Årsplan for Steinberg barnehage. Nedre Eiker kommune

Transkript

1 Årsplan for Steinberg barnehage Nedre Eiker kommune

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Forord s. 2 2 Informasjon s. 3 3 Ansattgalleri s. 4 4 Visjoner s. 5 5 Pedagogisk plattform s Omsorg s Lek s Barns medvirkning s Læring s Sosial kompetanse s Språklig kompetanse s Barnehagen som kulturarena s Fagområder s Kommunikasjon, språk og tekst s Metoder til kartlegging og stimulering av språkutvikling s Kropp, bevegelse og helse s Kunst, kultur og kreativitet s Natur, miljø og teknikk s Etikk, religion og filosofi s Nærmiljø og samfunn s Antall, rom og form s Førskolen s Samarbeid med foreldrene/hjemmet s Samarbeid barnehage/skole s Planlegging, dokumentasjon og vurdering s Møtekalender personalet s Aktiviteter/Fristliste s Ansvar på huset s Aktivitetskalender s. 37 1

3 1. FORORD I lov om barnehager av 17.juni pålegges alle barnehager å lage en årsplan, der arbeidet i barnehagen skal konkretiseres. Årsplanen skal dokumentere det pedagogiske arbeidet i barnehagen, og skal legge grunnlaget for utvikling og kvalitetssikring av barnehagen. Vi har utarbeidet denne årsplanen med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagen. Årsplanen inneholder en kort presentasjon av barnehagen og personalet. Vi presenterer også visjonene vi strekker oss etter, og den pedagogiske plattformen som danner grunnlaget for personalets daglige arbeid med det enkelte barn, og hele barnegruppen. I denne årsplanen har vi beskrevet progresjonen i arbeidet med de sju fagområdene. Vi har delt inn etter alder. At vi ofte arbeider på kryss og tvers av disse inndelingene kan ikke presiseres nok. Barn utvikler seg ulikt, og kan ha behov for utfordringer på et høyere eller lavere nivå enn sin tallmessige alder. Arbeidet i førskolegruppa presenteres spesielt. Vi har laget en plan for samarbeid med foreldrene og en for samarbeid med skolen. En beskrivelse av planverk, dokumentasjon og vurderingsarbeid i barnehagen runder av den pedagogiske delen av årsplanen. Årsplanen avsluttes med «Aktivitetskalenderen» som vi i personalet er så glad i, og som vi håper at foreldre/foresatte også vil finne nyttig. Velkommen til et nytt barnehageår! Vennlig hilsen Anne Martha Øen Ness, styrer i barnehagen 2

4 2. INFORMASJON Om barnehagen Barnehagen er åpen fra kl Julaften og nyttårsaften holder barnehagen stengt. Barnehagen er åpen hele året. Vi lager egen turnus for personalet i juli, avdelingene slås sammen på ulike måter denne måneden. Barnehagen kan muligens bli stengt 2 uker i juli i 2013, se info for juli måned i kalenderen. Alle barn skal ha 4 ukers ferie i løpet av barnehageåret, hvor minimum 2 uker må være sammenhengende. Barnehagen holder stengt fem planleggingsdager i året. Disse teller som en ferieuke for barnet. Vi har bare fastsatt 4 planleggingsdager i årsplanen. Den siste blir muligens en fellesdag for alle ansatte i barnehagene i Nedre Eiker kommune, datoen for denne formidles til foresatte så fort den er kjent. Planer og nyheter fra barnehagen kan leses på hjemmesiden til barnehagene i Nedre Eiker: Ansatte Styrer: Anne Martha Øen Ness Bosseliten: Liv Veronica Brekkåsen (pedagogisk leder) Marianne Koch (pedagogisk leder) Wenche Orten (assistent) Reidun Tangstad (barne- og ungdomsarbeider). Anette T. Strand (assistent) Bossekroken: Nina Indseth Bråthen (pedagogisk leder) Gro Herlofsen (barne- og ungdomsarbeider) Linda Bjørndalen (assistent) Ragnhild Aasen assistent Sara Dehghan (assistent, spes.ped/allmenn.ped.) Kari Anita Norvang ( assistent, spes.ped/allmen.ped.) Bossebarna: Hilde Ludvigsen (pedagogisk leder/ass.styrer) Jenny Nigg (pedagogisk leder) Nina Rasmussen (barne- og ungdomsarbeider) Ingunn Leirdal (assistent) Anette T. Strand (assistent, allmen.ped.) Sara Dehghan (assistent, allmen.ped.) Kontaktinformasjon Telefon/ e-post Styrer Steinberg.barnehage@neiker.no Bossekroken Nina.Indseth.Brathen@neiker.no Bosseliten Liv.Veronica.Brekkasen@neiker.no Marianne.Koch@neiker.no Bossebarna Hilde.Ludvigsen@neiker.no Jenny.Nigg@neiker.no 3

5 Styrer 3. ANSATTGALLERI Anne Martha Øen Ness Bosseliten Liv Veronica Brekkåsen Marianne Koch Wenche Orten Reidun Tangstad Bossebarna Hilde Ludvigsen Jenny Nigg Ingunn Leirdal Nina R. Olsen Anette Th. Strand Bossekroken Nina I. Bråthen Gro Herlofsen Ragnhild Aasen Linda Bjørndalen Sara Dehghan Kari Nordvang 4

6 4. VISJONER Steinberg barnehage er en kommunal barnehage i Nedre Eiker. Vi arbeider etter følgende visjoner: Nedre Eiker kommune: Etat Oppvekst og kultur: Barnehagen: Steinberg barnehage, et godt sted å være, leke og lære 5

7 5. PEDAGOGISK PLATTFORM I Steinberg barnehage ønsker vi å skape et miljø som gjør barna nysgjerrige og lærelystne, med stor tro på egne evner og muligheter. Omsorg Sosial kompetanse Lek Barns medvirkning Læring Språklig kompetanse Barnehagen som kulturarena Dette er kjerneområder i barnehagehverdagen. Arbeidet med å skape god kvalitet i barnehagen er en kontinuerlig prosess, og gjennom klare føringer for hvordan vi skal arbeide med disse områdene, håper vi å nå visjonen vår. Personalet skal arbeide med å utvikle felles verdier, holdninger og metoder i det daglige arbeidet med barna. 6

8 5.1 OMSORG Omsorg i barnehagen handler både om relasjoner mellom voksne og barn, og om barnas omsorg for hverandre. Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse, og er viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Omsorg er nært knyttet til oppdragelse, helse og trygghet, og er samtidig en viktig forutsetning for barns utvikling, læring og danning. I danning inngår oppdragelse som en prosess der voksne både leder og veileder neste generasjon. Gjennom oppdragelse og danning videreføres, endres og forhandles det om verdier, normer, tanker og uttrykks- og handlingsmåter. I barnehagen skal: vi arbeide for å utvikle omsorgsfulle relasjoner til barna. Vi skal være lydhøre, vise nærhet og innlevelse, samt ha evne og vilje til samspill. omsorg prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, under måltider og påkledning. vi være nærværende og engasjerte i det enkelte barns trivsel og utvikling, og lede og veilede barna gjennom daglige utfordringer. vi oppmuntre barna til å forholde seg selvstendig og kritisk til normer og ulike former for påvirkning. 7

9 5.2 LEK Leken skal ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi, og er en viktig side ved barnekulturen. Lek er ubevisst trening på samspill, kommunikasjon, konsentrasjon og konfliktløsing. Lek gir barn glede, samtidig som den bidrar til barnets helhetlige utvikling. Å leke er å lære! Leken har mange uttrykksformer som kan føre til vennskap på tvers av alder og kulturelle ulikheter. I lekefellesskapet legges grunnlaget for barns vennskap med hverandre. I barnehagen skal: barna velge hva de vil leke og hvem de vil leke med. vi gi leken gode vilkår, legge til rette for variert lek, og sette av tid og rom til lek. Vi skal verne om leken, være fleksible, og så langt det lar seg gjøre unngå å avbryte eller ødelegge leken. vi gi barna godt og variert lekeutstyr. personalet delta aktivt i lek ute og inne. Vi skal vite når det er viktig å være med i leken og når det er riktig å trekke seg ut. vår væremåte være preget av spontanitet, kreativitet, aktivitet og samtidig stimulere barnas nysgjerrighet. vi, ved behov, bidra til å øke barnas lekeferdigheter gjennom å organisere leken i mindre grupper, der en voksen deltar. barna få erfaringer i å ta egne valg, gjennom å velge blant ulike organiserte lekeaktiviteter. 8

10 5.3 BARNS MEDVIRKNING Barn har rett til å gi uttrykk for sine synspunkter og ha innflytelse på den daglige virksomheten i barnehagen. Barna skal få en reell mulighet til å uttrykke sitt syn, til å medvirke og påvirke sin hverdag. Hvor omfattende medvirkningen vil være, vil være avhengig av barnets alder og funksjonsnivå. I barnehagen skal: vi ta vare på barnas initiativ og interesser. Barnas interesser skal være med på å danne grunnlaget for læringsprosesser og valg av temaer i barnehagen. barna føle seg sett og hørt hver dag. barna gis muligheter til å medvirke i sin egen hverdag ut fra sine egne forutsetninger og interesser. vi prøve å tolke det enkelte barn så riktig som mulig, gjennom å bli kjent med barnets forskjellige uttrykksformer. vi bruke tid slik at barna har mulighet til å vurdere, og tenke gjennom alternativer og lære konsekvenser av egne valg. barna få mulighet til å gi uttrykk for sitt syn på innholdet i barnehagen. Barnas stemme skal høres i vurderingsarbeidet. 9

11 5.4 LÆRING Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, omsorg og danning. Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner i barnehagen er en forutsetning for god læring, og opplevelse av glede og mestring. Læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barn og personale. I barnehagen skal: vi vektlegge en anerkjennende væremåte i forhold til barns læring. vi støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst. Barnehagens arbeid og innhold skal bygge på enkeltbarnets ståsted, erfaringer og kompetanse. vi gi barna tid og rom til utforsking og undring, og anledning til å prøve og feile lære av egne erfaringer. vi styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. De formelle situasjonene er planlagt og ledet av personalet. De uformelle er nærmere knyttet til her-og-nåsituasjoner, i lek, oppdragelse og annen samhandling. Uformell læring skjer spontant i ulike situasjoner, og personalet skal kunne gripe fatt i GYLDNE ØYEBLIKK og bygge videre på disse. vi støtte og utfordre barna gjennom å gi dem varierte opplevelser, kunnskaper og materialer som kan fremme læring. vi arbeide med alle fagområdene i Rammeplanen - hver for seg og om hverandre. I enkelte perioder vil enkelte fagområder ha mer fokus enn andre, dette vil avdelingens planer informere om. 10

12 5.5 SOSIAL KOMPETANSE Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Alle barn må få varierte samspillserfaringer i omsorg, lek og læring vil barns sosiale kompetanse både bli uttrykt og bekreftet ved at de viser evne til å leve seg inn i andres situasjon og vise medfølelse. Barn kan tidlig vise at de bryr seg om hverandre, løser konflikter og tar andres perspektiv. De må få trening i å medvirke til positive former for samhandling. Opplevelser av egenverd og mestring, lek med jevnaldrende og tilhørighet i et positivt fellesskap skal prege barnehagen. Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing. Vår tids barn vokser opp i en individsentrert tid. De trenger derfor bevisstgjøring om fellesskapsverdier. I dette ligger begreper som solidaritet, nestekjærlighet, ansvarlighet og toleranse. I barnehagen skal: vi arbeide for at barna skal oppleve gode og nære relasjoner med andre barn og voksne, slik at det sosiale samspillet utvikles på en naturlig måte. barna på en god måte få hjelp til å lære hva slags atferd som er akseptabel i samvær med andre. Vi skal arbeide løsningsfokusert, slik at problemer og konflikter blir til utfordringer som skal løses på en positiv måte. vi arbeide for å utvikle et positivt klima i gruppa, der anerkjennelse, samarbeid og empati preger samspillet. Rettferdighet, toleranse og respekt, solidaritet og samhold skal prege miljøet. Vi skal gi mye positiv oppmerksomhet og fokusere på barnas sterke og positive sider. vi være gode rollemodeller, og veilede barna slik at de lærer seg metoder for å løse konflikter selv. vi arbeide for å utvikle et godt fellesskap, og gi barna gruppetilhørighet. 11

13 5.6 SPRÅKLIG KOMPETANSE Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av det lille barnets måte å nærme seg andre mennesker på. Det å oppfatte og bekrefte barns ulike uttrykk, og sette ord på deres inntrykk og opplevelser, er avgjørende for videre utvikling av språket. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Utvikling av et godt morsmål er derfor viktig for alle barn. I barnehagen skal: vi sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språk som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for tanker og følelser. vi sørge for at barna møter et rikt og variert språkmiljø, vi skal arbeide systematisk i forhold til barnas språkutvikling. Noen barn har sen språkutvikling eller andre språkproblemer. I vår barnehage skal vi sørge for at disse barna får tidlig og god hjelp i sin utvikling. vi arbeide systematisk med opplæring i norsk for barn med minoritetsspråklig bakgrunn. 12

14 5.7 BARNEHAGEN SOM KULTURARENA Barnehagen har en viktig rolle som arena for utvikling av kulturell identitet. Vekselspill mellom formidling og barns egen aktivitet skal være en del av barnehagens særpreg. Barnehagen må være åpen for impulser fra den lokale, regionale, nasjonale og globale verden. Befolkningen i Norge er preget av språklig, kulturelt og religiøst mangfold som vil være berikende og en styrke for fellesskapet i barnehagen. Barnehagen skal legge til rette for likeverdig dialog og samhandling mellom ulike grupper. Barn deltar i kultur og skaper sin kultur. Barnekultur forstås som kultur av, med og for barn. I barnehagen skal: vi møte barnet og deres familier ut fra hver enkelts kulturelle og individuelle forutsetninger. vi markere høytidsdager/nasjonaldager fra ulike kulturer og religioner. vi hjelpe barna med å bearbeide sine inntrykk og å reflektere over og sortere informasjon de får gjennom ulike medier. vi ta del i kulturen i nærmiljøet vi formidle tradisjoner som skaper tilhørighet gjennom litteratur, sang og musikk og kreativ virksomhet. 13

15 6. FAGOMRÅDER Kunnskapsdepartementet har delt barnehagens innhold inn i 7 fagområder som er sentrale for opplevelse, utforskning og læring: * Kommunikasjon, språk og tekst * Kropp, bevegelse og helse * Kunst, kultur og kreativitet * Natur, miljø og teknikk * Etikk, religion og filosofi * Nærmiljø og samfunn * Antall, rom og form Barnehagen har barn fra 0-6 år. Utviklingsmessig skjer det utrolig mye disse årene. Det er derfor viktig at barna møter mange og ulike utfordringer. Vi må finne en god balanse, slik at barna opplever mestring og samtidig kan strekke seg etter nye mål. Vi har laget en oversikt over hva vi legger vekt på i de forskjellige fagområdene og over progresjonen i arbeidet. Fagområdene opptrer sjelden alene. Flere av punktene i oversiktene under kan gjelde for flere av områdene. Vi har valgt å sette dem opp der vi mener det er mest naturlig. Det er viktig å tenke på at alle barn er individuelle, unike og svært forskjellige. Ingen utvikles i et bestemt tempo og ingen utvikles i samme tempo innen alle fagområdene. Vi er derfor bevisste på at ingen av aldersinndelingene kan følges slavisk, og tar alltid individuelle hensyn. 14

16 6.1 Kommunikasjon, språk og tekst Skal vi lykkes i å styrke barnas språkutvikling, er det viktig at de voksne er bevisst sin rolle som forbilder. Avdelingene må i det daglige tilrettelegge for gode samspill- og samtalesituasjoner, slik at man skaper et språkstimulerende miljø. Mange og varierte erfaringer gjennom lek og aktiviteter vil stimulere til samtaler om barnas egne opplevelser, tanker og følelser. Vi er bevisste på at både nonverbal og verbal kommunikasjon er viktig i utviklingen av et godt muntlig språk, og vi vil her vise hva vi gjør i vårt forsøk på å gi barna et best mulig språk, gjennom stimulerende aktiviteter og gjøremål i barnehagen. Beskrivelse av innholdet og progresjonen i arbeidet med fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst: 1-2 år 2-3 år Sanger ofte med bevegelse. Enkle sanger. Boka mi med bilder av hverdagen i barnehagen brukes som utgangspunkt for samtaler og dialogtrening. Billedbøker-pekebøker. Rim og regler. Lytte til musikk, bevegelse, danse. Språkposer, begrepstrening ved hjelp av konkreter. Boka mi med bilder av hverdagen i barnehagen brukes som utgangspunkt for samtaler og dialogtrening. Bøker snakke om bildene. Enkle eventyr, bruk av flanellograf, rim og regler. Lytte til musikk, bevegelse, danse. Språkposer, begrepstrening ved hjelp av konkreter. Snakkepakka og Språkkista: Bruker dem, men forenkler aktivitetene tilpasset barna og tema. Tegn til tale, bli kjent med et til to tegn i hver temaperiode. Voksne benevner, setter ord på ting og hendelser rundt barnet. Mye gjentagelser av aktiviteter, rutiner, ord, lek osv. Tegn til tale, bli kjent med et til to tegn i hver temaperiode. Voksne undrer seg sammen med barnet. Tøyseord, Dagtavle. Voksne bruker lengre setninger i samtale med barna. Voksne må tolke og hjelpe til med å sette ord på barnas uttrykk. Voksne forsøker å få barna til å sette ord på det de ønsker å formidle. Øve på å gjenkjenne eget navnordbilde. Øve på å spille enkle spill. 15

17 3-4 år 4-5 år 5-6 år Språksprell del 1: Lydtrening, lytte ut lyder. «Boka mi» med bilder av hverdagen i barnehagen brukes som utgangspunkt for samtaler og dialogtrening. Språkkista: Dagligdagse tema. Begrepstrening ved bruk av bilder. Språkposer, begrepstrening ved hjelp av konkreter. Snakkepakka: Begrepstrening, rollelek ved bruk av konkreter. Enkel barnelitteratur billedbøker og flanellografer. Samtale om innhold og bilder. Gjenfortelle. Sang/musikk Enkle sanger, bevegelsessanger. Eventyr, lese, samtale, flanellograf, snakkepakka, tegne, være i rolle, lære å vente på tur, lære enkle replikker. Bruke virkemidler som stemme og kropp. Ukens lyd. Lytte ut lyd, hvem har denne lyden først i navnet sitt? Gjenkjenne eget navnordbilde. Tegn til tale, enkle sanger med tegn, Hverdagstegn. Spille enkle spill, eks. lotto, memory. Dialogtrening, vente på tur, lære enkle regler, lære å tape. Språksprell del 1+2: Lytteøvelser, rim og regler. «Boka mi» med bilder av hverdagen i barnehagen brukes som utgangspunkt for samtaler og dialogtrening. Språkkista: Temaene 1-9 Spesielt preposisjoner. Motoriske leker med preposisjoner. Språkposer, begrepstrening ved hjelp av konkreter. Snakkepakka: Øve på enkle rollespill med konkreter. Gjenfortelling av eventyr med bruk av konkreter. Barnelitteratur med litt mer tekst. Bøker, enkle lydbøker, flanellograf. Samtale om innhold. Gjenfortelle. Sang/musikk Lengre sanger, bevegelsessanger. Eventyr, lese, samtale, flanellograf, snakkepakka, tegne, dramatisere, lære å vente på tur, lære lengre replikker. Bruke virkemidler som stemme og kropp. Ukens lyd. Hvem har denne lyden i navnet sitt? Lydjakt finne konkreter som begynner på ukens lyd. Gjenkjenne eget og vennenes navnordbilde. «Lekeskrive». Tegn til tale, enkle sanger med tegn, Hverdagstegn. Spille fargespill, lotto, memory, kunnskapsspill. Samtale, vente på tur, lære regler. Bibliotektur. Delta på poesidagene i Portåsen. Språksprell del 1-4: Lytteøvelser, rim og regler, stavelsesdeling og framlydanalyse. «Boka mi» med bilder av hverdagen i barnehagen brukes som utgangspunkt for samtaler og dialogtrening. Språkkista: Skolebegreper. Arbeid med dybdespråk, utvide setningene. Samtaletrening, dialog, gjenfortelle. Språkposer, begrepstrening ved hjelp av konkreter. Snakkepakka: Rollespill hvor barna får en rolle, Enkle replikker, dialog. Barnelitteratur med mer omfattende tekst og innhold. Fortsettelsesbøker, temabøker, lydbøker. Samtale om innhold. Gjenfortelle. Sang/musikk Sanger med vanskeligere tekst, Rappe, bruke rytmen i sangene. Eventyr, lese, flanellograf, dialog, snakkepakka, tegne, vente på tur, kunne replikker, være i rolle - spille teater. Bruk av stemmevolum og kroppsbevegelse. Ukens lyd. Forrige ukes lyd, koble lydene til konkreter. Lydjakt. Gjenkjenne alle barnas ordbilder, skrive eget navn. Tegn til tale, enkle sanger med tegn, Hverdagstegn. Vanskeligere spill, ludo, kortspill, kunnskapsspill, stigespill osv. Samtale, regeltrening, dialog, turtaking. Bibliotektur. Skolebesøk. 16

18 6.1.2 Metoder til kartlegging og stimulering av språkutvikling TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling) Kartlegging av språkutviklingen hos små barn. I Nedre Eiker kommune gjennomføres TRAS for alle barn i barnehagene den måneden de fyller 4 år. TRAS dekker flere sider av språkutviklingen Samspill, kommunikasjon, oppmerksomhet, språkforståelse, språklig bevissthet, uttale, ordproduksjon og setningsproduksjon. SPRÅKSPRELL- metodiske språkleker for 4-6 åringer. Formålet med disse lekene er å stimulere barnas språklige, og spesielt fonologiske (lydmessige) bevissthet. Dette er med på å gi barna en felles språklig plattform der de stiller med mer like forutsetninger, og dermed blir bedre rustet til å ta fatt på veien inn i skriftspråkets verden ved skolestart. SNAKKEPAKKEN- er et metodisk opplegg som stimulerer språkutviklingen hos små barn. Den består av konkret materiell som er basert på 7 aktuelle områder for barn i barnehagealder: mat, kropp, klær, hus, dyr, farger og eventyr. Det følger med en veiledningsperm med mer enn hundre tips til hvordan materiellet kan brukes. SPRÅKKISTA er et materiell utarbeidet til bruk til praktisk språkstimulering av barn med minoritetsspråklig bakgrunn og andre barn med behov for ekstra språkstimulering. Det er vår egen pedagogiske leder Nina Indseth Bråthen som har laget og fått utgitt dette materiellet. Vi er stolte av å ha henne med på laget, og bruker materiellet daglig. 17

19 6.2 Kropp, bevegelse og helse Det er helt naturlig for barn å være kroppslig aktive, og både små og store barn uttrykker seg mye gjennom kroppen. Vi er bevisste på at barna blir kjent både med seg selv, andre og omgivelsene gjennom kroppslig aktivitet. Vi ønsker derfor å legge til rette for mange og varierte kroppslige utfordringer både ute og inne, både fin- og grovmotoriske. Siden sunne kropper er avhengig av et godt kosthold, har vi også fokus på sunne matvaner i barnehagen. Beskrivelse av progresjonen i arbeidet med fagområdet: Lek ute og inne i barnehagen. 1-2 år 2-3 år Lek ute og inne i barnehagen. Gi fysiske utfordringer ute og inne. Enkel hinderløype inne. Sangleker. Tumlelek i «bingen». Få bruke hele uteområdet, utfordre seg selv. Gå på tur med vogn, men få gå selv det de klarer. Ballek. Lek med kasser med hjul. Fokus på sunt kosthold, lite søtt pålegg. Vann eller melk til drikke. Sansemotorisk lek som sand, vann, søle og fingermaling. Sove og spise selv. Øve på å vaske hender. Kjenne navn på og kunne peke på ulike kroppsdeler. Gi fysiske utfordringer ute og inne. Hinderløype med flere utfordringer og større vanskelighetsgrad. Sangleker. Tumlelek i «bingen». Få bruke hele uteområdet, utfordre seg selv. Gå på tur, holder i felles tau. Ballek. Lek med kasser med hjul. Fokus på sunt kosthold, lite søtt pålegg. Vann eller melk til drikke. Sansemotorisk lek som sand, vann, søle og fingermaling Finmotoriske aktiviteter som å tre perler, tegne, male, klippe/lime og forme i modelleire. Sove/hvile, ha en rolig stund. Smøre selv, velge pålegg. Vaske hender, øve på å tørke nesen selv. Bli kjent med egen kropp og ulike kroppsbegrep. 18

20 3-4 år 4-5 år 5-6 år Bevegelsesleker- og sanger i alle samlinger. Lære om egen kropp og hva man kan gjøre med den. Gå ukentlige turer i nærmiljøet. Bruke god tid, undre seg underveis. Lære gode rutiner og god hygiene ved toalettbesøk, ofte nødvendig med litt hjelp. Lære å kle på alt innetøy selv, fortsatt noe hjelp med regntøy, støvler, dress. Bli kjent med finmotoriske aktiviteter som å tegne, klippe, perle, forme i modelleire, pusle. Bli servert sunn mat, gi tilbud om å smake på ukjent mat. Få delta i baking. Hverdagen skal inneholde mye tid til fysisk aktivitet ute og inne. Eksempler er hinderløype, trampoline, huske, skli, ake, base, ball-lek, dans, ski. Barnehagen arrangerer diskotek og lar ungene utfolde seg i kreativ dans. Mye bevegelse og aktivitet, men også ro i alle samlinger. Lære om sansene. Gå ukentlige turer i nærmiljøet. Holde tempo, men også undre seg underveis. Lære å bli selvstendig ved toalettbesøk, kanskje behov for litt hjelp til å tørke seg. Lære å kle på seg selv, med kun litt hjelp til votter, støvler og lisser. Får flere/større utfordringer i finmotoriske aktiviteter. Bli servert sunn mat, introdusere nye smaker. Delta i matlaging og baking. Mye tid til fysisk aktivitet ute og inne, men med større utfordringer. Barnehagen arrangerer diskotek og lar ungene utfolde seg i kreativ dans. Mer fokus på ro og konsentrasjon i samlingene. Lære om kroppens funksjoner, om forskjell på jente og gutt, ung og gammel osv. Lære om kroppens indre organer. Gå lengre turer i nærmiljøet. Gå raskere, følge tempoet i gruppa. Gode rutiner og god hygiene ved toalettbesøk er innarbeidet. Ikke behov for hjelp. Lære å kle på alle klærne selv fra innerst til ytterst. Øver på mer kompliserte finmotoriske aktiviteter som å skrive bokstaver og tall. Klippe former, pusle med flere brikker osv. Lære om betydningen av gode matvaner og et sunt kosthold. Delta i å lage turmat. Mye tid til fysisk aktivitet ute og inne, men med flere og større utfordringer. Barnehagen arrangerer diskotek og lar ungene utfolde seg i kreativ dans. 19

21 6.3 Kunst, kultur og kreativitet Barn skaper sin egen kultur utfra egne opplevelser, og det å skape noe felles bidrar til samhørighet. Dette er noe vi er veldig opptatt av i barnehagen, og vi ønsker derfor å legge til rette for allsidige erfaringer med kunst, kultur og estetikk, slik at både store og små barn får mange muligheter for sansing, opplevelser, tenkning, kommunikasjon og samarbeid. Eksperimentering med farger, ulike formingsmaterialer og ulike teknikker skaper både undring, kreativitet, nye erfaringer og gode samtalesituasjoner. I tillegg utfordres barnas fantasi og skaperglede. Prosessen er det viktigste og gir store rom for barns medvirkning. Beskrivelse av progresjonen i arbeidet med fagområdet: 1-2 år 2-3 år Bli kjent med ulike formingsmateriell som bl.a. maling, sand og snø, samt annet sansemateriell. Benytte ulike formingsmateriell som bl. a. maling, leire, saks og lim. Tegne og male med ulike teknikker. Tegne og male med ulike teknikker. Bli kjent med navn på fargene. Utkledning, enkel rollelek. Begynnende regelleker som «haien kommer». Bli kjent med enkle barnesanger. Introdusere ulike typer musikk. Se i pekebøker og enkle billedbøker. Synge enkle barnesanger. Synge og danse til ulike typer musikk. Lese enkle barnebøker og korte eventyr. Få innblikk i tradisjoner i norsk kultur og andre kulturer representert i gruppa. Bruke store/små hamaperler. Lage enkle perlekjeder/armbånd. 20

22 3-4 år 4-5 år 5-6 år Tegneprosjekt med fokus på store bevegelser horisontalt og vertikalt. Tegne, male, bruke bevegelser fra albuen og ut i håndleddet. Male ute/inne, fokus på store bevegelser. Lære om fargebruk. Øve på ulike teknikker. Fargelegge, bruke fargestifter, fargeblyanter og tusjer. Trene på blyantgrep - trykk og fargebruk Prøve å holde seg innenfor strekene. Klippe/lime, holde seg på streken, enkle figurer, lime opp på eget ark eller fellesplakat. Perleoppgaver. Fokus på pinsettgrep. Bruke store/små hamaperler. Lage enkle perlekjeder/armbånd. Jobbe med mønster og farger. Nabbiperler. Fleksible materialer: Trolldeig, plastelina, bakeaktiviteter. Lage enkle former, rulle kuler og pølser. Leke med materialene. Lek med ull. Besøke Sanselåven. Tegneprosjekt med fokus på flere detaljer, mindre bevegelser styrt fra håndledd. Jobbe med blyantgrep. Tegne med kritt. Male ute/inne, fokus på mindre bevegelser og fargebruk. Øve på ulike teknikker. Fargelegge, bruke fargestifter, fargeblyanter og tusjer. Vanskeligere oppgaver, sterkere farger, ikke farge utenfor strekene. Klippe/lime, klippe fra ukeblader, lime opp på ark, evt. felles. Vanskeligere oppgaver ikke bare rette streker. Decoupage Perleoppgaver. Bruke små hamaperler, større oppgaver. Lage perlekjeder og armbånd. Jobbe med fargevalg og mønster, begynne litt med symmetri. Fleksible materialer: Trolldeig, plastelina, bakeaktiviteter. Lage enkle figurer, dekorere. Leke med materialene. Lek med ull. Tegneprosjekt med fokus på detaljer, forestillingstegning. Tegne etter modell, kopiere, bruk av lyskilde. Lære riktig blyantgrep. Tegne med kritt. Male ute/inne, fokus på fargebruk. Lære å blande farger. Benytte ulike teknikker. Samtale om kunst/kunstnere. Besøke Gulden kunstverk. Fargelegge, bruke fargestifter, fargeblyanter og tusjer. Avanserte oppgaver, mye farge, innenfor strekene. Klippe/lime, mer avanserte oppgaver, vanskeligere figurer, f.eks katter og spiraler. Lage collager, decoupage. Perleoppgaver. Bruke små hamaperler, Vanskeligere oppgaver, tenke mønster, fargevalg og symmetri. Fleksible materialer: Trolldeig, plastelina, bakeaktiviteter. Lage figurer som skal forestille noe, skulpturer. Leke med materialene. Lek med ull. Museumstur til Oslo. 21

23 6.4 Natur, miljø og teknikk Barns nysgjerrighet og interesse for å lære er stor. Naturen inviterer til et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i alt slags vær. Vårt mål er at barna skal undre seg og oppleve glede når vi er på tur, slik at vi i fellesskap kan lære om dyr, planter, årstider og vær. Ved å lære barna om det viktige samspillet i naturen og å gjøre dem glad i den, vil vi også kunne gi dem en begynnende interesse og et ønske om å ta godt vare på naturen. Naturen er en fantastisk lekeplass full av utfordringer og muligheter for alle aldersgrupper. Her finnes passende utfordringer til alle, noe som igjen gir mengder av glede og mestringsfølelse. I barnehagen er det ingen grenser for hva som blir studert i forstørrelsesglass, og da er veien kort til at vi undrer oss over teknikken som plutselig gjør små ting mye større. Bevisstgjøring rundt hvor matvarer kommer fra, blir også en naturlig del av dette fagområdet. Beskrivelse av progresjonen i arbeidet med fagområdet: Utetid hver dag. 1-2 år 2-3 år Utetid hver dag. Fast turdag. Enkle temasamlinger om f. eks. dyr. Kaste avfall i søppelbøtten. Så frø og se det spirer. Se på bilder på digitalskjermen. Konstruksjonslek, duploklosser, geomag, puttebokser. Fast turdag. Temasamlinger om f.eks. årstider, natur, dyr. Delta i/lære om kildesortering av plast, papir osv. i barnehagen og på returpunktet. Så frø og se det spirer. Samtale om bildene på digitalskjermen. Konstruksjonslek duplo, småklosser, togbane, store legoklosser. Snakke om hvor vi får maten vår fra. Erfare fenomener i naturen, som regn, snø og is. Kjenne/føle på ulike former/ overflater. Lære om å ta vare på og vise respekt for det som finnes i naturen. Kjenne/føle på ulike former/ overflater. 22

24 Utetid hver dag. 3-4 år 4-5 år 5-6 år Utetid hver dag. Utetid hver dag. Gå tur hver mandag. Snakke om hva vi ser i naturen. Utforske og samle planter og dyr. Lære om å ta vare på og vise respekt for det som finnes i naturen. Lære om årstidene Bli med å kildesortering. Bygge duplo, lego og jovo. Så frø, lære om utviklingen til plante. Delta i baking, snakke om hvor vi får maten vår fra. Lage snøfigurer. Lære trafikkregler når vi går på tur. Riktig side av veien, bruk av fortau og fotgjengerovergang. Gå tur hver mandag. Maisplukketur på høsten. Utforske og undre seg over ulike ting i naturen, samle planter og dyr. Lære om å ta vare på og vise respekt for det som finnes i naturen. Lære om årstidene og deres særtrekk. Bli med å kildesortere. Bygge duplo, lego og jovo. Så frø, lære om utviklingen til plante. Delta i baking, lære om ulike ingrediensers opprinnelse. Fryse islykter. Lære trafikkregler ved å snakke om hva vi gjør, stoppe og se på skilt. Gå tur hver mandag, samt ulike utflukter i løpet av året. Bl.a. museumstur. Utforske og undre seg over ulike ting i naturen. Lære å navngi planter, dyr og fugler. Lære om å ta vare på og vise respekt for det som finnes i naturen. Lære om årstidene og deres særtrekk. Lære om samspill i naturen. Bli med å kildesortere. Bygge bygninger og ting av duplo, lego og jovo. Så frø, lære om utviklingen til plante. Delta i baking, lære om ulike ingrediensers opprinnelse. Vannprosjekt. Utforske vannets egenskaper. Lære trafikkregler. Høyre, venstre. Lære å kjenne viktige skilt og deres betydning. Bli kjent med trafikkdyret Tarkus. 23

25 6.5 Etikk, religion og filosofi Barn og voksne oppfatter verden og menneskene rundt seg på forskjellige måter. Dette skyldes blant annet ulike verdier, holdninger, etikk, religion og filosofi. Vår oppgave er å respektere det mangfoldet som til enhver tid er representert i barnehagen, samtidig som vi skal bringe videre og gjøre barna kjent med verdier og tradisjoner i kristen og humanetisk kulturarv. Dette er en utfordrende oppgave, men den åpner for undring og spennende samtaler. Vi skal møte barnas spørsmål med åpenhet og respekt, og har som mål å bidra til at de utvikler respekt, toleranse og oppriktig interesse for hverandre. Beskrivelse av progresjonen i arbeidet med fagområdet: Vise hvordan vi skal være gode mot hverandre. 1-2 år 2-3 år «Den gyldne regel»: Du skal gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg. Gi hverandre en klem, trøste. Oppleve å bli sett, hørt og forstått. Ta del i enkle oppgaver. Lære å vise hensyn, hjelpe hverandre, dele med hverandre. Undre seg sammen, være nysgjerrige. Vise og sette ord på ulike følelser. Samtale om likheter og ulikheter. Lære å vente på tur. Markere norske tradisjoner I forbindelse med jul og påske. Markere norske tradisjoner I forbindelse med jul og påske. 3-4 år 4-5 år 5-6 år Voksne er tydelige rollemodeller for barna for å lære dem om etiske grunnverdier som å vise hensyn, hjelpe hverandre, dele med hverandre. Undre seg sammen, være nysgjerrige. Markere norske tradisjoner I forbindelse med jul og påske. Om ønskelig markere nasjonaldager og høytidsdager til land som er representert i barnehagen. Lære om etiske grunnverdier ved at voksne er tydelige rollemodeller. Spesielt fokus på respekt for hverandre og toleranse for ulikheter. Undre seg sammen og oppfordre til å stille spørsmål. Markere norske tradisjoner I forbindelse med jul og påske. Om ønskelig markere nasjonaldager og høytidsdager til land som er representert i barnehagen. Lære etiske grunnverdier ved å samtale rundt ulike temaer. Drøfte ulike etiske problemstillinger og finne løsninger. Lære å lytte til hverandre, vente på tur og akseptere ulike meninger. Undre seg sammen og oppfordre til å stille spørsmål. Markere norske tradisjoner I forbindelse med jul og påske. Tilbud om adventssamling i kirken. Om ønskelig markere nasjonaldager og høytidsdager til land som er representert i barnehagen. 24

26 6.6 Nærmiljø og samfunn Personalets viktigste oppgave er å sørge for, at barna blir trygge på barnehagen og verden utenfor familien. Vi begynner med å skape trygghet i og rundt barnehagen og jobber oss videre slik at barna etterhvert kan oppdage og utforske lokalsamfunnet sitt med tillit og nysgjerrighet. Her står barns medvirkning sentralt, fordi vi skal gi dem erfaring med hvordan det er å delta i et demokratisk samfunn som Norge. Gjennom å la barna få medvirke på valg av aktiviteter og gjøremål i hverdagen, ønsker vi å lære dem at alle er verdifulle og viktige for fellesskapet, samtidig som vi vil gjøre dem bevisste på at handlingene deres kan påvirke situasjoner både for dem selv og andre. Vi ønsker å skape et inkluderende miljø, der det ikke spiller noen rolle hvilke kjønn, kultur eller verdensoppfatning andre har. Beskrivelse av progresjonen i arbeidet med fagområdet: 1-2 år 2-3 år Bli trygg på inne- og utemiljøet I barnehagen. Gå korte turer i nærområdet. Samlinger med tema «meg selv». «Min bok» Vi ser på bildene og snakker om barna og deres nærmest. Lære navn på personalet og barna på avdelingen. Delta på felles arrangement i barnehagen. Lære å rydde lekene på plass. Bli kjent med nærmiljøet utenfor barnehagen. Gå lengre turer i nærmiljøet. Samlinger som skaper fellesskapsfølelse. «Min bok» vi ser på bildene og snakker om barna og deres nærmeste, hva vi gjør på bildene og hvordan vi har det i barnehagen. Bar ser i hverandres bøker, slik at de kan bli bedre kjent med hverandre. Lære navn på andre voksne og barn i barnehagen. Delta på felles arrangement i barnehagen. Delta i felles rydding, og lære å legge på plass leker etter egen lek. 25

27 3-4 år 4-5 år 5-6 år Gå turer i nærmiljøet for å bli kjent der barna bor. Lære navnet på barnehagen. Få høre om hvordan det var på Steinberg i gamle dager, om fløting og kaninhold. Utvikle samhold og gruppefølelse, Delta i aldersdelte samlinger på tvers av avdelingene. Få erfare at de har noen valg i hverdagen, som i lekegrupper, ved måltider og ute/innetid Få enkle ansvarsoppgaver som å hjelpe en venn eller rydde sammen. Besøke skolen og idrettsanlegg i nærmiljøet. Gå turer i nærmiljøet for å bli kjent der barna bor. Lære om Steinberg og adressen sin. Få høre om hvordan det var på Steinberg i gamle dager, om fløting og kaninhold. Utvikle samhold og gruppefølelse, Delta i aldersdelte samlinger på tvers av avdelingene. Få erfare at de har noen valg i hverdagen, som i lekegrupper, ved måltider og ute/innetid Få enkle ansvarsoppgaver som å hjelpe en venn eller rydde sammen. Besøke skolen og idrettsanlegg i nærmiljøet. Besøke biblioteket. Gå turer i nærmiljøet for å bli kjent der barna bor. Lære om landet vårt, hovedstaden Få høre om hvordan det var på Steinberg i gamle dager, om fløting og kaninhold. Utvikle samhold og gruppefølelse, Delta i aldersdelte samlinger på tvers av avdelingene. Få erfare at de har noen valg i hverdagen, som i lekegrupper, ved måltider, ute/innetid og påkledning. Få ansvarsoppgaver som bidrar til fellesskapet, og går utover egne behov. Hjelpe yngre med avkledning, leie på tur, følge yngre dit de skal. Besøke skolen og idrettsanlegg i nærmiljøet. Besøke Gulden kunstverk. Museumstur til Oslo Besøke biblioteket. 26

28 6.7 Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling. De utforsker ulike rom og former, og reflekterer over hvordan ting henger sammen. Barn er nysgjerrige, og det er vår oppgave å bruke denne nysgjerrigheten og lærelysten til å utvikle deres forståelse for matematiske begreper gjennom lek og hverdagsaktiviteter. Det er viktig at de voksne skaper et stimulerende miljø, og at de er bevisste på hvor mye matematikk vi faktisk har rundt oss hele tiden i hverdagen, også i barnehagen. Telle 1,2,3. Beskrivelse av progresjonen i arbeidet med fagområdet: 1-2 år 2-3 år Lære å telle, bli kjent med tallene opp til 10. Hvilken dag er det i dag? Lek med former: Puttekasse, formspill. Leke med konstruksjonsleker som duplo, geomag, magnetic. Bli kjent med former, sirkel, trekant og firkant Legge formbrett/puslespill. Leke med konstruksjonsleker som duplo, geomag, magnetic. Ordensbarn dekker bord med asjetter kopper osv. Bli kjent med navnet på fargene. Legge puslespill, spille spill som lotto og memory. Sortere leker i merkede kasser. Lære begrep f.eks. stor ball, liten ball. Sortere leker i merkede kasser, f.eks i felles rydding. Bli kjent med begreper som over/under, tung/lett, foran/bak mye/lite osv. Tilby store leker som barna kan krabbe under, over inn i osv. for å erfare rom og plassering i forhold til egen kropp. Tilby store leker som barna kan krabbe under, over inn i osv. for å erfare rom og plassering i forhold til egen kropp. 27

29 3-4 år 4-5 år 5-6 år Lære å telle til 10. Introduseres for mengde 1-5. Lære å kjenne formene sirkel, trekant og firkant. Leke med konstruksjonsleker som duplo, lego. magnetjovo. Bygge tårn, lage ulike former. Leke med form og størrelse. Legge enkle puslespill og formbrett. Leke med perler, lage kjeder og perle på brett. Lære om mønster. Bli kjent med matematiske begreper som: høy lav, stor-liten, tykk-tynn. Spille lotto og memory. Lære enkle spillregler Lære å kjenne igjen og legge lik på lik. Delta i bakeaktiviteter. Være med på å dekke bordet, telle antall kopper, asjetter og kniver. Leke med fleksible materialer som leire og trolldeig. Lære å sortere og kategorisere. Undre oss sammen i hverdagen og ute i naturen, telle, lete etter likheter og ulikheter. Kunne telle til 10. Kunne mengde 1-5. Lære å kjenne formene sirkel, trekant, firkant, hjerte og stjerne. Leke med konstruksjonsleker som duplo, lego. jovo. Bygge ulike konstruksjoner. Leke med former og størrelse. Legge puslespill, jobbe med ulike strategier for å kunne pusle med flere brikker. Lage perlekjeder og perlebrett. Lære om mønster og symmetri. Bli kjent med matematiske begreper som: En mer, en mindre, første, siste minste, mellomste, største. Spille lotto og memory og terningspill. Lære enkle spilleregler Lære å kjenne igjen og legge lik på lik. Delta i bakeaktiviteter, introdusere mål, vekt, og antall. Dekke bordet og telle kopper, asjetter og kniver. Lære en til en korrelasjon. Lære å lage enkle figurer i fleksible materialer som leire og trolldeig. Lære å trille kuler, pølser og enkle figurer. Lære å sortere og kategorisere etter like egenskaper. Undre oss sammen i hverdagen og ute i naturen, telle, lete etter likheter, ulikheter, form, antall, størrelse, mål og vekt. Lære å telle til 20. Kunne se mengde opp til 6 og koble dette til tallsymbolene. Forstå mengde ved bruk av terning. Kunne former som sirkel, trekant, firkant, hjerte og stjerne. Vite at sirkel og runding er det samme. Lære om hvor mange kanter og hjørner det er i en trekant og i en firkant. Leke med konstruksjonsleker som duplo, lego. jovo. Lære å bygge mer avanserte konstruksjoner. Kunne legge vanskeligere puslespill. Lage perlekjeder og perlebrett. Lære om mønster og symmetri. Bli kjent med matematiske begreper som: En mer, en mindre, like mange kortest, lengst, mål, vekt, høyde, tid, avstand og volum. Spille lotto, memory og terningspill, leke regelleker. Lære spilleregler. Kunne legge lik på lik. Delta i bakeaktiviteter og å lære å måle opp ingredienser. Lære hvordan vi bruker vekt og litermål. Kunne dekke bordet og finne riktig antall kopper, asjetter, kniver. Forstå en til en korrelasjon. Lære å lage figurer i fleksible materialer som leire og trolldeig. Kunne rulle kuler og kjevle ut til pannekaker og trille pølser. Kunne lage enkle figurer. Kunne sortere noe etter bestemte egenskaper som form eller farge eller størrelse. Undre oss sammen i hverdagen og ute i naturen, studere mønstre og utforske sammenhenger. Stimulere barna til å fundere rundt avstand, vekt, volum og tid. 28

30 7. Førskolen På torsdager samles alle 5-6 åringene fra Bossebarna og Bossekroken og har førskolegruppe. Vi pleier å innlede hver førskoledag med en samling hvor vi snakker om hvilken dag, dato, år og årstid vi har. Vi bruker navnelapper slik at barna skal lære seg å gjenkjenne navnet sitt, synger litt og snakker om hva vi skal gjøre på gruppen den dagen. I løpet av året kommer vi til å jobbe med temaer som vil bidra til å øke barnas språkforståelse, skriftspråkstimulering og matematikk kunnskaper. Barna skal ha kjennskap til de mest alminnelige hverdagsbegreper som farger, antall og størrelse. De vil lære å konsentrere seg med egne oppgaver over en liten periode, men det vil også bli oppgaver som krever samarbeid. I førskolegruppa fokuserer vi også på å kunne lytte, konsentrere seg og ta imot og forstå beskjeder, høflighet, vente på tur og å rekke opp hånden. Vi tar utgangspunkt i kommunens krav om kvalifikasjoner barnehagebarn må ha før skolestart, Rammeplanen og Årsplanen vår. Førskolegruppa pleier også å dra på en del turer. Vi har pleid å få til en Oslo tur, togtur til Drammen og tur til NAF s minibane. Vi har også på-tvers-dagene der vi pleier å gå på turer i nærmiljøet. Vi ønsker med disse turene å gi barna felles opplevelser for å styrke fellesskapsfølelsen i gruppa. Vi ønsker også at barna skal lære å samtale om opplevelsene de får sammen. Viktigst av alt er at førskolegruppa skal gi barna mestringsfølelse og troen på seg selv før skolestart 29

31 8. Samarbeid med foreldrene/hjemmet Foreldrene har ansvaret for barnas oppdragelse. Dette prinsippet er nedfelt i barnekonvensjonen og i barneloven 8. april 1981 nr. 7. Barnehageloven sier at barnehagen skal gi barna gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barnas hjem. Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver. Vi skal arbeide for å utvikle gjensidig respekt og anerkjennelse for hverandres ansvar og oppgaver i forhold til barnet. Det daglige samarbeidet med foreldrene skal bygge på gjensidig åpenhet og tillit. Vi skal vektlegge felles opplevelser, for eksempel samlinger, fester, turer og dugnader for barn, foreldre og personale. Barnehagen skal invitere foreldrene til medvirkning i utformingen av barnehagens innhold. Dette skal skje gjennom foreldresamtaler, foreldremøter og brukerundersøkelser. Plan for samarbeid barnehage/hjem August September Bli kjent med nye foreldre. Foreldrerådets valgkomité starter arbeidet. Vi inviterer til kafé avdelingsvis i begynnelsen av måneden. Foreldremøte felles og avdelingsvis med valg av representanter til Foreldrenes Arbeidsutvalg (FAU) og Samarbeidsutvalg.(SAU) FAU konstitueres, styrer deltar på første møte. Dugnad i barnehagen og i Krullen Oktober/november Desember Tilbud om foreldresamtaler Foreldre og søsken inviteres til Luciatog i barnehagen. Juleverksted for besteforeldre/ evt. andre familiemedlemmer. Januar/februar Mars Foreldre og søsken inviteres til påskefrokost. Tilbud om foreldresamtaler April April/mai Vi ber om foreldrenes mening om innholdet i barnehagen vi ber om skriftlig svar i en brukerundersøkelse. Dugnad i barnehagen og i Krullen Kunstkafé, barna lager kunst som selges, foreldrene bidrar med kaker. Inntekten av kunstkaféen brukes til aktiviteter og opplevelser for barna. Blant annet til transport til turmål utenfor barnehagen. Juni FAU arrangerer sommerfest i barnehagen. Foreldremøte for nye barn barnehageåret 2013/14. 30

32 9. Samarbeid barnehage/skole Rammeplanen gir klare føringer for samarbeid mellom barnehage og skole, en plan for dette skal være nedfelt i årsplanen. Barnehagen skal i samarbeid med skolen legge til rette for barns overgang fra barnehagen til første klasse og eventuelt skolefritidsordning. Det er viktig at barnehage og skole gir hverandre gjensidig informasjon om sine virksomheter. Barnehagen skal legge til rette for at barn kan ta avskjed med barnehagen på en god måte, og skal bidra til at barna gleder seg til å begynne på skolen. Steinberg er et lite og oversiktlig lokalsamfunn med bare en barnehage og en skole med oftest bare en klasse på hvert trinn. Barnehage og skole har et godt og vel etablert samarbeid. Plan for samarbeid barnehage/skole November -12 Informasjon til skolene angående barn som vil ha behov for spesiell tilrettelegging ved skolestart neste år. Informasjon utveksles kun etter skriftlig samtykke fra barnets foreldre. Januar til mai -13 Samarbeidsmøter angående tilrettelegging av skoletilbudet for barn med spesielle behov. Møtene avholdes ang. det enkelte barn, aktuelle deltakere er representanter fra barnehage og skole, PPT og selvfølgelig foreldrene. Mai/juni -13 Mai/juni -13 Nedre Eiker kommune arrangerer kafé i kommunestyresalen der 1.klasselærere fra skolene i kommunen og pedagogiske ledere fra barnehagene møtes for å utveksle informasjon om skolestarterne. Det innhentes skriftlig tillatelse fra foreldrene i forkant av kaféen. Alle førskolebarna går på tur til Steinberg skole for å bli kjent med bygningene og skolegården. Vi besøker også andre aktuelle skoler dersom vi har barn som skal begynne der. Alle barna som skal begynne i 1. klasse inviteres til et besøk på skolen. Barn som har behov for flere bli kjent-dager for å kunne møte trygge nok til skolestart, gis anledning til flere besøk i følge med personale fra barnehagen. 31

33 10. Planlegging, dokumentasjon og vurdering Planverk i vår barnehage: Årsplan Periodeplan Ukeplan Didaktiske planer for enkeltaktiviteter IOP for barn med spesielle behov og sakkyndige vurderinger Didaktisk tenkning er å utforske det som skjer og det åpner for refleksjon og ettertanke. Modellen er et utgangspunkt for å lage planer, et grunnlag for refleksjon over daglige situasjoner og en støtte i det pedagogiske arbeidet. Vi bruker en didaktisk modell som kalles FEMIA - modellen. FEMIA F -forutsetninger E- evaluering M- mål I- innhold A- arbeidsmåter. Dokumentasjon Dokumentasjon gir personalet grunnlag for refleksjon og læring. Gjennom dokumentasjon kan vi også synliggjøre barnas læring og gi foreldrene, og eventuelt andre samarbeidspartnere informasjon om hva barna opplever i hverdagen. Slik dokumenterer vi: Digitale fotorammer med bilder fra barnas hverdag Film Tegninger og malerier henges opp Utstillinger av barnas kunst/arbeider Info på ukeplaner Månedsinfo/Periodebrev Oppslagstavle for foreldre «Min bok» bli kjent med barn og familien gjennom bilder og historier «Barnets perm» med tegninger, bilder og kunstverk. «Boka mi» fra Språkkista Vurdering, Evaluering: Kari Pape s modell for å dokumentere relasjon voksen/barn «Tras» for 4 åringene og ved behov for viderehenvisning «Kuno Beller» ved henvisning til PPT Alle med Egne observasjonsskjemaer som dokumenterer barnets utvikling (grunnlag til samarbeidsmøter med foreldre) Kommunens skjema for overgang barnehage skole Systematisk vurderingsarbeid legger grunnlaget for barnehagen som lærende organisasjon For at barnehagen vår skal bli et godt sted å være, leke og lære har vi behov for å reflektere over egen praksis. Barns trivsel og utvikling vurderes fortløpende i hverdagen og etter aktiviteter. Vi benytter planleggingsdager, personalmøter, ped.ledermøter, assistentmøter, avdelingsmøter og samarbeidsmøter til vurderingsarbeid. Evaluering av samspill/relasjoner voksen/barn gjennom modellen til Kari Pape gjennomføres 2 ganger pr. år. Alle foresatte får tilbud om en samtale om barnets utvikling minst 2 ganger pr. år. Ståstedsanalyse gjennomføres før jul. Evaluering av årsplanen starter i mars. Brukerundersøkelse sendes ut til foresatte i begynnelsen av mai. 32

34 33