KOMMUNEBILDE FOR NORD GUDBRANDSDALEN

KOMMUNEBILDE FOR NORD GUDBRANDSDALEN 28

INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNLEDNING... 4 2 BEFOLKNINGSDATA... 5 2.1 Befolkningssammensetning... 5 2.2 Fødselsoverskudd... 5 2.3 Inn- og utflytting... 6 2.4 Pendling... 6 2.5 Befolkningsutvikling... 7 2.6 Befolkningsdata oppsummert... 7 3 ØKONOMI... 8 3.1 Driftsinntekter... 8 3.2 Prioritering... 8 3.3 Enhetskostnader... 9 3.4 Netto driftsresultat... 1 3.5 Investeringer, gjeld og reserver... 11 3.6 Økonomisk status... 12 4 SAMFUNNSSIKKERHET OG PLAN... 14 4.1 Arealplanstatus... 14 4.2 Samfunnssikkerhet og beredskap... 18 5 KOMMUNEN SOM TJENESTEYTER - grunnskole og barnehage... 2 5.1 Læringsutbytte... 21 5.1.1 Grunnskolepoeng... 21 5.1.2 Nasjonale prøver for femte og åttende trinn... 23 5.1.2.1 Lesing... 24 5.1.2.2 Regning... 31 5.2 Læringsmiljø... 4 5.3 Tidlig innsats... 43 5.3.1 Bruk av kartleggingsverktøy i barnehager og overgangsrutiner mellom barnehage og skole... 44 5.3.2 Spesialundervisning i grunnskolen... 44 5.3.3 Spesialpedagogisk hjelp i førskolealder... 47 5.3.4 Minoritetsspråklige barn i barnehage...47 5.3.5 Drop-out i videregående skole... 48 5.4 Ressurser til barn i kommunale barnehager og elever i grunnskoler... 49 5.5 System for å vurdere... 5 6 KOMMUNEN SOM TJENESTEYTER Kommunehelsetjenester... 52 6.1 Omsorgsplan 215... 52 6.2 Kompetanseløftet 215... 56 7 KOMMUNEN SOM SAMFUNNSAKTØR - Miljø... 6 2

7.1 Kartlegging av biologisk mangfold... 6 7.2 Arealbruk... 6 7.3 Forurensning Vannkvalitet... 62 7.4 Viltforvaltning... 65 7.5 Jakt og fiske... 67 8 KOMMUNEN SOM SAMFUNNSAKTØR- Landbruk... 68 8.1 Jordvern... 68 8.2 Utviklingstrekk i jordbruket... 68 8.3 Investeringer i tradisjonelt landbruk og tilleggsnæringer... 7 8.4 Bruk av landbrukets økonomiske virkemidler... 71 8.5 Ressurser i landbruksforvaltingen... 72 9 RESULTAT FRA FYLKESMANNENS TILSYN OG KLAGEBEHANDLING... 74 9.1 Tilsyn... 74 9.1.1 Tilsyn med sosial- og helsetjenester og barneverntjenester... 74 9.1.2 Tilsyn etter forurensningsloven og produktkontrolloven... 75 9.1.3 Tilsyn etter opplæringsloven og barnehageloven... 76 9.2 Klagesaker på områdene sosialtjenesteloven og plan- og bygningsloven... 76 3

1 INNLEDNING For fjerde året på rad er det utarbeidet Kommunebilder i Oppland. Som før er de presentert regionvis, det er laget ett dokument per region. Bakgrunnen for at Fylkesmannen i Oppland har prioritert å legge ressurser i å utarbeide kommunebilder, er todelt. For det første ønsker Fylkesmannen å bidra til kunnskap om situasjon og utviklingstendenser på viktige tjenesteområder i kommunene. En sammenligning av egen kommune opp mot andre kommuner øker muligheten for innsikt i utvikling av egen driftsorganisasjon. En annen viktig begrunnelse for å utvikle analyser av regioner/kommuner i eget fylke er knyttet til Fylkesmannens oppgaver innen tilsyn, kontroll, rådgivning og veiledning. For å løse oppgavene best mulig forutsettes det at Fylkesmannes ansatte har oversikt over den helhetlige situasjonen i den enkelte kommune. Dette betyr at både arbeidet med kommunebildene, og resultatet av dem er viktige redskaper når Fylkesmannen skal løse oppgaver gitt av nasjonale myndigheter. Kommunebildene er bygd opp av en overordnet del (befolkningsdata, økonomi og samfunnssikkerhet/plan), deretter en del som tar for seg noen sentrale tjenesteområder, og til slutt en del som tar for seg kommunenes rolle som samfunnsaktør innenfor miljø og landbruk. Datagrunnlaget for kommunebildene er basert på ferskest mulige data. Dette innebærer at en vesentlig del av grunnlagsmaterialet er fra 27. En viktig kilde til utarbeidelsen av bildene er KOSTRA, men også andre data kilder er benyttet. 4

2 BEFOLKNINGSDATA 2.1 Befolkningssammensetning De fleste kommunene i Oppland har en relativt stor andel eldre og relativt få unge. Dette preger også Nord-Gudbrandsdal hvor alle kommunene har flere i aldersgruppen fra 67 år og over enn landssnittet og færre -15 åringer enn landssnittet. Av kommunene i regionen har Lesja størst andel unge, mens Lom og Lesja har færrest i den eldste aldersgruppa. Dovre skiller seg ut på motsatt side med færrest unge og flest eldre. 25 2 15 1 5 andel -15 år andel 67+ Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Diagram: Andel befolkning inntil 15 år og andel befolkning 67 år og eldre pr. 1.7.28 (kilde: krd.dep.no) 2.2 Fødselsoverskudd KOSTRA-dataene viser at alle kommunene har lavere andel fødte pr. 1 innbyggere enn landssnittet. Når det gjelder andel døde pr. 1 innbyggere, hadde alle kommunene høyere andel enn landssnittet i 27. Høyest andel i 27 hadde Vågå. Alle kommunene i regionen hadde fødselsunderskudd i 27. Vågå var også den av kommunene som hadde størst fødselsunderskudd. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Levendefødte pr. 8,3 9,2 9,9 5,8 9,4 9,7 9,5 12,3 1 innb. Døde pr. 1 11,2 9,7 14,6 11,6 15,9 11,8 11,1 8,9 innb. Fødselsoverskudd -2,9 -,5-4,7-5,8-6,5-2,1-1,6 3,4 pr. 1 innb. Tabell: Fødselsoverskudd pr. 1 innbyggere i 27 (kilde: ssb.no/kostra) 5

2.3 Inn- og utflytting Befolkningsdata viser at Dovre, Lom og Sel hadde innflyttingsunderskudd i 27, mens de tre øvrige kommunene hadde innflyttingsoverskudd. Tallene viser at Lesja relativt sett hadde størst innflytting dette året mens Lom hadde minst innflytting. Tilsvarende hadde Dovre mest utflytting mens Skjåk hadde minst utflytting. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet Innflytting pr. 1 3,6 34,1 28,7 22,9 33,9 26,8 49,3 57,5 innb. Utflytting pr. 1 4,7 25,4 24 29,1 29,3 4,3 44,4 49,1 innb. Innflyttingsoverskudd -1,1 8,7 4,7-6,2 4,6-13,5 4,9 8,4 pr. 1 innb. Tabell: Innflyttingsoverskudd pr. 1 innbyggere i 27 (kilde: ssb.no/kostra) 2.4 Pendling Tall fra KOSTRA-databasen viser at en relativt liten andel av befolkningen i regionen pendler ut av bostedskommunen for å komme seg på arbeid. Aller lavest andel pendlere i 27 er det i Sel mens Vågå hadde høyest andel pendlere. Til sammenligning var gjennomsnittet i Oppland i 27 29,5 %, mens gjennomsnittet for landet som helhet var 28,7 %. Andel av befolkninge n 2-66 år som pendler ut av bostedskommunen Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel 26 27 26 27 26 27 26 27 26 27 26 27 21,8 24,1 24,3 25, 19, 19,9 23,9 24,6 27,5 25,6 2,1 19, Tabell: Andel av befolkningen som pendler ut av bostedskommunen (kilde: ssb.no/kostra) 6

2.5 Befolkningsutvikling Tabellen nedenfor viser at alle kommunene i regionen har nedgang i folketallet dersom man ser på perioden fra 1.1.5 til 1.7.8. Størst prosentvis nedgang i denne perioden har Dovre og Skjåk. Dersom man ser på perioden fra 1.1.7 til 1.7.8 viser tabellen at Lesja har en økning i folketallet, mens folketallet i de øvrige kommunene går ned. Tabellene ovenfor viser ellers at Lesja hadde et relativt betydelig innflyttingsoverskudd i 27, og det ser ut til at dette er hovedårsaken til den positive befolkningsutviklingen i kommunen i denne perioden. kommune 1.1.5 1.1.6 1.1.7 1.7.8 1.1.5-1.7.8 1.1.7-1.7.8 folketall folketall folketall folketall endr. i % endr. i % folketall folketall Dovre 2875 2826 2812 2777-98 -3,4-35 -1,2 Lesja 2184 2172 215 218-4 -,2 3 1,4 Skjåk 2394 2376 2329 2315-79 -3,3-14 -,6 Lom 2467 2455 2436 246-61 -2,5-3 -1,2 Vågå 3773 3766 3724 3687-86 -2,3-37 -1, Sel 659 683 699 624-35 -,6-75 -1,3 Nord- 19752 19678 1955 19389-363 -1,8-161 -,8 Gudbrand sdal Oppland 183174 18324 18337 183773 599,3 736,4 Landet 466363 464219 4681134 476923 16266 3,5 87889 1,9 Tabell: Befolkningsendring i Nord-Gudbrandsdal i perioden 1.1.5 1.7.8 (kilde: ssb.no) 2.6 Befolkningsdata oppsummert Dataene viser at Dovre skiller seg ut når det gjelder befolkningssammensetning ved at kommunen har mange eldre og få unge. Dataene viser ellers at Vågå har størst fødselsunderskudd av kommunene i regionen i 27, mens Lesja har minst fødselsunderskudd. Lesja skiller seg også ut ved å ha det største innflyttingsoverskuddet, mens Sel har den mest negative flyttebalansen dette året. Alle kommunene i regionen har nedgang i folketallet dersom man ser perioden under ett, mens Lesja skiller seg ut med en økning i folketallet i perioden fra 1.1.7 til 1.7.8. Tall for 27 viser at hovedårsaken til veksten i folketallet i Lesja trolig er innflyttingsoverskudd. 7

3 ØKONOMI 3.1 Driftsinntekter I mai hvert år publiserer Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) data for korrigerte frie inntekter for foregående år for samtlige kommuner. Denne inntektsposten er satt sammen av skatt på formue og inntekt, statlig rammetilskudd, eiendomsskatt og konsesjonskraftinntekter. Summen av disse inntektspostene blir så korrigert for variasjoner i utgiftsbehov. Dataene blir presentert som prosent av landsgjennomsnittet. I 27 utgjorde de inntektspostene som omhandles her 68 % (69,3 % i 26) av kommunenes totale driftsinntekter. Data for 27 for korrigerte frie inntekter viser at Skjåk og Lesja har inntekter noe over landsgjennomsnittet. Av de andre kommunene i regionen har Dovre, Lom og Vågå inntekter noe under landssnittet, mens Sel har et nivå på inntektene som ligger vesentlig lavere enn landssnittet. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet 96 113 111 98 97 92 95 1 Tabell: Korrigerte frie inntekter i % av landsgjennomsnittet (kilde: St.prp. nr. 57 27-28) 3.2 Prioritering Dersom man ser nærmere på hvordan kommunene prioriterer bruken av sine frie inntekter, så viser dataene at alle de seks kommunene prioriterer skole høyere enn landssnittet. Motsatsen er barnevern der alle kommunene disponerer mindre ressurser enn landssnittet. Av kommunene i regionen skiller Lesja seg ut ved at kommunen har en høy prioritering (og et høyt utgiftsnivå) innenfor skole og pleie og omsorg. Dovre har høyeste netto driftsutgifter pr. innbygger i målgruppa innenfor sosialtjeneste, barnevern og kommunehelse, mens Skjåk ligger høyest innenfor barnehage. 8

Prioritering Netto driftsutgifter i 27 i kr.: pr. innb. 1-5 år barnehager til grunnskole pr. innb. 6-15 år pr. innb. kommunehelsetj. pleie og omsorg pr. innb. 8 år og over til sosialtjenesten pr. innb. 2-66 år pr. innb. -17 år barnevern pr. innb. administrasjon Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet 21678 29197 36854 12971 32552 24399 1293 13737 86751 111 9 81814 99243 81413 81655 8561 76336 2539 2424 2143 2116 1372 1412 1422 1384 16293 27933 1 25911 6 24611 2 22295 5 2328 3 22651 4 243551 3852 285 1725 964 1751 2168 1824 2415 3795 2247 1923 2563 39 2395 3887 4823 622 5581 5777 5543 4323 426 36 321 Tabell: Disponering av frie inntekter i kroner pr. innb. i målgruppa (prioritering) i 27 (kilde: ssb.no/kostra) Kommunenes rapporterte utgifter til administrasjon varierer som det fremgår ovenfor en del. Det er imidlertid å forvente at mindre kommuner bruker mer ressurser pr. innbygger enn større kommuner da man uavhengig av kommunestørrelse vil måtte ivareta visse administrative oppgaver som ikke er direkte relatert til antall innbyggere. I kommunenes inntektssystem er det også tatt hensyn til dette ved at alle kommunene uavhengig av kommunestørrelse får et basistilskudd. 3.3 Enhetskostnader Nøkkeltallene nedenfor viser driftsutgiftene innenfor tjenesteområder pr. bruker av tjenesten. Dataene omfatter den delen av tjenesteproduksjonen som skjer i kommunens egen regi. Driftsutgiftene er korrigert for dobbeltføringer som skyldes viderefordeling av utgifter/ internkjøp mv. Dataene viser at Skjåk har høyest enhetskostnader i regionen innenfor barnehage og institusjonstjeneste. Lesja har de høyeste kostnadene pr. bruker innenfor skole og sosialtjeneste, mens Dovre ligger høyest innenfor kommunehelse. Når det gjelder barnevern har Sel de høyeste enhetskostnadene. 9

Enhetskostnader Brutto driftsutgifter i 27 i kr.: pr. barn i kommunale barnehager til grunnskole pr. elev pr. innb. kommunehelsetj. institusjon pr. kommunal plass til sosialtjenesten pr. sosialhjelpsmottaker til barneverntjenesten (f244) pr. barn med undersøkelse Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet 11858 116711 1287 83123 119471 18927 12994 112683 82232 11782 83148 91119 78226 78168 8617 72942 3986 3851 358 3611 287 2963 2193 1893 575689 61493 732628 637537 6516 659946 686242 697242 44934 69538 4178 26349 47417 4838 5386 71633 15119 26125 26579 3164 52627 23512 29751 eller tiltak Tabell: Driftsutgifter innenfor tjenesteområder pr. bruker av tjenesten (enhetskostnader) i 27 (kilde: ssb.no/kostra) 3.4 Netto driftsresultat Ingen av kommunene i regionen har ved utgangen av 27 akkumulerte regnskapsmessige underskudd. Dette innebærer at ingen av disse kommunene i 28 har udekte merutgifter fra tidligere år som det er krav om at de regnskapsmessig må dekke inn. Netto driftsresultat er bunnlinja i driftsregnskapet slik den er definert i kommunale regnskapsbestemmelser. Dette er resultatet etter at alle inntekter og utgifter som er knyttet til årets drift er regnskapsført. 1

12 1 8 6 4 2-2 Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet netto dr.res. 25 netto dr.res. 26 netto dr.res. 27 Diagram: Netto driftsresultat i 25, 26 og 27 i % av sum driftsinntekter (kilde: kommunenes årsregnskap for 25, 26 og 27 og ssb.no/kostra) Det er ikke mulig å si noe entydig om hvor høyt netto driftsresultat bør være i en kommune. Det faglige rådene ligger i intervallet 3-5 % av sum driftsinntekter som et minimum i gjennomsnitt over noen år. Kommunene i regionen utenom Vågå oppnådde alle en betydelig styrking av netto driftsresultat fra 25 til 26. I 27 er resultatet klart svekket igjen i fem av de seks kommunene. Bare Lesja har oppnådd en forbedring av driftsresultatet dette året. Tre av kommunene, Lesja, Skjåk og Lom, har en størrelse på driftsresultatet som utgjør over 3 % i 27, mens de tre øvrige kommunene hadde svake resultater dette året. Som et gjennomsnitt for de tre åra har Dovre, Vågå og Sel en størrelse på netto driftsresultat som ligger i nærheten av 3 % av sum driftsinntekter, mens de tre øvrige kommunene har gjennomsnittlige driftsresultat som ligger over 5 % av sum driftsinntekter. 3.5 Investeringer, gjeld og reserver Lom, Vågå, Sel og Lesja hadde et samlet investeringsnivå som lå over Opplandssnittet disse tre åra, mens Dovre og Skjåk hadde et investeringsnivå i denne perioden som lå godt under gjennomsnittet for fylket. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet u/ Oslo 25 2,9 11, 1,9 21,3 17,2 17,1 1,8 11,8 26 7,5 1,5 13,4 2,1 24,6 25,1 11,1 11,8 27 11,4 15,8 11,1 13,5 19,2 16,3 11,1 Tabell: Brutto investeringsutgifter i % av sum driftsinntekter (kilde: kommunenes årsregnskap for 25, 26 og 27 og ssb.no/kostra) 11

Skjåk har et høyt nivå på den bokførte lånegjelda, men det høye nivået henger sammen med transaksjoner relatert til Skjåk Energi. Regnskapstallene for 27 viser ellers at Lom har et nivå på lånegjelda godt over landssnittet, mens de øvrige kommunene har lavere lånegjeld målt i % av sum driftsinntekter. Lesja har klarte lavest lånegjeld av kommunene i regionen. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet u/ Oslo 31.12.25 69 38 137 86 7 51 7 75 31.12.26 7 4 119 74 66 58 68 74 31.12.27 7 46 122 84 78 64 71 79 Tabell: Lånegjeld i % av sum driftsinntekter (kilde: kommunenes årsregnskap for 25, 26 og 27 og ssb.no/kostra) For å håndtere svingninger og svikt i inntektene og uforutsette utgifter er kommunene tjent med å ha et brukbart nivå på fritt disponible reserver (disposisjonsfond). I tabellen nedenfor fremgår nivået på disposisjonsfond ved utgangen av 25, 26 og 27. Dovre Lesja Skjåk Lom Vågå Sel Oppland Landet u/ Oslo 31.12.25 6, 3,1 14, 7,6 2,7 1,6 5,4 4, 31.12.26 8,3 6,8 15,9 5,7 3, 2,5 6,3 5,3 31.12.27 8,5 9, 19,5 1,3 5,1 4,4 7,6 Tabell: Disposisjonsfond i % av sum driftsinntekter (kilde: kommunenes årsregnskap for 25, 26 og 27 og ssb.no/kostra) Skjåk har et relativt høyt nivå på sine frie reserver, Dovre og Lesja og Lom har et moderat nivå på reservene, mens Vågå og Sel har relativt lite frie reserver. Det er imidlertid positivt at alle kommunene i regionen har økt sin beholdning av reserver i 27. 3.6 Økonomisk status Dovre hadde en relativt svak finansiell stilling ved utgangen av 27. Dette underbygges av et svakt netto driftsresultat. Ved siste årsskiftet hadde kommunen et brukbart nivå på reservene og en moderat lånegjeld. Lesja har en relativt sterk finansiell stilling vurdert ut fra regnskapstallene for 27. Dette vises i form av et høyt nivå på netto driftsresultat. Det bidrar også positivt at nivået på disposisjonsfond er brukbart ved utgangen av 27, og den langsiktige handlefriheten styrkes ved at lånegjelda er relativt lav. Basert på regnskapstallene for 27 har Skjåk en relativt sterk finansiell stilling. Kommunens handlefrihet målt som netto driftsresultat i % av sum driftsinntekter er brukbar. Det bidrar ellers positivt til handlefriheten at kommunens frie reserver er på et relativt høyt nivå. Lom har en brukbar finansiell stilling vurdert ut fra regnskapet for 27. Dette underbygges av et brukbart nivå på netto driftsresultat. Kommunen har også et brukbart nivå på frie reserver. Størrelsen på lånegjelda er relativt høy og bidrar til å redusere den langsiktige handlefriheten. 12

Basert på data fra regnskapet for 27 har Vågå en relativt svak finansiell stilling. Dette vises i form av et noe svakt nivå på netto driftsresultat. Kommunen har også relativt lite midler på frie fond, og for å få en tilfredsstillende langsiktig handlefrihet bør det prioriteres å sette av midler til frie fond. Nivået på kommunenes lånegjeld er relativt høy, og bidrar til å binde opp den langsiktige handlefriheten. Sel har en relativt svak finansiell stilling vurdert ut fra regnskapstallene for 26. Dette underbygges av et noe lavt nivå på netto driftsresultat. Kommunen har også relativt lite frie reserver, og for å få en tilfredsstillende langsiktig handlefrihet bør det prioriteres å sette av midler til frie fond. Størrelsen på kommunens lånegjeld er moderat. 13

4 SAMFUNNSSIKKERHET OG PLAN 4.1 Arealplanstatus Generelt for Oppland Sterk økning i planaktiviteten i fylket de siste årene. Antall kommune- og kommunedelplaner på høring økte med bortimot 8 prosent fra 23 til 25, og fortsatt høy aktivitet i 26 og 27. Det samme gjelder økning i antall reguleringsplaner og bebyggelsesplaner Det har også vært en økning i antall dispensasjonssaker og antall klagesaker etter Plan- og bygningsloven. Tabell: Antall arealplaner, dispensasjons- og klagesaker til høring/behandling hos FMOP. 23 24 25 26 27 Kommune(del)planer 29 29 49 58 42 Regulerings- /bebyggelsesplaner 251 322 442 416 456 Dispensasjonssaker (komm.plan + 27 25 264 253 29 reg.plan) Klagesaker (klage disp. + klage reg.plan) 147 162 164 164 171 Det er store forskjeller mellom kommunene hvorvidt de har oppdaterte kommuneplaner. Plan- og bygningsloven forutsetter at kommuneplanen skal vurderes i løpet av hver valgperiode for å se om det er behov for endringer. 18 av Opplandskommunene har revidert kommuneplanens arealdel etter 2, og enkelte andre er i gang med revisjon. Men fortsatt er det flere kommuner der kommuneplanens arealdel ikke er revidert på mange år. Enkelte kommuner har valgt å utarbeide nye kommunedelplaner for de delene av kommunen hvor det er utbyggingsbehov, framfor å oppdatere arealdelen. Det er positivt at kommunedelplaner utarbeides og oppdateres, men disse kan ikke fullt ut erstatte kommuneplanens arealdel som overordna styringsverktøy for hele kommunen. 14

Arealplanstatus 15

Det har vært en ganske høy fokus på overordna planlegging i regionen de siste årene, enten ved revidering av arealdelen eller gjennom utarbeiding av kommunedelplaner. Fire av kommunene i Nord-Gudbrandsdal; Skjåk, Dovre, Lom og Vågå har revidert kommuneplanens arealdel etter år 2. Lesja og Sel mangler oppdatert arealplan for hele kommunen, men har valgt å utarbeide kommunedelplaner for de delene av kommunen der det er størst behov. Jevnlig oppdatering av kommuneplanens arealdel er grunnleggende for en helhetlig arealforvaltning. Plan- og bygningsloven forutsetter at kommunestyret tar opp kommuneplanen til vurdering minst en gang i løpet av hver valgperiode. På dette punktet er det fortsatt et forbedringspotensial for kommunene i Nord-Gudbrandsdalen. Størst konflikt i plansammenheng er knyttet til hyttebygging og næringsaktivitet nær villreinens leveområde. Det har ellers vært en del problematikk angående grusuttak både i vann og på land. I regionen er det viktig å følge opp nasjonalt verdifulle kulturlandskapsområder gjennom plan- og dispensasjonsbehandling. Fylkesmannen oppfordrer kommunene til å sette større fokus på planreserve, allerede regulerte hyttetomter, boligtomter og næringsområder. I flere kommuner er det tilgjengelig regulerte areal som ikke er tatt i bruk. Kommunene bør fokusere på å utnytte allerede regulerte areal bedre, før det åpnes for regulering i nye områder. Regulerings- og bebyggelsesplaner Planaktivitetene har vært høyest i Lesja og Sel siste året, mens Vågå, Dovre og Skjåk utmerker seg med få planer på høring. Hyppigste plantema er hyttebygging. Det har også vært en del fokus på stedsutvikling. (NB! Samme plan kan være registrert til behandling hos FMOP flere ganger, pga flere offentlige høringer) Antall reguleringsplaner til høring hos FMOP fra Nord-Gudbrandsdal: 2 15 1 5 25 26 27 Dovre Lesja Lom Skjåk Sel Vågå Dispensasjonssaker De to siste årene har antall saker vært høyest fra Vågå og Sel (nedgang siste år), mens dispensasjonsaktiviteten er relativt lav i de øvrige kommunene. Utbygging skal som hovedregel gjennomføres i tråd med vedtatte planer, og ikke som dispensasjon i enkeltsaker. For å unngå en uheldig bit-for-bit-utbygging, anbefales det at kommunene har oppdaterte overordna planer, og styrer utbygging gjennom bestemmelser og klare retningslinjer for dispensasjon. 16

Antall disp.saker (disp. komm.plan og reg.plan) til høring hos FMOP fra Nord-Gudbrandsdalen: 15 1 5 25 26 27 Dovre Lesja Lom Skjåk Sel Vågå Ved behandling av dispensasjonssaker skal fylkeskommunen og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, gis anledning til å uttale seg til søknaden før dispensasjon gis. Kommunen har ansvaret for å påse at slik høring finner sted. Det må gis en rimelig uttalefrist, ikke kortere enn tre uker. Det hender dessverre at kommuner innvilger dispensasjoner uten at saken har vært på slik høring. Vedtak i saken kan da bli erklært ugyldig. Enkelte saksbehandlere i kommunene sender også saker på høring før det er gjort en administrativ vurdering av hvorvidt det foreligger særlig grunn for å innvilge dispensasjon. I slike tilfeller vil saken bli sendt i retur til kommunen. Fylkesmannen minner om nettstedet www.planoppland.no og oppfordrer til at kommunene bruker dette aktivt. Her finnes blant annet en grundig gjennomgang av saksgangen ved dispensasjonssaker, og en oversikt over hvilke saker som skal sendes på høring til hvem. Klagesaker Antall klagesaker ligger generelt på et lavt nivå i regionen. I løpet av 27 er det behandlet totalt 11 klagesaker, hvorav 6 gjelder reguleringsplaner og 5 dispensasjonssaker. Antall klagesaker til behandling hos FMOP fra Nord-Gudbrandsdal: 1 8 6 4 2 Dovre Lesja Lom Skjåk Sel Vågå 25 26 27 Ny plan- og bygningslov Plandelen i ny Plan- og bygningslov ble vedtatt i juni 28. Den nye loven skal settes i verk fra 1. juli 29. Loven er endret på følgende områder: Sikring av strandsonen og innskrenking av dispensasjonsretten Klima - åpner for å kunne ivareta flere miljøhensyn gjennom planene Transport - åpner for å fastsette bestemmelser som begrenser parkeringstilbudet i sentrumsområder og andre områder med god kollektivdekning Sikrer miljø- og friluftsområder for framtiden - åpner for at Miljøverndepartementet kan bestemme at arealbruken for et område ikke skal endres for en lengre periode, inntil 1 år 17

Tilgjengelighet for alle - krav til universell utforming i plan- og byggesak Loven skal bli mer demokratisk og lettere å bruke - kommunene blir pålagt å ha et planregister Planer skal ikke være mer omfattende enn nødvendig - en kommunal planstrategi skal avklare de viktigste planoppgavene i kommunestyreperioden Kommunen kan kreve felles regulering for flere eiendommer der dette er nødvendig for å sikre gode helhetsløsninger - bedre kopling mellom byggesak og detaljregulering Regionale planer kan gjøres juridisk bindende Høsten 28 vil Miljøverndepartementet legge opp til å orientere kommuner og fylker om innholdet i den nye loven gjennom fylkesvise og nasjonale konferanser. Våren 29 vil det bli gjennomført et bredt anlagt opplæringsprogram" basert på nytt veiledningsmateriale som skal utarbeides i høst. Informasjon om det nærmere opplegget for et slikt program vil komme senere. 4.2 Samfunnssikkerhet og beredskap STATUS pr 9.1.28 Skjåk 1998 Overordnet ROS-analyse Beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen - BIS Samfunnsdelen Arealdelen Lom 1998 Vågå 1998 Lesja 25 Dovre 25 Sel 24 1. generasjon Revidert Ingen formell dokumentasjon av BIS Delvis ivaretatt Godt ivaretatt Figuren ovenfor viser to forhold. Det ene er overordnet ROS-analyse som omhandler aktuelle uønskede hendelser som kommunen selv har definert (eks ras, flom, radon, farlig godsulykke, eksplosjon/større brann etc.). Overordnet ROS-analyse benyttes som grunnlag i både krisehåndtering og i kommuneplansammenheng. De fleste kommuner har forpliktet seg (vedtak i kommunestyret) til å revidere sin overordnede ROS-analyse hvert 4. år. Samtlige kommuner i Oppland har utarbeidet en 1. generasjons ROS-analyse. Men kun enkelte har revidert sin overordnede ROS-analyse. Lov om kommunal beredskapsplikt som nå foreligger 18

som forslag og sannsynligvis vedtas i 29 vil stille krav om bl.a oppdaterte ROS-analyser. Utfordringen framover for kommunene blir å ta tilstrekkelig hensyn til klimaendringene i ROS-analysen. Det andre forholdet viser kommunens synliggjøring/dokumentasjon eller mangel på sådan av beredskapsmessige hensyn (BIS) i kommuneplanverket (kommuneplanens samfunnsdel og arealdel). I samfunnsdelen ber vi kommunen om å beskrive visjon og mål med samfunnssikkerhet og beredskap i plansammenheng. FM har ikke innsigelsesmulighet i samfunnsdelen i en kommuneplan når det gjelder samfunnssikkerhet og beredskap, men kun ifm arealdisponering (area-, regulerings- og bebyggelsesplaner). I ny plandel i Pbl som er godkjent og iverksettes fra 29 plikter kommunen å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser ifm all planlegging. Klimaendringene vil utgjøre en sentral del av en kommunes vurdering av risiko og sårbarhet i forhold til nye utbyggingsområder, men også i forhold til eksisterende bebyggelse. Det er verdt å merke seg at begrepet klimaendringer ikke er synonymt med bare en ekstremværsituasjon, men omfatter endringer over tid med høyere gjennomsnittstemperatur, mer regn, mer tørke, mer vind etc som får store konsekvenser for bl.a. kommunikasjon og infrastruktur eks mer erosjon/ras mot jernbane, vei, broer, kraftforsyning, tele/data etc. Vannforsyningssvikt grunnet klimaendringer med forurensninger i drikkevannet grunnet flomvann, overflatevann, kloakkledning som ødelegges etc er for mange kommuner i Oppland en reell utfordring. Det som er viktig å fram er kvaliteten og nytteeffekten av det faglige innholdet i både overordnet ROS - analyse og i kommuneplanens beskrivelse av beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen (samfunnsdelen og arealdelen) slik at det blir et reelt verktøy som kan anvendes til daglig av arealplanleggere i et forebyggende perspektiv. Et av de første spørsmålene som bør stilles ifm planlegging av et utbyggingsområde er om det er fare for liv, helse og miljø å bygge akkurat der! Status pr 9. oktober for Nord- Gudbrandsdalen Regionen ligger i et område av fylket som er mest utsatt for geofarer. Det innebærer at utfordringer knyttet til klimaendringer og hvordan tilpasse seg til disse blir større enn ellers i Oppland. Rulleringen av den overordnede ROS - analysen er ikke tilfredsstillende for regionen som helhet. Eksisterende ROS - analyser er for gamle og må ved neste rullering spesielt behandle klimaendringene og dens konsekvenser for samfunnet. Dette gjelder også for de kommunene som har ROS - analyser fra 25. Når det gjelder BIS viser statusen at det også her formelt sett er for dårlig dokumentert i kommuneplanverket i regionen som helhet, på hvilken måte kommunene vil håndtere beredskapsmessige hensyn i samfunnsplanleggingen. Et gjennomgående trekk er at for de kommunene som har en uttalt og klar plan på BIS i samfunnsdelen og arealdelen, blir dette ikke fulgt opp godt nok på regulerings- og bebyggelsesplannivå. Dette skyldes mye at det er private tiltakshavere som fremmer reguleringsplaner og kontrollmekanismen i kommunene er ikke gode nok for å fange opp mangelfulle reguleringsplaner på samfunnssikkerhet og beredskap i plansammenheng (gjennomføring av ROS - analyser, rekkefølgebestemmelser etc). Det er annen side av denne statusen som må nevnes for å gjøre bildet litt mer nyansert. Fylkesmannen vet gjennom sine tilsyn innenfor samfunnssikkerhet og beredskap at alle kommunene i regionen har et bevisst forhold til samfunnssikkerhet og beredskap generelt, men det mangler for de aller fleste en systematikk og metodikk i arbeidet med plan og samfunnssikkerhet. 19

5 KOMMUNEN SOM TJENESTEYTER - grunnskole og barnehage Grunnskole Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv. Kvalitetsmål nr. 1 for grunnopplæringen, Stortingsmelding nr. 31 (28-9) Regjeringen har ambisiøse mål for grunnopplæringen og vil med Stortingsmelding nr. 31 (28-9) intensivere innsatsen for å bedre kvaliteten på viktige områder i grunnopplæringen. Konkrete mål for kvalitet, systematisk arbeid med grunnleggende ferdigheter i sentrale fag og vektlegging av elevenes læringsutbytte skal danne grunnlaget for kvalitetsutvikling i skolen framover. Meldingen varsler en klarere nasjonal styring med skolen og gir tydelige signaler om hvilke aspekter ved grunnopplæringen som bør prioriteres. Fokuset fra andre stortingsmeldinger om språkutvikling, tidlig innsats for livslang læring, styrket leseopplæring, sosial utjevning, inkludering og elevenes mestring er noen hovedgrep som skal videreføres og utvides. Hovedutfordringen er å heve det faglige nivået for alle elevgrupper. Mye er bra i norsk skole og regjeringen understreker at det er viktig å vite mer om hva som fremmer og hva som hemmer læring slik at god kunnskapsbasert praksis kan videreutvikles. Selv om tendensen til å ha en vente og se holdning i norsk skole er i ferd med å reduseres og innsatsen for å bedre læringsutbyttet har økt, viser det seg at kvaliteten på enkelte områder i opplæringen fortsatt ikke er god nok. Nasjonale og internasjonale undersøkelser viser en negativ utvikling i sentrale fag og svekking av grunnleggende ferdigheter de siste årene. Regjeringen er spesielt bekymret for denne utviklingen og presiserer at skolesektoren må jobbe målrettet og langsiktig for å rette dette opp. Det overordnede målet for det nasjonale systemet for kvalitetsvurdering er å bidra til kvalitetsutvikling på alle nivåer i grunnopplæringen. Det kan også sees på som et verktøy for styring av kvalitet. Skoleeierne har fortsatt stor lokal handlefrihet til å organisere undrevisningen og styre kvaliteten i denne. Det stiller imidlertid store krav til målrettet oppfølging av skolene. Bruk av systematisk dokumentasjon av elevenes læringsutbytte gir kommuner og skoler verdifull kunnskap om elevenes utfordringer, og skaper et grunnlag for å målrette opplæringen bedre. Regjeringen varsler en tettere oppfølging av kommunenes resultater og vil be om økt rapportering innen disse områdene. Nasjonalt tilsyn og våre regionale tilsyn her Oppland viser fortsatt store mangler ved skoleeiers system for kvalitetsvurdering. Barnehage Barnehagens innhold skal bygge på et helhetlig læringssyn, hvor omsorg, lek og læring er sentrale deler. I tillegg er sosial og språklig kompetanse samt sju fagområder viktige deler av barnehagens læringsmiljø. Fra innledningen til Rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver Rammeplan for barnehagen (26) synliggjør at fokuset på læring og tidlig innsats er styrket i barnehagens samfunnsmandat. Planen gir klare føringer for barnehageeiers og personalets ansvar for å tilby barna et godt og språkstimulerende miljø, og gir personalet en forpliktende ramme for å ivareta dette. Stortingsmelding 23, språk bygger broer (27 28) viderefører dette og presiserer at tidlig og god språkstimulering er viktige redskaper for barnets utvikling. Overganger i opplæringsløpet viser seg å være kritiske faser. Språkmeldingen peker derfor på at det er viktig å være oppmerksom på sammenhengen mellom barnehage og skole, og sikre 2