2015, vil noen få skoler likevel ikke klare å tilpasse aktivitet til vedtatt budsjett. Flere virksomhetsledere forholder seg til en budsjettramme på 103 % og har en plan for å nedjustere kostnadene over tid. Dersom skolene skal levere et regnskapsresultat som er innenfor den tildelte budsjettrammen må omplasseringsprosessene gjennomføres effektivt. Det er 24 skoler som har et forbruk over 100 % per Johannes læringssenter Johannes læringssenter har på grunn av økt antall deltakere på introduksjonsprogrammet og nedgang i forventet persontilskudd (per capita) fra IMDI, betydelige økonomiske utfordringer i Senteret reduserer antall årsverk ved voksenopplæringen og rekrutterer internt til innføringstilbudet på ungdomstrinnet. Begge tiltakene settes inn fra og med august 2015, og vil gi en betydelig innsparing. Det forventes likevel et merforbruk ved utgangen av året tilsvarende i underkant av kr 1 mill. Rådmannen foreslår å styrke budsjettet til introduksjonsstønad med kr 1 mill. og dermed ventes det ingen vesentlige avvik ved utgangen av året. Kulturskolen Regnskapsresultatet pr viser tilnærmet økonomisk balanse. Det ventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året. PPT 10

11 Regnskapsresultatet per viser et merforbruk på kr 0,17 mill. Det ventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året. Ungdom og fritid Regnskapsresultatet per viser et merforbruk på kr 0,15 mill. Det ventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året. Helsestasjon og skolehelsetjeneste Regnskapsresultatet per viser et merforbruk på kr 0,1 mill. Det ventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året. Helse og sosialkontor Regnskapsresultatet per viser et merforbruk på kr 5,6 mill., tilsvarende 2 % av budsjett. Merforbruket er hovedsakelig knyttet til tradisjonelle hjemmebaserte tjenester og bofelleskap eldre. Omfattende oppdrag og tiltak er igangsatt for å redusere aktiviteten på en slik måte at budsjettrammen skal overholdes. Administrasjonen ved helse- og sosialkontorene har et merforbruk på kr 0,7 mill. pr april. Tiltak som går direkte på reduksjon av lønns- og driftsutgifter er iverksatt, og man forventer ingen avvik her ved årets slutt. Bestiller: Bestillerkontoret ved helse- og sosialkontorene bestiller og betaler for tjenester som utføres hos utfører. Bestillerkontorene vurderer brukerens samlede behov og bestiller tjenester som står i forhold til dette. Økt tjenestebehov i befolkningen vil vise på regnskapssiden ved bestillerkontorene. Økonomisk situasjon for disse kostnadene kommenteres særskilt. Utførere: Hjemmebaserte tjenester, Bofellesskap eldre, Dagsenter- og avlastningsseksjonen og private aktører. Disse mottar inntekter for utført arbeid på bestilling fra helse- og sosialkontorene. Den økonomiske situasjonen for disse virksomhetene kommenteres under eget avsnitt for utførere. Utgangspunkt for bestiller- og utførermodellen er at pengene skal følge bruker. Modellen medfører at utførerne skal tilpasse driften etter brukerens omsorgsbehov. Stort omsorgsbehov medfører høyere aktivitet, inntekter og mulighet for økt ressurser. Tilsvarende må redusert omsorgsbehov medføre reduksjon i utgiftsnivå hos utfører, dersom budsjettrammen skal overholdes. For 2015 er det endringer i finansieringsmodell for bofelleskap PU og sykehjemmene fra ren abi-modell til mer faste budsjettrammer. I dette kapitlet her redegjør rådmannen for den økonomiske statusen på bestillertjenestene. Bestillertjenestene: Tradisjonelle hjemmebaserte tjenester ville med vårens aktivitetsnivå ligge an til et merforbruk på kr 23,5 mill. Dette ble kartlagt tidlig på året, når man så en overraskende sterk vekst i tjenestebehovet mot slutten av Veksten relateres til økning i utskrivningsklare pasienter fra SUS og til en økning i alvorlig syke brukere. Det kan beregnes kr 6,7 mill. i refusjon for ressurskrevende brukere til tjenesten. Samlet merforbruk dersom refusjonen tilføres hjemmebaserte tjenester anslås til kr 16,8 mill. Rådmannen har i samarbeid med helse- og sosialkontorene utarbeidet et oppdragsbrev med måltall for de viktigste bestillertjenestene for å redusere merforbruket. Oppdragene har som målsetting å vri 11

12 tjenestetilbudet mot rehabilitering og tidlig innsats, for å oppnå større selvhjulpenhet hos brukere lengst mulig, og unngå at de går i den såkalte hjelpefellen. Det å bli mer selvhjulpen vil kunne oppleves positivt for den det gjelder. Vridningen i tjenestetilbudet gjelder først og fremst nye brukere og brukere med lite hjelp som opplever funksjonsfall, men også brukere som har hatt hjelp gjennom lang tid vil vurderes på ny med sikte på rehabilitering. Det er utarbeidet kalkyleverktøy til bruk for saksbehandlere på helse- og sosialkontorene, slik at de kan gjennomføre kostnad- og nytteberegninger ved valg av tjenester for brukerne. Videre antas en effektiviseringsgevinst ved at brukere som har hatt hjelp lenge får opptrening slik at de blir mer selvhjulpne og klarer seg uten, eller med mindre tjenester. Målsettingen er å spare inn halvparten av nåværende merforbruk slik at dette reduseres til kr 8,4 mill. Tjenesten timebasert hjemmeavlastning har et anslått mindreforbruk ved årets slutt på kr 2,7 mill. Dette foreslås saldert mot tradisjonelle hjemmebaserte tjenester. Samlet merforbruk for tradisjonelle hjemmebaserte tjenester blir da kr 5,7 mill. Tjenesten bofelleskap eldre har stadig mer pleietrengende eldre beboere. Med dagens beboermasse vil merforbruket kunne bli på kr 4,5 mill. ved årets slutt. Rådmannen vil frem til neste tertial vurdere om det er andre måter å organisere eller tilrettelegge tilbudet på eller foreta omdisponeringer innenfor eksisterende ramme. De såkalte «kjøpte tjenester» til særlig ressurskrevende brukere følges nøye pr bruker. Det forventes ikke avvik ved disse tjenestene inneværende år med nåværende brukermasse. Det er varslet nye krevende brukere fra høsten som kan utløse egenandel på ca. kr 1 mill., men det er for tidlig å si noe om omfang og finansieringsløsning. Oppsummering: Prognose med uendret tjenestenivå og brukere tilsier et merforbruk på tradisjonelle hjemmebaserte tjenester i størrelsesorden kr 16,8 mill. og bofellesskap eldre på kr 4,5 mill. ved årets slutt. Det er en klar målsetting om at merforbruket knyttet til tradisjonelle hjemmebaserte tjenester skal halveres gjennom de ulike tiltakene som er iverksatt, og justert anslag vil gi et merforbruk på kr 8,4 mill. Mindreforbruk ved timebasert hjemmeavlastning på kr 2,7 mill. foreslås saldert mot dette, slik at merforbruket reduseres ytterligere til kr 5,7 mill. ved årets slutt for tradisjonelle hjemmebaserte tjenester. Tjenesten Bofelleskap eldre har stadig mer pleietrengende eldre beboere. Med dagens beboermasse vil merforbruket bli på kr 4,5 mill. ved årets slutt, og rådmannen foreslår å avvente eventuell budsjettjustering innenfor området til neste tertial. Samlet merforbruk for helse- og sosialkontorene antas å bli kr 10,2 mill. Rådmannen vil fortsette å søke løsninger som kan bidra til at merforbruket reduseres mest mulig. NAV-kontorene Økonomisk sosialhjelp viser per et merforbruk kr 3,7 mill. Av merforbruket skyldes kr 2,0 mill. mindreinntekter på refusjoner fra statlig NAV. Det forventes mindreinntekter på kr 4 mill. ved årets slutt. Videre skyldes kr 1,7 mill. av merforbruket utgifter til mottakere av økonomisk sosialhjelp, og det forventes at utgiftene vil ligge på dagens nivå ut året, noe som vil tilsi et merforbruk på kr 6 mill. ved årets slutt. Samlet betyr dette at prognosene tilsier et merforbruk i størrelsesorden kr 10 mill. per

13 Utgifter til rusrelatert opphold i institusjon viser per et merforbruk på kr 1,4 mill. Som en konsekvens av flere brukere har utgiftene til rusrelatert opphold i institusjon økt de siste årene. Rådmannen forventer et merforbruk i henhold til budsjett på bortimot kr 4 mill. per Rådmannen foreslår å styrke budsjettrammen med kr 7 mill. i 1.tertial. En økende arbeidsledighet vil legge stort press på de økonomiske rammene fremover, og konsekvensene av dette vil rådmannen følge opp frem til neste tertialrapport. Selv om rådmannens forslag om styrking på kr 7 mill. vedtas, viser likevel prognosene at merforbruket kan bli kr 7 mill. ved årets slutt. Utviklingen i arbeidsledigheten og sosialhjelpsbehovet vil følges frem mot neste tertialrapportering. Fysio- og ergoterapitjenesten Regnskapsresultatet per viser et merforbruk på kr 1,1 mill. Fysio- og ergoterapitjenesten skal tilpasse seg en lavere budsjettramme knyttet til omstillingstiltak i vedtatt handlings- og økonomiplan og overføring av budsjettmidler til prosjektet hverdagsrehabilitering. Det totale innsparingskravet for virksomheten innebærer en reduksjon på 6-7 årsverk. Det er utarbeidet en nedbemanningsplan som antas vil gi økonomisk balanse ved utgangen av året. Barnevern Regnskapsresultatet per viser et merforbruk på kr 3,2 mill. Den administrative delen av barnevernet viser et merforbruk på kr 1,8 mill. Virksomheten er i ferd med å tilpasse seg en lavere ramme både knyttet til for høyt driftsnivå i 2014 og omstillingstiltak i vedtatt handlings- og økonomiplan. Det totale innsparingskravet innebærer en reduksjon på 6-7 årsverk. Det er utarbeidet en nedbemanningsplan for å tilstrebe økonomisk balanse ved utgangen av året. Driftsnivået på klientutgiftene var ved utgangen av 2014 kr 6 mill. høyere enn tildelt ramme. Rådmannen hadde i budsjettarbeidet for 2015 en forventning om en reduksjon i utgifter sammenlignet med Blant annet som følge av et igangsatt prosjekt for å oppnå reduserte kostnader knyttet til kommunale fosterhjem. Oppdaterte prognoser basert på regnskapstall og produksjonstall for 1.kvartal tilsier et budsjettavvik ved utgangen av 2015 på kr 12 mill. Kommunale fosterhjem: Månedlige utgifter til kommunale fosterhjem har vist en jevn vekst over lengre tid. Unntaksvis viste de en nedgang fra desember 2014 til januar Dette var et resultat av det igangsatte prosjektet for å redusere kostnadene tilknyttet kommunal fosterhjem. Dessverre viser regnskapstallene videre fra februar en månedlig vekst. Prognoser utarbeidet i henhold til utgifter til kommunale fosterhjem tilsier et merforbruk i størrelsesorden kr 8 mill. Samlet sett bor det ved utløpet av 1. tertial 2015, 247 barn og unge i kommunale fosterhjem inklusiv de som blir boende i fosterhjem etter fylte 18 år. Til sammenlikning var tallet på samme tid i fjor 233. Veksten på 6 % henger sammen med nye omsorgsovertakelser. Det er store endringer i produksjonstallene hele tiden. Telling kvartalsvis eller en gang i måneden er ikke tilstrekkelig for å synligjøre det totale kostnadsbildet, da det bare blir et øyeblikksbilde. Kostnadsveksten er knyttet til to faktorer, vekst i antall hjem og merkostnader ved førsteårsplasseringer. I tillegg kommer forholdet knyttet til innstramminger i refusjonsordningen Statlige fosterhjem: Kjøp av fosterhjemsplasser fra staten faktureres kvartalsvis, og 1.kvaltal 2015 er kr 0,5 mill. høyere enn 4.kvartal Dette gir en prognose på kr 2 mill. høyere enn budsjettert. I 13

14 betalingsoversiktene inngår både statlige hjem og beredskapshjem. Samlet var antallet barn og unge i slike tiltak 69 ved utløpet av 1. tertial, mot 66 på samme tid i fjor. Det er imidlertid betydelige bevegelser innenfor dette tiltaksområdet. Det er registrert 7 innflyttinger og 7 utflyttinger i løpet av 1. kvartal Det registreres fra og med liggedøgn fordelt på statlige hjem og institusjon. Det var i alt 7384 liggedøgn til sammen på disse tiltakene i 1. kvartal. En stor del av de som bor i statlige beredskapshjem bor der i mangel av varig fosterhjem Institusjonsplasser: Kjøp av institusjonsplasser fra staten faktureres også kvartalsvis. Antall plasser er noenlunde stabilt. Ved utløpet av 1. tertial var det 24 unge i institusjon, mot 23 på samme tidsrom i fjor. Stortinget vedtok i statsbudsjettet 2014 å øke den kommunale egenandelen 1/3 fra , med en ytterligere økning på 30 % i statsbudsjettet for Dette ble innarbeidet i budsjettet for 2015 med en økning på kr 4,3 mill. Det ventes dermed ingen avvik på denne budsjettposten vedrørende kjøp av institusjonsplasser. Refusjonsinntektene: Staten har iverksatt innstramminger vedrørende refusjoner av utgifter til forsterkninger av kommunale fosterhjem. Disse innstrammingene vil for Stavanger kommune bety manglende finansiering på kr 2 mill. Ved revisjon av fosterhjemsavtaler vil utgiftene bli forsøkt tilpasset de endrede rammebetingelsene. Prognoser: Det forventes fortsatt vekst i antall plasserte barn i fosterhjem, da det p.t er 25 barn i beredskapshjem. Derimot forventes det at antall unge i institusjon vil synke, da utstrømmen vil være større enn innstrømmen. Antallet nye flyttinger vil holde seg stabilt eller svakt synkende fordi antall forventede omsorgsovertakelser vil holde seg på samme nivå som fjoråret, mens nye korttidsplasseringer vil avta litt. Det forventes et merforbruk tilknyttet klientutgifter barnevern på totalt kr mill. ved utgangen av året. Rådmannen foreslår ingen budsjettjusteringer i forhold til forventet avvik på klientutgifter barnevern, men vil følge utviklingen nøye frem mot neste tertial, og vurdere alle mulige kostnadsreduserende tiltak Helsehuset Stavanger Regnskapsresultatet per viser et mindreforbruk på kr 2,1 mill. Satsingen på rehabiliteringsprosjektet «Leve Hele Livet» og strategi for implementering av «Velferdsteknologi» inngår i Helsehuset Stavanger. Virksomheten har planlagt aktivitet og tjenesteproduksjon som samsvarer med tildelte midler for Hjemmebaserte tjenester Prognosen for året innenfor tjenesteområdet hjemmebaserte tjenester (HBT), tilsier et samlet merforbruk på kr 8,7 mill. ved utgangen av året. Merforbruket vil i all hovedsak være knyttet til PUHboligene. Utfordringene knyttet til bofellesskap PUH (psykisk utviklingshemmede), som per april har et merforbruk på kr 9,2 mill., fortsetter. Jfr. HØP ble rammene til bofellesskapene redusert, samtidig som finansieringsmodellen endret fra aktivitetsbasert (ABI) til budsjettfinansiert i Det er totalt 22 boliger med en samlet budsjettramme på kr 268 mill. som defineres som PUH-boliger, og dagens merforbruk utgjør en forbruksprosent på 103 % av rammen. Det er gjennomført tiltak fra 14

15 økonomi- og levekårstab ovenfor virksomhetene for å sikre forståelse av ny finansieringsmodell og nye rammer, med et underliggende krav om at bemanningen må nedjusteres i tråd med tildelt budsjettramme. Boligene har begynt å foreta nødvendige grep i tråd med eksisterende vedtak. Det har vært utfordrende for boligene å raskt nok omstille seg til både lavere rammer og ny finansieringsmetode, og med bakgrunn i dette knyttes det en del usikkerhet til i hvilken grad iverksatte tiltak gir tilstrekkelig effekt nå i Dette arbeidet vil rådmannen nå intensivere ytterligere for å oppnå et lavest mulig budsjettavvik i inneværende år. Tradisjonelle hjemmetjenester (inkl. miljøtjeneste og praktisk bistand), er samlet sett i økonomisk balanse per 30.04, og vil med dagens forutsetninger også gå mot økonomisk balanse ved årets slutt. Dette er en positiv utvikling sammenlignet med 2014, og viser god effekt av iverksatte omstillingstiltak. Bofelleskap for eldre og bofellesskap psykisk helse ser samlet sett også ut til å styre mot balanse, gitt dagens brukermasse. Prognosen for årets slutt er vanskelig å forutse, særlig da det arbeides med å redusere bestillingene til hjemmetjenester på bestillerkontorene. Effekten av dette vil slå ulikt ut for virksomhetene i HBT, da tjenesteporteføljen og bemanningssituasjonen er veldig forskjellig mellom dem. I tillegg er det knyttet usikkerhet til de økonomiske konsekvensene rundt innføring av lovfestet rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Alders- og sykehjem Prognosen for virksomhetsområdet Alders- og sykehjem viser et mindreforbruk på kr 7 mill. ved årets slutt. Mindreforbruket skyldes økte inntekter fra egenbetaling for langtidsopphold på sykehjem. Nivået på egenbetalingene er avhengig av sykehjemsbeboeres inntekt og formue, og en økning i beboernes inntekter (pensjon, formue m.m) medfører høyere egenbetalinger. Det foreslås at kr 4 mill. av merinntekten omdisponeres til St. Petri aldershjem. Det har vært et bevisst valg fra rådmannens side å øke fagkompetansen i personalgruppen ved nye ansettelser med tanke på at personellet på aldershjemmet skal overflyttes til Lervig sykehjem når bygget står ferdig. Prognosene for de kommunale sykehjemmene med dagens forutsetninger tyder på at de, samlet sett, vil oppnå økonomisk balanse ved årets slutt. Sykehjemmene har i løpet av 2014, og i år, iverksatt kostnadsreduserende tiltak som gjør at de totale utgiftene til de kommunale sykehjemmene i perioden januar-april 2015 er 3 % lavere enn samme periode i fjor. Det meste av reduksjonen i utgiftene er knyttet til lavere bruk av vikar fra bemanningsbyrå og overtid. Regnskapet for utbetalinger til de private ideelle alders- og sykehjemmene er per i balanse i forhold til vedtatt budsjett. Øyane sykehjem Oppfølging av sak 120/14 Øyane sykehjem. Fra september 2014 mottok Øyane sykehjem forskudd på sine inntekter fra Stavanger kommune jfr. sak 120/14. De private ideelle sykehjemmene mottar en større utbetaling i januar måned som skal dekke driftsutgifter utover året. Det gjør at Øyane sykehjem har god nok likviditet de første månedene av året og dermed ikke har behov for forskudd. Som følge av det, ble praksisen med utbetaling av forskudd avsluttet i desember Øyane sykehjem har fortsatt utfordringer når det gjelder likviditetssituasjonen, og styret har hatt dialog og møte med administrasjonen denne våren. Nytt møte er satt opp i slutten av juni, der styret skal orientere om sine innsparingstiltak og gjennomføringstakten på disse. Etter rådmannens vurdering på nåværende tidspunkt, vil sykehjemmet komme til å ha behov for et nytt forskuddsbeløp i juli. 15

16 Rehabiliteringsplasser i Spania I møte i Stavanger formannskap , sak 90/15 ble følgende vedtak om Spaniaplasser fattet: «4. bystyret vil ta endelig stilling til kjøp av korttids-/rehabiliteringsplasser i Spania fra Bærum kommune i forbindelse med tertialrapporten» Stavanger kommune har siden 2002 hatt avtale med Bærum kommune om kjøp av 13 korttids- /rehabiliteringsplasser i Spania. Med bakgrunn i vedtatt Handlings- og økonomiplan skal Spaniaplassene på sikt legges ned. Nedleggelse av plassene fra og med 2016 lå inne som en forutsetning fra rådmannens side i budsjettprosessen. Det viser seg imidlertid at tabellvedtaket i Handlings- og økonomiplanen ved en inkurie ikke er korrigert i forhold til dette. I henhold til tabellvedtaket ligger det inne midler til kjøp av Spania-plasser også i Kostnaden ved kjøp av de 13 plassene er beregnet til kr 6 mill. per år (driftsrammetabellen linje 167). Stavanger kommune sendte i desember 2014 skriftlig oppsigelse av avtalen, med 12 måneders oppsigelsesfrist. Det vil si at avtalen løper ut 2015, og at plassene legges ned fra og med Rådmannen anbefaler at oppsigelsen av kjøp av korttids-/rehabiliteringsplasser i Spania skal opprettholdes med virkning fra Dersom oppsigelsen opprettholdes vil dette frigjøre kr 6 mill. i Rådmannen har også i sak 45/15, som ble behandlet i kommunalstyret for levekår, orientert om det totale rehabiliteringstilbudet i Stavanger kommune og begrunnelse for avvikling av Spaniaplassene. Ny finansieringsmodell for sykehjemmene Det ble i januar 2015 innført ny finansieringsmodell for samtlige sykehjem i Stavanger kommune jfr. KL-sak 98/14. Foreløpige erfaringer tyder på at modellen er godt mottatt av virksomhetene. Modellen bygger på mer forutsigbarhet som gjør planlegging av en sikker og bærekraftig drift enklere. Det vil utarbeides en grundig evaluering av modellen i begynnelsen av 2016, etter et fullt driftsår. Stavanger legevakt Regnskapsresultatet per viser tilnærmet balanse. Det er likevel tre forhold som kan påvirke den økonomiske situasjonen utover i 2015 og videre i planperioden. Rådmannen må komme tilbake til de økonomiske konsekvensene av de ulike endringene i neste tertial Innføring av nasjonalt nødnett: Stavanger kommune er i ferd med å innføre Nasjonalt nødnett. Nasjonalt nødnett er et nytt digitalt samband for politi, brannvesen, helsetjenesten og andre viktige samfunnsfunksjoner. Nødnettet skal bygges ut i hele landet og skal ferdigstilles i løpet av Bruk av nødnett vil bidra til styrket beredskap og mer effektiv krisehåndtering. Det er installert nødvendige teknologi, og planlagt oppstart er satt til uke 23. Installasjonen har medført noe ombygging ved legevakten, både til det tekniske utstyret og arbeidsstasjoner for operatørene. Utstyr og installasjon finansieres av statlige midler, men opplæring av personell og drift medfører økte kostnader for kommunen. Legevakten er i ferd med å utarbeide nødnettsamarbeid med kommunene Rennesøy, Finnøy, Kvitsøy og Hjelmeland, og Stavanger vil her fungere som vertskommune. Kommunene skal betale et vederlag for tjenesten som vil bli sett i sammenheng med merutgiftene. Ny akuttmedisinforskrift: I mars 2015 kom Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevaktordning, ambulansetjeneste, medisinsk nødmeldetjeneste mv. (akuttmedisinforskriften), med ikrafttredelse 1. mai Forskriften skal bidra til at befolkningen mottar forsvarlige og koordinerte akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. I forskriften er det innført nye krav til organisering av kommunal 16

17 legevaktordning. Disse omhandler både kompetanse- og opplæringskrav av legevaktpersonell, krav om svartid ved legevaktsentral og utrykningsplikt ved akutte hendelser. Kravene vil medføre kostnader for kommunene, særlig utrykningplikten vil kreve egen bemannet legebil. Det er varslet en veileder til akuttmedisinforskriften. Før denne kommer, er det vanskelig å estimere kostnader tilknyttet blant annet utrykningskravet. Dette vil kunne få en helårsvirkning på ca. kr 2-3 mill. Voldtektsmottak: Fra skal spesialisthelsetjenesten overta ansvaret for overgreps- og voldtektsmottak. Robuste og velfungerende mottak kan videreføres gjennom avtaler mellom kommuner og helseforetak. Helse Vest ønsker videre drift av Voldtektsmottaket ved Stavanger legevakt, og helsesjefen deltar i prosess for å avtalefeste dette. Rådmannen vil komme tilbake til de økonomiske konsekvensene av de ulike endringene i driften ved Stavanger legevakt i tertialrapporteringen per Rehabiliteringsseksjonen Regnskapsresultatet per viser et mindreforbruk på kr 0,178 mill. Virksomheten har tilrettelagt for god nattbemanning i boligavdelingen i tråd med bystyrets budsjettvedtak. Det ventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året. Arbeidstreningsseksjonen Regnskapsresultatet per viser et mindreforbruk på kr 0,068 mill. Det ventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året. Flyktningeseksjonen Regnskapsresultatet per viser et merforbruk på kr 0,085 mill. Det ventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året. EMbo Stortinget vedtok i Statsbudsjettet for 2014 å redusere den statlige refusjonen av kommunale utgifter til barnevernstiltak for enslige mindreårige flyktninger fra 100 % til 80 %. Dette har for Stavanger ført til en merutgift på kr 9,6 mill. som er innarbeidet i budsjettrammene Dette er ut over den allerede fastsatte kommunale egenandelen på kr ,- per måned per EM. I tillegg har nå alle landets kommuner blitt tilsendt et nytt rundskriv datert «Refusjonsordningen for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger». Rundskrivet erstatter rundskriv Q-05/2004; Om statsrefusjon for kommunale barnevernutgifter for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger. Det fremkommer i dette rundskrivet en tydeliggjøring av en rekke forhold som tidligere ble refundert men som nå ikke refunderes. Denne merutgiften vil Stavanger kommune kunne dreie seg om kr 1,5 mill. Dette er i grove trekk administrative stillinger pluss utgifter til tolketjenester. Det er igangsatt tiltak for at det ved utgangen av året ikke skal oppstå vesentlig ubalanse mellom regnskap og budsjett. Dagsenter og avlastning Regnskapsresultatet per viser et mindreforbruk på kr 1,2 mill. Virksomheten vil iverksette en del kostnadsreduserende tiltak, som med effekt fra august 2015 vil sørge for økonomisk balanse ved 17

18 årets slutt. Tiltakene bygger på en mer effektiv drift av virksomheten gjennom mer rasjonelle turnuser og lavere bemanning. Jfr. HØP ble budsjettet til ferieavlastningsturer tatt ut, og en forutsetning for å oppnå økonomisk balanse er at antall avlastningsturer begrenses. Sommerturen og de tre helgeturene i første halvår gjennomføres som forutsatt, men en av helgeturene utsettes til høsten av kapasitetshensyn. De tre høstturene utgår da det ikke er budsjettmessig dekning for denne kostnaden. Tekniske hjemmetjenester Regnskapsresultatet per viser et mindreforbruk på kr 0,3 mill. Mindreforbruk skyldes i hovedsak økt brukerbetaling for trygghetsalarmene og økte sykelønnsrefusjoner. Rådmannen foreslår å øke inntektsbudsjettet med kr 0,4 mill. Krisesenteret Regnskapsresultatet per viser et mindreforbruk på kr 1,5 mill. Mindreforbruket skyldes overførte midler fra 2014 som skal disponeres til nødvendig utstyr i Krisesenterets nye lokaler. Det ventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året. Sentrale midler levekår Utgifter til tolketjenesten har økt de siste årene. I januar 2015 var antall innvandrere 21,8 prosent av befolkningen i Stavanger. Det har vært en stor økning på relativ kort tid. I januar 2007 var andelen innvandrere i byen 12,5 prosent. Økningen de siste årene skyldes stort sett arbeidsinnvandring, i 2014 har andel innvandrere med bakgrunn fra Polen økt mest, deretter følger innvandrere fra Serbia og Romania. Dette har ført til at kommunens utgifter til tolk har økt de senere årene, men spesielt i Ovennevnte forhold knyttet til refusjonsordningen vedrørende enslige mindreårige flyktninger kommer som en tilleggsfaktor i dette bildet. Bymiljø og utbygging Stab BMU Regnskapsresultatet per viser et mindreforbruk på kr 0,1 mill. Det ventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året. Miljø Regnskapsresultatet per viser et mindreforbruk på kr 0,1 mill. Det ventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året. Utbygging Regnskapsresultatet per viser et mindreforbruk på kr 1,7 mill. Årsaken til mindreforbruket skyldes store inntekter i drift fra Fraunhofer EU-Triangulum. Disse prosjektmidlene ligger pr i dag på drift, men en foreløpig uavklart størrelse tilhører investering. Det ventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året. Stavanger eiendom Regnskapsresultatet per viser et mindreforbruk på kr 0,3 mill. Avdelingene styrer mot å komme i tilnærmet balanse ved utgangen av året. En forutsetning for å oppnå dette er å kjøre en stram linje i forhold til vedlikehold. Det er i dag et vedlikeholdsetterslep på bygningsmassen som ikke kan dekkes 18

19 inn med dagens vedtatte økonomiske ramme. Vedlikeholdet er sterkt preget av strakstiltak grunnet få midler til helhetlig vedlikehold. Dette vil på sikt kunne føre til behov for riving/rehabilitering av bygningsmassen, som koster vesentlig mer enn normalt vedlikehold. Park og vei Regnskapsresultatet per viser tilnærmet økonomisk balanse. En forutsetning for å oppnå økonomiske balanse ved utgangen av året er å kjøre en stram linje i forhold til vedlikehold. Det er i dag et vedlikeholdsetterslep på veier og kommunale uteområder som ikke kan dekkes inn med dagens vedtatte økonomiske ramme. Vedlikeholdet er sterkt preget av strakstiltak grunnet få midler til helhetlig vedlikehold. Dette vil på sikt føre til et behov for rehabilitering/utskifting/oppgradering av veibaner og uteområder, som koster vesentlig mer enn normalt vedlikehold. Idrett Regnskapsresultatet per viser et merforbruk på kr 0,6 mill. Avviket skyldes bl.a. avtaleregulering drift av idrettshall Siddishall, avtalen ble signert senhøsten Årskostnadene med denne driftsavtalen beløper seg til kr 1,5 mill. Idrett får også 4 mnd. med tapte inntekter i perioden hvor Gamlingen er stengt, tilsvarende kr 0,73 mill. i Idrett har også ekstrakostnadene med indeksregulering av leieavtaler hallflater, som utgjør kr 0,2 mill. I tillegg har Idrett et merforbruk fra 2014 på kr 0,9 mill. som må dekkes av årets budsjett. Under den forutsetning at Idrett skal opprettholde sitt tjenestetilbud på dagens nivå, vil de ikke klare å dekke inn både fjorårets merforbruk samt kostnadene med de øvrige tiltakene som her er nevnt innenfor dagens budsjettramme. Forventet økonomisk resultat gitt disse forutsetningene beløper seg til et merforbruk på kr 2,4 mill. ved utgangen av året. Rådmannen vil foreta omdisponeringer innenfor BMU sine totale budsjettrammer. Plan og anlegg Regnskapsresultatet per viser tilnærmet økonomisk balanse. Avdelingene styrer mot å komme i tilnærmet økonomisk balanse ved utgangen av året. Vann Regnskapsresultatet per viser et mindreforbruk på kr 0,8 mill. Avviket skyldes hovedsakelig lavere vedlikeholdskostnader enn forutsatt, samt mindreforbruk på lønn. Avdelingene styrer mot å komme i tilnærmet økonomisk balanse ved utgangen av året. Avløp Regnskapsresultatet per viser et merforbruk på kr 1,5 mill. Avviket skyldes merkostnader ved kjøp fra IVAR grunnet store nedbørsmengder på begynnelsen av året. Dette kan resultere i et merforbruk ved årets slutt, men det er ennå litt for tidlig å konkludere med dette. Den foreløpige prognosen er derfor at avløpsverket vil oppnå økonomisk balanse ved utgangen av året. Renovasjon Regnskapsresultatet per viser et mindreforbruk på kr 0,1 mill. Avdelingene styrer mot å komme i tilnærmet økonomisk balanse ved utgangen av året. Kultur og byutvikling 19

20 Planavdelinger samt stab Regnskapsresultatet per viser et mindreforbruk på 0,1 mill. Avdelingene styrer mot å komme i tilnærmet balanse ved utgangen av året. Byggesak Regnskapsresultatet per viser et merforbruk på 1,6 mill. Statistisk sett er våren en stille byggesaksperiode, og det er derfor vanlig med et merforbruk første delen av året. På grunn av en lovendring i plan- og bygningsloven der søknadsplikten for mindre byggearbeider tas bort fra 1. juli 2015, forventes et inntektstap i andre halvår. Det legges derfor frem et forslag om å justere opp gebyrene med i snitt 10 prosent i forbindelse med tertialrapporten. Nytt gebyrforslag legges ved som et vedlegg til saksfremlegget. Kulturavdelingen Regnskapsresultatet per viser tilnærmet balanse. Det ventes ingen vesentlige avvik ved utgangen av året. 20