Sak 2013/5: Prosjektplan

Transkript

1 Sak 2013/5: Prosjektplan Styringsgruppa sluttet seg til forslag prosjektplan i møte Møtet kom så pass kort tid etter oppstartmøtet i februar, at vi ikke hadde kapasitet til å fremme sakene i referansegruppa først. Vi åpner derfor for synspunkter. Det er lagt til grunn overfor Miljøverndepartementet at arbeidet lokalt vil strekke seg over ca. tre år fra det settes inn administrative ressurser som planlagt (prosjektledere). Arbeidet skal ha god framdrift, men ikke raskere enn at alle får muligheten til å medvirke, og at det er tid for nødvendig kartlegging og utredning. Hvis vi får ut oppstartmelding i løpet av juni 2013, bør det være realistisk å levere ferdig verneforslag i januar 2016, det vil si etter 2,5 år. Dette løpet er forsøkt vist i vedlegg på neste side. Videre prosess er også beskrevet i forslag til oppstartmelding se vedlegg til sak 2013/6. Vi ser for oss følgende «milepæler» i arbeidet: Mai/juni 2013: Oppstartmelding til behandling i kommunene Juni 2013: Oppstartmelding går ut. Uttalefrist 1. september 2013 August 2013: Temavise dialogmøter Oktober 2014: Første verneforslag utarbeidet November 2014: Faglig godkjenning av verneforslag i Direktoratet for Naturforvaltning Februar 2015: Høringsforslag til behandling i Kragerø kommune Februar 2015: Høringsforslag på lokal og sentral høring. Uttalefrist mai Oktober 2015: Behandling av verneforslag i Kragerø kommunestyre. Januar 2016: Oversendelse av endelig verneforslag til Direktoratet for Naturforvaltning Juni 2016? Vedtak i Statsråd Forslag: Prosjektplan tas til orientering. Vedlegg neste side: Et vedlegg

2 Vedlegg til sak 2013/5: Prosjektplan

3 Fylkesmennene i Aust-Agder og Telemark mener det er hensiktsmessig å jobbe sammen om Raet og Jomfruland nasjonalpark. Initiativene er tatt felles overfor Miljøverndepartementet, og vi mener det er fordeler i å jobbe sammen videre. Områdene og problemstillingene er relativt like, og fordelene ligger i at vurderingene kan gjøres med felles erfaringsgrunnlag og vi kan trekke på felles kompetanse og kapasitet. Den vurderingen støttes av Kragerø, Grimstad, Arendal og Tvedestrand kommuner og begge fylkeskommuner. Miljøvernministeren har lagt vekt på at kommunene skal delta aktivt i arbeidet og må stille seg bak vernet når det tar form. Hvis ikke, blir det ikke nasjonalpark. Arbeidet er derfor basert på

4 lokaldemokratiet. Blir det nasjonalpark, vil det bli innført lokal forvaltning der kommunene og fylkeskommunen sitter i styret. Styret vil få de fullmaktene som fylkesmannen har i utredningsområdet (19 verneområder), se sak 2013/6. Kommunene, fylkeskommunene og fylkesmennene bestemte i møte at styringsgruppa skal bestå av aktuelle offentlige myndigheter. Slik styringsgruppa er sammensatt, er arbeidet basert på lokaldemokratiet der kommunene og fylkeskommunene har kontroll. Det ble samtidig uttrykt en sterk vilje til at lokale interesser skal ha mulighet til direkte medvirkning. Lokalsamfunnene på Jomfruland og Stråholmen ønsker å sitte i styringsgruppa. Det tok vi opp på oppstartmøte med ordførerne og på nytt i styringsgruppa Styringsgruppas begrunnelse for å holde på representasjon fra offentlige myndigheter framgår av referatet. Styringsgruppa har lagt opp til at organiseringen lokalt skal baseres på at alle skal få fremme sine interesser og ha reell mulighet til påvirkning. Det er også fylkesmennenes grunntanke. Vi har mottatt forslag til organisering lokalt fra Jomfruland Vel, Stråholmen Vel, Jomfruland Landbrukslag og Jomfruland Hytteeierforening. Vi er innstilt på å komme forslaget i møte under forutsetning av at relevante interesser får sin plass, at prosjektorganisasjonen blir rimelig entydig i oppgavefordeling, og at den er mulig å drive innenfor de ressurser som er tilgjengelig. Forslag til prosjektorganisering er beskrevet nedenfor og vist i vedlegg. Roller Fylkesmennene i Aust-Agder og Telemark har fått oppdraget av Miljøvernministeren, og er derfor prosjekteier og skal stille med prosjektleder. Kommunene er sentrale i arbeidet, og beslutninger om viktige, felles spørsmål tas i styringsgruppa. Etter som kommunene må stille seg bak vernet når det tar form, skal arbeidet til behandling i hver enkelt kommune i viktige faser (oppstartmelding, forslag på høring og endelig forslag). Kommunal behandling blir derfor en viktig premissleverandør, og i praksis være beslutningsorgan. Retningsvalg er derfor basert på beslutninger i styringsgruppa og i hver enkelt kommune, men mye av det konkrete utviklingsarbeidet er basert på det lokale arbeidet. Det er noe vi selvfølgelig er innstilt på å følge, med det innebærer samtidig at prosjektorganisasjonen lokalt er rådgivende overfor styringsgruppa og egen kommune.

5 Prosjektleder skal legge til rette, delta på møter og følge opp arbeidet i alle ledd i prosjektorganisasjonen. Forslag Referansegruppa behandler saker som krever bred deltakelse, og skal også fange opp synspunkter som ellers ikke er representert i prosjektorganisasjonen. Gruppa behandler saker i forkant av styringsgruppa. Møtene ledes av Kragerø kommune. Det etableres en prosjektgruppe med de mest sentrale aktørene bestående av fiskeri, reiseliv, kulturlandskap/landbruk, naturvern og Kragerø kommune (fem representanter). Prosjektgruppen vil bli sentral i det løpende arbeidet. Møtene ledes av Kragerø kommune. Det etableres fem temagrupper som har i oppgave å bidra til at nødvendige utredninger og vurderinger blir gjort. Temaene er landbruk, fiskeri, reiseliv, natur/kulturminne/friluftsliv og eierinteresser bolig/hytte. Det bør ikke være mange deltakere i hver temagruppe. Temagruppene velger møteleder selv. I vedlegg er det et forslag til sammensetning av referansegruppe, prosjektgruppe og temagrupper. Vurderinger og forslag tas i møtet.

6 Vedlegg til sak 2013/4: Organisering