Fylkesdelplan for Dovrefjellområdet

Fylkesdelplan for Dovrefjellområdet Snøhetta og nasjonalparkmonumentet. Foto Carl S. Bjurstedt / Dovrefjellrådet Planen er vedtatt i - Møre og Romsdal fylkesting 20.04.99 sak 15/99 - Oppland fylkesting 12.04.99 sak 13/99 - Sør-Trøndelag fylkesting 13.04.99 sak 19/99 - Hedmark fylkesting 27.04.99 sak 13/99. Planen ble endelig stadfestet ved kronprinsregentens resolusjon av 3.5.2002 (1997/2860 P). I tillegg til retningslinjene i denne planen gjelder bestemmelser for nasjonalpark og landskapsvernområder, vedtatt i Kronprinsregentens res. av 3. mai. 2002 (2001/2959 N). 1

Forord Denne fylkesdelplanen er utarbeidet av Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag, Hedmark og Oppland fylkeskommuner i samarbeid. Planarbeidet har skjedd på grunnlag av bestemmelser gitt av Miljøverndepartementet 8. mars 1995. Planområdet omfatter arealer i Dovre, Lesja, Rauma, Nesset, Sunndal, Oppdal, Tynset og Folldal kommuner. Hensikten med fylkesdelplanen er å lage et felles referanse- og plangrunnlag for hele Dovrefjellområdet, noe som vil gi større forutsigbarhet og kunnskap om areal- og ressursforvaltningen. Gjennom retningslinjer for kommunal, regional og statlig virksomhet skal fylkesdelplanen bidra til å gi bedre oversikt over hvilke muligheter og begrensninger som gjelder for areal- og ressursbruken. Men planen ønsker også å stimulere til positive samarbeids- og utviklingstiltak. Fylkesdelplanen har vært på høring samtidig med utkast til verneplan for Dovrefjellområdet, utarbeidet av fylkesmennene i de samme fylker. Det er første gang en fylkesdelplanprosess følger en hel verneplanprosess på denne måten. Fylkesdelplanen har bidratt til å styrke bredden på verneplandiskusjonen, og den har gitt berørte kommuner og fylkeskommuner muligheter for å sette vernepolitikken inn i en større sammenheng. Planarbeidet har utløst ressurser både fra statlig og fylkeskommunalt nivå. Verneplanen og fylkesdelplanen utfyller hverandre og bør leses i sammenheng. Utkastet til fylkesdelplan foreslår at en noe større del av arealet skal styres gjennom kommunal arealplanlegging enn utkastet til verneplan. Det er en forutsetning at en gjennom høringen får fram synspunkter på de ulike alternativene som foreslås i verneplan og fylkesdelplan. Endelig grense-draging skjer gjennom samordnet sentral behandling. Etter at fylkesdelplanen og verneplanen er ferdigbehandlet sentralt, vil verneplangrensene bli tatt inn som en del av endelig fylkesdelplankart. Det vil altså bare være nødvendig å forholde seg til ett felles kartgrunnlag i framtida. Ei politisk styringsgruppe har hatt som mandat å fremme forslag til fylkesdelplan overfor fylkeskommunene. Styringsgruppa er sammensatt av representanter for fylkeskommuner og kommuner i planområdet. En plankomité med representanter fra kommuner, fylkeskommuner og fylkesmenn, og med Direktoratet for naturforvaltning som observatør, har fungert som faglig kontakt- og referansegruppe i arbeidet. I tillegg har det vært en omfattende prosess knyttet til de ulike faser av planarbeidet, som bl.a. omfatter utarbeiding av fagrapporter for landbruk, kulturminner og kulturlandskap og reiseliv. Fylkesdelplanen er finansiert av Miljøverndepartementet og fylkeskommunene. Leder i styringsgruppa har vært ordfører i Dovre kommune, Erland A. Løkken. Prosjektleder for planarbeidet har vært sivilarkitekt Bjørn Casper Horgen. Fylkesdelplanen er vedtatt i Møre og Romsdal fylkesting 20.04.99 sak 15/99, Oppland fylkesting 12.04.99 sak 13/99, Sør-Trøndelag fylkesting 13.04.99 sak 19/99 og Hedmark fylkesting 27.04.99 sak 13/99. Planen ble endelig stadfestet ved kronprinsregentens resolusjon av 3.5.2002 (1997/2860 P). I tillegg til retningslinjene i denne planen gjelder bestemmelser for nasjonalpark og landskapsvernområder, vedtatt i Kronprinsregentens res. av 3. mai. 2002 (2001/2959 N). Planen er ajourført etter sluttbehanddlingen. 2

3

Innhold Innhold... 4 Sammendrag... 6 Innledning: Bakgrunn for fylkesdelplanarbeidet... 9 Beslutningsdel:...14 1 Mål og strategier for arealbruk og ressursutnytting... 16 1.1 Overordnet mål for areal- og ressursforvaltning i Dovrefjellområdet16 1.2 Mål og strategier for bærekraftig utvikling... 16 1.3 Mål og strategier for areal- og ressursforvaltning... 19 1.4 Mål og strategier for landbruk og landbrukstilknytta næringer... 20 1.5 Mål og strategier for reiseliv... 21 1.6 Mål og strategier for kulturminner og kulturlandskap... 23 2 Oppfølging og tiltak... 24 2.1 Tiltaksliste for oppfølging på kort sikt... 24 2.2 Oppfølging på lang sikt - retningslinjer for arealbruk og ressursutnytting i fylkesdelplanområdet... 26 Beskrivende del:...37 3 Beskrivelse av planprosessen... 38 3.1 Organisering av planarbeidet... 38 3.2 Om fylkesdelplanprosessen og forholdet til verneplanarbeidet... 39 4 Nasjonale, regionale og kommunale rammebetingelser... 44 4.1 Viktige nasjonale og regionale rammebetingelser... 44 4.2 Planstatus i kommunene... 45 5 Oppsummering av utviklingstrekk og utfordringer... 48 5.1 Kort beskrivelse av planområdet... 48 5.2 Fjellet og bygda... 49 5.3 Felles fagrapporter for fylkesdelplan og verneplan... 49 5.4 Viktige utfordringer i areal- og ressursforvaltningen... 51 4

Vedlegg... 61 VEDLEGG 1: Eksempler på bestemmelser og retningslinjer knyttet til kommunal arealplanlegging... 61 VEDLEGG 2: Eksempel på utforming av retningslinjer til plan- og bygningslovens 74 nr. 2... 64 VEDLEGG 3: Eksempel på sjekkliste for miljøforhold på reisemålet - som tilrås brukt ved planlegging og finansiering av reiselivsutvikling i Dovrefjellområdet... 66 EKSEMPELKART KOMMUNEDELPLAN SETEROMRÅDER REISELIVSKART KULTURVERN OG KULTURLANDSKAP FYLKESDELPLANKART - TILRÅDD VIRKEMIDDELBRUK 5

Sammendrag STRUKTUR OG INNHOLD Fylkesdelplanen har to hoveddeler: Del 1, politisk beslutningsgrunnlag, og Del 2, beskrivende del. Som vedlegg til planen følger en del konkrete eksempler på planutforming og miljøkriterier. Det er utarbeidet flere fagrapporter som følger planarbeidet. I forbindelse med fylkesdelplanen vises særlig til fagrapporter for landbruk, reiseliv og kulturminner og kulturlandskap. BAKGRUNN OG PLANPROSESS Med «Dovrefjellområdet» menes i denne planen et stort og sammensatt fjellområde som strekker seg fra Romsdalen, over Lesja, Dovre og Folldal til Kvikne og Oppdal ned Sunndalen og til Nesset. Fylkesdelplanen er et resultat av Stortingsvedtaket om utvidet vern av Dovrefjell i forhold til nasjonalparkmeldinga, der samordnet bruk av plan- og bygningsloven kan utfylle verneområdene etter naturvernloven. Planprosessen har gått parallelt med fylkesmennenes verneplanplanprosess i samme område. Mange viktige spørsmål i planområdet henger sammen med verneplanen, og er drøftet i planprosessen. Det er lagt vekt på å fokusere på utviklingsmuligheter i området, og på strategier for best mulig lokal forankring av areal- og ressursforvaltningen. VERNEPLAN OG FYLKESDELPLAN Verneplanen og fylkesdelplanen virker forskjellig. Verneplanen avgrenser konkrete områder med juridisk bindende bestemmelser og forvaltningsord-ninger. Fylkesdelplanen er et regionalpolitisk forpliktende dokument, men uten juridiske virkemidler. Fylkesdelplanen virker gjennom kommunenes arealplanlegging, og som enighetsgrunnlag for aktørenes videre handling og prioritering. Fylkesdelplanen gir også sterke føringer på innsigelser og økonomiske virkemidler. DEL 1 - BESLUTNINGSDEL Kap. 1 Mål og strategier for arealbruk og ressursutnytting Et overordnet mål er at statlig, fylkeskommunal, kommunal og privat virksomhet må bidra til å oppfylle langsiktige mål om bevaring av høgfjellets økosystem i Dovrefjellområdet. Villreinens leveområder må ivaretas slik at det sikres en livskraftig bestand. Følgende delmål trekkes opp i planen: Bærekraftig utvikling: Lokal forståelse og forankring av vern og ressursforvaltning Bærekraftig bygdeutvikling og næringsutvikling er en viktig del av verneformålet Bedre kunnskapsgrunnlag for vern og utvikling 6

Areal- og ressursforvaltning: Effektiv saksbehandling og aktiv lokal medvirkning og ansvarsfølelse gjennom delegering til kommunalt nivå Områdevis forvaltning - skjøtsel, veiledning, kontroll, planlegging og næringsutvikling samordnes Mest mulig lik forvaltningspraksis i likeverdige områder - klare regionale rammer og interkommunalt samarbeid Landbruk og landbrukstilknytta næringer: Sikre tradisjonell landbruksnæring Bidra til biologisk mangfold og kulturvern Prioritere miljøbasert næringsutvikling Reiseliv: Øke reiselivets betydning for sysselsetting og aktivitet Utvikle en reiselivsnæring i samspill med kultur- og naturvernet Kulturminner og kulturlandskap: Naturvern og kulturvern må utgjøre en samordnet helhet Samlet innsats i seterdalene som grunnlag for ny aktivitet og styrket vern Kap. 2 Oppfølging og tiltak Oppfølging på kort sikt er oppsummert i en tiltaksliste i 12 punkter. Det foreslås en 5-årig prøveperiode med utprøving av forvaltningsmodeller for området, basert på samordning mellom verneforvaltning og kommunenes øvrige forvaltningsoppgaver. Rammene for oppfølging av fylkesdelplanen på lang sikt er gitt i Retningslinjer til fylkesdelplanen. Fylkesdelplankart og retningslinjer Retningslinjene omfatter forvaltningsordning, virkninger av fylkesdelplanen og tilrådinger om kommunal arealplanlegging. Fylkesdelplankartet viser virkemiddelbruk som skal innarbeides i kommunale planer, og grenser for nasjonalpark, landskapsvern- og biotopvernområder. Planen forutsetter at det utarbeides kommunedelplaner for seterdaler og kulturlandskap med mange brukerinteresser, og for en del andre områder med spesiell arealbruk. Fylkesdelplanen legger opp til at kommunene gjennom oppdaterte arealplaner skal skaffe seg et grunnlag for effektiv og målrettet lokal forvaltning, der virkemidlene etter plan- og bygningsloven og særlovene samordnes. Forslag til forvaltningsordning Følgende hovedprinsipp tilrås for forvaltningsordningene i planområdet: Kommunene blir tillagt forvaltningsansvar og myndighet til å fatte enkeltavgjørelser og gi dispensasjon fra verneforskrifter i landskapsvernområder Kommunene gis tilsvarende myndighet i biotopvernområder etter viltloven DovrefjellrådetFylkesmannen 1 blir tillagt forvaltningsansvar i nasjonalparker og klagemyndighet i landskapsvernområder Kommunenes ansvar og myndighet etter plan- og bygningsloven og særlover koordineres med forvaltningen etter naturvernloven 1 I behandlingen etter fylkestingsvedtakene, inklusive regjeringsbehandlingen, ble det lagt opp til at Dovrefjellrådet skal bli forvaltningsmyndighet for nasjonalparken. Ordningen trer i kraft i februar 2003 som en forsøksordning for 5 år. 7

DovrefjellrådetsFylkesmennenes 2 forvaltning i nasjonalparker koordineres med kommunenes forvaltning i omkringliggende områder Det etableres interkommunalt samarbeid og samordning som sikrer likebehandling i forvaltningen. DEL 2 - BESKRIVENDE DEL Kap. 4 Nasjonale, regionale og lokale rammebetingelser Det gis en kort oppsummering av fylkesplaner og kommunale planer i området. Mål og strategier er her preget av: Sterk vektlegging på behovet for samordning og lokal styring, men samtidig sterk markering av behovet for sterke sektorer og nasjonal styring Sterk vektlegging av utmarka som grunnlag for bosetting også i framtida, med vekt på utvikling av eksisterende og nye næringer Offensive mål for vern av nasjonale verdier, men små ressurser til gjennomføring og forvaltning Kap. 5 Oppsummering av utviklingstrekk og utfordringer Kapitlet gjengir status og beskrivelse av bygda og fjellet, villrein, fritidsbebyggelse, veg og jernbane, vassdrag, forsvarets arealbruk, kulturminner og kulturlandskap, reiseliv og landbruk. Planområdet har følgende hovedtrekk: Planområdet strekker seg fra ville vestlandsfjell til vidstrakte fjellvidder i innlandet. En gang var hele Dovrefjellområdet et stort sammenhengende økosystem; i dag er det splittet opp i flere delområder. Men fortsatt finner vi rester av et intakt, opprinnelig høgfjellsøkosystem. Villreinen og fjellet har vært hovedgrunnlaget for omfattende bosetting og aktivitet i området siden steinalderen. Reinen i Dovre-Rondane utgjør i dag de eneste gjenværende stammene av opprinnelig vill fjellrein i Skandinavia. Fjellområdene er ikke «urørt natur», men inneholder mange spor etter tidligere tiders menneskelig aktivitet. De fleste sporene er ennå ikke registrert. De største inngrep i moderne tid er gjort for å dekke nasjonale behov for ressurser, arealer og kommunikasjon. Men fortsatt preges store områder av lite ferdsel og små inngrep Landbruket er hovedgrunnlaget for bosettingen i store deler av planområdet, men også reiselivsnæringen er viktig. Begge næringene gir grunnlag for avledet aktivitet og næringsvirksomhet, og begge næringene er aktive brukere og forvaltere av natur- og kulturressursene. Seterdalene har stor verdi for landbruk, kulturmiljø og kulturlandskap, biologisk mangfold, reiseliv og friluftsliv. De mange interessene gir konflikter, men også muligheter for utvikling og næringsliv. Derfor foreslås en aktiv oppfølging av seterområdene framover i planlegging og forvaltning. 2 Jfr. forrige note. 8

Innledning: Bakgrunn for fylkesdelplanarbeidet Stortingsvedtak av St.meld. 62 (1991-92) Om ny landsplan for nasjonalparker Stortingsmelding nr. 62 (1991-92) inneholder forslag om en utvidelse av Dovrefjell nasjonalpark vestover mot Aursjøen - Torbudalen - Litldalen og nordover mot Sunndalen - Oppdal. I Grødalen - Åmotan - Dindalen foreslås landskapsvernområde fram til kanten mot hoveddalføret. Utvidelsen er begrenset til arealer i Lesja, Sunndal og Oppdal kommuner. En stor del av arealet tilrås som nasjonalpark, seterdalene i hovedsak som landskapsvernområder. Grøvudalen er unntak og foreslås innlemmet i nasjonalparken. Av komiteinnstillingen (Innst. S. nr. 124 (1992-93)) til Nasjonalparkmeldinga framgår bl.a. følgende merknader: «Komiteen viser til at departementet i meldingen gir en grundig vurdering av forholdet mellom vern etter naturvernloven og bruk av plan- og bygningsloven for å hindre en uønsket utvikling. Komiteen er enig med departementet i at naturvernloven er det naturlige instrument for å sikre de nasjonale mål som trekkes opp i Nasjonalparkmeldingen. (...) Komiteen viser til at grenser for nasjonalparker og andre verneområder må avklares i den videre prosessen. Det samme gjelder hvilken vernekategori de forskjellige områdene bør plasseres i og hvor strenge restriksjoner som bør pålegges for bruk av de vernede områdene. Komiteen understreker at det bør legges relativt strenge begrensninger på aktiviteten innenfor nasjonalparkene. Hvis dagens bruk eller planlagt framtidig bruk er til hinder for strenge regler, bør landskapsvern vurderes i stedet for nasjonalpark.» Stortinget vedtok i april 1993 å slutte seg til St. meld. nr. 62 (1992-93) og komiteinnstillingen ovenfor. Stortingsvedtak om utvidet vern for Dovrefjell I tillegg fattet Stortinget i april 1993 vedtak om et utvidet vern for Dovrefjell i forhold til nasjonalparkmeldinga, etter forslag fra repr. Ragnhild Queseth Haarstad, Syver Berge og Tove Kari Viken. Begrunnelsen for forslaget var de mange trusler mot det unike høgfjellsøkosystemet på Dovrefjell, bl.a. planene om utvidelser for skyting med langtrekkende raketter i skytefeltet på Hjerkinn, utvidelse av destruksjonsaktiviteten for ammunisjon og raketter for alle våpengrener, og planene om mellomlagring for spesialavfall i gruvene på Tverrfjellet. 9

Følgende stortingsvedtak ble gjort til Innst. S. nr. 123 (1992-93): «I Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag til et utvidet vern i Dovrefjellområdet, hvor det også tas hensyn til at eksisterende verneområder bindes sammen i størst mulig grad. De områdene som grenser opp mot de arealer det er naturlig å verne etter naturvernloven, bør sikres en arealbruk som tar vare på verneverdiene, f.eks. gjennom en samordnet bruk av plan- og bygningsloven. II Dokument nr. 8:36 for 1991-92 - om forslag fra stortingsrepresentantene Ragnhild Queseth Haarstad, Syver Berge og Tove Kari Viken om en samlet forvaltningsplan for Dovrefjell - vedlegges protokollen.» Vedtaket innebærer at regjeringen har fått i oppdrag å vurdere vern etter naturvernloven ut over de områder som er beskrevet i St. meld. 62 (1991-92), uten at det er gitt noen klare rammer for utvidelsen. I tillegg har Stortinget bedt om at arealene utenfor verneområder blir sett i sammenheng med verneområdene, gjennom aktivt å ta i bruk andre virkemidler f.eks. i planog bygningsloven. Av komitemerknadene framgår at bevaringen av høgfjellsøkosystemet med villrein, fjellrev, ørn og jerv skal stå sentralt i dette arbeidet. Fylkesdelplan for Dovrefjell er en viktig del av gjennomføringen av dette oppdraget. Fylkeskommunale og kommunale initiativ til samlet planlegging Fra begynnelsen av 1990-tallet kom det flere initiativ fra kommuner og organisasjoner om en samlet planlegging for Dovrefjellområdet. Bakgrunnen var de mange ulike planer om utbygging og ressursutnytting. På et samrådingsmøte i april 1993 tok Sør-Trøndelag, Oppland og Hedmark fylkeskommuner et initiativ mot Miljøverndepartementet om en samordnet planprosess. Prosessen videre er beskrevet nedenfor. Miljøverndepartementets bestemmelser om fylkesdelplanarbeidet: «Miljøverndepartementet 8. mars 1995 BESTEMMELSER OM PLANSAMARBEID MELLOM OPPLAND, HEDMARK, SØR-TRØNDELAG OG MØRE OG ROMSDAL FYLKESKOMMUNER FOR DOVREFJELLOMRÅDET. I medhold av 19-2 i plan- og bygningsloven, og etter uttalelser fra Oppland, Hedmark, Sør-Trøndelag of Møre og Romsdal fylkeskommuner, har Miljøverndepartementet gitt følgende bestemmelser om plansamarbeid: OVERORDNEDE MÅL OG PREMISSER Formålet med plansamarbeidet er å klarlegge og avveie arealbruksinteressene knyttet til bruk og vern, slik at verneverdiene ivaretas og ses i sammenheng med de områdene som er vernet etter naturvernloven. Dovrefjell er Europas siste referanseområde for høyfjellets opprinnelige dyreliv hvor det inngår villrein, jerv og fjellrev. Hensynet til Dovrefjell sine store naturfaglige verneverdier, både i nasjonal og internasjonal sammenheng generelt og hensynet til villreinen og dens leveområder spesielt, skal tillegges betydelig vekt i de avveininger som må foretas. 10

Denne avveiningen må ses i lys av målet om en bærekraftig utvikling, Norges internasjonale forpliktelser om bevaring av biologisk mangfold, og viltlovens formål om at viltet og viltets leveområder skal forvaltes slik at naturens produktivitet og artsrikdom bevares. Dette innebærer at planarbeidet skal sikre naturgrunnlaget i vid forstand, samtidig som det legges til rette for flerbruk og lokal bærekraftig næringsutvikling i randområdene. Rammene og utgangspunktet for planarbeidet er nedfelt i Dok. 8:36(1991-92) og Innst. S. nr 123 (1992-93) Om en samlet forvaltningsplan for Dovrefjell. ORGANISERING OG ANSVAR FOR PLANARBEIDET Det skal utarbeides en felles fylkesdelplan for Oppland, Hedmark, Sør-Trøndelag of Møre og Romsdal, med utgangspunkt i disse retningslinjene. Fylkeskommunene har et felles ansvar for at planarbeidet blir utført faglig forsvarlig. Fylkeskommunene bør vurdere å opprette en politisk styringsgruppe med representanter fra både fylkeskommunene og kommunene, bl.a. med mandat å oversende et omforent planforslag til de respektive fylkeskommunene for vedtak. Parallelt med fylkesplanarbeidet vil verneplanarbeidet etter naturvernloven foretas, i samsvar med dokument nr. 8:36 (1991-92), Innst. S. nr. 123 (1992-3), Stortingsmelding nr. 62 (1991-92), Innst. S. nr. 124 (1992-93) og plan for gjennomføring av landsplan for nasjonalparker i Miljøverndepartementets brev av 16.12.93. Det er de berørte fylkesmennene som har ansvaret for verneplanarbeidet, som skal gjennomføres etter naturvernlovens 18. For å sikre framdrift i fylkesdelplanarbeidet og koordinering mellom fylkesdelplanarbeidet og verneplanarbeidet opprettes en plankomité bestående av 1 representant fra hver av fylkeskommune og fylkesmenn i Oppland, Hedmark, Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal, og 1 representant fra hver av de berørte kommunene. Direktoratet for naturforvaltning har observatørstatus i komitéen og deltar etter behov. Komitéen konstituerer seg selv. Plankomiteens oppgave vil bl.a. være å koordinere og gi råd til arbeidet i de enkelte delene av planområdet, ta initiativ til etablering av prosjektgrupper og nødvendig utredningsarbeid, og sikre informasjonsutveksling og samarbeid om fylkesdelplanarbeidet og verneplanarbeidet. Fylkesdelplanarbeidet skal for øvrig skje slik fylkeskommunene blir enige om, f. eks. ved etablering av et felles sekretariat forutforming av forslag til fylkesdelplan. Ved behov kan det opprettes egne prosjektgrupper. Miljøvernrådgiverne i kommunene bør være med i disse. Plankomitéen bør ha en fast kontaktperson i de statlige fagorganer som blir berørt, og inviterer disse til møter etter behov. Framdriften i fylkesdelplanarbeidet og verneplanarbeidet bør i størst mulig grad tilpasses hverandre. Av hensyn til kommunenes planlegging bør plankomitéen snarest mulig legge fram en framdriftsplan for arbeidet. For øvrig vil lovens regler om medvirkning m.v. gjelde. 3. PLANENS FORM OG INNHOLD Det skal utarbeides felles overordnede retningslinjer for disponering av areal- og naturressurser i fjellområdet. Retningslinjene skal utarbeides som fylkesdelplan, og skal være retningsgivende for utarbeidelsen av kommunenes arealplaner med utfyllende bestemmelser, og for enkeltsaker i forhold til plan. Fylkesdelplanen skal gi konkrete retningslinjer for den kommunale planleggingen i fjellområdet. Stortinget har ved sin behandling av Dovrefjell, jfr. Innst. S. nr. 123 (1992-93) sagt følgende om avgrensingen: «Flertallet mener det er viktig å sikre de kvaliteter og verdier som i dag finnes i området. Flertallet viser til at Dovrefjell ikke er et veldefinert område, og vil be departementet vurdere om det er hensiktsmessig å legge økologisk funksjon til grunn for en slik avgrensing. Dagens villreinstammer i Snøhetta, Knutshø, Rondane og Sølenkletten er genetisk sett samme rein, den eneste gjenværende opprinnelige fjellrein. Flertallet viser til det arbeid som i dag nedlegges for å sikre framtida for våre villreinstammer, og mener at det bør vurderes å la reinen som nøkkelart bli ledende for den geografiske avgrensing av området. Departementet finner det hensiktsmessig å legge villreinens leveområder til grunn for avgrensing av ytre planområde. Det kan videre være hensiktsmessig gå trekke forholdsvis vide grenser for å vurdere hvilke arealer den endelige fylkesdelplanen skal omfatte. Utgangspunktet for den konkrete avgrensingen bør være grensene for villreinens leveområder i Oppdal, Rauma, Nesset, Sunndal, Lesja, Dovre, Tynset og Folldal kommuner og grensen mot Fylkesdelplan Rondane, jfr. kartskisse. Planen må omfatte avgrensinger av de nærmere bestemte områdene som ulike retningslinjer skal gjelde innenfor, slik at dette kan legges til grunn i kommunenes arealplaner. Planarbeidet skal for øvrig avklare om det er problemstillinger i Dovreområdet som bør ligge til grunn for en senere revisjon av Fylkesdelplan Rondane.» Dersom plankomitéen under planarbeidet finner det nødvendig å vurdere tilstøtende områder utover ovennevnte avgrensing, skal komitéen ta dette opp med vedkommende kommuner. Når det gjelder Sølenkletten bør dette området vurderes i forbindelse med en senere revisjon av Rondaneplanen. Fylkesdelplanen vil omfatte hele planområdet. De mest verdifulle områdene skal sikres gjennom bruk av naturvernloven, jfr. omtalen av verneplanarbeidet. Etter høringen av fylkesdelplanen og verneplanen vil det skje en samordnet behandling av planene sentralt, der endelige områdeavgrensinger og bestemmelser for området blir fastlagt gjennom vedtak i Regjeringen. 11

Fylkesdelplanen skal gi uttrykk for hovedmål for forvaltning av området og avklare villreinens arealbehov. Planen skal gi retningslinjer som omhandler hvilke tiltak eller naturinngrep en ikke bør akseptere i planområdet, og rammer for iverksetting av tiltak eller inngrep i tilfelle slike kan tilrås. Planens mål og retningslinjer skal utarbeides bl.a. under hensyntaken til de nasjonale interesser i området. Det vil være naturlig at planen omhandler forholdet til en del sektorinteresser, representert ved inngrep og virksomhet som: Vegbygging, brøyting Jernbaneutbygging Fritidsbebyggelse Drift av mineraler og løsmasse Reiselivsutbygging Kraftlinjer, teleinstallasjoner m.v. Kraftutbygging Forsvarets skyte- og øvingsfelt Forsvarets lavtflygingsvirksomhet Jord- og skogbruk Forholdet til området vernet i medhold av naturvernloven og nedslagsfeltet og vannstrengen til vernete vassdrag i planområdet, jfr. bl.a. rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag, vil måtte behandles i planprosessen. Det samme gjelder forholdet til motorferdsel i utmark og annen menneskelig ferdsel og fritidsbruk av områdene. PLANLEGGING OG IVERKSETTING AV TILTAK I PLANPERIODEN Når det gjelder planlegging eller iverksetting av tiltak som kan skade verneverdier innenfor det ytre området. gjelder bestemmelsene i Miljøverndepartementets brev av 18.09.92 i planperioden PLANBEHANDLING OG VIRKNING AV VEDTATT PLAN Fylkesdelplanen behandles i samsvar med plan- og bygningslovens 19-4, og behandles av de respektive fylkestingene. Departementet vil vurdere planen på vanlig måte, og eventuelt foreta endringer hvis det er påkrevet ut fra de overordnete nasjonal mål som planen skal ivareta. Godkjent plan vil få samme virkning som fylkesplan for øvrig, jfr. plan- og bygningslovens 19-6. Der heter det at fylkesplanen skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og være retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i fylket.» Fylkeskommunenes planprogram vedtatt høsten 1995 På bakgrunn av Miljøverndepartementets bestemmelser vedtok de fire fylkesutvalgene felles planprogram høsten 1995. Planprogrammet fastsetter rammene for organisering og innhold av fylkesdelplanen. Planprogrammet er fulgt opp i planprosessen og plandokumentene. 12

13

Del 1 Beslutningsdel: Mål og strategier Retningslinjer - plankart Oppfølging og tiltak Del 1 utgjør politisk forpliktende del av fylkesdelplanen. Etter vedtak i fylkestingene og sentral godkjenning skal denne delen av planen legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet, og være retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og virksomhet innenfor fylkesdelplanområdet. jfr. plan- og bygningslovens 19-6. Fylkesdelplan for Dovrefjellområdet ble vedtatt av Oppland fylkesting 12.4.1999 (13/99), Møre og Romsdal fylkesting 20.4.1999 (15/99), Sør-Trøndelag fylkesting 13.4.1999 (19/99), og Hedmark fylkesting 27.4.1999 (13/99). Planen ble endelig stadfestet ved kronprinsregentens resolusjon av 3.5.2002 (1997/2860 P). Det er utarbeidet et felles kart som viser grenser og områdeinndeling for begge planene. 14

15

1 Mål og strategier for arealbruk og ressursutnytting 1.1 Overordnet mål for areal- og ressursforvaltning i Dovrefjellområdet All statlig, fylkeskommunal, kommunal og privat virksomhet må bidra til å oppfylle langsiktige mål om bevaring av høgfjellets økosystem i Dovrefjellområdet. Villreinens leveområder må ivaretas slik at det sikres en livskraftig bestand. 1.2 Mål og strategier for bærekraftig utvikling Mål: 1. Lokal forståelse og forankring av vern og ressursforvaltning Gjennom gjensidig dialog mellom vernemyndigheter, regional forvaltning, kommuner, lokalbefolkning og næringsutøvere, må det arbeides for best mulig lokal forståelse og forankring av vernepolitikk og ressursforvaltning i fjellområdene. En slik forankring betinger at staten legger til rette for oppbygging av kompetanse og ressurser på kommunalt nivå, og at kommunene har vilje til å påta seg et økt forvaltningsansvar. 2. Bærekraftig bygdeutvikling og næringsutvikling er en viktig del av verneformålet Som del av vernestrategiene må det arbeides for at tradisjonelle næringer kan opprettholdes og utvikles innenfor rammene av overordnet nasjonal målsetting. Det må legges til rette for fortsatt aktiv bruk til tradisjonelt friluftsliv. Lokale initiativ for bærekraftig utvikling i eksisterende og nye næringer må stimuleres. 3. Bedre kunnskapsgrunnlag for vern og utvikling Det må utvikles bedre kunnskap om virkningene av ulike former for areal- og ressursbruk på verneinteressene, som grunnlag for forvaltning og virkemiddelbruk. Lokal kunnskap og tradisjoner om bruken av utmarka må vektlegges og formidles til nye generasjoner. Denne kunnskapen må framholdes som viktig for kulturell identitet og stolthet, og dermed for opprettholdelse av bosettingen. 16

Strategier: Fylkesdelplanen: Vern og lokal utvikling styrkes gjennom kunnskapsspredning, åpen planprosess og samordnet plangrunnlag A. Bidra til kunnskapsspredning og planprosess Fylkesdelplanen skal bidra til å forbedre beslutningsgrunnlaget for verneplanen gjennom å få fram økt kunnskap om samfunn, næringsliv og verneverdier, og gjennom mobilisering av kommuner, fylkeskommuner og organisasjoner i en åpen planprosess. Jfr. Fylkesdelplanens retningslinjer pkt. 3.2 og tiltak 4. B. Bidra til konfliktdemping Fylkesdelplanen skal bidra til å dempe konfliktene mellom vern og lokalsamfunnsutvikling ved å fremme alternative løsninger, foreslå positive utviklingstiltak og fremme dialog mellom parter med ulike interesser. C. Gi bedre og mer samordnet plangrunnlag Fylkesdelplanen skal gi kommunene et bedre og mer samordnet grunnlag for sin planlegging, og dermed bidra til å styrke kommunenes posisjon som forvaltningsmyndighet i fjellområdene. D. Gi grunnlag for målrettet regionalpolitikk Fylkesdelplanen skal gi et grunnlag for en mer målrettet regionalpolitikk i planområdet, som skal legges til grunn for statlige og fylkeskommunale prioriteringer. Aktiv kommunal planlegging og oppfølging: Et vesentlig grunnlag for en lokal forvaltning A. Ha koordineringsansvar for areal- og ressursbruk Kommunene har en nøkkelrolle i areal- og ressursforvaltningen i planområdet, og foreslås gitt økt ansvar og større styringsmuligheter gjennom tilrådingene om delegering av ansvar i denne planen. Kommunene får på denne måten muligheter til bedre kopling mellom ulike virkemidler innen kommunen, men har også et ansvar for å vurdere egne interesser opp mot regionen og naboområdene. B. Utarbeide kommunalt program for oppfølging av fylkesdelplanen Gjennom utarbeiding av program for oppfølging av fylkesdelplanen bør kommunene avklare hvordan forpliktelser og muligheter i fylkesdelplanen kan følges opp i den enkelte kommune og ved samarbeid med andre. Programmet forutsettes bakt inn i kommunenes løpende kommuneplanlegging, og bør omfatte både areal- og næringsplanlegging. Programmet må ta opp hvilke ressurser de ulike oppgavene vil kreve. Jfr. Fylkesdelplanens retningslinjer pkt. 4.1 og tiltak 2. C. Prioritere kommunedelplaner for seterdalene Kommunene bør prioritere arbeidet med kommunedelplaner for seterdaler med særlig store bruks- og verneinteresser. Et handlingsprogram for skjøtsel og forvaltning av kulturlandskap og kulturminner bør inngå i kommunedelplanene, evt. avklares gjennom reguleringsplan. I landskapsvernområder bør forvaltningsplaner koordineres med kommunedelplanene. Kommunedelplanene bør fokusere på organisering av fellestiltak og samarbeidsløsninger, og på næringsutvikling som strategi for å verne kulturlandskap, bygninger og anlegg. Jfr. Fylkesdelplanens retningslinjer pkt. 5.4 og tiltak 5. 17

D. Oppdatere kommunale arealplaner Alle kommuner bør sørge for å ha oppdaterte arealplaner som avklarer hyttepolitikk, spredt boligbygging, infrastruktur i fjellet, områder for reiselivsutvikling m.v. Sektorenes arealplanlegging bør inngå som en del av denne samordnede arealplanleggingen. Endringer i arealbruken bør ikke skje gjennom dispensasjoner, men gjennom revisjon av planene. Jfr. Fylkesdelplanens retningslinjer pkt. 5, tiltak 5 og vedlegg 1. Fylkeskommunene: Må bidra til positiv regional utvikling basert på naturens og kulturens muligheter og begrensninger og nasjonale vernehensyn A. Utarbeide program for oppfølging av fylkesdelplanen Fylkeskommunene skal bistå kommunene i oppfølging og gjennomføring av fylkesdelplanen. Ressursbehov og prioriteringer avklares i program for oppfølging av fylkesdelplanen. Fylkeskommunene skal samarbeide seg i mellom om oppfølging av fylkesdelplanen og utarbeiding av oppfølgingsprogrammet. Jfr. Fylkesdelplanens retningslinjer pkt. 4.2 og tiltak 2. B. Initiere lokale og regionale utviklingsprosjekter Fylkeskommunene bør initiere og støtte lokale og regionale utviklingsprosjekter basert på fylkesdelplanens mål og strategier. Prioriterte områder er landbruk og seterdrift, kulturminnevern, miljøvennlig utvikling av reiseliv og skifernæring. Jfr. Fylkesdelplanens retningslinjer pkt. 4.2 og tiltak 5,6 og 7. C. Være aktiv i bruken av innsigelses- og klageretten Fylkeskommunene skal bruke innsigelsesretten og klageadgangen aktivt i saker som er i strid med fylkesdelplanen, men skal også bistå i arbeidet med å komme fram til alternative løsninger. Jfr. Fylkesdelplanens retningslinjer pkt. 4.2. D. Bygge næringsutvikling på avklart plansituasjon Midler til næringsutvikling og andre utviklingsformål bør forbeholdes saker med en avklart plansituasjon, eller til tiltak der en del av prosjektet er å avklare plansituasjonen. Regionale utviklingsprogram (RUP) skal bygge på fylkesdelplanens retningslinjer når det gjelder tiltak og prioriteringer innenfor fylkesdelplanområdet. Jfr. Fylkesdelplanens retningslinjer pkt. 4.2 og tiltak 7. Statlige myndigheter: En positiv utvikling i og nær verneområdene betinger ressurser til aktiv forvaltning og tiltak A. Følge opp vernevedtak med ressurser til forvaltning og oppfølging En forutsetning for å oppnå målsettingene i fylkesdelplan og verneplan er at staten bidrar med klare rammer og tilstrekkelige ressurser til forvaltning, skjøtsel, kunnskapsformidling og oppfølgingsarbeid. Ressursene må økes vesentlig i forhold til gjennomsnittsnivået i dagens verneområder. Staten forutsettes å dekke en vesentlig del av merkostnader som ligger i økt kommunal medvirkning i forvaltningen. Jfr. Fylkesdelplanens retningslinjer pkt. 3.2 og tiltak 3. B. Samarbeide om statlig politikk i og nær store verneområder De store utvidelser av verneområder i Norge gir nye utfordringer i nærings- og distriktspolitikken. Det bør utvikles en mer enhetlig statlig politikk for disse områdene gjennom samhandling mellom Landbruksdepartementet, Miljøverndepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og Næringsdepartementet. 18

C. Bedre samordning av virkemidler på regionalt nivå Statlige virkemidler innen landbruk, kulturvern, samferdsel, miljøvern og næringsutvikling må i større grad samordnes og rettes mot områdevis utvikling. Fylkesmennene må bidra til mest mulig helhetlig vurdering og samordning av statlig virksomhet mellom verneplanområder og øvrige områder innen planområdet, basert på fylkesdelplanens retningslinjer. Jfr. Fylkesdelplanens retningslinjer pkt. 4.3 og tiltak 7. D. Prioritere videre utvikling av plan- og bygningsloven i LNF-områdene Miljøverndepartementet bør prioritere bebudet arbeid med utvikling av plan- og bygningsloven som styringsredskap for landbruks-, natur- og friluftsområdene. Det bør i større grad være muligheter for differensierte formål i utmarka, og det bør gis bedre muligheter for styring av ferdsel gjennom kommuneplan. Det bør arbeides for bedre samordning mellom plan- og bygningsloven og naturvernloven. Ved planlegging av fjellområder bør de to lovene vurderes gjennom en samlet planprosess, der målet er å komme fram til en samlet virkemiddelbruk for området som helhet. 1.3 Mål og strategier for areal- og ressursforvaltning Mål: 1. Effektiv saksbehandling og aktiv lokal medvirkning og ansvarsfølelse gjennom delegering til kommunalt nivå. Kommunene gis forvaltningsansvar og myndighet etter naturvernloven, koordinert med kommunens ansvar etter plan- og bygningsloven. Forvaltningen av nasjonalparkene skal samordnes mot den lokale forvaltningen. Det skal i løpet av en prøveperiode utvikles praktiske ordninger for slik koordinert, lokal forvaltning. Staten har et hovedansvar for å skaffe ressurser til utprøving av forvaltningsordninger, men også kommuner og fylkeskommuner har et medansvar. 2. Områdevis forvaltning - skjøtsel, veiledning, kontroll, planlegging og næringsutvikling samordnes Offentlige og private forvaltningsoppgaver knyttet til oppsyn og skjøtsel, veiledning og kontroll, planlegging og næringsutvikling bør organiseres som samarbeidsoppgaver der ressurser og kompetanse utnyttes best mulig. 3. Mest mulig lik forvaltningspraksis i likeverdige områder - klare regionale rammer og interkommunalt samarbeid Forvaltningspraksisen bør være mest mulig lik for likeverdige områder, uavhengig av kommune- og fylkesgrenser. Dette betinger klare nasjonale og regionale rammer for forvaltningen, og et godt interkommunalt samarbeid der praktiseringen av rammene kan utvikles og samordnes. Strategier: A. Samle forvaltning av landskapsvernområder og øvrig arealforvaltning på kommunalt nivå Forvaltningsansvar og myndighet i landskapsvernområder delegeres til kommunalt nivå. Forvaltningen samordnes med forvaltningen etter plan- og bygningsloven og andre lover, bl.a. viltloven. Fylkesmennene delegeres klagemyndigheten i landskapsvernområdene, og tillegges forvaltningsmyndigheten for nasjonalparker. Det må etableres klare og effektive rutiner for saksbehandling. Jfr. Fylkesdelplanens retningslinjer pkt. 3.2 og tiltak 4. 19

B. Sikre nødvendig kompetanse og ressurser til lokal forvaltning Stat, fylkeskommuner og kommuner har felles interesse av gode forvaltningsordninger, og felles ansvar for å skaffe ressurser. Forvaltningen bør dra nytte av eksisterende kompetanse og ressurser i offentlig og privat virksomhet. Staten har et ansvar for å ta vare på nasjonale verneinteresser, og må derfor dekke en vesentlig del av kostnadene knyttet til etablering av lokal forvaltning. I en prøveperiode bør det søkes et samarbeid på statlig nivå for å dekke ekstra ressurser til forsøksordninger. Jfr. Fylkesdelplanens retningslinjer pkt. 3.2 og tiltak 3. C. Fylkesnivået skal veilede og kvalitetssikre kommunene Fylkesmenn og fylkeskommuner har ansvar for koordinering og kvalitetssikring av den lokale forvaltningen innenfor sine respektive ansvarsområder, og forutsettes å bruke sine myndigheter som innsigelsesorgan og klagemyndighet aktivt. Jfr. Fylkesdelplanens retningslinjer pkt. 4.2 og 4.3. D. Bygge forvaltningen på oppdaterte kommuneplaner Areal- og ressursforvaltningen bør bygge på oppdaterte kommuneplaner, som oppsummerer arealbruken og inkluderer bl.a. oversiktsplaner og retningslinjer i landbruket, forvaltningsplaner for landskapsskjøtsel og kulturmiljøer, rikspolitiske retningslinjer for varig verna vassdrag og andre sektorplaner og bestemmelser. Jfr. Fylkesdelplanens retningslinjer pkt. 5 og tiltak 5. E. Prøve ut interkommunalt samarbeid om forvaltningstjeneste Utprøvingen av forvaltningsordninger bør omfatte interkommunalt samarbeid mellom kommuner og fylkeskommuner, fylkesmenn, Statens naturoppsyn, fjellstyrer og bygdeallmenning, næringslivsorganisasjoner osv. Forsøkene bør også omfatte ulike måter å involvere tverrfaglig kompetanse innen naturfag, kulturvern og arkitektur, landbruk, reiseliv og samfunnsutvikling. Dette kan oppnås både ved å bygge opp ny kompetanse, kjøpe tjenester eller samarbeide mellom kommuner og regioner. Forvaltningstjenesten bør knyttes til et informasjonssenter for Dovrefjell, evt. i samarbeid med forvaltning og informasjonssenter for Rondane. Jfr. Fylkesdelplanens retningslinjer pkt. 3.2 og tiltak 4 og 9. F. Etablere Dovrefjellrådet Det etableres et rådgivende organ for hele Dovrefjellområdet, Dovrefjellrådet, som skal sikre mest mulig langsiktig og helhetlig forvaltning i hele fylkesdelplanområdet, og som skal sikre god koordinering mellom nasjonalparkforvaltningen og øvrige fjellområder. Jfr. Fylkesdelplanens retningslinjer pkt. 3.3 og tiltak 1. 1.4 Mål og strategier for landbruk og landbrukstilknytta næringer Mål: 1. Sikre tradisjonell landbruksnæring Landbruket innenfor fylkesdelplanområdet må utvikles på en måte som sikrer bosetting og utnytting av lokale ressurser til matproduksjon 2. Bidra til biologisk mangfold og kulturvern Landbruket må utvikles på en måte som bidrar til bevaring av biologisk mangfold og av kulturmiljøer og kulturminner 3. Prioritere miljøbasert næringsutvikling Utvikling av miljøbasert næringsutvikling i landbruket må prioriteres, og samordnes med verne- og arealforvaltningen. 20

Strategier: A. Utvikle kunnskap om landbrukets verdi for vernet Det må utvikles og formidles kunnskap om verdien av landbruk og miljøbasert næringsutvikling som positive elementer for verneinteressene. B. Stimulere til aktiv landbruksdrift Det må stimuleres til aktiv landbruksdrift på fjellgarder og i seterområder. Gjennom kanalisering av tilskott, formidling av kunnskap og etablering av nettverk må det stimuleres til driftsformer og utbygging som tar vare på natur- og kulturvernverdiene. I områder der verneinteressene betinger spesielle driftsformer, må det gis kompensasjon for merkostnader knyttet til dette. Jfr. Fylkesdelplanens retningslinjer pkt. 5.4 og tiltak 5 og 6. C. Se rovdyrpolitikken i sammenheng med samlet politikk for Dovrefjellområdet Tiltak knyttet til rovdyrforvaltningen må ses i sammenheng med langsiktige virkninger både for bosetting, husdyrhold, utmarksbeiting, kulturlandskap og biologisk mangfold (både zoologisk og botanisk). Statlige ressurser til rovviltforvaltningen, inkludert forskning, planlegging av forebyggende tiltak og erstatninger, må komme opp på et nivå som står i forhold til lokale konsekvenser og rovdyras globale verdi. D. Satse på nye miljøbaserte næringer med utspring i tradisjonelt landbruk Tilleggsnæringer i landbruket bør i størst mulig grad inngå i en strategi for utvikling og opprettholdelse av tradisjonelt landbruk i og nær verneområdene. Mulighetene som ligger i kombinasjoner av miljøbasert landbruksproduksjon, lokalt samarbeid om videreforedling og seter- og gardsturisme, og utnytting av lokale jakt- og fiskeressurser må utnyttes bedre. Jfr. Fylkesdelplanens retningslinjer pkt. 5.4 og tiltak 10. E. Prioritere oversiktsplaner for landbruket Kommunene bør utarbeide oversiktsplaner for landbruket innenfor planområdet. Planene bør ta for seg seterdrift, utmarksbeite og nydyrking, skogavvirkning, skogplanting, landbruksveger m.v. innenfor planområdet. Planene bør legge vekt på hensynene til biologisk mangfold, kulturlandskap, landskapsestetikk og viltinteresser, og skal samordnes med kommunenes arealplanlegging for øvrig. Jfr. Fylkesdelplanens retningslinjer pkt. 5.4 og tiltak 5. F. Utnytte landbrukskompetansen i forvaltningssamarbeidet Landbruksforvaltningen har en viktig rolle som bindeledd mellom næringsutøvere, grunneiere og offentlige myndigheter, og har både lokal og faglig kompetanse som bør utnyttes i den lokale forvaltning av fjellområdene. Jfr. Fylkesdelplanens retningslinjer pkt. 3.2 og tiltak 4. G. Prioritere forskning og forsøk om landbruk og vern Staten bør prioritere forsknings- og utviklingsarbeid knyttet til framtidige driftsformer i fjellbygdene, med vekt på allianser mellom landbruksnæring og vern av biologisk mangfold og skjøtsel av kulturlandskap og kulturmiljøer. 1.5 Mål og strategier for reiseliv Mål: 1. Øke reiselivets betydning for sysselsetting og aktivitet Reiselivspotensialet knyttet til fjellområder, seterdaler og levende bygder må utnyttes bedre, gjennom økt samarbeid, vektlegging på kultur- og miljøbasert turisme og samspill mellom tyngre reiselivsområder og småskala bygdeturisme. 21

2. Utvikle en reiselivsnæring i samspill med kultur- og naturvernet Reiselivsnæringen må bygge på de restriksjoner for ferdsel og bruk som trekkes opp i verneplaner og kommunale arealplaner. Gjennom markedsføring, tilrettelegging og turopplegg bør reiselivsnæringen brukes aktivt for å kanalisere ferdsel. Det bør legges opp til økt samarbeid mellom reiselivsnæringen og areal- og ressursforvaltningen, bl.a. for å møte de utfordringer og muligheter som ligger i etableringen av en større nasjonalpark. Strategier: A. Legge overnattingsbedrifter til eksisterende turiststeder og tettsteder Utbygging av overnattingsbedrifter bør fortrinnsvis skje i tilknytning til eksisterende turiststeder og tettsteder. Utbygging av mindre bedrifter knyttet til gards- og seterturisme bør utfylle turiststedene. Det skal ikke bygges opp nye reiselivsbedrifter innenfor villreinens leveområder. Jfr. Fylkesdelplanens retningslinjer pkt. 5. B. Kople gards- og seterturisme og fjellaktiviteter mer mot overnattingsbedriftene Naturbaserte aktiviteter og opplevelser i fjellet bør knyttes opp mot overnatting på turiststedene. Gardsturisme og seterturisme er viktige elementer i aktivitetsoppleggene. Tilrettelegging for tradisjonelt friluftsliv bør samordnes med reiselivsnæringens behov. Jfr. tiltak 11. C. Øke offentlig støtte til fellestiltak for reiselivet Fellestiltak med begrenset eller ingen direkte inntjening prioriteres sterkere for offentlig støtte, dersom tiltakene styrker et område som reiselivs- og friluftslivsområde. Markedsmessige fellestiltak skal også prioriteres. Jfr. tiltak 8. D. La reiseliv bli en del av forvaltningskompetansen Reiseliv bør inngå som ett av kompetanseområdene som samarbeider om utprøving av ulike forvaltningsmodeller i Dovrefjellområdet. Viktige arbeidsområder vil være utvikling av gardsog seterturisme, sertifisering av aktivitetsopplegg og informasjon og markedsføring. Jfr. Fylkesdelplanens retningslinjer pkt. 3.2 og tiltak 4. E. Etablere et Dovrefjellsenter Det bør etableres et informasjonssenter for Dovrefjellområdet med vekt på å gi opplevelser og spre kunnskap om høgfjellsøkologi og kulturminner, seterområder, beitebruk og annen utnytting av fjellet, og om retningslinjer for ferdsel og friluftsbruk. Det kan evt. vurderes et felles senter for Dovrefjell og Rondane. Jfr. tiltak 9. F. Satse på miljøbasert reiseliv i Dovrefjellområdet Det bør utvikles strategier for et miljøbasert reiseliv i Dovrefjellområdet, med vekt på samarbeid mellom reiselivsnæringen, vernemyndighetene, lokale produsenter og servicebedrifter. Offentlig støtte til reiselivsnæringen bør prioritere prosjekter som bygger på miljøstrategien. Forhold som omtales i sjekkliste vedlagt fylkesdelplanen legges til grunn. Jfr. tiltak 10 og vedlegg 3. G. La bygdeturismen bli fullverdig del av nasjonalt reiselivsprodukt Produkt- og markedsføringssamarbeidet knyttet til småskala reiseliv/bygdeturisme må videreutvikles. Bygdeturismen må bli en fullverdig del av det nasjonale reiselivet, også i internasjonal markedsføring. Jfr. tiltak 11. H. Samordne tiltak for styring og tilrettelegging av bobilturisme Det bør utarbeides samordnede styrings- informasjons- og tilretteleggingstiltak for bobiler og villcamping i planområdet, gjennom vedtak av likeverdige vedtekter og planprinsipper i kommunene. Jfr. Fylkesdelplanens retningslinjer pkt. 5.1 og tiltak 12. 22

1.6 Mål og strategier for kulturminner og kulturlandskap Mål: 1. Naturvern og kulturvern må utgjøre en samordnet helhet Naturvern og kulturvern utgjør i Dovrefjellområdet en helhet som må synliggjøres i verneforvaltning, utviklingsarbeid, informasjon og tilrettelegging. Kulturminner og kulturmiljøer i Dovrefjellområdet skal vernes og forvaltes både som del av kulturarv og identitet og som ledd i en slik helhetlig miljø- og ressursforvaltning. 2. Samlet innsats i seterdalene som grunnlag for ny aktivitet og styrket vern Det er en hovedutfordring å finne fram til egnede, langsiktige virkemidler for skjøtsel og bevaring av kulturlandskap og bygningsmiljø i seterområdene. Det må utvikles kunnskap, ressurser og forståelse for en aktiv bruk av seterområdene, der summen av aktiviteter gir grunnlag for bevaring av biologisk og kulturelt mangfold. Strategier: A. Opprettholde aktiv landbruksdrift, og bruke virkemidler i landbruket for å sikre kulturlandskap og biologisk mangfold Hovedstrategien for skjøtsel av kulturlandskap bør være å opprettholde eller gjenoppta aktiv landbruksdrift på en måte som sikrer verneinteressene. Landbrukets virkemidler bør brukes aktivt for å sikre kulturlandskapet. Bygningsvern bør også fortrinnsvis skje gjennom aktiv bruk som kan tilpasses bygningenes forutsetninger. Jfr. tiltak 5. B. Formidle kunnskap om seterområdenes betydning Det bør arbeides for å utvikle felles strategier mellom kulturvernet og reiselivsnæringen, landbruksnæringen, naturvernet, skoleverket m. v. for å få til en bevisstgjøring om setermiljøenes identitetsskapende, kulturelle, økologiske og estetiske betydning. Strategiene bør nedfelles i kommunedelplaner for de viktigste seterområdene. Planene bør stimulere til aktiv bruk av seterbygningene, og gi klare regler om bygningers og anleggs utforming, målestokk og tilpassing til landskapet. Planene bør sikre viktige elementer i kulturlandskapet, kulturlandskap som bør gis spesiell skjøtsel og områder som kan nyttes som avlastning for fellesbeiter m.v. Planene skal utformes i samarbeid med bl.a. vernemyndigheter og landbruks- og reiselivsnæringen. I landskapsvernområder bør forvaltningsplaner koordineres med kommunedelplanene. Jfr. Fylkesdelplanens retningslinjer pkt. 5.4 og tiltak 5. C. Vedta retningslinjer for estetisk utforming Kommunene bør vedta retningslinjer etter plan- og bygningslovens 74 nr. 2 for estetisk utforming av bygg i seterområder og byggeområder i fjellet. Retningslinjene utfyller kommunedelplanene, og bør også omfatte LNF-områder, jfr. eksempler gitt i fylkesdelplanen. Jfr. Fylkesdelplanens retningslinjer pkt. 5.1 D. Bygge opp kompetanse lokalt Det er behov for økt kulturvernkompetanse i de ulike kommunale sektorer og organisasjoner, og blant eiere og brukere. Samtidig vil oppbygging av spisskompetanse knyttet til nye forvaltningsordninger kunne bidra til bedre helhetsløsninger for kulturvernet, og færre konflikter. Jfr. Fylkesdelplanens retningslinjer pkt. 3 og 5.4 og tiltak 3. 23

2 Oppfølging og tiltak Langsiktig oppfølging av fylkesdelplanen forutsettes å skje ved at planen bakes inn i offentlig og privat planlegging og handling, og ved at det opprettes permanente samordningsorganer. Retningslinjene i neste kapittel gir rammene for den langsiktige oppfølgingen. Oppfølging på kort sikt er konkretisert i lista nedenfor. Lista følger opp mål og strategier i kapitlene foran. Mange av tiltakene forutsetter fylkesvise eller kommunevise initiativ, og deltakelse fra mange parter. Fylkeskommunene har et hovedansvar for å koordinere oppfølgingsarbeidet, og sørge for at det tas initiativ til å få i gang de enkelte tiltakene. Men gjennomføringsansvaret vil være fordelt på mange ulike organer. Tiltakene nedenfor er gjengitt i uprioritert rekkefølge 2.1 Tiltaksliste for oppfølging på kort sikt K = kommuner, FK = fylkeskommuner, FM = fylkesmenn, DN = Direktoratet for naturforvaltning, MD = Miljøverndepartementet, LD = Landbruksdepartementet, KRD = Kommunal- og regionaldepartementet, SNO = Statens Naturoppsyn, RA = Riksantikvaren Tiltak nr. Innhold Tid Ansvar P=pådriveransvar 1 Opprette Dovrefjellråd 1999 Utført FK/FM P: Én FK/FM 2 Utarbeide oppfølgingsprogram i kommuner, fylkeskommuner og statlige etater i tråd med retningslinjene. 3 Arbeide for økte ressurser og kompetanse til forvaltning av Dovrefjellområdet, der verneområder og øvrige områder ses i sammenheng 1999 K/FK/FM P: FK 1998 - K/FK/FM, MD,LD, DN, RA m. fl. P: FM 4 Sette i gang 5-års prøveordning med utvikling av lokal forvaltning, basert på prinsippene i fylkesdelplanen. Prøve ut interkommunale løsninger. Sikre ressursgrunnlag og kompetanse til forsøksperiode, arbeide for permanent drift. 2003-2008 K/FK/FM, DN, MD. 24