ITU monitor 2005
Om ITU-Monitor En longitudinell undersøkelse Gjennomføres hvert annet år (første gang 2003) Mål: kartlegge pedagogisk bruk av IKT i skolen Målgruppe: elever, foresatte, lærere, rektorer og IKT-ansvarlige 7. trinn, 9. trinn og VK1 Metode: postal undersøkelse Svarprosent 2005: 55% av skolene (254 av 461) Antall respondenter: 3.881 elever, 878 foresatte, 759 lærere, 217 rektorer, 179 IKT-ansvarlige
ITU Monitor 2005 Utgis som bok på Universitetsforlaget På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen Forfattere: Ola Erstad Vibeke Kløvstad Tove Kristiansen Morten Søby
Hovedfunn ITU Monitor 2005 Elevers og læreres bruk av IKT til skolearbeid 4
Mye likt med hovedfunn 2003 Bruken av IKT lite integrert i faglig arbeid særlig i grunnskolen. Lærere bruker IKT mest til forberedelse, etterarbeid og administrative oppgaver lite i undervisning. FÅ anvendelsesområder blir brukt på skolen, Internett og tekstrelaterte tjenester mest utbredt. Elever på alle trinn bruker langt mer tid ved PC og flere tjenester hjemme enn på skolen. Store forskjeller mellom elever på samme klassetrinn. 5
Bruk i fag, elever 7. og 9. trinn - svært få bruker IKT i fag ukentlig - mest bruk i norsk, samfunnsfag, datafag og engelsk 6
Bruk av IKT i fag: Elever VK1 7
Bruk hjemme/skole: Langt større bruk hjemme enn på skolen av de fleste tjenester 8
Internett og tekstrelaterte tjenester mest bruk på alle trinn. Større forskjell mellom grunnskolen og VK1 enn i 2003 9
NYE FUNN ITU Monitor 2005 jfr 2003 NYTT SKILLE mellom grunnskole og vgs mht TID brukt ved PC til skolearbeid på skolen Ingen økning på 7. og 9. trinn Sterk økning på VK1 mht bruk av IKT i ulike pedagogiske arbeidsformer (Økning på alle trinn i bruk av IKT til å samarbeide med andre om å løse oppgaver ) Økning i alle former for pedagogisk arbeid med bruk av IKT på VK1 Nedgang i flere former for pedagogiske arbeid med bruk av IKT på 7. og 9. trinn NYTT KJØNNSSKILLE VK1 på skolen Gutter bruker vesentlig mer tid enn jenter ved PC til skolearbeid når de er på skolen Gutter bruker PC hyppigere enn jenter i alle fag på skolen 10
2003-2005: Elevers TID ved datamaskin til skolearbeid på skolen - sterk økning i videregående - ingen endring i grunnskolen Økt forskjell grunnskole og videregående skole 11
NYTT kjønnsskille mht tidsbruk : På VK1 bruker gutter mer tid enn jenter ved PC 12
- + Akse 2 = Høy grad av IKT-mestring + + Bruk av IKT gjør det motiverende å undervise Bruk av IKT gjør det motiverende for elevene å lære Jeg ønsker å vite mer om IKT Bruk av IKT gjør det lettere å differensiere undervisningen IKT fremmer elevsamarbeid IKT har stor effekt på mine elevers prestasjoner og gjør undervisningen variert På vår skole deler vi ikke kompetanse og samarbeider ikke godt På vår skole bygger vi ikke hverandre opp Akse 1 = Lite organisasjonslæring På vår skole foretrekker de fleste å klare seg selv og vi har en kultur der folk gjør som de vil På vår skole får vi ikke mye tilbakemelding på jobben vi gjør På vår skole får vi mye tilbakemelding på jobben vi gjør På vår skole foretrekker ikke de fleste å klare seg selv og vi har ikke en kultur der folk gjør Akse som 1 de = vil Mye organisasjonslæring På vår skole bygger vi hverandre opp På vår skole deler vi kompetanse og samarbeider godt - - IKT har ikke effekt på mine elevers prestasjoner og gjør ikke undervisingen variert IKT fremmer ikke elevsamarbeid Bruk av IKT gjør det ikke lettere å differensiere undervisningen Jeg ønsker ikke å vite mer om IKT Bruk av IKT gjør det ikke motiverende for elevene å lære Bruk av IKT gjør det ikke motiverende og undervise Akse 2 = Lav grad av IKT-mestring + -
LÆRERE - + Akse 2 = Høy grad av IKT-mestring + + Gode IKT-ferdigheter Mye bruk av IKT Akse 1 = Lite organisasjonslæring Akse 1 = Mye organisasjonslæring Lite bruk av IKT Dårlige IKT-ferdigheter - - Akse 2 = Lav grad av IKT-mestring + - 14
- + LÆRERE: kjennetegn Akse 2 = Høy grad av IKT-mestring + + Under 30 år VGS Mann Akse 1 = Lite organisasjonslæring Akse 1 = Mye organisasjonslæring Kvinne Små skoler Over 55 år - - Akse 2 = Lav grad av IKT-mestring + - 15
LÆRERE: ledelsens satsning - + Akse 2 = Høy grad av IKT-mestring + + Akse 1 = Lite organisasjonslæring Skolen har klare målsetninger med sin IKT-satsing Ved vår skole er det krav om å bruke IKT i undervisningen Skolen arbeider med nye evalueringsformer ved bruk av IKT Ledelsen arbeider aktivt for å øke bruken av IKT ved skolen Akse 1 = Mye organisasjonslæring Ledelsen arbeider ikke aktivt for å øke bruken av IKT ved skolen Skolen arbeider ikke med nye evalueringsformer ved bruk av IKT Skolen har ikke klare målsetninger med sin IKT-satsing Ved vår skole er det ikke krav om å bruke IKT i undervisningen - - Akse 2 = Lav grad av IKT-mestring + - 16
Utfordringer Grunnskolen er i startfasen i utviklingen av digital kompetanse og vil på kort sikt ikke være i stand til å oppfylle kravene i den nye læreplanen 2006. Gjennomføringen av Kunnskapsløftet og innføringen av den nye læreplanen i 2006 står overfor betydelige utfordringer. Det er i læreplanen fastlagt at bruk av digitale verktøy skal inngå i alle fag på alle årstrinn på linje med å lese, skrive, regne og uttrykke seg muntlig. Selv om skillet i årets undersøkelse går mellom grunnskolen og videregående skole, finner vi også klare forskjeller mellom elever på samme trinn. I dagens Norge er det mer eller mindre tilfeldig om barn og unge får mulighet til å utvikle digital kompetanse i skolen, avhengig av hvilken skole de går på og hvilke lærere de får.
ITU Monitor 2005 Utgis som bok på Universitetsforlaget På vei mot digital kompetanse i grunnopplæringen Forfattere: Ola Erstad Vibeke Kløvstad Tove Kristiansen Morten Søby