PEDAGOGISK PLAN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "PEDAGOGISK PLAN 2014-2016"

Transkript

1 PEDAGOGISK PLAN Steinberg barnehage «Et godt sted å være, leke og lære» Nedre Eiker kommune

2 INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning s. 2 Visjoner s. 3 Pedagogisk plattform s. 4 Omsorg s. 5 Lek s. 6 Barns medvirkning s. 7 Læring s. 8 Sosial kompetanse s. 9 Metoder til utvikling av sosial kompetanse s. 10 Språklig kompetanse s. 12 Metoder til kartlegging og stimulering av s. 13 språkutvikling Barnehagen som kulturarena s. 15 Kosthold og fysisk aktivitet s. 16 Fagområder s. 18 Kommunikasjon, språk og tekst s. 19 Kropp, bevegelse og helse s. 21 Kunst, kultur og kreativitet s. 23 Natur, miljø og teknikk s. 25 Etikk, religion og filosofi s. 27 Nærmiljø og samfunn s. 28 Antall, rom og form s. 30 Førskolen s. 32 Samarbeid med foreldre/foresatte s. 33 Samarbeid barnehage/skole s. 34 Viktige samarbeidspartnere s. 35 Planlegging, dokumentasjon og vurdering s. 37 1

3 INNLEDNING I lov om barnehager av 17. juni pålegges alle barnehager å lage en årsplan, der arbeidet i barnehagen skal konkretiseres. Årsplanen skal dokumentere det pedagogiske arbeidet i barnehagen, og legge grunnlaget for utvikling og kvalitetssikring av barnehagen. Årsplanen skal utarbeides med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagen. Vi har valgt å dele opp årsplanen i en Pedagogisk plan og en Aktivitetsplan. Den Pedagogiske planen varer i tre år og inneholder visjonene vi strekker oss etter, barnehagens pedagogiske plattform og konkretisering av hvordan vi arbeider med fagområdene. Den inneholder plan for samarbeid med foreldre/foresatte og for samarbeid med skolen. Arbeidet i førskolegruppa presenteres kort. Planen inneholder også informasjon Nedre Eiker kommunes fokus på «Tidlig innsats» og om hjelpeinstansene som finnes i kommunen. En beskrivelse av planverk, dokumentasjon og vurderingsarbeid i barnehagen runder av den Pedagogiske planen. Aktivitetsplanen varer i ett år. Den inneholder noe informasjon, beskrivelse av utviklingsmål og satsningsområder for neste barnehageår, og en kalender med aktivitetsoversikt. Vennlig hilsen Anne Martha Øen Ness, styrer i barnehagen 2

4 VÅRE VISJONER: Nedre Eiker kommune: Etat Oppvekst og kultur: Barnehagen: Steinberg barnehage, et godt sted å være, leke og lære 3

5 PEDAGOGISK PLATTFORM I Steinberg barnehage ønsker vi å skape et miljø som gjør barna nysgjerrige og lærelystne, med stor tro på egne evner og muligheter for å lykkes. Omsorg Sosial kompetanse Lek Barns medvirkning Læring Språklig kompetanse Barnehagen som kulturarena Kosthold og fysisk aktivitet Dette er kjerneområder i barnehagehverdagen. Arbeidet med å skape god kvalitet i barnehagen er en kontinuerlig prosess, og gjennom klare føringer for hvordan vi skal arbeide med disse områdene, håper vi å nå visjonen vår. Personalet skal arbeide med å utvikle felles verdier, holdninger og metoder i det daglige arbeidet med barna. 4

6 OMSORG Omsorg i barnehagen handler både om relasjoner mellom voksne og barn, og om barnas omsorg for hverandre. Å gi barn mulighet til å gi hverandre og ta imot omsorg er grunnlaget for utvikling av sosial kompetanse, og er viktig bidrag i et livslangt læringsperspektiv. Omsorg er nært knyttet til oppdragelse, helse og trygghet, og er samtidig en viktig forutsetning for barns utvikling, læring og danning. I danning inngår oppdragelse som en prosess der voksne både leder og veileder neste generasjon. Gjennom oppdragelse og danning videreføres, endres og forhandles det om verdier, normer, tanker og uttrykks- og handlingsmåter. I barnehagen skal: vi arbeide for å utvikle omsorgsfulle relasjoner til barna. Vi skal være lydhøre, vise nærhet og innlevelse, samt ha evne og vilje til samspill. omsorg prege alle situasjoner i hverdagslivet og komme til uttrykk når barn leker og lærer, i stell, under måltider og påkledning. vi være nærværende og engasjerte i det enkelte barns trivsel og utvikling, og lede og veilede barna gjennom daglige utfordringer. vi oppmuntre barna til å forholde seg selvstendig og kritisk til normer og ulike former for påvirkning. 5

7 LEK Leken skal ha en fremtredende plass i barns liv i barnehagen. Leken har egenverdi, og er en viktig side ved barnekulturen. Lek er ubevisst trening på samspill, kommunikasjon, konsentrasjon og konfliktløsing. Lek gir barn glede, samtidig som den bidrar til barnets helhetlige utvikling. Å leke er å lære! Leken har mange uttrykksformer som kan føre til vennskap på tvers av alder, kjønn og kulturelle ulikheter. I lekefellesskapet legges grunnlaget for barns vennskap med hverandre. I barnehagen skal: barna velge hva de vil leke og hvem de vil leke med. vi gi leken gode vilkår, legge til rette for variert lek, og sette av tid og rom til lek. Vi skal verne om leken, være fleksible, og så langt det lar seg gjøre unngå å avbryte eller ødelegge leken. vi gi barna godt og variert lekeutstyr. personalet delta aktivt i lek ute og inne. Vi skal vite når det er viktig å være med i leken og når det er riktig å trekke seg ut. vår væremåte være preget av spontanitet, kreativitet, aktivitet og samtidig stimulere barnas nysgjerrighet. vi ved behov, bidra til å øke barnas lekeferdigheter gjennom å organisere leken i mindre grupper, der en voksen deltar. barna få erfaringer i å ta egne valg, gjennom å velge blant ulike organiserte lekeaktiviteter. 6

8 BARNS MEDVIRKNING Barn har rett til å gi uttrykk for sine synspunkter og ha innflytelse på den daglige virksomheten i barnehagen. Barna skal få en reell mulighet til å uttrykke sitt syn, til å medvirke og påvirke sin hverdag. Hvor omfattende medvirkningen vil være, vil være avhengig av barnets alder og funksjonsnivå. I barnehagen skal: vi ta vare på barnas initiativ og interesser. Barnas interesser skal være med på å danne grunnlaget for læringsprosesser og valg av temaer i barnehagen. barna føle seg sett og hørt hver dag. barna gis muligheter til å medvirke i sin egen hverdag ut fra sine egne forutsetninger og interesser. vi prøve å tolke det enkelte barn så riktig som mulig, gjennom å bli kjent med barnets forskjellige uttrykksformer. vi bruke tid slik at barna har mulighet til å vurdere, og tenke gjennom alternativer og lære konsekvenser av egne valg. barna få mulighet til å gi uttrykk for sitt syn på innholdet i barnehagen. Barnas stemme skal høres i vurderingsarbeidet. 7

9 LÆRING Læring foregår i det daglige samspillet med andre mennesker og med miljøet, og er nært sammenvevd med lek, omsorg og danning. Barn lærer gjennom alt de opplever og erfarer på alle områder. Vennskap og tilrettelegging for gode relasjoner i barnehagen er en forutsetning for god læring, og opplevelse av glede og mestring. Læring vil være preget av kvaliteten i samspillet mellom barn og personale. I barnehagen skal: vi vektlegge en anerkjennende væremåte i forhold til barns læring. vi støtte barns nysgjerrighet, vitebegjær og lærelyst. Barnehagens arbeid og innhold skal bygge på enkeltbarnets ståsted, erfaringer og kompetanse. vi gi barna tid og rom til utforsking og undring, og anledning til å prøve og feile lære av egne erfaringer. vi styrke barns læring i formelle og uformelle læringssituasjoner. De formelle situasjonene er planlagt og ledet av personalet. De uformelle er nærmere knyttet til her-og-nå- situasjoner, i lek, oppdragelse og annen samhandling. Uformell læring skjer spontant ulike situasjoner, og personalet skal kunne gripe fatt i GYLDNE ØYEBLIKK og bygge videre på disse. vi støtte og utfordre barna gjennom å gi dem varierte opplevelser, kunnskaper og materialer som kan fremme læring vi arbeide med alle fagområdene i Rammeplanen - hver for seg og om hverandre. I enkelte perioder vil enkelte fagområder ha mer fokus enn andre, dette vil avdelingens planer informere om. 8

10 SOSIAL KOMPETANSE Sosial kompetanse handler om å kunne samhandle positivt med andre i ulike situasjoner. Alle barn må få varierte samspillserfaringer. Gjennom omsorg, lek og læring vil barns sosiale kompetanse bli uttrykt og bekreftet ved at de viser evne til å leve seg inn i andres situasjon, og vise medfølelse. Barn kan tidlig vise at de bryr seg om hverandre, løser konflikter og tar andres perspektiv. De må få trening i å medvirke til positive former for samhandling. Opplevelser av egenverd og mestring, lek med jevnaldrende og tilhørighet i et positivt fellesskap skal prege barnehagen. Sosial kompetanse er vesentlig for å motvirke utvikling av problematferd som diskriminering og mobbing. Vår tids barn vokser opp i en individsentrert tid. De trenger derfor bevisstgjøring om fellesskapsverdier. I dette ligger begreper som solidaritet, nestekjærlighet, ansvarlighet og toleranse. I barnehagen skal: vi arbeide for at barna skal oppleve gode og nære relasjoner med andre barn og voksne, slik at det sosiale samspillet utvikles på en naturlig måte. barna på en god måte få hjelp til å lære hva slags atferd som er akseptabel i samvær med andre. Vi skal arbeide løsningsfokusert, slik at problemer og konflikter blir til utfordringer som skal løses på en positiv måte. vi arbeide for å utvikle et positivt klima i gruppa, der anerkjennelse, samarbeid og empati preger samspillet. Rettferdighet, toleranse og respekt, solidaritet og samhold skal prege miljøet. Vi skal gi mye positiv oppmerksomhet og fokusere på barnas sterke og positive sider. vi være gode rollemodeller, og veilede barna slik at de lærer seg metoder for å løse konflikter selv. vi arbeide for å utvikle et godt fellesskap, og gi barna gruppetilhørighet. 9

11 Metoder til utvikling av sosial kompetanse START -livskunnskap for de minste Utviklingen av viktige sosiale og følelsesmessige ferdigheter starter tidig. Det gir barnet muligheter for, på en positiv måte, å ha samspill med omverdenen, forstå følelser og relasjoner, kunne dyrke sine egne behov og inngå i sosiale sammenhenger med venner. Barn som tidlig lærer sosiale ferdigheter der empati og problemløsing er viktige elementer, får en god start i livet. START er et verktøy som gir barnehagene mulighet til å støtte de yngste barna i deres sosiale og emosjonelle utvikling på en strukturert måte. Programmet omfatter en teoridel til de voksne i barnehagen, som gir dem en grunnleggende forståelse for formålet med temaene, samt atten ulike temaer til bruk i samlingsstund og hverdagssituasjoner sammen med barna. Hvert tema har øvelser, samtaletemaer og begreper man skal ha fokus på for å gjøre barna oppmerksomme på de ulike ferdighetene. START består av tre ulike hovedområder: Empati barna lærer å kjenne igjen følelser hos seg selv og andre. Tilknytning fokusering på å få barna til å kjenne trygghet og stole på de voksne. Sosialt samspill barna får erfaringer med ferdigheter som er nyttige å beherske i samspill med andre. Temaene i START er: glad, lei seg, sint, redd, overrasket, avsky, se andre, forskjeller, ha tillit til en voksen, etter tur, være sammen, dele glede, tenke, dele, vente, be om hjelp, etter tur annenhver gang, ja eller nei. 10

12 STEG for STEG Steg for Steg er et metodisk opplegg med hensikt å øke barns sosiale kompetanse. Opplegget er bygd opp over 3 deler; vi trener empati, vi trener mestring av sinne og vi trener problemløsning. Hver del er så oppdelt i leksjoner med ulike mål under hvert tema. Den grunnleggende drivkraften er å bygge videre på det positive barna gjør i stedet for å fokusere på det negative (positiv forsterkning). Steg for Steg starter med at barna er med på samlinger hvor man ser på ulike bilder man så skal drøfte og reflektere rundt. De blir kjent med den impulsive valpen og den rolige sneglen som hjelper barna å identifisere seg med det som er dagens tema. Etter hvert vil aktivitetene utvides til å inneholde rollespill, formingsaktiviteter eller leker som utfordrer barna på leksjonens mål. Deretter skal de voksne hjelpe barna å overføre dette til hverdagen i barnehagen, og forhåpentligvis andre arenaer. Barna skal lære å se, gjenkjenne og sette ord på egne og andres følelser. Barna skal lære å kjenne igjen og moderere sinnereaksjoner, og de skal lære ulike alternative måter å handle på når vi skal løse et problem. Barna skal lære å vise medfølelse og omtanke for andre. 11

13 SPRÅKLIG KOMPETANSE Småbarnsalderen er den grunnleggende perioden for utvikling av språk. Samhandling gjennom kroppsspråk og lek med lyder er en vesentlig del av det lille barnets måte å nærme seg andre mennesker på. Det å oppfatte og bekrefte barns ulike uttrykk, og sette ord på deres inntrykk og opplevelser, er avgjørende for videre utvikling av språket. Språket er personlig og identitetsdannende og nært knyttet til følelser. Utvikling av et godt morsmål er derfor viktig for alle barn. I barnehagen skal: vi sørge for at alle barn får varierte og positive erfaringer med å bruke språk som kommunikasjonsmiddel, som redskap for tenkning og som uttrykk for tanker og følelser. vi sørge for at barna møter et rikt og variert språkmiljø, vi skal arbeide systematisk i forhold til barnas språkutvikling. Noen barn har sen språkutvikling eller andre språkproblemer. I vår barnehage skal vi sørge for at disse barna får tidlig og god hjelp i sin utvikling. vi arbeide systematisk med opplæring i norsk for barn med minoritetsspråklig bakgrunn. Vi oppfordre de foresatte til å lære barna sitt eget morsmål. 12

14 Metoder til kartlegging og stimulering av språkutvikling TRAS (Tidlig Registrering Av Språkutvikling) Kartlegging av språkutviklingen hos små barn. I Nedre Eiker kommune gjennomføres TRAS for alle barn i barnehagene den måneden de fyller 2 og 4 år. TRAS dekker flere sider av språkutviklingen Samspill, kommunikasjon, oppmerksomhet, språkforståelse, språklig bevissthet, uttale, ordproduksjon og setningsproduksjon. SPRÅKSPRELL- metodiske språkleker for 4-6 åringer. Formålet med disse lekene er å stimulere barnas språklige, og spesielt fonologiske (lydmessige) bevissthet. Dette er med på å gi barna en felles språklig plattform der de stiller med mer like forutsetninger, og dermed blir bedre rustet til å ta fatt på veien inn i skriftspråkets verden ved skolestart. Språksprell er delt inn i fire deler: Del 1. Oppmerksomhet for lyd. Mål: Skjerpe barnas oppmerksomhet for lyder generelt og utvikle språklyder. Trene på å holde konsentrasjonen over tid. Del 2. Rim og regler. Mål: Utvikle barnas evner til å fokusere på språklige former og strukturer. I rim og regler står formelementer som ende- og bokstavrim, rytmiske strukturer og gjentakelser i fokus. Lekene stimulerer rim- og rytmeoppfatning hos barna. Del 3. Stavelsesdeling. Disse lekene er med på å oppøve barnas fonologiske bevissthet, det vil si evne til oppfatte og utnytte informasjon om språkets lydmessige oppbygning. Denne ferdigheten bør være godt utviklet når barnet senere skal erobre skriftspråkets verden. Stavelsene er ikke meningsbærende, men er knyttet til rytmen i språket og inneholder en vokal som gjør det lettere for barnet å dele ord i stavelser. Eks. barna klapper rytmen i navn. Del 4. Forlydanalyse I lekeaktiviteter rettes barnas oppmerksomhet mot språklydene fonemene. Dette er byggesteinene i talespråket. Barna skal få forståelse av at ord bygges opp av flere språklyder. Vi skal lytte ut forlydene i ord (ikke første bokstav, men lyd). Vi jobber med hvordan vi sier lydene, hvor er tunga, hvordan ser leppene ut når vi sier iiiii, kjenne på strupehodet om det dirrer når vi sier lydene. SNAKKEPAKKEN- er et metodisk opplegg som stimulerer språkutviklingen hos små barn. Den består av konkret materiell som er basert på 7 aktuelle områder for barn i barnehagealder: mat, kropp, klær, hus, dyr, farger og eventyr. Det følger med en veiledningsperm med mer enn hundre tips til hvordan materiellet kan brukes. I barnehagen vår har vi laget 11 bokser som inneholder konkreter og tekster til kjente eventyr. Konkreter visualiserer og hjelper barn med å forstå innholdet i eventyrene våre. 13

15 SPRÅKKISTA er et materiell utarbeidet til bruk til praktisk språkstimulering av barn med minoritetsspråklig bakgrunn og andre barn med behov for ekstra språkstimulering. Det er vår egen pedagogiske leder Nina Indseth Bråthen som har laget og fått utgitt dette materiellet. Vi er stolte av å ha henne med på laget, og bruker materiellet daglig. Språkkista er som navnet tilsier en kiste full av konkreter og materiale som bilder, spill, magnettavle, veiledningshefte og CD med sanger, rim og regler til bruk som et verktøy og en inspirasjon i det daglige arbeidet med språkstimulering i barnehagen. Språkkista er bygget opp over 10 ulike tema som alle er velkjente for oss i barnehagen. Meg selv, Barnehage, Hjem og familie, Mat, Klær, Dyr, Trafikk, Høytider og fest, Årstider og til slutt Skole. Til hvert tema er det foreslått 30 sentrale ord og begreper som utgangspunkt for det språklige arbeidet. Disse utgjør også grunnlaget for det meste av bildemateriellet i Språkkista. 14

16 BARNEHAGEN SOM KULTURARENA Barnehagen har en viktig rolle som arena for utvikling av kulturell identitet. Vekselspill mellom formidling og barns egen aktivitet skal være en del av barnehagens særpreg. Barnehagen må være åpen for impulser fra den lokale, regionale, nasjonale og globale verden. Befolkningen i Norge er preget av språklig, kulturelt og religiøst mangfold som vil være berikende og en styrke for fellesskapet i barnehagen. Barnehagen skal legge til rette for likeverdig dialog og samhandling mellom ulike grupper. Barn deltar i kultur og skaper sin kultur. Barnekultur forstås som kultur av, med og for barn. I barnehagen skal: vi møte barnet og deres familier ut fra hver enkelts kulturelle og individuelle forutsetninger. vi markere høytidsdager/nasjonaldager fra ulike kulturer og religioner. vi hjelpe barna med å bearbeide sine inntrykk og å reflektere over og sortere informasjon de får gjennom ulike medier. vi ta del i kulturen i nærmiljøet. vi formidle tradisjoner som skaper tilhørighet gjennom litteratur, sang og musikk og kreativ virksomhet. 15

17 KOSTHOLD OG FYSISK AKTIVITET Nedre Eiker kommune, etat Oppvekst og kultur, har følgende mål: «Etaten videreutvikler, koordinerer og kvalitetssikrer rutiner for tidlig innsats». Et av de forpliktende tiltakene knyttet til dette målet er: «Fagområdet Kropp, bevegelse og helse benyttes som gjennomgangstema i tidlig innsatsperspektivet». Stadig flere barn går i barnehage og stadig flere barn får fulltidsplass. Helsedirektoratet har utarbeidet egne retningslinjer for mat og måltider i barnehagen, og disse forholder vi oss til. Vi skal legge til rette for to faste, ernæringsmessig fullverdige måltider hver dag og skal tilby et mest mulig variert kosthold, som fremmer god helse, utvikling og læring. Ro og hygge står sentralt og det er viktig at vi setter av god tid slik at barna får tilstrekkelig med mat. Det bør ikke gå for lenge mellom hvert måltid og det er viktig at de voksne tar aktivt del i måltidet og er gode rollemodeller. Måltidene gir ikke bare en gevinst i forhold til ernæring og helse, men også i forhold til språklig kommunikasjon, selvstendighet, samspill med andre, utvikling av lukt- og smakssans, utvikling av finmotorikk og mye mer. God hygiene skal også vektlegges, både før, under og etter måltidene. Bursdager skal gjennomføres uten servering av søt mat og søt drikke. Her står heller barnet i fokus gjennom lek, sang, krone og bilder. Andre markeringer skal også gjennomføres med et mest mulig sunt og variert kosthold. Kosthold i Steinberg barnehage: Alltid grønnsaker på bordet til lunsj. Alltid grønnsaker til varmmåltid. Grønnsaker, frukt og knekkebrød til ettermiddagsmåltidet. Ekstra lettmelk med tilsatt D-vitamin til måltidene. Vann som tørstedrikk. Grovbrød til smøremåltid, oftest hjemmebakt. Fullkornsprodukter til varmmåltid. Mer magert kjøtt, kylling og fisk til varmmåltid. Unngår syltetøy og andre veldig sukkerholdige pålegg til smøremåltid. 16

18 Fysisk aktivitet: I Steinberg barnehage er vi opptatt av at ungene skal være fysisk aktive gjennom dagen, inne som ute. Barn i Norge er for lite fysisk aktive, og alt for mange barn er overvektige fra ung alder. Vi ønsker å forebygge dette ved å være en barnehage med fart i! Inne er de fysiske aktivitetene ofte organiserte. Vi setter opp hinderløyper, hopper på en liten trampoline, leker bryteleik og «turner» på matte. Vi danser og beveger oss til musikk, og arrangerer innimellom disco. Ute er barna oftest i fri aktivitet. Barn som er passive kan stimuleres til mer aktivitet av personalet. Vi kan sette i gang ulike leker og aktiviteter som får opp pulsen på store og små. «Minirøris» er innført som fast aktivitet i barnehagen. Minirøris er et svensk bevegelsesprogram for barn og består av er fastlagte bevegelser til musikk. En voksen leder aktiviteten etter instruksjonen på cd ene. Vi har 4 ulike Minirøris «program» som vi varierer mellom. Minirøris er like aktuelt å gjennomføre inne som ute. 17

19 Fast turdag. Vi har fast turdag hver mandag. Da besøker vi steder i nærmiljøet, og særlig Krullen. På vinteren er også Hollywood et hyppig turmål. Der er det skøyteis og akebakke. Det er selvfølgelig lov å gå på tur andre dager også. Gymsal. Det hender vi låner gymsalen på skolen, der er det masse tumleplass og barna kan virkelig få brukt kroppen sin i varierte aktiviteter. 18

20 FAGOMRÅDER Kunnskapsdepartementet har delt barnehagens innhold inn i sju fagområder som er sentrale for opplevelse, utforskning og læring: * Kommunikasjon, språk og tekst * Kropp, bevegelse og helse * Kunst, kultur og kreativitet * Natur, miljø og teknikk * Etikk, religion og filosofi * Nærmiljø og samfunn * Antall, rom og form Barnehagen har barn fra 0-6 år. Utviklingsmessig skjer det utrolig mye disse årene. Det er derfor viktig at barna møter mange og ulike utfordringer. Vi må finne en god balanse, slik at barna opplever mestring og samtidig kan strekke seg etter nye mål. Vi har laget en oversikt over hva vi legger vekt på i de forskjellige fagområdene og over progresjonen i arbeidet. Fagområdene opptrer sjelden alene. Flere av punktene i oversiktene under kan gjelde for flere av områdene. Vi har valgt å sette dem opp der vi mener det er mest naturlig. Det er viktig å tenke på at alle barn er individuelle, unike og svært forskjellige. Ingen utvikles i et bestemt tempo, og ingen utvikles i samme tempo, innen alle fagområdene. Vi er derfor bevisste på at ingen av aldersinndelingene kan følges slavisk, og tar alltid individuelle hensyn. 18

21 Kommunikasjon, språk og tekst Skal vi lykkes i å styrke barnas språkutvikling, er det viktig at de voksne er bevisst sin rolle som forbilder. Avdelingene må i det daglige tilrettelegge for gode samspill- og samtalesituasjoner, slik at man skaper et språkstimulerende miljø. Mange og varierte erfaringer gjennom lek og aktiviteter vil stimulere til samtaler om barnas egne opplevelser, tanker og følelser. Vi er bevisste på at både nonverbal og verbal kommunikasjon er viktig i utviklingen av et godt muntlig språk, og vi vil her vise hva vi gjør i vårt forsøk på å gi barna et best mulig språk, gjennom stimulerende aktiviteter og gjøremål i barnehagen. Beskrivelse av innholdet og progresjonen i arbeidet med fagområdet Kommunikasjon, språk og tekst: 1-2 år 2-3 år Sanger ofte med bevegelse. Enkle sanger. Min bok med bilder av hverdagen i barnehagen og hjemme, brukes som utgangspunkt for samtaler og dialogtrening. Billedbøker-pekebøker. Rim og regler. Lytte til musikk. Bevegelse, dans og rytme. Språkposer, begrepstrening ved hjelp av konkreter. Min bok med bilder av hverdagen i barnehagen og hjemme, brukes som utgangspunkt for samtaler og dialogtrening. Bøker snakke om bildene. Enkle eventyr, bruk av flanellograf, rim og regler. Lytte til musikk. Bevegelse, dans og rytme. Språkposer, begrepstrening ved hjelp av konkreter. Snakkepakka og Språkkista: Bruker dem, men forenkler aktivitetene tilpasset barna og tema. Tegn til tale, bli kjent med et til to tegn i hver temaperiode. Voksne benevner, setter ord på ting og hendelser rundt barnet. Mye gjentagelser av aktiviteter, rutiner, ord, lek osv. Tegn til tale, bli kjent med et til to tegn i hver temaperiode. Voksne undrer seg sammen med barnet. Tøyseord, Dagtavle. Voksne må tolke og hjelpe til med å sette ord på barnas uttrykk. Voksne bruker lengre setninger i samtale med barna. Voksne forsøker å få barna til å sette ord på det de ønsker å formidle. Øve på å gjenkjenne eget navnordbilde. Øve på å spille enkle spill. 19

22 3-4 år 4-5 år 5-6 år Dagtavle Språksprell del 1: Lydtrening, lytte ut lyder. «Min bok» med bilder fra hverdagen i barnehagen og hjemme, brukes som utgangspunkt for samtaler og dialogtrening. Barnets perm med bilder, tegninger og kunstverk. Språkkista: Dagligdagse tema. Begrepstrening ved bruk av bilder. «Boka mi» for minoritetspråklige barn. Språkposer, begrepstrening ved hjelp av konkreter. Snakkepakka: Begrepstrening, rollelek ved bruk av konkreter. Enkel barnelitteratur billedbøker og flanellografer. Samtale om innhold og bilder. Gjenfortelle. Sang/musikk Enkle sanger, bevegelsessanger. Eventyr, lese, samtale, flanellograf, snakkepakka, tegne, være i rolle, lære å vente på tur, lære enkle replikker. Bruke virkemidler som stemme og kropp. Ukens lyd. Lytte ut lyd, hvem har denne lyden først i navnet sitt? Gjenkjenne eget navnordbilde. Tegn til tale, enkle sanger med tegn, Hverdagstegn. Spille enkle spill, eks. lotto, memory. Dialogtrening, vente på tur, lære enkle regler, lære å tape. Dagtavle Språksprell del 1+2: Lytteøvelser, rim og regler. «Min bok» med bilder fra hverdagen i barnehagen og hjemme, brukes som utgangspunkt for samtaler og dialogtrening. Barnets perm med bilder, tegninger og kunstverk. Språkkista: Temaene 1-9 Spesielt preposisjoner. Motoriske leker med preposisjoner. «Boka mi» for minoritetspråklige barn. Språkposer, begrepstrening ved hjelp av konkreter. Snakkepakka: Øve på enkle rollespill med konkreter. Gjenfortelling av eventyr med bruk av konkreter. Barnelitteratur med litt mer tekst. Bøker, enkle lydbøker, flanellograf. Samtale om innhold. Gjenfortelle. Sang/musikk Lengre sanger, bevegelsessanger. Eventyr, lese, samtale, flanellograf, snakkepakka, tegne, dramatisere, lære å vente på tur, lære lengre replikker. Bruke virkemidler som stemme og kropp. Ukens lyd. Hvem har denne lyden i navnet sitt? Lydjakt finne konkreter som begynner på ukens lyd. Gjenkjenne eget og vennenes navnordbilde. «Lekeskrive». Tegn til tale, enkle sanger med tegn, Hverdagstegn. Spille fargespill, lotto, memory, kunnskapsspill. Samtale, vente på tur, lære regler. Bibliotektur. Delta på poesidagene i Portåsen. Dagtavle Språksprell del 1-4: Lytteøvelser, rim og regler, stavelsesdeling og framlydanalyse. «Min bok» med bilder fra hverdagen i barnehagen og hjemme, brukes som utgangspunkt for samtaler og dialogtrening. Barnets perm med bilder, tegninger og kunstverk. Språkkista: Skolebegreper. Arbeid med dybdespråk, utvide setningene. Samtaletrening, dialog, gjenfortelle. «Boka mi» for minoritetspråklige barn. Språkposer, begrepstrening ved hjelp av konkreter. Snakkepakka: Rollespill hvor barna får en rolle, Enkle replikker, dialog. Barnelitteratur med mer omfattende tekst og innhold. Fortsettelsesbøker, temabøker, lydbøker. Samtale om innhold. Gjenfortelle. Sang/musikk Sanger med vanskeligere tekst, Rappe, bruke rytmen i sangene. Eventyr, lese, flanellograf, dialog, snakkepakka, tegne, vente på tur, kunne replikker, være i rolle - spille teater. Bruk av stemmevolum og kroppsbevegelse. Ukens lyd. Forrige ukes lyd, koble lydene til konkreter. Lydjakt. Gjenkjenne alle barnas ordbilder, skrive eget navn. Tegn til tale, enkle sanger med tegn, Hverdagstegn. Vanskeligere spill, ludo, kortspill, kunnskapsspill, stigespill osv. Samtale, regeltrening, dialog, turtaking. Bibliotektur. Skolebesøk. 20

23 Kropp, bevegelse og helse Det er helt naturlig for barn å være kroppslig aktive, og både små og store barn uttrykker seg mye gjennom kroppen. Vi er bevisste på at barna blir kjent både med seg selv, andre og omgivelsene gjennom kroppslig aktivitet. Vi ønsker derfor å legge til rette for mange og varierte kroppslige utfordringer både ute og inne, både fin- og grovmotoriske. Siden sunne kropper er avhengig av et godt kosthold, har vi også fokus på sunne matvaner i barnehagen. Beskrivelse av progresjonen i arbeidet med fagområdet: 1-2 år 2-3 år Lek ute og inne i barnehagen. Gi fysiske utfordringer ute og inne. Enkel hinderløype inne. Ribbevegg. Sangleker. Sansevegg. Tumlelek. Få bruke hele uteområdet, utfordre seg selv. Gå på tur med vogn, men få gå selv det de klarer. Ballek. Lek med kasser med hjul. Fokus på sunt kosthold, lite søtt pålegg. Vann eller melk til drikke. Sansemotorisk lek som sand, vann, søle og fingermaling. Sove, spise selv. Lek ute og inne i barnehagen. Gi fysiske utfordringer ute og inne. Hinderløype med flere utfordringer og større vanskelighetsgrad. Ribbevegg. Sangleker. Sansevegg. Tumlelek. Få bruke hele uteområdet, utfordre seg selv. Gå på tur, holder i felles tau. Ballek. Lek med kasser med hjul. Fokus på sunt kosthold, lite søtt pålegg. Vann eller melk til drikke. Sansemotorisk lek som sand, vann, søle og fingermaling Finmotoriske aktiviteter som å tre perler, tegne, male, klippe/lime og forme i modelleire. Sove/hvile, ha en rolig stund. Smøre selv, velge pålegg. Øve på å vaske hender. Kjenne navn på og kunne peke på ulike kroppsdeler. Vaske hender, øve på å tørke nesen selv. Bli kjent med egen kropp og ulike kroppsbegrep. 21

24 3-4 år 4-5 år 5-6 år Bevegelsesleker- og sanger i alle samlinger. Lære om egen kropp og hva man kan gjøre med den. Gå ukentlige turer i nærmiljøet. Bruke god tid, undre seg underveis. Lære gode rutiner og god hygiene ved toalettbesøk, ofte nødvendig med litt hjelp. Lære å kle på alt innetøy selv, fortsatt noe hjelp med regntøy, støvler, dress. Bli kjent med finmotoriske aktiviteter som å tegne, klippe, perle, forme i modelleire, pusle. Bli servert sunn mat, gi tilbud om å smake på ukjent mat. Få delta i baking. Hverdagen skal inneholde mye tid til fysisk aktivitet ute og inne. Eksempler er hinderløype, trampoline, huske, skli, ake, base, ball-lek, dans, ski. Barnehagen arrangerer diskotek og lar ungene utfolde seg i kreativ dans. Mye bevegelse og aktivitet, men også ro i alle samlinger. Lære om sansene. Gå ukentlige turer i nærmiljøet. Holde tempo, men også undre seg underveis. Lære å bli selvstendig ved toalettbesøk, kanskje behov for litt hjelp til å tørke seg. Lære å kle på seg selv, med kun litt hjelp til votter, støvler og lisser. Får flere/større utfordringer i finmotoriske aktiviteter. Bli servert sunn mat, introdusere nye smaker. Delta i matlaging og baking. Mye tid til fysisk aktivitet ute og inne, men med større utfordringer. Barnehagen arrangerer diskotek og lar ungene utfolde seg i kreativ dans. Mer fokus på ro og konsentrasjon i samlingene. Lære om kroppens funksjoner, om forskjell på jente og gutt, ung og gammel osv. Lære om kroppens indre organer. Gå lengre turer i nærmiljøet. Gå raskere, følge tempoet i gruppa. Gode rutiner og god hygiene ved toalettbesøk er innarbeidet. Ikke behov for hjelp. Lære å kle på alle klærne selv fra innerst til ytterst. Øve på å velge riktige klær, erfare konsekvenser ved feil valg. Øver på mer kompliserte finmotoriske aktiviteter som å skrive bokstaver og tall. Klippe former, pusle med flere brikker osv. Lære om betydningen av gode matvaner og et sunt kosthold. Delta i å lage turmat. Mye tid til fysisk aktivitet ute og inne, men med flere og større utfordringer. Barnehagen arrangerer diskotek og lar ungene utfolde seg i kreativ dans. 22

25 Kunst, kultur og kreativitet Barn skaper sin egen kultur utfra egne opplevelser, og det å skape noe felles bidrar til samhørighet. Dette er noe vi er veldig opptatt av i barnehagen, og vi ønsker derfor å legge til rette for allsidige erfaringer med kunst, kultur og estetikk, slik at både store og små barn får mange muligheter for sansing, opplevelser, tenkning, kommunikasjon og samarbeid. Eksperimentering med farger, ulike formingsmaterialer og ulike teknikker skaper både undring, kreativitet, nye erfaringer og gode samtalesituasjoner. I tillegg utfordres barnas fantasi og skaperglede. Prosessen er det viktigste og gir store rom for barns medvirkning. Beskrivelse av progresjonen i arbeidet med fagområdet: 1-2 år 2-3 år Bli kjent med ulike formingsmateriell som bl.a. maling, sand og snø, samt annet sansemateriell. Benytte ulike formingsmateriell som bl. a. maling, leire, saks og lim. Tegne og male med ulike teknikker. Tegne og male med ulike teknikker. Bli kjent med navn på fargene. Utkledning, enkel rollelek. Begynnende regelleker som «haien kommer». Bli kjent med enkle barnesanger. Introdusere ulike typer musikk. Se i pekebøker og enkle billedbøker. Synge enkle barnesanger. Synge og danse til ulike typer musikk. Lese enkle barnebøker og korte eventyr. Få innblikk i tradisjoner i norsk kultur og andre kulturer representert i gruppa. Bruke store/små perler. Lage enkle perlekjeder/armbånd. 23

26 3-4 år 4-5 år 5-6 år Tegneprosjekt med fokus på store bevegelser horisontalt og vertikalt. Tegne, male, bruke bevegelser fra albuen og ut i håndleddet. Male ute/inne, fokus på store bevegelser. Lære om fargebruk. Øve på ulike teknikker. Fargelegge, bruke fargestifter, fargeblyanter og tusjer. Trene på blyantgrep - trykk og fargebruk Prøve å holde seg innenfor strekene. Klippe/lime, holde seg på streken, enkle figurer, lime opp på eget ark eller fellesplakat. Perleoppgaver. Fokus på pinsettgrep. Bruke store/små hamaperler. Lage enkle perlekjeder/armbånd. Jobbe med mønster og farger. Nabbiperler. Fleksible materialer: Leire, trolldeig, plastelina, bakeaktiviteter. Lage enkle former, rulle kuler og pølser. Leke med materialene. Lek med ull. Besøke Sanselåven. Tegneprosjekt med fokus på flere detaljer, mindre bevegelser styrt fra håndledd. Jobbe med blyantgrep. Tegne med kritt. Male ute/inne, fokus på mindre bevegelser og fargebruk. Øve på ulike teknikker. Fargelegge, bruke fargestifter, fargeblyanter og tusjer. Vanskeligere oppgaver, sterkere farger, ikke farge utenfor strekene. Klippe/lime, klippe fra ukeblader, lime opp på ark, evt. felles. Vanskeligere oppgaver ikke bare rette streker. Decoupage Perleoppgaver. Bruke små hamaperler, større oppgaver. Lage perlekjeder og armbånd. Jobbe med fargevalg og mønster, begynne litt med symmetri. Fleksible materialer: Leire, trolldeig, plastelina, bakeaktiviteter. Lage enkle figurer, dekorere. Leke med materialene. Lek med ull. Tegneprosjekt med fokus på detaljer, forestillingstegning. Tegne etter modell, kopiere, bruk av lyskilde. Lære riktig blyantgrep. Tegne med kritt. Male ute/inne, fokus på fargebruk. Lære å blande farger. Benytte ulike teknikker. Samtale om kunst/kunstnere. Besøke Gulden kunstverk. Fargelegge, bruke fargestifter, fargeblyanter og tusjer. Avanserte oppgaver, mye farge, innenfor strekene. Klippe/lime, mer avanserte oppgaver, vanskeligere figurer, f.eks katter og spiraler. Lage collager, decoupage. Perleoppgaver. Bruke små hamaperler, Vanskeligere oppgaver, tenke mønster, fargevalg og symmetri. Fleksible materialer: Leire, trolldeig, plastelina, bakeaktiviteter. Lage figurer som skal forestille noe, skulpturer. Leke med materialene. Lek med ull. Museumstur til Oslo. 24

27 Natur, miljø og teknikk Barns nysgjerrighet og interesse for å lære er stor. Naturen inviterer til et mangfold av opplevelser og aktiviteter til alle årstider og i alt slags vær. Vårt mål er at barna skal undre seg og oppleve glede når vi er på tur, slik at vi i fellesskap kan lære om dyr, planter, årstider og vær. Ved å lære barna om det viktige samspillet i naturen og å gjøre dem glad i den, vil vi også kunne gi dem en begynnende interesse og et ønske om å ta godt vare på naturen. Naturen er en fantastisk lekeplass full av utfordringer og muligheter for alle aldersgrupper. Her finnes passende utfordringer til alle, noe som igjen gir mengder av glede og mestringsfølelse. I barnehagen er det ingen grenser for hva som blir studert i forstørrelsesglass, og da er veien kort til at vi undrer oss over teknikken som plutselig gjør små ting mye større. Bevisstgjøring rundt hvor matvarer kommer fra, blir også en naturlig del av dette fagområdet. Beskrivelse av progresjonen i arbeidet med fagområdet: Utetid hver dag. 1-2 år 2-3 år Utetid hver dag. Fast turdag. Enkle temasamlinger om f. eks. dyr. Kaste avfall i søppelbøtten. Så frø og se det spirer. Se på bilder på digitalskjermen. Konstruksjonslek, duploklosser, geomag, puttebokser. Fast turdag. Temasamlinger om f.eks. årstider, natur, dyr. Delta i/lære om kildesortering av plast, papir osv. i barnehagen og på returpunktet. Så frø og se det spirer. Samtale om bildene på digitalskjermen. Konstruksjonslek duplo, småklosser, togbane, store legoklosser. Snakke om hvor vi får maten vår fra. Erfare fenomener i naturen, som regn, snø og is. Kjenne/føle på ulike former/ overflater. Lære om å ta vare på og vise respekt for det som finnes i naturen. Kjenne/føle på ulike former/ overflater. 25

28 Utetid hver dag. 3-4 år 4-5 år 5-6 år Utetid hver dag. Utetid hver dag. Gå tur hver mandag. Snakke om hva vi ser i naturen. Utforske og samle planter og dyr. Lære om å ta vare på og vise respekt for det som finnes i naturen. Lære om årstidene Bli med å kildesortering. Bygge duplo, lego og jovo. Så frø, lære om utviklingen til plante. Delta i baking, snakke om hvor vi får maten vår fra. Lage snøfigurer. Lære trafikkregler når vi går på tur. Riktig side av veien, bruk av fortau og fotgjengerovergang. Gå tur hver mandag. Maisplukketur på høsten. Utforske og undre seg over ulike ting i naturen, samle planter og dyr. Lære om å ta vare på og vise respekt for det som finnes i naturen. Lære om årstidene og deres særtrekk. Bli med å kildesortere. Bygge duplo, lego og jovo. Så frø, lære om utviklingen til plante. Delta i baking, lære om ulike ingrediensers opprinnelse. Fryse islykter. Lære trafikkregler ved å snakke om hva vi gjør, stoppe og se på skilt. Gå tur hver mandag, samt ulike utflukter i løpet av året. Bl.a. museumstur. Utforske og undre seg over ulike ting i naturen. Lære å navngi planter, dyr og fugler. Lære om å ta vare på og vise respekt for det som finnes i naturen. Lære om årstidene og deres særtrekk. Lære om samspill i naturen. Bli med å kildesortere. Bygge bygninger og ting av duplo, lego og jovo. Så frø, lære om utviklingen til plante. Delta i baking, lære om ulike ingrediensers opprinnelse. Vannprosjekt. Utforske vannets egenskaper. Lære trafikkregler. Høyre, venstre. Lære å kjenne viktige skilt og deres betydning. Bli kjent med trafikkdyret Tarkus. Tur til NAF-banen på Burud. 26

29 Etikk, religion og filosofi Barn og voksne oppfatter verden og menneskene rundt seg på forskjellige måter. Dette skyldes blant annet ulike verdier, holdninger, etikk, religion og filosofi. Vår oppgave er å respektere det mangfoldet som til enhver tid er representert i barnehagen, samtidig som vi skal bringe videre og gjøre barna kjent med verdier og tradisjoner i kristen og humanetisk kulturarv. Dette er en utfordrende oppgave, men den åpner for undring og spennende samtaler. Vi skal møte barnas spørsmål med åpenhet og respekt, og har som mål å bidra til at de utvikler respekt, toleranse og oppriktig interesse for hverandre. Beskrivelse av progresjonen i arbeidet med fagområdet: Vise hvordan vi skal være gode mot hverandre. 1-2 år 2-3 år «Den gyldne regel»: Du skal gjøre mot andre det du vil at andre skal gjøre mot deg. Gi hverandre en klem, trøste. Oppleve å bli sett, hørt og forstått. Ta del i enkle oppgaver. Lære å vise hensyn, hjelpe hverandre, dele med hverandre. Undre seg sammen, være nysgjerrige. Vise og sette ord på ulike følelser. Samtale om likheter og ulikheter. Lære å vente på tur. Markere norske tradisjoner I forbindelse med jul og påske. Markere norske tradisjoner I forbindelse med jul og påske. 3-4 år 4-5 år 5-6 år Voksne er tydelige rollemodeller for barna for å lære dem om etiske grunnverdier som å vise hensyn, hjelpe hverandre, dele med hverandre. Undre seg sammen, være nysgjerrige. Markere norske tradisjoner i forbindelse med jul og påske. Om ønskelig markere nasjonaldager og høytidsdager til land som er representert i barnehagen. Lære om etiske grunnverdier ved at voksne er tydelige rollemodeller. Spesielt fokus på respekt for hverandre og toleranse for ulikheter. Undre seg sammen og oppfordre til å stille spørsmål. Markere norske tradisjoner i forbindelse med jul og påske. Om ønskelig markere nasjonaldager og høytidsdager til land som er representert i barnehagen. Lære etiske grunnverdier ved å samtale rundt ulike temaer. Drøfte ulike etiske problemstillinger og finne løsninger. Lære å lytte til hverandre, vente på tur og akseptere ulike meninger. Undre seg sammen og oppfordre til å stille spørsmål. Markere norske tradisjoner i forbindelse med jul og påske. Tilbud om adventssamling i kirken. Om ønskelig markere nasjonaldager og høytidsdager til land som er representert i barnehagen. 27

30 Nærmiljø og samfunn Personalets viktigste oppgave er å sørge for, at barna blir trygge på barnehagen og verden utenfor familien. Vi begynner med å skape trygghet i og rundt barnehagen og jobber oss videre slik at barna etterhvert kan oppdage og utforske lokalsamfunnet sitt med tillit og nysgjerrighet. Her står barns medvirkning sentralt, fordi vi skal gi dem erfaring med hvordan det er å delta i et demokratisk samfunn som Norge. Gjennom å la barna få medvirke på valg av aktiviteter og gjøremål i hverdagen, ønsker vi å lære dem at alle er verdifulle og viktige for fellesskapet, samtidig som vi vil gjøre dem bevisste på at handlingene deres kan påvirke situasjoner både for dem selv og andre. Vi ønsker å skape et inkluderende miljø, der det ikke spiller noen rolle hvilke kjønn, kultur eller verdensoppfatning andre har. Beskrivelse av progresjonen i arbeidet med fagområdet: 1-2 år 2-3 år Bli trygg på inne- og utemiljøet I barnehagen. Gå korte turer i nærområdet. Samlinger med tema «meg selv». «Min bok» Vi ser på bildene og snakker om barna og deres nærmeste. Lære navn på personalet og barna på avdelingen. Delta på felles arrangement i barnehagen. Lære å rydde lekene på plass. Bli kjent med nærmiljøet utenfor barnehagen. Gå lengre turer i nærmiljøet. Samlinger som skaper fellesskapsfølelse. «Min bok» vi ser på bildene og snakker om barna og deres nærmeste, hva vi gjør på bildene og hvordan vi har det i barnehagen. Barna ser i hverandres bøker, slik at de kan bli bedre kjent med hverandre. Lære navn på andre voksne og barn i barnehagen. Delta på felles arrangement i barnehagen. Delta i felles rydding, og lære å legge på plass leker etter egen lek. 28

31 3-4 år 4-5 år 5-6 år Gå turer i nærmiljøet for å bli kjent der barna bor. Lære navnet på barnehagen, og hvor vi bor. Utvikle samhold og gruppefølelse, Delta i aldersdelte samlinger på tvers av avdelingene. Få erfare at de har noen valg i hverdagen, som i lekegrupper, ved måltider og ute/innetid Få enkle ansvarsoppgaver som å hjelpe en venn eller rydde sammen. Besøke skolen og idrettsanlegg i nærmiljøet. Gå turer i nærmiljøet for å bli kjent der barna bor. Lære om Steinberg og adressen sin. Utvikle samhold og gruppefølelse, Delta i aldersdelte samlinger på tvers av avdelingene. Få erfare at de har noen valg i hverdagen, som i lekegrupper, ved måltider og ute/innetid Få enkle ansvarsoppgaver som å hjelpe en venn eller rydde sammen. Besøke skolen og idrettsanlegg i nærmiljøet. Besøke biblioteket. Gå turer i nærmiljøet for å bli kjent der barna bor. Lære om landet vårt, hovedstaden Få høre om hvordan det var på Steinberg i gamle dager, om fløting og kaninhold. Utvikle samhold og gruppefølelse, Delta i aldersdelte samlinger på tvers av avdelingene. Få erfare at de har noen valg i hverdagen, som i lekegrupper, ved måltider, ute/innetid og påkledning. Få ansvarsoppgaver som bidrar til fellesskapet, og går utover egne behov. Hjelpe yngre med avkledning, leie på tur, følge yngre dit de skal. Besøke skolen og idrettsanlegg i nærmiljøet. Besøke Gulden kunstverk. Museumstur til Oslo Besøke biblioteket. 29

32 Antall, rom og form Barn er tidlig opptatt av tall og telling. De utforsker ulike rom og former, og reflekterer over hvordan ting henger sammen. Barn er nysgjerrige, og det er vår oppgave å bruke denne nysgjerrigheten og lærelysten til å utvikle deres forståelse for matematiske begreper gjennom lek og hverdagsaktiviteter. Det er viktig at de voksne skaper et stimulerende miljø, og at de er bevisste på hvor mye matematikk vi faktisk har rundt oss hele tiden i hverdagen, også i barnehagen. Telle 1,2,3. Beskrivelse av progresjonen i arbeidet med fagområdet: 1-2 år 2-3 år Lære å telle, bli kjent med tallene opp til 10. Hvilken dag er det i dag? Lek med former: Puttekasse, formspill. Leke med konstruksjonsleker som duplo, geomag, magnetic. Bli kjent med former, sirkel, trekant og firkant Legge formbrett/puslespill. Leke med konstruksjonsleker som duplo, geomag, magnetic. Ordensbarn dekker bord med asjetter kopper osv. Bli kjent med navnet på fargene. Legge puslespill, spille spill som lotto og memory. Sortere leker i merkede kasser. Lære begrep f.eks. stor ball, liten ball. Sortere leker i merkede kasser, f.eks i felles rydding. Bli kjent med begreper som over/under, tung/lett, foran/bak mye/lite osv. Tilby store leker som barna kan krabbe under, over inn i osv. for å erfare rom og plassering i forhold til egen kropp. Tilby store leker som barna kan krabbe under, over inn i osv. for å erfare rom og plassering i forhold til egen kropp. 30

33 3-4 år 4-5 år 5-6 år Lære å telle til 10. Introduseres for mengde 1-5. Lære å kjenne formene sirkel, trekant og firkant. Leke med konstruksjonsleker som duplo, lego. magnetjovo. Bygge tårn, lage ulike former. Leke med form og størrelse. Legge enkle puslespill og formbrett. Leke med perler, lage kjeder og perle på brett. Lære om mønster. Bli kjent med matematiske begreper som: høy lav, stor-liten, tykk-tynn. Spille lotto og memory. Lære enkle spillregler Lære å kjenne igjen og legge lik på lik. Delta i bakeaktiviteter. Være med på å dekke bordet, telle antall kopper, asjetter og kniver. Leke med fleksible materialer som leire og trolldeig. Lære å sortere og kategorisere. Undre oss sammen i hverdagen og ute i naturen, telle, lete etter likheter og ulikheter. Kunne telle til 10. Kunne mengde 1-5. Lære å kjenne formene sirkel, trekant, firkant, hjerte og stjerne. Leke med konstruksjonsleker som duplo, lego. jovo. Bygge ulike konstruksjoner. Leke med former og størrelse. Legge puslespill, jobbe med ulike strategier for å kunne pusle med flere brikker. Lage perlekjeder og perlebrett. Lære om mønster og symmetri. Bli kjent med matematiske begreper som: En mer, en mindre, første, siste minste, mellomste, største. Spille lotto og memory og terningspill. Lære enkle spilleregler Lære å kjenne igjen og legge lik på lik. Delta i bakeaktiviteter, introdusere mål, vekt, og antall. Dekke bordet og telle kopper, asjetter og kniver. Lære en til en korrelasjon. Lære å lage enkle figurer i fleksible materialer som leire og trolldeig. Lære å trille kuler, pølser og enkle figurer. Lære å sortere og kategorisere etter like egenskaper. Undre oss sammen i hverdagen og ute i naturen, telle, lete etter likheter, ulikheter, form, antall, størrelse, mål og vekt. Lære å telle til 20. Kunne se mengde opp til 6 og koble dette til tallsymbolene. Forstå mengde ved bruk av terning. Kunne former som sirkel, trekant, firkant, hjerte og stjerne. Vite at sirkel og runding er det samme. Lære om hvor mange kanter og hjørner det er i en trekant og i en firkant. Leke med konstruksjonsleker som duplo, lego. jovo. Lære å bygge mer avanserte konstruksjoner. Kunne legge vanskeligere puslespill. Lage perlekjeder og perlebrett. Lære om mønster og symmetri. Bli kjent med matematiske begreper som: En mer, en mindre, like mange kortest, lengst, mål, vekt, høyde, tid, avstand og volum. Spille lotto, memory og terningspill, leke regelleker. Lære spilleregler. Kunne legge lik på lik. Delta i bakeaktiviteter og å lære å måle opp ingredienser. Lære hvordan vi bruker vekt og litermål. Kunne dekke bordet og finne riktig antall kopper, asjetter, kniver. Forstå en til en korrelasjon. Lære å lage figurer i fleksible materialer som leire og trolldeig. Kunne rulle kuler og kjevle ut til pannekaker og trille pølser. Kunne lage enkle figurer. Kunne sortere noe etter bestemte egenskaper som form eller farge eller størrelse. Undre oss sammen i hverdagen og ute i naturen, studere mønstre og utforske sammenhenger. Stimulere barna til å fundere rundt avstand, vekt, volum og tid. 31

34 Førskolen En gang i uken samles alle 5-6 åringene fra Bossebarna og Bossekroken og har førskolegruppe. Vi pleier å innlede hver førskoledag med en samling hvor vi snakker om hvilken dag, dato, år og årstid vi har. Vi bruker navnelapper slik at barna skal lære seg å gjenkjenne navnet sitt, synger litt og snakker om hva vi skal gjøre på gruppen den dagen. I løpet av året kommer vi til å jobbe med temaer som vil bidra til å øke barnas språkforståelse, skriftspråkstimulering og matematikk kunnskaper. Barna skal ha kjennskap til de mest alminnelige hverdagsbegreper som farger, antall og størrelse. De vil lære å konsentrere seg med egne oppgaver over en liten periode, men det vil også bli oppgaver som krever samarbeid. I førskolegruppa fokuserer vi også på å kunne lytte, konsentrere seg, ta imot og forstå beskjeder. Vi øver på å være høflige, vente på tur og å rekke opp hånden. Vi tar utgangspunkt i kommunens krav om kvalifikasjoner barnehagebarn må ha før skolestart, Rammeplanen og den Pedagogiske planen vår. Førskolegruppa reiser på mange turer. Blant annet museumstur til Oslo, torgtur til Drammen og tur til NAF s minibane. Vi har også på-tvers-dagene der vi går på turer i nærmiljøet. Vi ønsker med disse turene å gi barna felles opplevelser for å styrke fellesskapsfølelsen i gruppa. Vi ønsker også at barna skal lære å samtale om opplevelsene de får sammen. Viktigst av alt er at førskolegruppa skal gi barna mestringsfølelse og troen på seg selv før skolestart 32

PEDAGOGISK PLAN 2013-2016

PEDAGOGISK PLAN 2013-2016 PEDAGOGISK PLAN 2013-2016 Steinberg barnehage «Et godt sted å være, leke og lære» Nedre Eiker kommune INNHOLDSFORTEGNELSE Innledning s. 2 Visjoner s. 3 Pedagogisk plattform s. 4 Omsorg s. 5 Lek s. 6 Barns

Detaljer

Progresjonsplan fagområder

Progresjonsplan fagområder Progresjonsplan fagområder Natur, miljø og teknikk. Målsetning i barnehagen Vi ønsker at alle barn skal oppleve glede av å være ute Vi ønsker å vise barna ulike sider ved i naturen Vi ønsker å lære barna

Detaljer

2012-2013. Årsplan for Steinberg barnehage. Nedre Eiker kommune

2012-2013. Årsplan for Steinberg barnehage. Nedre Eiker kommune 2012-2013 Årsplan for Steinberg barnehage Nedre Eiker kommune INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Forord s. 2 2 Informasjon s. 3 3 Ansattgalleri s. 4 4 Visjoner s. 5 5 Pedagogisk plattform s. 6 5.1 Omsorg s. 7 5.2 Lek

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Våre åpningstider: Mandager, Babykafè kl 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl 10.00 14.30

Detaljer

PLAN FOR PROGRESJON EGGA BARNEHAGE.

PLAN FOR PROGRESJON EGGA BARNEHAGE. PLAN FOR PROGRESJON EGGA BARNEHAGE. Med progresjon menes fremgang, fremskritt, utvikling. Barnehagen skal støtte barns utvikling ut fra deres egne forutsetninger og gi det enkelte barn og barnegruppens

Detaljer

Fagområde: 2 3 åringer: 3 4åringer: 4 5åringer:

Fagområde: 2 3 åringer: 3 4åringer: 4 5åringer: Vedlegg 4. Progresjonsplan Progresjon betyr fremskritt. Det du ikke kan eller får til i dag, får du til i morgen eller neste år. Vi introduserer forventninger til ferdigheter og ulike teknikker fra barn

Detaljer

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan 2014. «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER

BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER. Årsplan 2014. «Vi vil gjøre hver dag verdifull» DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER BRANNPOSTEN OG LILLELØKKA BARNEHAGER Årsplan 2014 «Vi vil gjøre hver dag verdifull» 1 DRAMMEN KOMMUNALE BARNEHAGER 2 Barnehagens plattform: Lilleløkka og Brannposten barnehage tar utgangspunkt i Lov om

Detaljer

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage)

Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være. (Årsplan for Leksdal barnehage) Periodeplan for HOVEDMÅL: Vi ønsker å gi barna rett til å leke, lære, drømme og utforme, leve og være (Årsplan for Leksdal barnehage) I Leksdal barnehage vektlegger vi sosial og språklig kompetanse. Dette

Detaljer

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011)

Progresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011) . ( april 2011) I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet.

Detaljer

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi

Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi Vi jobber med 7 fagområder i Rammeplan for barnehagen, og disse 7 fagområdene har vi i Espira egne spirer til. For å sikre en god progresjon har vi planlagt slik: Tumleplassen 0-2 - få en positiv selvoppfatning

Detaljer

PROGRESJONS- PLAN. Ness OS avd barnehage

PROGRESJONS- PLAN. Ness OS avd barnehage PROGRESJONS- PLAN Ness OS avd barnehage Rammeplanen sier at progresjon skal tydeliggjøres og dokumenteres i barnehagen. Vi har laget en progresjonsplan som omhandler fagområdene. Arbeidet med fagområdene

Detaljer

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013

Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Årsplan for Sjøstjerna barnehage 2012-2013 Med for alle Innhold Vår visjon... 3 Barnehagens pedagogiske grunnsyn... 4 Barns medvirkning:... 4 Fagområdene... 5 Satsningsområdet:... 6 Språklig utvikling:...

Detaljer

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter

PROGRESJONSPLAN. med fokus på idrett og uteaktiviteter PROGRESJONSPLAN med fokus på idrett og uteaktiviteter Forord Kropp, bevegelse og helse Nærmiljø og samfunn Natur, miljø og teknikk Etikk, religion og filosofi Kunst, kultur og kreativitet Kommunikasjon,

Detaljer

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme.

PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme. PROGRESJON betyr å avansere. Det betyr det du ikke får til nå, får du kanskje til om 1 time, 1 dag eller 1 år! Alle ønsker vi å komme. Vi ønsker at barna i løpet av barnehageårene skal få ulike opplevelser

Detaljer

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014?

Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Hvordan skal vi jobbe med rammeplanens fagområder på Tyttebærtua i 2013/2014? Fagområde Mål for barna Hvordan? Bravo Kommunikasjon, språk og tekst Barna skal lytte, observere og gi respons i gjensidig

Detaljer

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet!

MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet! TEMA: Jeg og barnehagen min Periode: august november 2015 Satsningsområde: «Språk, sosial kompetanse og nærmiljø» MÅL: Barna skal bli kjent med barnehagen og nærmiljøet! Delmål: Vi i Martodden jobber mot:

Detaljer

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider:

Åpen Barnehage. Familiens hus Hokksund. Vil du vite mer, kom gjerne på besøk. Våre åpningstider: Visjon: På jakt etter barnas perspektiv Vil du vite mer, kom gjerne på besøk Våre åpningstider: Mandager, Babykafé kl. 11.30 14.30 Spesielt for 0 1 åringer Tirsdager, onsdager og torsdager kl. 10.00 14.30

Detaljer

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015

Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Årsplan for Trollebo Høsten 2014/ våren 2015 Velkommen til høsten og våren på Trollebo Vi er godt i gang med et nytt barnehageår på Trollebo. For noen av dere er det deres første møte med Sørholtet barnehage.

Detaljer

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN EIKELIA BARNEHAGE KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Verbalt språk Bøker med tekst Sanger med mange vers Lyd- og billedlotto IKT Lekeskriving Fortsettelsesbøker Skrive sitt eget navn Gjenfortelle/gjenkalle

Detaljer

Furumohaugen Familie Barnehage.

Furumohaugen Familie Barnehage. Furumohaugen Familie Barnehage. "Vi vil sette spor, og skape gode barndomsminner" 1 HVA ER EN FAMILIEBARNEHAGE?: En familiebarnehage er en barnehage der driften foregår i private hjem. Den skal ikke etterligne

Detaljer

5-ÅRSPLAN 2009-2014 MEBOND BARNEHAGE

5-ÅRSPLAN 2009-2014 MEBOND BARNEHAGE 5-ÅRSPLAN 2009-2014 MEBOND BARNEHAGE OMSORG, OPPDRAGELSE, LEK OG LÆRING Det er foreldrene som har ansvaret for barns oppdragelse. Dette prinsippet er nedfelt i barnekonvensjonen og i barneloven. Barnehagen

Detaljer

Fladbyseter barnehage 2015

Fladbyseter barnehage 2015 ÅRSPLAN Fladbyseter barnehage 2015 Lek og glede voksne tilstede INNLEDNING Årsplanen skal sette fokus på barnehagens arbeid og målsettinger for inneværende år. Planen skal fungere som et verktøy i forhold

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2012/15. Visjon: Sammen skaper vi gode øyeblikk Sammen skaper vi gode øyeblikk Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Nettadresse: www.open.barnehageside.no Du finner

Detaljer

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning?

Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3. Formål 4. Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4. Hvordan ivareta barns medvirkning? 2015-2016 1 Del 2 INNHOLDSFORTEGNELSE Årshjul 2014/ 2015 og 2015/ 2016 3 Formål 4 Hvordan arbeide målrettet med fagområdene i årshjulet? 4 Hvordan ivareta barns medvirkning? 4 Målsetninger for periodene

Detaljer

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst

1-2 ÅR. 1. Kommunikasjon, språk og tekst 1-2 ÅR FAGOMRÅDE: 1. Kommunikasjon, språk Bli kjent med enkle pekebøker og sanger Snakke om det vi ser og opplever, gjenta mye Snakke med bruk av begreper, f.eks navn på pålegg, klær Minstegym: lek med

Detaljer

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17.

Flyktningebarnehagen. Familiens hus Hokksund. Barnehagen er en velkomstbarnehage for nyankomne flyktningers barn. Årsplan 2015/17. Visjon: På jakt etter barnas perspektiv På jakt etter barneperspektivet Flyktningebarnehagen Flyktningebarnehage Rådhusgt. 8 3330 Hokksund Tlf. 32 25 10 39 Hjemmeside: www.open.oekbarnehage.no Du finner

Detaljer

Soneplan for Rød sone

Soneplan for Rød sone Soneplan for Rød sone Barnets tid-ditt og mitt ansvar 2012/2013 BARNEHAGENS SAMFUNNSMANDAT Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR ARBEIDET MED FAGOMRÅDENE Kopervik menighetsbarnehage

PROGRESJONSPLAN FOR ARBEIDET MED FAGOMRÅDENE Kopervik menighetsbarnehage PROGRESJONSPLAN FOR ARBEIDET MED FAGOMRÅDENE Kopervik menighetsbarnehage Progresjonsplanen beskriver hvordan barnehagen arbeider med de sju fagområdene som beskrevet i rammeplanen for barnehagens innhold

Detaljer

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN

HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN HOVEDTEMA: JEG ER EN VENN PERIODE: JANUAR AUGUST 2013 AVDELING: GRUMLEREN JEG KAN - innebærer at vi skal jobbe for at: Barna skal oppleve mestring Barna får et positivt syn på seg selv Barna får tro på

Detaljer

Mål: Barna skal få gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. 1-2 åringene

Mål: Barna skal få gode erfaringer med varierte og allsidige bevegelser og utfordringer. 1-2 åringene Kropp, bevegelse og helse: Vi vil arbeide med dette fagområdet ved å ha fokus på opplevelser i hverdagen og gi barna gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider. Mål: Barna skal få gode

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016

Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 Halvårsplan for Maurtuå Vår 2016 PERSONALET PÅ MAURTUÅ Gro Hanne Dia Aina G Aina SK Monika 1 Januar, februar og mars «Se på meg her er jeg» Kropp, bevegelse og helse «Barn er kroppslig aktive og de uttrykker

Detaljer

Satsningsområdet i Kilden

Satsningsområdet i Kilden Satsningsområdet i Kilden 2014-2015 Kropp, bevegelse og helse 2 Satsningsområde 2014/15 Dette barnehageåret har vi valgt å fordype oss i ett av de syv fagområdene i rammeplanen: Kropp, bevegelse og helse

Detaljer

FAGOMRÅDENE: Slik jobber vi med fagområdet : 1-2 år 3 år 4 år 5 år

FAGOMRÅDENE: Slik jobber vi med fagområdet : 1-2 år 3 år 4 år 5 år PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE: Kommunikasjon, språk og tekst. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper.

Detaljer

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER

SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER SKOLE- FORBEREDENDE AKTIVITETER BAMSEBU BARNEHAGE SA Læring har lenge vært et viktig tema i barnehagen. Barna skal gjennom årene de går her bli godt forberedt til å møte skolen og den mer formelle undervisningen

Detaljer

I Nordbyhagen har vi utarbeidet en progresjonsplan for fagområdene og vil bruke vårt årshjul for fagområdene for å synliggjøre dem:

I Nordbyhagen har vi utarbeidet en progresjonsplan for fagområdene og vil bruke vårt årshjul for fagområdene for å synliggjøre dem: NORDBYHAGEN BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR FAGOMRÅDENE Barnehageloven 1 Formål, 2.ledd: Barna skal: få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang lære å ta vare på seg selv, hverandre og naturen utvikle

Detaljer

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014

ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 ÅRSPLAN FOR KREKLING 2013-2014 Godkjent i samarbeidsutvalget 30. oktober 2013 VELKOMMEN TIL NYTT BARNEHAGEÅR 2013-2014 Vi er kommet godt i gang med nytt barnehageår. Dette barnehageåret vil vi ha ekstra

Detaljer

SPRÅK TEKST KOMMUNIKASJON

SPRÅK TEKST KOMMUNIKASJON Hensikten med progresjonsplanen er å vise hvordan vi arbeider med Rammeplanens ulike fagområder, og hvordan vi arbeider forskjellig med de ulike aldersgruppene i barnehagen. Progresjon betyr framskritt,

Detaljer

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember

Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan For Indianerbyen Høst 2014 September - Desember Periodeplan for høsten 2014 Velkommen til et nytt barnehageår på Indianerbyen. Denne periodeplanen gjelder fra september og frem til jul. Vi

Detaljer

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014

ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014 ÅRSPLAN NORDRE ÅSEN KANVAS-BARNEHAGE 2012-2014 I årsplanen presenterer vi det pedagogiske innholdet i barnehagen, som skal være et arbeidsredskap for de ansatte. Den gir også foreldre en mulighet til å

Detaljer

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE

ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE ÅRSPLAN 2013/ 2014 SOLVEIEN FAMILIEBARNEHAGE Kontaktinformasjon Solveien familiebarnehage Adresse: Solveien 3 1415 Oppegård Tlf.nr til barnehagen: 91 24 60 50 E-post til barnehagen: Solveien3@hotmail.com

Detaljer

ÅRSPLAN BARNEHAGEÅRET 2012 FOR HØYSPENTEN BARNEHAGE. E-mail:hsbarneh@frisurf.no Tlf: 78953034, Adresse: Myrullveien 9, 9800 VADSØ

ÅRSPLAN BARNEHAGEÅRET 2012 FOR HØYSPENTEN BARNEHAGE. E-mail:hsbarneh@frisurf.no Tlf: 78953034, Adresse: Myrullveien 9, 9800 VADSØ ÅRSPLAN BARNEHAGEÅRET 2012 FOR HØYSPENTEN BARNEHAGE E-mail:hsbarneh@frisurf.no Tlf: 78953034, Adresse: Myrullveien 9, 9800 VADSØ 1 INNHOLDSFORTEGNELSE PRESENTASJON AV BARNEHAGEN side 3 1.0 Personalet side

Detaljer

Progresjonsplan for arbeide med fagområdene i Dynamitten barnehage

Progresjonsplan for arbeide med fagområdene i Dynamitten barnehage Progresjonsplan for arbeide med fagområdene i Dynamitten barnehage Vi i barnehagen har lang tradisjon på å integrere fagområdene i arbeidet vårt. Det gjør vi mest og best mulig gjennom leken, ved gjøremål,

Detaljer

Smørbukk og Ole Brumm 2013-2014

Smørbukk og Ole Brumm 2013-2014 MÅL Smørbukk og Ole Brumm 2013-2014 Satsningsområde: Vennskap og sosialt samspill Hovedmål: Barna skal utvikle evnen til samhandling med andre, og styrke sine sosiale ferdigheter. Tema: Du og jeg og vi

Detaljer

Velkommen til Tøffe barnehage

Velkommen til Tøffe barnehage Velkommen til Tøffe barnehage Årsplan del 1 2013-1016 FORORD Velkommen til Tøffe Barnehage! Dette er del en av vår årsplan. Denne revideres hvert tredje år. Dokumentet skal gi informasjon om våre langsiktige

Detaljer

PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014

PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014 PEDAGOGISK ARBEIDSPLAN FOR ELGEN HØSTEN 2014 Barnets tid ditt og mitt ansvar Barnehagens samfunnsmandat Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og

Detaljer

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage!

Innledning. Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! FAGERHEIM BARNEHAGE ÅRSPLAN 2009 2010 Innledning Velkommen til et nytt år ved Fagerheim barnehage! Barnehagens årsplan bygger på rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver. Den forteller hva vi ønsker

Detaljer

Hestehoven barnehage Blomsterbakken 78 2611 LILLEHAMMER Tlf: 61 25 85 70 E-post: hestehovenbarnehage@gmail.com

Hestehoven barnehage Blomsterbakken 78 2611 LILLEHAMMER Tlf: 61 25 85 70 E-post: hestehovenbarnehage@gmail.com er en foreldreeid barnehage som holder til i Vårsetergrenda. Både barnehagens eget uteområde og nærmiljø er variert, og gir rike muligheter til fysiske utfoldelser i lek og læring hele året. Barnehagen

Detaljer

TEMA: " JEG KAN! " Base Ludvig august november 2011 MÅL: Bli kjent og oppleve mestring gjennom uteliv!

TEMA:  JEG KAN!  Base Ludvig august november 2011 MÅL: Bli kjent og oppleve mestring gjennom uteliv! TEMA: " JEG KAN! " Base august november 2011 MÅL: Bli kjent og oppleve mestring gjennom uteliv! Velkommen til! Vi har gledet oss til oppstarten, få treffe og bli kjent med dere som foreldre, og barna deres.

Detaljer

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni

Januar, februar og mars. Juli, august og september. April, mai og juni 1 Del 2 ÅRSHJUL BRATTÅS BARNEHAGE AS 2012/ 2013 OG 2013/ 2014 2012/ 2013: Etikk, religion og filosofi Oktober, november og desember Januar, februar og mars Kropp, bevegelse og helse Natur, miljø og teknikk

Detaljer

Borgejordet barnehage

Borgejordet barnehage Årsplan Borgejordet barnehage Respekt Omsorg - Samarbeid Borgejordet 74 3269 LARVIK Mail: torunn.hamre@larvik.kommune.no Tlf: 98253214 INNHOLD: Forside Innhold Om barnehagen Lover og planverk Barnehagens

Detaljer

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen.

Vi bruker ofte smågruppepedagogikk, dvs. at vi deler barna inn i smågrupper sammen med en voksen. Det er viktig for oss å ha en avdeling som er et godt og trygt sted å være for barn og dere foreldre. Barna skal bli møtt av positive voksne som viser omsorg og som ser hvert enkelt barn Vi ønsker at barna

Detaljer

Progresjonsplan for arbeidet med fagområdene i Myra barnehage

Progresjonsplan for arbeidet med fagområdene i Myra barnehage Progresjonsplan for arbeidet med fagområdene i Myra barnehage Progresjon betyr framskritt. Det du ikke får oppleve eller får til i dag, får du til i morgen eller til neste år. Vi presenterer forslag til

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR GRØTNES BARNEHAGE

PROGRESJONSPLAN FOR GRØTNES BARNEHAGE PROGRESJONSPLAN FOR GRØTNES BARNEHAGE Barnehagen er en pedagogisk virksomhet for omsorg, danning, lek og læring. Barnehagen skal bidra til en god start på livet og livslang læring. Som en del av årsplanen

Detaljer

Innholdsfortegnelse felles del

Innholdsfortegnelse felles del Innholdsfortegnelse felles del Om barnehage...2 Pedagogisk årsplan...2 Pedagogisk grunnsyn...2 Syn på barn...2 Læringssyn...2 Verdigrunnlag...3 Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver....3 Barns

Detaljer

Vassenga barnehage. Årsplan 2007/2008

Vassenga barnehage. Årsplan 2007/2008 Årsplan 2007/2008 Liten? Jeg? Langtifra. Jeg er akkurat stor nok. fyller meg selv helt på langs og på tvers fra øverst til nederst. Er Du større enn deg selv kanskje? Inger Hagerup Vassenga barnehage Denne

Detaljer

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009

GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009 GRØNN AVDELING SEPTEMBER NOVEMBER 2009 Forrige halvår var fullt av utforskende og nysgjerrige barn som bare vokste og vokste. Språket gikk fra enstavelsesord til hele setninger, de som krabbet begynte

Detaljer

JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN

JEG KAN!  Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN JEG KAN! " Med skogen som læringsarena! PERIODE: September, oktober og november 2011 for SOLAN MÅL: sette enkeltbarnet i fokus! Klypen er en barnehage som hele tiden ønsker å gjøre sitt beste for at alle

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015

HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 HANDLINGSPLAN FOR MÅNETOPPEN 2014 / 2015 Handlingsplanen for Månetoppen for barnehageåret 2014/2015, er et arbeidsverktøy for oss ansatte på avdelingen i forhold til mål og planer for Månetoppen. I Handlingsplanen

Detaljer

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage!

Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage! Hei alle voksne og barn i Kongla familiebarnehage! Velkommen til et nytt barnehageår her i Kongla familiebarnehage. De ansatte i barnehagen er Christin Wasmuth som er assistent i 100 % stilling. Alejandra

Detaljer

Eksempler på hvordan vi jobber med fagområdet :

Eksempler på hvordan vi jobber med fagområdet : Kommunikasjon, språk og tekst. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for å forstå begreper. Å samtale om opplevelser, tanker

Detaljer

2 åringene Mål: Få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring.

2 åringene Mål: Få en positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring. 1 Kropp, bevegelse og helse Barn er kroppslig aktive og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. 1 åringene Mål: Barna skal få gode erfaringer

Detaljer

Progresjonsplan 2016/17

Progresjonsplan 2016/17 Progresjonsplan Vi har delt fagområdene opp i aldersgrupper med tanke på å synliggjøre en tenkt progresjon. Det betyr imidlertid ikke at vi isolerer arbeidet innenfor en aldersgruppe og slutter å arbeide

Detaljer

Progresjonsplan for fagområdene i Rammeplanen

Progresjonsplan for fagområdene i Rammeplanen Progresjonsplan for fagområdene i Rammeplanen Hvert fagområde i rammeplanen dekker et vidt læringsfelt. Fagområdene vil sjelden opptre isolert. Flere områder vil ofte være representert samtidig både i

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

ÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK OG ASKELADDEN 2013-2014. SATSINGSOMRÅDE: Sosial kompetanse

ÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK OG ASKELADDEN 2013-2014. SATSINGSOMRÅDE: Sosial kompetanse ÅRSPLAN FOR VESLEFRIKK OG ASKELADDEN 2013-2014 SATSINGSOMRÅDE: Sosial kompetanse HOVEDMÅL: Barna skal utvikle evnen til samhandling med andre og styrke sine sosiale ferdigheter TEMA: Du og jeg og vi to.

Detaljer

0-3 år Hva Videreutvikle kroppskontrollen enten ved styrt aktivitet eller spontant. Utforske kroppens bevegelighet.

0-3 år Hva Videreutvikle kroppskontrollen enten ved styrt aktivitet eller spontant. Utforske kroppens bevegelighet. Kommunikasjon, Språk og Tekst Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold (...) Kommunikasjon foregår i et vekselspill mellom å motta og tolke et budskap og å selv være avsender

Detaljer

! ' ( ' ' ) ' * + ', --./! ' * ' 0 ' ' ' ) ) ' 1 ' 2 '3,34 2 ' ' ' '

! ' ( ' ' ) ' * + ', --./! ' * ' 0 ' ' ' ) ) ' 1 ' 2 '3,34 2 ' ' ' ' " " # $ " % $ & ( ) *, --./ * 0 ) ) 1 2 3,34 2 #$ $%&(#)**)("),&-") )("-"%)* 5 *./001.2* 6 7 0 0.7 0 % 7-1 ( # -"("$ 3*,""4*(*#*,43$ ()",2 -3)**& %%)*% 5678 & 6 8 6 5 67 5 51 %%* 5678 & # 9 (2 5 5 %*%

Detaljer

Hverdagsaktiviteter og rutinesituasjoner - Å la barna bli kjent med bevegelsessanger/sang

Hverdagsaktiviteter og rutinesituasjoner - Å la barna bli kjent med bevegelsessanger/sang Kommunikasjon, språk og tekst. - Gjennom kommunikasjon, språk og tekst skal barna tilegne seg grunnleggende språkferdigheter 1-åringen - Å gi barna gode erfaringer i å bruke verbale og Leik nonverbale

Detaljer

PERIODEPLAN FOR KREKLING

PERIODEPLAN FOR KREKLING PERIODEPLAN FOR KREKLING Januar, februar og mars 2015 Satsningsområde: Vennskap Prosjektarbeid Mål: Alle barn skal ha en venn. Å få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen.

Detaljer

Blåbærskogen barnehage

Blåbærskogen barnehage Blåbærskogen barnehage Årsplan for 2014-15 E-post: bbskogen@online.no Telefon: 22921279 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 3 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene... 3 Barnehagens mål og

Detaljer

GJØKUNGEN FAMILIEBARNEHAGE

GJØKUNGEN FAMILIEBARNEHAGE GJØKUNGEN FAMILIEBARNEHAGE ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014 gjokungen@outlook.com Tlf. 468 40 544/ 917 76 994 Innhold Innledning... 3 Om barnehagen... 4 Kommunens mål og satsinger for Oslobarnehagene...

Detaljer

PERIODEPLAN FOR KREKLING

PERIODEPLAN FOR KREKLING PERIODEPLAN FOR KREKLING April, mai og juni 2015 Satsningsområde: Vennskap Prosjektarbeid Mål: Alle barn skal ha en venn. Å få venner er grunnlaget for barns trivsel og meningsskaping i barnehagen. I samhandling

Detaljer

[ÅRSPLAN SPESIELL DEL 2]

[ÅRSPLAN SPESIELL DEL 2] Tronstua barnehage [ÅRSPLAN SPESIELL DEL 2] Side 1 planen til Tommeliten og Veslefrikk. Gullegget og Tyrihans sin plan finner dere på side 3. Plan for musikksamlinger i Tronstua er på side 5. Trollklubben

Detaljer

PROGRESJONSPLAN BYMARKA FRILUFTSBARNEHAGER.

PROGRESJONSPLAN BYMARKA FRILUFTSBARNEHAGER. PROGRESJONSPLAN BYMARKA FRILUFTSBARNEHAGER. «Hvordan fagområdene blir tilpasset det enkelte barns og gruppens interesser og det lokale samfunnet, skal avgjøres i den enkelte barnegage og nedfeles i barnehagens

Detaljer

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN

BRUELAND BARNEHAGE - PROGRESJONSPLAN 1-2 år Mål Eksempel Nær Barna skal oppleve et rikt språkmiljø, både verbalt og kroppslig. kommunisere en til en (verbal og nonverbal), og være i samspill voksne/barn, barn/barn. - bevisstgjøres begreper

Detaljer

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015

Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 Halvårsplan for Maurtuå Høst 2015 PERSONALET PÅ MAURTUÅ GRO AINA HANNE MONIKA DIA August - Vi blir kjent- Hva sier rammeplanen! Rammeplanen sier: Barnehagens hverdag bør være preget av gode følelsesmessige

Detaljer

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa

Arbeid med fagområdene i rammeplanen. FISKEDAMMEN - Innegruppa Arbeid med fagområdene i rammeplanen FISKEDAMMEN - Innegruppa Fagområde Mål for barna Innhold Kommunikasjon, språk og tekst Lære å lytte, observere og gi respons i gjensidig samhandling med barn og voksne

Detaljer

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015

Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Salsnes oppvekstsenter Barnehagen ÅRSPLAN 2014 2015 Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling.

Detaljer

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012

PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012 PERIODE: SEPTEMBER, OKTOBER OG NOVEMBER 2012 MÅL: Med skogen som læringsarena Klypen er en barnehage som hele tiden ønsker å gjøre sitt beste for at alle barn og foreldre skal ha det bra. Her skal barna

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning et godt opparbeidet uteområde i sken med to store gapahuker. Barnehagen

Detaljer

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013

VENNSKAP OG LEK PERIODE:VÅR 2013 VENNSKAP OG LEK Barnehagen skal bidra til trivsel i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap og vennskap (Barnehageloven 1, 3.ledd) PERIODE:VÅR 2013 JANUAR, FEBRUAR, MARS, APRIL,

Detaljer

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst

1 2 år Kommunikasjon, språk og tekst 1 2 år - Barn kommunisere en til en (verbalt og nonverbalt), og er i samspill voksen/barn, barn/barn - Møte enkle bøker, sanger, rim og regler, enkle og korte eventyr - Få gode erfaringer med varierte

Detaljer

ÅRSPLAN STOREBJØRN 2013-2014

ÅRSPLAN STOREBJØRN 2013-2014 ÅRSPLAN STOREBJØRN 2013-2014 1 StoreBjørn Da har Svanem Barnehage fungert i ett år som en to avdelings barnehage. Barna fant seg fort til rette på den nye avdelinga og har fått utfolde seg i lyse og romslige

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene

PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene PROGRESJONSPLAN FOR BARNA på de syv fagområdene Utviklingsplanen sier hvordan barnehagen jobber med de syv fagområdene for barnas utvikling på ulike alderstrinn. Mål: Barna skal utfolde skaperglede, undring

Detaljer

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016

ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 ÅRSPLAN PRESTEFJELLET BARNEHAGE AS 2016 Mye av det jeg virkelig trenger å vite lærte jeg i barnehagen Mesteparten av det jeg virkelig trenger å vite om hvordan jeg skal leve og hva jeg skal gjøre og hvordan

Detaljer

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten

Klatremus familiebarnehage avd. Knerten Klatremus familiebarnehage avd. Knerten ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2016 dmellbye@online.no Telefon: 22 14 26 25 Webside på kommunens portal: https://www.oslo.kommune.no/barnehage/alle-barnehager-ioslo/klatremus-familiebarnehage-avd-knerten/

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR STJERNESKUDDET 2015 / 2016

HANDLINGSPLAN FOR STJERNESKUDDET 2015 / 2016 HANDLINGSPLAN FOR STJERNESKUDDET 2015 / 2016 1 Innhold; Telefon... s 3 Besøksadresse... s 3 Barnegruppa og ansatte... s 3 Foreldresamarbeid... s 4 Visjoner og verdier... s 5 Hos oss på Stjerneskuddet...

Detaljer

Progresjon for fagområdene i barnehagehverdagen

Progresjon for fagområdene i barnehagehverdagen Progresjon for fagområdene i barnehagehverdagen Kommunikasjon, språk og tekst. Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold. Å få varierte og rike erfaringer er avgjørende for

Detaljer

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE

PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE PROGRESJONSPLAN FOR DE SYV FAGOMRÅDENE Bergerkollektivet Barnehage Brita Lagmo 15 September 2014 PLANLEGGING Planleggingen skal være i forhold til rammeplanen og retningslinjer for det pedagogiske virke.

Detaljer

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE

VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE VIRKSOMHETSPLAN URA BARNEHAGE Ura barnehage Øvermarka 67 8802 Sandnessjøen Telefon: Kontoret (Anita) 750 75 940/950 57 496 Kvitveisen 750 75 942/482 45 991 Blåklokka 750 75 943/482 45 991 Hestehoven/Rødkløveren

Detaljer

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet

En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet En unik og mangfoldig barnehage! Humor Engasjement Trygghet Gravdal barnehage ligger i naturskjønne omgivelser. Vi har en flott bygning og et godt opparbeidet uteområde i skogen med to store gapahuker.

Detaljer

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder

Foreldremøte høst 2011. Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Foreldremøte høst 2011 Kort presentasjon av rammeplan og Alle med Gamleskolen barnehages 6 fokusområder Rammeplanen Omsorg Lek Læring Sosial kompetanse Språklig kompetanse De sju fagområdene: Kommunikasjon,

Detaljer

Mehamn barnehage Årsplan 2007/2008. Årsplan

Mehamn barnehage Årsplan 2007/2008. Årsplan Årsplan 2007 / 2008 INNLEDNING Velkommen til nytt barnehageår! I år er oppstarten av barnehageåret spesiell da vi har fått en liten og stor avdeling. Dette vil medføre til innkjøring både for voksne og

Detaljer

Årsplan - generell del

Årsplan - generell del Årsplan - generell del Progresjonsplan for fagområdene i Rammeplanen KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST Bruke språket aktivt Bruke konkreter Pekebøker og billedbøker Samlingsstunder Rim og regler Bevegelsessanger

Detaljer

BarnehagenVår Løren. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014/2015

BarnehagenVår Løren. ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014/2015 BarnehagenVår Løren ÅRSPLAN progresjonsplan og kalender 2014/2015 Styrer.løren@barnehagenvaar.no 21918449 www.barnehagenvaar.no Årsplan 2014 2 Innhold Innledning... 4 Om barnehagen... 4 Kommunens mål og

Detaljer

JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR

JEG KAN!  PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR JEG KAN! " PERIODE: September, oktober og november 2011 for REODOR MÅL: Med skogen som læringsarena Klypen er en barnehage som hele tiden ønsker å gjøre sitt beste for at alle barn og foreldre skal ha

Detaljer