Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24. oktober 2013 S-sak 76/13 Saksbehandler: Journalnummer: Tone Elisabeth Østvedt 2013/647 DELÅRSREGNSKAP FOR 2. TERTIAL 2013 1. Saken i korte trekk Delårsregnskapet for 2. tertial 2013 viser et merforbruk på 11,0 mill. kroner. Dette er en svak økning i forhold til 1. tertial 2013 da merforbruket var på 10,3 mill. kroner. Til sammenligning viste regnskapet for 2012 et merforbruk på 6,7 mill. kroner per 30.04.12, 5,3 mill. kroner per 31.08.12 og 5,2 mill. kroner per 31.12.12. Høgskolen har budsjettert med et merforbruk i 2013 for å redusere akkumulert mindreforbruk (avsetninger) fra tidligere år. Akkumulert mindreforbruk (avregning av bevilgningsfinansiert virksomhet) er 54,9 mill. kroner. Til sammenligning var avregning av bevilgningsfinansiert virksomhet på 66,1 mill. kroner per 31.12.12. Dette er en reduksjon på 16,9 %. Ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag utgjør 34,8 mill. kroner, herav utgjør ikke inntektsført grunnbevilgning 24,0 mill. kroner. Ikke inntektsførte midler knyttet til bidragsprosjekter er 10,8 mill. kroner per 31.08.13, mot 3,4 mill. kroner per 31.12.12. Midler fra Utdanningsdirektoratet, NFR og regionale forskningsfond er behandlet tilsvarende bidragsprosjekter. Det eksterne resultatet for 2. tertial 2013 viser et positivt resultat på 112 000 kroner. I budsjett for 2013 er det lagt opp til et positivt resultat på ca. 592 000 kroner. Driftsenhetenes totale prognostiserte mindreforbruk pr. 31.12.13 er på om lag 23,4 mill. kroner. Det er prognostisert et bundet mindreforbruk, dvs. der det foreligger juridisk skriftlig eller muntlig bindende avtale, på 27,7 mill. kroner. Udekket prognostisert merforbruk ved enhetene summerer seg således opp til 4,3 mill. kroner per 31.12.13. Prognosene er i sin helhet basert på det enhetene selv har meldt inn. 2. Tilråding Jeg tilrår at styret gjør følgende vedtak: Styret tar tertialrapport til Kunnskapsdepartementet og intern økonomirapport pr. 2. tertial 2013 til etterretning.
2 3. Bakgrunn Tertialregnskapet rapporteres i to former: 1. Høgskolens offisielle tertialregnskap (resultat, balanse, noter og kontantstrømsanalyse), fremstilt etter retningslinjer gitt av KD. Regnskapet viser forbruk i perioden. Balanseverdier settes opp med utgangspunkt i bankbeholdning. 2. En internregnskapsrapport og -analyse basert på HiTs periodiserte budsjett, med prognosetall for regnskapsåret 2013. 4. Vurdering 4.1 Høgskolens offisielle tertialregnskap./. Det vises til vedlagte delårsregnskap for 2. tertial 2013, godkjent 30.09.13 av rektors stedfortreder etter fullmakt fra styret, jf. høgskolens delegeringsreglement. 4.1.1 Mindreforbruk Fra Kunnskapsdepartementet får høgskolen en årlig bevilgning til statsoppdraget. Denne skal nyttes fullt ut til den ordinære virksomheten for gjennomføring av statsoppdraget innen utdanning, forskning og formidling. Inntekten fra bevilgning skal periodiseres i løpet av året, og er for 2013 periodisert ut fra budsjettall for 2013. Pr. 2. tertial 2013 har høgskolen periodisert 62,6 % av bevilgningsinntekten. Den delen av bevilgningen som ikke er brukt ved periodens slutt, skal ikke fremstilles som et overskudd av driften. Midlene avsettes i balansen som forpliktelse for senere bruk. Dette mindreforbruket har betegnelsen Avsatt andel midler bevilgningsfinansiert virksomhet. 4.1.2 Periodens resultat I tillegg til mindreforbruket viser det eksterne regnskapet for 2. tertial 2013 et positivt resultat på kr 64 834 pr. 31.08.12. Det er netto overskudd av alle avsluttede og avregnede oppdragsprosjekter hittil i år. Styrets fastsatte resultatmål for 2013 er kr 600 000, jf. Rapport og planer (2012-2013). Budsjettert av driftsenhetene for 2013 er et positivt resultat på ca. kr 592 000. Resultatregnskapet viser et positivt resultat pr. 2. tertial 2013 på kr 64 834. Resultatet fremkommer slik: - Overskudd fra avsluttede prosjekter hittil i år kr 78 131 - Underskudd fra avsluttede prosjekter hittil i år kr - 13 297 Høgskolen hadde pr. 31.12.12 en virksomhetskapital på kr 5 391 050 før resultat fra 2013 legges til. I tillegg har styret brukt kr 300 000 av virksomhetskapitalen i 2013 til kjøp av aksjer i Industriinkubatoren Proventia AS. S-sak 76/13
3 4.2 Internregnskapet - rapportering og prognose Driftsenhetene i høgskolen er av styret tildelt en ramme basert på bevilgningene fra KD i 2013 på kr 582 282 000. I tillegg har styret i revidert budsjett tildelt driftsenhetene overførte, ubrukte midler fra 2012 med kr 62 834 000. Totalrammen er dermed på kr 645 116 000. På bakgrunn av disse rammene leverer driftsenhetene sine regnskapsrapporter. Rapportene skal vise budsjett, regnskap, og avvik mellom disse. Felles maler for hvordan driftsenhetene skal foreta egne vurderinger av den økonomiske situasjonen er benyttet også for 2. tertial 2013. Dette er gjort for å få mer utfyllende, enhetlige og sammenlignbare vurderinger. I denne forbindelse har jeg utover malene også gitt følgende føringer for driftsenhetenes vurderinger: Definisjon bundet mindreforbruk: Det foreligger juridisk skriftlig eller muntlig bindende avtale. Primært bør alle avtaler inngås skriftlig. Under bundne midler skal alle konkrete tiltak med tiltaksnummer/eventuelle tiltak som ikke er angitt med tiltaksnummer over kr 50 000 spesifiseres. Øvrige tiltak under kr 50 000 kan slås sammen til et beløp dersom driftsenheten ønsker dette. 4.2.1 Rammer Tabellen nedenfor viser rammer for driftsenhetene og særskilte tiltak m.v. pr. 31.08.13 (1 000 kr). Driftsenheter Ramme 2013 Fakultet for allmennvitenskapelige fag (AF) 110 931 Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) 131 236 Fakultet for helse- og sosialfag (HS) 57 284 Fakultet for teknologiske fag (TF) 72 200 Biblioteket (BiB) 15 154 Driftstjenesten (DR) 133 622 IT-tjenesten (IT) 22 357 Fellesadministrasjonen (FA) 30 024 Fellestiltak, strategiske satsingstiltak og øremerkede midler 56 550 Stipendiater finansiert av KD 15 758 SUM (inkludert overførte midler fra 2012) 645 116 4.2.2 Regnskap pr. 31.08.13 Delårsregnskapet for 2. tertial 2013 viser et merforbruk på 11,0 mill. kroner. Dette er en svak økning i forhold til 1. tertial 2013 da merforbruket var på 10,3 mill. kroner. Til sammenligning viste regnskapet for 2012 et merforbruk på 6,7 mill. kroner per 30.04.12, 5,3 mill. kroner per 31.08.12 og 5,2 mill. kroner per 31.12.12. Høgskolen har budsjettert med et merforbruk i 2013 for å redusere akkumulert mindreforbruk (avsetninger) fra tidligere år. Akkumulert mindreforbruk (avregning av bevilgningsfinansiert virksomhet) er 54,9 mill. kroner. Til sammenligning var avregning av bevilgningsfinansiert virksomhet på 66,1 mill. kroner per 31.12.12. Dette er en reduksjon på 16,9 %. Ikke inntektsførte bevilgninger og bidrag utgjør 34,8 mill. kroner, herav utgjør ikke inntektsført grunnbevilgning 24,0 mill. kroner. Ikke inntektsførte midler knyttet til bidragsprosjekter er 10,8 mill. S-sak 76/13
4 kroner per 31.08.13, mot 3,4 mill. kroner per 31.12.12. Midler fra Utdanningsdirektoratet, NFR og regionale forskningsfond er behandlet tilsvarende bidragsprosjekter. Det eksterne resultatet for 2. tertial 2013 viser et positivt resultat på 112 000 kroner. Budsjett for 2013 er et positivt resultat på ca. 592 000 kroner. Driftsenhetenes totale prognostiserte mindreforbruk pr. 31.12.13 er på om lag 23,4 mill. kroner. Det er prognostisert et bundet mindreforbruk, dvs. der det foreligger juridisk skriftlig eller muntlig bindende avtale, på 27,7 mill. kroner. Udekket prognostisert merforbruk ved enhetene summerer seg således opp til 4,3 mill. kroner per 31.12.13. Prognosene er i sin helhet basert på det enhetene selv har meldt inn. 4.2.3 Prognose pr. 31.12.13 Tabellen under viser økonomiske rammer, prognose pr. 31.12.13 og avvik fordelt på de ulike driftsenhetene i høgskolen. Alle tall er oppgitt i hele 1 000 kr. Budsjettansvar Ramme 2013 31.12.2013 Bundet Prognose mindreforbruk 2013 Avvik Disponibelt mindreforbruk/ udekket merforbruk Fakultet: Allmennvitenskapelige fag 110 931 102 972 7 959 6 667 1 292 Estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 131 236 136 149-4 913 3 300-8 213 Helse- og sosialfag 57 284 55 284 2 000 1 100 900 Teknologiske fag 72 200 68 200 4 000 4 000 0 Sum fakulteter 371 651 362 605 9 046 15 067-6 021 Fellestjenester, tiltak: Biblioteket 15 154 15 154 0 0 0 Driftstjenesten 133 622 131 641 1 981 700 1 281 IT-tjenesten 22 357 22 357 0 0 0 Fellesadministrasjonen 30 024 29 536 488 0 488 Strategiske tiltak, fellestiltak, øremerkede midler 56 550 55 703 847 847 0 Stipendiater finansiert av KD 15 758 4 708 11 050 11 050 0 Sum fellestjenester 273 465 259 099 14 366 12 597 1 769 Sum Høgskolen i Telemark 645 116 621 703 23 413 27 665-4 252 Som det fremgår av tabellen ovenfor er driftsenhetenes totale prognostiserte mindreforbruk pr. 31.12.13 på om lag 23,4 mill. kroner. Det er prognostisert et bundet mindreforbruk, dvs. der det foreligger juridisk skriftlig eller muntlig bindende avtale, på 27,7 mill. kroner. Udekket prognostisert merforbruk er således 4,3 mill. kroner. S-sak 76/13
5 Følgende tabell viser utvikling i avregninger av bevilgningsfinansiert virksomhet for perioden 2008-2. tertial 2013 (prognose for 31.12.13) for de respektive driftsenheter: Fakultet: 2008 2009 2010 2011 2012 2/13 Fakultet for allmennvitenskapelige fag 10 695 9 558 7 870 10 860 11 994 7 959 Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning 6 989 23 377 30 944 27 542 15 421-4 913 Fakultet for helse- og sosialfag -1 627 59-3 003-2 084-938 2 000 Fakultet for teknologiske fag 10 694 11 488 2 653 3 884 8 284 4 000 Sum fakultet 26 751 44 482 38 464 40 202 34 761 9 046 Fellestjenester, tiltak: Biblioteket -239 244 153-1 -9 0 Driftstjenesten -1 099 0 807 1 103 2 147 1 981 IT-tjenesten 472 1 032 640 8 498 0 Fellesadministrasjonen 271 1 431 956 1 923-32 488 Strategiske tiltak, fellestiltak, øremerkede midler 5 017 2 479 4 622 5 646 8 804 847 Stipendiater finansiert av KD - - 16 489 18 213 15 758 11 050 Sum fellestjenester 4 422 5 186 23 667 26 892 27 166 14 366 Reservepost 5 249-21 456 991 907 i.a. Sum Høgskolen i Telemark 36 422 49 647 62 587 68 085 62 834 23 412 Prognoser for 31.12.13, som kommer fra driftsenhetene, sier at mindreforbruket akkumulerer seg opp til 23,4 mill. kroner. Fakultetene hadde et akkumulert mindreforbruk på 34,8 mill. kroner per 31.12.12. Prognosene for 2013 tilsier at det akkumulerte mindreforbruket på fakultetsnivå vil være redusert til 9,0 mill. kroner per 31.12.13. Utviklingen er bekymringsfull, spesielt gjelder dette EFL som alene ligger an til å bruke opp avsetningen fra 2012 på 15,4 mill. kroner og i tillegg ende opp med et merforbruk på 4,9 mill. Sammenlignet med 2012 utgjør endringen 20,3 mill. kroner. EFL har planlagt aktivitetsvekst. For fakultetet vil imidlertid merforbruket bli høyere enn tidligere antatt fordi tildelingene til fakultetet ikke har holdt tritt med kostnadsveksten. Fakultetet har nå en krevende økonomisk situasjon som må løses i samarbeid med høgskolens ledelse. I nær fremtid vil situasjonen i Drammen være avklart, og jeg vil i denne sammenheng se på ulike tiltak for å skape balanse i økonomien ved EFL. Fakultetene AF og TF ligger også an til betydelig reduksjon av akkumulerte mindreforbruk, og må påse at de opprettholder økonomisk balanse. HS har i en periode hatt et merforbruk, men har nå lyktes med å komme i balanse. HS er det eneste fakultetet som vil øke sitt mindreforbruk i 2013, og HS synes å ha svært god kontroll på den økonomiske utviklingen. Stipendiatene som er finansiert av KD, til sammen 22 stillinger, ble i 2010 trukket ut av regnskapene til fakultetene og føres nå på egen enhet. På grunn av forsinkelser i tilsettinger og studieløp, er det et prognostisert mindreforbruk på 11,1 mill. kroner. Fra 2010 og frem til i dag, er det forskuttert tildelinger av 11 stipendiatstillinger, fordelt med 5 på AF, 3 på EFL og 3 på TF. Mindreforbruket vil reduseres vesentlig i kommende år. S-sak 76/13
6 Prognostisert mindreforbruk på stipendiatene er fordelt slik på fakultetene: Prognose Fakultet mindreforbruk stipendiater AF 4 574 EFL 1 337 HS 3 413 TF 1 726 Totalt 11 050 Jeg viser for øvrig til driftsenhetenes egne vurderinger angående forklaringer til mindreforbruket. 4.3 Vurderinger på enhetsnivå Nedenfor følger driftsenhetenes egne vurderinger av deres økonomiske situasjon. 4.3.1 Fakultet for allmennvitenskapelige fag a. Ramme AFs ramme for 2013 er pr. 31.08.13 på kr 110 931 000. Inkludert i rammen er overført mindreforbruk fra 2012 på kr 11 994 000. b. Regnskap pr. 31.08.13 Regnskapet for 2. tertial viser et regnskapsmessig mindreforbruk pr. 31.08.13 på kr 2 816 543 i forhold til budsjett. Mindreforbruket pr. 2. tertial skyldes: Lavere lønnsoppgjør enn budsjettert og forsinkelser i ansettelser, kr 1 780 175. Høyere interne inntekter siden interne kostnadsfordeling er forsinket, kr 1 050 074. Andre driftskostnader fornuftig bruk og forskyving av innkjøp, kr 751 245. Raskere fremdrift på inntekter i forhold til budsjett spesielt på salgsinntekter, utenfor avgiftsområdet, kr 183 745. Resultat bidragsprosjekter, kr 70 748. Finansposter skyldes avregning bevilgningsfinansiert virksomhet, kr -640 921. Flere anskaffelser enn budsjettert og raskere framdrift på anleggsmidler, kr -379 199. c. Prognose pr. 31.12.13 Prognosen pr 2. tertial viser et totalt forventet regnskapsmessig mindreforbruk pr. 31.12.13 på kr 7 959 000. Forventet regnskapsmessig mindreforbruk består av ubundet mindreforbruk på kr 1 292 000 og bundet mindreforbruk på kr 6 667 000. Av instituttene er det bare IØI som går med et vesentlig mindreforbruk. De andre instituttene har små mindreforbruk, noe som medfører at fakultetet har hatt høyt fokus på stram økonomistyring i dette året. Utsiktene i 2014 tilsier også at det blir enda viktigere å fortsette den gode økonomistyringen pga. strammere økonomiske rammer. Det bundne mindreforbruket har økt siden 1. tertial rapporteringa, noe som skyldes forsinka framdrift på tiltak 22232 Dr. Grad kultur. Framdriften fremover vil bli bedre nå som koordinator er tilsatt i fast stilling. S-sak 76/13
7 Forventet bundet mindreforbruk på kr 6 667 000 skyldes: Tiltak Navn Beløp Sum tiltak med beløp under kr 50 000 510 985 22371 IFIF(Inst. led.): Små driftsmidler 2013 (2030) 50 000 22322 IKH(inst.leder): Fagutvikling (2050) 53 577 22373 INHM(Lydersen): Små driftsmidler 2013 (2070) 60 000 22119 IØI(inst.leder): Internasjonalisering (2020) 61 512 22363 INHM(Lydersen): Stim.midler 2013: Fiskeoppdrett (2070) 75 000 22235 Adm(Hjeltnes): Overskudd fra prosjekt (2013) 79 845 22136 INHM (Heggenes): Biodiversitet (2070), MVA 90 000 22379 IØI (Nordbø): Utvikling og reiseliv (2020) 94 800 22289 INHM (Rosell) Bever (2070) 100 000 22108 IFIF(inst.leder):Kompetansekonto (2030) 103 773 32003 IFIF(Jørgensen) Volleyball 139 193 22328 INHM(Lydersen): Konsulenttjeneste (2070) 140 115 32004 Eiendomsmeglereksamen (2020)-overgangsordn (62010) 196 776 22326 SKI (Mangset): Ordinær drift SKI (2060) 200 000 22117 IØI(Hovland): Studentbedrifter(2020) 249 191 22234 Adm(Hjeltnes): GIS-samarbeidet, medlemskap(2013) 300 000 22341 IKH(Staaland): Politikerskolen på nett (2050) 300 000 22342 IØI (inst.leder): Utvikling masterstudium (2020) 300 000 22192 IØI (inst.leder) : Holteprosjekt (2020) 320 000 22107 IØI(inst.leder):Kompetansekonto (2020) 342 482 22327 IØI(inst.leder): Fagutvikling (2020) 500 000 22282 IKH(inst.leder): Stipendiat Johanson (2050) - Forskningsklynge 700 000 22232 IKH(inst.leder): Dr.grad kultur (2050) 1 700 000 Sum Tiltak 6 667 000 d. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet I forhold til bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet (BOA), fremkommer følgende pr. 2. tertial 2013: Type inntekt Budsjett 2013 Inntekt 31.08.13 Kommentarer Oppdragsinntekter 170 000 101 000 Bidragsinntekter 5 081 000 2 957 000 Lavere aktivitet enn budsjettert Forskningsrådet 1 512 000-22 000 SUM BOA 6 763 000 3 036 000 Betalingskurs 998 000 374 000 SUM 7 761 000 3 410 000 AFs netto resultat av avsluttede oppdragsprosjekter ble på kr 0 i 2. tertial 2013. e. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen Utvikling i lønnskostnader (Kontoklasse 5): Budsjett 2. tertial 2013 Regnskap 2. tertial 2013 Regnskap 2. tertial 2012 59 753 594 57 973 419 53 303 768 S-sak 76/13
8 AF fikk overført et mindreforbruk på kr 11 994 000 fra 2012. Dette var viktig for å få budsjettet for 2013 i balanse. Regnskapet pr. 2.tertial 2013 viser at lønnskostnadene har økt med 8,76 % fra 2. tertial 2012. Dette er en nedgang fra 1. tertial 2013 og økningen er tatt høyde for i budsjettet 2013. Økningen har primært sin bakgrunn i økt antall stipendiater, noen nye stillinger, generell lønnsøkning, lønnsøkning pga. kompetanseheving og færre vakanser enn i 2012. f. Konklusjon Prognosen viser som AF tidligere har signalisert, en kraftig nedgang fra et mindreforbruk på kr 11 994 000 i 2012, til årets prognose som viser et mindreforbruk på kr 7 959 000. Brorparten av mindreforbruket er bundet slik at AF har høyt fokus på stram økonomistyring av instituttene sine, samt inn i budsjettarbeidet for 2014. Studiepoengproduksjonen viser en prosentvis økning for AF som er mindre enn for andre fakulteter, noe som vil medføre lavere vekst fremover. Dette gjør at utfordringene fremover kommer, noe som vil kreve stram styring og god oppfølging. 4.3.2 Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning a. Ramme EFLs ramme for 2013 er pr. 31.08.13 på kr 131 236 000. Inkludert i rammen er overført mindreforbruk fra 2012 på kr 15 421 000. b. Regnskap pr. 31.08.13 Regnskapet for 2. tertial viser et regnskapsmessig merforbruk pr. 31.08.13 på kr 4 912 316. Merforbruket pr. 2. tertial skyldes: Fakultetet har på grunn av økt aktivitetsnivå budsjettert med en manko pr. 2. tertial på kr 4 930 000. Regnskapet pr. 2. tertial følger budsjett. c. Prognose pr. 31.12.13 Prognosen pr. 2. tertial viser et totalt forventet regnskapsmessig merforbruk pr. 31.12.13 på kr 4 912 927. Forventet regnskapsmessig merforbruk på kr 4 912 927 skyldes: Fakultetet har hatt en opptrapping av aktivitetsnivået samtidig som fakultetet fikk lav tildeling i budsjettfordelingen for 2013. EFL har en kraftig økning i studiepoengproduksjonen fra 2011-2012. Som følge av denne økningen forventer fakultetet betydelig økte rammer i 2014. Det er imidlertid fortsatt stor usikkerhet knyttet til fremtidige tildelinger. Fakultetet har for tiden en uoversiktlig økonomisk situasjon, hvor EFL per i dag ikke vet om dagens driftsnivå er bærekraftig i forhold til fremtidige inntekter. Usikkerheten forsterkes av at fakultetet fortsatt ikke vet hvordan nedtrappingen i Drammen vil kompenseres. Dersom inntektene til fakultetet ikke øker nok til å finansiere dagens aktivitetsnivå, må fakultetet kutte lønnsutgifter og dermed redusere sitt studentopptak. Dette vil igjen medføre lavere studiepoengproduksjon og kan på sikt føre til inndragning av studieplasser. Slike tiltak er foreløpig ikke iverksatt. Alle institutter går mot merforbruk i 2013. Fakultetet har imidlertid høyt fokus på stram økonomistyring. S-sak 76/13
9 I tillegg til forventet regnskapsmessig merforbruk på kr 4 912 927 pr. 31.12.13 har EFL forventede bundne midler på kr 3 300 000. De bundne midlene er knyttet til følgende konkrete tiltak: Tiltak Navn Beløp 27066 Veiledning av nyutdanna, utdanninga 2 000 000 27075 Reggio 39 000 27092 Samarbeid med NAFO 230 000 27148 Arb.pl.relatert førskolelærerutdanning 163 000 27152 SAK-midler 294 000 27163 Utdanningskvalitetsprisen 177 000 27184 Nettstøttet praksisoppfølging 120 000 27199 Utvikling av ny BLU 163 000 27203 Ipad i barnehage/bruk av blogg 18 000 27213 SAK-midler BLU 75 000 27231 Diverse kurs samarb. NAFO 21 000 SUM BUNDNE MIDLER 3 300 000 De bundne midlene er redusert siden 2012. En av årsakene til dette er at det fra 2013 er en del tildelinger fra andre statlige forvaltningsorgan som blir flyttet fra tiltak til bidragsprosjekt på grunn av endringer av reglement om bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet. d. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet I forhold til BOA, fremkommer følgende pr. 2. tertial 2013: Type inntekt Budsjett Inntekt Kommentarer Oppdragsinntekter 3 134 000 1 403 000 Bidragsinntekter 3 810 000 1 229 000 Forskningsrådet 50 000 50 000 SUM BOA 6 994 000 2 682 000 Betalingskurs 4 191 000 2 177 000 SUM 11 185 000 4 859 000 EFL forventer mer inntekter på betalingskurs for høst 2013, slik at prognosen for 2013 forventes å bli om lag som budsjettert. EFLs netto resultat av avsluttede oppdragsprosjekter ble på kr 77 845 i 2. tertial 2013 e. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen Utvikling i lønnskostnader (Kontoklasse 5): Budsjett 2. tertial 2013 Regnskap 2. tertial 2013 Regnskap 2. tertial 2012 75 419 000 76 177 000 72 309 000 EFLs lønnskostnader økte fra 2011 til 2012 med 13,5 %. Lønnsøkningen fra 2. tertial 2012 til 2. tertial 2013 er på 5,4 %. Selv om det fortsatt er høy lønnsvekst ser vi nå at lønnsveksten avtar i forhold til 1. tertial. EFL har vært gjennom to store utdanningsreformer ved at begge profesjonsutdanningene GLU (grunnskolelærerutdanning) og BLU (barnehagelærerutdanning) er endret radikalt. Omleggingen fra allmennlærer til nivådelt grunnskolelærerutdanning har vært svært kostnadskrevende. S-sak 76/13
10 Følgegruppen for lærerutdanningsreformen skriver i sin rapport nr. 2 (2012) følgende: «Med GLU-reformen har institusjonene måttet styrke samarbeidet med praksisskolene, og enkelte har gjort organisatoriske endringer for å få til dette. Innføring av to differensierte programmer skaper behov for tilnærmet dobbelt så mange undervisningstimer, behov for justeringer i institusjonenes fagsammensetning, og bidrar til at reformen er kostnadsdrivende for institusjonene.» Ny BLU er igangsatt fra høsten 2013. Beregninger viser en merkostnad i inneværende år på om lag kr 1 600 000. En vesentlig kostnadsdrivende faktor er at endringene til flerfaglig semesterplan har ført til at noen faggrupper i en overgangsperiode må bemanne opp fordi fagene i den gamle studiemodellen FLU (førskolelærerutdanning) går samtidig med de nye kunnskapsområdene i BLU. Det er forventet en merkostnad på kr 2 200 000 i 2014 som følge av overgangen fra FLU til BLU. Fakultetet har i budsjettet for 2013 avsatt kr 18 900 000 til organisering og gjennomføring av praksis. Prognosene viser at det går mot et merforbruk innenfor praksis. Omleggingen av profesjonsutdanningene, nettbaserte studietilbud og behov for styrking av samarbeidet med praksisskolene resulterer i økte kostnader. Følgegruppen poengterer også at praksisopplæringen er kostnadsdrivende. «Institusjoner melder at for å skaffe nok praksislærere med faglig kompetanse i de fagene som studentene velger, har de måttet involvere flere praksislærere og/eller utvide antallet praksisskoler. Når et program blir til to, øker det kompleksiteten og behovet for administrativ støtte. Følgegruppen anbefaler at kostnader til praksisopplæring blir gjennomgått og at reelle kostnader utredes på nasjonalt nivå for å skaffe et bedre grunnlag for å vurdere eventuelle økonomiske konsekvenser.» f. Konklusjon Den økonomiske situasjonen for EFL er meget krevende. Fakultetet betjener store samfunnsmessige forpliktelser og er inne i en langvarig og dyptgående omstillingsprosess knyttet til disse forpliktelsene. Forvaltningen av fakultetets tilgjengelige ressurser er nøktern. Likevel opplever fakultetet ubalanse. EFL kan ikke på kort sikt se hvordan denne ubalansen skal rettes opp. Den primære grunnen til dette er etter vår vurdering fakultetets prosentvis reduserte tilgang til høgskolens totale ressurser. I en situasjon hvor oppgavene øker og ressurstildelingen reduseres, gir det seg dessverre selv at resultatet må bli ubalanse. Nøktern drift blir da et utilstrekkelig virkemiddel. 4.3.3 Fakultet for helse- og sosialfag a. Ramme HS ramme for 2013 er pr. 31.08.13 på kr 57 284 000. Inkludert i rammen er overført merforbruk fra 2012 på kr 938 000. b. Regnskap pr. 31.08.13 Regnskapet for 2. tertial viser et regnskapsmessig mindreforbruk pr. 31.08.13 på kr 538 000 i forhold til budsjett. Mindreforbruket pr. 2. tertial skyldes: Mindreforbruk fast lønn. Merinntekt sykepengerefusjon. c. Prognose pr. 31.12.13 Prognosen pr. 2. tertial viser et totalt forventet regnskapsmessig mindreforbruk pr. 31.12.13 på kr 2 000 000. Forventet regnskapsmessig mindreforbruk består av ubundet mindreforbruk på kr 900 000 og bundet mindreforbruk på kr 1 100 000. S-sak 76/13
11 Forventet ubundet mindreforbruk på kr 900 000 skyldes: Merinntekt sykepengerefusjon. Mindreforbruk fast lønn. Merinntekt BOA-virksomhet. Forventet bundet mindreforbruk er knyttet til følgende konkrete tiltak: Tiltak Navn Beløp 243* Små driftsmidler 100 000 24067 Samarbeidsmidler 250 000 24143/24144 Veiledningsressurs 50 000 241* Samarbeidsmidler HiT/UiA 300 000 24159/24160 E-læringsmidler 70 000 24145/24148 Stimuleringsmidler 160 000 24165 Framover 120 000 Tiltak under kr 50 000 50 000 Sum 1 100 000 HS har følgende kommentarer til det bundne mindreforbruket: Små driftsmidler forventes delvis overført til 2014. Samarbeidsmidler til praksisfeltet forventes delvis overført til 2014. Veiledningsressurs for førstelektorkvalifisering forventes delvis overført til 2014. Samarbeidsmidler HiT/UiA forventes delvis overført til 2014. E-læringsmidler forventes delvis overført til 2014. Stimuleringsmidler forventes delvis overført til 2014. d. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet I forhold til BOA, fremkommer følgende pr. 2. tertial 2013: Type inntekt Budsjett 2013 Inntekt 31.08.13 Kommentarer Oppdragsinntekter 8 865 000 3 121 000 Bidragsinntekter 3 384 000 1 476 000 Forskningsrådet 198 000 100 000 SUM BOA 12 447 000 4 697 000 Betalingskurs 343 000 350 000 SUM 12 790 000 5 047 000 HS netto resultat av avsluttede oppdragsprosjekter ble på kr -13 297 i 2. tertial 2013. e. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen Utvikling i lønnskostnader (Kontoklasse 5): Budsjett 2. tertial 2013 Regnskap 2. tertial 2013 Regnskap 2. tertial 2012 35 593 000 36 922 000 34 369 000 Økning i lønnskostnader fra 2012 til 2013 pr. 2. tertial er som ved 1. tertial, dvs. på ca. 7 prosent. Økningen på 7 prosent skyldes lønnsvekst generelt samt høyere kvalifiserte tilsatte ifølge HiTs krav. Avvik mellom regnskap og budsjett pr. 2. tertial 2013 er et mindreforbruk på kr 1 329 000. Dette skyldes flere ting, bl.a. er det en større merinntekt i sykepengerefusjoner og et mindreforbruk av innleide praksisveiledere/forelesere samt mindreforbruk knyttet til fast lønn. S-sak 76/13
12 f. Konklusjon Fakultet ligger an til å forbedre resultat i forhold til budsjett. Grunnen til dette er sammensatt, og har ulike forklaringer. En forklaring er at BOA-inntektene er vanskelige å budsjettere presist når budsjettene lages i begynnelsen av året. Anslagene HS gjorde ved inngangen av 2013 har vist seg å være for lave i forhold til det som nå blir faktiske BOA-inntekter. Prognosen viser at fakultetet er i en positiv utvikling og innfrir forventning i forhold til økt ekstern inntjening, noe som er i tråd med strategiske satsninger for høgskolen. Samtidig har satsningen og aktivitetene knyttet til økt BOA medført at fakultet har brukt mindre enn budsjettert på andre aktiviteter. Eksempelvis gjelder det aktiviteter knyttet til utdanning og utviklingsprosjekter ved Senter for Omsorgsforskning. En annen forklaring skyldes en uønsket utvikling hvor refusjon av sykepenger overstiger lønnskostnader til vikarer. Dette skyldes delvis at noen av sykevikarene har lavere lønn enn fast ansatte, dels at man ikke har lykkes å erstatte og ansatte i alle sykefravær. Dette leder til økt slitasje på fast ansatte, og er en uønsket utvikling. En siste forklaring skyldes lavere lønnskostnader på fast tilsatte enn budsjettert og er knyttet til forsinkede ansettelsesprosesser og tilsettinger. Oppsummert viser den økonomiske situasjonen til fakultet en positiv utvikling, men at deler av et slikt positivt resultat utgjør bundne midler. Deler av resultatet er en styrt og ønsket utvikling, mens andre deler er uønskede og tiltak vurderes for å begrense negative konsekvenser. 4.3.4 Fakultet for teknologiske fag a. Ramme TFs ramme for 2013 er pr. 31.08.13 på kr 72 200 000. Inkludert i rammen er overført mindreforbruk fra 2012 på kr 8 284 000. b. Regnskap pr. 31.08.13 Regnskapet for 2. tertial viser et regnskapsmessig mindreforbruk pr. 31.08.13 på kr 3 163 526 i forhold til budsjett. Mindreforbruket pr. 2. tertial skyldes: Andre driftskostnader; periodiseringsforskjeller i reise- og innkjøpsvirksomhet. c. Prognose pr. 31.12.13 Prognosen pr. 2. tertial viser et totalt forventet regnskapsmessig mindreforbruk pr. 31.12.13 på kr 4 000 000. Forventet regnskapsmessig mindreforbruk består kun av bundet mindreforbruk. Forventet bundet mindreforbruk er knyttet til oppsparing av midler for å investere i tiltrengte laboratorier. Tiltak/eventuelle ting som ikke er angitt med tiltaksnummer Beløp Nr: 26181 Navn: Avsatt til investeringer Kr 4 000 000 Sum Kr 4 000 000 S-sak 76/13
13 d. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet I forhold til BOA, fremkommer følgende pr. 2. tertial 2013: Type inntekt Budsjett 2013 Inntekt 31.08.13 Kommentarer Oppdragsinntekter 479 000 199 000 Bidragsinntekter 6 903 000 3 673 000 Forskningsrådet 4 528 000 1 237 000 SUM BOA 11 910 000 5 109 000 Betalingskurs 0 0 SUM 11 910 000 5 109 000 Det er inntektsført mindre i 2. tertial enn budsjett pr. 2. tertial. Dette skyldes midlertidige forskjeller i periodisering av fakturering/mottak av midler. TFs netto resultat av avsluttede oppdragsprosjekter ble på kr 0 i 2. tertial 2013. e. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen Utvikling i lønnskostnader (Kontoklasse 5): Budsjett 2. tertial 2013 Regnskap 2. tertial 2013 Regnskap 2. tertial 2012 35 489 076 35 428 862 31 695 478 Økningen fra fjoråret til inneværende år (11,8 %) skyldes normal lønnsøkning og nytilsettinger. Regnskap pr. 2. tertial 2012 var kr 1 680 000 under budsjett grunnet vanskeligheter med å finne de rette menneskene til de utlyste stillingene. f. Konklusjon TF er fornøyd med fortsatt å ha noe økonomisk spillerom til å få gjennomført planlagte aktiviteter. Fakultetet har god økonomistyring, og ledergruppen er godt orientert over tingenes tilstand. Samtidig er det litt usikkerhet når det gjelder prognosen for lønnskostnaden for resten av året da TF har fått flere langtidssykemeldinger i det siste. 4.3.5 Driftstjenesten a. Ramme Driftstjenestens ramme for 2013 er pr. 31.08.13 på kr 133 622 000. Inkludert i rammen er overført mindreforbruk fra 2012 på kr 501 000. b. Regnskap pr. 31.08.13 Regnskapet for 2. tertial viser et regnskapsmessig mindreforbruk pr. 31.08.13 på kr 6 647 000 i forhold til budsjett. Mindreforbruket pr. 2. tertial skyldes: Salgsinntektene er kr 1 489 000 over budsjett pr. 31.08.13. Hovedgrunnen er Kopinor-inntekter fra studentene som er budsjettert i klasse 6. Salget i kopisentrene er omtrent som budsjettert. Investeringer er kr 1 890 000 under budsjett. Årsaken er i hovedsak noe seinere innkjøp av utstyr enn forventet. Driftskostnader: Regnskapsmessig mindreforbruk kr 3 122 000. Reelt mindreforbruk 2,3 mill. kroner med samme begrunnelse som for inntekter fra Kopinor. Mindreforbruk på energi utgjør pr. 2 tertial kr 292 000. Forventer et mindreforbruk ved årsslutt på kr 350 000. Husleie viser mindreforbruk på kr 2 186 000. Hovedårsakene er: Omkostninger ny/ombygninger spredt over hele året: kr 1 150 000. Tilbakebetalt brukeravhengige driftskostnader (BAD) 2012: kr 286 000. S-sak 76/13
14 Tilbakebetalt felleskostnader Drammen 2012: kr 182 000 Estimat for husleie ved årsslutt er 1,5 mill. kroner under budsjett hovedsakelig fordi tilbakebetalinger for 2012, nybyggene i Porsgrunn ikke blir ferdige i 2013 og at ombyggingen i Notodden blir betalt som et tilskudd. Lønnskostnader: Mindreforbruk på kr 165 000. Estimat ved årsslutt er kr 116 000 under budsjett. c. Prognose pr. 31.12.13 Det forventes et regnskapsmessig mindreforbruk pr. 31.12.13 på kr 1 981 000. Av dette anses bundet mindreforbruk å utgjøre 0,7 mill. kroner og ubundet mindreforbruk 1,3 mill. kroner. Det prognostiserte regnskapsmessige mindreforbruket pr. 31.12.13 skyldes i hovedsak: Ordinære investeringer forventes å bli ca. kr 719 000 lavere enn budsjettert. Finansieringen og kostnadsføringen av utbyggingsprosjektene redegjøres det for under. Driftskostnadene ekskl. lønn, men inkl. resultat av internkonti kl. 9, forventes å bli ca. kr 811 000 lavere enn budsjettert. Mindreforbruket av lønn forventes å utgjøre ca. kr 116 000. Prognostisert mindreforbruk knyttet til husleie- og energikostnader utgjør kr 1 854 000. Dette sammen med overføring av kr 8 000 000 fra fellestiltaket Utbyggingsfond er tenkt benyttet til å dekke kostnader ifm. byggeprosjektene i Notodden, Bø og Porsgrunn. Nettoeffekten av dette vil gi et mindreforbruk på ca. kr 289 000 samlet sett for kontoklasse 1 og 6. Ytterligere kommentarer til prognosen: Kontoklasse 1 får økte kostnader ifm. tiltakene: Servicetorg i Notodden 7,8 mill. kroner og utstyr og utomhusarbeider ifm. ny Kro i Bø og nybygg i Porsgrunn 1,8 mill. kroner. Det gjøres oppmerksom på at de midlene som er budsjettert i 2013 for ny Kro i Bø og nybygg i Porsgrunn og som nå er brukt til å dekke tilskuddet i Notodden må inn på budsjettet for 2014. Konto 6596 er økt med 8 mill. kroner som vil bli overført fra utbyggingsfondet til driftstjenesten. Disse midlene skal bidra til å dekke tilskudd til ombygging for og utstyr og utomhusarbeider i forbindelse med ny Kro i Bø og nybygg i Porsgrunn som lå budsjettert på utbyggingsfondet. Videre er det tenkt at mindreforbruket på leie og energi 1,8 mill. kroner går til å dekke det resterende. Kontoklasse 3: Prognose ved årets slutt er regnskapsmessige salgsinntekter på kr 1 599 000 over budsjett, men dette har en motpost i klasse 6 på 1 584 000 pga. Kopinor-inntektene. Reelt estimat per 31.12.13 er som budsjettert. d. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Ikke aktuelt. e. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen Ikke aktuelt. f. Konklusjon Driftstjenestens konklusjon er at regnskapstallene for 2. tertial viser at driften er noe under budsjett og at det av ulike årsaker vil bli et mindreforbruk på husleie. Pga. de mange om-/utbyggingene sliter Driftstjenesten med å ha kapasitet til å gjennomføre alle investeringer som planlagt i 2014. 4.3.6 IT-tjenesten a. Ramme ITs ramme for 2013 er pr. 31.08.13 på kr 22 357 000. Inkludert i rammen er overført mindreforbruk fra 2012 på kr 361 000. S-sak 76/13
15 b. Regnskap pr. 31.08.13 Regnskapet for 2. tertial viser et regnskapsmessig mindreforbruk pr. 31.08.13 på kr 1 545 822 i forhold til budsjett. Mindreforbruket pr. 2. tertial skyldes: Utsatte investeringer i anleggsmidler ca. kr 430 000, de viktigste tiltakene er: o Brannslukningssystem i serverrom. o Prosjektører til auditorier. Økt skriveravgift m.m. pga. økte studenttall ca. kr 273 000. Utsatte innkjøp av IKT-driftsutstyr og materiell, kr 275 000. Utsatt kjøp av konsulentbistand til systemtiltak, ca. kr 150 000. Utsatte innkjøp av kontorrekvisita m.m., ca. kr 152 000. Utsatte konferanser/faglig utvikling med reisekostnader m.m., ca. kr 115 000. IT- og AV-utstyr aktiveres av IT-tjenesten. Når andre enheter skal betale, overføres midler til ITtjenestens driftsbudsjett klasse 6. IT-tjenestens regnskap viser derfor summen av de aktiverte anskaffelsene på klasse, mens forbruket på klasse 6 reduseres tilsvarende. I oversikten over mindreforbruket her er dette korrigert. c. Prognose pr. 31.12.13 Prognosen pr. 2. tertial viser et totalt forventet regnskapsmessig mindreforbruk pr. 31.12.13 på kr 0. d. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Ikke aktuelt. e. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen Utvikling i lønnskostnader (Kontoklasse 5): Budsjett 2. tertial 2013 Regnskap 2. tertial 2013 Regnskap 2. tertial 2012 7 966 225 8 095 933 6 848 624 I forbindelse med at IT-tjenesten overtok ansvaret for felles AV og e-læringsutstyr ble kr 350 000 overført fra Driftstjenestens til IT-tjenestens budsjett f.o.m. årets budsjett. IT-tjenesten er i gang med krevende oppgaver med å få på plass infrastruktur og tjenester for e-læring. Som et ledd i dette har IT-tjenesten overtatt driften av AV-utstyr og e-læringsrom og teknisk veiledning om bruk av dette. Dette har ført til økte personalkostnader (kontoklasse 5). IT-tjenesten har begynt prosessen med å velge nye telefoniløsning til erstatning for den gamle løsningen fra 1994. Kostnadene for ny teknologi vil i hovedsak komme i 2014. Oppgradering av trådløst nett i Bø, Notodden og Rauland vil bli påbegynt i 2013 og IT ønsker å budsjettere for å fullføre dette i 2014. f. Konklusjon IT-tjenestens konklusjon er at IT-tjenestens økonomiske situasjon er under kontroll, og at det ikke forventes merforbruk i 2013. 4.3.7 Biblioteket a. Ramme Bibliotekets ramme for 2013 er pr. 31.08.13 på kr 15 154 000. Overførte midler fra 2012 var kr 0. S-sak 76/13
16 b. Regnskap pr. 31.08.13 Regnskapet for 2. tertial viser et regnskapsmessig mindreforbruk pr. 31.08.13 på kr 435 541. Mindreforbruket i forhold til budsjett pr. 31.08.13, fremkommer i hovedsak som resultat av disse forholdene: Litt utsatt innkjøp av driftsmidler kr 120 000. Merforbruk av lønn kr 221 000. Mindre kostnader til bøker og databaser kr 453 000. Mindre kostnader til reise kr 121 000. Merkostnader til kopiering kr 34 000. c. Prognose pr. 31.12.13 Forventet regnskapsmessig mer-/mindreforbruk pr. 31.12.13 er kr 0. Dette fordi mindreforbruket pr. 31.08.13 i stor grad skyldes at kostnader budsjettert i 2. tertial påløper først i 3. tertial. I tillegg vil Biblioteket holde god kontroll med lønnskostnadene slik at merforbruket reduseres. Biblioteket vil også omprioritere noe i 3. tertial slik at disse tiltakene blir tilført ressurser: Dspace-oppgradering, design for digitale Telemarkskilder, RFID-investeringer knyttet til byggeprosjektet i Porsgrunn og andel av prosjektet «Avis på brett». d. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet I forhold til BOA, fremkommer følgende pr. 2. tertial 2013: Type inntekt Budsjett 2013 Inntekt 31.08.13 Kommentarer Oppdragsinntekter 0 0 Bidragsinntekter 270 000 14 000 Forskningsrådet 0 0 SUM BOA 270 000 14 000 Betalingskurs 0 0 SUM 270 000 14 000 Bibliotekets netto resultat av avsluttede oppdragsprosjekter ble på kr 0 i 2. tertial 2013. e. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen Ikke aktuelt. f. Konklusjon Bibliotekets konklusjon er at den økonomiske situasjonen er under kontroll og at regnskapet vil gå i balanse ved utgangen av året. Det forutsetter en meget stram økonomistyring for den siste delen av 2013. 4.3.8 Fellesadministrasjonen Økonomirapporten til Fellesadministrasjonen er slått sammen av rapporter fra Utdanningsseksjonen, FoU-seksjonen, PO-seksjonen, økonomiseksjonen, FA stab og FA felles. a. Ramme FAs ramme for 2013 er pr. 31.08.13 på kr 30 024 000. Inkludert i rammen er overført mer-/ mindreforbruk fra 2012 på kr 0. b. Regnskap pr. 31.08.13 Regnskapet for 2. tertial viser et regnskapsmessig netto mindreforbruk pr. 31.08.13 på kr 283 000 i forhold til budsjett. I perioden er netto lønnskostnader, etter at refunderte syke- og foreldrepenger er hensyntatt, kr 119 000 lavere enn budsjettert og andre kostnader er kr 164 000 lavere enn budsjettert. S-sak 76/13
17 c. Prognose pr. 31.12.13 Det forventes slike mer-/mindreforbruk i forhold til budsjett pr. 31.12.13: Underenhet Prognose merforbruk (-) Kommentarer eller mindreforbruk (+) Utdanningsseksjonen 409 000 Skyldes at det har vært ledighet i to stillinger mellom fratredelse og tiltredelse. FoU-seksjonen 0 Markeds-/komm. enheten -242 000 Skyldes lavere refusjon sykepenger enn budsjettert, samt økte lønnskostnader. PO-seksjonen 204 000 Skyldes økte refusjon sykepenger og lavere driftskostnader enn budsjettert. Økonomiseksjonen 154 000 Skyldes hovedsakelig refusjon sykepenger. FA stab 0 Ingen kommentarer. FA felles - 37 000 Skyldes vesentlig netto agiotap for høgskolen. Sum Fellesadministrasjonen 488 000 d. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet I forhold til BOA, fremkommer følgende pr. 2. tertial 2013: Type inntekt Budsjett 2013 Inntekt 31.08.13 Kommentarer Oppdragsinntekter 0 0 Bidragsinntekter 42 000 42 000 Forskningsrådet 0 0 SUM BOA 42 000 42 000 Betalingskurs 0 0 SUM 42 000 42 000 FAs netto resultat av avsluttede oppdragsprosjekter ble på kr 0 i 2. tertial 2013. Fellesadministrasjonen har 3 prosjekter i kategorien Bidragsforskning finansiert av andre. Ingen av disse kan gå med overskudd eller underskudd. Bruk av midlene rapporteres til SIU og eventuelt overskudd eller underskudd skal avregnes mot SIU. I tillegg blir et felles bidragsprosjekt for høgskolen regnskapsført i FA. Dette er prosjektet Ung gründer, som har en tildeling fra Innovasjon Norge på 1 070 000. Prosjektet ble startet høsten 2010 og forventes avsluttet inneværende år. e. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen Utvikling i lønnskostnader (Kontoklasse 5): Oppstillingen under viser status samt sammenligningstall for i fjor for kontoklasse 5 Lønn og godtgjørelser. Budsjett 2. tertial 2013 Regnskap 2. tertial 2013 Regnskap 2. tertial 2012 17 768 777 17 649 619 17 344 983 S-sak 76/13
18 f. Konklusjon Underenhet Utdanningsseksjonen FoU-seksjonen Markeds-/komm. enheten PO-seksjonen Økonomiseksjonen FA stab FA felles Vurdering/konklusjon Aktivitetsnivået er i henhold til plan. Aktivitetsnivået er i henhold til plan. Noe merforbruk, men ellers aktivitet som planlagt. PO-seksjonens aktivitet i all hovedsak er iht. plan for 2013. Aktivitetsnivået er i henhold til plan. Aktivitetsnivået er i henhold til plan. Aktivitetsnivået er i henhold til plan, og det forventes et marginalt merforbruk for 2013. 4.3.9 Strategiske tiltak, fellestiltak og øremerkede midler a. Ramme Fellestiltakenes ramme for 2013 er pr. 31.08.13 på kr 56 550 000. Inkludert i rammen er overført mindreforbruk fra 2012 på kr 7 874 000. b. Regnskap pr. 31.08.13 Regnskapet pr. 31.08.13 viser netto mindreforbruk på kr 1 690 610 i forhold til budsjett. Mer- og mindreforbruk pr. 31.08.13 spesifisert på tiltakene, fremgår av oversikten under: Tekst Budsjett 31.08.13 Regnskap 31.08.13 Tiltaksnummer Mer-/mindreforbruk UTVIKLINGSTILTAK Kompetanseutvikling 11462 FoU-stipend 50 000 50 000 0 11478 Førstelektorprogram 130 000 136 000-6 000 11403 Kompetanseutviklingsplan 344 000 430 238-86 238 11401 Studieperm. tekn./adm. personale 340 000 375 000-35 000 Felles utviklingstiltak 11487 Desentralisert bibliotek Drammen 267 336 219 255 48 081 11435 Disposisjonsbeløp for rektor 916 664 947 037-30 373 11458 E-læring 30 226 30 698-472 11450 Fairtrade ved HiT 200 008 177 326 22 682 11497 Institusjonelt samarbeid UiA 2 012 000 1 243 131 768 869 11428 Internasjonalisering 982 009 788 537 193 472 11413 Intranettprosjektet 872 000 821 402 50 598 11480 Kina-samarbeidet (fra 01.05.10) 310 913 149 049 161 864 11469 Kvalitetssikringssystem 133 336 23 750 109 586 11407 Ledelsesinformasjonssystem 84 000 0 84 000 11482 Likestilling 23 000 21 611 1 389 11483 Seniorpolitikk 150 000 216 580-66 580 11485 Seniorstipend 100 000 101 000-1 000 S-sak 76/13
19 11479 Små driftsmidler NFR 30 000 39 900-9 900 11433 Stim. av vitensk. publ. (Open Access og Hit-tidsskrift) 100 000 26 442 73 558 11484 Stimuleringsmidler for BOA 825 000 678 000 147 000 11454 Studentutveksling 45 836 21 325 24 511 11405 Støtte for å søke EU-midler 290 000 124 000 166 000 FELLESTILTAK Lønnskompensasjon, tillitsvalgte, verv 11410 Komp. for tillitsvalgte 187 000 0 187 000 Studentvelferd 11468 Handlingsplan for funksjonshemmede 33 336 0 33 336 11427 Sosialrådgivningstjeneste og læringsmiljø 1 161 000 1 161 000 0 11430 Studentorganisasjonen i Telemark (SoT) 507 336 224 203 283 133 11444 Studentpresttjenesten 10 000 0 10 000 Kjøp av tjenester/systemer 11429 Systemavgifter 3 520 000 3 558 534-38 534 11447 Betaling av lønnstjenester 306 664 287 677 18 987 Opptak 11437 Informasjonstjeneste 584 116 400 909 183 207 11402 Karrieredagene 80 000 42 465 37 535 11472 Markedsføringskampanjestudentrekruttering 1 250 000 1 858 812-608 812 11422 Studentrekruttering 465 000 425 847 39 153 11460 Studiestart 5 000 9 000-4 000 Fellesdrift annet 11471 Fellesdrift diverse 144 000 232 693-88 693 11421 Fellesreiseutgifter 195 964 180 658 15 306 11473 Forskningsdagene 22 000 19 223 2 777 11420 Klagenemnda 33 328 16 291 17 037 11431 Kunngjøringer 412 664 577 530-164 866 11417 Lærlingeordningen 24 000 0 24 000 11481 Omstillingspakker (personalavtaler) 320 000 286 779 33 221 11455 Personalarrangement/jubileum 150 000 135 011 14 989 11406 Personalkantiner 313 336 405 326-91 990 11432 Sekretariatet for UHR 106 664 101 600 5 064 11492 Skikkethetsnemda 10 000 689 9 311 11419 Styret 449 832 342 142 107 690 11445 Velferdsutvalgene 253 000 252 836 164 11446 Velferdsutvalget studiested Porsgrunn 0-36 070 36 070 ØREMERKEDE MIDLER 11409 Stipendiatstillinger 14 395 000 14 381 522 13 478 SUM UTVIKLINGS- OG FELLESTILTAK 33 175 568 31 484 958 1 690 610 S-sak 76/13
20 c. Prognose pr. 31.12.13 Prognosen pr. 2. tertial viser et netto forventet regnskapsmessig mindreforbruk pr. 31.12.13 på kr 846 943. Hele beløpet er vurdert som bundne midler. Prognostisert mer- og mindreforbruk pr. 31.12.13 spesifisert på tiltakene, fremgår av oversikten under: Tekst Budsjett 31.12.13 Prognose 31.12.13 Tiltaksnummer Mer-/mindreforbruk UTVIKLINGSTILTAK Kompetanseutvikling 11462 FoU-stipend 100 000 100 000 0 11478 Førstelektorprogram 130 000 136 000-6 000 11403 Kompetanseutviklingsplan 800 000 741 177 58 823 11401 Studiepermisjon tekn./adm. Personale 340 000 375 000-35 000 Felles utviklingstiltak 11487 Desentralisert bibliotek Drammen 400 000 400 000 0 11435 Disposisjonsbeløp for rektor 2 161 000 1 561 000 600 000 11458 E-læring 1 900 000 1 900 000 0 11450 Fairtrade ved HiT 300 000 300 000 0 11497 Institusjonelt samarbeid UiA 3 018 000 3 018 000 0 11428 Internasjonalisering 2 187 000 2 037 000 150 000 11413 Intranettprosjektet 950 000 930 000 20 000 11480 Kina-samarbeidet (fra 01.05.10) 573 000 573 000 0 11469 Kvalitetssikringssystem 200 000 100 000 100 000 11407 Ledelsesinformasjonssystem 200 000 30 000 170 000 11482 Likestilling 100 000 25 000 75 000 11483 Seniorpolitikk 150 000 216 580-66 580 11485 Seniorstipend 100 000 101 000-1 000 11479 Små driftsmidler 30 000 39 900-9 900 11433 Stim. av vitensk. publ. (Open Access og Hit-tidsskrift) 150 000 150 000 0 11484 Stimuleringsmidler for BOA 1 000 000 1 000 000 0 11454 Studentutveksling 95 000 95 000 0 11405 Støtte for å søke EU-midler 600 000 600 000 0 11461 Ut- og ombygginger 8 337 000 8 337 000 0 FELLESTILTAK Lønnskompensasjon, tillitsvalgte, verv 11410 Komp. for tillitsvalgte 561 000 574 000-13 000 Studentvelferd 11468 Handlingsplan for funksjonshemmede 50 000 50 000 0 11427 Sosialrådgivningstjeneste og læringsmiljø 1 161 000 1 161 000 0 11430 Studentorganisasjonen i Telemark (SoT) 760 000 760 000 0 11444 Studentprest tjenesten 15 000 15 000 0 S-sak 76/13
21 11459 Studenttillitsvervkurs 85 000 85 000 0 Kjøp av tjenester/systemer 11429 Avgift Uninett, Proceedo, IBX, KGV og BiBSYS 5 350 000 5 350 000 0 11447 Betaling av lønnstjenester 460 000 460 000 0 Opptak 11437 Informasjonstjeneste 850 000 850 000 0 11402 Karrieredagene 80 000 80 000 0 11472 Markedsføringskampanjestudentrekruttering 2 119 000 2 119 000 0 11422 Studentrekruttering 820 000 820 000 0 11460 Studiestart 35 000 35 000 0 Fellesdrift annet 11421 Felles reiseutgifter 305 000 305 000 0 11471 Fellesdrift diverse 183 000 250 000-67 000 11473 Forskningsdagene 260 000 260 000 0 11420 Klagenemnda 50 000 50 000 0 11431 Kunngjøringer 619 000 700 000-81 000 11417 Lærlingeordningen 120 000 120 000 0 11481 Omstillingspakker 480 000 480 000 0 11455 Personalarrangement/jubileum 150 000 135 000 15 000 11406 Personalkantiner 470 000 540 000-70 000 11432 Sekretariatet for Universitets- og høgskolerådet 160 000 152 400 7 600 11492 Skikkethetsnemda 20 000 20 000 0 11419 Styret 725 000 725 000 0 11445 Velferdsutvalgene 253 000 253 000 0 11446 Velferdsutvalget Porsgrunn 15 000 15 000 0 ØREMERKEDE MIDLER 11409 Stipendiatstillinger 16 573 000 16 573 000 0 SUM UTVIKLINGS- OG FELLESTILTAK 56 550 000 55 703 057 846 943 d. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Ikke aktuelt. e. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen Ingen øvrige kommentarer. f. Konklusjon Netto mindreforbruk for fellestiltakene pr. 31.08.13, ca. 1,7 mill. kroner i forhold til budsjett, skyldes avvik på flere tiltak. Sum avvik utgjør ca. 5,1 % av budsjettramma for 2. tertial. Prognosen viser at en pr. 31.08.13 forventer et samlet mindreforbruk pr. 31.12.13 på ca. 0,84 mill. kroner og av dette utgjør Disposisjonsbeløp for rektor 0,6 mill. kroner. Det er i prognosen forutsatt at ledige stipendiatstillinger finansiert av KD blir besatt i løpet av året, hvilket det pr. dato er noe usikkerhet om. S-sak 76/13
22 4.3.10 Stipendiater finansiert av KD a. Ramme Stipendiatenes ramme for 2013 er pr. 31.08.13 på kr 15 758 000. Inkludert i rammen er overført mindreforbruk fra 2012 på kr 15 757 909. b. Regnskap pr. 31.08.13 Ikke aktuelt for stipendiatmidlene, se pkt. c. c. Prognose pr. 31.12.13 Prognosen pr. 2. tertial viser et totalt forventet regnskapsmessig mindreforbruk pr. 31.12.13 på kr 11 050 392. Mindreforbruket er fordelt på fakultetene slik: Fakultet Mindreforbruk pr. 01.01.2013 Prognose pr. 2. tertial - forventet mindreforbruk pr. 31.12.2013 Fakultet for allmennvitenskapelige fag (AF) Kr 5 595 412 Kr 4 574 466 Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) Kr 2 817 784 Kr 1 337 026 Fakultet for helse- og sosialfag (HS) Kr 4 929 725 Kr 3 413 370 Fakultet for teknologiske fag (TF) Kr 2 414 988 Kr 1 725 530 Sum Kr 15 757 909 Kr 11 050 392 I tillegg er det på tiltak 11 409 Stipendiatstillinger, kr 2 191 478 i udisponerte midler pr. 31.08.13 for stipendiater som ikke er tilsatt. I henhold til vedtak i S-sak 75/09 overføres midler til nye stipendiater etter at faktisk tilsetting er foretatt. Det prioriteres å ansette i de ledige stipendiatstillingene, og det er derfor prognostisert et mindreforbruk på kr 0 pr. 31.12.13 for dette tiltaket. d. Bidrags- og oppdragsfinansiert aktivitet Ikke aktuelt for stipendiatmidlene. e. Øvrige momenter angående den økonomiske situasjonen Det er forskuttert tilsetting i til sammen 11 stipendiatstillinger, fordelt med 3 på TF, 5 på AF og 3 på EFL, slik at mindreforbruket vil trappes ned ytterligere etter hvert. f. Konklusjon Oversikten viser at mindreforbruk for stipendiater finansiert av KD pr 31.12.13 forventes redusert med ca. 4,7 mill. kroner i løpet av 2013 ut fra det antall stipendiatstillinger som er besatt nå. S-sak 76/13
23 5. Oppsummering Den økonomiske utviklingen hittil i 2013 er i hovedsak i samsvar med budsjett og planer for året, der høgskolen har planlagt med en nedgang i samlet mindreforbruk. Fakultetenes prognoser for regnskapsåret 2013 tyder på at flere har en vanskelig økonomisk situasjon. Spesielt har EFL store utfordringer. Økonomien på fakultetsnivået vil være hovedfokus i den interne økonomistyringen og budsjettarbeidet for 2014 framover. Kristian Bogen rektor Vedlegg: Delårsregnskap for 2. tertial 2013 S-sak 76/13
Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.10.13 S-sak 77/13 Saksbehandler: Journalnummer: Mari Pran 2013/1590 BUDSJETTFORSLAG FOR 2015 FOR HØGSKOLEN I TELEMARK Saken i korte trekk Høgskolen i Telemark (HiT) er bedt om å sende inn forslag til budsjett for 2015 til Kunnskapsdepartementet (KD) innen 01.11.13, jf. tildelingsbrevet for 2013 fra KD til HiT. Slikt forslag fremmes i denne saken. Tilråding Med forbehold om mulige endringer som følge av drøftingsmøte med tjenestemannsorganisasjonene, tilrår jeg at styret gjør slikt vedtak: Bakgrunn Styret vedtar budsjettforslag for 2015 for Høgskolen i Telemark i samsvar med utkast av 9.10.13, med de endringer som fremkom i møtet og med komplettering av søkertall for 2013. HiT er i brev fra KD av 19.12.13, Statsbudsjettet for 2013 kap. 260 - Tildelingsbrev for Høgskolen i Telemark, bedt om å sende inn budsjettforslag for 2015 innen 1. november 2013. I brevets vedlegg 3 heter det bl.a.: Budsjettforslaget skal inneholde forslag utenfor rammen. Satsningsforslag utenfor rammen Kunnskapsdepartementet bruker satsningsforslagene utenfor rammen som del av grunnlaget for arbeidet med statsbudsjettet. Institusjonene må beskrive satsningsforslagene og kort redegjøre for hvorfor det ønskes midler til nettopp dette tiltaket. Kostnadene må tallfestes. Det er ønskelig at satsningsforslagene utenfor rammen oppsummeres i tabell Ut fra dette har jeg utarbeidet vedlagte utkast av 9.10.12 til budsjettforslag for 2015 for HiT etter mal fra KD. Vurdering Jeg foreslår at HiT fremmer følgende satsningsforslag utenfor rammen: 1. Nye studieplasser 2. Nye stipendiatstillinger 3. Investeringsmidler For øvrig viser jeg til omtalen i selve utkastet til budsjettforslag. Kristian Bogen rektor Vedlegg: Budsjettforslag 2015 satsningsforslag utenfor rammen
Høgskolen i Telemark Utkast 9.10.13 Budsjettforslag 2015 satsningsforslag utenfor rammen Det vises til tildelingsbrev for 2013 fra Kunnskapsdepartementet av 19.12.12, vedlegg 3 «Budsjettforslag for 2015 omtale og tabeller for satsningsforslag». Budsjettforslag 2015 skal oversendes Kunnskapsdepartementet innen 1.11.13. Budsjettforslaget skal inneholde satsningsforslag utenfor rammen. Budsjettforslag for 2015 tar utgangspunkt i KDs retningslinjer for budsjettarbeidet, HiTs strategiske plan, HiTs langtidsbudsjett og andre fastsatte planer for virksomheten ved høgskolen. HiT fremmer følgende satsingsforslag utenfor budsjettrammen for 2015: 1 Nye studieplasser 2 Nye stipendiatstillinger 3 Investeringsmidler Satsningsforslagene er oppsummert i følgende tabell: Tiltak 1 Kap/Post 2015 2016 2017 Nye studieplasser kap. 260 post 50 1.1 Ingeniørutdanning 1 890 000 5 670 000 9 450 000 1.2 Utdanningsvitenskap 2 190 000 6 570 000 8 760 000 1.3 Økonomisk/administrativ utdanning 1 480 000 4 440 000 6 300 000 1.4 Helse og sosialfaglig utdanning 1 260 000 3 780 000 6 300 000 1.5 Barnehagelærerutdanning opprettholde kapasitet Sum 6 820 000 20 460 000 30 810 000 Tiltak 2 Kap/Post 2015 2016 2017 Nye stipendiatstillinger kap. 260 post 50 7 248 000 14 496 000 20 838 000 0 0 0 Sum 7 248 000 14 496 000 20 838 000 Tiltak 3 Kap/Post 2015 2016 2017 Investeringsmidler kap. 260 post 50 22 000 000 Sum 22 000 000 Det enkelte tiltak står nærmere omtalt videre i dokumentet. Postadresse Besøksadresse Kontakt Saksbehandler Postboks 203 Kjølnes Ring 56 Telefon 35026200 Mari Pran 3901 Porsgrunn Telefaks 35575005 Internett www.hit.no mari.pran@hit.no
2 1. Nye studieplasser Høgskolen i Telemark har de siste årene hatt en god utvikling i søkningen til studiene. Økningen i antall primærsøkere til HiT har ligget høyere enn gjennomsnittet for sektoren. Når det gjelder gjennomføringsgrad iht. utdanningsplan, viser tilgjengelige tall fra DBH at HiT gjennom mange år også har ligget over gjennomsnittet for sektoren. For 2013 viser tallene for HiT en økning på 6,8 %, mens økningen for sektoren totalt var på 1,2 %. Telemark er et fylke i omstilling. Næringslivet er i en industriell omstilling fra storindustri til mer variert leverandørindustri. Fortsatt har Telemark mindre bredde i næringslivet og færre statlige arbeidsplasser enn andre sammenlignbare fylker. Dette har ført til lav befolkningsvekst og høyere arbeidsledighet. Samtidig fremgår det bl.a. av NAVs statistikker at regionen har et betydelig behov for kompetansetilførsel, og er blant fylkene i landet med lavest andel innbyggere med høyere utdanning. HiT er en høgskole i god utvikling. En tildeling av basisfinansierte studieplasser med tilhørende opptrapping som andre nærliggende høgskoler har fått, ville gitt høgskolen og ikke minst regionen en sårt tiltrengt investering i kompetansetilførsel. HiT har nå 3 doktorgradsprogrammer og er i et positivt samarbeid med UiA med målsetting om en mulig fremtidig fusjon. Behovet for flere studieplasser reflekterer behovet for en bredde i Telemark. 1.1 Ingeniørutdanning HiT hadde til og med studieåret 2000/2001 et samlet måltall på 170 studieplasser for opptak til ingeniørutdanning. Fra og med studieåret 2001/2002 ble måltallet redusert med 20 studieplasser til 150 studieplasser. Ytterligere 30 studieplasser ble inndratt fra og med studieåret 2002/2003. Dette innebærer at HiTs opptaksmåltall til ingeniørutdanning fra 2002 og til 2009 har vært på 120 studieplasser. Begrunnelsen for å dra inn så vidt mange studieplasser var høgskolens noe svake rekruttering til ingeniørutdanning den gangen. Fra 2009 fikk HiT tilført basisfinansiering for totalt 20 nye studieplasser, hvorav 10 er på masternivå og 10 er på bachelorgradsnivå, og ytterligere 5 nye studieplasser i revidert nasjonalbudsjett for 2012. For å styrke studentrekrutteringen til ingeniørutdanning har HiT iverksatt ulike tiltak. I den sammenheng er det spesielt grunn til å nevne forsøksordningen for opptak til ingeniørutdanning for søkere med fagbrev fra yrkesfaglig studieretning i elektrofag i videregående opplæring til 3-årig ingeniørutdanning (Y-veien), som høgskolen første gang fikk godkjent for opptaket til studieåret 2002/2003. Som departementet er kjent med, har evalueringer vist at søkningen til forsøksordningen har vært god, gjennomstrømningen høy, og resultatene for denne studentgruppen like bra eller bedre enn for andre grupper ingeniørstudenter. Dette var grunnlaget for KDs tildeling av Utdanningskvalitetsprisen for 2008 til HiT. Etter at Forskrift om opptak til universiteter og høgskoler ( 3-3) åpnet for at søkere med fagbrev også fra andre yrkesfaglige studieretninger enn elektrofag, fra og med studieåret 2007/2008, kan søke om opptak til ingeniørutdanning gjennom Y-veien, har HiT fra og med høsten 2007 tatt opp slike søkere til ingeniørutdanning innen studieretningene allmenn bygg, gass- og energiteknologi og maskinteknisk design. Samlet søkning og opptak til høgskolens ingeniørutdanning er bl.a. på denne bakgrunn styrket vesentlig de seneste år. Utviklingen har vært slik siden 2002 (registrerte ingeniørstudenter på første årstrinn pr. 1. oktober): 158 (2002), 155 (2003), 131 (2004), 144 (2005), 163 (2006), 190 (2007), 167 (2008), 198 (2009), 192 (2010), 196 (2011), 220 (2012) og (2013). Som oversikten viser, er antall studenter opptatt til ingeniørutdanning de senere årene betydelig over det antallet studieplasser S-sak 77/13
3 høgskolen hadde til rådighet fram til og med studieåret 2000/2001 (170). Det er i den sammenheng grunn til å nevne at et betydelig antall kvalifiserte søkere til ingeniørutdanning gjennom Y-veien ikke er blitt tatt opp på grunn av for få tilgjengelige studieplasser. Nevnes bør det her også at HiTs ingeniørutdanning kommer godt ut av NOKUTs evaluering av ingeniørutdanningene i Norge. HiT foreslår økt basisfinansiering for ytterligere 60 studieplasser til ingeniørutdanning som varig økt opptakskapasitet. 60 studieplasser i studiepoengkategori E gir et finansieringsbehov på kr 1 890 000 for 2015, kr 5 670 000 for 2016, og kr 9 450 000 for 2017. 1.2 Utdanningsvitenskap Utviklingen i retning av femårige lærerutdanninger med master representerer en realisering av det som ble signalisert i St. meld. nr. 11 (2008 2009) Læreren, rollen og utdanningen. De politiske signalene har siden den gang blitt sterkere i retning av å utvide GLU-utdanningen til fem år med master. Ønsket er at man gjennom økt faglig kvalitet og fordypning i lærerutdanningene skal bedre forutsetningen for økt kvalitet i skolen. Etterspørselen etter lærere så vel i vår region som nasjonalt vil øke kraftig de kommende årene. Spesielt innen fagområdene norsk og engelsk er det allerede i dag vanskelig å rekruttere lærere med tilstrekkelig kompetanse på alle nivå i grunnskolen og i videregående skole. Samfunnsfag er et stort skolefag. SSB rapport 18/12 Arbeidsmarked for lærere og førskolelærere fram mot år 2035, viser at underdekningen av lærer i 2020 er forventet å være i overkant av 11 300 årsverk. I 2035 er forventet underdekning 27 200 årsverk. Dette er fag hvor fagmiljøene ved HiT har god kompetanse og det er startet utarbeidelse av fagplaner og en søknad til NOKUT for akkreditering av et to-årig mastertilbud innen utdanningsvitenskap med fordypning i fagene norsk, engelsk og samfunnsfag. HiT foreslår at det til disse studiene tildeles basisfinansiering for 60 studieplasser fra 2015 med opptrapping til 120 i 2016. 120 studieplasser i studiepoengkategori D gir et finansieringsbehov på 2 190 000 for 2015, kr 6 570 000 for 2016 og kr 8 760 000 for 2017. S-sak 77/13
4 1.3 Økonomisk-/administrativ utdanning Antall søkere og antall registrerte studenter har økt vesentlig innenfor økonomisk-/administrativ utdanning i perioden 2003-2013. Utviklingen i registrerte studenter pr. 1. oktober for 1. årstrinn i økonomisk-/administrativ utdanning for perioden 2003-2013 er som følger: Årsstudium i økonomi og administrasjon (Bø) Årsstudium i økonomi og administrasjon (Porsgrunn) Kandidatstudium i økonomi og administrasjon Bachelor i økonomi og administrasjon 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 25 21 20 14 27 22 25 35 37 25 37 49 46 48 60 55 62 60 31 23 10 11 8 8 8 20 8 14 18 27 27 31 25 43 49 50 80 90 Bachelor i revisjon 28 36 35 17 22 10 26 22 29 21 Bachelor i reiseliv 21 30 27 16 27 17 18 16 14 20 Bachelor i Internasjonal markedsføring 21 12 22 15 26 26 30 24 26 27 Bachelor i Innovasjon og entrepenørskap 17 9 7 7 26 20 21 Bachelor i 38 42 35 34 55 43 eiendomsmegling SUM 144 149 178 170 228 223 250 282 331 321 Tabellen ovenfor viser at det har vært solid økning i studentmassen som velger å ta en økonomisk/ administrativ utdanning ved HiT. Basisen i alle de ovennevnte studiene bygger på de generelle økonomisk-/administrative fagene som inngår i bachelorgradsstudiet i økonomi og administrasjon. Bachelorgradsstudiet i økonomi og administrasjon er i samsvar med Nasjonalt Råd for Økonomisk Utdanning sin plan for økonomisk- og administrativ utdanning. Prognoser fra NIBOR og SSB tilsier at behovet for økonomisk-/administrativ utdanning i årene fremover vil øke vesentlig frem mot år 2025, der forventet reell økning i etterspørsel etter arbeidstakere med denne typen utdanning ligger høyest sammen med helse-, sosial- og idrettsfag. HiT har som mål å opprettholde høye studenttall i disse fagområdene for å dekke det fremtidige utdanningsbehovet. På bakgrunn av at antall søkere og antall registrerte studenter har økt vesentlig innenfor økonomisk- /administrativ utdanning i perioden 2003-2013, foreslår HiT at det tilføres basisfinansiering for minst 15 nye studieplasser som varig økt opptakskapasitet. 15 studieplasser i studiepoengkategori F gir et finansieringsbehov på kr 380 000 for 2015, kr 1 150 000 for 2016, kr 1 910 000 for 2017. HiT har høsten 2013 søkt NOKUT om akkreditering av mastergradsstudium innen økonomiskadministrative fag, der ferdige kandidater skal oppnå siviløkonomstatus. Oppstart er planlagt studieåret 2015/2016. Høye opptakstall ved eksisterende bachelorgradsstudier, samt stor interesse og etterspørsel etter en utdanning på mastergradsnivå tilsier en god rekruttering til et studium av denne typen. Høgskolen vil også spesielt fremheve interessen for og behovet for en siviløkonomutdanning i Telemark, hvor det ikke er et tilsvarende tilbud fra før. Opptaksmåltallet for studiet er 30 studenter, og høgskolen ber derfor om finansiering av 30 nye studieplasser (studiepoengkategori D) med varig økt opptakskapasitet for et svært samfunnsrelevant studium. 30 studieplasser i studiepoengkategori D gir et finansieringsbehov på kr 1 100 000 for 2015, kr 3 290 000 for 2016, og kr 4 390 000 for 2017. S-sak 77/13
5 1.4 Helse- og sosialfaglig utdanning Tabellen under viser andelen førsteprioritetssøkere til noen av høgskolens helse- og sosialfaglige utdannelser de siste årene. Som tabellen viser har høgskolen de siste årene opplevd en stor økning i andelen førsteprioritetssøkere til noen av utdanningsprogrammene i helse og sosialfag: 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Vernepleier, heltid 84 109 79 88 116 143 Vernepleier, deltid 120 82 96 Helsesøster, deltid over 2 år 171 291 339 Totalt 375 109 452 88 551 143 Prognoser fra SSB og stortingsmelding nr. 13 (2011-2012) viser behov for å øke rekrutteringen til helse- og sosialpersonell for å møte framtidens omsorgsbehov i befolkningen. Det er også behov for heving av kompetansen i denne sektoren, og å sørge for at en høyere andel av de ufaglærte har formell kompetanse for å utføre de helse- og omsorgstjenester de er satt til å utføre. I tillegg trenger sektoren stadig videreutdanninger for å imøtekomme kompetansebehovet. Den nye samhandlingsreformen i helsesektoren medfører også et betydelig behov for økt kompetanse utenfor spesialisthelsetjenestene og ned i de kommunale helse- og sosialtjenestene. Høgskolen i Telemark har i en tid gjennom en modulbasert deltidsutdanning i vernepleie bidratt til økt kompetanse i de kommunale helsetjenestene ved å uteksaminere flere kandidater som har jobbet som ufaglærte til profesjonsutlærte vernepleiere. Det er stort press på disse utdanningene og regionen etterspør flere muligheter for modulbasert deltidsutdanning hvor ufaglært arbeidskraft i kommunen kan heve sin kompetanse og bli profesjonsutdannet til å takle tunge omsorgsoppgaver og tyngre brukergrupper. Kommunene i vår region har etterspurt mulighet for at flere kan gjennomgå en slik deltidsutdanning og Høgskolen i Telemark ønsker å gi flere muligheten til å gjennomføre formalisert profesjonsutdanning basert på realkompetansevurdering som opptakskrav. Høgskolen ønsker derfor å øke andelen studenter på deltidsutdanning i vernepleie med 20 studieplasser i kommende år. Dette vil kunne gi et bidrag til å gjennomføre samhandlingsreformens intensjoner om å øke kompetansen i den kommunale helse- og sosialsektoren. Vernepleierutdanning er en etterspurt og attraktiv utdanning for den kommunale helse- og sosialsektoren. Høgskolen ønsker også å øke helsesøsterutdanningen med 20 nye studieplasser. Høgskolen i Telemark har en helsesøsterutdanning som er svært ettertraktet og med lange ventelister. Tallet på søkere har vært har vært stabilt høyt og i 2013 var det ca 9 søkere per studieplass, HiT har gjennom flere år derfor måttet avvise mange godt kvalifiserte søkere. Helsesøsterutdanningen er en kompetanse som det er stor etterspørsel etter i offentlig sektor på nasjonalt plan i regionen og det finnes ikke mange slike etterutdanninger på landsbasis. Utdannende helsesøstre vil på samme måte som vernepleiere være viktige kompetanse å utdanne i dersom samhandlingsreformens intensjoner og framtidens omsorgsbehov skal dekkes. Høgskolen ønsker derfor å øke volumet på helsesøsterutdanningen med 20 nye plasser. På bakgrunn av ovennevnte foreslår HiT at det tilføres basisfinansiering for totalt 40 nye studieplasser som varig økt opptakskapasitet. 40 studieplasser i studiepoengkategori E gir et finansieringsbehov på kr 1 260 000 for 2015, kr 3 780 000 for 2016, og kr 6 300 000 for 2017. S-sak 77/13
6 1.5 Barnehagelærerutdanningen I St.prp. nr. 1 (2000-2001) ble det samlede studenttallet for HiT redusert med 90 studieplasser. Reduksjonen innenfor førskolelærerutdanning ble satt til 30 studieplasser og måltallet for utdanningen ble fastsatt til 130. I KDs tildelingsbrev til høgskolen av 11.02.02 ble måltallet ytterligere redusert med 20 studieplasser innenfor førskolelærerutdanningen. I 2009 fikk HiT tildelt 25 faste studieplasser i Drammen. Samlet antall studieplasser i 2012 er på bakgrunn av dette 135. Registrerte studenter pr. 1. oktober for 1. årstrinn i førskolelærerutdanningen for perioden 2003-2012 er: 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Notodden 24 21 34 50 33 40 30 42 30 44 ordinær Notodden 15 16 32 26 62 39 32 48 49 33 samlingsbasert Drammen 45 42 52 44 59 62 55 56 64 60 Porsgrunn 53 49 56 44 55 57 54 66 66 61 Deltid 26 0 0 0 Drammen Arbeidsplass- 25 24 35 basert Buskerud SUM 137 128 174 164 209 198 197 242 233 233 Gjennomstrømmingen ved førskolelærerutdanningen de siste årene har vært stabil og relativt høy. Det er mange studenter som er i en livssituasjon med omsorgsoppgaver, særlig knyttet til små barn, som gjør at de trenger noe lenger tid på studieløpet. Tabellen nedenfor viser antall avlagte studiepoeng pr. heltidsekvivalent for hele utdanningen: År 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Studiepoeng 50,0 52,0 51,2 48,4 52,6 50,5 53,1 54,3 HiTs videreutdanning og etterutdanning av førskolelærere har også mange studenter, og høgskolen er en aktiv part i kompetansebygging i barnehagefeltet. I forbindelse med fusjonen mellom høgskolene i Vestfold og Buskerud har KD besluttet å overføre HiTs virksomhet i Drammen til den fusjonerte høgskolen (HiBuVe). Til tross for en aktiv markedsføring av det nye barnehagelærerstudiet opplevde hele sektoren en betydelig nedgang i antall søkere til studiet. Det er imidlertid fortsatt et stort udekket behov for pedagogisk personale til barnehagene og HiT ser det som en viktig del av samfunnsoppdraget å bidra til å dekke behovet for kvalifiserte barnehagelærere både i vår region og nasjonalt. Gitt situasjonen mht vår virksomhet i Drammen ber vi ikke om nye studieplasser, men om å få videreføre det antall studieplasser som er knyttet til denne virksomheten og overføre disse til Telemark. S-sak 77/13
7 2. Nye stipendiatstillinger Høgskolen i Telemark har 22 rekrutteringsstipendiater finansiert fra KD. Antallet stipendiater tildelt over statsbudsjettet til høgskolen har nærmest vært uendret de siste 5 årene, dette til tross for at HiT i samme periode har etablert tre egne doktorgradsprogram. Doktorgradsprogrammene er finansiert gjennom omdisponering innenfor ordinær ramme. NOKUT stiller krav om 15 stipendiater per doktorgradsprogram. Dette betyr at HiT til enhver tid må ha minst 45 stipendiater tilknyttet doktorgradsprogrammene. Både på fakultets- og institusjonsnivå er stipendiater prioritert i den interne fordelingen. Tabellen under viser finansieringskilder for stipendiater ved HiT høsten 2013, fordelt på de 4 fakultetene: Departement Institusjon Fakultet Andre kilder Totalt AF 8 4 0 2 14 TF 8 5 2 4 19 EFL 3 1 5 0 9 HS 3 1 0 1 5 Totalt 22 11 7 7 47 De 18 stipendiatstillingene som er etablert internt ved høgskolen er finansiert av mindreforbruk fra tidligere år. Høgskolen kan ikke påregne å ha økonomisk handlingsrom til å finansiere 11 innenfor eget budsjett i årene som kommer. Det er derfor avgjørende at høgskolen får tilført flere stipendiatstillinger. Høgskolen ber derfor om å få tilført finansiering i henhold til følgende opptrappingsplan: 2015 2016 2017 Antall stipendiatstillinger 8 16 23 Beløp i kroner 7 248 000 14 496 000 20 838 000 3. Investeringsmidler Antall studenter og ansatte ved HiT har økt jevnt de siste årene, og det er planlagt en rekke prosjekter som har behov for investeringsmidler. I Porsgrunn planlegges det med at et av byggene (bygg E) rehabiliteres av Statsbygg, men høgskolen må dekke kostnader til kjøling samt fornyelse av et større antall laboratorieskap og annet utstyr. Utstyrsinvesteringene er beregnet til 5 mill. kroner. Det planlegges også bygging av nytt studenthus i Porsgrunn. Utstyrsinvesteringene til det nye studenthuset er beregnet til 2 mill. kroner. Høgskolen har videre behov for et nytt prosesslaboratorium ved Fakultet for teknologiske fag i Porsgrunn. Dagens laboratorier ligger i lokaler med mange kontorer. Nærhet til kontorer er ikke ønskelig når det gjøres forsøk med giftige og brennbare gasser og væsker. Fakultetet trenger derfor et nytt prosesslaboratorium hvor sikkerhetsnivået er mye høyere enn i dag, slik at det kan gjøres forsøk inn mot mer industrirelevante prosesser og offshore problemstillinger. Laboratoriet ønskes bygget frittliggende som EX-sone, og slik at eksplosjoner ikke vil skade mennesker og byggets konstruksjon. Fakultetets forsøksaktivitet er økende, så økt laboratorieplass er også nødvendig av den grunn. Utstyrsinvesteringene til et nytt prosesslaboratorium er beregnet til 7 mill. kroner. S-sak 77/13
8 Høgskolen har ved Fakultet for helse- og sosialfag et Klinisk ferdighetssenter (KSF) som benyttes i tilknytning til høgskolens helseutdanninger. Kapasiteten ved KSFen er imidlertid snart sprengt, og høgskolen har begynt planleggingen av en mulig utvidelse. Utstyrsinvesteringene til en utvidelse av KSFen er beregnet til 3 mill. kroner. Høgskolen er kjent for å ha satset på e-læring, spesielt gjelder dette ulike nettstudier ved Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning. E-læring er et av høgskolens viktige satsingsområder fremover. I denne forbindelse er det bl.a. igangsatt et 3-årig e-læringsprosjekt, e@hit, fra 1. august 2013. Det er behov for vesentlige utstyrsinvesteringer knyttet til satsingen, bl.a. i form av utstyr til klasserom for å drive nettundervisning, servere og streamere. Utstyrsinvesteringene for dette er beregnet til 5 mill. kroner. Høgskolen søker derfor om dekning av følgende kostnader utenfor rammen i 2014: Utstyr bygg E i Porsgrunn: kr 5 000 000 Utstyr nytt studenthus i Porsgrunn: kr 2 000 000 Utstyr prosesslaboratorium: kr 7 000 000 Utstyr KSF: kr 3 000 000 Utstyr e-læring: kr 5 000 000 Totalt søkes det om 22 mill. kroner i investeringsmidler. S-sak 77/13
Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.10.13 S-sak 78/13 Saksbehandler: Journalnummer: John William Viflot 2012/1819 INFORMASJON OM HØGSKOLENS INITIATIV KNYTTET TIL SAMFUNNSANVAR, OG TILRÅDING OM BRUK AV HØGSKOLENS VIRKSOMHETSKAPITAL I DENNE SAMMENHENG 1 Saken i korte trekk Høgskolen i Telemark (HiT) har etablert tre tverrgående satsingsområder; e-læring, entreprenørskap og samfunnsansvar. Denne saken gir en orientering om høgskolens initiativ knyttet til satsingsområdet samfunnsansvar, samt tilråding om bruk av virksomhetskapital i denne sammenheng. Det tilrås at styret bevilger kr 140 000 av virksomhetskapitalen inn i et NORAD-prosjekt som støtte til forsknings-, utdannings- og utviklingssamarbeid i Guatemala for perioden 2014-2016, samt at styret bevilger kr 10 000 av virksomhetskapitalen som støtte til at en kvinnegruppe som produserer tekstiler i landsbyen San Juan la Laguna i Guatemala kan få Fairtradesertifisering. Det å bli en Fairtrade høgskole, samt vektlegge og utvikle høgskolens samlede arbeid på miljø, for eksempel gjennom å sertifisere samtlige studiesteder som Miljøfyrtårn, mener jeg er viktige signal om at høgskolen satser på miljø, bærekraftig utvikling, og at vi viser samfunnsansvar. 2 Tilråding Med bakgrunn i saksutredningen og med forbehold om mulige endringer som følge av drøftingsmøte med tjenestemannsorganisasjonene 21.10.13, tilrår jeg at styret gjør slikt vedtak: 3 Bakgrunn 1. Styret vedtar at Høgskolen i Telemark bevilger kr 140 000 av virksomhetskapitalen inn i et NORAD-prosjekt som støtte til forsknings-, utdannings- og utviklingssamarbeid i Guatemala for perioden 2014-2016. 2. Styret vedtar at Høgskolen i Telemark bevilger kr 10 000 av virksomhetskapitalen som støtte til at en kvinnegruppe som produserer tekstiler i landsbyen San Juan la Laguna i Guatemala kan få Fairtradesertifisering, under forutsetning av at Studentsamskipnaden i Telemark (SiTel) gir et tilsvarende beløp. 3. Styret tar saken for øvrig til orientering. HiT har etablert tre tverrgående satsingsområder; e-læring, entreprenørskap og samfunnsansvar. Saken gir en orientering om høgskolens initiativ knyttet til satsingsområdet samfunnsansvar, samt tilråding om bruk av virksomhetskapital i denne sammenheng. Styret vedtok i S-sak 119/12 at HiT skulle arbeide for å bli en Fairtrade høgskole. Høgskolen er nå som den første institusjon i universitets- og høgskolesektoren godkjent som Fairtrade høgskole. Høgskolen arbeider aktivt for at alle studiestedene skal bli sertifisert som Miljøfyrtårn.
2 4 Vurdering 4.1 Fairtrade og engasjement i Guatemala Fairtrade er en internasjonal merkeordning med kontroll og sertifisering, som gjennom handel skal styrke levevilkårene til bønder og arbeidere i fattige land. Fairtrade Internasjonal (kontor i Bonn) og Fairtrade Norge forvalter merkeordningen. Fairtradeordningen garanterer en minimumspris til bønder i fattige land i Afrika, Asia, Sør-Amerika og Sentral-Amerika. I tillegg kommer et Fairtrade premium, dvs. at de som er Fairtradesertifisert alltid får noe mer enn markedspris for et produkt/råvare. Over 1,2 millioner bønder og arbeidere fra 58 land er med i Fairtradesystemet. Fairtrade produkter markedsføres i 27 land. Filosofien er at økonomiske relasjoner må støtte en mer rettferdig og bærekraftig verden, og målsettingen er å redusere skjevhetene i handelsrelasjonene. Det finnes p.t. 29 Fairtrade kommuner i Norge, herunder bl.a. Skien, Kragerø, Oslo og Stavanger. Jeg mener det å bli landets første Fairtrade høgskole er et viktig signal om at høgskolen satser på miljø, bærekraftig utvikling, og at vi viser samfunnsansvar. Samtidig mener jeg at det også er et viktig element i merkevarebyggingen/markedsføringen av høgskolen. I tillegg er det også viktig at høgskolen i denne satsingen gjør noe mer ut av den enn kun å selge Fairtrademerket kaffe og te i våre kantiner. I tilknytning til søknaden om å bli landets første Fairtrade høgskole ble det internt i høgskolen opprettet en egen Fairtrade prosjektgruppe og en styringsgruppe. Prosjektgruppen består av studenter og ansatte i høgskolen, samt ansatte i SiTel. Både i prosjektgruppen, høgskolen og SiTel arbeides det svært godt både med aktiviteter knyttet til merkeordningen Fairtrade, men også andre mer generelle aktiviteter knyttet opp mot bærekraftig utvikling og samfunnsansvar; Det gjennomføres kampanjer og informasjonsstands om Fairtrade og rettferdig handel på studiestedene. Høgskolen deltar i ulike Fairtradeseminarer, etc. Det foretas innkjøp og salg av Fairtrade kaffe og te i SiTels kantiner i Porsgrunn og Bø. Det foretas innkjøp og salg av ulike Fairtrade produkter, bl.a. ulike typer sjokolade, i SiTels kantiner i Porsgrunn og Bø. Det er kjøpt inn Fairtrade kaffe til kaffeautomater og Fairtrade te for ansatte i Porsgrunn og Bø. Fairtrade kaffe og te kan benyttes ved møter i høgskolens regi. Det er igangsatt innkjøp av tekstilprodukter fra en kvinnegruppe i landsbyen San Juan la Laguna ved Atitlansjøen i Guatemala (støttet av Norsk Form). Produktene vil selges til studenter og ansatte ved alle studiestedene i regi av SiTel, og responsen så langt har vært svært god. Det er kjøpt inn varer for 125 000 quetzaler (ca. kr 100 000), som er den største enkeltbestillingen kvinnegruppen noen gang har mottatt. Høgskolen ser også på mulig utsalgssted i Porsgrunn for disse produktene i samarbeid med Porsgrunn kommune. Det er planlagt at høgskolen i høst skal sende nedover PCer og printere som kan benyttes på skolene i Monte Cristo samfunnet i Guatemala. Høgskolen ser ikke på dette som u-landshjelp, men som bidrag til utdanning og utvikling av samfunnet. S-sak 78/13
3 I tillegg til punktene ovenfor vurderer nå høgskolen å etablere forsknings- og utdanningsaktiviteter knyttet til rettferdig handel og bærekraftig utvikling i Guatemala. I Retalhuleu/Champerico-området i det sørlige Guatemala har det i noen år pågått et NORAD-prosjekt i regi av CERFOR-organisasjonen (Regionalt Ressurssenter for Lokal Utvikling), som bl.a. støttes av Fagforbundet i Telemark, Tinn kommune og Telemark fylkeskommune (via Søve videregående skole). I løpet av noen få år har dette prosjektet i sterk grad bidratt til å utvikle et velfungerende samfunn med bl.a. barnehager, skoler, avfallshåndtering og landbruksvirksomhet. Disse samfunnene, f.eks. Monte Cristo samfunnet, benyttes nå som mønstersamfunn for utvikling av andre tilsvarende samfunn i Guatemala. Internt i høgskolen er det igangsatt en prosess med fakultetene for å se på mulige forskningstematiske områder og muligheter for bl.a. studentutveksling og gjennomføring av praksisperioder. Ved Fakultet for teknologiske fag er forskningssamarbeid knyttet til bærekraftig prosessindustri interessant, mens Fakultet for helse- og sosialfag (HS) mener det er mange mulige forskningsområder innenfor både helse- og sosialområdene, spesielt knyttet til mastergradsstudiet. I tillegg ser HS det som svært aktuelt å bruke Monte Cristo samfunnet som et sted å sende studenter i praksis. Ved Fakultet for allmennvitenskapelige fag er det flere aktuelle forskningsområder bl.a. ved Institutt for natur-, helse- og miljøvernfag. Det er også planer om å etablere forskning på om selve merkeordningen Fairtrade virker etter hensikten, et område det synes å være liten forskning på. Høgskolen har også iverksatt en prosess for inngåelse av samarbeidsavtaler med forsknings- og utdanningsinstitusjonen CATIE og universitetet Del Valle i Guatemala. Universitetet Del Valle anses å være det mest anerkjente universitetet i Guatemala, og har bl.a. et eget forskningsmiljø innenfor bærekraftig utvikling som synes svært spennende. CATIE er en større forsknings- og utdanningsinstitusjonen som har virksomhet i hele Sentral-Amerika og deler av Sør-Amerika. I tillegg er det etablert en god relasjon til den norske ambassadøren i Guatemala for å få hans bistand inn i dette arbeidet. Det skal nå søkes om en videreføring av NORAD-prosjektet i Retalhuleu/Champerico-området for perioden 2014-2016. Jeg finner det svært interessant for høgskolen å delta i videreføringen av dette prosjektet, og ber derfor styret i denne saken om å bevilge kr 140 000 av HiTs virksomhetskapital som høgskolens bidrag inn i dette Norad-prosjektet, herunder som støtte til forsknings-, utdannings- og utviklingssamarbeid i Guatemala for perioden 2014-2016. Konkret vil midlene brukes til: - Å øke egenandelen til prosjektet i Guatemala, som søker videreført støtte av NORAD (Avdeling for sivilt samfunn) for perioden 2014 til 2016. - Å etablere tiltak i prosjektet som øker muligheter for studentpraksis, forskning og studier. - Å styrke samarbeid i Guatemala mellom CATIE, Universitetet Del Valle og HiT. Høgskolen har også kontakt med andre aktører i Telemark for å få flere på banen ang. engasjement i Guatemala, bl.a. for å gjøre dette til et felles Telemarkengasjement. Så langt har Herøya arbeiderforening og Porsgrunn kommune signalisert støtte til å bidra inn i prosjektet. Som nevnt ovenfor er det igangsatt innkjøp av tekstilprodukter fra en kvinnegruppe i landsbyen San Juan la Laguna ved Atitlansjøen i Guatemala for salg til høgskolens studenter og ansatte. SiTel har i denne forbindelse kommet med en utfordring til høgskolen om å se på muligheten for å hjelpe denne kvinnegruppen til å få Fairtradesertifisering, hvilket igjen vil kunne hjelpe dem videre på veien for å oppnå bl.a. større muligheter for markedsadgang utenfor Guatemala. Kvinnegruppen har av økonomiske årsaker så langt ikke hatt anledning til å søke om Fairtradesertifisering. Jeg mener at høgskolen i denne saken skal ta utfordringen fra SiTel. Jeg ber derfor styret om å bevilge kr 10 000 av HiTs virksomhetskapital som støtte til at kvinnegruppen i landsbyen San Juan la Laguna i Guatemala kan få Fairtradesertifisering, under forutsetning av at SiTel gir et tilsvarende beløp. S-sak 78/13
4 4.2 Miljøfyrtårn HiT arbeider aktivt for å være en miljørettet høgskole, og har knyttet dette arbeidet til sertifiseringsordningen Miljøfyrtårn. For å bli sertifisert som Miljøfyrtårn må virksomheten tilfredsstille en rekke miljøkrav knyttet til bl.a. avfallshåndtering, transport og energibruk. Studiested Bø ble sertifisert som Miljøfyrtårn i 2010. Ved studiested Porsgrunn arbeides det nå målrettet for sertifisering i løpet av 1. kvartal 2014, mens det er planlegges med sertifisering i 2015 på studiested Notodden. Kristian Bogen rektor S-sak 78/13
Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.10.2013 S-sak 79/13 Saksbehandlar: Journalnummer: Henning Hanto 2012/1231 SPRÅKPOLITISK PLATTFORM FOR HØGSKOLEN I TELEMARK Saka i stutte drag Kunnskapsdepartementet har bede institusjonane i sektoren om å arbeide ut eigne språkpolitiske plattformer med utgangspunkt i nasjonale føringar. I denne saka blir eit framlegg til slik plattform for HiT lagt fram for styret. Hovudtema er tilhøvet mellom norsk og engelsk akademisk fagspråk, bruken av dei to norske målformene og språkrøkt meir allment. Tilråding Styret vedtar språkpolitisk plattform for Høgskolen i Telemark i samsvar med framlegg frå rektor dagsett 01.10.13. Bakgrunn I brev 17.08.12 bad Kunnskapsdepartementet (KD) universiteta og høgskolane om å forme ut institusjonstilpassa språkstrategiar bygde på prinsippet om parallellspråk (vedlegg 1). Institusjonane skulle ta utgangspunkt i den språkpolitiske plattforma som Universitets- og høgskolerådet (UHR) har vedteke (vedlegg 2). Saka er ei oppfølging av St.meld. nr. 35 (2007-2008) Mål og meining - ein heilskapleg norsk språkpolitikk 1. Rektor nemnde i januar 2013 opp ei arbeidsgruppe til å kome med framlegg til språkpolitisk plattform for HiT. Arbeidsgruppa leverte tilrådinga si 14.06.13, sjå vedlegg. Leveransen frå gruppa omfattar 1) Tilråding med gruppa sine vurderingar og grunngjevingar (vedlegg 3) 2) Framlegg til språkpolitisk plattform (vedlegg 4) 3) Omtaler av status ved dei fire fakulteta (vedlegg 5-8) 4) Framlegg om tiltak (vedlegg 9) Oppgåva, slik ho er gjeven i skrivet frå KD, gjeld særleg universiteta og høgskolane sitt ansvar for å ta vare på og utvikle norsk fagspråk, balansert mot ønsket om å fremje internasjonal kontakt i forsking og utdanning. Arbeidsgruppa har konsentrert seg om dette, men også gått noko inn på språkpolitikk og språkrøkt generelt. Det gjeld både tilhøvet mellom nynorsk og bokmål og oppfølginga av mållova, og kvaliteten på skriftleg språkbruk både i faglege og administrative samanhengar. 1 http://www.regjeringen.no/nn/dep/kud/dokument/proposisjonar-og-meldingar/stortingsmeldingar/2007-2008/stmeld-nr-35-2007-2008-.html?id=519923
2 Dei meir konkrete framlegga om tiltak (vedlegg 9) er ikkje av ein slik karakter og g ikkje slik gjennomarbeidde at dei er tema for styrevedtak, men vil bli vurderte av leiinga og eventuelt følgde opp særskilt. Dei ligg derfor ved her berre til orientering. Vurdering Fakulteta og viserektorane har hatt saka til høyring med svarfrist 01.10.13. Det har kome svar 26.08.13 frå Fakultet for helse- og sosialfag (HS) og 30.09.13 frå Fakultet for teknologiske fag (TF), der det går fram at fakulteta ikkje har merknader til utkastet frå arbeidsgruppa. Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærarutdanning (EFL) sluttar seg i fråsegn 25.09.13 (vedlegg 10) til det som er sagt frå arbeidsgruppa når det gjeld tilhøvet mellom engelsk og norsk fagspråk. Når det gjeld dei to norske målformene, meiner EFL at arbeidsgruppa har lagt for liten vekt på realitetane og for mykje på dei formelle krava mållova stiller. EFL peikar på at sjølv om desse blir innfridde til ein viss grad, manglar det mykje på at høgskolen har ein levande tospråkleg praksis. Det gjeld både administrativt og i undervisninga, og fakultetet reiser tvil om ein maktar å utdanne lærarar som beherskar båe målformer. Det vert ikkje gjort framlegg om endringar i utkastet til plattform. Utdanningsseksjonen (sjå fråsegn 10.09.13, vedlegg 11) meiner at framlegget til plattform ikkje klart nok legg vekt på prinsippet om parallellspråk, og gjer framlegg om slikt tillegg: «Studenter på høyere nivå skal kjenne til og kunne bruke fagterminologi både på norsk og engelsk, eller annet fremmedspråk der det er relevant (kravet til norsk gjelder ikke fremmedspråklige studenter på internasjonale studieprogrammer).» KD har føresett at UHR si språkpolitiske plattform, som byggjer på nasjonal politikk, skal liggje til grunn. Rommet for større prinsipielle diskusjonar er derfor avgrensa. Samanlikna med tilsvarande dokument frå andre institusjonar i sektoren 2 er ikkje framlegget som her ligg føre, mykje annleis i generaliseringsnivå. Men det legg noko meir vekt på språkpolitikken generelt enn fleire av dei andre, spesielt når det gjeld tilhøvet mellom bokmål og nynorsk. Slik eg vurderer det, er framlegget frå arbeidsgruppa gjennomarbeidd og godt grunngjeve. Eg er nøgd med at det er så pass kortfatta, og meiner det gjev gode allmenne retningsliner og utgangspunkt for å forme ut konkrete tiltak. I oppdraget frå KD er omsynet til norsk fagspråk og balanseringa av dette mot behovet for internasjonal kommunikasjon sentralt. Eg er positiv til at arbeidsgruppa i tillegg har gått inn på behovet for å arbeide med språkrøkt generelt, og ikkje minst at det vert sett som mål at HiT skal vere blant dei fremste når det gjeld å følgje opp intensjonane bak mållova og dei formelle krava den set. Eg forstår innvendinga frå EFL når det gjeld tilhøvet mellom formalitetar og realitetar, men viser til at framlegget til plattform også legg vekt på intensjonane bak mållova, og ikkje berre dei formelle krava. Utfordringane fakultetet peikar på når det gjeld grunnskolelærarane sin kompetanse i norskfaget er svært alvorlege, og eg føreset at spørsmålet blir teke opp særskilt både på fakultets- og institusjonsnivå. 2 http://www.uhr.no/ressurser/temasider/sprakpolitisk_plattform S-sak 79/13
3 Når det gjeld utdanningsseksjonens framlegg, er det ikkje i strid med framlegget frå arbeidsgruppa, der fleire punkt stør opp under målet om at studentane bør kunne nytte både norsk og engelsk (3. 5. og 8. prikkkpunkt under Allmenne prinsipp og 2. prikkpunkt under Utdanning). Men eg er samd i at målet kan kome meir direkte fram, og set seksjonens tekst inn som nytt punkt 2 i mitt framlegg til plattform (vedlegg 12). Dei konkrete framlegga arbeidsgruppa har kome med, er som nemnt ikkje tema for denne styresaka, og det er i alle høve naudsynt å vurdere og førebu dei nærare før dei kan setjast ut i livet. Kristian Bogen rektor Vedlegg: 1. Brev frå KD 17.08.12 2. Språkpolitisk plattform, Universitets- og høgskolerådet 19.02.07 3. Tilråding frå arbeidsgruppe 10.06.13 med vedlegg: 4. Framlegg til språkpolitisk plattform for HiT, 10.06.13 5. Stoda ved AF, notat 13.06.13 6. Stoda ved EFL, notat 12.03.13 7. Stoda ved HS, notat 11.03.12 8. Stoda ved TF, notat 01.03.13 9. Framlegg til språkpolitiske tiltak, 11.06.13 10. Fråsegn frå Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærarutdanning 25.09.13 11. Fråsegn frå Utdanningsseksjonen 10.09.13 12. Språkpolitisk plattform for HiT, framlegg frå rektor 01.10.13 S-sak 79/13
DET KONGELEGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT \ Universitet og høgskolar Dykkar ref Vår ref Dato 11/5269 17.08.2012 Norsk akademisk fagspråk I St.meld. nr. 35 (2007-2008) Mål og meining - ein heilskapleg norsk språkpolitikk (språkmeldinga) heiter det at høgare utdanning og forsking truleg er den samfunnssektoren som reint strategisk er viktigast for å tryggja stillinga for norsk språk som eit komplett, samfunnsberande nasjonalspråk. Arbeidet for å motverka domenetap for norsk språk i den akademisk verda må stå i framgrunnen i den nasjonale språkpolitikken. I språkmeldinga er lovfesting av ansvaret for norsk fagspråk framheva som eit overordna språkpolitisk verkemiddel innanfor forsking og høgare utdanning. Regjeringa fremja på denne bakgrunnen forslag om å lovfesta at universitet og høgskolar har ansvar for vedlikehald og vidareutvikling av norsk fagspråk, jf. Ot.prp. nr. 71 (2008-2009). Dette ansvaret følgjer no av universitets- og høyskoleloven 1-7,som tredde i kraft 1. august 2009. Forarbeida til denne lovregelen gjer nærare greie for kva ansvaret for norsk språk inneber. Arbeidet med å motverka domenetap inneber ikkje at det berre er snakk om å frernja mest mogleg bruk av norsk i alle samanhengar. Det er 6g viktig å utvikla den framandspråklege kompetansen, slik at norske akademikarar blir best mogleg i stand til å delta både i den internasjonale kunnskapsutviklinga og den nasjonale kunnskapsformidlinga. Universitet og høgskolar må utforma institusjonstilpassa språkstrategiar bygde på prinsippet om parallellspråksbruk. Kunnskapsdepartementet legg til grunn at institusjonane her tek utgangspunkt i den språkpolitiske plattforma som styret i Universitets- og høgskolerådet har vedteke. Denne plattforma er lagd ut på rådets internettsider, saman med språkpolitiske strategiar utarbeidd av Postadresse Kontoradresse Universitets- og hogskoleavdelinga Sakshandsamar Postboks 8119 Dep Kirkeg. 18 Elisabeth Solberg 0032 Oslo 22 24 76 86 http://www.kd.dep.no/ postmottak@kd.dep.no Telefon 22 24 90 90* Org no. 872 417 842
Universitets- og høgskolerådet På bakgrunn av arbeidsgruppens innstilling, uttalelser fra institusjonene og behandling i Universitets- og høgskolerådets styre, anbefaler styret i UHR følgende retningslinjer: Overordnede språkpolitiske retningslinjer Det bør utarbeides språkstrategi ved den enkelte institusjon. Språkstrategien må være utformet slik at den ivaretar og fremmer bruk av norsk språk, likevel slik at engelsk eller annet internasjonalt språk kan brukes der det er hensiktsmessig UHR vil arbeide for en bevisstgjøring i forhold til valg av både undervisnings- og publiseringsspråk o Undervisningsspråket ved universiteter og høgskoler bør til vanlig være norsk. o Samisk og norsk er likestilte offisielle språk. Samisk språk skal derfor likestilles med norsk i denne plattformen i de institusjoner og fag der det er naturlig. o Engelsk eller andre språk kan brukes i de sammenhenger der det er faglig hensiktsmessig og/eller nødvendig o Vitenskapelig publisering og formidling skal skje på det språk som er mest relevant og naturlig for det aktuelle fagmiljøet og tilpasset aktuell målgruppe Studenter på høyere nivå skal kjenne til og kunne bruke fagspråk både på norsk og på engelsk eller annet internasjonalt språk Institusjonene bør utarbeide språkstrategier som sikrer parallellspråklighet, dvs. norsk som nasjonalt fagspråk og engelsk som internasjonalt fagspråk Institusjonene bør utvikle refleksjon omkring demokrati, formidling og språkbruk. UHRs styre anbefaler: Utdanning Undervisningsspråket ved universitetene og høyskolene skal normalt være norsk. For å oppnå instrumentelle mål om å utvikle kompetanse i engelsk fagspråk hos norskspråklige studenter eller integrere studenter med annet morsmål enn norsk eller annet skandinavisk språk, kan undervisningsspråket også være engelsk. De skandinaviske språkene norsk, svensk og dansk bør regnes som likeverdige som undervisningsspråk I utforming av en språkpolitisk strategi bør det tas hensyn til formålet med utdanningen. Det bør ikke skilles mellom ulike vitenskapstyper eller profesjons-/ikkeprofesjonsstudium. I alle studier bør språkpolitikken være underordnet institusjonenes kulturpolitiske ansvar om å opprettholde norsk fagspråk og formidling på norsk. Språklig kompetanse som del av læringsutbyttet bør tas inn i nasjonale rammeverk for kvalifikasjoner og i institusjonelle planer. 1
Universitets- og høgskolerådet Institusjonene velger selv hvilket språk som skal benyttes ved eksamen, men studenter bør ikke være nødt til å skrive eksamenssvar på engelsk i kurs der dette ikke er en del av egenarten til eller intensjonen med kurset. Det bør etableres kurs eller andre tilbud for å styrke den språklige kompetansen både i norsk og i engelsk hos de faglig tilsatte. Institusjonene bør tilby kurs i akademisk skriving der siktemålet er å utvikle språk-, tekst- og sjangerkompetansen til studentene. Studenter på høyere nivå bør kjenne til og kunne bruke fagspråk både på sitt morsmål og på engelsk eller annet internasjonalt språk. Det bør eventuelt tilbys støttekurs for studenter som har behov for å utvikle slik språkkompetanse. Utenlandske studenter bør få tilbud om kurs i norsk språk, kultur og samfunn, tilpasset lengden på studieoppholdet. UHRs styre anbefaler: Forskning Fagmiljøene bør arbeide aktivt med bevisstgjøring i forhold til valg av publiseringsspråk. Faglige vurderinger og kommunikasjonsmuligheter med relevante nasjonale og internasjonale fagmiljø bør ligge til grunn for valg av publiseringsspråk. Norsk skal fortsatt være et relevant språk ved vitenskapelig publisering. I de fleste fag kan likevel engelsk eller et annet internasjonalt språk være hovedspråk ved vitenskapelig publisering. Doktorgradsavhandlinger som blir skrevet på norsk, skal ha et fyldig sammendrag på et internasjonalt språk Doktorgradsavhandlinger som blir skrevet på et internasjonalt språk, skal ha et fyldig sammendrag på norsk. Institusjonene bør tilby en språkvasktjeneste for manuskripter, særlig rettet mot manuskripter på internasjonale språk. UHRs styre anbefaler: Formidling og samfunnskontakt Formidling til allmennheten bør skje på det språket som er mest formålstjenlig for det publikum formidlingen er rettet mot. 2
Universitets- og høgskolerådet UHRs styre anbefaler: Administrasjon og informasjon Administrasjonsspråket skal fortsatt være norsk. Nettsidene til universiteter og høyskoler bør i tillegg til de norske sidene inneholde lett tilgjengelig informasjon på engelsk. På høyskolene og universitetene skal begge de norske målformene være tydelig synlige gjennom de skriftlige tekstene i ulike kanaler og presentasjonsformer i samsvar med målloven. Alternative organiseringsformer for å nå målet om likestilling mellom de norske målformene kan prøves ut i den grad det er i tråd med intensjonen om reell likestilling mellom målformene. 19.02.2007 3
1 SPRÅKPOLITISK PLATTFORM FOR HØGSKOLEN I TELEMARK Tilråding frå ei arbeidsgruppe 10.06.13 1 Innleiing I brev 17.08.12 frå Kunnskapsdepartementet (KD) blir universiteta og høgskolane pålagde å utforme institusjonstilpassa språkstrategiar bygde på prinsippet om parallellspråk. Brevet tek utgangspunkt i St.meld. nr. 35 (2007-2008) Mål og meining - ein heilskapleg norsk språkpolitikk. Der blir arbeidet for å motverke domenetap for norsk språk i den akademiske verda framheva som særleg viktig for å tryggje stillinga for norsk språk som eit komplett, samfunnsberande nasjonalspråk. KD ber institusjonane om å ta utgangspunkt i den språkpolitiske plattforma som Universitets- og høgskolerådet (UHR) har vedteke. Her er fokuset på norsk akademisk fagspråk balansert mot ønsket om auka internasjonalisering. Rektor nemnde ved brev 11.01.13 opp ei arbeidsgruppe til å kome med framlegg til språkpolitisk plattform for HiT. Gruppa blei sett saman av fagtilsette frå dei 4 fakulteta, peika ut etter framlegg frå dekanane, og ein saksarbeidar frå fellesadministrasjonen. Medlemene har vore Stipendiat Sigbjørn Hjelmbrekke, Fakultet for allmennvitskaplege fag Høgskolelektor Petter Bjellås, Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærarutdanning Førsteamanuensis Randi Kroken, Fakultet for helse- og sosialfag Instituttleiar Randi T. Holta, Fakultet for teknologiske fag Seniorrådgjevar Henning Hanto, Fellesadministrasjonen (leiar) Gruppa har hatt 3 møte. Av underlagsmateriale har gruppa særleg nytta seg av rapporten «Framlegg til ein språkpolitikk for universitet og høgskolar i Noreg» frå UHR (2006), den språkpolitiske plattforma frå UHR (2007) og språkpolitiske dokument som er fastsette av andre institusjonar i sektoren: Universiteta i Stavanger, Tromsø, Bergen og Oslo, Noregs teknisk-naturvitskaplege universitet, Universitetet for miljø og biovitskap, Handelshøgskolen og Høgskolen i Oslo/Akershus. 2 Mandat/avgrensing Arbeidsgruppa oppfattar at oppdraget er å levere framlegg til formuleringar av språkpolitiske hovudprinsipp høgskolen vil følgje. Oppgåva, slik ho er gjeven i skrivet frå KD, gjeld særleg universiteta og høgskolane sitt ansvar for å ta vare på og utvikle norsk fagspråk, balansert mot ønsket om å fremje internasjonal kontakt i forsking og utdanning. Arbeidsgruppa har konsentrert seg om dette. Gruppa meiner likevel at HiT må vere oppteken av språkpolitikk og språkrøkt generelt. Det gjeld både tilhøvet mellom nynorsk og bokmål og oppfølginga av mållova, og kvaliteten på skriftleg språkbruk både i faglege og administrative samanhengar. I sjølve den språkpolitiske plattforma bør også dette vere med, sjølv om ein ikkje kan gå særleg djupt ned i problemstillingane.
2 Både tilrådinga frå UHR og dei dokumenta andre universitet og høgskolar har fastsett, følgjer stort sett same disposisjon, og er etter måten stutte. Arbeidsgruppa har lagt ein tilsvarande mal til grunn, men prøvd å unngå gjentakingar. Denne typen dokument inneheld overordna prinsipp, og blir derfor ikkje svært konkret og handlingsorientert. Eit punkt om kompetanseutvikling og språkstøtte er tatt med, men utan spesifisering. Framlegget til språkpolitisk plattform følgjer som vedlegg 1. I tillegg til sjølve plattforma har arbeidsgruppa tatt med nokre meir konkrete framlegg til tiltak, som leiinga bør vurdere (vedlegg 2). 3 Tilstand og utfordringar Medlemene har levert eigne notat om stoda og utfordringane ved dei ulike fakulteta, sjå vedlegg 3-6. Som det går fram, er det store skilnader i bruken av norsk og engelsk i den faglege verksemda mellom høgskolens fakultet og institutt. Det gjeld både i undervisning og i forskingspublisering. Det gjer sjølvsagt og at utfordringane er ulike. I ein del miljø er norsk nesten einerådande, særleg i undervisninga. I andre miljø, der engelsk står sterkt, kan det vere ei utfordring at norsk fagspråk i liten grad vert praktisert. Innanfor teknologifaga er nær på all fagleg publisering på engelsk, og det er også ein god del av det innanfor andre av høgskolens fagfelt. Det er gode grunnar til det, og omsynet til kommunikasjon med internasjonale fagmiljø er den viktigaste. I dei same fagområda er også engelsk undervisningsspråket på master- og doktorgradsnivå. Her er det ein stor del utanlandske studentar. Noko av det same gjeld ved Institutt for folkekultur, som også har mykje undervisning på engelsk på mastergradsnivå. Spesielt i teknologifaga kan det skorte på norske termar også når det blir kommunisert på norsk. Sjølv om det er mange døme på at norske ord blir tekne i bruk også i samband med ny teknologi, blir det eit stort tilfang av framandord, kanskje spesielt på område som ikkje er i bruk blant folk flest. Dette er sjølvsagt ikkje eit spesielt Telemarksfenomen, men gjennomgåande både nasjonalt og internasjonalt. Alt i 1994 fastsette styret retningsliner for målbruk i HiT, med utgangspunkt i lov og føresegner om målbruk i offentleg teneste. Retningslinene blei reviderte av rektor i 2005. I 2006 blei det utarbeidd ein handlingsplan etter pålegg frå departementet. Bakgrunnen var at mange institusjonar, mellom dei HiT, ikkje hadde oppfylt krava mållova set til veksling mellom dei to norske målformene. Arbeidsgruppa har inntrykk av at HiT følgjer opp dei formelle krava i mållova ganske godt. I 2012 oppfylte høgskolen krava i mållova, så nær som på nettbaserte medium (20-23 % mot kravet på 25 %). Språkrådet skreiv m.a. i brev 26.02.13: Høgskolen i Telemark har som vanleg gjort eit svært godt arbeid på dei fleste område for å oppfylle krava i mållova. De har ei framifrå veksling mellom målformene i tekstar både under og over 10 sider. De er òg nær å oppfylle krava i mållova i sosiale medium. Det er mykje bra. Når det gjeld nettsidene, har de òg ei ganske god fordeling mellom målformene, men her hadde me venta å sjå større framgang sidan i fjor. Det er såleis framleis rom for betring.
3 4 Om framlegget til språkpolitisk plattform for HiT Hovudspråket ved Høgskolen i Telemark er og bør framleis vere norsk. I tillegg til dei kulturpolitiske argumenta, er ein sterk grunn at læringsutbytet for studentane til vanleg er større på morsmålet. Tileigning av norsk fagterminologi er også viktig med tanke på kommunikasjonen med praksisfeltet den faglege verksemda er knytt til. Men det er ikkje dermed sagt at norsk skal vere einerådande. I dei miljøa der norsk langt på veg rår grunnen aleine, er det ønskeleg å auke engelskkompetansen både blant studentar og tilsette. Det gjev tilgang til eit langt større utval av faglitteratur, det lettar kommunikasjonen med utanlandske kollegaer og studentar, det gjer publisering i engelskspråklege tidsskrift mogleg i det heile opnar det vegen til det internasjonale kunnskapssamfunnet. I høgskolen er det ei utfordring å fremje god språkbruk, slik det er elles i samfunnet. Det gjeld både på norsk og på engelsk. Evna til å uttrykkje seg godt både munnleg og skriftleg er ein sentral føresetnad for god fagleg kommunikasjon. Arbeidsgruppa meiner at høgskolen må ha effektive tiltak for å auke språkkompetansen og for å medverke til at skriftlege produkt held mål språkleg. Under dette kjem kurs i akademisk skriving på engelsk og norsk. I nokre fag er norsk fagspråk viktigare enn i andre. For yrkesgrupper som t.d. lærarar, sjukepleiarar, psykologar, legar, kommunebyråkratar, eigedomsmeklarar og advokatar er kommunikasjon ein føresetnad for god utøving av faget. Utvikling av kompetanse i kommunikasjon på eit velfungerande norsk fagspråk vil såleis vera ekstra viktig i slike utdanningar. Gruppa har drøfta om omsynet til felles forståing innanfor det skandinaviske språkområdet bør kome inn som eit mål i dokumentet. Sidan det truleg er få aktive tiltak høgskolen kan sette inn på dette feltet, er framlegget avgrensa til eit punkt om at dei skandinaviske språka skal kunne nyttast av undervisarar, forskarar og studentar på line med norsk. Språk i undervisninga Ein må skilje mellom to motivasjonar for engelskspråkleg undervisning: At norske studentar skal lære engelsk fagspråk, og at faga skal vere opne for utanlandske studentar. Undervisning på morsmålet gjev til vanleg større læringsutbyte dersom meistringsmåla er reint faglege. Om det skal leggjast opp til undervisning på engelsk for norske studentar, må det ha klar grunngjeving knytt til fagleg utvikling og kommunikasjon. Engelskspråkleg pensum tener føremålet at studentane skal tileigna seg engelsk fagterminologi. Det er på mange måtar nyttig å ha utanlandske studentar i høgskolen. Kva målgrupper dei ulike studia skal ha, og korleis tilrettelegginga for utanlandske studentar skal vere, bør vere gjenstand for ei strategisk prioritering frå høgskoleleiinga. Språk i forskinga På forskingsområdet kjem den doble bodskapen frå UHR og KD klart fram. På den eine sida skal institusjonane ta vare på og fremje norsk fagspråk, men på den andre sida skal dei arbeide for mest mogleg kontakt med internasjonale forskingsmiljø gjennom å nytte engelsk som publiseringsspråk. Arbeidsgruppa er samd i at begge måla er viktige, men ser at det er vanskeleg å prioritere mellom dei på ein meiningsfylt måte i denne typen dokument. Gruppa har derfor valt å ikkje ta med formuleringar som til saman får lita meining. Det sentrale kriteriet for val av publiseringsspråk står att: Behovet for å kommunisere med relevante fagmiljø.
4 Fagterminologisk arbeid Arbeidsgruppa meiner at høgskolen bør vere med på ein nasjonal dugnad for å produsere ordlister eller termbankar med norsk fagterminologi. Fagleg tilsette som ønskjer å vere med på eit slikt arbeid, bør etter søknad kunne få bruka arbeidstid på dette. HiT bør også initiere slike termprosjekt på område der høgskolen sit på særskild kompetanse. Språkrådet og/eller UHR må ha ei koordinerande rolle i dette arbeidet. Nynorsk og bokmål Arbeidsgruppa ser det slik at HiT, som m.a. er basert i bygdemiljø, bør ha som ambisjon å vere mellom dei fremste på dette feltet. Dette er derfor tatt med i framlegget til plattform. For at både bokmål og nynorsk skal kunne bli del av høgskolens identitet og profil, må begge målformene vere synlege ved institusjonen. I administrative tekstar er det pålagt at høgskolen skal nytte minimum 25 prosent av kvar målform. Strategiar for gjennomføring av dette i HiT finst i eigne retningsliner for målbruk, sist reviderte i 2005, sjå vedlegg 7. Det er viktig at desse retningslinene er godt kjende og blir følgde aktivt opp av leiarar og medarbeidarar. I dag er nynorsk mindre synleg i den faglege verksemda enn det som kunne vere ønskeleg. For å auke bruken av nynorsk kan ein aktivt velje lærebøker på nynorsk når slike er tilgjengelege, noko som igjen vil kunne stimulere fleire studentar til å nytte nynorsk som målform. Det er også viktig at føresegnene for målbruk i eksamensoppgåver vert følgde. Vedlegg: 1. Framlegg til språkpolitisk plattform for HiT, 10.06.13 2. Framlegg til språkpolitiske tiltak, 11.06.13 3. Stoda ved AF, notat 13.06.13 4. Stoda ved EFL, notat 12.03.13 5. Stoda ved HS, notat 11.03.12 6. Stoda ved TF, notat 01.03.13 7. Retningsliner for målbruk ved HiT, 31.08.05
Sigbjørn Hjelmbrekke 13.06.13 Fakultet for allmennvitskaplege fag Fakultetet er stort sett norskspråkleg i undervisninga, med unnatak som nemnd nedanfor. Alle tilsette meistrar norsk, med unnatak av nokre stipendiatar på natur, helse og miljø. Eg fekk litt informasjon frå internasjonalt kontor. Dei melder at berre ein brøkdel av samarbeidsavtalane vert utnytta, av di dei i praksis berre sender studentar til universitet som underviser på engelsk. Studentane er diverre ikkje gode nok i andre språk til å fylgja undervisninga. Institutt for økonomi og informatikk Instituttet har 8 bachelorstudium og fem årsstudium på norsk. Det finst to årsstudium på engelsk, desse har til saman 24 studentar. Alle tilsette meistrar norsk. På enkelte program som er norskspråklege må (kan?) dei også ta nokre emne på engelsk. Publisering: Det vert publisert på både norsk og engelsk. Masteroppgåver: (Instituttet har ikkje hatt mastergradsprogram før no) Institutt for kultur og humaniora Instituttet har tre bachelorstudium og 8 årsstudium i tillegg til master i kulturstudiar, ex. phil, ex. fac og nokre innføringsemne. Alt på norsk. På engelsk finst i tillegg årsstudium i scandinavian studies og norskopplæring som enkeltemne. Alle tilsette meistrar norsk. Publisering: Instituttet har mykje publisering på både norsk og engelsk. Truleg mest på norsk, men me har ikkje gått gjennom statistikken. Både finansieringsmodellar og internasjonale samarbeid pressar fram engelsk i aukande grad. Masteroppgåver: Nesten berre norsk Institutt for natur, helse og miljø Instituttet har tre norskspråklege bachelorstudium. Instituttet har tre årsttudium, eitt av dei på engelsk. Det finst også tre masterstudium, eitt av desse er også på engelsk. PhD-programmet går på engelsk. Instituttet har nokre stipendiatar som ikkje meistrar norsk. Publisering: Publiserer ein god del, både på norsk og engelsk. Masteroppgåver: Ganske nær halvt om halvt. Kanskje ei lita overvekt på norsk.
Institutt for idrett og friluftsliv Instituttet har 3 bachelorgradar og tre årsstudium. Av desse er eitt årsstudium på engelsk. Det finst også eit påbyggingsstudium og eit masterstudium på norsk, og to semesterstudium på engelsk. Publisering: Det vert publisert på både norsk og engelsk. Masteroppgåver: Stort sett norsk. Eit par på dansk og eit par på engelsk.
Petter Bjellås 12.03.13 Engelsk eller norsk ved EFL-fakultetet Fakultetet for estetiske dag, folkekultur og lærarutdanning (EFL) har fire institutt: Lærarutdanningsfag, pedagogikk, forming og formgiving og folkekultur. Ved dette fakultetet går det helst på norsk, med unntak av instituttet for folkekultur. Dette heng nok saman med utdanningstype og rekrutteringsområde. Institutta for lærarutdanningsfag, pedagogikk og forming utdannar til læraryrket i den norske skulen. Rekrutteringsgrunnlaget er i all hovudsak norske studentar. Tradisjonelt har rekrutteringsområdet helst vore Telemark og tilstøytande fylke, men med oppbygginga av nettundervisning, har fakultetet fått ein stor studentmasse frå resten av landet også. Ved institutt for lærarutdanningsfag er det eit engelskspråkleg tilbod til utvekslingsstudentar i kroppsøving og idrettsfag. Generelt ved instituttet er ein del av pensumlitteraturen på engelsk, men dette varierer mykje etter emne og fag. Instituttleiar trur om lag 10-15 av fagpersonalet publiserer artiklar på engelsk. Og eit tilsvarande tal deltar på konferansar i utlandet med paper-presentasjonar på engelsk. Ved institutt for pedagogikk blir det undervist i svært liten grad på engelsk, det er berre ein gjesteforelesar som har halde undervisning på engelsk, samt at nokre timar på master har vore på engelsk. Dette instituttet har hatt få publikasjonar, og berre eit fåtal av desse er på engelsk. Instituttet har fleire presentasjonar på internasjonale konferansar på engelsk. Instituttleiaren melder at dei jobbar med å auke FoU-produksjonen på engelsk og skal no ha kurs for PhD-stipendiatane samt eit samarbeid med ein av engelsklærarane ved lærarutdanningsfag. Institutt for forming og formgiving har engelsk som språk på eit 15 studiepoengs sommarkurs i Environmental Art. Elles blir svensk og dansk brukt i undervisning og forskningsartiklar av dei lærarane ved instituttet som har dette som morsmål. Institutt for folkekultur har eit klarare internasjonalt preg. Det presenterer seg som eit institutt som er del av nasjonale og internasjonale nettverk, og deltar i mange utvekslingsprogram. Ved institutt for folkekultur er mykje av undervisninga på engelsk: All undervisning i masterstudiet tradisjonskunst, studiet Norwegian Folk Music, undervisning av ERASMUS-studentar samt mykje av informasjonen til studentane. Rettleiinga av dei engelskspråklege masterstudentane føregår på engelsk, og fleire av masteroppgåvene blir skrivne på engelsk. Instituttleiaren hadde ikkje tal på kor mykje av den vitskaplege produksjonen som blir skriven på engelsk, men det ein del på begge språka.
Randi Kroken 11.03.13 STATUS OG UTFORDRINGAR VED HS NÅR DET GJELD NORSK/ENGELSK SPRÅK Status: HS-fakultetet har bachelorutdanningar i sjukepleie, barnevern og vernepleie. I tillegg har fakultetet masterutdanning i Fleirkulturelt forebyggande arbeid med barn og unge. Masterutdanninga er tverrfagleg og rekrutterer studentar frå ulike bachelorprogram i og utanfor høgskolen og aktuelle praksisfelt. Fakultetet har også vidareutdanningar som «Tilknytning og samspill» og «Barnevern i et minoritetsperspektiv». På samtlege studium undervisast og rettleiast det hovudsakleg på norsk. Dei aller fleste av studentane leverer også sine oppgåver/avhandlingar på norsk. Majoriteten av studentane er norske, sjølv om ein del utanlandske studentar, over avgrensa periodar, studerer ved HS gjennom utvekslingsavtaler. For dei internasjonale studentane går for det meste kommunikasjonen i studiesituasjonen på engelsk. Kvotestudentar frå land i Sør kvalifiserer seg på norsk før dei startar studiane sine ved HS. Etter avslutta utdanning ved HS rekrutterast i hovudsak studentane til norsk arbeidsliv, sjølv om bachelor- og masterprogram gir grunnlag for arbeid internasjonalt, der nokre av studentane tar seg arbeid innanfor ulike helse- og sosialfaglege samanhengar. Når det gjeld engelskpråklege program/emne er det innført nytt Bachelor-program for sjukepleie 2012 med obligatorisk emne (3 stp) i «Transcultural Nursing». Emnet har vore gjennomført nokre gonger i samarbeid med internasjonale partnarar for blanda studentgrupper. Det er planlagt å utvikle ytterlegare eit emne på sjukepleiarstudiet på engelsk på minimum 15 stp som skal etablerast frå 2015. Det er vidare lagt til rette for at bachelorstudentar ved samtlege studieprogram ved HS skal få moglegheiter til praksisstudium internasjonalt over 12 veker. Ved utplassering til praksisplassar internasjonalt skjer førebuinga på engelsk og arbeidsspråket i desse praksisstudiane går hovudsakleg på engelsk både skriftleg og munnleg. Sosialfagstudentane og lærarar kan delta i internasjonal utveksling som del av International Week ulike stader i Europa kvar vår (ca veke 16) ei veke. Instituttet er sjølv arrangør av denne ca kvart fjerde år. I denne samanhengen er engelsk deltakarspråket for alle som deltar. I tillegg har ein ved HS i fleire høve gjesteforelesarar som foreles på engelsk. Fram til 2015 er det planlagt etablert emne på engelsk i masterutdanninga. Omfanget skal vera på minimum 15 stp, med igangsetting frå 2013. Vidare skal det utviklast (del-)emne i vernepleie- og barnevernspedagogstudiet på engelsk. Omfanget er tenkt på minimum 15 stp, og med igangsetting frå 2014. Student- og lærarveksling skjer innanfor Nordplusnettverket og innanfor Erasmusprogrammet. I tillegg er det etablert avtaler med sjukepleieutdanningar i USA og Kenya, Tanzania og Malawi i Afrika, samt med sosialarbeidarutdanningar i Tanzania, Ghana,
Mauritius i Afrika, India, Thailand, Filippinene i Asia, og Bolivia i Latin-Amerika. Instituttet er i ein avklaringsprosess der det vert arbeidd aktivt for ein partnaravtale med to aktuelle fakultet ved Universitetet i Pune i India, som del av høgskulens institusjonsavtale med same universitet. Instituttet tar og imot studentar frå andre land. Vidareutvikling av formelle nettverk er retta mot Florencenettverket (ca 40 institusjonar) og SocNet98, Sosialt arbeid (ca. 20 institusjonar). Det vil bli satsa på Europa og Nord-Amerika (Nordplus, Erasmus og USA) til 10 utvekslingar innan 2015. Det blir tatt sikte på at det etablerast praksisplasser i Sør i 2015 frå fakultetet. Det vil også bli satsa på lærarutvekslingar (fire veker). Masterstudiet skal utvikle samarbeid og utvekslingsmoglegheiter med minst to universitet i og utanfor Europa innan 2014. Søk på dei siste tre års (2010-2012) resultat i Cristin viser at av totalt 138 registreringar, er 13 av desse engelske artiklar. I samband med auka satsing på internasjonal publisering, er det trong for språkvask, hovudsakleg engelsk. Det har vore halde engelskkurs for fagleg tilsette ved HS` administrasjon. Det er også behov for å styrke engelskkunnskapen blant fagleg og administrativt tilsette. I tillegg er det stor trong for å lage eit effektivt system som automatisk omset dei norske fagplanane og emneplanen tilknytt emne 10 der dei 12 vekene praksisstudiar internasjonalt er plassert, til engelsk fordi dette vil lette den internasjonale kontakten og dermed kunne bidra til å rekruttere studentar til HS/Høgskulen i Telemark. Utfordringar: HS har fyrst og fremst ei utfordring i å legge til rette for å fremje internasjonal kontakt i forsking og utdanning. Ivaretaking av det norske språket ved HS ser endå ikkje ut til å vera truga av internasjonaliseringstrenden. Likevel kan det vera verdt å peike på det å skape større medvit om korleis det norske språket blir ivaretatt i undervisning og forskingsformidling. Overdriven bruk av t.d. PP-presentasjonar kan t.d. vera med på å redusere den eigenverdi som ligg i munnleg formidling. For å fremje internasjonal kontakt, vil det vera avgjerande at studie/fagplanar samt aktuelle praksisdokument omsettast til engelsk. Konklusjon I og med at hovudtyngda av forskingsformidlinga ved HS- fakultetet skjer på norsk og at større skriftlege arbeid leverast på norsk, ser det norsk språk ikkje ut til å vera akutt truga av auka internasjonalisering. Men ein må likevel sjå til at undervisning og forsking kan bidra til å understøtte ei positiv verdsetting av det norske språket som grunnleggande for også å styrke kompetansen i engelsk eller andre språk.
Fra: Randi Toreskås Holta Sendt: 1. mars 2013 10:19 SPRÅKPOLITISK PLATTFORM FOR HIT - FORHOLDET MELLOM NORSK OG ENGELSK SOM FAGSPRÅK VED FAKULTET FOR TEKNOLOGISKE FAG Status: Fakultetet har bachelorutdanning i byggfag (to studieretninger), kjemi, maskin og elektrofag (to retninger), tre mastergradsprogrammer i teknologi og ett doktorgradsprogram. I tillegg har fakultetet ansvar for forkurs for ingeniørutdanning. Ingeniørutdanningen er rammeplanstyrt. På lavere grads nivå undervises det på norsk i godt som alle emner. Ny rammeplan for ingeniørutdanning som ble innført ved opptak 2012 forutsetter imidlertid at det skal legges til rette for internasjonalisering i 5. semester. Fakultetet planlegger derfor at alle emner som undervises i 5. semester skal tilrettelegges på engelsk. Om selve undervisningen skal gå på engelsk dersom det ikke er internasjonale studenter, er det ikke tatt stilling til ennå. Innføringstidspunkt blir H2014. På mastergrads- og doktorgradsnivå undervises og veiledes det på engelsk i all emner. To masterprogrammer ble tilbudt på engelsk første gang i 2003 og det tredje ved opptak i 2006. Majoriteten av studentene på masternivå er internasjonale. Fakultetet har dermed god erfaring med undervisning på engelsk. Ingeniører på alle nivåer må regne med å jobbe i internasjonale miljøer. I mange selskaper er engelsk arbeidsspråk og all skriftlig kommunikasjon skal være på engelsk. Forskersamfunnet innenfor naturvitenskap og teknologi er også i høyeste grad internasjonalt, og engelsk er nå det ubestridte felles språket (tysk var tradisjonelt "ingeniørspråket" ). De aller fleste norske masterstudenter leverer derfor prosjektoppgaver og masteroppgaven på engelsk. Alle norske PhD-studenter leverer avhandlingen sin på engelsk. Søk på de siste tre års resultater i Cristin viser: Av totalt 313 registeringer er 40 på norsk. 13 av disse er skriftlige bidrag, resten er foredrag eller mediaklipp. Det er kun én vitenskapelig artikkel innenfor ingeniørdidaktikk. Ingen tekniske forskningsresultater er publisert på norsk. Hovedtyngden av de norske registreringene er foredrag (25), spesielt om y-vei og studentbedrift, og 4 lærebøker på norsk er registrert for disse 4 årene. Vi kan dermed konkludere med at tilnærmet all forskningsformidling ved fakultetet foregår på engelsk. Tilnærmet alle større skriftlige arbeider for master og PhD-nivå leveres på engelsk. Internt på fakultet er over halvparten av stipendiatene internasjonale og snakker lite eller ingenting norsk. Blant vitenskapelig ansatte øker andelen internasjonale kollegaer, og ved en utlysning av professorat nylig kom det 10 søkere som alle var av utenlandsk opprinnelse. I kollegiet er det derfor en økende andel som har ingen eller dårlige norskkunnskaper.
Utfordringer: På de norskspråklige programmene har vi utfordringer med at studentene ofte har dårlige norskkunnskaper, selv om de er etnisk norske. Vi har også en ganske stor minoritet med bachelorstudenter som ikke har hatt grunnopplæringen sin i Norge, men som snakker og leser godt nok norsk til at de følger norsk undervisning. På de internasjonale programmene er det i hovedsak studenter som har engelsk som andrespråk. Det er veldig få som skriver godt engelsk, og spesielt doktoravhandlingene trenger språkvask. Dette gjøres ofte av veileder og fører til unødig ekstrabelastning. En engelsk språktjeneste kunne vært positivt. Det er også en stor utfordring med det administrative fagspråket. Internasjonale studenter og arbeidstakere trenger korrekt informasjon om rettigheter, plikter samt løsere informasjon om saker som vil lette deres studie- og arbeidshverdag. Web-sider og intranett kan spille en viktig rolle her. Gjennomsnittsalderen ved TF er høy og mange har sin grunnutdanning fra en tid da fremmedspråk ikke ble vektlagt like mye i skolen som i de senere år. Det har vært holdt engelskkurs for ansatte ved TFs administrasjon og i ingeniørstillinger. Faglig tilsatte har i liten grad benyttet seg av slike tilbud. Det er antagelig et behov for å styrke engelskkunnskapene blant administrativt tilsatte, ikke bare ved TF, men også ved fellestjenestene. Internasjonale PhD- og masterstudenter satser på arbeid i Norge etter endt utdanning. Vi ser at mange bruker tid på norskopplæring under studiene, og norskopplæringen tar en del fokus fra deres faglige arbeid. PhD-studenter har i flere år etterlyst norskkurs. De er både arbeidstakere og studenter.
1 Språkpolitisk plattform for HiT Tillegg: FRAMLEGG OM TILTAK 11.06.13 Arbeidsgruppa gjer framlegg om desse tiltaka for å følgje opp den språkpolitiske plattforma: HiT bør tilby kurs i akademisk skriving for studentar og tilsette både på norsk og engelsk der siktemålet er å utvikle språk-, tekst- og sjangerkompetansen. HiT bør tilby kurs i nynorsk for tilsette både i vitskaplege og administrative stillingar HiT bør tilby kurs i engelsk for personale knytt til engelskspråklege studium. HiT bør leggje til rette for at utanlandske studentar får tilbod om grunnleggande innføring i norsk språk, kultur og samfunn, tilpassa lengda på studieopphaldet. Ved tilsetting av vitskapleg personale med anna morsmål enn skandinaviske språk, bør høgskolen leggje til rette for at dei kan følgje relevante kurs for å kunne undervise på norsk. HiT bør tilby eller formidle språkvasktenester, særleg retta mot manuskript på internasjonale språk. Alle organisasjonseiningar bør ha tilbod om rådgjeving og assistanse når det gjeld god bruk av bokmål og nynorsk. HiT bør vurdere å opprette eit skrivesenter / senter for språktenester. HiT bør ha nettsider der gjeldande retningsliner og ressursar og hjelpemiddel som kan fremje god språkbruk, er tilgjengelege. HiT bør medverke til å utvikle ordlister på enkeltområde.
Høgskolen i Telemark Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Henning Hanto Internt notat Journalnr: 2012/1231 Dato: 25.09.2013 Språkpolitisk plattform for HiT - respons fra EFL Det vises til henvendelse datert 8. august i år. Saken er formidlet videre til fakultetets institutter og ble drøftet i ledermøte den 24. september. Tilrådingen framstiller situasjonen når det gjelder nynorsk og bokmål ved Høgskolen i Telemark som overveiende god, og uttrykker det blant annet slik: «Arbeidsgruppa har inntrykk av at HiT følgjer opp dei formelle krava i mållova ganske godt.» Høgskolen i Telemark er etter vår vurdering ikke en institusjon med en levende tospråklig praksis. Arbeidsgruppas henvisning til «formelle krav» er viktig i denne sammenhengen. Vi tviler ikke på at det er grunnlag for en slik vurdering, men den viser samtidig til det som etter vårt syn er selve hovedproblemet: Høgskolen innfrir i en viss grad når det gjelder formalia, men i liten grad når det gjelder realia. Institusjonen har få aktive nynorsk-brukere og det oppstår raskt både problematisering og tilbaketrekking når det fremmes ønsker om økt bruk av nynorsk, og dermed fremme av en levende tospråklig praksis. Undertegnede har sett dette mønsteret over en årrekke ved AF og gjenfinner det ved EFL. Det gjelder for EFLs del både daglig språkpraksis og pålegget om å uteksaminere grunnskolelærere som behersker begge norske målformer. Hva sistnevnte angår, reises det tvil om vi faktisk klarer dette. Vi finner dermed at den faktiske situasjonen står i en ikke ubetydelig kontrast både til tilrådingens grunnleggende positive vurdering og dens ambisjoner, og til intensjonene i Mållova. På det grunnlaget frykter vi at det nok en gang skal komme som resultat når det gjelder språkpolitikk ved Høgskolen i Telemark, at tilrådinger og formalia blir å leve sitt eget liv temmelig fjernt fra den daglige praksis i fagmiljøer og forvaltning. Dette bør det etter vår vurdering arbeides mer med, om institusjonen skal ha noe videre mål med sin språkpolitikk enn ren formal-innfrielse. Tiltakene som skisseres er svært krevende. Det blir ikke enklere om vi legger til grunn en mindre realistisk forståelse av utfordringene enn hva det faktisk er grunnlag for. For øvrig, når det gjelder både norsk og engelske språkforvaltning finner vi at tilnærmingen er balansert og særlig hva sistnevnte angår, nøkterne og fornuftige. De forholder seg til faktiske faglige forskjeller og åpner for nødvendig variasjon. Med hilsen Postadresse Besøksadresse Kontakt Saksbehandler Postboks 203 Lærerskoleveien 40, 3679 Telefon 35026200 Arild Hovland 3901 Porsgrunn Notodden Telefaks 35026305 Internett www.hit.no Arild.Hovland@hit.no
2 Arild Hovland dekan EFL Interne kopimottakere
Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen Henning Hanto Internt notat Journalnr: 2012/1231 Dato: 10.09.2013 Høring - Språkpolitisk plattform for HiT Utdanningsseksjonen viser til internt notat av 08.08.13 vedr. høring av en fremtidig språkpolitisk plattform for HiT. Utdanningsseksjonen har følgende merknad til avsnittet om utdanning: Vi har merket oss at både UHRs veiledende retningslinjer, og retningslinjene for enkelte andre institusjoner det er naturlig å sammenligne seg med, vektlegger at studenter på høyere nivå bør kunne bruke fagspråk både på sitt eget morsmål og på engelsk eller et annet relevant språk. Utdanningsseksjonen mener at det er viktig å fremme parallellspråklighet hos studentene, særlig i studium på master- og ph.d.-nivå. Med parallellspråklighet mener vi i denne sammenheng evnen til både å beherske eget morsmål samt et internasjonalt språk som er anerkjent som publiseringsspråk innen en rekke fagområder. På denne bakgrunn foreslår vi følgende, nytt kulepunkt 2 under avsnittet om utdanning: «Studenter på høyere nivå skal kjenne til og kunne bruke fagterminologi både på norsk og engelsk, eller annet fremmedspråk der det er relevant (kravet til norsk gjelder ikke fremmedspråklige studenter på internasjonale studieprogrammer).» Med hilsen Jarle T. Bjerkholt viserektor for utdanning Åshild Kise seniorrådgiver Postadresse Besøksadresse Kontakt Saksbehandler Postboks 203 Telefon 35026200 Åshild R. Kise 3901 Telefaks 35575033 Internett www.hit.no ashild.kise@hit.no
1 Språkpolitisk plattform for HiT Framlegg frå rektor 01.10.13 Allmenne prinsipp HiT skal fremje god bruk av norsk språk, både nynorsk og bokmål. Tilliks med dei andre institusjonane i sektoren har HiT eit kulturpolitisk ansvar for å ta vare på og utvikle norsk fagspråk og formidling på norsk. HiT skal også leggje til rette for internasjonalt samarbeid både innanfor utdanning og forsking gjennom å fremje engelskkunnskapane både mellom tilsette og studentar. I dei delane av HiTs faglege verksemd der engelsk er dominerande, må ein vere særleg merksam på behovet for å halde på og utvikle norsk terminologi. På dei områda der engelsk er lite i bruk, bør ein leggje til rette for at engelsk fagterminologi og engelsk fagstoff blir kjent og tilgjengeleg, når det kan gje fagleg meirverdi. HiT skal vere mellom dei fremste institusjonane i sektoren når det gjeld å følgje opp intensjonane bak mållova og dei formelle krava som gjeld. Dansk og svensk kan nyttast i undervisning og forsking på line med norsk. HiT skal ha tiltak for å auke språkkompetansen og medverke til god språkbruk på norsk og engelsk. Utdanning Undervisningsspråket er til vanleg norsk, særleg i studium på lågare nivå. Studentar på høgare nivå skal kjenne til og kunne bruke fagterminologi både på norsk og engelsk, eller anna framandspråk der det er relevant (kravet til norsk gjeld ikkje framandspråklege studentar på internasjonale studieprogram). For å utvikle kompetanse i engelsk fagspråk hjå norskspråklege studentar eller for å integrere studentar med anna morsmål enn skandinavisk språk, kan undervisningsspråket også vere engelsk. Fakulteta vel kva språk som skal nyttast ved eksamen, men krav om eksamenssvar på engelsk skal vere grunngjeve ved eigenarten til eller intensjonen med emnet.
2 Forsking Faglege vurderingar og behovet for å kommunisere med relevante nasjonale og internasjonale fagmiljø må ligge til grunn for val av publiseringsspråk. Doktorgradsavhandlingar som blir skrivne på norsk, skal ha samandrag på engelsk, og slike avhandlingar på engelsk skal ha samandrag på norsk eller anna skandinavisk språk. Formidling og samfunnskontakt Formidling til ålmenta og til spesielle interessentar i nærings- og samfunnsliv skal skje på det språket som er mest tenleg for målgruppa. Administrasjon og informasjon Administrasjonsspråket er norsk. Nettsider og anna informasjonstilfang skal, så langt det er tenleg og mogleg, også vere tilgjengeleg på engelsk.
Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.10.2013 S-sak 80/13 Saksbehandler: Journalnummer: Åshild Kise/Henning Hanto 2013/1186 FORSLAG TIL ENDRINGER I UNIVERSITETS- OG HØYSKOLELOVEN HØRING Saken i korte trekk Kunnskapsdepartementet (KD) har sendt en rekke forslag til endringer i lov om universiteter og høyskoler på høring. Ingen av forslagene medfører grunnleggende endringer for sektoren, men flere vil gi endret praksis på noen områder. I denne saken presenteres og kommenteres forslagene, og utkast til høringsuttalelse blir lagt fram. Jeg tilrår at høyskolen slutter seg til alle forslagene, og kommenterer sider ved forslag 14 om klage over formelle feil ved eksamen, forslag 15 om gjennomføring av klagesensur, og forslag 16 om innføring av innstegsstillinger. Tilråding Styret for Høgskolen i Telemark slutter seg til rektors forslag av 07.10.13 til høringsuttalelse om endringer i universitets- og høyskoleloven. Bakgrunn Ved brev 10.07.13 har KD sendt forslag til endringer i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler på høring (vedlegg 1). I høringsnotatet (vedlegg 2) er det gjort rede for endringsforslagene. Fakultetene har blitt bedt om å uttale seg spesielt om punktene 5, 7, 9, 11, 15 og 16, og PO-seksjonen om 16, 17, 20 og 21. Utdanningsseksjonen har kommet med kommentarer til punktene 14 og 15 (vedlegg 3). PO-seksjonens uttalelse (vedlegg 4) bygger bl.a. på merknader fra fakultetene. Svarene fra fakultetene for helse- og sosialfag og teknologiske fag er kortfattet og har ikke særlige merknader forslagene. Jeg legger derfor bare ved uttalelsene fra Fakultet for allmennvitenskapelige fag (AF) og Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) (vedlegg 5 og 6). Vurdering Ingen av endringsforslagene medfører grunnleggende endringer for sektoren. Noen av dem er rene ajourføringer og rettelser. Andre har imidlertid et slikt prinsipielt innhold at høyskolens høringsuttalelse etter mitt syn bør vedtas av styret. Flere av forslagene berører også styrets og klagenemndas myndighet. Nedenfor gis sammendrag av de punktene som medfører realitetsendringer, og jeg gir korte kommentarer, også på grunnlag av innspillene fra fakulteter og seksjoner. Jeg viser spesielt til punktene 14, 15 og 16, som jeg foreslår at HiT kommenterer i høringsuttalelsen.
2 3. Klage på vedtak om generell godkjenning av utdanning, jf. lovens 3-4 Dette gjelder saker der NOKUT etter søknad fra enkeltpersoner avgjør om utdanning fra ikke akkrediterte institusjoner skal gis generell godkjenning slik at utdanningen i omfang og nivå godkjennes som likestilt med akkreditert norsk utdanning. Vedtak om slik godkjenning inneholder i all hovedsak faglige vurderinger om den aktuelle utdanningens nivå og omfang sammenlignet med tilsvarende norsk utdanning. Vedtakene kan påklages til NOKUTs klagenemnd. KD foreslår at NOKUTs faglige vurdering av de faktiske forhold ikke skal kunne påklages. Dette betyr at det bare er evt. saksbehandlingsfeil som kan påklages. I de fleste andre saker som behandles av NOKUT, og som inneholder faglige vurderinger, er klageadgangen for så vidt gjelder den faglige vurderingen avskåret. Dette gjelder for eksempel ved søknad om akkreditering av nye studier. KDs forslag til endring i 3-4 er derfor logisk, og skaper konsistens i lovverket. Jeg tilrår at HiT slutter seg til forslaget. 5. Rett til utsatt eksamen, jf. 4-5, første ledd Saken gjelder studenters rett til utsatt eksamen ved svangerskap og fødsel. Gjeldende rett gir studenter rett til permisjon av disse grunnene, og rett til status som student i perioden. Studenter har videre rett til å gjenoppta studiene på tilsvarende nivå som før permisjonen. KD ønsker en sentral regulering av retten (lovbestemt rett) til utsatt eksamen. KD foreslår på den bakgrunn at en student som venter barn og er oppmeldt til eksamen, har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdato er i perioden mellom tre uker før termin og tre uker etter fødsel. Retten skal omfatte far, evt. medmødre og adopsjonsforeldre. KDs forslag er greit, og jeg tilrår at HiT slutter seg til det. Høyskolens eksamensforskrift bør justeres på dette punkt, slik AF er inne på. 6. Vedtaksmyndighet i utestengingssaker, jf. 4-7 og 4-8 Kapittel 4 i universitets- og høyskoleloven har en rekke bestemmelser som omhandler sanksjoner knyttet til ulike disiplinærsaker. Felles for disse bestemmelsene er at de hjemler til dels svært strenge sanksjoner, så som annullering av eksamen og evt. utestenging i 1-3 år. Iht. ordlyden i disse bestemmelsene er det «styret selv» eller institusjonens klagenemnd som har myndighet til å treffe vedtak i slike saker. KD viser til at utestenging av studenter verken er av strategisk art eller har en karakter som gjør det hensiktsmessig at styret fatter denne typen vedtak. KD foreslår derfor at henvisningen til «styret selv» tas ut av alle de aktuelle bestemmelsene. Dette innebærer at KD legger myndigheten direkte til klagenemnda. I tillegg foreslår KD at rektor ikke styret skal ha myndighet til å gi advarsel i saker der studenter opptrår grovt forstyrrende for medstudenters arbeid eller for virksomheten for øvrig. Jeg er enig i forslaget og tilrår at HiT slutter seg til det. Styret ved HiT delegerte for øvrig i 2005 myndigheten til å fatte vedtak om utestenging av studenter til institusjonens klagenemnd på alle aktuelle områder. Myndigheten til å gi advarsel er delegert til dekan. 7. Fusk ved «gjennomføring av eksamen», jf. 4-7 første ledd Ordlyden i gjeldende 4-7 første ledd hjemler annullering av eksamen dersom studenten har forsøkt å fuske eller har fusket «under avleggelsen av eksamen». Denne ordlyden har blitt tolket slik at det først er fusk dersom studenten har ulovlige hjelpemidler tilgjengelig etter at eksamensoppgaven er delt ut. KD ønsker å presisere at det skal regnes som fullbyrdet fusk å ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig i eksamenslokalet, og foreslår på det grunnlag endret ordlyd i bestemmelsen. KD begrunner dette med en streng aktsomhetsplikt i eksamenssituasjon. S-sak 80/13
3 Jeg mener det er bra at KD kommer med denne avklaringen, og rår til at HiT støtter forslaget. AF mener det bør komme inn i loven at utestengingen bør bli lenger ved gjentatte tilfeller av fusk. De aktuelle bestemmelsene om dette finnes i 4-8 og hjemler utestenging i inntil ett år. Det er således allerede mulig å gradere sanksjonene. Jeg finner ikke tilstrekkelig grunnlag for å ta til orde for lovendringer ut over det departementet foreslår. 8. Informasjonsutveksling om vedtak om fusk og bruk av falske dokumenter med mer, jf. 4-12 Det følger av gjeldende rett at institusjonene skal informere hverandre om utestengingsvedtak. Bakgrunnen er å forhindre at utestengte studenter skal søke opptak til studier ved andre institusjoner i utestengingsperioden. KD ønsker nå å effektivisere slike informasjonsprosedyrer, og har opprettet et elektronisk register for utestengte studenter (RUST). Dette skaper behov for endring i forskrift og for eksplisitt lovhjemmel. Jeg er enig i behovet for et slikt register, og tilrår at HiT slutter seg til forslagene. 9. Medvirkning ved fusk på eksamen, 4-8 tredje ledd Universitets- og høyskoleloven av 1989 hjemlet utestenging også ved medvirkning til fusk. Ved en inkurie falt muligheten for utestenging av studenter som medvirket til fusk ut av loven ved revisjonen i 1995. Utestenging er en streng sanksjon, og krever uttrykkelig lovhjemmel. På det grunnlag foreslår KD å gjeninnføre medvirkning som utestengingsgrunnlag. Jeg konstaterer at dette vil innebære at klagenemndene må ta stilling i en rekke «gråsone-saker» med krevende bevisforhold. Nemndene har imidlertid god kompetanse til å foreta slike vurderinger. Jeg tilrår at HiT slutter seg til forslaget. 10. Dekning av kostnader til advokat i utestengingssaker, jf. 4-8 og 4-9 Det følger av gjeldende rett at institusjonene har plikt til å dekke advokatutgifter fra det tidspunkt det er reist sak om utestenging og ved domstolsprøving (førsteinstans). I lovforarbeidene forutsettes det at advokathonoraret begrenses til statens salærsatser. Sivilombudsmannen har i Sak 2011/1883 uttalt at en begrensning til statens satser bør lovhjemles. KD foreslår på denne bakgrunn lovhjemmel for begrensing av honorarer til statens salærsatser (for tiden ca. kr. 900,-). Samtidig foreslår KD en hjemmel for å begrense advokathonorar til å dekke nødvendige utgifter til juridisk bistand. Jeg mener dette er nyttige avklaringer av regelverket, og tilrår at HiT støtter forslaget. 11. Tvungen avslutning av doktorgradsutdanning, 4-7 og 4-8 Det følger av gjeldende rett at fusk under opplæringsdelen av ph.d.-utdanningen kan medføre vedtak om utestenging fattet av institusjonens klagenemnd. Ph.d.-forskriftene i universitets- og høyskolesektoren åpner for tvungen avslutning ved nærmere angitte mislighold av ph.d.-avtalen, for eksempel vitenskapelig uredelighet som definert i forskningsetikkloven 5 (forfalskning, fabrikkering, plagiering mm). Vedtak om tvungen avslutning fattes av fakultetet. Sivilombudsmannen har i sak 2012/1158 påpekt at det foreligger svakheter ved doktorandens rettsstilling. KD foreslår på denne bakgrunn å styrke rettsstillingen ved at det lovhjemles at institusjonenes klagenemnd får myndighet til å fatte vedtak om tvungen avslutning ved vesentlig mislighold eller grovt uaktsom vitenskapelig uredelighet. Jeg tilrår at HiT støtter forslaget. S-sak 80/13
4 12. Politiattestnemnda, jf. 4-9, femte ledd Universitets- og høyskoleloven krever at søkere til lærer-, helse- og sosialfagutdanninger skal framlegge politiattest. Det følger av gjeldende rett at institusjonenes klagenemnder avgir uttalelse i saker der studenter har merknader om lovbrudd på politiattesten. Vedtak i første instans fattes av politiattestnemnda, og klageorgan er KD eller evt. felles klagenemnd for studentsaker. Dette gir lang saksbehandlingstid. KD foreslår på denne bakgrunn å legge ned politiattestnemnda, og overføre myndighet til å treffe vedtak i første instans til institusjonenes klagenemnd. Klageorgan blir fortsatt felles klagenemnd for studentsaker. Jeg tilrår at HiT støtter forslaget. 13. Klagenemnd og offentlighetsloven, jf. 5-1 syvende ledd Det følger av gjeldende rett at KD er klageinstans for institusjonenes vedtak etter offentlighetsloven. KD mener det ikke er hensiktsmessig at departementet behandler slike enkeltsaker, og foreslår at myndigheten overføres til institusjonenes klagenemnd. Klagenemndenes myndighet har hittil vært begrenset til studentsaker, og sammensetningen av nemndene er tilpasset denne situasjonen. Jeg er imidlertid enig i at det er lite hensiktsmessig at departementet behandler enkeltsaker, og tilrår derfor at HiT slutter seg til forslaget. 14. Klage over formelle feil ved eksamen, jf. 5-2 første ledd Det følger av gjeldende rett at styret selv eller institusjonens klagenemnd kan bestemme at det skal foretas ny sensurering eller holdes ny eksamen dersom det er begått formelle feil som kan ha hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelsen av denne. Dette vil kunne innebære at også studenter som ikke har klaget, må ta eksamen om igjen. KD viser til at det ikke framgår tydelig av loven at det er klageadgang på denne type vedtak, og foreslår følgende to ulike alternativer for å tydeliggjøre klageadgangen: Alternativ 1), som KD anbefaler, er at det aktuelle fakultet behandler saken i første instans, og klageorgan er institusjonenes klagenemnd. Alternativ 2) er at institusjonenes klagenemnd behandler saken i første instans, og at felles klagenemnd for studentsaker er klageinstans (som i dag). Utdanningsseksjonen mener det riktigste er at det aktuelle fakultet ved institusjonen skal behandle klage over formelle feil i første instans. Fakultetet skal også bestemme i første instans om det skal foretas ny sensurering eller avholdes ny eksamen. Klage over vedtak etter 5-2 påklages til institusjonens klagenemnd (alternativ 1). Utdanningsseksjonens begrunnelse er at dette alternativet sikrer en best mulig behandling av saken både ut fra et kvalitets- og et tidsperspektiv. Også AF støtter alternativ 1. Jeg er enig i disse vurderingene, og rår til at HiT støtter alternativ 1) her. 15. Gjennomføring av klagesensur, jf. 5-3 fjerde ledd Det følger av gjeldende rett at ny sensurering kan gjennomføres etter følgende to alternativer: Alternativ 1) i samsvar med forvaltningsloven ved at all dokumentasjon (opprinnelig karakter, sensorenes begrunnelse for det første sensurvedtaket og studentens begrunnelse for klagen) vedlegges for at saken skal være så godt opplyst som mulig. Alternativ 2) i samsvar med universitets- og høyskoleloven som sier at det skal foretas ny sensurering, og dette er blitt tolket slik at det innebærer at det kun er besvarelsen og sensorveiledning som oversendes «klagesensor». KD har i 2001 uttalt at institusjonene kan anvende det alternativet de selv måtte foretrekke, og praksis har vært ulik i sektoren. Norsk Studentorganisasjon (NSO) har bedt om at regelverket endres slik at såkalt «blind sensur» blir obligatorisk. NSO viser til en undersøkelse utført av Universitets- og høgskolerådet som viser at ved S-sak 80/13
5 blind sensur endres karakteren i 34 % av klagesakene, mens ved informasjon om første karaktervedtak endres karakteren i 22,5 % av sakene. KD foreslår på denne bakgrunn at regelverket endres slik at kun «blind sensur» er tillatt. Bakgrunnen er bl.a. at det antas at slik sensur gir et mer objektivt resultat. AF mener at klagesensorene ikke bør få kjennskap til det første karaktervedtaket og begrunnelsen for det, men til studentens begrunnelse for klagen. EFL mener også at klagesensorene bør kjenne til studentens begrunnelse, i tillegg til retningslinjene som er gitt for bedømmelsen. Utdanningsseksjonen mener derimot at såkalt «blind sensur» er den mest hensiktsmessige måten å gjennomføre klagesensur på, og støtter KDs forslag. Slik sensur bidrar til å sikre mest mulig nøytral sensur og å skape tillit blant studentene, bl.a. ved at det ikke oppstår mistanke om at klagesensor er lojal mot førstegangssensor. Seksjonen er ellers tilfreds med at KD nå foreslår å innføre kun én mulig ordning for gjennomføring av klagesensur, og mener det er viktig av hensyn til lik praksis og likebehandling av alle studenter. Jeg er enig med departementet i at det ikke er tjenlig at klagesensorene får kjennskap til bare én side av saken, slik de ville dersom de skulle få studentens begrunnelse, men ikke begrunnelsen for førstesensuren. Det lar seg i praksis heller ikke forene med at opprinnelig karakter skal være ukjent for klagesensorene. Jeg slutter meg til utdanningsseksjonens syn, og foreslår at HiT uttaler seg i samsvar med det. 16. Innstegsstilling ansettelse på innstegsvilkår, 6.4 første og femte ledd I Stortingsmelding 18 (2012-2013) Lange linjer kunnskap gir muligheter foreslo regjeringen å etablere en prøveordning på opptil 300 tilsettingsforhold i «innstegsstillinger». Forslaget om å begrense ordningen til visse fag er ikke videreført i høringsnotatet. Ordningen er særlig ment som et virkemiddel for å rekruttere særlig talentfulle forskere og viktig ekspertise på områder der det kan være vanskelig. Innstegsstillinger er en type midlertidige tilsettingsforhold med rett til fast tilsetting dersom kompetansekravene som er fastsatt ved tilsetting oppnås i løpet av tilsettingsperioden. Det vil gi kandidaten mulighet til mer forutsigbar karriereplanlegging, og gir etter KDs mening en akseptabel balanse mellom midlertidighet og langsiktighet. Den tilsatte skal utføre alle oppgaver som ligger til en ordinær stilling, og kompetanseutviklingen blir dermed bredere enn i forsker-, postdoktor- og stipendiatstillinger hvor hovedvekten er lagt på forskningsoppgaver. Det forutsettes at nærmere regler om vilkår mv. skal fastsettes i forskrift. Det er her ikke tale om nye stillinger som tildeles med medfølgende midler, som stipendiatstillinger, men bare om adgang til å benytte slike tilsettingsforhold over ordinært budsjett. I alle fall i starten tenker en seg et begrenset antall slike tilsettinger. KD reiser spørsmålet om man bare skal kunne legge faglige kriterier til grunn ved avgjørelsen om vilkårene for fast tilsetting er oppnådd (alt. 1), eller om en også bør kunne ta hensyn til andre kriterier, dvs. egenskaper knyttet til både forskning, undervisning og formidling, lederegenskaper mv. (alt. 2). Både fakultetene og PO-seksjonen støtter forslaget om innstegsstillinger. Seksjonen mener at bruk av innstegsstillinger ikke bør begrenses til bare å omfatte de fagområder som opprinnelig var foreslått av regjeringen. Videre mener seksjonen at det må kunne tas hensyn til andre kriterier enn de rent faglige i spørsmålet om fast tilsetting. Seksjonen støtter derfor forslaget under alternativ 2, som åpner for en mer helhetlig vurdering. Jeg slutter meg til dette, men forutsetter naturligvis at også slike vurderinger undergis de kravene til saklighet og etterprøvbarhet som ellers gjelder. S-sak 80/13
6 17. Bistilling, 6-6 Forslaget går ut på å gi en klar lovhjemmel for å tilsette på åremål i bistilling, dvs. i 20 % av full undervisnings- og forskerstilling for personer med annen hovedarbeidsgiver. Dette har også vært praktisert til nå, men altså uten en eksplisitt lovhjemmel. Jeg tilrår at HiT støtter forslaget. 18. Bruk av institusjonstittel, 7.2, fjerde og syvende ledd Det er allerede lovfestet at bare institusjoner som har gyldig akkreditering, kan benytte universitet eller høyskole som del av sitt egennavn. KD ønsker nå også at det skal presiseres i loven at det heller ikke er tillatt med markedsføring som kan gi inntrykk av at institusjonene har slik status. Jeg har ingen merknader, og tilrår at HiT slutter seg til forslaget. 21. Avsetting av enkeltstyremedlem, 9-8 annet ledd Loven gir i dag adgang for Kongen i statsråd til å avsette institusjonens styre dersom det ved sin virksomhet setter institusjonens videre virksomhet i fare. Det er imidlertid ikke hjemmel for å avsette enkeltmedlemmer av styret. KD mener det bør være en slik hjemmel dersom særlig tungtveiende grunner taler for det eller særlige omstendigheter svekker tilliten til styremedlemmet. Det vil samtidig utvide grunnlaget for å kunne avsette styret, selv om det fortsatt skal svært tungtveiende grunner til. Jeg tilrår at HiT støtter forslaget. Mitt forslag til høringsuttalelse fra HiT følger som vedlegg 7. Kristian Bogen rektor Vedlegg: 1. Brev fra KD 10.07.13 2. Høringsnotat fra KD 3. Innspill fra utdanningsseksjonen 30.09.13 4. Innspill fra PO-seksjonen 02.10.13 5. Innspill fra AF 27.09.13 6. Innspill fra EFL 01.10.13 7. Forslag fra rektor 07.10.13 til høringsuttalelse fra HiT S-sak 80/13
Til adressater ifølge vedlagte høringsliste Deres ref Vår ref Dato 12/1421-10.07.13 Høring forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven Kunnskapsdepartementet sender med dette forslag til endringer i lov av 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler på høring. I høringsnotatet foreslår departementet en rekke ulike lovendringer, blant annet: endring i klageadgangen på NOKUTs vedtak om generell godkjenning av utenlandsk utdanning tvungen avslutning av doktorgrad ved uredelighet i doktorgradsavhandlingen ansettelse på innstegsvilkår - en oppfølging av forskningsmeldingen 2013 endring knyttet til behandling av saker om politiattest klageinstans ved klager på avslag etter offentlighetsloven ny ordning ved klage over formelle feil ved eksamen salærsatser ved dekning av advokatbistand skal begrenses til statens satser adgang for departementet til å avsette enkeltmedlemmer av styret rett til utsatt eksamen for studenter som får barn Høringsnotat følger vedlagt og ligger på departementets nettsider på følgende adresse: http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/hoeringer Liste over høringsinstansene er vedlagt. Departementet ber høringsinstansene vurdere om saken bør forelegges underordnede organer som ikke er nevnt på listen. Postadresse Kontoradresse Telefon Universitets- og Saksbehandler Postboks 8119 Dep Kirkeg. 18 22 24 90 90* høyskoleavdelingen Irene Tveite-Strand 0032 Oslo Org no. 22247655 postmottak@kd.dep.no http://www.kd.dep.no/ 872 417 842
Vi ber om at eventuelle merknader sendes til postmottak@kd.dep.no innen 1. november 2013. Med hilsen Rolf L. Larsen (e.f.) fung. ekspedisjonssjef Irene Tveite-Strand seniorrådgiver Dokumentet er elektronisk signert og har derfor ikke håndskrevne signaturer. Side 2
Høringsliste: Departementene Universiteter og høyskoler (statlige og private) Universitets- og høgskolerådet Nettverk for private høyskoler Riksrevisjonen Sivilombudsmannen Sametinget Norsk studentorganisasjon (NSO) ANSA NOKUT Den nasjonale nemnda for politiattest c/o HiOA Felles klagenemnd for saker etter universitets- og høyskoleloven c/o Samordna opptak Akademikerne Landsorganisasjonen i Norge - LO Unio Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund - YS Cristin Utdanningsdirektoratet Vox Senter for internasjonalisering av høyere utdanning - SIU Samordna opptak Statens lånekasse for utdanning Uninett AS Studentsamskipnadene Samskipnadsrådet Norges forskningsråd De nasjonale forskningsetiske komiteer Forskningsparkene Kristne Friskolers forbund Nasjonalt fagskoleråd Organisasjon for norske fagskolestudenter Forum for fagskoler Norgesuniversitetet Likestillings- og diskrimineringsombudet Integrerings- og mangfoldsdirektoratet KIM Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndighetene Forbrukerombudet Forbrukerrådet Datatilsynet Statistisk sentralbyrå - SSB Norsk senter for Menneskerettigheter Side 3
Norsk Presseforbund Sosialistisk opplysningsforbund Advokatforeningen Arkitektenes Fagforbund Akademikerforbundet Bibliotekarforbundet Den Norske Jordmorforening Den norske legeforening Den norske tannlegeforening Den norske veterinærforening Det Norske Diakonforbund Econa Fellesorganisasjonen Forskerforbundet Lærernes Yrkesforbund Musikernes fellesorganisasjon Naturviterne NITO Norges Juristforbund Norges Farmaceutiske Forening Norsk Ergoterapeutforbund Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Lektorlag Norsk Psykologforening Norsk Radiografforbund Norsk Skolelederforbund Norsk Sykepleierforbund Norsk Tjenestemannslag NTL Parat Presteforeningen Samfunnsviterne Samfunnsøkonomene Skolenes landsforbund STAFO Tekna - Teknisk-naturvitenskapelig forening Utdanningsforbundet Side 4
Høringsnotat forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven Bakgrunn for endringsforslaget I forskningsmeldingen Lange linjer kunnskap gir muligheter (Meld. St. 18 2012-2013), varslet regjeringen at de ønsker å etablere en prøveordning med inntil 300 tilsettingsforhold i innstegsstillinger innenfor enkelte fag som har hatt utfordringer i forbindelse med rekruttering. Videre ble det varslet i forskningsmeldingen at departementet vil vurdere om det er behov for lovendringer for å sikre doktorgradsstudenters rettsstilling, særlig knyttet til sanksjoner ved vitenskapelig uredelighet. Kunnskapsdepartementet har også sett at det er behov for enkelte endringer og presiseringer ellers i universitets- og høyskoleloven (uhl.). Departementets forslag omtales i det følgende i paragrafenes rekkefølge i loven. 1. Fusjon mellom Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Finnmark organiseres fra 1. august 2013 som én institusjon under navnet Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet. Departementet foreslår at universitets- og høyskoleloven 1-4 annet ledd endres i tråd med dette. 1-4 annet ledd skal lyde: (2) Universitet i Bergen, Universitetet i Oslo, Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet og Universitetet i Stavanger har et særskilt nasjonalt ansvar for å bygge opp, drive og vedlikeholde museer med vitenskapelige samlinger og publikumsutstillinger. Departementet kan gi nærmere forskrift om samarbeid og arbeidsdeling mellom universitetene på dette området. 2. NOKUTs styre 2.1 Gjeldende rett NOKUTs styre oppnevnes av Kongen, jf. uhl. 2-2 annet ledd første punktum, mens styrets leder oppnevnes av departementet. 2.2 Departementets forslag Departementet mener det er lite hensiktsmessig at styret oppnevnes av Kongen mens styrets leder oppnevnes av departementet. Styret, inkludert dets leder, bør oppnevnes av departementet. 2-2 annet ledd skal lyde:
(2) Styret oppnevnes av departementet og består av åtte medlemmer. Ett medlem skal være student. Ett medlem skal oppnevnes blant NOKUTs ansatte og skal ha stemmerett i saker som angår de ansattes forhold. Det skal oppnevnes varamedlemmer, herunder personlige varamedlemmer for de ansattes og studentenes medlemmer. Departementet oppnevner styrets leder. 3. Klage på vedtak om generell godkjenning av utdanning 3.1 Gjeldende rett Generell godkjenning av utenlandsk utdanning er regulert i uhl. 3-4. NOKUT avgjør etter søknad fra enkeltpersoner hvorvidt utdanning fra utenlandsk høyere utdanningsinstitusjon, eller norsk institusjon som ikke går inn under loven, skal gis generell godkjenning slik at utdanningen i nivå og omfang godkjennes som likestilt med akkreditert norsk høyere utdanning. Generell godkjenning er primært et hjelpemiddel for personer som ønsker å jobbe innenfor et yrke som ikke er lovregulert. NOKUT gir slik godkjenning etter å ha vurdert oppbygning og nivå på høyere utdanning i det landet utdanningen er avlagt. Vurderingen av utenlandsk utdanning bygger på GSU-listen, en liste som viser hva som kreves for å oppnå generell studiekompetanse for personer med utenlandsk utdanning, og på NOKUTs kunnskap om andre lands utdanningssystem og de ulike utenlandske lærestedene. Ut fra vitnemål og karakterutskrifter vurderer NOKUT videre hva en utenlandsk utdanning tilsvarer i Norge, herunder om hele eller deler av utdanningen er likestilt med norsk høyere utdanning samt hvilket omfang utdanningen har. Dette blir angitt i studieår og studiepoeng. Det kan også gis godkjenning som er likestilt med en norsk grad, som høgskolekandidatgrad, bachelorgrad, mastergrad eller doktorgrad (ph.d.). NOKUT bruker de arbeidsmetoder som ligger til grunn for det europeiske nettverket ENIC-NARIC hvor internasjonal likebehandling og transparens er viktig. Arbeidet er også forankret innenfor den nordiske paraplyorganisasjonen NORRIC. Med utgangspunkt i de ovennevnte prinsipper og praksis foretar NOKUT en konkret faglig skjønnsmessig vurdering i hvert enkelt tilfelle. Kunnskapsdepartementet har oppnevnt en klagenemnd som avgjør klager over vedtak fattet av NOKUT, jf. forskrift om kvalitet i høyere utdanning kap 7. Nemnda består av fem medlemmer og syv varamedlemmer. Leder av nemnda og varamedlem for leder fyller de lovbestemte krav for lagdommere. De resterende er representanter for universitets- og høyskolesektoren, hvorav to er studentrepresentanter. Sekretær for nemnda er en av NOKUTs jurister som forbereder sakene som behandles i nemnda.
I 2011 og 2012 oversendte NOKUT henholdsvis 105 og 144 saker til nemnda. Til sammenlikning forventer NOKUT å motta rundt 6.500 individuelle søknader om generell godkjenning av utenlandsk utdanning i 2013. Det følger av uhl. 2-1 åttende ledd at NOKUTs vedtak overfor private utdanningsinstitusjoner i forskrift kan unntas fra reglene om klage i forvaltningsloven. Med hjemmel i denne bestemmelsen har Kunnskapsdepartementet i forskrift om kvalitet i høyere utdanning 1-9 fastsatt særskilte regler for NOKUTs klagenemnds kompetanse når det gjelder evaluering av kvalitetssikringssystem, akkreditering og revidering av akkrediteringen innenfor høyere utdanning og fagskoleutdanning. I denne type vedtak kan NOKUTs faglige vurderinger av de faktiske forhold ikke påklages. Det vil si at det bare er saksbehandlingsfeil som kan påklages. Begrunnelsen for dette er at vedtakene i første instans forutsetter en sakkyndig kompetanse som klagenemnda ikke besitter. Det er per i dag ikke gjort et tilsvarende unntak for vedtakene om generell godkjenning av utenlandsk utdanning. 3.2 Departementets forslag Forvaltningsloven (fvl.) har regler om klage i kap VI. Av fvl. 28 fremgår det at enkeltvedtak kan påklages til forvaltningsorgan som er nærmest overordnet det forvaltningsorganet som har truffet vedtaket. Begrepet enkeltvedtak er definert i lovens kapittel I som en avgjørelse som treffes under utøving av offentlig myndighet, og som er bestemmende for rettigheter eller plikter til en eller flere bestemte personer. Klageretten er således en rett til å kreve at forvaltningen behandler en sak på nytt, samt en rett til å kreve at organet som behandlet saken i første instans bringer saken inn for sitt overordnede forvaltningsorgan dersom vedtaket blir opprettholdt. Hovedregelen i forvaltningsloven er at klageinstansen kan prøve alle sider av saken, jf. fvl. 34 andre ledd. I fvl. 28 femte ledd er det åpnet for at på særskilte saksområder kan Kongen fastsette klageregler som avviker fra reglene om klage i forvaltningsloven. Det er presisert at begrensninger i klageretten bare kan fastsettes når tungtveiende grunner taler for det. Bestemmelsen i fvl. 28 femte ledd kommer ikke direkte til anvendelse i dette tilfellet da begrensningen i klageadgangen vil bli lovfestet og ikke forskriftsfestet. Men det samme kravet til tungtveiende grunner må likevel legges til grunn. Uttalelser fra Justis- og beredskapsdepartementets lovavdeling, som behandler søknader om unntak etter fvl. 28 femte ledd, viser at deres praksis er restriktiv. I en uttalelse fra Lovavdelingen av 28. mars 2003 (saksnr. 2003/261 EO) sies det at et argument som kan tale for en begrensning av klageretten, er det
forhold at klageinstansen ikke har samme faglige forutsetning for å utøve et skjønn som underinstansen. Etter departementets oppfatning er dette tilfellet i NOKUTs godkjenningssaker. For å sikre tilliten til godkjenningssystemet, er det avgjørende at ikke bare søkerne, men også søkers fremtidige arbeidsgivere, opplever at vedtaket er fattet på et materielt riktig grunnlag. Klagenemnda har ikke inngående kunnskap om andre lands utdanningssystemer og internasjonal praksis for godkjenning av utdanning. De bør da ikke kunne overprøve de faglige vurderinger foretatt av NOKUT. Ulempen dette medfører for den enkelte søker må veies opp mot den situasjon at klagenemnda kan avsi vedtak som ikke gir tredjepart en korrekt angivelse av søkers utdanning. Det vil fortsatt være mulig å klage på saksbehandlingsfeil og brudd på forvaltningsrettslige prinsipper som myndighetsmisbruk og forskjellsbehandling. Videre kan klagenemnda oppheve vedtaket hvis de for eksempel anser det som urimelig eller for dårlig behandlet, for så å sende saken tilbake til NOKUT for ny saksbehandling. Departementet foreslår derfor at 3-4 endres slik at NOKUTs faglige vurderinger i saker om generell godkjenning av utenlandsk utdanning ikke kan påklages. 3-4 skal lyde: NOKUT avgjør, etter søknad fra enkeltpersoner, om utdanning fra utenlandsk høyere utdanningsinstitusjon eller norsk institusjon som ikke går under loven, skal gis generell godkjenning slik at utdanningen i nivå og omfang godkjennes som likesilt med akkreditert norsk høyere utdanning. NOKUTs faglige vurdering av de faktiske forhold i forbindelse med vedtak kan ikke påklages. Departementet kan gi forskrift om saksbehandling og klageadgang etter denne bestemmelsen. 4. Hjemmel for godskrivingsforskriften Tidligere lød uhl. 3-4 femte ledd: Departementet kan gi forskrift om godskriving etter første ledd og om saksbehandling og klageadgang etter annet og tredje ledd. I gjeldende bestemmelse om godskriving og faglig godkjenning i 3-5 lyder forskriftshjemmelen slik, jf. sjuende ledd: Departementet kan gi forskrift om saksbehandling og klageadgang etter denne bestemmelsen. Det er ingenting som tyder på at denne endringen er tilsiktet. I Ot.prp. nr. 83 (2007-2008) på s. 13 står dette om forskriftshjemmelen: Departementet mener at det er hensiktsmessig å utvide hjemmelen til å gi forskrift om saksbehandling og klage adgang til hele 3-5 og ikke begrense det til å omfatte vedtak om generell godkjenning og vedtak om faglig godkjenning ved jevngodhetsvurdering slik
bestemmelsen lyder i dag. Vi setter derfor hjemmelen til å gi forskrift om godskriving inn igjen i loven. 3-5 syvende ledd skal lyde: (7) Departementet kan gi forskrift om godskriving, saksbehandling og klageadgang etter denne bestemmelsen. 5. Rett til utsatt eksamen 5.1 Gjeldende rett Stortinget ba i anmodningsvedtak nr. 369 (2007-2008) regjeringen om å foreta en helhetlig gjennomgang av regelverket som er bestemmende for rettighetene til studenter som får barn. På bakgrunn av dette, ble det blant annet foreslått enkelte endringer i universitets- og høyskoleloven, jf. Ot.prp. nr. 83 (2007-2008). Herunder ble det foreslått en bestemmelse i lovens 4-5 første ledd om at departementet i forskrift kan gi nærmere regler om studenters rett til utsatt eksamen i forbindelse med fødsel. Det ble vist til at studenter som har termin på eksamenstidpunktet møter ulike ordninger når det gjelder om de kan få utsatt eksamen. Høringsinstansene i forbindelse med lovendringen påpekte at retten til utsatt eksamen også burde omfatte fedre, hvilket fikk tilslutning i Stortinget. 5.2 Departementets forslag Departementet mener at det bør være en sentral regulering av retten til utsatt eksamen for studenter som får barn. Etter en vurdering har imidlertid departementet kommet til at det mest hensiktsmessige er en overordnet bestemmelse som slår fast hvem som skal ha denne rettigheten, men at den nærmere gjennomføringen av denne retten bør reguleres i den enkelte utdanningsinstitusjons regelverk. Departementer foreslår at en student skal ha rett til utsatt eksamen hvis eksamensdato er satt i perioden tre uker før fastsatt termin og tre uker etter fødsel. Retten til utsatt eksamen eller prøve skal gjelde for både mor og far til barnet. Departementet har vurdert om perioden som gir rett til utsatt eksamen bør settes tilsvarende arbeidsmiljølovens bestemmelser om permisjon. Dette vil innebære at mor gis rett til utsatt eksamen hvis eksamensdato er seks uker etter fødsel, jf. aml. 12-4, og far gis rett til utsatt eksamen hvis eksamensdato er to uker etter fødsel, jf. aml. 12-3. Etter departementets vurdering vil en rett til utsatt eksamen opptil seks uker etter ordinær eksamen kunne bli urimelig kostnadskrevende for institusjonen fordi det da vil være lite aktuelt å gjennomføre en felles utsatt eksamen for studenter som har utsatt eksamen på grunn av fødsel og studenter som har utsatt eksamen på grunn av annet gyldig fravær som for eksempel sykemelding.
Det følger av barneloven 4 a tredje ledd at regler i lov og/eller forskrift som gjelder for en far, gjelder på samme måte for en medmor 1. I forlengelse av dette mener departementet at det er naturlig at også adoptivforeldre får de samme rettighetene. Eksamensformen, for eksempel muntlig, skriftlig eller hjemmeeksamen, er uten betydning. Studenten må søke institusjonen om å få utsatt eksamen. Med søknaden skal det leveres dokumentasjon på de forholdene som gir rett til utsatt eksamen. Utdanningsinstitusjonene skal arrangere en eksamen som avholdes enten tidligere enn tre uker før termin eller tre uker etter fødsel. Dersom det er flere studenter som har rett til utsatt eksamen av ulike årsaker, kan institusjonen samordne disse i én eksamen. Departementet viser til at institusjonene kan gi nærmere regler i forskrift. 4-5 første ledd skal lyde: (1) En student som får barn under studiene, skal gis rett til permisjon fra studiene under svangerskap og til omsorg for barn. I permisjonsperioden har studenten fortsatt status som student ved institusjonen og har rett til å gjenoppta sine studier på tilsvarende nivå som før permisjonen. En student som venter barn og er oppmeldt til eksamen, har rett til utsatt eksamen hvis eksamensdato er i perioden mellom tre uker før termin og tre uker etter fødsel. Institusjonene kan gi nærmere bestemmelser om utsatt eksamen i eksamensforskriften, jf. 3-9 syvende ledd. Bestemmelsene i arbeidsmiljøloven 12-1 til 12-5 og 12-7 gjelder så langt de passer. 6. Vedtaksmyndighet for utestengingsvedtak 6.1 Gjeldende rett Universitets- og høyskoleloven 4-7 4-10 fastsetter at studenter under nærmere angitte omstendigheter kan bortvises eller utestenges fra institusjonen. Avgjørelse om dette skal treffes av styret selv eller institusjonens klagenemnd. Formuleringen styret selv er til hinder for at styret kan delegere til andre å treffe slik avgjørelse. Etter uhl. 4-8 første ledd kan en student, som til tross for skriftlig advarsel fra styret opptrer på en måte som er grovt forstyrrende for medstudenter eller virksomheten ved institusjonen, etter vedtak av styret selv eller institusjonens klagenemnd bortvises fra bestemte områder ved institusjonen for inntil ett år. 1 Medmor er betegnelsen på en kvinne som gis juridisk foreldrestatus for hennes kvinnelige ektefelle eller samboers biologiske barn født etter assistert befruktning.
6.2 Departementets forslag Departementet mener at avgjørelser om utestenging av studenter ikke er av strategisk art eller har en karakter som gjør det hensiktsmessig at styret fatter denne typen vedtak. For å sikre betryggende saksbehandling bør slike vedtak fattes av institusjonens klagenemnd. Bortvisning og utestenging etter uhl. 4-8 kan først skje etter at studenten har fått skriftlig advarsel fra styret. Etter departementets vurdering er slike advarsler heller ikke vedtak av en slik art at styret bør fatte dem. Da det ikke står styret selv i bestemmelsen, står styret fritt til å delegere til andre ved institusjonen å gi advarsel til studenten. Vi mener imidlertid at en advarsel om utestegning for inntil et år er av en såpass alvorlig art og innebærer betydelige konsekvenser for studenten at det bør være rektor som har myndighet til å fatte slikt vedtak. Departementet foreslår en endring der styret selv fjernes som instans som kan treffe avgjørelse etter 4-7 4-10. I følgende bestemmelser vil ordene styret selv bli strøket: - 4-7 første ledd vedrørende annullering av eksamen eller prøve eller godkjenning av kurs - 4-7 annet ledd vedrørende annullering av godskriving eller godkjenning av utdanning, eller fritak for eksamen eller prøve - 4-8 første ledd vedrørende bortvisning, utestengning og fratakelse av retten til å gå opp til eksamen - 4-8 annet ledd vedrørende utestengning fra studier med klinisk undervisning og praksisopplæring og fratakelse av retten til å gå opp til eksamen - 4-8 tredje ledd vedrørende utestengning på bakgrunn av forhold som beskrevet i 4-7 første eller annet ledd og fratakelse av retten til å gå opp til eksamen - 4-9 femte ledd vedrørende utestenging grunnet straffbare forhold politiattest - 4-10 tredje ledd vedrørende utestenging etter skikkethetsvurdering 4-8 første ledd skal lyde: (1) En student som tross skriftlig advarsel fra rektor gjentatte ganger opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende for medstudenters arbeid eller for virksomheten ved institusjonen ellers, kan etter vedtak av institusjonens klagenemnd, jf. 5-1, bortvises fra nærmere bestemte områder ved institusjonen for inntil ett år. Hvis en student etter skriftlig advarsel fra rektor fortsatt ikke respekterer slik bortvisning, kan institusjonens klagenemnd, jf. 5-1, utestenge ham eller henne fra studiet og fratas retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner under denne lov i inntil ett år.
7. Fusk ved gjennomføring av eksamen 7.1 Gjeldende rett I dag følger det av 4-7 første ledd bokstav b, at det bare er den som har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket ved avleggelsen av eksamen eller prøve som kan bli funnet skyldig i fusk. Begrepet avleggelse av blir av noen institusjoner tolket slik at det kun omfatter fusk som gjøres etter at eksamensoppgaven er blitt delt ut. Andre institusjoner har derimot en videre forståelse av hva begrepet omfatter, og tolker dette slik at også det å legge igjen hjelpemidler og skriftlige notater og lignende for å forsøke å få dette gjennom eks. bokkontroll umiddelbart forut for selve eksamen anses som forsøk på fusk. 7.2 Departementets forslag Departementet mener at det bør presiseres at det kan foreligge fusk også i situasjoner der eksamensoppgavene ennå ikke er delt ut. Eksempler på dette er der ulovlige hjelpemidler ligger sammen med andre papirer som er lagt sammen med lovlige hjelpemidler, og der dette blir avdekket under bokkontrollen. Dette skjer før eksamensoppgaven deles ut, men må etter departementets vurdering anses som fusk, fordi studenten ikke kan reversere handlingen. De hjelpemidlene en student legger på pulten klar for bokkontroll er de hjelpemidlene studentene akter å ha tilgjengelige under eksamen. Det legges til grunn en meget streng aktsomhetsplikt for studentene ved eksamen. I dette ligger det en plikt for studentene til å sette seg inn i eksamensreglementet og til også å være svært nøye med hva som skal brukes under selve eksamen. Denne aktsomhetsplikten gjelder allerede ved innlevering til bokkontroll. Vi finner det klart at å ha med seg ulovlige hjelpemidler inn i eksamenslokalet og etterlate dem der for å kunne bruke dem under eksamen, må anses som fullbyrdet fusk. Departementet mener derfor at ved å endre uttrykket ved avleggelse av til i forbindelse med gjennomføring av vil det fremgå tydeligere at slike situasjoner også omfattes av fuskebegrepet, og anses som fusk. 4-7 første ledd bokstav b skal lyde: b) har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket i forbindelse med gjennomføring av, eller forut for endelig sensur av, vedkommende eksamen eller prøve, eller under gjennomføring av vedkommende kurs. 8. Informasjonsutveksling om vedtak om fusk og bruk av falske dokumenter med mer 8.1 Gjeldende rett
Universitets- og høyskoleloven kapittel 4 om studentenes rettigheter og plikter omhandler blant annet fusk og bruk av falske dokumenter under studiet, klanderverdig opptreden, samt sanksjoner knyttet til slike brudd. Det følger av 4-7 syvende ledd at institusjonene kan informere hverandre om annullering av eksamen eller prøve grunnet fusk, mens det følger av 4-8 første og tredje ledd at institusjonene skal informere hverandre om utestengings- og bortvisningsvedtak på grunn av fusk eller klanderverdig opptreden. Etter 3-7 syvende ledd skal også NOKUT og Samordna opptak, i tillegg til institusjonene, informere hverandre dersom en søker har levert falske dokumenter. Det følger av samtlige av de nevnte bestemmelsene at departementet kan gi nærmere bestemmelser om informasjonsutvekslingen. Departementet har tatt initiativ til et arbeid med opprettelsen av et felles register, RUST (Register om utestengte studenter), som skal muliggjøre en effektiv og trygg formidling av vedtak om utestenging og lignende. Registeret er en database som kommuniserer med institusjonenes elektroniske datasystem, i all hovedsak FS. Informasjonsflyten skjer ved at vedtak om utestenging fattes lokalt ved den enkelte institusjon. Deretter registrerer saksbehandler ved institusjonen vedtaket i FS eller i annet system som kommuniserer med RUST. Følgende informasjon overføres deretter til RUST: fødselsnummer, institusjonsnummer, periode, vedtakstype, studieklassifikasjon, saksbehandler. Informasjonen videreformidles via FS til de institusjonene der det er relevant, det vil si til institusjoner der personen søker om opptak til eller der personen er student på en utdanning som omfattes av vedtaket. Når perioden for vedtaket er utløpt slettes vedtaket fra RUST. RUST er utviklet av USIT ved UiO og forvaltes i startfasen av Samarbeidstiltaket FS (Felles Studentsystem). Departementet vil lage retningslinjer til bruk av RUST, og utdanningssektoren vil få nærmere informasjon om dette. Det tas sikte på at RUST er i drift fra nyåret 2014. Hensikten med informasjonsutvekslingen er å opplyse institusjonene om vedtak vedrørende opptakskarantene, eksamenskarantene og utestenging som har virkning ut over institusjonen vedtaket er fattet på. Dette vil hindre at studenter skal få opptak til andre institusjoner når det foreligger et sanksjonsvedtak. Informasjonsutvekslingen er også begrunnet i at studenten ikke skal kunne benytte seg av falske dokumenter ved andre institusjoner. 8.2 Departementets forslag Departementet foreslår å samle bestemmelsene om informasjonsutveksling i en ny bestemmelse. Videre foreslår departementet en hjemmel i lov slik at
informasjonsutvekslingen mellom institusjonene skal foregå gjennom et offentlig eid register (RUST). Dette for å tilfredsstille krav etter personopplysningsregelverket. Departementet foreslår å videreføre hjemmel til å kunne fastsette rutiner for informasjonsutvekslingen i forskrift. Ny 4-12 skal lyde: 4-12 Informasjon om vedtak om utestenging og karantene ved opptak (1) Departementet kan fastsette i forskrift at institusjoner under denne lov skal registrere informasjon om vedtak fattet i medhold av 4-8 første ledd, andre ledd og tredje ledd og 4-10 i et offentlig eid register. (2) Departementet kan gi forskrift om at institusjoner under denne lov, NOKUT og Samordna opptak skal registrere informasjon om vedtak fattet etter 3-7 syvende ledd. (3) Departementet kan gi rutiner for informasjonsregisteret i forskrift. 3-7 syvende ledd oppheves. Eksisterende 3-7 åttende og niende ledd blir nye syvende og åttende ledd. 4-7 syvende ledd oppheves. 4-8 første ledd tredje setning, andre ledd andre setning og tredje ledd tredje og fjerde setning oppheves. 9. Medvirkningsansvar ved fusk på eksamen 9.1 Gjeldende rett Det følger av 4-8 tredje ledd at en kandidat som har forsøkt å fuske eller forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket ved avleggelsen av, eller forut for endelig sensur av, vedkommende eksamen eller prøve, eller under gjennomføringen av vedkommende kurs kan bli utestengt fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen i inntil ett år. Bestemmelsen rammer kun den som selv forsøker å oppnå en fordel ved å fuske, og det er følgelig ikke adgang til å sanksjonere en som medvirker til en annens fusk slik bestemmelsen lyder i dag. 9.2 Departementets vurdering og forslag Utdanningsinstitusjonene hadde i den opphevede lov av 16. juni 1989 nr. 77 om universiteter og vitenskapelige høgskoler 47 første ledd hjemmel for å sanksjonere medvirkning til fusk. Bestemmelsen skulle videreføres uendret i lov av 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler 42 fjerde ledd, jf. Ot.prp. nr. 85 (1993-1994) s. 70, men ble ved en feil utelatt i lovutkastet.
Dette har medført at dagens lov ikke har en eksplisitt hjemmel til å utestenge studenter som medvirker til fusk. Utdanningsinstitusjonene har ved flere tilfeller vært nødt til å håndtere studenter som har medvirket til fusk. En utestengning er et alvorlig inngrep i studentenes rettigheter, og det er etter departementets vurdering nødvendig med en uttrykkelig hjemmel i lov. Departementet foreslår derfor at 4-8 tredje ledd bør utvides til også å omfatte medvirkning til fusk. 4-8 tredje ledd skal lyde: (3) En kandidat som har opptrådt slik som beskrevet i 4-7 første eller annet ledd, eller har medvirket til dette, kan ved vedtak av institusjonens klagenemnd, jf. 5-1, utestenges fra institusjonen og fratas retten til å gå opp til eksamen ved institusjoner under denne lov i inntil ett år. Slik adgang til utestenging gjelder ikke for stipendiater ansatt ved institusjonen ph.d.- graden avlegges ved. Andre universiteter og høyskoler under denne lov skal informeres om vedtaket. Departementet gir nærmere regler om informasjonsrutiner mv. 10. Dekning av kostnader til advokat i utestengingssaker 10.1 Gjeldende rett I saker om annullering av eksamen, bortvisning og utestenging skal institusjonen dekke eventuelle utgifter kandidaten har til advokatbistand, jf. 4-8 femte ledd, 4-9 sjuende ledd og 4-10 femte ledd. Plikten til å dekke slike utgifter inntreffer fra det tidspunktet det er reist en sak om bortvisning eller utestenging. Institusjonen har også plikt til å dekke advokatutgifter ved domstolsprøving av vedtak om bortvisning, utestenging og skikkethetsvurdering, jf. 4-11 annet ledd. I lovforarbeidene, i rundskriv om veiledning i behandling av klagesaker ved institusjoner under lov om universiteter og høyskoler og i rundskriv om skikkethetsforskriften er det forutsatt at advokathonoraret skal begrenses til statens salærsatser. Verken universitets- og høyskoleloven eller forskrift om felles klagenemnd for behandling av klagesaker etter lov om universiteter og høyskoler 4-7 til 4-10, gir uttrykkelige begrensninger med hensyn til salærsats eller antallet timer advokaten kan bruke på saken. 10.2 Departementets forslag Sivilombudsmannen gir i en uttalelse 13. februar 2012 (Sak 2011/1883) uttrykk for at en begrensning av advokatens timesats til den offentlige salærsatsen må være bestemt i lov eller forskrift for å være rettslig bindende. Departementet legger til grunn at en begrensning med hensyn til anvendte timer også må bestemmes i lov eller forskrift.
Et vedtak om bortvisning eller utestenging vil være en alvorlig og omfattende inngripen overfor en student. Retten til å få dekket eventuelle advokatutgifter i slike saker er derfor et viktig rettssikkerhetsprinsipp. Denne ordningen kan sammenlignes med ordningen etter rettshjelploven, som har som formål å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke har økonomiske forutsetninger til å ivareta et rettshjelpbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning. Andre lignende ordninger er oppnevning av forsvarer eller bistandsadvokat i straffesaker etter straffeprosessloven og bestemmelsen i forvaltningsloven 36 om dekning av saksomkostninger når et vedtak er blitt endret til gunst for en part. Felles for disse ordningene er at det offentlige skal dekke rimelige og nødvendige utgifter. Lovgivers intensjon har vært å begrense utgiftene til juridisk bistand til det offentliges gjeldende salærsatser. Departementet foreslår på denne bakgrunnen at de aktuelle lovbestemmelsene endres slik at det fremgår uttrykkelig at utgiftene til advokat skal beregnes ut fra en timesats tilsvarende den til enhver tid gjeldende offentlige salærsatsen, fastsatt av Justisdepartementet med hjemmel i salærforskriften 2. Videre mener departementet at det bør fremgå tydelig av lovteksten at institusjonene kun skal dekke nødvendige utgifter til juridisk bistand. Vi foreslår derfor en hjemmel til at departementet eller Felles klagenemnd kan sette ned salæret i saker der de finner at det er benyttet lengre tid enn hva som er rimelig og nødvendig. En lignende bestemmelse finnes i salærforskriften 7. Her sies det at den som har innlevert arbeidsoppgaven skal gis mulighet til å uttale seg før salæret settes ned, og at hvis salæret settes ned skal det gis en kort begrunnelse. Dette er saksbehandlingsregler som følger av forvaltningsloven, og departementet mener derfor at det ikke er nødvendig å ta dem med i lovteksten. Departementet viser til at prøving for domstolene med rett til dekning av saksomkostninger bare gjelder en rettsinstans, tingretten, jf. Ot.prp. nr. 79 2003-2004 side 42, og det foreslås en presisering for at dette skal komme tydeligere frem av loven. 4-8 femte ledd skal lyde: (5) Kandidaten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson fra sak om bortvisning eller utestenging er reist, eventuelt fra skriftlig advarsel etter første ledd er gitt. Nødvendige utgifter til dette dekkes av institusjonen. Utgiftene dekkes etter timesats fastsatt av Justisdepartementet etter forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.v. 2. Finner 2 For 1997-12-03 nr. 1441: Forskrift om salær fra det offentlige til advokater m.v.
departementet eller særskilt klageorgan oppnevnt av dette, jf. 5-1 sjuende ledd, at det er brukt lengre tid enn hva som er rimelig og nødvendig skal salæret settes ned. 4-9 sjuende ledd skal lyde: (7) Studenten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson fra sak om utestenging fra klinisk undervisning eller praksisopplæring er reist ved institusjonens klagenemnd etter 4-8 femte ledd. 4-10 femte ledd skal lyde: (5) Studenten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson fra sak er reist i skikkethetsnemnda etter 4-8 femte ledd. 4-11 annet ledd skal lyde: (2) Forliksmegling foretas ikke. Institusjonen dekker alle omkostninger ved søksmålet for tingretten, herunder også nødvendig honorar til saksøkers advokat etter den offentlige salærsats. 11. Tvungen avslutning av doktorgradsutdanning 11.1 Gjeldende rett Institusjoner som etter universitets- og høyskoleloven 3-2 kan tildele graden philosophiae doctor (ph.d) har utarbeidet egne regelverk for denne graden. Disse regelverkene tar for seg blant annet opptak til doktorgradsprogram, krav til søknaden om opptak, avtale om doktorgradsutdanningen, frivillig og tvungen avslutning av før avtalt tid, krav til avhandlingen, veiledning, ny levering og klage. Regelverkene er i stor grad utformet i samsvar med Universitets- og høgskolerådets (UHR) veiledende retningslinjer for ph.d.-graden. 11.2 Departementets forslag Kunnskapsdepartementet ser etter en gjennomgang at det er behov for en lovhjemmel for å samordne utdanningsinstitusjonenes regelverk og praksis for å sikre doktorgradskandidaters rettstilling, særlig knyttet til sanksjoner ved vitenskapelig uredelighet. Departementet viser i denne sammenheng til Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2012/1158. I denne saken uttalte ombudsmannen at han mente det forelå svakheter ved reguleringen av doktorandens rettsstilling. Tvungen avslutning fremstår for departementet som en egnet sanksjon ved vitenskapelig uredelighet under doktorgradsutdanningen. Departementet mener imidlertid at institusjonenes hjemmel til å bestemme tvungen avslutning bør fremgå klarere av loven. Departementet viser til at målsettingen med forskerutdanningen er at denne skal kvalifisere for selvstendig forskningsvirksomhet og for annet arbeid i samfunnet hvor det
stilles store krav til vitenskapelig innsikt og analytisk tenkning, i samsvar med god vitenskapelig skikk og forskningsetiske normer. Utdanningen skal omfatte et selvstendig forskningsarbeid som skal dokumenteres med en vitenskapelig avhandling av internasjonal standard på høyt faglig nivå. Ved vurdering av tvungen avslutning mener departementet at det er hensiktsmessig å se hen til forskningsetikkloven med tilhørende forskrift. Denne loven skal bidra til at forskning i offentlig og privat regi skjer i henhold til anerkjente etiske normer. Grunnlaget for tvungen avslutning vil etter forslaget enten være vitenskapelig uredelighet eller vesentlig mislighold. Vitenskapelig uredelighet er definert i forskningsetikkloven 5 annet ledd som forfalskning, fabrikkering, plagiering og andre alvorlige brudd med god vitenskapelig praksis som er begått forsettlig eller grovt uaktsomt. Vesentlig mislighold av ph.d.-avtalen kan eksempelvis være vesentlig forsinkelse som skyldes forhold kandidatene selv rår over, eller ved gjentatte eller vesentlige brudd på kandidatens plikter etter avtalen, som informasjons-, oppfølgings- eller rapporteringsplikt. Skyldkravet for vitenskapelig uredelighet i doktorgradsavhandlingen vil være forsett eller grov uaktsomhet. Dette tilsvarer skyldkravet ved vitenskapelig uredelighet etter forskningsetikkloven 5 og fusk på eksamen etter uhl. 4-7 første ledd bokstav b. Tvungen avslutning vil innebære en strengere reaksjon enn utestengning for inntil ett år, slik reglene er ved fusk på eksamen, jf. uhl. 4-7 og 4-8. Departementet viser til at opptak til doktorgradsutdanningen skjer etter en samlet skjønnsmessig vurdering av søknaden om opptak, for eksempel prosjektbeskrivelsen, søkerens formelle kvalifikasjoner, tilstrekkelige ressurser for gjennomføringen og den innsendte planen for forskerutdanningen. Departementet mener at en automatisk rett for doktorgradskandidaten å komme tilbake og fullføre utdannelsen dersom kandidaten har blitt utestengt, ikke er i tråd med ph.d.-utdanningens strenge krav til selvstendighet og ansvar for vitenskapelig redelighet. Tvungen avslutning vil ikke innebærer generell avskjæring fra adgangen til å søke nytt opptak til doktorgradsutdanning, og det vil være opp til den enkelte utdanningsinstitusjon om de ønsker å inngå en ny ph.d.-avtale med vedkommende. I 2009 ble uhl. 4-7 og 4-8 tredje ledd endret for å få frem at bestemmelsen om utestenging ved fusk også skal omfatte doktorgradskandidaters fusk ved prøver underveis i doktorgradsutdanningen. Det ble i forarbeidene presisert
at disse bestemmelsene ikke gjelder uredelighet i selve doktorgradsarbeidet. Departementet mener det er hensiktsmessig at reaksjoner ved doktorgradskandidaters fusk på prøver underveis i doktorgradsutdanningen bør omtales i en egen bestemmelse. For det første gir det en mer samlet fremstilling av reglene i loven som gjelder for doktorgradskandidater. Dessuten vil det kunne være slik at forhold som etter dagens universitets- og høyskolelov bare gir adgang til utestenging i inntil ett år, vurderes av arbeidsgiver som så alvorlige at de gir grunnlag for oppsigelse eller avskjed etter tjenestemannsloven 9 eller 15, eller arbeidsmiljøloven 15-7 eller 15-14. Den gjeldende bestemmelsen i uhl. 4-8 som gir adgang til utestenging i inntil ett år angir derfor ikke alle aktuelle konsekvenser for en doktorgradskandidat som fusker i prøver underveis i studiet, og departementet foreslår derfor at også doktorgradskandidaters fusk i prøver underveis omtales i ny uhl. 4-8 sjette ledd. I de fleste tilfeller er doktorgradskandidatene ansatt ved utdanningsinstitusjonen i en stipendiatstilling. I slike tilfeller vil det forholdet som er grunnlag for tvungen avslutning av avtalen også danne grunnlag for eventuelle sanksjoner etter tjenestemannsloven 9, 14 og 15 eller arbeidsmiljøloven 15-7 og 15-14. I slike tilfeller vil forholdet behandles i en to-trinnsprosess, hvor man først avklarer konsekvensene av vitenskapelig urededelighet eller vesentlig mislighold under forskerutdanningen og deretter konsekvensene for kandidatens ansettelsesforhold. Ved utestenging på grunn av fusk på eksamen har en student rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson fra sak om bortvisning eller utestenging er reist, eventuelt fra skriftlig advarsel etter første ledd er gitt, jf. uhl. 4-8 femte ledd. Utgiftene til dette dekkes av institusjonen. Etter departementets vurdering er det ikke rimelig eller behov for å likestille studenter og doktorgradskandidater når det gjelder rett til å få dekket advokatutgifter av institusjonen. Doktorgradskandidater er som regel ansatt i en stipendiatstilling og vil ha inntekter. Som arbeidstaker vil en doktorgradskandidat ha de samme rettigheter og muligheter som andre arbeidstakere, og arbeidsgiver bør ikke ha større ansvar for å dekke disse arbeidstakernes advokatutgifter enn andre arbeidstakeres utgifter til advokat i forbindelse med en eventuell rettstvist. Departementet ser det derfor ikke som hensiktsmessig eller nødvendig for doktorgradskandidatenes rettssikkerhet at disse har rett til å få dekket utgiftene til bistand fra advokat eller annen talsperson i saker om tvungen avslutning av doktorgradsutdanning. Departementet mener at institusjonene bør kunne fastsette nærmere regler for tvungen avslutning i forskrift.
4-8 sjette ledd skal lyde: 6) Institusjonens klagenemnd, jf. 5-1, kan vedta tvungen avslutning av ph.d.-utdanning, ved vesentlige mislighold av ph.d.-avtalen eller forsettelig eller grov uaktsom vitenskapelig uredelighet etter forskningsetikkloven 5 andre ledd. Ved fusk på prøver underveis i ph.d.-utdanningen kan institusjonenes klagenemnd vurdere om reaksjonen skal fastsettes etter denne bestemmelsens tredje ledd, eller om forholdet er så alvorlig at de gir grunnlag for tvungen avslutning. Institusjonene fastsetter nærmere regler for tvungen avslutning i forskrift. Departementet eller særskilt klageorgan oppnevnt av dette, jf. 5-1 sjuende ledd, er klageinstans. 12. Politiattestnemnda 12.1 Gjeldende rett Med hjemmel i uhl. 4-9 femte ledd har departementet oppnevnt en egen nasjonal nemnd for politiattestsaker (heretter kalt nemnda) som avgjør om studenter som har merknader på politiattesten, skal nektes å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring. Nemnda behandler slike saker som førsteinstans. Institusjonens klagenemnd eller styret selv gir kun en uttalelse i saken som danner grunnlag for nemndas avgjørelse. Sekretariatet for politiattestnemnda er lagt til Høgskolen i Oslo og Akershus. Nemnda består av fem medlemmer, herunder en leder og to studentrepresentanter, og er vedtaksfør når leder og tre andre medlemmer er til stede. Leder av nemnda skal oppfylle de lovbestemte krav til lagdommer. Nemnda oppnevnes for fire år av gangen. Det skal oppnevnes personlige varamedlemmer. Dersom en student fremlegger politiattest med merknader som nevnt i Forskrift om opptak til høyere utdanning av 31. januar 2007 nr. 173 6-2 til 6-4, skal utdanningsinstitusjonen snarest mulig, og senest innen ti dager etter at politiattesten er mottatt, sende politiattesten til nemnda, jf. opptaksforskriften 6-11. Nemnda skal behandle saken snarest mulig og seneste innen fire uker etter at saken er mottatt fra undervisningsinstitusjonen. Klageinstans for politiattestnemndas vedtak er Felles klagenemnd, en nasjonal klagenemnd oppnevnt av Kunnskapsdepartementet for behandling av klagesaker etter uhl. 4-7 til 4-10. 12.2 Departementets forslag
Departementet ønsker å gjøre behandlingen av saker hvor studenter har merknader på politiattesten enklere og raskere. Dagens ordning innebærer at saken må gjennom to trinn, først til uttalelse hos institusjonens klagenemnd eller styret selv, deretter til endelig avgjørelse hos politiattestnemnda. Styret er vedtaksfør når mer enn halvparten av medlemmene er til stede og avgir stemme, jfr. uhl. 9-7, og institusjonens klagenemnd er vedtaksfør når lederen eller varamedlem for leder og to andre medlemmer er til stede, jfr. uhl. 5-1. Etter 5-1 skal universiteter og høyskoler opprette en klagenemnd som skal behandle klager over enkeltvedtak og, etter styrets bestemmelse, andre klagesaker for kandidatene. Videre er den nasjonale nemnda for politiattest vedtaksfør når leder og tre andre medlemmer er til stede, jf. forskrift om opptak til høyere utdanning av 31. januar 2007 nr. 173 6-12. Følgelig er behandlingen av saken avhengig av organer som enten kun samles ved behov, og som da er avhengig av at nok medlemmer er tilgjengelig, eller som møtes jevnlig, men ikke ofte. I tillegg har departementet fått opplyst at politiet, av diverse årsaker, kan ha en svært lang saksbehandling for utstedelse av politiattest. Som det fremgår av det ovennevnte kan det gå nærmere seks uker, og noen ganger lenger, fra studenten sender inn politiattest til han eller hun mottar svar på om de kan delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring. Saksbehandlingen tar derfor, etter departementets vurdering, unødvendig lang tid. Det minnes om at de fastsatte fristene er satt av hensyn til behovet studenten selv, men også pasienter, klienter osv, har for en hurtig avgjørelse. Studenten kan ikke utestenges fra praksisopplæring/klinisk undervisning før saken er avgjort i nemnda. Departementet foreslår at den nasjonale politiattestnemnda legges ned, og at sakene skal behandles i første instans av utdanningsinstitusjonenes klagenemnd, jf. uhl. 5-1. En slik ordning vil etter departementets vurdering i større grad enn nåværende ordning tilfredsstille kravet om en rask avklaring av situasjonen for studenten selv. I tillegg vil den ivareta hensynet til at pasienter, klienter og andre skal beskyttes mot studenter som ikke bør delta i praksisopplæring eller klinisk undervisning. For å sikre god og forsvarlig saksbehandling av disse sakene, foreslår departementet at utdanningsinstitusjonen, ved den aktuelle fagavdelingen, avgir uttalelse i saken før klagenemnda behandler den. Den aktuelle fagavdelingen vil i større grad en styret kjenne til de krav som bør stilles til studenter som skal delta i praksisopplæring eller klinisk undervisning. Det foreslås at Felles klagenemnd fortsetter å behandle sakene i annen innstans. Felles klagenemnd behandler i dag saker etter 4-7 til 4-10,
herunder klagebehandling av saker om annullering av eksamen eller prøve 4-7, om utestenging og bortvisning 4-8, utestenging grunnet straffbare forhold politiattest 4-9 og utestenging etter skikkethetsvurdering 4-10. Ved å endre reglene for behandling av saker om utestenging grunnet straffbare forhold slik departementet foreslår, vil vi få en saksgang som er likere saksgang ved andre typer utestengingsvedtak. Et alternativ departementet har vurdert er å beholde dagens ordning med førsteinstansbehandling hos den nasjonale nemnda for politiattest, men at kravene til saksbehandling hos utdanningsinstitusjonen forenkles. Dersom politiattestnemnda beholdes, mener vi det bør være tilstrekkelig at de mottar saken ferdig forberedt fra utdanningsinstitusjonene og med en uttalelse fra den aktuelle fagavdelingen. Så lenge utdanningsinstitusjonene ikke har myndighet til å fatte vedtak i saken mener vi at det er en unødvendig og tidkrevende prosess at styret selv eller institusjonenes klagenemnd skal uttale seg om saken før den oversendes til politiattestnemnda. Etter en vurdering har departementet kommet til at en ordning hvor vedtak om en student med merknader på politiattesten skal få delta i praksisopplæring eller klinisk undervisning bør fattes i første instans av utdanningsinstitusjonenes klagenemnd. Dette vil sikre det mest effektive systemet. 4-9 femte ledd skal lyde: (5) Institusjonens klagenemnd, jf. 5-1, avgjør, etter uttalelse fra institusjonen, om studenten skal nektes retten til å delta i klinisk undervisning eller praksisopplæring. Forvaltningsloven 42 gjelder tilsvarende. Forskrift om opptak til høyere utdanning av 31. januar 2007 nr. 173 6-11 andre ledd skal lyde: (2) Utdanningsinstitusjonen skal snarest mulig og senest innen ti dager etter at politiattesten er mottatt, sende politiattesten til institusjonenes klagenemnd, jf. lov om universiteter og høyskoler 5-1. Med politiattesten skal det følge en oversikt over innhold og veiledning i den kliniske undervisningen/praksisopplæringen og en uttalelse om hvorvidt studenten bør utelukkes fra å delta i denne. Studenten skal samtidig få kopi av institusjonens uttalelse til klagenemnda med vedlegg, og gis fjorten dagers frist til å uttale seg til nemnda. Gjeldende 6-12 i opptaksforskriften oppheves og erstattes med en ny 6-12. Ny 6-12 som skal lyde:
(1) Institusjonens klagenemnd skal behandle saken snarest mulig, og senest innen fire uker etter at saken er mottatt fra utdanningsinstitusjonen. (2) Klagenemnda skal med bakgrunn i forholdene ved den kliniske undervisningen og praksisopplæringen på den utdanningen der studenten er tilbudt studieplass, og opplysningene om de forhold som ligger til grunn for politiattesten, vurdere om hensynet til pasienter, klienter, barnehagebarn, elever eller andre skal føre til at studenten skal utestenges fra klinisk undervisning eller praksisopplæring. (3) Klagenemnda kan innkalle studenten til møte dersom det anses nødvendig for å få saken tilfredsstillende opplyst. 13. Klagenemnd og offentlighetsloven 13.1 Gjeldende rett Kunnskapsdepartementet er i dag klageinstans for universiteter og høyskolers avgjørelser etter offentleglova. 13.2 Departementets forslag Departementet mener det ikke er hensiktsmessig at departementet utfører denne type oppgaver. Klagebehandling i en nemnd som er felles for alle institusjonene vil sikre nasjonal likebehandling. Departementet viser i denne sammenheng til at det er opprettet en felles klagenemnd for behandling av klagesaker etter lov om universiteter og høyskoler 4-7 til 4-10. Leder av nemnden og varamedlem for leder skal fylle de lovbestemte krav for lagdommere. Leder av nemnden og varamedlem for leder skal ikke være ansatt ved institusjonen. To av medlemmene skal være studenter. Departementet legger til grunn at nemnden har en slik sammensetning og kompetanse at den vil ha gode forutsetninger for å behandle klage på avgjørelser etter offentleglova. Klage på avgjørelser etter offentleglova skal forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold. Departementet forutsetter at klagenemndenes arbeid organiseres slik at fristene for saksbehandling overholdes. Departementet foreslår at det i loven slår fast at felles klagenemnd også skal behandle klager over institusjonenes avgjørelser etter offentleglova. 5-1 syvende ledd skal lyde: (7) Departementet kan opprette særskilte nasjonale klageorgan som skal behandle klager over enkeltvedtak for bestemte områder og over avgjørelser etter offentleglova. I forskrift om felles klagenemnd for behandling av klagesaker skal 1 lyde:
Forskriften gjelder opprettelse av felles klagenemnd etter lov om universiteter og høyskoler 5-1 nr. 7. Klagenemndas oppgave er å behandle klager over enkeltvedtak truffet med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler - 4-7 om annullering av eksamen eller prøve - 4-8 om utestenging og bortvisning - 4-9 om utestenging grunnet straffbare forhold politiattest - 4-10 om utestenging etter skikkethetsvurdering Nemnda skal i tillegg behandle klage på avgjørelser etter offentleglova. 14. Klage over formelle feil 14.1 Gjeldende rett Det følger av 5-2 første ledd at styret selv eller institusjonens klagenemnd behandler klager over formelle feil ved eksamen. Etter 5-2 fjerde ledd kan styret eller klagenemnden bestemme at det skal foretas ny sensurering eller holdes ny eksamen, hvis det er begått formelle feil som kan ha hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelsen av denne. Av lovens forarbeider (Ot. Prp. nr. 85 (1993-94) fremgår det at det kan besluttes at det skal gjennomføres ny eksamen eller ny sensur også for kandidater som ikke ønsker det. Etter gjeldende 5-2 fjerde ledd vil institusjonens klagenemnd fatte slike vedtak som første instans. Det fremkommer ikke noe av loven om det er klageadgang på vedtak etter 5-2 fjerde ledd. I Sivilombudsmannens uttalelse i sak 2012/1824 slås det fast at det er klageadgang på vedtak etter 5-2 første ledd. Det følger av forvaltningsloven 28 at departementet er klageorgan i slike saker. 14.2 Departementets forslag Så vidt departementet kjenner til skjer det ikke ofte at institusjonenes klagenemnd fatter vedtak om ny sensurering eller ny eksamen for alle kandidater som har avlagt en eksamen. Det er imidlertid viktig at det er adgang til å fatte denne typen vedtak, selv om det kan oppleves som byrdefullt for eksamenskandidatene. Formålet med å gjennomføre en ny sensur eller eksamen er å sikre at den karakter kandidatene til slutt får gir et mest mulig riktig bilde av kandidatenes kunnskaper og ferdigheter. Dette vil være i aktuelt hvor den formelle feilen innebærer at kandidatene har hatt en urimelig fordel, for eksempel hvis eksamensoppgavene har vært kjent blant studentene på forhånd. I slike tilfeller vil det ikke være i samsvar med formålet at bare de som ønsker det får ny sensur eller ny eksamen. Selv i tilfeller der den formelle feilen skyldes feil fra utdanningsinstitusjonenes side, er ikke det ikke forsvarlig å la en kandidat beholde en urettmessig god karakter. Det finnes tredje parter som det må tas hensyn til; andre studenter
som skal konkurrere med kandidaten om studieplasser og jobber, fremtidige arbeidsgivere og de som vil være brukere av kandidatens tjenester når han/hun er yrkesutøver. I andre tilfeller kan den formelle feilen være av en slik art at den ikke har bidratt til at kandidatene har skrevet en bedre eksamensoppgave enn det de reelt sett har kunnskaper til, men at noen kandidater kan ha prestert dårligere enn det de faktisk kan, for eksempel hvis den formelle feilen består i støy eller lignende i eksamenslokalet, for kort tid på eksamen, eller en uklarhet eller feil i eksamensoppgaven. I slike tilfeller vil det være tilstrekkelig at de kandidatene som ønsker det får tilbud om ny eksamen eller sensur. Departementet foreslår at det skal fremgå av lovteksten at det er klageadgang på denne typen vedtak. Vi anser det ikke som hensiktsmessig at departementet selv er klageinstans i disse sakene. Vi vurderer følgende to alternativer som aktuelle ordninger for vedtak etter 5-2 fjerde ledd: - Alternativ 1) er at institusjonen ved den aktuelle fagavdeling behandler saken i første instans, og klageorgan er institusjonens egen klagenemnd. - Alternativ 2) er at institusjonens klagenemnd behandler saken i første instans og Felles klagenemnd er klageorgan. Begge alternativene tilfredsstiller etter departementets oppfatning kravet til toinstans behandling etter forvaltningsloven. Under alternativ 1) vil både første- og anneninstansbehandlingen skje lokalt. Dette kan være en fordel i forhold til tidsaspektet, herunder at klagene blir behandlet innen rimelig tid. Videre kjenner fagavdelingen sakens innhold, og vil være godt egnet til å treffe en avgjørelse i saken. Under alternativ 2) vil det ta noe lenger tid før det fattes vedtak i førsteinstans da institusjonens klagenemnd er avhengig av å treffes for å fatte vedtak. En fordel med at klagebehandling skjer nasjonalt er at dette vil gi grunnlag for en samordning av praksis ved høyskoler og universiteter. Departementet mener at alternativ 1) er det mest hensiktsmessige, fordi dette sikrer raskest behandling, slik at eventuell ny eksamen eller ny sensurering kan gjennomføres relativt kort tid etter eksamen. 5-2 første, fjerde og femte ledd skal lyde: (1) Den som har vært oppe til eksamen eller prøve, kan klage over formelle feil innen tre uker etter at han eller hun er eller burde vært kjent
med det forhold som begrunner klagen. Slik klage fremsettes for institusjonen. (4) Finner institusjonen at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere kandidaters prestasjon eller bedømmelse av denne, kan det bestemmes at det skal foretas ny sensurering eller avholdes ny eksamen eller prøve. (5) Institusjonens vedtak etter denne bestemmelsen kan påklages til institusjonens klagenemnd, jf. 5-1. 15. Gjennomføring av klagesensur 15.1 Gjeldende rett Etter universitets- og høyskoleloven 5-3 fjerde ledd kan en kandidat klage skriftlig på karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Studenten har da krav på ny sensur. Ved ny sensurering skal det benyttes minst to nye sensorer, hvorav minst en ekstern, jf. uhl. 3-9 femte ledd. Det har vært reist spørsmål om hvilken dokumentasjon de nye sensorene skal ha tilgang til ved klagesensur. Enkelte mener at det mest betryggende er at de ikke har informasjon om de første sensorenes karaktervedtak eller begrunnelse. Andre mener den beste løsningen er at klagesensorene får informasjon om den første karakteren og også studentens begrunnelse for klagen. Universitets- og høyskoleloven og forarbeidene sier ikke noe om hva slags dokumentasjon som skal følge med ved klagesensur. I et brev til institusjonene av 31. mai 2001 skrev derfor departementet at institusjonene kan velge hvilken løsning de vil benytte. Departementet presiserte. Det avgjørende er at dokumentasjonen som følger besvarelsen ved klagesensurering ikke kun gir uttrykk for én side av saken. Dette betyr at hvis førstegangssensorenes karakterfastsettelse og begrunnelse følger med besvarelsen, skal studentene ha anledning til å skrive en begrunnelse for klagen som skal følge med. Hvis klagesensorene ikke får informasjon om karakter og begrunnelse for denne, skal de heller ikke ha studentenes skriftlige begrunnelse for klagen. Uansett hvilken løsning som velges skal klagesensor selvfølgelig ha sensorveiledningen. 15.2 Bakgrunn for forslaget Norsk studentorganisasjon (NSO) ber i brev av 17. juni 2013 Kunnskapsdepartementet om å endre regelverket slik at all klagesensurering gjennomføres uten at sensorene har informasjon om det
første karaktervedtaket, såkalt blind sensur 3. NSO mener at det er viktig med likebehandling ved klagesensur, og at det er uheldig at praksis ved universiteter og høyskoler ikke er lik. De mener at blind sensur sikrer en helt nøytral vurdering og vil forhindre at det oppstår et inntrykk blant studentene om at vurderingene i klagesensuren er påvirket av lojalitet til førstegangssensorene. De viser til en undersøkelse gjennomført av en arbeidsgruppe nedsatt av UHR 4, som viste at ved blind sensur ble resultatet endret karakter i 34 % av klagesakene, mens ved sensur med informasjon om første karaktervedtak ble resultatet endret karakter i 22,5 % av sakene. 15.3 Departementets forslag I brev av 31. mai 2001 uttalte departementet at en rekke hensyn taler for at klagesensur uten informasjon om det opprinnelige karaktervedtaket er den beste løsningen for å sikre studentene en ny og uavhengig vurdering av sin eksamensbesvarelse. Departementet la imidlertid vekt på at dette var i strid med etablert praksis ved en rekke av utdanningsinstitusjonene, og at disse mente at en klagesensur som var så godt opplyst som mulig er den beste ordningen. Det ble blant annet pekt på at det var en fordel for studentene at klagesensor fikk se studentenes begrunnelse for klagen. Nå når NSO tar opp forholdet ønsker departementet å få høringsinstansene vurdering av om det bør innføres kun en ordning for klagesensur, og hvordan denne ordningen bør være. Siden det er lagt til grunn at lovens ordning tillater begge ordninger for klagesensur, mener departementet at det er nødvendig med en endring av loven for å innføre kun en ordning for klagesensur. 5-3 fjerde ledd skal lyde: (4) En kandidat kan klage skriftlig over karakteren for sine egne prestasjoner innen tre uker etter at eksamensresultat er kunngjort. Ny sensurering skal da foretas. Ved ny sensurering skal sensorene kun få kunnskap til de generelle retningslinjer som er gitt for bedømmelsen. Er krav om begrunnelse for karakterfastsetting eller klage over formelle feil ved oppgavegivning, eksamensavvikling eller gjennomføring av vurderingen fremsatt, løper klagefristen etter denne paragraf fra kandidaten har fått begrunnelsen eller endelig avgjørelse av klagen foreligger. Ved bruk av løpende vurdering kan institusjonen bestemme om kandidaten skal fremsette klage etter vurdering av separat prøve, oppgave eller annen vurdering, eller om klage skal fremsettes når resultatet fra fag, emne eller emnegruppe er kunngjort. 3 http://student.no/wp-content/uploads/2011/06/innspill-til-kunnskapsdepartementet-omklagesensur.pdf 4 http://www.uhr.no/documents/notat oppsummering.pdf
16. Innstegsstilling ansettelse på innstegsvilkår 16.1 Bakgrunn for forslaget I Stortingsmelding 18 (2012-2013) Lange linjer kunnskap gir muligheter, pkt 7.2.2. har regjeringen foreslått at det etableres en prøveordning på opptil 300 tilsettingsforhold i innstegstillinger innenfor matematisknaturvitenskapelige fag, teknologi, medisin og odontologi. I Innst. 372 S (2012-2013) står det bl.a.: Komiteen er positiv til at flere fagmiljøer ønsker å omfattes av forsøksordningen med innstegsstillinger. Komiteen forventer at regjeringen vurderer om det også er andre fagområder enn de som er foreslått som bør omfattes av ordningen i forbindelse med sitt forslag til endring av UHloven. Komiteen forventer at forslag sendes til høring til berørte parter. Med utgangspunkt i dette ber vi om høringsinstansenes vurdering av om bruk av denne tilsettingsformen som en forsøksordning bør begrenses til utvalgte fagområder. 16.2 Departementets vurdering og forslag Innstegsstilling, eller ansettelse på innstegsnivå, er et midlertidig tilsettingsforhold med en konkret og forutsigbar mulighet for tilsetting i fast stilling. Oppnås kompetansekravene som er fastsatt ved tilsetting i løpet av tilsettingsperioden, fortsetter vedkommende som fast tilsatt. En slik karrierevei vil dermed kunne gi lengre midlertidighet, men den gir samtidig kandidaten mulighet til en langt mer forutsigbar karriereplanlegging. Den representerer derfor en akseptabel balanse mellom midlertidighet og langsiktighet. Den tilsatte skal utføre alle oppgaver som ligger til en ordinær stilling, det vil si både undervisning, forskning og formidling, herunder ledelse av slike aktiviteter. Kompetanseutviklingen blir dermed bredere enn i forsker-, postdoktor- og stipendiatstillinger hvor hovedvekten er lagt på forskningsoppgaver. Nærmere regler om vilkår for å bli ansatt, innholdet i stillingen, prosedyrer og kriterier knyttet til evt. midtveisevaluering og avsluttende evaluering samt rett til fast ansettelse i ny stilling uten utlysing fastsettes i forskrift. Det samme gjelder bestemmelser om utvidelse av åremålsperioden ved for eksempel svangerskapspermisjoner, sykdom eller annet som har hindret progresjonen i kompetanseutviklingen. Et spørsmål, som er eller kan bli aktuelt, er om man kan ta hensyn til andre kriterier enn de rent faglige, det er derfor også tatt med et alternativ som åpner for en mer helhetlig vurdering. Det bør kunne stilles krav både til forskningskompetanse, egnethet og dyktighet innen undervisning og veiledning, eventuelt krav til formidling og tiltrekke ekstern finansiering til
forskningsgruppen vedkommende leder, lederegenskaper for forskningsgrupper, og evne til å slutte opp om fagmiljøets strategi i den avsluttende vurderingen.ved tilsettingen bør den enkelte institusjon selv kunne spesifisere hvilke krav som skal vurderes oppfylt i den avsluttende vurderingen. 6-4 første ledd bokstav k) og nytt femte ledd (alternativ 1 og 2) skal lyde: (1) Ansettelse på åremål kan benyttes for: a) rektor b) administrerende direktør c) prorektor d) leder for avdeling og grunnenhet e) - f) postdoktorstillinger g) stipendiater h) vitenskapelige assistenter i) spesialistkandidater j) undervisnings- og forskerstillinger når skapende eller utøvende kunstnerisk kompetanse inngår som et vesentlig element i kompetansekravet k) i innstegsstilling på innstegsnivå Alternativ 1: (5) For stillinger etter første ledd bokstav k fastsetter departementet forskrift om vilkår for å ansette i stillingen og varighet. Oppnås de fastsatte kompetansekravene ansettes vedkommende i fast stilling ved utløpet av åremålsperioden. Alternativ 2: (5) For stillinger etter første ledd bokstav k fastsetter departementet forskrift om vilkår for å ansette i stillingen og varighet. Ved utløpet av åremålsperioden har vedkommende krav på å bli vurdert for fast ansettelse. 17. Bistilling Som et ledd i arbeidet med å styrke samarbeidet med andre institusjoner og næringsliv er det i universitets- og høyskoleloven 6-6 gitt anledning til å ansette midlertidig i bistilling inntil 20 prosent av undervisnings- og forskerstilling. Bygging av relasjoner mellom utdanningsinstitusjoner og andre samfunnsaktører er nødvendig når det gjelder for eksempel forskerutdanning og kunnskapsoverføring mellom utdannings- og forskningsmiljøene og næringsliv og offentlige virksomheter.
En arbeidstaker blir ansatt i bistilling fordi vedkommende i sin hovedstilling eller sitt hovederverv har en kompetanse universitetet eller høyskolen har behov for. En bistilling tilsvarer ikke en ordinær liten deltidsstilling. Et typisk eksempel er overleger som også blir ansatt i 20 prosent bistilling ved et universitet. Hovedstilling og bistilling vil være knyttet sammen og ved tilsetting i stilling kan det være et krav at den som blir ansatt ivaretar begge funksjonene. Når overlegen slutter i hovedstillingen ved sykehuset vil vedkommende normalt ikke lenger kunne utføre oppgavene som tilligger bistillingen, og kan dermed ikke lenger være tilsatt i bistillingen ved universitetet. For alle bistillinger er det forutsetning at den tilsatte har et annet hovederverv eller en annen hovedstilling, det er også derfor vedkommende ble tilsatt i bistillingen. De fleste som har en bistilling ble imidlertid ikke ansatt i både hovedstilling og bistilling samtidig. I disse tilfellene vil det ikke være like klart når arbeidet i bistillingen skal opphøre. KD antar at det for mange av disse vil være ryddig å være ansatt på åremål i bistillingen. Åremålsperiodene kan være fra tre til seks år. Vi antar imidlertid at det er usikkert om dagens mulighet til å gi forskrifter om varighet og vilkår for fratreden gir hjemmel til å ansette på åremål, til tross for at bestemmelsen i stor grad har vært tolket og brukt som en hjemmel for å ansette på åremål. For å unngå usikkerhet om dette ønsker departementet å tydeliggjøre dette i selve lovteksten. Det er imidlertid ikke foreslått at det skal settes en begrensing på hvor mange ganger man kan ansettes på åremål i bistilling inntil 20 prosent. 6-6 skal lyde: Det kan nyttes midlertidig ansettelse i inntil 20 prosent av undervisnings- og forskerstilling. Departementet kan gi forskrift om varighet og vilkår for fratredelse. Det kan ansettes på åremål i bistilling. Åremålsperiodene kan være fra tre til seks år. 18. Bruk av institusjonstittel 18.1 Gjeldende rett Universitets- og høyskoleloven 7-2 omhandler beskyttelse av universiteters og høyskolers egennavn. Bestemmelsens annet ledd slår fast at det bare er institusjon som er akkreditert som vitenskapelig høyskole eller universitet som kan benytte slike betegnelser. Betegnelsen høyskole kan bare benyttes av institusjoner som er akkreditert som høyskole eller som er akkreditert for å tilby enkeltstudier etter denne lov. Departementet kan, ved forskrift eller enkeltvedtak, forby bruk av institusjonsbetegnelse eller navn som uriktig gir inntrykk av å ha slik godkjenning, eller som er egnet til å forveksles med en betegnelse nevnt i annet ledd.
Den som i strid med bestemmelsene i denne paragraf forsettlig eller uaktsomt bruker en vernet institusjonsbetegnelse, kan straffes med bøter. Det fremgår av lovens forarbeider, Ot. prp. nr. 79 (2003-2004) pkt. 8.2, at departementet vurderte at rettslig beskyttelse av institusjonenes egennavn i seg selv vil ha noe begrenset betydning i forhold til tredjepart. Her gir de generelle reglene i enhetsregisterloven og varemerkeloven allerede beskyttelse. Departementet anså imidlertid at en eksplisitt lovfestet beskyttelse mot at andre benytter navn som er til forveksling like, ville kunne ha betydning for å tydeliggjøre det rettslige vernet. 18.2 Departementets forslag Departementet viste i forarbeidene til at det er flere institusjoner uten akkreditering fra NOKUT som benytter høyskolebetegnelsen aktivt, blant annet i sin markedsføring. Dette kan være villedende for studenter som tror de søker seg til en institusjon som har akkrediterte tilbud innenfor høyere utdanning. Villedende markedsføring omfattes av lov om kontroll med markedsføring og avtalevilkår mv. (markedsføringsloven) av 9. januar 2009 nr. 2. Statlige institusjoner og studenter som søker seg til høyere utdanning har således allerede et rettslig vern gjennom markedsføringsloven. Vernet fordrer imidlertid at Markedsrådet og Forbrukerombudet får opplysninger om et ulovlig forhold og at dette igjen generer tiltak, som for eksempel at det ulovlige forholdet søkes opphørt eller at det ilegges sanksjoner. Departementet ønsker et fullverdig rettslig vern for at institusjoner hverken skal bruke universitet eller høyskole i sitt egennavn eller gi inntrykk av at de er en høyere utdanningsinstitusjon i sin markedsføring. Et slikt helhetlig system vil ytterligere tydeliggjøre det rettslige vernet for både de akkrediterte utdanningsinstitusjonene og blant annet studentene som tredjepart. Det vil også skape den nødvendige forutberegnelighet for studenter som søker seg til høyere utdanning. 7-2 fjerde og syvende ledd skal lyde: (4) Institusjoner som ikke er akkreditert som universitet, vitenskapelig høyskole eller høyskole kan ikke benytte seg av beskyttet tittel etter bestemmelsens annet ledd i sin markedsføring når det er egnet til å villede med hensyn til om institusjonen er akkreditert som universitet, vitenskapelig høyskole eller høyskole. (7) Den som i strid med bestemmelsene i denne paragraf forsettlig eller uaktsomt bruker en vernet institusjonsbetegnelse, eller villedende markedsføring av institusjonen, kan straffes med bøter.
Nåværende 7-2 fjerde ledd blir femte ledd og femte ledd blir sjette ledd. 19. Enkeltvedtak etter forvaltningsloven I forbindelse med lovendringen i 2008 (lov 12. desember 2008 nr. 105), hvor man blant annet fikk en bestemmelse om generell godkjenning ( 3-4) og en bestemmelse om godskriving og faglig godkjenning ( 3-5), ble det ikke gjort nødvendige korrigeringer i 7-6 andre ledd som viser til hvilke vedtak etter universitets- og høyskoleloven som er å anses om forvaltningsvedtak. Dette endres slik at det vises til riktig bestemmelse. 7-6 andre ledd skal lyde: (2) Avgjørelse om generell godkjenning etter 3-4, godskriving og faglig godkjenning etter 3-5, opptak av studenter etter 3-6 og 3-7, rett til å gå opp til eksamen etter 3-10, annullering av eksamen eller prøve etter 4-7 og bortvisning og utestengning etter 4-8 til 4-10 regnes som enkeltvedtak etter forvaltningsloven. Det samme gjelder avgjørelse i sak om klage over formelle feil ved eksamen etter 5-2. 20. Gjenvalg av styremedlem 20.1 Gjeldende rett Ved vedtakelsen av universitets- og høyskoleloven i 2005 ble det fastsatt i 9-4 syvende ledd at Ingen kan gjenvelges som styremedlem hvis vedkommende vil ha fungert i dette verv i et sammenhengende tidsrom på åtte år ved begynnelsen av den nye valgperioden, jf. 9-4 syvende ledd, jf. Innst. O. nr. 48 (2004-2005) og Ot.prp. nr. 79 (2003-2004). I 2008 ble bestemmelsen endret for å presisere at departementet i særlige tilfeller kan forlenge styrets funksjonsperiode og styremedlemmenes tjenestetid, jf. Innst. O. nr. 78 (2008 2009) og Ot.prp. nr. 71 (2008 2009). Ved en inkurie ble det ikke presisert i lovforslaget at dette skulle medføre endringer i nummereringen av paragrafens øvrige ledd. Derfor fremgår ikke begrensningen for gjenvalg etter åtte år lenger eksplisitt av lovteksten. Departementet legger imidlertid til grunn at det ikke har vært hensikten å endre dette. 20.2 Departementets forslag Departementet mener det bør fremgå av loven at ingen kan gjenvelges som styremedlem hvis vedkommende vil ha fungert i dette verv i et sammenhengende tidsrom på åtte år ved begynnelsen av den nye valgperioden. 9-4 åttende ledd skal lyde:
(8) Ingen kan gjenvelges som styremedlem hvis vedkommende vil ha fungert i dette verv i et sammenhengende tidsrom på åtte år ved begynnelsen av den nye valgperioden. Nåværende åttende ledd blir niende ledd og niende ledd blir tiende ledd. 21. Avsetting av enkeltstyremedlem 21.1 Gjeldende rett Universitets- og høyskoleloven 9-8 slår fast at hvis styret ved sine disposisjoner bringer institusjonens videre virksomhet i fare, kan Kongen i statsråd avsette styret og oppnevne et midlertidig styre inntil nytt styre er valgt og oppnevnt. Bestemmelsen omhandler avsetting av hele styret, og slår fast hvordan og på hvilket grunnlag det kan skje. Styret er et kollegialt organ, satt sammen av personer oppnevnt og valgt av departementet, de ansatte og studentene. Universitets- og høyskoleloven sier ikke noe om hvorvidt enkeltpersoner eller grupper av personer i styret kan avsettes, men KD har lagt til grunn at 9-8 innebærer at de ansatte og studentene ikke kan avsette styremedlemmene de har valgt. Utredningen som danner bakgrunn for loven omhandler situasjoner der det kan være aktuelt å avsette hele styret, jf. NOU 2003: 25. Det pekes på de tilfeller der styret setter virksomheten i fare eller nekter å etterkomme pålegg fra departementet. I kommentarene til loven i Ot.prp. nr. 79 (2003-2004) pekes det også på tilfeller der forutsetningene for oppnevningen er endret ved at tillitsforholdet til styret faller bort. 21.2 Departementets forslag Departementet legger til grunn at vilkåret i 9-8 om bringer institusjonens videre virksomhet i fare gir en for snever adgang til å avsette styret, og dekker ikke situasjoner der særlig tungtveiende grunner kan tale for at et styremedlem bør kunne løses fra vervet. Slike hensyn kan for eksempel være tilfeller der et styremedlem er dømt for straffbare forhold, anses å utgjøre en fare eller trussel for sine omgivelser, eller der det foreligger andre forhold som kan komme i sterk konflikt med den tillit og anseelse som er nødvendig for å inneha et slikt verv. Departementet mener det bør være anledning for departementet til å løse et styremedlem fra vervet i slike tilfeller og at dette bør fremgå av lovteksten. Lovens vilkår for å avsette styremedlemmer er strenge og det skal mye til for at de er oppfylt. 9-8 annet ledd skal lyde:
(2) Departementet kan avsette et styremedlem dersom særlig tungtveiende grunner taler for det eller særlige omstendigheter svekker tilliten til styremedlemmet. Nåværende første ledd får av lovteknisk hensyn tallet (1) som begynnelse på leddet.
Høgskolen i Telemark Utdanningsseksjonen Henning Hanto Internt notat Journalnr: 2013/1186 Dato: 30.09.2013 Kunnskapsdepartementet Høring av forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven Utdanningsseksjonen viser til Kunnskapsdepartementets (KD) brev av 10.07.13 vedr. høring av en rekke forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven. Utdanningsseksjonen er i all hovedsak enig i KDs forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven innenfor det som er seksjonens fagfelt. Seksjonen har følgende merknader: Til pkt. 14. Klage over formelle feil, jf. 5-2 første, fjerde og femte ledd Utdanningsseksjonen mener at det aktuelle fakultet ved institusjonen skal behandle klage over formelle feil i første instans. Fakultetet skal også bestemme i første instans om det skal foretas ny sensurering eller avholdes ny eksamen. Klage over vedtak etter 5-2 påklages til institusjonens klagenemnd (alternativ 1). Utdanningsseksjonens begrunnelse er at dette alternativet sikrer en best mulig behandling av saken både utfra et kvalitets- og et tidsperspektiv. Til pkt. 15. Gjennomføring av klagesensur, jf. 5-3 første ledd Utdanningsseksjonen er tilfreds med at KD nå foreslår å innføre kun en mulig ordning for gjennomføring av klagesensur, og mener det er viktig av hensyn til lik praksis og likebehandling av alle studenter. Videre mener seksjonen at såkalt «blind sensur» er den mest hensiktsmessige måte å gjennomføre klagesensur på. Slik sensur bidrar til å sikre mest mulig nøytral sensur og å skape tillit blant studentene, bl.a. ved at det ikke oppstår mistanke om at klagesensor er lojal mot førstegangsensor. Med hilsen Jarle T. Bjerkholt viserektor for utdanning Åshild Kise seniorrådgiver Vedlegg: Internt notat av 30.09.13 fra Fakultet for allmennvitenskapelige fag Internt notat av 30.09.13 fra Fakultet for helse- og sosialfag Internt notat av 17.09.13 fra Fakultet for teknologiske fag Postadresse Besøksadresse Kontakt Saksbehandler Postboks 203 Telefon 35026200 Åshild Rønnaug Kise 3901 Telefaks 35575033 Internett www.hit.no Ashild.Kise@hit.no
2
Høgskolen i Telemark Personal- og organisasjonsutviklingsseksjonen Henning Hanto Internt notat Journalnr: 2013/1186 Dato: 02.10.2013 Forslag til endringer i universitets- og høgskoleloven høringsuttalelse Det vises til brev 10.07.13 fra Kunnskapsdepartementet (KD) vedr. forslag til endringer i universitetsog høgskoleloven (UH-loven). Enkelte av disse forslagene hører inn under ansvarsområdet til Seksjon for personal- og organisasjonsutvikling (PO-seksjonen). Det gjelder følgende forslag: 16. Innstegsstilling ansettelse på innstegvilkår 17. Bistilling 20. Gjenvalg av styremedlem 21. Avsetting av enkeltstyremedlem Med bakgrunn i mottatte uttalelser fra fakultetene har PO-seksjonen følgende kommentarer til pkt. 16 Innstegsstilling ansettelse på innstegvilkår: Seksjonen mener at bruk av innstegsstillinger ikke bør begrenses til bare å omfatte de fagområder som opprinnelig var foreslått av regjeringen. Videre mener seksjonen at det må kunne tas hensyn til andre kriterier enn de rent faglige i spørsmålet om fast tilsetting. Seksjonen støtter derfor forslaget under alternativ 2 i nytt 5. ledd i 6-4 i UH-loven, som åpner for en mer helhetlig vurdering. For øvrig har PO-seksjonen ikke merknader til forslagene under de andre områdene som hører inn under seksjonens ansvarsområde. Med hilsen Kjetil Horgmo personal- og organisasjonsdirektør Magne Hegna seniorrådgiver Vedlegg: Internt notat 25.09.13 fra Fakultet for allmennvitenskapelige fag Internt notat 30.09.13 fra Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Internt notat 26.09.13 fra Fakultet for helse- og sosialfag Internt notat 17.09.13 fra Fakultet for teknologiske fag Postadresse Besøksadresse Kontakt Saksbehandler Postboks 203 Kjølnes Ring 56 Telefon 35026200 Magne Hegna 3901 Telefaks 35575013 Internett www.hit.no Magne.Hegna@hit.no
Høgskolen i Telemark Fakultet for allmennvitenskapelige fag Åshild R. Kise Internt notat Journalnr: 2013/1186 Dato: 27.09.2013 AF sitt svar på forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven - Høring AF har disse merknadene til de punktene vi skulle kommentere, og i tillegg har vi kommentert punkt 14, i høringsnotatet: 5. Rett til utsatt eksamen Vi støtter forslaget til endring, men det bør komme med i eksamensforskriften at det gjelder begge foreldrene, og dersom de søker om utsatt eksamen, må begge levere med dokumentasjon på svangerskap og fødsel. 7. Fusk Vi er enige i at ordlyden endres, og det blir viktig å presisere at det er streng aktsomhetsplikt for studentene for å passe på hva som er tillatte hjelpemiddel eller ikke. Hvordan dette med kontrollering av hjelpemiddel blir håndtert bør hvert fakultet få gjøre slik det er mest hensiktsmessig ved arrangering av eksamen. Vi mener også at det burte komme noe inn i loven om at studenter som har blitt tatt i fusk mer enn en gang får en lengere utestengning enn de som tas første gang. 9. Medvirkningsansvar ved fusk på eksamen Vi er enige i endringen i lovteksten, men mener at vi må ha muligheten til å bruke skjønn i disse sakene. 11. Tvungen avslutning av doktorgradsutdanning Vi er enige i departementets vurderinger, og mener at deres presiseringer er viktige. 14. Klage over formelle feil Vi er enige med departementet om at det er Alternativ 1 som bør brukes. 15. Gjennomføring av klagesensur Vi delvis enige i ordlyden «ved ny sensurering skal sensorene kun få kunnskap til de generelle retningslinjene som er gitt for bedømmelsen». Vi mener det er viktig at klagesensorene stiller åpent og ikke har innsikt i den karakteren som er satt tidligere, samtidig kan det argumenteres for at det er viktig at de nye sensorene får innsikt i den begrunnelse studenten har fremsatt for klagen, da denne formodentlig er av betydning for bedømmelsen. Postadresse Besøksadresse Kontakt Saksbehandler Postboks 203 Hallvard Eikas plass, Bø i Telefon 35026200 Ingrid R Bakkeland 3901 Porsgrunn Telemark Telefaks 35952719 Internett www.hit.no Ingrid.R.Bakkeland@hit.no
2 Med hilsen Tone Jøran Oredalen fungerende dekan Ingrid R Bakkeland saksbehandler Interne kopimottakere
Høgskolen i Telemark Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning Åshild R. Kise Internt notat Journalnr: 2013/1186 Dato: 01.10.2013 Fakultet for estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning - Forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven - Høring Det vises til høring om forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven, datert 30. august 2013. Fakultetene skal gi uttalelse om følgende punkter: 5. Rett til utsatt eksamen 7. Fusk ved «gjennomføring av eksamen» 9. Medvirkningsansvar ved fusk på eksamen 11. Tvungen avslutning av doktorgradsutdanning 15. Gjennomføring av klagesensur Fakultet EFL støtter endringsforslagene til punkt 5, 7, 9, 11 i universitets- og høgskoleloven. Vi er også glad for at det gjøres presiseringer på punkter som tidligere har vært håndtert ulikt av institusjonene, og til dels forskjellig mellom fakulteter internt i institusjonene. Når det gjelder punkt 15. om «Gjennomføring av klagesensur» mener vi det er viktig at sensorene får kjennskap både til de generelle retningslinjene som er gitt for bedømmelsen, og studentens (eventuelle) begrunnelse for klagen. Det bør være entydig uttrykt i loven hvordan saksbehandlingen i klagesaker skal foregå. Med hilsen Arild Hovland Dekan Hilde Bergendal Rådgiver Interne kopimottakere Postadresse Besøksadresse Kontakt Saksbehandler Postboks 203 Lærerskoleveien 40, 3679 Telefon 35026200 Hilde Bergendal 3901 Porsgrunn Notodden Telefaks 35026406 Internett www.hit.no Hilde.Bergendal@hit.no
FORSLAG FRA REKTOR 07.10.2013 TIL KUNNSKAPSDEPARTEMENTET: HØRINGSUTTALELSE FRA HØGSKOLEN I TELEMARK FORSLAG TIL ENDRINGER I UNIVERSITETS- OG HØGSKOLELOVEN HØRING Vi viser til departementets brev 10.07.13 med forslag til endringer i universitets- og høyskoleloven. Høgskolen i Telemark (HiT) støtter alle endringsforslagene som er referert i høringsnotatet, og vil dessuten gi uttrykk for følgende: Ang. forslag 14 om behandlingen av klager over formelle feil ved eksamen: HiT støtter alternativ 1, dvs. at det aktuelle fakultet behandler saken i første instans, og at institusjonenes klagenemnd er klageorgan. Dette alternativet sikrer etter HiTs oppfatning en best mulig behandling av saken både ut fra et kvalitets- og et tidsperspektiv. Ang. forslag 15 om gjennomføring av klagesensur: HiT støtter her alternativ 2, og mener at såkalt «blind sensur» er den mest hensiktsmessige måte å gjennomføre klagesensur på. Slik sensur bidrar til å sikre mest mulig nøytral sensur og å skape tillit blant studentene, bl.a. ved at det ikke oppstår mistanke om at klagesensor er lojal mot førstegangssensor. HiT er ellers tilfreds med at KD nå foreslår å innføre kun en mulig ordning for gjennomføring av klagesensur, og mener det er viktig av hensyn til lik praksis og likebehandling av alle studenter. Ang. forslag 16 om innstegsstillinger: HiT støtter forslaget om innstegsstillinger, og mener at slike tilsettingsvilkår bør kunne brukes der det er behov for slike rekrutteringstiltak, og ikke bare å omfatte de fagområder som opprinnelig var foreslått av regjeringen. Når det gjelder spørsmålet om kriterier ved vurdering for fast tilsetting, støtter HiT forslaget under alternativ 2, som åpner for en mer helhetlig vurdering. Det fortsettes naturligvis at også slike vurderinger undergis de kravene til saklighet og etterprøvbarhet som ellers gjelder. Styret for Høgskolen i Telemark behandlet saken i sitt møte 24.10.13 og sluttet seg (ev. stemmetall...) til ovenstående synspunkter.
Høgskolen i Telemark Styret Møtedato: Saksnummer: 24.10.13 S-sak 81/13 Saksbehandler: Journalnummer: Mette Venheim 2013/674 REKRUTTERING AV STUDENTER TIL HØGSKOLEN 2013 Saken i korte trekk Saken omhandler utviklingen i studenttall i tilknytning til studentopptaket 2013. De innrapporterte studenttallene per 1. oktober viser at totalt antall studenter har økt. I år er tallet 6692 studenter mot 6534 i fjor. Årets tall er det høyeste siden høgskolen ble etablert i 1994 og innebærer en økning på 2,4 prosent fra i fjor. Samtidig har tallet på opptatte studenter gått ned fra 4261 i 2012 til 4163 i 2013, en nedgang på 2,3%. Av høgskolens 1981 studieplasser som ble tilbudt via Samordna opptak (SO), er 1763 av disse besatt. Vårens studiepoengproduksjon økt med 2,46 prosent, fra 3297,6 for våren 2012 til 3378,6 våren 2013. Tilråding Jeg tilrår at styret gjør slikt vedtak: Styret tar saken til orientering Bakgrunn Høgskolen markedsfører seg aktivt for å øke antallet studenter. Hovedmålgruppen for høgskolens markedsføring er aldersgruppen 19-25 år i Telemark, Vestfold, Buskerud og stor-oslo, sekundært resten av landet. HiTs arbeid med å rekruttere studenter består av flere faser. Første fase er markedsførings- og søknadsprosessen. I denne fasen er høgskolens arbeid blant annet veiledning av søkere og informasjons- og markedsføringsaktiviteter. Arbeidet i 2013 bestod i skole- og messebesøk i hovedmålgruppens geografiske nærhet, annonsering på Facebook. Det ble i år laget en ny reklamefilm som ble vist på tv og VGTV. Hit.no hadde i søknadsperioden en kampanjeside der også filmen ble vist. Resultatet av søknadsprosessen danner grunnlaget for det videre arbeid med årets opptak, og sier mye om hvor attraktivt høgskolens studietilbud er. Etter at søknadsfristen er utløpt 15. april, saksbehandles søknadene. Søknadene blir vurdert i forhold til kvalifikasjonskravene for opptak til de ulike studiene. Kvalifiserte søkere blir poengberegnet for å kunne rangeres i forhold til andre søkere. I opptaksfasen gis det tilbud til kvalifiserte søkere. Til studieprogram med flere kvalifiserte søkere enn antall studieplasser, gis det tilbud til de best kvalifiserte. Studier med ledige plasser etter hovedopptaket blir lagt ut for søking fra 20. juli (tidligere kalt restetorget). På ledige studieplasser gjelder førstemann til mølla -prinsippet, forutsatt at søker er kvalifisert. Søkerne får en frist for å svare ja til tilbud om studieplass. Her er det noe frafall. Det er også et visst frafall fram mot studiestart. Det endelige resultatet av rekrutteringsprosessen er det antall studenter som møter fram og blir aktive
2 studenter (møttall). Møttallene er i bevegelse i perioden fra studiestart og en del uker framover. Det skyldes at noen studenter møter, men slutter igjen, mens andre får tilbud om annen studieplass i tiden etter studiestart. Endelige møttall registreres per 1. oktober. Jeg viser også til S-sak 32/13 Søkertall 2013, når det gjelder antall søkere i 2013. Følgende nettsider gir detaljert statistikk om høyere utdanning: NSDs Database for statistikk om høgre utdanning, DBH: dbh.nsd.uib.no/ Samordna opptak, SO: samordnaopptak.no/info/om/sokertall/sokertall-2013/index.html Vurdering Opptak skjer både gjennom Samordna opptak (SO) og gjennom lokalt opptak (LOK). Studentopptaket til de fleste grunnstudier ved alle offentlige universiteter og høgskoler, pluss en del private institusjoner, skjer gjennom SO og kalles Nasjonal opptaksmodell (NOM). Her er det or mulig å sammenligne med andre institusjoners søkertall, og dermed mulig å synliggjøre hvordan HiT klarer seg i en tilspisset kamp om å rekruttere studenter. Det lokale opptaket omfatter først og fremst påbyggingsstudier, mastergradsstudier og noen grunnstudier. Fakultet for teknologiske fag (TF) skiller seg ut ved at majoriteten av nye studenter kommer via lokalt opptak. Siden det i lokalt opptak søkes direkte til hver enkelt institusjon, finnes det ikke tilgjengelig statistikk for direkte sammenlikninger mellom institusjonene. For å begrense omfanget av informasjonen er det valgt å sammenlikne HiT med våre geografisk sett tre nærmeste institusjoner: Høgskolen i Vestfold (HiVe), Høgskolen i Buskerud (HiBu) og Universitetet i Agder (UiA). Tallmateriale for analysen finnes i vedlegget. Opptakstall (nye studenter) Nye studenter ved HiT I 2013 er det gitt opptak til 4163 studenter, hvorav 620 fikk opptak i vårsemesteret, mens 3543 fikk opptak i høst. Tilsvarende tall for i fjor er 690 i vårsemesteret og 3571 i høstsemesteret, totalt 4261. Dette er en nedgang på 2,3%. Tabellen under viser antallet opptatte og førstegangsregistrerte (nye) studenter ved HiT og andre geografisk nære institusjoner de to siste årene. Opptatte og nye (førstegangsregistrerte studenter) 2012 2013 Opptatte* Nye** % nye Opptatte* Nye** % nye HiT 4261 3445 80,8 4163 3255 78,2 HiVe 3198 2485 77,7 3078 2341 76,1 HiBu 2586 1962 75,9 2741 2184 79,7 UiA 6172 3826 62,0 6691 4136 61,8 *Opptatte studenter Studenter som er gitt tilgang til studieprogram og har registrert seg og betalt semesteravgift. ** Registrerte studenter som aldri tidligere har vært registrert ved institusjonen Både HiT og HiVe har hatt en nedgang i antall studenter på hhv. 2,3% og 3,8%, mens HiBu og UiA har hatt en oppgang på hele 6,0% og 8,4 %. Av høstens nye studenter kom nær halvparten (1763/49,8%) av disse via Samordna opptak i NOM og startet på grunnstudier nå i høst, mens de øvrige kom gjennom lokalt opptak og startet på påbyggingsstudier og forkurs. Detaljerte tall finnes på dbh.nsd.uib.no. S-sak 81/2013
3 Nye studenter fordelt på fakultet Diagrammet nedenfor viser store individuelle forskjeller på de ulike fakultetene, der Fakultet for allmennvitenskapelige fag (AF) får 58,5% av sine studenter via SO, mens TF får 18,5% herfra. Majoriteten av nye studenter til TF starter på Y-veien og tresemesterordningen, som fortsatt har lokalt opptak. Her er det opptatte studenter høsten 2013 som ligger til grunn. Nye studenter pr. fakultet Demografi Alders- og geografisk fordeling av nye studenter gjennom NOM Nye studenter gjennom NOM starter grunnstudier, og det er forventet at de har en lavere aldersfordeling og er mer spredt geografisk enn de som kommer via lokalt opptak. Det lokale opptaket er også mer fragmentert slik at statistikken er mindre tilgjengelig. 65,1% av alle nye studenter er i aldersgruppen 19-25, mot 54,1% totalt for våre studenter. Diagrammet nedenfor viser at 45,5% av våre nye studenter kommer fra Telemark. 1000 800 600 400 200 0 2011 2012 2013 Geografisk fordeling av nye studenter Ledige studieplasser HiT rekrutterer mange studenter via Ledige studieplasser. Det kan søkes på opptil 10 studieønsker, men disse blir ikke prioritert innbyrdes. Dette betyr at en søker kan få opptil 10 tilbud. Bare et av disse tilbudene kan det svares ja på. På grunn av denne organiseringen vil det være store sprik i antall tilbud gitt og antall ja-svar på Ledige studieplasser. HiT tilbød i 2013 69 studier gjennom Samordna opptak. 2 av dem ble avlyst på grunn av lave søkertall. Høgskolen har tradisjonelt hatt mange studier med ledige studieplasser. I år ble 43 av 67 studier lagt ut på Ledige studieplasser, og flere av dem ble stengt for søking tidlig i prosessen. Det kom til sammen inn 1597 søknader mot 2134 i fjor, som er en nedgang på 25% fra fjoråret. Mye av forklaringen på dette ligger i at det i år ble lagt ut færre økonomifag enn tidligere, og at de som ble lagt ut kun lå ute en kort periode. Det er AF og Fakultet for S-sak 81/2013
Søkere Tilbud Jasvar Møtt Søkere Tilbud Jasvar Møtt Søkere Tilbud Jasvar Møtt Søkere Tilbud Jasvar Møtt 4 estetiske fag, folkekultur og lærerutdanning (EFL) som først og fremst rekrutterer nye studenter via ledige studieplasser. 2500 2000 1500 1000 500 Ledige studieplasser Hovedopptak Utviklingen 0 fra søker til ny student pr fakultet. Inntakskvalitet Tabellen nedenfor viser gjennomsnittet av konkurransepoengene på hhv alle førsteprioritetssøkere og AF EFL HS TF nye studenter fordelt på fakultetene og på HiT til sammen. Til sammenlikning er også alle høgskoler, universiteter og et nasjonalt gjennomsnitt tatt med. Konkurransepoeng på førsteprioritetssøkere og nye studenter. Førsteprioritetssøkere Konkurransepoeng Nye studenter HiT 45,6 45,6 AF 45,9 46,7 EFL 47 46,8 HS 43,3 46,9 TF 47,4 47,5 Statlige høgskoler 46,7 48,4 Universiteter 50,9 52,5 Nasjonalt 49,2 50,7 Tabellen viser at Fakultet for helse- og sosialfag (HS) som har lavest konkurransepoeng på sine søkere. Høgskolens søkere og studenter ligger noe lavere på konkurransepoeng enn høgskolene generelt, som igjen ligger 4,2 poeng under universitetene. Studenttall (totalt antall studenter) HiT i et nasjonalt perspektiv Av diagrammet ser vi at totalt antall studenter ved HiT og de geografisk nære institusjoner alle har hatt en økning de siste årene. Når HiVe og HiBu fusjonerer i 2014 vil den nye institusjonen bli den nest største høgskolen i Norge etter HiOA, med HiT som den sjette største. S-sak 81/2013
5 12000 10000 8000 6000 4000 2000 2011 2012 2013 0 HiT HiVe HiBu UiA Totalt antall studenter ved HiT og geografisk nære institusjoner. Den største prosentvise økningen fra fjoråret i totalt antall studenter er det HiBu som har, med 7,2 % økning, tett fulgt av UiA, med 6,9 %. HiVe og HiT har en økning i studentantallet på henholdsvis 3,3 % og 2,4 %. Demografi - aldersfordeling av høgskolens studenter HiTs andel av 19-25-åringer er 54,4%, som er på nivå med gjennomsnittet for statlige høgskoler (54,0%). HiVe har en lavere andel studenter på 25 år eller yngre, på 47,4%, mens HiBu i år har en andel på 58,1%. UiA har en høyere andel unge studenter (64,9%), som også er på nivå med gjennomsnittet for universitetene (65,0%). Merk at DBH har tatt med forkurs i sine alderstabeller, og har dermed noe høyere totaltall enn øvrige tabeller. Totalt antall studenter fordelt på fakultet Diagrammet under viser fordelingen av høgskolens studenter på hvert fakultet. EFL viser en klar oppgang i studenttall. Flere studenter innen pedagogikkstudiene og grunnskolelærerutdanningene har ført til en økning på 5,8% fra i fjor. Økningen i antall studenter ved HS skyldes nytt studium i Demens og psykisk helse hos eldre og flere studenter på sykepleierutdanningen. AF og TF har kun mindre endringer i studenttall. 3000 2500 2000 1500 1000 2011 2012 2013 500 0 AF EFL HS TF Utviklingen i antall studenter fordelt på fakultet. I diagrammet nedenfor vises aldersfordelingen på de fire fakultetene ved høgskolen. Det er store individuelle forskjeller, fra TF med en andel 19-25-åringer på hele 67,9%, til HS med en andel på S-sak 81/2013
Bø Porsgrunn Notodden Drammen Rauland Gateway Nett 6 43,7%. Aldersfordelingen pr fakultet. Totalt antall studenter fordelt på studiested Diagrammet under viser utviklingen i studenttallet på de ulike studiestedene. Det er nettbaserte studier som har den største veksten, mye på grunn av at det stadig tilbys nye nettstudier. Ellers viser diagrammet at Porsgrunn er det klart største studiestedet. Veksten kan langt på vei forklares med økte studenttall ved HS. 3000 2500 2000 1500 1000 500 0 2011 2012 2013 Utvikling i antall studenter fordelt på studiested. Studiepoengproduksjon Tabellen nedenfor viser studiepoengproduksjonen de tre siste årene for hhv HiT, HiVe, HiBu og UiA. Studiepoengproduksjon. 2010 2011 2012 %-vis økning HiT 4762,3 4913,9 5130,3 4,40 HiVe 3066,3 3173,3 3311,8 4,36 HiBu 2494,6 2713,7 2934,3 8,13 UiA 6448,2 6828,2 7125,4 4,35 HiBu utmerker seg med sterk økning i studiepoengproduksjon, men har også hatt en sterk vekst i studenttall. Antallet studiepoeng pr student blir derfor noe lavere for HiBu enn for de øvrige instiusjonene. HiT ligger marginalt høyere på studiepoengproduksjon pr student enn de øvrige, se tabellen under. S-sak 81/2013