Organisering av prosess og medvirkning i arbeidet med forvaltningsplaner. Jørn Karlsen, senioringeniør hos Fylkesmannen i Oppland

Transkript

1 Organisering av prosess og medvirkning i arbeidet med forvaltningsplaner Jørn Karlsen, senioringeniør hos Fylkesmannen i Oppland

2 Jeg går gjennom: Hva er en forvaltningsplan? Formelle krav til prosess og medvirkning Praktiske erfaringer/råd ut fra forvaltningsplanprosesser vi har gjennomført i Oppland

3

4 Hva er en forvaltningsplan? - Et praktisk hjelpemiddel for å opprettholde og fremme verneformålet. - Sikre en enhetlig forvaltning av verneområdet. - Gi konkrete retningslinjer om bruk, informasjon, skjøtsel, ev tilrettelegging osv. - Ved hjelp av en forvaltningsplan skal vi unngå tilfeldige enkeltavgjørelser som kan være uheldige for verneverdiene. - Gjennom prosessen med utarbeiding av forvaltningsplan skal det avklares og tas stilling til hvordan ulike verne- og brukerinteresser skal behandles. Slik vil forvaltningsplaner også bidra til en mer forutsigbar forvaltning av verneområdene og til at konflikter dempes

5 Ramme Verneforskriften (og vernekartet) er den juridiske rammen Vær også oppmerksom på innholdet i kgl. res. Foto: Per Jordhøy

6 Saksgang ved utarbeiding av forvaltningsplaner for store verneområder 1. Oppstartsmelding 2. Forvaltningsmyndigheten (styret) lager forslag til plan 3. DN har faglig gjennomgang av forslaget 4. Utkast til plan sendes på høring 5. Innstilling til plan sendes fra forvaltningsmyndigheten til DN 6. DN godkjenner forvaltningsplanen

7 Krav til medvirkning det formelle Rundskriv T3/99 fra MD, beskriver prosess for medvirkning i verneplanarbeid. Denne malen bør følges også ved utarbeidelse av forvaltningsplaner for større verneområder; Sett av tid i forkant av prosessen og ha møter/befaringer med grunneiere, brukere, rettighetshavere, organisasjoner osv. En skal også vurdere behovet for lokale referansegrupper/rådgivende utvalg. Forvaltningsmyndigheten bør vurdere behovet for ytterligere informasjon. Konsultasjonsavtale med Sametinget.

8

9 Hvorfor medvirkning i planarbeidet? Forvaltningsmyndigheten/dere får kontakt med grunneiere, brukere, rettighetshavere og organisasjoner. Gir informasjon om området, inkludert aktuelle brukerinteresser og ev konflikter. Dette gir et bedre utgangspunkt i å foreta gode avveiinger tidlig. Gjennom god og bred medvirkning er det et mål å komme fram til en mest mulig omforent forvaltningsplan.

10 Konkrete erfaringer og råd om medvirkning og prosess

11 Vi har tilpasset organiseringen av arbeidet til kompleksiteten/utfordringene i verneområdet F eks mer omfattende prosess for Rondane/Dovre enn Breheimen pga større forvaltningsmessige utfordringer i Rondane Vi har brukt tid i forkant på å planlegge og drøfte gjennomføringen av prosessen, særlig med kommunene I alle prosessene har vi etablert lokale referansegrupper og en felles overordnet styringsgruppe/kontaktutvalg

12 Forvaltningsplanarbeidet for Rondane/Dovre Oppstart høst 2005 Verneformål bl a: høgfjellsøkosystem med opprinnelig villrein - Internasjonal ansvarsart - Behov for å vandre over store områder - Leveområdet allerede betydelig fragmentert Stort, sammenhengende og urørt område Friluftsliv Bruk: Landbruk Hytter Reiseliv Friluftsliv

13

14 Forvaltningsplanprosessen Rondane/Dovre Vernevedtak høst 2003 oppstart forv.plan høst 2005 høring høst 2007 vedtak høst personer involvert i gruppene 50 dager brukt til møter/befaringer 4 åpne møter. Spesielt store utfordringer. Omfattende mediaomtale/-debatt Konkl.: Mye og langvarig involvering, en omfattende prosess

15 Forvaltningsplanarbeidet for Breheimen

16 Breheimen Skisse til forvaltningsplan utarbeidet parallelt med verneplanarbeidet vernevedtak aug 2009 aug 2009 meldte oppstart av forvaltningsplanarbeid - des 2010 sendt til DN for faglig gjennomgang des 2011 sendt til DN for ny faglig gjennomgang d.d.

17 Breheimen forts. Videreførte strukturen fra verneplanarbeidet Tre referansegrupper; én i hver kommune. - Varierte i størrelse ut fra lokale ønsker (10 i Lom, 7 i Skjåk, 15 i Luster). - Ulikt hvordan kommunene ønsket sammensetningen. - Repr fra: Kommuner, fylkeskommune, grunneiere, setereiere, fjellstyre, bygdelag, turlag, beitebruksnæring, tamreinlag, reiseliv, nasjonalparksenter, naturvernforbund, villreinutvalg. Ett kontaktutvalg (ordfører, adm., og grunneier-repr. fra hver av de tre kommunene (9) + Fylkesmennene). Samordnende overbygning i arbeidet.

18 Breheimen forts. Drøyt 50 møter/befaringer totalt i verneplan- og forvaltningsplanarbeidet. I perioden mellom vernevedtaket og oversending av planforslag til DN for faglig gj gang: Tre møter med hver av referansegruppene og ett møte med kontaktutvalget.

19 Grotter i Breheimen Høy verneverdi Truede (særlig slitasje, tagging)

20 Hvordan vi har informert i forvaltningsplanarbeidet i Rondane og Breheimen Oppstartsmelding og kunngjøringer Via referansegrupper Befaringer Åpne møter lokalt Åpne kontordager lokalt Forts.

21 Informasjon forts. Egne nettsider Bakgrunn Prosess Relevante dokumenter Kontaktinformasjon Diskusjonsforum Kortversjon av forvaltningsplanen for Rondane

22 Råd og suksesskriterier for vellykket medvirkning ut fra våre erfaringer Presis verneplan med avklaringer Planlegg prosessen godt (behov for befaringer, supplerende kartlegging, framdrift m.v.) Organisering tilpasses det enkelte område Relevante parter/aktører representert. Ikke ha for mange og/ell store referansegrupper. Naturlig nå å ta utgangspunkt i faglig rådgivende utvalg, med ev. lokale tilpasninger. Administrativt kontaktutvalg bør også brukes. Fordel med medlemmer som har erfaring fra vernearbeid. Medlemmene må informere videre, i tillegg til å gi råd/informasjon. Likestillingslovens krav.

23 Suksesskriterier forts. Tydelige roller Framdrift Hold kontinuitet Planlegg tydelige milepæler Gå tidlig på de mest sentrale/krevende problemstillingene Revidér utkast fortløpende i prosessen Forvaltningsmyndigheten må ligge i forkant (styre prosessen) Første generasjon forvaltningsplan: én helhetlig prosess med verneplanen

24 Suksesskriterier forts. Kommunenes involvering; politisk forankret (er sikret nå gjennom styrene). Sett av tid og anledning til møter og befaringer. Benytt DN, Fylkesmannens og SNOs kompetanse. God informasjon på nett til alle, tenk også media.

25 Takk for meg