Del 1 ifm. Arbeidstilsynspålegg Osvegen 10 04.08.2014
Side 1 av 37 INNHOLDSFORTEGNELSE TILSTANDSRAPPORT MIDTUN SKOLE... 2 1.1 Formål... 3 1.2 Eiendomsopplysninger... 3 1.3 Rapportering... 4 1.4 Oppsummering med tiltak og kalkyler... 7 2.1 Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg. 12 2.2 Byggspesifikke målinger og resultater - enkel vurdering... 31 2.3 Ansattes toalett- og dusjforhold - Kartlegging og tiltak v/skolen og BBS.. 35 2.4 Kartlegging og tiltak ifm lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS... 35 2.5 Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten... 36 3.0 Skjemaer for risikobasert tilstandsregistrering med summeringsark, fotoserier og situasjonsplan.... 37 4.0 Del 2 - Vedlegg... 37
Side 2 av 37 TILSTANDSRAPPORT MIDTUN SKOLE er en barneskole med ca. 370 elever og 50 ansatte. Skolen består av to frittstående bygninger. Hovedbygget, med klasseroms-, mellom- og gymfløy, ble oppført i 1926 og har et areal på 3 616 m 2 BTA. «Blåbygget», tidligere Nesttun bibliotek, ble oppført i 1952 og har et areal på 353 m 2 BTA. Etter Byantikvarens vurdering har hovedbygget svært høy arkitektonisk og arkitekturhistorisk verdi, som et godt og helhetlig eksempel på monumental, nyklassisistisk skolearkitektur fra 1920-tallet. Blåbygget har miljøverdi og høy verneverdi som integrert del av skoleanlegget. Hovedinntrykket er at tilstanden til bygningene fremstår som generelt tilfredsstillende, og i all hovedsak er preget av normal slitasje, basert på forventede levetider. Hovedbygget: Det er enkelte fuktskader på vegger mot vest og nord, som trolig skyldes oppsug av fukt fra grunnen. Dreneringen bør skiftes ut før fuktskadene på vegger/gulv utbedres. I 2010 ble det gjennomført en rehabilitering innvendig og av fasadene. Takene på gym- og mellomfløyen ble lagt om i ca. 2010, mens taket på klasseromsfløyen er fra ca. 2006. Takene er valmet og tekket med svart glasert tegltakstein, med båndtekking i kobber på arker og har lang restlevetid. Vinduene mot skolegården er fra 2010, mens vinduer mot nord og vest hovedsakelig er fra 1993/94. Mye av sanitæranlegget ble skiftet på 2000-tallet, mens ca. 50% av røranlegget er fra 1926. De eldre delene av rør- og sanitæranlegget bør skiftes ut. Det er vannbåren varme fra en oljekjel fra 2002, el-kjeler er fra 1979 og mange av radiatorene er gamle. Varmeanleggets røranlegg er fra 1926 og har lekkasjer som må stoppes. Varmeanlegget bør oppgraderes og skiftes ut til et mer miljøriktig anlegg. Det er tre ventilasjonsanlegg fra 2010 med gjenvinning som er i god stand. Varme og ventilasjon styres av tidsriktig SD-anlegg. I et avstengt kjellerrom er det en gammel oljetank og rør omviklet med asbest som bør fjernes og saneres. Blåbygget: Fasadene ble rehabilitert i 2010 og alle vinduer/balkongdører ble da byttet ut. Innvendige flater og dører er i all hovedsak fra en innvendig rehabilitering på 1990-tallet. Bygningen har tekking med svart glasert tegltakstein fra 2010 med lang restlevetid. Bygget har røranlegg og sanitærutstyr fra en større oppgradering i 1993. Det er et moderne ventilasjonsanlegg fra 2010 med gjenvinning som er i god stand. El-anleggene er oppgradert fra 1993 og frem til 2005. Varme og ventilasjon styres av tidsriktig SD-anlegg. Det anbefales å skifte ut stråle- og gjennomstrømsovner og koble seg til anlegget med vannbåren varme i hovedbygget. Det er nyere brann- og innbruddsalarmanlegg i begge bygningene som vurderes å være i god stand. Nødlysanleggene i begge bygg har mangler og bør oppgraderes. Eldre skolebygg som Midttun skole er ikke er planlagt med tanke på funksjonshemmede elever. Det er gjort små og store tilpasninger, som etablering av heis og HC-toaletter, men skolen er generelt ikke tilpasset dagens krav til universell utforming. Det er ikke gjort noen energibesparende tiltak ved skolen siden byggeåret, bortsett fra vindusutskiftning. Det er derfor et visst enøk-potensiale. Målinger av inneluften viser mindre overskridelser av anbefalt makstemperatur, og ventilasjonsanleggene bør innjusteres for å bedre inneklimaet. Skolen har godkjenning for 350 elever, og det er i dag er ca. 370 elever på skolen. Forslåtte tiltak, for kommende 10 års periode, utgjør i alt ca. kr 21,9 millioner inkl. mva. Av dette utgjør over 91 % vedlikeholdskostnader og under 9 % utviklingskostnader. Restlevetid for hovedbygget og blåbygget, forutsatt normalt bra vedlikehold og nødvendige oppgraderinger, vurderes å være til ca. år 2065+. Estimert kostnad for hovedbygget de neste 10 årene utgjør ca. 5 407 kr/m 2 BTA. Estimert kostnad for blåbygget de neste 10 årene utgjør ca. 6 742 kr/m 2 BTA. Etter OPAKs vurdering faller både hovedbygget og blåbygget inn under kategorien bygg som har behov for «ordinært vedlikehold/mindre etterslep». Etat for Bygg og Eiendom presiserer at oppgitte kostnadskalkyler primært relaterer seg til eksisterende bygningsmasse og trenger derfor nødvendigvis ikke samsvare med budsjettbehov. I vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe som f.eks. behov for erstatningslokaler, reguleringsplanendringer, påbygg, modernisering og ombygging for bedre arealutnyttelse o.a.
Side 3 av 37 1.1 Formål Arbeidstilsynet har pålagt Bergen kommune å kartlegge helsefarer forbundet med inneklima, risikovurdere dette og utarbeide tiltaksplaner i skolebygg. Herunder utarbeide vedlikeholdsplaner, vedlikeholdsstrategi og fremskaffe reguleringsrapporter for ventilasjonsanlegg. Det må videre etableres rutiner for jevnlig kartlegging av inneklima med bistand fra bedriftshelsetjenesten og med medvirkning fra ansatte. Denne rapporten tar for seg den bygningsmessige tilstandskartlegging med anbefalinger om tiltak herunder eventuelle driftsmessige forbedringer og forhold relatert til fremlagt dokumentasjon, rapporter, målinger og HMS for å belyse ulike sider ved byggene. Kartlegginger utført av BBS og bedriftshelsetjenesten samt enkel enøkanalyse, restlevetid og samtaler med driftspersonell og brukere er vurdert og integrert i rapporten. Basert på forannevnte er de ulike registreringer sammenført og tiltaksvurdert i skjemaet «risikobasert tilstandsregistrering» som fremgår av kapittel 3.0. Samlet vurdering med anbefalinger om tidfestede tiltaksplaner er forelagt: Tjenesteplass/funksjon Navn Sign Etat for bygg og eiendom Rektor Verneombud Erling Iversen jr. Kari Kvalheim Helle Mi Hasli 1.2 Eiendomsopplysninger Kommune: Bergen Gnr/Bnr: 43/66 (Hovedbygget) 43/45 (Blåbygget) Adresse: Osvegen 10 Postnr/Sted: 5222 Nesttun Byggeår: 1926/1952 BTA: 3969 Antall bygninger 2 Helseverngodkjenning: 30.08.2012 Antall etasjer: 5.et. + kjeller 2.et. Reguleringsforhold: Etasjer under terrengnivå: U.et. hovedbygg Tomtestørrelse: Bygningstype: Skolebygg Bygningen brukes i dag til: Skole Bygningens tidligere bruk: Blåbygget var tidl. bibliotek. Størrelse lekeareal mv: Tomteopparbeidelse: Ant. P-plasser: Ikke oppgitt Større påkostninger: 2010/2011: fasade- og innv. rehabilitering, oppgradering av el- og VVS anlegg. 1994/2010: Vei/adkomst: Offentlig Nye vinduer. 2006/2008: Tak lagt om Ferdigattest: Ikke oppgitt Vannforsyning: Offentlig BKL: Hovedbygget: 3 Gymfløyen: 2 Blåbygget: 2 Avløp: Offentlig 6660 m 2 (43/66) 3408 m 2 (43/55) Ca. 4500 m 2 (43/66) Ca. 1500 m 2 (43/55) Ca. 6500 m 2 (43/66) Ca. 1800 m 2 (43/55) Disp. 35+3 HCplasser på Bnr./Gnr. 44/115 Antall elever/brukere 368, jf. skoleporten.no Antall ansatte 49, jf. rapport fra kartlegging og vurdering av ansattes dusj- og toalettforhold samt arbeidsplasser Andre bruksformål - antall pers. -
Side 4 av 37 1.3 Rapportering Denne rapporten er bygget opp som følger: Del 1: : Kapittel 1.1 1.4 angir på overordnet nivå tiltak pr hovedbygningsdel med kostnader samt diverse grunnlagsinformasjon for rapporten Kapittel 2.1 2.5 angir en litt mer detaljert tilstandsoversikt med gjennomførte kartlegginger Kapittel 3.0 angir detaljer om anbefalte tiltak inkl. fotoserier og situasjonsplan Del 2: Vedlegg: Kapittel 4.0 vedlegg fremgår av egen innholdsfortegnelse under kapittelet Rapport: Utført av: Dato: Henrik Syvertsen 04.08.2014 en er kontrollert John Morten Kvam 04.08.2014 en er et resymé som anbefaler aktuelle tiltak basert på delrapportene som følger vedlagt: Rapport: Utført av: (firma, navn, tittel/funksjon) Dato: Tilstandsregistrering med kostnadsestimater OPAK AS 22.04.2014 RIB Henrik Syvertsen, siv.ing. RIE Ola Thingelstad, ing. 22.04.2014 22.04.2014 RIV Ola Thingelstad, ing. 22.04.2014 Andre (ARK, RIBR etc.) Jarle Svanæs, siv.ing 04.06.2014 Kartlegging og vurdering av ansattes dusj- og toalettforhold Skolen og BBS v/christian Lampe 2012 samt arbeidsplasser Oppsummering fra kartlegging av helseplager Bedriftshelsetjenesten 2012 Oppsummering fra vernerunde Ikke fremlagt - Forenklet enøkvurdering OPAK AS 04.06.2014 Ennøkvurdering tekniske anlegg Energima AS 08.05.2014 Energiattest Energima AS 05.05.2014 Følgende målinger er gjennomført: Rapport: Utført av: Dato: Fuktmåling og inneklimalogging (CO 2, temp, Relativ luftfukt) Cytox as 29.04.2014 Belysning/støy utført ved behov Ikke utført - Utlegging/innhenting av 10.02.2013- Utført av Bergen kommune EBE. sporfilmer Radon 12.04.2013 Analyse av sporfilmer Radonlab 14.06.2013 Tidligere asbestkartlegging Vitenskapelig rådgiver UiB v/ Walther Wedberg 20.08.1999 Brannteknisk rapport Skansen Consult 11.02.2010 Foreslåtte tiltak er etter beste evne basert på risikovurdering relatert til ovennevnte inklusiv opplysninger gitt av representanter fra skolen og Bergen kommune v/ EBE.
Side 5 av 37 Følgende verktøy/måleinstrumenter er brukt: Måling: Verktøy/måleinstrument CO 2, temp, relativ luftfukt (RF) Q-Trak 7575-X og Q-Trak 7565-X fra TSI Instruments* Fukt Stikkontroll utført på typiske utsatte steder, med Protimeter MMS. Belysning Ikke relevant *Instrumentene er kalibrert mindre enn ett år før de aktuelle målingene er utført. Ventilasjon Ifm. kartleggingen av skolene er det foretatt logging av CO 2, temp og RF for å gi et bilde av luftskifte i et representativt utvalg rom (normalt 3-7 stk.). For de skoler som det forefinnes aktuelle innreguleringsprotokoller på er dette lagt ved. Vurdering av tilstand er basert på resultater av foreliggende dokumentasjon og ventilasjonsanleggets alder. På generelt faglig grunnlag tilføyes det at et ventilasjonsanleggs funksjonelle levetid antas ikke være mer enn 20 år, men kan godt fungere teknisk i 30 år uten at dette gir negativ helsemessig effekt. Jo eldre anlegget er jo mindre sannsynlig er det at det forefinnes oppdaterte innreguleringsprotokoller. Etat for eiendom vil for de tilfeller støtte seg på inneklimalogger ifm. kartleggingen og vurdere tilstand deretter. Ventilasjonsanlegg med kanalføringer er en del av byggets infrastruktur og vil normalt anbefales utskiftet ifm større rehabiliteringsarbeider. Medvirkning Ifm. kartleggingsarbeidene av den bygningsmessige tilstand er skolens rektor kontaktet og bedt å involvere skolens øvrige nøkkelpersonell som verneombud, tillitsvalgte, annet personale for å få frem brukernes erfaringer og observasjoner av bygningstilstand. Herunder forelagt for uttale eksisterende tilstandsrapporter, plukke ut aktuelle rom og arealer for nærmere målinger. Verktøy for Tilstandsregistrering og metode en angir på overordnet nivå aktuelle tiltak i sin helhet. Kartleggingsskjemaet «Risikobasert tilstandsregistrering» er brukt som underlag for sluttrapporten. Denne bygger på NS3424-Tilstandsanalyse av byggverk og NS3451-Bygningsdelstabellen, men fokuserer i tillegg også på driftsrelaterte forhold, HMS-relaterte krav og Enøk. Anbefalinger om tiltak og tidspunkt for gjennomføring (anbefalt vedlikehold- og utviklingsplan) vil basere seg på faglig skjønn av tilstandsgrad, konsekvenstype, konsekvensgrad og sannsynlighet som resulterer i risiko og score. Referansenivå for tilstandsgrad (TG=0) er sett utfra dagens krav og standard. Dette verktøyet er en del av kommunens «Overordnet rutine for systematisk HMS-forvaltning i kommunale bygg-vedlikeholdsstrategi» som er under implementering hvor bl.a. FDV-systemet BkBygg står sentralt. Det er etablert egne moduler for tilstandsregistrering og kontroller. I den grad det lar seg gjøre er anbefalingene med kostnadsestimater (nåverdi) sett ca. 21+ år frem i tid. I sluttrapporten er estimatene periodisert i kategoriene Strakstiltak <1år, 1-5år, 6-10år og 11+år fordelt etter følgende kostnadstyper: Akutt (D-V) Skader og mangler som ifølge lover og forskrifter må utbedres eller forhold som kan sette menneskers liv eller helse i fare. 0-1 år Vedlikehold (V) Tiltak som er nødvendig for å opprettholde byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå/ funksjonsnivå og derved gjøre det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en gitt brukstid. Gjelder også utskifting av bygningsdeler/tekniske installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket. Utvikling (U) (Modernisering)Investering Tiltak som er nødvendig for å utvikle byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter. Enøk vurdert eksplisitt utfra kost/nytte perspektiv. For nærmere redegjørelse av kostnadskategoriseringen (D-V-U) henvises det til NS3454 Livssykluskostnader for byggverk. Prinsipper og struktur.
Side 6 av 37 Rivekostnad (R) For bygg som anbefales revet ila. kommende 15-års periode er rivekostnad og en grov vurdering behandlet eksplisitt i sluttrapporten med nærmere tidsangivelse. Vurdering baserer seg på «totaløkonomi» til DVU og brukbarhet > nybyggkostnad og arealeffektivitet. Registreringsnivå 2 iht. «NS 3424:2012 Tilstandsanalyse av byggverk» er fulgt ifm. kartleggingsarbeidene. Det tas forbehold om at skjulte feil og mangler kan forekomme. Det er ikke åpnet opp i konstruksjoner. For det enkelte bygg vil snittverdi for Tilstandsgrad (TG), Konsekvenstype (KT), Risiko og Score fremkomme. Snittverdiene er i forhold til antall registreringer og det presiseres at snittverdiene kun er en overordnet pekepinn på verdiene og trenger nødvendigvis ikke være et «rettferdig» bilde av situasjonen. Dette henger bl.a. sammen med antall registreringer og omfang av disse. Ved regelmessig tilstandskartlegging hvert 4. år vil verdiene kunne reflektere utviklingen av tilstand og HMS status i det enkelte bygg. Konsekvenstype bør ikke ligge på rødt område. Eksempler og forklaring vist nedenfor: Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,7 6,0 2,00 84 Risiko fremkommer slik: Konsekvensgrad (0-3) x Sannsynlighetsgrad (1-3) for at skade kan inntreffe innenfor valgt konsekvenstype Score fremkommer slik: Tilstandsgrad(0-3) x Konsekvenstype (Vekttall 1-9) x Risiko. Score kan være et uttrykk for prioritering av tiltak på et bygg eller mellom flere bygg. Tilstandsgrad 0-3 (TG) Konsekvenstype 1-9 (KT) (Vekttall 1-9 i parantes) Risiko 0-9 Risiko = KG x S KG=Konsekvensgr 0-3 S=Sannsynlighet 0-3 HMS=1-5 0 = Ingen avvik 1 = Fare for liv og helse (9) 1-2,5 = Liten risiko 1 = Ingen vesentlige avvik 2 = Pålegg foreligger (8) 2,5-5 = Middels risiko 2 = Vesentlige avvik 3 = Sikkerhet (7) 5-9 = Stor risiko 3 = Stort/ alvorlig avvik 4 = Pålegg påregenlig (6) 5 = Helse og miljø (5) 6 = Driftsavbrudd (4) 7 = Vedlikehold (3) 8 = Funksjonalitet (2) 9 = Estetikk (1)
Side 7 av 37 1.4 Oppsummering med tiltak og kalkyler består av to bygninger. Hovedbygget, som består av klasseromsfløyen og gymsalfløyen, ble oppført i 1926 og Blåbygget som ble oppført i 1952. Vurdert restlevetid for hovedbygget: 50 år +. Vurdert restlevetid for blåbygget: 50 år +. Nedenforstående tabeller angir og kategoriserer tiltak og kostnader etter risikovurdering byggvis. Institusjonsnavn -TOTALT Antall bygg vurdert : 2 Areal totalt: 3 969 BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : Kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Tiltak 1-5 år Tiltak 6-10 år Tiltak 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Enøk Driftsmessige forhold D 0 0 (anbefalte forbedringer) U 0 0 Bygning V 33 000 935 000 3 110 000 5 140 000 9 218 000 1 027 U 23 000 23 000 6 VVS V 100 000 3 700 000 1 050 000 8 550 000 13 400 000 1 222 U 750 000 750 000 189 Elkraft V 250 000 800 000 4 350 000 5 400 000 265 U 250 000 250 000 63 Tele og automasjon V 1 200 000 1 200 000 0 U 0 0 Andre installasjoner V 1 000 000 1 000 000 0 U 0 0 Utendørs V 30 000 130 000 1 600 000 1 760 000 40 U 0 0 Dokumentasjon - V 290 000 36 000 200 000 526 000 133 rapporter - HMS U 0 0 Sum Drift eks. mva D Sum Vedlikeh. eks.mva V 423 000 4 951 000 5 290 000 21 840 000 32 504 000 2 687 Sum Utvikling eks mva U 0 23 000 1 000 000 0 1 023 000 258 0 SUM Eks. mva VU 423 000 4 974 000 6 290 000 21 840 000 33 527 000 2 945 0 Uforutsett 20% VU 84 600 994 800 1 258 000 4 368 000 6 705 400 Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% VU 126 900 1 492 200 1 887 000 6 552 000 10 058 100 MVA VU 158 625 1 865 250 2 358 750 8 190 000 12 572 625 TOT. ESTIMAT Inkl.mva VU 790 000 9 330 000 11 790 000 40 950 000 62 860 000 5 520 0 Som en generell merknad presiseres det at ovennevnte kostnader er rettet mot eksisterende bygningsmasse med eventuelle kostnader ved nødvendig arealutvidelse/ ombygging for tilpassing rundt ansattes arbeidsforhold. Eventuelle behov for erstatningslokaler ved gjennomføring av tiltak er ikke hensyntatt. Anbefalte organisatoriske forhold: Anbefalte tiltak Inntil enkelte av ventilasjonsanleggene er ferdig innstilt, anbefales det at lufterutinene innskjerpes, og at en i størst mulig grad forsøker å unngå doble timer, spesielt i rom med stor belastning og rom med store problemer med inneluften. OPAK anbefaler på generelt grunnlag at det foretas gruppeskift av lysrør/pærer i armaturer. Dette for å får en mest mulig enhetlig belysning til enhver tid. Det bør utarbeides bedre rutiner for drift/service av ventilasjonsanleggene. Generelt er dette ikke tilfredsstillende for flere av skolene som er kontrollert. Ansvar Skole Skole Skole/ kommune
Side 8 av 37 Investeringsplaner: er ikke nevnt spesifikt i Budsjettplanen 2014 for Bergen kommune. Vi påpeker imidlertid at det i Byrådets forslag til budsjett for 2014, økonomiplan 2014-2017, fremheves at den fremste satsingen er investeringer i utbygging, utbedring og vedlikehold av skolebygg. I løpet av de neste fire årene vil byrådet investere over 2 milliarder kroner i skolebyggene i Bergen. I tillegg kommer ca. 1 milliard til skoleprosjekter i offentlig-privat-samarbeid. For ytterligere detaljer om anbefalte tiltak og tidspunkter for utførelser henvises det til kap. 2 og 3. Hovedbygget, ble oppført i 1926 ligger mellom Nesttun sentrum og Skjold, ved Nesttunelven i et gammelt fabrikkområde. Hovedbygget ble oppført med en klasseromsfløy og gymfløy i 1926, og har et totalt bruttoareal på 3 616 m 2. Bygningen antas å være fundamentert på fast fjell, med grunnmur av naturstein. Klasseromsfløyen har yttervegger i tegl i fire etasjer pluss kjeller og loft. Etasjeskillere er av tre. Fasadene er pusset og malt gule. Det ble gjennomført en rehabilitering innvendig i bygget og utvendig av fasadene i 2010. Vinduene mot nord og vest er fra midten av 1993/94, mot skolegården fra 2010, mens enkelte vinduer på loftet er fra 1970-tallet. Taket er valmet og tekket med svart glasert tegltakstein, og båndtekking i kobber på arker. Gymfløyen er i to etasjer pluss loft og har like fasader, takform og tekking som klasseromsfløyen. Mellomfløyen har skrått tak med båndtekking. Tekkingen på klasseromsfløyen er ca. 6-8 år gammel, mens taket på gym- og mellomfløyen er ca. 4 år gammelt. Underetasjen i klasseromsfløyen inneholder ulike forming-, kunst- og håndverksrom, et klasserom og tekniske rom og rom for drift. I mellomfløyen er det toaletter og i underetasjen i gymfløyen er gymsalen med garderober. Gymsalen går over to etasjer. Første etasje i klasseromsfløyen inneholder administrasjon og lærerarbeidsrom. Andre etasje i klasseromsfløyen inneholder bibliotek og klasserom. På samme plan ligger loftet i gymfløyen med SFO. Tredje etasje i klasseromsfløyen inneholder klasserom. Fjerde etasje/loftet i klasseromsfløyen inneholder klasserom, musikkrom og skolesøster/lege. Det er en kjeller under en mindre del av klasseromsfløyen. Kjelleren inneholder et tidligere fyrrom og en kulvert, med tekniske føringer, som løper videre under bygningen. Mye av sanitæranlegget ble skiftet på 2000-tallet, mens ca. 50% av røranlegget er fra 1926. De eldre delene av rør- og sanitæranlegget bør skiftes ut i løpet av kommende 10 års periode. Det er varmt tappevann fra nyere beredere fra 2008 og 2012. Bygget har vannbåren varme fra oljekjel fra 2002 og el-kjeler fra 1979. Det antas å være ca. 40% gamle radiatorer. Varmeanleggets røranlegg er fra 1926, og det er lekkasjer fra rørene som må stoppes. Det anbefales å oppgradere og skifte ut til et mer miljøriktig varmeanlegg. Det er tre moderne ventilasjonsanlegg fra 2010/2011 med gjenvinning og rikelige luftmengder. El-anleggene ble oppgradert på 2000-tallet, og fremstår i all hovedsak i tilfredsstillende stand. Hovedtavle er gammel og må skiftes. Deler av nødlyset fungerer ikke og må byttes. El-anleggene kontrolleres regelmessig av kommunens egne vaktmester (internkontroll-elektro). Varme og ventilasjon styres av tidsriktig SD-anlegg. Det er nyere brannalarm- og innbruddsalarmanlegg som vurderes å være i god stand. I kjelleren er det et merket og avstengt rom med en gammel oljetank og rør omviklet med asbest. Gammel oljetank og rør/materialer med asbest i kjellerrommet bør fjernes og saneres. Sammendrag og anbefalinger kommende 10 år Hovedbygget Det er etter vår vurdering og gjennomgang av risiko estimert og anbefalt følgende tiltak: Strakstiltak (0-1år): Det anbefales en ny brannteknisk gjennomgang av begge bygningene. Utbedring av branntekniske avvik. Det anbefales å gjennomføre en tilleggsundersøkelse for å finne årsaken til lekkasjene i kjelleren/kulverter. Utbedre lekkasjer fra røranlegg.
Side 9 av 37 Videre anbefaling (1-10år): Dreneringen langs fasader mot vest og nord utbedres. Pusskader på fasadene utbedres etter at dreneringen og defekte nedløpsrør er utbedret. Utskiftning av eldre vinduer fra 1970-tallet i 4. et./loft. Vedlikehold/oppgradering av innvendige vegger, himlinger og utskiftning av dører etter behov. Skader på innervegger pga. fuktinntrengning utbedres etter at dreneringen er skiftet ut. Tregulvet i gymsalen slipes og lakkeres. Utbedring av terrazzobelegg i trapperommene i klasseromsfløyen. Utskiftning av alle eldre systemhimlinger. Videoinspeksjon av innvendig pipeløp og pipe over tak. Utskifting av alle gamle røranlegg. Skifte alt gammelt sanitærutstyr og alle to-greps armaturer. Skifte varmeanlegg og alt av gammelt røranlegg. Skifte resterende gamle radiatorer. Gammel oljetank og rør/materialer med asbest i kjellerrom fjernes og saneres. Ferdigstille ventilasjonsanleggene med innjustering og FDV. Skifte hovedtavle. Utskifting av nødlysanlegget. Utskifting av utvendig lysarmaturer. - Hovedbygget Vurdert restlevetid : 2064 Areal totalt: 3 616 BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Tiltak 1-5 år Tiltak 6-10 år Tiltak 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Enøk Driftsmessige forhold D 0 0 (anbefalte forbedringer) U 0 0 Bygning V 30 000 925 000 2 610 000 4 400 000 7 965 000 986 U 23 000 23 000 6 VVS V 100 000 3 650 000 1 050 000 7 550 000 12 350 000 1 327 U 750 000 750 000 207 Elkraft V 200 000 400 000 4 000 000 4 600 000 166 U 0 0 Tele og automasjon V 980 000 980 000 0 U 0 0 Andre installasjoner V 1 000 000 1 000 000 0 U 0 0 Utendørs V 30 000 130 000 1 600 000 1 760 000 44 U 0 0 Dokumentasjon - V 290 000 36 000 200 000 526 000 145 rapporter - HMS U 0 0 Sum Drift eks. mva D Sum Vedlikeh. eks.mva V 420 000 4 841 000 4 390 000 19 530 000 29 181 000 2 669 Sum Utvikling eks. mva U 0 23 000 750 000 0 773 000 214 0 SUM Eks. mva VU 420 000 4 864 000 5 140 000 19 530 000 29 954 000 2 883 0 Uforutsett 20% VU 84 000 972 800 1 028 000 3 906 000 5 990 800 Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% VU 126 000 1 459 200 1 542 000 5 859 000 8 986 200 MVA VU 157 500 1 824 000 1 927 500 7 323 750 11 232 750 TOT. ESTIMAT Inkl.mva VU 790 000 9 120 000 9 640 000 36 620 000 56 160 000 5 407 0 Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,3 6,6 1,89 1 057
Side 10 av 37 Blåbygget, ble oppført i 1952 Blåbygget, som tidligere var Nesttun bibliotek, består av to etasjer og loft og har et totalt bruttoareal på 353 m 2. Bygget antas å være fundamentert på fast fjell. Grunnmur er av naturstein og yttervegger antas å være av betong. Dekker opplyses å være Siporexelementer. Fasadene ble rehabilitert i 2010 og alle vinduer/balkongdører ble da byttet ut. Bygget gjennomgikk en innvendig rehabilitering på 1990-tallet. Taket er valmet og tekket med svart glasert teglstein fra 2010. Første og andre etasjen har relativt lik planløsning, og inneholder klasserom, grupperom, garderober, kjøkken og toaletter. Bygget har røranlegg og sanitærutstyr fra en større oppgradering i 1993. Det er varmt tappevann fra en OSO-bereder fra 1993. Det er et moderne ventilasjonsanlegg fra 2010 med gjenvinning og rikelige luftmengder. Varme og ventilasjon styres av tidsriktig SD-anlegg. El-anleggene er oppgradert fra 1993 og frem til 2005, og fremstår i all hovedsak i tilfredsstillende stand. Det anbefales å skifte ut stråle- og gjennomstrømsovner og koble seg til anlegget med vannbåren varme i hovedbygget. El-anleggene kontrolleres regelmessig av kommunens egne vaktmestere (internkontroll-elektro). Det er nyere brannalarm- og innbruddsalarmanlegg som vurderes å være i god stand. Bygget har et eldre rømnings- og ledelysanlegg fra 1993 som bør oppgraderes. Sammendrag og anbefalinger kommende 10 år - Blåbygget Det er etter vår vurdering og gjennomgang av risiko estimert og anbefalt følgende tiltak: Strakstiltak (0-1år): Det anbefales en ny brannteknisk gjennomgang av begge bygningene (kostnader medtatt under hovedbygget).. Utbedring av branntekniske avvik (kostnader medtatt under hovedbygget). Taknedløp på hjørnet mot nordøst kobles til overvannsledning. Videre anbefaling (1-10år): Dreneringen utbedres rundt hele bygningen. Vedlikehold og maling av innvendige vegger og himlinger. Ferdigstille ventilasjonsanlegg med innjustering og FDV. Alle armaturene i bygget skiftes. Utskifting av nødlysanlegget. Skifte strålevarmeovner og gamle panelovner.
Side 11 av 37 - Blåbygget Vurdert restlevetid : 2064 Areal totalt: 353 BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Tiltak 1-5 år Tiltak 6-10 år Tiltak 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Enøk Driftsmessige forhold D 0 0 (anbefalte forbedringer) U 0 0 Bygning V 3 000 10 000 500 000 740 000 1 253 000 1 453 U 0 0 VVS V 50 000 1 000 000 1 050 000 142 U 0 0 Elkraft V 50 000 400 000 350 000 800 000 1 275 U 250 000 250 000 708 Tele og automasjon V 220 000 220 000 0 U 0 0 Andre installasjoner V 0 0 U 0 0 Utendørs V 0 0 U 0 0 Dokumentasjon - V 0 0 rapporter - HMS U 0 0 Sum Drift eks. mva D Sum Vedlikeh. eks.mva V 3 000 110 000 900 000 2 310 000 3 323 000 2 870 Sum Utvikling eks. mva U 0 0 250 000 0 250 000 708 0 SUM Eks. mva VU 3 000 110 000 1 150 000 2 310 000 3 573 000 3 578 0 Uforutsett 20% VU 600 22 000 230 000 462 000 714 600 Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% VU 900 33 000 345 000 693 000 1 071 900 MVA VU 1 125 41 250 431 250 866 250 1 339 875 TOT. ESTIMAT Inkl.mva VU 10 000 210 000 2 160 000 4 330 000 6 700 000 6 742 0 Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,1 7,3 1,65 190
Side 12 av 37 2.1 Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg. Følgende er en kortfattet overordnet beskrivelse av bygningsdeler med teknisk tilstand inklusiv sammendrag av forelagt dokumentasjon på befaringstidspunktet med anbefalinger om tiltak. Det enkelte bygg som denne rapporten omhandler er vurdert separat. 2.1.1 Driftsmessige forhold (1) Skolens ledelse opplyser at renholdet på skolen fungerer tilfredsstillende og rutinene følges. Ifølge renholdspersonalet kan det være vanskelig å rengjøre vinduene i gymsalen som er høyt opp på veggen, da de ikke har nødvendig spesialutstyr for rengjøring her. Nye banebelegg fra 2010, som ble levert som «ferdig behandlet» og ikke skulle bones første året, har blitt misfarget/skitne i overflaten og er vanskelig å holde rene. Gulvbeleggene bones med voks eller polish jevnlig. I energivurderingen av de tekniske anleggene fremgår det at driften/servicen på anleggene kan være noe mangelfull. Mange av merknadene er drifts-/servicerelaterte. Se vedlagte energivurdering for mer informasjon. OPAK har ikke gått nærmere inn på driftsmessige forhold utover dette. Det opplyses ikke om problemer med oppgaver og daglige rutiner med driften av bygningene. Dagens rutiner fungerer godt og det anses ikke å være behov for særskilte tiltak. 2.1.2 Bygningsmessig (NS3451 2) 200 Bygninger generelt Skolen består av to frittstående bygninger. Hovedbygget, med klasseromsfløy og gymfløy, ble oppført i 1926. Hovedbygget antas å være fundamentert på fast fjell, med grunnmur av naturstein og yttervegger av teglstein som er pusset. Dekker er av tre. Det ble gjennomført en rehabilitering innvendig i bygget og av fasadene i 2010. Vinduene er hovedsakelig fra midten av 1990-tallet og fra rehabiliteringen i 2010, men enkelte vinduer på loftet er eldre fra 1970-tallet. Klasseromsfløyen og gymfløyen har valmet tak med tekking med tegltakstein og båndtekking i kobber på arker. Mellomfløyen har skrått tak med båndtekking. Tekkingen på klasseromsfløyen er ca. 6-8 år gammel, mens taket på gym- og mellomfløyen ble lagt om ifm. rehabiliteringen i 2010. Blåbygget, tidligere Nesttun bibliotek, ble oppført i 1952. Blåbygget antas å være fundamentert på fast fjell, med grunnmur av naturstein og yttervegger som antas å være av betong. Dekker opplyses å være Siporexelementer. Fasadene ble rehabilitert i 2010 og alle vinduer/balkongdører ble da byttet ut. Bygget har valmet tak med tekking med glasert teglstein som ble lagt om i 2010. Bygget gjennomgikk en innvendig rehabilitering på 1990- tallet. TG 1 Tilstanden for bygningene vurderes generelt som tilfredsstillende, men det er registrert fuktgjennomgang i flere vegger i underetasjen i hovedbygget. Spesielt utsatt er yttervegger mot vest og nord. Her bør dreneringen utbedres. Takene på begge byggene er i god stand med lang restlevetid. Ytterveggene og takene antas å ha varmeisolering og U- verdier som tilfredsstiller byggeforskriftene som var gjeldende i henholdsvis 1926 og 1952. Det er registrert løsninger og bygningsdeler som ikke tilfredsstiller brannforskriftene. Det foreligger en brannteknisk tilstandsvurdering av skolen fra Skansken Consult datert 11.02.2010. OPAK har ikke fortatt noen brannkontroll av bygningene, og har kun registrert forhold som ble oppdaget ved vår befaring av eiendommen. Det er ikke kontrollert om avvikene fra tidligere rapport er lukket. Den øvrige bygningsmassen krever i hovedsak kun periodisk vedlikehold.
Side 13 av 37 Dreneringen utbedres rundt vest og nordsiden av hovedbygget og rundt hele blåbygget. Innvendige skader i hovedbygget pga. fuktopptrekk i konstruksjonen utbedres. Utskiftning av eldre vinduer. Det anbefales en ny brannteknisk gjennomgang av begge bygningene for bl.a. å kontrollere at avvikene fra tidligere rapport er lukket. 210 Grunn og fundamenter Hovedbygget Det er ikke fremlagt dokumentasjon om bygningens grunnforhold og fundamentering. Bygningen antas å være fundamentert på fast fjell. Det opplyses å være en elv under eiendommen. Dreneringen skal i senere tid ha blitt utbedret mot skolegården, gavl sør og deler av vestsiden. Øvrig drenering antas å være den opprinnelige. TG 2 - Det er ikke registrert tegn som tyder på svikt i bygningens grunnforhold eller fundamenter. Det har vært utført mye anleggsarbeider i nærområdet ved etablering av motorvei og tunnel like ved/under eiendommen. Tilstand skal være ivaretatt i forbindelse med dette. Nesttunelven renner med en arm under skoleplassen. Dette medfører utgraving av masser fra undersiden med jevne mellomrom. Begroing og pussavskallinger på nedre del av fasadene tyder på fuktoppsug fra grunnen. Særlig utsatt er baksiden av bygningen, dvs. fasader mot vest og nord. Det er ingen synlig drensplate over terreng. Drensplater skal gå tilstrekkelig over terrenget, også der det er asfalt, og det skal etableres fall på min. 1:50 minst 3 m ut fra bygningen. Det er generelt fuktig i kjelleren under underetasjen. Det opplyses at det renner mye vann inn fra kulverten til nedre del av kjelleren når det er mye nedbør, og at vannstanden til tider har vært 30-50 cm i nedre del av kjelleren. Dette kan skyldes sviktende drenering, og/eller lekkasjer fra rør dersom overvannsrør går igjennom kulverten. En utbedring av dreneringen kan bedre forholdene, men det er ingen garanti for at problemene forsvinner. Hva lekkasjene skyldes, og hvor vannet kommer fra, kan påvirke hvilket dreneringssystem som bør etableres ved en utbedring. 1-10 år: Det anbefales å gjennomføre en tilleggsundersøkelse for å finne årsaken til lekkasjene i kjelleren/kulvert. Dreneringen langs fasader mot vest og nord utbedres. Blåbygget Det er ikke fremlagt dokumentasjon om bygningens grunnforhold og fundamentering. Bygningen antas å være fundamentert på fast fjell. Deler av dreneringen har blitt utbedret, men antas i all hovedsak å være opprinnelig. TG 1 - Det er ikke registrert tegn som tyder på svikt i bygningens grunnforhold eller fundamenter. Drensplate er kun synlig på hjørnet mot nordvest. Basert på normale levetidsbetraktninger er antatt levetid for dreneringen 50 år +/- 10 år. Dreneringen antas i dag å være ca. 60 år. 1-10 år: Dreneringen utbedres rundt hele bygningen i løpet av 10 års perioden.
Side 14 av 37 220 Bæresystemer Hovedbygget Klasseromsfløyen har grunnmur av naturstein, yttervegger i hulmur av teglstein, bærevegger i teglstein og dekker av tre pusset over og under (kassedekke). Gymfløyen har grunnmur av naturstein, yttervegger i hulmur av tegl og dekker tre. TG 1 - Det er ikke registrert tegn som tyder på svikt eller betydelige setninger i bæresystemet. Ingen tiltak. Blåbygget Grunnmur av naturstein, yttervegger antas å være i betong, dekker opplyses å være Siporexelementer. Det er ikke registrert tegn som tyder på svikt eller betydelige setninger i bæresystemet. Ingen tiltak. 230 Yttervegger Hovedbygget Grunnmur av naturstein er pusset. Yttervegger i hulmur av teglstein er pusset utvendig. Fasadene ble rehabilitert i 2010. Hovedsakelig er vinduene mot nord og vest fra 1993/1994, mot skolegården/øst fra 2010, mens det på loftet er flere eldre vinduer fra 1970-tallet. De nye vinduene er med aluminiumsdel utvendig, tre innvendig, tolags solreflekterende isolerglass. Det er opprinnelige tofløyede inngangsdører i tre til hovedinngangene i klasseromsfløyen. Inngangsdøren i tre fra utvendig trapp til underetasjen på vestsiden antas også å være opprinnelig. I mellomfløyen er det to nyere inngangsdører til toalettene. Gymfløyen har ytterdører i aluminium fra 2010 med glassfelt. TG 1-2 - Fasadene ble rehabilitert for fire år siden og er generelt i tilfredsstillende stand, men det er registrert begroing (mose, alger osv.), malings- og pussavskallinger på nedre del av fasadene. Spesielt utsatt er fasader mot vest og nord. På fasade nord på mellomfløyen er det et større område med avflakning/forvitring av pussfasaden. Lokale skader som dette skyldes ofte lekkasjer i takrenner og nedløpsrør. Puss- og malingsavskallinger på nedre del av fasadene mot bakkenivå skyldes som regel vann som suges opp fra grunnen. Se pkt. 201- Grunn og fundamenter for mer informasjon og tiltak. Basert på normale levetidsbetraktninger har vinduer en antatt levetid på ca. 40 år +/- 10 år, forutsatt regelmessig vedlikehold. Vinduene fra 1976 har dermed kort restlevetid, mens vinduene fra 1990-tallet har en antatt restlevetid på 20-30 år. 1-10 år: Pusskader på fasadene utbedres etter at dreneringen, ev. defekte nedløpsrør, er utbedret. Utskiftning av eldre vinduer på loftet. Utskiftning av eldre dør til underetasjen fra vest. Vedlikehold og overflatebehandling av ytterdører. Lang sikt: Utskiftning av vinduer fra 1990-tallet. Maling av alle fasader.
Side 15 av 37 Blåbygget Grunnmur i naturstein. Yttervegger antas å være i betong som er pusset og malt. Deler av ytterveggene er av naturstein som er ubehandlet. I 2010 ble fasadene rehabilitert og vinduer/balkongdører skiftet ut. Vinduene er med aluminiumsdel utvendig, tre innvendig og tolags solreflekterende isolerglass. Inngangsdører er fra 2012 i aluminium med glassfelt. TG 1 - Fasadene ble rehabilitert for fire år siden og er generelt i tilfredsstillende stand. Det er kun mindre malingsavskalling på noen få steder. Vinduene og dørene er i god stand med lang restlevetid. 1-10 år: Maling av fasadene. 240 Innervegger Hovedbygget I korridorer og trapperom er det dels ubehandlet teglstein. Innervegger består hovedsakelig av teglstein som er pusset og overflatebehandlet, alternativt strie og maling. I deler av SFOarealer i gymfløyen er det montert brystningspanel. Det er også noe panel på vegger i gymsalen. I dusjanleggene i gymfløyen og på toalettene i mellomfløyen er det fliser på veggene. Det ble gjennomført en innvendig rehabilitering i 2010. I de fleste rom ble da vegger malt og innerdørene skiftet. Kjellerrom/kulvert har vegger i betong og mur. TG 1-2 Innervegger og dører fremstår generelt i tilfredsstillende stand, men noen rom ble ikke rehabilitert i 2010 og har behov for vedlikehold. Det er registrert fuktoppsug i vegger i underetasjen. På innsiden av yttervegg er det registrert kalk-/saltutslag, blærer, sprekker og pussavskallinger. Spesielt utsatt er innsiden av ytterveggen under bakkenivå mot vest, men også i mellomfløyen er det tilsvarende skader og fuktinntrenging. I kjeller/kulvert er det også registrert fukt. Det er registrert enkelte branntekniske avvik som må utbedres, som bl.a. utette gjennomføringer i brannskiller, og dører i branncellebegrensende vegger som ikke tilfredsstiller dagens brannkrav. Det ble observert at enkelte dører i brannskiller blir holdt i åpen stilling med trekiler, tau ol. Branndører i en brannvegg skal være lukket eller ha evnen til å lukke automatisk. Det bør monteres magnetiske dørholdemagneter for dører som brukes hyppig. Det foreligger en brannteknisk tilstandsvurdering av skolen fra Skansken Consult datert 11.02.2010. OPAK har ikke fortatt noen brannkontroll av bygningene, og har kun registrert forhold som ble oppdaget ved vår befaring av eiendommen. Det er ikke kontrollert om alle avvikene fra tidligere rapport er lukket. 1-10 år: Skader på innervegger pga. fuktinntregning utbedres etter at dreneringen er skiftet ut. Vedlikehold og maling av innvendige vegger. Det monteres magnetiske dørholdemagneter med utløser på aktuelle branndører. Det anbefales en ny brannteknisk gjennomgang av begge bygningene, bl.a. for å kontrollere om avvikene fra tidligere rapport er lukket. Blåbygget Innervegger består av malte plate-, mur/betongvegger. Noen vegger er i ubehandlet tegl. Innerdører antas hovedsakelig å være fra 1990-tallet. TG 1 - Innervegger og dører er generelt i god stand, med normal slitasje og kun enkelte lokale skader.
Side 16 av 37 1-10 år: Vedlikehold og maling av innvendige vegger. Lang sikt: Utskiftning av dører. 250 Dekker Hovedbygget Etasjeskillere er dekker av tre pusset over og under (kassedekke). Støpt betonggulv på grunn. TG 1 - Tilstanden på dekkene vurderes som tilfredsstillende, med lang restlevetid. Ingen tiltak medtatt. Blåbygget Etasjeskillere opplyses å være Siporexelementer. Støpt betonggulv på grunn. TG 1 Tilstanden på dekkene vurderes som god, med en restlevetid utover bygningens antatte levetid. Ingen tiltak medtatt. 255 Gulvoverflater Hovedbygget Gulvoverflater er i hovedsak banebelegg. Det er tregulv i gymsalen og sløydrommet. På toaletter i mellomfløyen, i dusjanleggene og i enkelte gangarealer er det fliser. Gulvet i trapperommene er belagt med terrazzobelegg fra byggeåret. Det er ubehandlet betonggulv i enkelte rom i underetasjen og kjelleren. TG 1-2 - Gulvbeleggene varierer i tilstand og alder. De fleste rom har nyere banebelegg fra rehabiliteringen i 2010, men flere rom har belegg som antas å være fra 1990-tallet. Forventet levetid for banebelegg som linoleum og vinyl er 20-30 år, dvs. at banebelegg fra 1990-tallet har en antatt restlevetid på 10 år +/- 5 år. Tregulvet i gymsalen antas å være det opprinnelige og har behov for vedlikehold. Det opplyses at toalettene i mellomfløyen ble oppgradert med nye fliser for ca. 10-15 år siden. Flisene i dusjanleggene i gymfløyen er fra rehabiliteringen i 2010 og er i god stand. Terrazzobelegget i trapperommene er slitt, se pkt. 280 Trapper for mer informasjon og tiltak. 1-10 år: Tregulvet i gymsalen slipes og lakkeres. Lang sikt: Eldre banebelegg legges om. Gulvflisene i korridoren i underetasjen skiftes ut. Toalettene i mellomfløyen oppgraderes med nye fliser. Garderobeanleggene i gymfløyen oppgraderes med nye fliser. Tregulvet i sløydrommet slipes og lakkeres. Blåbygget Gulvoverflater er i hovedsak banebelegg. Fliser på toaletter og skiferfliser på gulv ifm. trapperom. TG 1 Banebelegget er i all hovedsak fra 2010 og i god stand. Eldre belegg i teknisk rom i 2. etasje. Fliser er i tilfredsstillende stand med normal slitasje.
Side 17 av 37 1-10 år: Oppgradering av toaletter med nye gulvfliser. Lang sikt: Utskiftning av banebelegg. 256 Himlinger Hovedbygget Det er hovedsakelig benyttet systemhimlinger. Det er også malte platehimlinger. Åpent til taktro i deler av mellomfløyen. Det er trepanel i himlinger på vaktmesterrom og spaltepanel i gymsalen. TG 1 Systemhimlinger er av varierende alder, tilstand og utførelse. Mye ble skiftet ifm. rehabiliteringen i 2010, men flere rom har eldre systemhimlinger. Basert på normale levetidsbetraktninger har systemhimlinger en antatt levetid på 20 +/- 5 år. Mange av de eldre systemhimlingene har dermed en kort restlevetid. 1-10 år: Utskiftning av alle eldre systemhimlinger innen 10 år. Platehimlinger males i sammenheng med veggene. Blåbygget Det er hovedsakelig benyttet systemhimlinger med t-profil. Det er også malte panel-, betong/mur- og platehimlinger. TG 1 Systemhimlinger er av varierende tilstand og utførelse, og fremstår generelt i tilfredsstillende stand. 1-10 år: Panel-, betong/mur- og platehimlinger males i sammenheng med veggene. Lang sikt: Utskiftning av eldre systemhimlinger innen 15 år. 260 Yttertak Det bør gjennomføres regelmessige kontroller og rengjøring av taket for å fange opp behov for vedlikeholdstiltak. Dette regnes som driftskostnader og er derfor ikke tatt med som vedlikehold i tiltaksplanen. Hovedbygget Klasseromsfløyen og gymfløyen har valmtak tekket med svart glasert teglstein og båndtekking i kobber på arker. Mellomfløyen har skrått tak med båndtekking. Tekkingen på klasseromsfløyen er ca. 6-8 år gammel, mens taket på gym- og mellomfløyen ble lagt om i 2010. Det er takrenner og nedløp på fasadene. I enkelte rom på loftene er det Venlux takvinduer. TG 1 Takene er i god stand. Antatt levetid for glasert tegltakstein kan være over 80 år. Restlevetiden for takene på klasseroms- og gymfløyen er lengre enn byggets antatte restlevetid. Antatt levetid for båndtekkingen er ca. 40 år +/- 10 år. Restlevetiden for taket på mellomfløyen er tilnærmet lik byggets antatte restlevetid. Det er lagt til grunn at tilstanden på sløyfer, lekter, undertaksbelegg, takrenner og nedløpsrør er god med en restlevetid lik tekkingen. Takvinduene er nyere og i god stand. Et av nedløpsrørene, på nordsiden av mellomfløyen, kan ha en lekkasje som har ført til pusskadene på fasaden. Lang sikt: Utskiftning av takvinduer innen 20 år. Utskiftning av takrenner og nedløp om ca. 25 år.
Side 18 av 37 Blåbygget Bygningen har tekking med svart glasert teglstein fra 2010. Det er takrenner og nedløp på fasadene. TG 1 - Taket er i god stand. Antatt levetid for glasert tegltakstein kan være over 80 år. Restlevetiden for taket er lengre en byggets antatte restlevetid. Nedløpsrør på hjørnet mot nordvest er ikke koblet til overvannsledning. Utskiftning av takrenner og nedløp om ca. 25 år. Taknedløp på hjørnet mot nordøst kobles til overvannsledning. 280 Trapper og balkonger Hovedbygget Det er to trapperom i hver ende av klasseromsfløyen, og et trapperom i gymfløyen. Trappene er av betong med terrazzobelegg, rekkverk i jern og håndløpere i tre fra byggeåret. Det er en mindre betongtrapp i underetasjen med skifer på inntrinn. På vestsiden er det en utvendig trapp i betong med skifer på inntrinn, som går til underetasjen. Trappen har ikke håndløpere på vegg. På nordsiden av gymfløyen er det en utvendig rømningstrapp i stål fra loftet, med rekkverk i stål med plastlist på håndløpere. TG 1-2 Terrazzobelegget i begge trappene i klasseromsfløyen er slitt med svanker i trinnene. Belegget i trapperommet i gymfløyen er utsatt for mindre slitasje og er i tilfredsstillende stand. Trappene har god bredde og kapasitet. I det ene trapperommet mot nord mangler det håndløpere på veggene. Den utvendige trappen til underetasjen har store avskallinger og skader på skiferflisene, og er generelt i dårlig vedlikeholdt stand. 1-10 år: Male rekkverk i trapperommene. Utskiftning/nytt belegg i begge trapperommene i klasseromsfløyen. Det monteres håndløpere på veggene i trapperom nord i klasseromsfløyen. Utskiftning av skiferfliser og utbedring av utvendig trapp til underetasjen. Blåbygget Det er en innvendig trapp i betong med rekkverk i metall, håndløpere i tre og skiferfliser på inntrinn og i reposer. Det er en totrinns utvendig trapp til 2. etasje med rekkverk i tre. Utvendig trapp med skiferfliser til hovedinngang. Bygningen har ingen balkonger. TG 1 Innvendig trapp er i god stand med normal slitasje. Utvendig trapp i tre er noe slitt med behov for overflatebehandling. 1-10 år: Overflatebehandling av utvendig trapp i tre. Lang sikt: Utskiftning av trebord på utvendig trapp.
Side 19 av 37 2.1.3 VVS (NS3451 3) 311 Sanitærinstallasjon Hovedbygget Det er ordinære sanitæranlegg med noe gammelt utstyr, men det meste er nytt fra 2000- tallet. Røranlegget ligger skjult i veggene og det antas at ca. 50% er fra byggeåret 1926. Avløpsrørene er for det meste standard soilrør, men det er også plastrør fra senere oppgraderinger. Dusjanleggene og de tilhørende elevtoalettene i gymfløyen ble oppgradert i 2010. Vannledningene består i hovedsak av stive kobberrør fra byggeåret, med enkelte senere utvidelser. Varmt tappevann for klasseroms- og gymfløyen leveres fra to OSOberedere, hhv. en fra 2012 på 380 liter, og en fra 2008 på 550 liter. Det er sirkulasjonsledning i begge bygg. TG 2 - Normal levetid for sanitæranlegg og ledningsnett er 40 +/- 10 år. Det antas at ca. 50% av sanitæranleggene og ledningsnettet har passert sin forventede levetid. De eldste røranleggene har en antatt restlevetid på ca. 5 år. Dusjanleggene er fra 2010, men vann- og avløpsledningene ligger skjult i vegger og gulv, og tilstanden er derfor vanskelig å bestemme. Basert på normale levetidsbetraktinger antar vi at hoveddelen av vann- og avløpsledningene har utgått på dato. 1-10 år: Planlegging og utskifting av alle gamle røranlegg og sanitærutstyr. Blåbygget Det er ordinære sanitæranlegg med tidstypisk utstyr, men det meste er fra en større rehabilitering i 1993. Røranlegget er også i all hovedsak fra 1993. Varmt tappevann leveres fra OSO-beredere på 200 liter fra 1993. Avløpsrørene er for det meste standard soilrør og noe plastrør fra 1993. Vannledningene består i hovedsak av stive kobberrør fra samme år. TG 1 - Det antas å være ca. 90% sanitærutstyr med etgreps blandebatterier fra 1993. Normal levetid for sanitæranlegg og ledningsnett er 40 +/- 10 år. Røranlegget og utstyret er i dag ca. 20 år og har en antatt restlevetid på ca. 25 år. Lang sikt: Sanitærutstyr og røranlegg skiftes innen 25 år. 320 Varmeinstallasjon Hovedbygget Det er vannbåren varme fra eget varmeanlegg fra 2002 med Parca oljekjele på 440 kw og brenner fra 2002. Det er to elkjeler fra 1979, hver på 225 kw. Anlegget er plassert i teknisk rom i underetasjen. En innvendig oljetank av glassfiber på 3 000 liter er kontrollert og sertifisert de seneste årene. Varmtvann sirkulerer i stålrør til radiatorer under vinduene i alle rom. De fleste radiatorer i klasserommene er skiftet de senere årene, men i birom er radiatorene og rørene fra 1926. Varmen styres via termostater tilknyttet SD-anlegget. Det er et lukket nyere ekspansjonsanlegg fra 2002. Det er også et relativt nytt vannbehandlingsanlegg fra 2000-tallet. I kjellerrom (avlåst og merket) under fyrrommet er det en gammel oljetank og rør omviklet med asbest. TG 2 - Varmeanlegget vurderes å være i dårlig stand, med en restlevetid på ca. 5 år for deler av anlegget. De to gamle elkjelene er 35 år gamle og anbefales skiftet ut innen 5 år. Røranlegget er snart er 90 år og har enkelte lekkasjer som må stoppes. Røranlegget er imidlertid bygget inn og skjult i vegger og gulv og er dermed vanskelig å vurdere.
Side 20 av 37 Gamle radiatorer fra 1926 må skiftes på grunn av utgått levetid. Kjellerrommet under dagens fyrrom fungerer som «asbestdeponi», og den gamle oljetanken og rør/materialer med asbest må fjernes og saneres. Det anbefales å skifte ut til et mer miljøriktig varmeanlegg, som er knyttet til en mer miljøriktig energikilde (f.eks. fjernvarme/jordvarme). Det nye anlegget bør dimensjoneres for å kunne tilkobles blåbygget. 1-10 år: Lekkasjer fra rør i kulvert/kjeller må stoppes og utbedres umiddelbart. Varmeanlegget skiftes ut innen 5 år. Gamle radiatorer skiftes ut innen 5 år. Gamle rør til varmeanlegget skiftes innen 5 år. Gammel oljetank og rør/materialer med asbest i kjellerrom fjernes og saneres. Blåbygget Byggene har elektrisk oppvarming. 360 Luftbehandling Hovedbygget Klasseromsfløyen har et luftbehandlingsanlegg bestående av balansert ventilasjon med gjenvinning og ble utvidet og skiftet i 2010. Gymfløyen har to nyere anlegg med balansert ventilasjon og gjenvinning som ble utvidet og skiftet i 2011. Det er i alt tre systemer et på 30 000 m 3 /h og 10 m 3 /h pr. m 2 fra 2010 med roterende gjenvinner for hovedbygget, et med ukjent luftmengde fra 2011 med roterende gjenvinner for gymfløyen og et mindre med ukjent luftmengde fra 2011 med roterende gjenvinner for SFO-delen. Luften i bygget tilføres via takdiffusorer, diffdon og rister, trekkes ut via firkantrister og kontrollventiler. Luften distribueres i spirokanaler og firkantkanaler som ikke er varmetapsisolert på tilluftssiden. Luftbehandlingsanleggene og varmen styres av et SD-anlegg som er tilknyttet en webbasert løsning, og kan betjenes både lokalt og eksternt. Det er overlevert FDV-instrukser/tegninger for ca. 50% over ventilasjonsanleggene. TG 1 - Forventet levetid på luftbehandlingsanleggene er 30 år +/- 10 år. Det er gode luftmengder og ventilasjonsanleggene har lang restlevetid. 1-10 år: Ferdigstille ventilasjonen med innjustering og FDV. Lang sikt: Komplett utskiftning av ventilasjonsanleggene om 30 år+. Blåbygget Bygget har et luftbehandlingsanlegg bestående av balansert ventilasjon med gjenvinning et på 4 000 m 3 /h og 12 m 3 /h pr. m 2 fra 2010 med roterende gjenvinner. Luften i bygget tilføres via takdiffusorer, diffdon og rister, trekkes ut via firkantrister og kontrollventiler. Luften distribueres i spirokanaler og firkantkanaler som ikke er varmetapsisolert på tilluftssiden. Luftbehandlingsanleggene og varmen styres av et SD-anlegg som er tilknyttet en webbasert løsning, og kan betjenes både lokalt og eksternt. Det er ikke overlevert FDVinstrukser/tegninger for ventilasjonsanlegget. TG 1 - Forventet levetid på luftbehandlingsanleggene er 30 år +/- 10 år. Det er gode luftmengder og ventilasjonsanleggene har lang restlevetid. 1-10 år: Ferdigstille ventilasjonen med innjustering og FDV. Lang sikt: Komplett utskiftning av ventilasjonsanleggene om 30 år+.