Del 1 Sluttrapport ifm. Arbeidstilsynspålegg. Eventyrskogen skole Heien 29

Transkript

1 Del 1 ifm. Arbeidstilsynspålegg Heien

2 Side 1 av 28 INNHOLDSFORTEGNELSE TILSTANDSRAPPORT EVENTYRSKOGEN SKOLE (KROHNENGEN) Formål Eiendomsopplysninger Rapportering Oppsummering med tiltak og kalkyler Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg Byggspesifikke målinger og resultater - enkel vurdering Ansattes toalett- og dusjforhold - Kartlegging og tiltak v/skolen og BBS Kartlegging og tiltak ifm lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Skjemaer for risikobasert tilstandsregistrering med summeringsark, fotoserier og situasjonsplan Del 2 - Vedlegg... 28

3 Side 2 av 28 TILSTANDSRAPPORT EVENTYRSKOGEN SKOLE (KROHNENGEN) er en barneskole med trinn som har ca. 75 elever og 10 ansatte. Skolen består av en bygning oppført i 1968 med areal på 860 m 2 BTA. Skolen var tidligere Solheim aldershjem og ble i 2004 ombygd og tatt i bruk som skole. Bygningen eies i dag av den Sudmanske stiftelse og leies av Bergen kommune. Hovedinntrykket er at tilstanden til bygningen fremstår som generelt tilfredsstillende, men det er en del opprinnelige bygningsdeler og et økende vedlikeholdsbehov. Det er fuktgjennomgang og fuktskader på gavlvegg nord og yttervegg mot øst. Bygningen ligger i et skrånende terreng, og vann ledes mot bygningen. En bekk går gjennom eiendommen, og er lagt i rør ved gavlvegg nord. Det opplyses at bekken tidligere har flommet over ved mye nedbør, og at vannet renner på bygningen. Det er generelt fuktig på nord- og østsiden, og mye trær og vegetasjon inntil bygningen begrenser opptørkingen. Dreneringen antas å være fra byggeåret og bør utbedres. Det bør settes i gang tiltak for å fjerne vegetasjon nær bygget og sikre bygningen bedre mot oversvømmelser fra bekken. Bygningen har saltak tekket med glasert tegltakstein, som antas å være skiftet i nyere tid. Utover småskader på takstein og en del mose/begroing, fremstår taket i tilfredsstillende stand med lang restlevetid. Yttervegger og fasader er også i tilfredsstillende stand, men vinduene er i all hovedsak fra 1970/71 og bør skiftes ut. Under ombyggingene i 2004 ble det gjort enkelte oppgraderinger innvendig, men det er flere opprinnelige vegger, himlinger, dører og slitte gulvbelegg som har et noe utidsmessig uttrykk. Det er registrert enkelte avvik iht. dagens brannforskrifter, og det bør gjennomføres en brannteknisk tilstandsvurdering for å dokumentere brannsikkerheten i bygningen. Mye av sanitær- og røranlegget er fra byggeåret 1968, og de eldre delene bør skiftes ut. Det er vannbåren varme fra olje- og el. kjel. Varmeanlegget er fra byggeåret, med enkelte utskiftinger foretatt i senere tid. Varmeanlegget bør konverteres til anlegg med fornybar energi, med f.eks. energibrønner tilknyttet varmepumpe med el. kjel som spisslast. Bygningen har to ventilasjonsanlegg. Hovedanlegget fra 2004 og «klasseromsaggregat» fra 2013 med varmegjenvinning er begge i god stand. Varme og ventilasjon styres av tidsriktig SD-anlegg. 1. etasje er ikke tilfredsstillende ventilert. El-anleggene er i hovedsak fra byggeåret, og fremstår i tilfredsstillende stand. El-anleggene kontrolleres regelmessig av kommunens egne fagfolk (internkontroll-elektro). Brannalarm-, lede/nødlys- og innbruddsalarmanlegg vurderes å være i god stand. Det er nyere innbruddsalarmanlegg i bygningen som vurderes å være i god stand. Brann- og nødlysanlegg er av eldre type og bør skiftes ut. Bygningen har trinnløs adkomst og HC-toalett, men skolen er generelt ikke tilpasset dagens krav til universell utforming, og utearealene er dårlig tilpasset. Det er ikke gjort noen energibesparende tiltak ved skolen siden byggeåret. Det er derfor et visst enøk-potensiale. Målinger av inneluften viser overskridelser av anbefalt makstemperatur, men ingen overskridelser for CO 2 og luftfuktighet. Temperaturoverskridelsene vurderes å være marginale sett i forhold til aktuell årstid. Forslåtte tiltak, for kommende 10 års periode, utgjør i alt ca. kr 12,7 millioner inkl. mva. Av dette utgjør ca. 65 % vedlikeholdskostnader og ca. 35 % utviklingskostnader. Restlevetid for bygget, forutsatt normalt bra vedlikehold og nødvendige oppgraderinger, vurderes å være 40 år+. Estimert kostnad for bygget de neste 10 årene utgjør ca kr/m 2 BTA. Etter OPAKs vurdering faller inn under kategorien bygg som har behov for «ordinært vedlikehold/mindre etterslep». Bygningen er imidlertid utidsmessig, og har behov for noe utviklingstiltak. Etat for Bygg og Eiendom presiserer at oppgitte kostnadskalkyler primært relaterer seg til eksisterende bygningsmasse og trenger derfor nødvendigvis ikke samsvare med budsjettbehov. I vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe som f.eks. behov for erstatningslokaler, reguleringsplanendringer, påbygg, modernisering og ombygging for bedre arealutnyttelse o.a.

4 Side 3 av Formål Arbeidstilsynet har pålagt Bergen kommune å kartlegge helsefarer forbundet med inneklima, risikovurdere dette og utarbeide tiltaksplaner i skolebygg. Herunder utarbeide vedlikeholdsplaner, vedlikeholdsstrategi og fremskaffe reguleringsrapporter for ventilasjonsanlegg. Det må videre etableres rutiner for jevnlig kartlegging av inneklima med bistand fra bedriftshelsetjenesten og med medvirkning fra ansatte. Denne rapporten tar for seg den bygningsmessige tilstandskartlegging med anbefalinger om tiltak herunder eventuelle driftsmessige forbedringer og forhold relatert til fremlagt dokumentasjon, rapporter, målinger og HMS for å belyse ulike sider ved byggene. Kartlegginger utført av BBS og bedriftshelsetjenesten samt enkel enøkanalyse, restlevetid og samtaler med driftspersonell og brukere er vurdert og integrert i rapporten. Basert på forannevnte er de ulike registreringer sammenført og tiltaksvurdert i skjemaet «risikobasert tilstandsregistrering» som fremgår av kapittel 3.0. Samlet vurdering med anbefalinger om tidfestede tiltaksplaner er forelagt: Tjenesteplass/funksjon Navn Sign Etat for bygg og eiendom Rektor Verneombud Jan-Ove Strandheim Per F. Songstad Kjersti Carlsen 1.2 Eiendomsopplysninger Kommune: Bergen Gnr/Bnr: 168/681 Adresse: Heien 29 Postnr/Sted: 5037 Bergen Byggeår: 1968 BTA: 860 m² Antall bygninger 1 Helseverngodkjenning: Antall etasjer: 2 + loft Reguleringsforhold: Ikke oppgitt Etasjer under terrengnivå: U.et. delvis under terreng Tomtestørrelse: m 2 Bygningstype: Skolebygg Størrelse lekeareal mv: Ca m 2 Bygningen brukes i dag til: Skole Tomteopparbeidelse: Ca m 2 Bygningens tidligere bruk: Solheim aldershjem Ant. P-plasser: 5-6 p-plasser Større påkostninger: Ombygget til skole i Vei/adkomst: Offentlig Ferdigattest: Ikke oppgitt Vannforsyning: Offentlig BKL: 1 Avløp: Offentlig Antall elever/brukere Totalt ca. 85, dvs. ca. 10 ansatte og 75 elever. Antall ansatte 12, jf. rapport fra kartlegging og vurdering av ansattes dusj- og toalettforhold samt arbeidsplasser Andre bruksformål - antall pers. -

5 Side 4 av Rapportering Denne rapporten er bygget opp som følger: Del 1: : Kapittel angir på overordnet nivå tiltak pr hovedbygningsdel med kostnader samt diverse grunnlagsinformasjon for rapporten Kapittel angir en litt mer detaljert tilstandsoversikt med gjennomførte kartlegginger Kapittel 3.0 angir detaljer om anbefalte tiltak inkl. fotoserier og situasjonsplan Del 2: Vedlegg: Kapittel 4.0 vedlegg fremgår av egen innholdsfortegnelse under kapittelet Rapport: Utført av: Dato: Henrik Syvertsen en er kontrollert John Morten Kvam en er et resymè som anbefaler aktuelle tiltak basert på delrapportene som følger vedlagt: Rapport: Utført av: (firma, navn, tittel/funksjon) Dato: Tilstandsregistrering med kostnadsestimater OPAK AS RIB Henrik Syvertsen, siv.ing. RIE Ola Thingelstad, ing RIV Ola Thingelstad, ing Andre (ARK, RIBR etc.) Jarle Svanæs, siv.ing Kartlegging og vurdering av ansattes dusj- og toalettforhold samt arbeidsplasser Skolen og BBS v/christian Lampe 2012 Oppsummering fra kartlegging Bedriftshelsetjenesten ( av helseplager inngår i rapport for Krohnengen skole) 2012 Oppsummering fra vernerunde Ikke vedlagt - Forenklet enøkvurdering OPAK AS Følgende målinger er gjennomført: Rapport: Utført av: Dato: Fuktmåling og inneklimalogging (CO 2, temp, Relativ luftfukt) Cytox as Belysning/ støy utført ved behov Ikke utført - Utlegging/innhenting av Utført av Bergen kommune EBE. sporfilmer Radon Analyse av sporfilmer Landauer Nordic Tidligere asbestkartlegging tatt i bruk som skole i 2004, ikke omfattet av asbestkartlegging av vitenskapelig rådgiver UiB v/ Walther Wedberg i rapport datert Foreslåtte tiltak er etter beste evne basert på risikovurdering relatert til ovennevnte inklusiv opplysninger gitt av representanter fra skolen og Bergen kommune, EBE.

6 Side 5 av 28 Følgende verktøy/måleinstrumenter er brukt: Måling: Verktøy/måleinstrument CO 2, temp, relativ luftfukt (RF) Q-Trak 7575-X og Q-Trak 7565-X fra TSI Instruments* Fukt Stikkontroll utført på typiske utsatte steder, med Protimeter MMS. Belysning Ikke relevant *Instrumentene er kalibrert mindre enn ett år før de aktuelle målingene er utført. Ventilasjon Ifm. kartleggingen av skolene er det foretatt logging av CO 2, temp og RF for å gi et bilde av luftskifte i et representativt utvalg rom (normalt 3-7 stk.). For de skoler som det forefinnes aktuelle innreguleringsprotokoller på er dette lagt ved. Vurdering av tilstand er basert på resultater av foreliggende dokumentasjon og ventilasjonsanleggets alder. På generelt faglig grunnlag tilføyes det at et ventilasjonsanleggs funksjonelle levetid antas ikke være mer enn 20 år, men kan godt fungere teknisk i 30 år uten at dette gir negativ helsemessig effekt. Jo eldre anlegget er jo mindre sannsynlig er det at det forefinnes oppdaterte innreguleringsprotokoller. Etat for eiendom vil for de tilfeller støtte seg på inneklimalogger ifm. kartleggingen og vurdere tilstand deretter. Ventilasjonsanlegg med kanalføringer er en del av byggets infrastruktur og vil normalt anbefales utskiftet ifm større rehabiliteringsarbeider. Medvirkning Ifm. kartleggingsarbeidene av den bygningsmessige tilstand er skolens rektor kontaktet og bedt å involvere skolens øvrige nøkkelpersonell som verneombud, tillitsvalgte, annet personale for å få frem brukernes erfaringer og observasjoner av bygningstilstand. Herunder forelagt for uttale eksisterende tilstandsrapporter, plukke ut aktuelle rom og arealer for nærmere målinger. Verktøy for Tilstandsregistrering og metode en angir på overordnet nivå aktuelle tiltak i sin helhet Kartleggingsskjemaet «Risikobasert tilstandsregistrering» er brukt som underlag for sluttrapporten. Denne bygger på NS3424-Tilstandsanalyse av byggverk og NS3451-Bygningsdelstabellen, men fokuserer i tillegg også på driftsrelaterte forhold, HMS-relaterte krav og Enøk. Anbefalinger om tiltak og tidspunkt for gjennomføring (anbefalt vedlikehold- og utviklingsplan) vil basere seg på faglig skjønn av tilstandsgrad, konsekvenstype, konsekvensgrad og sannsynlighet som resulterer i risiko og score. Referansenivå for tilstandsgrad (TG=0) er sett utfra dagens krav og standard. Dette verktøyet er en del av kommunens «Overordnet rutine for systematisk HMS-forvaltning i kommunale bygg-vedlikeholdsstrategi» som er under implementering hvor bl.a. FDV-systemet BkBygg står sentralt. Det er etablert egne moduler for tilstandsregistrering og kontroller. I den grad det lar seg gjøre er anbefalingene med kostnadsestimater (nåverdi) sett ca. 21+ år frem i tid. I sluttrapporten er estimatene periodisert i kategoriene Strakstiltak <1år, 1-5år, 6-10år og 11+år fordelt etter følgende kostnadstyper: Akutt (D-V) Skader og mangler som ifølge lover og forskrifter må utbedres eller forhold som kan sette menneskers liv eller helse i fare. 0-1 år Vedlikehold (V) Tiltak som er nødvendig for å opprettholde byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå/ funksjonsnivå og derved gjøre det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en gitt brukstid. Gjelder også utskifting av bygningsdeler/tekniske installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket. Utvikling (U) (Modernisering)Investering Tiltak som er nødvendig for å utvikle byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter. Enøk vurdert eksplisitt utfra kost/nytte perspektiv. For nærmere redegjørelse av kostnadskategoriseringen (D-V-U) henvises det til NS3454 Livssykluskostnader for byggverk. Prinsipper og struktur.

7 Side 6 av 28 Rivekostnad (R) For bygg som anbefales revet ila kommende 15-års periode er rivekostnad og en grov vurdering behandlet eksplisitt i sluttrapporten med nærmere tidsangivelse. Vurdering baserer seg på «totaløkonomi» til DVU og brukbarhet > nybyggkostnad og arealeffektivitet. Registreringsnivå 2 iht. «NS 3424:2012 Tilstandsanalyse av byggverk» er fulgt ifm. kartleggingsarbeidene. Det tas forbehold om at skjulte feil og mangler kan forekomme. Det er ikke åpnet opp i konstruksjoner. For det enkelte bygg vil snittverdi for Tilstandsgrad (TG), Konsekvenstype (KT), Risiko og Score fremkomme. Snittverdiene er i forhold til antall registreringer og det presiseres at snittverdiene kun er en overordnet pekepinn på verdiene og trenger nødvendigvis ikke være et «rettferdig» bilde av situasjonen. Dette henger bl.a. sammen med antall registreringer og omfang av disse. Ved regelmessig tilstandskartlegging hvert 4. år vil verdiene kunne reflektere utviklingen av tilstand og HMS-status i det enkelte bygg. Konsekvenstype bør ikke ligge på rødt område. Eksempler og forklaring vist nedenfor: Snittverdi Snittverdi Snittverdi TG KT risiko Score 1,7 6,0 2,00 84 Risiko fremkommer slik: Konsekvensgrad (0-3) x Sannsynlighetsgrad (1-3) for at skade kan inntreffe innenfor valgt konsekvenstype Score fremkommer slik: Tilstandsgrad(0-3) x Konsekvenstype (Vekttall 1-9) x Risiko. Score kan være et uttrykk for prioritering av tiltak på et bygg eller mellom flere bygg. Tilstandsgrad 0-3 (TG) Konsekvenstype 1-9 (KT) (Vekttall 1-9 i parantes) Risiko 0-9 Risiko = KG x S KG=Konsekvensgr 0-3 S=Sannsynlighet 0-3 HMS=1-5 0 = Ingen avvik 1 = Fare for liv og helse (9) 1-2,5 = Liten risiko 1 = Ingen vesentlige avvik 2 = Pålegg foreligger (8) 2,5-5 = Middels risiko 2 = Vesentlige avvik 3 = Sikkerhet (7) 5-9 = Stor risiko 3 = Stort/ alvorlig avvik 4 = Pålegg påregenlig (6) 5 = Helse og miljø (5) 6 = Driftsavbrudd (4) 7 = Vedlikehold (3) 8 = Funksjonalitet (2) 9 = Estetikk (1)

8 Side 7 av Oppsummering med tiltak og kalkyler består av en bygning oppført i Nedenstående tabeller angir og kategoriserer tiltak og kostnader etter risikovurdering. Vurdert restlevetid for bygget: 40 år +. -TOTALT Antall bygg vurdert : 1 Areal totalt: 860 BTA Estimert rivekostnad ved < 15 år restlevetid : Kr Anbefalte tiltak Strakstiltak <1 år Tiltak 1-5 år Tiltak 6-10 år Tiltak 11 + Totalt Kr. pr. m 2 (0-10 år) Enøk Driftsmessige forhold D 0 0 (anbefalte forbedringer) U 0 0 Bygning V U VVS V U 0 0 Elkraft V U 0 0 Tele og automasjon V U 0 0 Andre installasjoner V 0 0 U 0 0 Utendørs V U 0 0 Dokumentasjon - V rapporter - HMS U Sum Drift eks. mva D Sum Vedlikeh. eks.mva V Sum Utvikling eks mva U SUM Eks. mva VU Uforutsett 20% VU Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL 25% VU MVA VU TOT. ESTIMAT Inkl.mva VU Som en generell merknad presiseres det at ovennevnte kostnader er rettet mot eksisterende bygningsmasse med eventuelle kostnader ved nødvendig arealutvidelse/ ombygging for tilpassing rundt ansattes arbeidsforhold. Eventuelle behov for erstatningslokaler ved gjennomføring av tiltak er ikke hensyntatt. Anbefalte organisatoriske forhold: Anbefalte tiltak Møbler/gjenstander som er plassert foran tilluftsventiler må flyttes, da de er til hinder for friskluftstilførselen. OPAK anbefaler på generelt grunnlag at det foretas gruppeskift av lysrør/pærer i armaturer. Dette for å få en mest mulig enhetlig belysning til enhver tid. Ansvar Skole Skole

9 Side 8 av 28 Investeringsplaner: er ikke nevnt spesifikt i Budsjettplanen 2014 for Bergen kommune. Vi påpeker imidlertid at det i Byrådets forslag til budsjett for 2014, økonomiplan , fremheves at den fremste satsingen er investeringer i utbygging, utbedring og vedlikehold av skolebygg. I løpet av de neste fire årene vil byrådet investere over 2 milliarder kroner i skolebyggene i Bergen. I tillegg kommer ca. 1 milliard til skoleprosjekter i offentlig-privat-samarbeid. For ytterligere detaljer om anbefalte tiltak og tidspunkter for utførelser henvises det til kap. 2 og 3. Hovedbygget, ble oppført i 1968 ligger i Sandviken nord for Bergen sentrum, i et boligområde nær skoggrensen. Bygningen eies i dag av den Sudmanske stitelse og leies av Bergen kommune. Skolen består av en bygning på to etasjer oppført i 1968 med areal på 860 m 2 BTA. Skolen var tidligere Solheim aldershjem og ble i 2004 ombygd og tatt i bruk som skole. Grunnmur og bæresystemer er i betong og yttervegger i teglstein som er malt utvendig. Etasjeskillere er av betong. Vinduer og dører er hovedsakelig fra byggeåret, men enkelte er byttet ut på 2000-tallet. Takkonstruksjoner er av tre med saltaksform tekket med svart glasert takstein. Ifm. ombyggingen i 2004 ble det gjort flere oppgraderinger av innvendige overflater, men mye er fortsatt opprinnelig og gir et noe utidsmessig inntrykk. Første etasje, som er en sokkeletasje delvis under terreng, inneholder maling- og aktivitetsrom, arbeidsplasser for lærerne, personalrom, garderobe, tilfluktsrom, klasserom og SFO. Andre etasje inneholder klasserom, grupperom, bibliotek og garderober til elevene. Hovedbygget har i hovedsak røranlegg fra byggeåret. Vann- og avløpsrør, med opplegg og stammer, er i utført som «sterke kobberrør» og SA-rør (soil avløpsrør m/ muffe). Enkelte røropplegg og noe av sanitærutstyret er skiftet ut. Varmt tappevann leveres fra to beredere, en fra 1968 og en fra Det er to luftbehandlingsanlegg hhv. fra 2004 og «klasseromsaggregat» fra Varmeanlegget er vannbårent med radiatorer, og varme levert fra fyringsanlegg med olje og el. kjel i 1. etasje. Varme- og luftbehandlingsanleggene styres av internt SD-anlegg. El-anleggene er i hovedsak fra byggeåret, og fremstår i tilfredsstillende stand. El-anleggene kontrolleres regelmessig av kommunens egne fagfolk (internkontroll-elektro). Det er nyere brannalarm-, lede/nødlys- og innbruddsalarmanlegg som vurderes å være i god stand. Sammendrag og anbefalinger kommende 10 år - Hovedbygget Det er etter vår vurdering og gjennomgang av risiko estimert og anbefalt følgende tiltak: Strakstiltak (0-1år): Skifte bereder, CTC 360 liter Skifte åpent ekspansjonskar på loft (sanere asbest), montere lukket i teknisk rom i 1. etasje Etablere ventilasjon i tilfluktsrommet Lås på fyllingslokk monteres Gjennomføre en brannteknisk tilstandsvurdering av bygningen

10 Side 9 av 28 Videre anbefaling (1-10år): Skifte vann- og avløpsrør Skifte sanitærteknisk utstyr Skifte varmeteknisk utstyr Skifte komponenter el. kjel Skifte oljekjel/konvertere til fornybar energi Skifte hovedtavle og underfordelere Skifte nød- og ledelys Skifte brannalarmanlegg og meldere Utbedring av dreneringen rundt bygningen Det etableres en avskjærende drenering på østsiden av bygningen Utskiftning av trepanel på fasadene og alle fasader males Tilleggsisolering på utside av yttervegger Eldre vinduer og ytterdører byttes ut Oppussing av innvendige flater, slitte gulvbelegg, gamle dører Foldeveggen i 2. etasje erstattes med en moderne lydklassifisert foldevegg Oppgradering av utearealene Fjerne trær/vegetasjon ved bygningen på øst- og nordsiden Gjennomføres en asbestkartlegging av skolen TG KT risiko Score 1,3 6,7 2,

11 Side 10 av Enkel beskrivelse av tilstand og tiltak basert på risikobasert tilstandsreg. Følgende er en kortfattet overordnet beskrivelse av bygningsdeler med teknisk tilstand inklusiv sammendrag av forelagt dokumentasjon på befaringstidspunktet med anbefalinger om tiltak. Det enkelte bygg som denne rapporten omhandler er vurdert separat Driftsmessige forhold (1) Skolens ledelse opplyser at renholdet på skolen fungerer tilfredsstillende og rutinene følges. Renholder opplyser at det er flere rom med gamle og slitte linoleum-/vinylbelegg som kan være vanskelig å rengjøre. Alle gulvbeleggene bones med voks eller polish jevnlig. Renholdspersonalet opplyser at det er lite lagerplass for utstyr. OPAK har ikke gått nærmere inn på driftsmessige forhold utover dette. Det opplyses ikke om problemer med oppgaver og daglige rutiner med driften av bygningene. Dagens rutiner fungerer godt og det anses ikke å være behov for særskilte tiltak Bygningsmessig (NS3451 2) 200 Bygninger generelt Skolen består av en bygning oppført i Grunnmur og bæresystemer er i betong, yttervegger er i teglstein som er malt utvendig. Etasjeskillere er av betong. Takkonstruksjoner er av tre med saltaksform tekket med svartglasert takstein. Vinduer og dører er hovedsakelig fra 1970/71, men enkelte er byttet ut på 2000-tallet. Ifm. ombyggingen i 2004 ble det gjort flere oppgraderinger av innvendige overflater, men mye er fortsatt opprinnelig. Innervegger er i hovedsak malte mur-/betongvegger og platekledde lettvegger. Himlinger er i hovedsak systemhimlinger og malte betonghimlinger, og gulvbeleggene er i hovedsak banebelegg. Dreneringen antas å være opprinnelig. Tilstand: Det er innvendige fuktskader på yttervegger mot nord og øst. Det opplyses at tilfluktsrommet er avsteng pga. prøver som har påvist muggsopp. Sviktende dreneringssystemer og mye trær og vegetasjon nær bygningen er trolig årsaken til fuktproblemene. Yttervegger er i tilfredsstillende stand, men vinduene fra 1970/71 og opprinnelige dører bør skiftes ut. Flere innvendige flater er fortsatt de opprinnelige, noe som gir et utidsmessig inntrykk. En del av gulvbeleggene er slitte og vanskelige å renholde. Bygningen har behov for flere oppgraderinger i nær fremtid. På taket er det mindre skader på takstein og noe mose o.l., men yttertaket fremstår i tilfredsstillende stand. Det er registrert enkelte avvik iht. dagens brannforskrifter og det bør gjennomføres en brannteknisk tilstandsvurdering. Bygningen har trinnfri adkomst og HC-toalett, men tilfredsstiller ikke dagens krav til universell utforming. Tiltak: Utbedring av dreneringen. Utskiftning av gamle vinduer og dører. Utskiftning av gamle og slitte gulvbelegg/fliser. Oppgradering av vegger og himlinger. Utskiftning av eldre dører og uklassifiserte dører i branncellebegrensende vegger. Utbedring av innvendige fuktskader når den utvendige fuktsikringen er utbedret. Det utføres en brannteknisk tilstandsvurdering av bygningen. 210 Grunn og fundamenter Det er ikke fremlagt dokumentasjon om bygningens grunnforhold og fundamentering. Bygningen antas å være fundamentert på faste masser. Dreneringen antas å være fra byggeåret. Det går et bekkeleie i en stein- og betongkanal fra nordøst på eiendommen. Bekkeleiet ender opp i rør og er lagt under bakken noen meter fra gavlvegg mot nord.

12 Side 11 av 28 Tilstand: TG 2 - Det er ikke registrert tegn som tyder på svikt i bygningens grunnforhold eller fundamenter. Det opplyses at ved mye nedbør renner vannet i bekken over kantene og ned på bygningen, og videre ned på Sudmanns vei. Dette har ført til at vann trenger inn i sokkeletasjen. Det er fuktskader i 1. etasje i bygningen. Det er mye fuktig jord og vegetasjon inntil langveggen mot øst. Generelt er det mye fuktig jord/leire på østsiden av bygningen. Tilførselen av vann ovenfra må begrenses. Bygningen ligger i en større skråning og overflatevann blir ledet mot bygningen fra østsiden. Særlig utsatt er gavlvegg nord og langveggen mot øst. Vannet bør fanges opp med en avskjærende drenering lengre opp i skåningen som skal lede overflatevannet rundt bygget. Det er ingen synlig drensplate over terreng. Drensplater skal gå tilstrekkelig over terrenget, også der det er asfalt. Det må etableres fall på min. 1:50 minst 3 m ut fra bygningen. Basert på normale levetidsbetraktninger er antatt levetid for dreneringen 50 år +/- 10 år. Det antas at dreneringen i dag er ca. 44 år, men fremstår i dårlig stand. Tiltak: 1-10 år: Utbedring av dreneringen rundt bygningen, primært på nord og østsiden. Etablere en avskjærende drenering. 220 Bæresystemer Bygningen har bærende vegger og søyler i mur og betong og etasjeskillere i betong. Yttervegger i 1. etasje/sokkeletasje er i betong. Tilstand: TG 1 - Det er ikke registrert tegn som tyder på svikt eller betydelige setninger i bæresystemet. Tiltak: Ingen tiltak. 230 Yttervegger Yttervegger er i tegl som er malt utvendig. Yttervegg delvis under terreng mot øst i 1. etasje/sokkeletasje er i betong. I felt under enkelte vinduer er det pusset mur og trepanel. Yttervegger på gavlvegger mot loft er utvendig kledd med stående trepanel. Vinduer og ytterdører er hovedsakelig opprinnelige fra 1970/71, men enkelte er skiftet på 2000-tallet. Vinduene er av tre med tolags isolerglass med sålebenk i metall. Det er oppført en utebod i bindingsverk kledd med trepanel på nordsiden av SFO-delen. Tilstand: TG Fasadene er generelt i tilfredsstillende stand, men det er begroing (mose, alger osv.) på fasader og beslag, særlig mot nord og øst. Rengjøring av fasadene bør minst gjøres hvert femte år, men det kan være nødvendig med hyppigere rengjøring på nord og østvegger. Dette regnes som driftskostnader og er derfor ikke medtatt som tiltak. Utebod påbygget SFO-fløyen bør overflatebehandles. Vinduene og ytterdørene på skolen er av varierende stand. Basert på normale levetidsbetraktninger har vinduer en antatt levetid på ca. 40 år +/- 10 år, forutsatt regelmessig vedlikehold. Flere vinduer er over 40 år gamle, svært malingsslitt og i dårlig stand. Enkelte vinduer er fra 2000-tallet og er i tilfredsstillende stand. Tiltak: 1-10 år: Alle fasader males og trepanel på fasadene skiftes ut. Utebod overflatebehandles. Vinduer fra 1970/71 byttes ut. Eldre og slitte ytterdører byttes ut. Lang sikt: Ytterdør i 2. etasje byttes ut.

13 Side 12 av Innervegger Innervegger består av pusset og malt mur på innside av yttervegger. I SFO-fløyen er det ubehandlet teglstein, og i tilfluktsrommet og fyrrommet pusset og ubehandlet betong. Det er malte bærevegger i betong, og system-/lettvegger med malte plater på rommene på hver side av korridoren. Fliser på deler av veggene i garderobe. Det er en foldevegg i 2. etasje. I all hovedsak er det laminerte dører. Bodvegger på loftet er enkle trevegger med stålnetting. Skolen ble ombygget fra aldershjem til barneskole i Tilstand: TG Innervegger og dører fremstår generelt i tilfredsstillende stand, med normal slitasje. Ubehandlede teglvegger på SFO er lite renhold- og barnevennlige. Ubehandlet teglstein bør males, ev. pusses og males. Det er fuktgjennomgang og fuktskader på enkelte vegger i 1. etasje. Spesielt utsatt for fuktskader er innsiden av yttervegger mot nord og øst. På innsiden av gavlvegg mot nord er det salt-/kalkutslag og blærer på nedre del av veggen. I fyrrommet er det salt-/kalkutslag og pussavskallinger på innsiden av ytterveggen. Det er enkelte eldre innerdører, men dørene er generelt i tilfredsstillende stand. Generelt slitte terskler. Det opplyses om problemer med lydgjennomgang i foldeveggen mellom klasserommene i 2. etasje. Tilfluktsrommet i 1. etasje er for tiden avstengt pga. problemer med fukt og dårlig inneklima. Rapport etter muggmålinger fra Anticimex datert viser at det er et stort problem med muggsopp i tilfluktsrommet i 1. etasje (tidligere vaktmesterens kontor). Her må utbedringstiltak iverksettes. I tiltaksplanen er det medtatt tiltak for å forbedre ventilasjonen i 1. etasje. Det bør prioriteres å gjøre noe med årsaken til problemet, som trolig er fuktinntrenging pga. sviktende drenering. Utbedring av dreneringen er medtatt i pkt. 210 Grunn og fundamenter. Tilfluktsrommet er ikke tilknyttet den øvrige ventilasjonen i bygget. Det er registrert enkelte branntekniske avvik som må utbedres, som bl.a. uklassifiserte dører fra trapperom til loft og fra trapperom til korridorer. Det bør gjennomføres en brannteknisk tilstandsvurdering for å dokumentere brannsikkerheten i bygningen. Tiltak: 1-10 år: Fuktskader på innervegger under terreng utbedres etter at dreneringen er skiftet ut. Vedlikehold og maling av innvendige vegger. Utskifting av gamle og slitte innerdører. Garderobe i 1. etasje oppgraderes. Foldeveggen erstattes med en nyere lydklassifisert foldevegg eller det settes opp en lettvegg. 250 Dekker Etasjeskillere er av betong. Støpt betonggulv på grunn. Tilstand: TG 1 - Tilstanden på dekkene vurderes som tilfredsstillende, med lang restlevetid. Tiltak: Ingen tiltak. 255 Gulvoverflater Gulvoverflater er i hovedsak banebelegg. I garderobe i 1. etasje og inngangsparti/trapperom er det fliser. Malt betonggulv i enkelte rom, ubehandlet betonggulv i tilfluktsrommet. Loftet har originalt ubehandlet tregulv over betongdekke.

14 Side 13 av 28 Tilstand: TG 1-2 Gulvbeleggene varierer i tilstand og alder. Flere rom har gammelt og slitt belegg som er vanskelig å rengjøre. Forventet levetid for banebelegg er år. Gulv med fliser er generelt i tilfredsstillende stand med normal slitasje. Fliser i garderobe antas å være opprinnelige. Malt betonggulv i fyrrom er meget malingsslitt. Ubehandlet betonggulv i tilfluktsrommet bør overflatebehandles for å redusere fuktoppsug og enklere renhold. Noe av tregulvet på loftet er skiftet pga. tidligere lekkasjer fra takvinduer og pipe. Tiltak: 1-10 år: Utskifting av eldre og slitte banebelegg. Garderobe i 1. etasje oppgraderes med nye fliser på gulvet. Overflatebehandling av gulv i fyrrom. Gulvet i tilfluktsrommet males. Lang sikt: Utskiftning av banebelegg ved utgått levetid. Utskifting av fliser i inngangsparti/trapperom. 256 Himlinger Bygningen har hovedsakelig systemhimlinger og malte betonghimlinger. Nedforede platehimlinger i korridorer er montert i I SFO-fløyen er himlingene i ubehandlet trepanel. Det er montert lydabsorbenter/plater i himlingene på SFO og i klasserommene. På loftet er det åpent til taktro av rupanel. Tilstand: TG 1 - Himlinger er av varierende alder og utførelse, men i generelt tilfredsstillende stand. Nedforede platehimlinger i korridorer er under ett år gamle og i god stand. Det er også mange nyere systemhimlinger med t-profil som er i god stand. Basert på normale levetidsbetraktninger har systemhimlinger en antatt levetid på 20 +/- 5 år. Tiltak: 1-10 år: Plate-/betonghimlinger males i sammenheng med veggene. Lang sikt: System-/nedforede himlinger skiftes ut ved utgått levetid. 260 Yttertak Begge fløyene har takkonstruksjoner i tre med saltaksform, tekket med svartglasert tegltakstein. Det er snøfangere på takene. Det er ikke gitt opplysninger om ev. utbedringer av taket. Det antas at tekkingen på alle hovedtakene er lagt om i nyere tid. Sløyfer, lekter og undertaksbelegg antas i all hovedsak å være opprinnelige. Takrenner og nedløpsrør er av varierende alder. Det er tegn til tidligere lekkasjer på loftet, og beslag og gjennomføringer rundt piper og kanaler antas å ha blitt utbedret i ca Det er tre Venlux takvinduer fra Mellombygget til fløyene har flatt tak med fall til sidene, og er tekket med asfaltbelegg. Alderen på asfaltbelegget er ukjent, men det antas å være skiftet i nyere tid. Uteboden, tilliggende SFO-fløyen, har skrått tak tekket med asfaltshingel. Tak over innganger på gavlveggene har båndtekking med kobberplater som antas å være fra byggeåret. Det er takrenner og nedløp av plastbelagt stål på fasadene. Tilstand: TG 1-2 Det er en del avskallinger og mindre skader på taksteinen, men dette anses å ikke ha stor betydning. Det vokser også en del mose o.l. på taket, særlig på SFO-fløyen. Nedfall fra et stort tre som står inntil bygget og brer seg over taket på sørsiden er årsaken til dette. Antatt levetid for taktekking med tegltakstein er ca. 50 år +/- 10 år, men dette avhenger av tilstanden på sløyfer, lekter og undertaksbelegg. Teglsteinstaket vurderes å ha lang restlevetid. Det ble ikke registrert synlige skader på undertaket ved befaringen. Taket på mellombygget med asfaltbelegg antas å være lagt om i nyere tid og fremstår i tilfredsstillende stand, med en restlevetid på ca. 15 år. Takene over inngangspartiene vurderes å ha lang restlevetid. Takrenner og nedløp er av ulik alder. Antatt levetid for takrenner og nedløp med plastbelagt stål er ca. 30 år +/- 5 år. Enkelte av rennekrokene har for stor avstand. Rennekroker skal plasseres med en maksimal avstand på 0,6 m.

15 Side 14 av 28 Alle takene og takrenner har behov for å renses og rengjøres for løv og skitt. Dette bør gjennomføres minst en gang, helst to ganger i året. Skjøter og overflatebelegg bør samtidig kontrolleres. Dette regnes som driftskostnader og er derfor ikke tatt med som tiltak. Tiltak: 1-10 år: Male vindskibord på sørsiden. Utskifting av gamle takrenner og nedløp innen 10 år. Lang sikt: Legge om tak med asfaltbelegg over mellombygget innen 15 år. Utskifting av resterende takrenner og nedløp innen 25 år. 280 Trapper og balkonger De to trappene i bygget er i betong. Bitrapp mot nord er i malt betong, og hovedtrapp mot sør har banebelegg. Begge har rekkverk i stål med gummilist. Det er også en betongtrapp ned til fyrrommet. Utvendig er det en bro i stål, med stålrekkverk, til inngang i 2. etasje på gavlvegg nord. Det er ettrinns betongtrapper til begge inngangene på gavlveggene, og en totrinns trapp til hovedinngangen, som alle belagt med skiferstein. Tilstand: TG 1 Begge trappene er i tilfredsstillende stand, med normal slitasje. Belegget på hovedtrappen er noe slitt og bør skiftes ut samtidig med belegget på gulvene. Trappene mangler håndløpere på veggene. Den utvendige broen til 2. etasje er noe malingsslitt og har behov for overflatebehandling. Det bør monteres håndløper på vegg i trapperommene av sikkerhetsmessige hensyn. Teknisk forskrift (TEK 10) til Plan- og bygningsloven har krav om håndløper på begge sider. Kravet har ikke tilbakevirkende kraft, men det anbefales at dette monteres for økt personsikkerhet. Tiltak: 1-10 år: Montere håndløpere på vegger. Male rekkverk i begge trapper. Skifte banebelegg i hovedtrapp. Male inntrinn, opptrinn og reposer i bitrapp. Overflatebehandling av utvendig bro til 2. etasje. Utbedring av ettrinns trapp til inngang på gavlvegg nord VVS (NS3451 3) 311 Sanitærinstallasjon Det er ordinære sanitæranlegg med fortrinnsvis røropplegg fra byggeåret Soil avløpsrør og sterke kobberrør med kuplinger og fittings. Innvendig vanninntak m/ hovedstoppekran (kuleventil m/ hendel), og vannmåler er isolert og vurderes å være i tilfredsstillende stand. Varmt tappevann leveres fra 1 stk. OSO-bereder, type RS200 på 550 liter fra 2004 på 200 liter, og 1. stk. CTC-bereder fra byggets opprinnelse på 360 liter. Sanitærtekniske installasjoner som servanter, blandebatterier, klosetter m.m. er av eldre dato, men noe er skiftet ut i nyere tid. Tilstand: TG 2 - Normal levetid for sanitæranlegg og ledningsnett er 40 +/- 10 år. Det antas at det meste av sanitæranleggene og ledningsnettet har passert sin forventede levetid. Avløpsrørene er for det meste standard soilrør fra byggeåret. Normal levetid for et ledningsnett er 40+/- 10 år. Dvs. at røranleggene har overgått sin levetid. Tiltak: 1-10 år: Skifte CTC-bereder, 360 liter (0-1 år). Planlegging og utskifting av røranlegg innen 5 år. Skifte ut gammelt sanitærutstyr innen 5 år.

16 Side 15 av Varmeinstallasjon Byggene har vannbåren oppvarming levert fra fyringsanlegg i 1. etasje/sokkel. Fyringsanlegget består av en el. kjel og en oljekjel. El. kjel er av type CTC fra 1991 med effekt 45 kw. Oljekjel av type CTC fra Brenner ble skiftet i Opprinnelig oljetank er skiftet/fjernet, og det er etablert ny oljetank av glassfiber med kapasitet på 1200 liter, som er nedgravd ute. Påfylling og lufting ved fasade sør. Pumper, reguleringsventiler, automatikk/regulering (Sigma-gyr) antas å være fra og 80-tallet. Det er manuelle reguleringsventiler på radiatorer. Tilstand: TG 2 Oljekjel vurderes å ha en restlevetid på ca år. Pumper, eldre sluseventiler, samt automatikk vurderes å ikke ha noen restlevetid. Varmeanlegget er tilknyttet åpent ekspansjonskar på loft som er lite energieffektivt (isolasjon på ekspansjonskar inneholder trolig asbest). Tiltak: 1-10 år: Åpent ekspansjonskar på loft bør fjernes og erstattes med lukket ekspansjonskar i fyrrom (0-1 år). Pumper, eldre sluseventiler, radiatorventiler, samt automatikk til varmeanlegget byttes ut innen 5 år. Skifte komponenter til el. kjel (varmekolber, kontaktorer m.m.) innen 5 år. Fjerne oljekjel og konvertere til fornybar energi innen 10 år. Det anbefales for øvrig å konvertere til fornybar energi. 360 Luftbehandling Det er to luftbehandlingsanlegg hhv. fra 2004 og «klasseromsaggregat» fra Hovedbygget har sentralt luftbehandlingsanlegg plassert på loft, basert på balansert ventilasjon. Anlegget er utstyrt med roterende varmegjenvinner. Det er ikke kjøling på anlegget. Ventilasjonsprinsippet er basert på fortregningsventilasjon, hvor luften tilføres arealene via diff.don plassert på gulv. Luften trekkes ut via firkantrister og kontrollventiler. Betingelser for at anlegget skal fungere som forutsatt er bl.a. at tilluften blåses inn med undertemp. (ca. 1,5 C) og at det ikke plasseres møbler/gjenstander foran tilluftsventilene. Luften distribueres fortrinnsvis i spirokanaler. Kanaler på loft er brann- og termisk isolerte. Luftbehandlingsanleggene og varmen styres av et internt SD-anlegg. Det er i tillegg montert ett klasseromsaggregat fra PM-luft av nyere dato, Det er overlevert FDVinstrukser/tegninger over de nyeste ventilasjonsanleggene. Kapasitet på anlegget er vurdert til m 3 /m 2 pr. time. Tilfluktsrom har etablert separat ventilasjonssystem beregnet for drift i «krigssituasjon», hvorvidt anlegget er operativt eller ikke vites ikke. Det er registrert fremtredende mugglukt i arealet. Tilstand: TG 1 - Forventet levetid på luftbehandlingsanleggene er 30 år +/- 10 år. Hovedanlegget for skolen samt «klasseromsaggregat» vurderes ut fra dette å ha en restlevetid på 20 år. Begge anleggene vurderes å være i god stand. Tiltak: 1-10 år: Forbedret ventilasjon i tilfluktsrom (0-1 år). Flytte møbler/gjenstander som er plassert foran tilluftsventiler (0-1 år). Lang sikt: Komplett utskifting av ventilasjonsanleggene om ca. 20 år Elektro/automasjon (NS og 5) 410 Basisinstallasjoner for elkraft De elektrotekniske anleggene er i hovedsak fra en større oppgradering i Fremføring av de elektrotekniske installasjonene i bygget er hovedsakelig basert på kabelbroer over himling, brystningskanaler i kontorer og klasserom, samt en del skjulte røranlegg i vegger og tak. Noe er også forlagt åpent. Kabler og brytere er av ulik alder, men det meste er fra oppgraderingen i 2003.

17 Side 16 av 28 Tilstand: TG 1 - Alle anleggene kontrolleres regelmessig og fremstår i tilfredsstillende stand, med en restlevetid på 30 år +/- 10 år. System for internkontroll elektro er etablert. Det er ikke fremlagt noen FDV-instrukser/-tegninger over el-anleggene. Det er opplyst at dette mangler for el-anleggene. Tiltak: Ingen tiltak. 430 Lavspent forsyning Kablene er av ulik alder, men i all hovedsak fra For undersentralene er de aller fleste tavlene fra oppgraderingen i De fleste har automatsikringer. Hovedtavlen, tavle for fyrrom/teknisk utstyr, har opprinnelig utførelse med bl.a. skrusikringer. Skapet er utført som stålplateskap. Underfordelingene er utført som innfelte i bygningsmessige skap, som antas å være fra 2000-tallet, utstyrt med moderne automatsikringer. Spenningssystemet er 230 V- IT. Tilstand: TG 1 De fleste brytere, stikk og kabler antas å være fra 1990-tallet. Forventet levetid for underfordelere og hovedtavle er 30 år +/- 10 år. Hovedtavlen antas å være fra byggeåret 1968 og har utgått på levetid. Øvrige underfordelerne av nyere dato vurderes å ha en restlevetid på ca. 20 år. Tiltak: 1-10 år: Hovedtavle skiftes innen 5 år. Skifte underfordelere til forskriftsmessige skap innen 10 år. 440 Belysningsanlegg Belysningsanlegget består i hovedsak av takmonterte lysrørarmaturer, noe kompaktlysarmaturer og glødelampearmaturer med energipærer. Lysarmaturene i de fleste rom antas å være skiftet en gang på 1990-tallet. Tilstand: TG 1 - Belysningen i bygningen vurderes å være generelt god. Brukerne opplever også belysningen som god. Forventet levetid for belysningsanlegg er 20 +/- 10 år. Belysningsanlegget gir generelt godt med lys og fremstår i god stand. Tiltak: 1-10 år: Skifte lysstoffarmaturer som ikke er funksjonelle. Lang sikt: Utskifting av alt belysningsanlegg i løpet byggets levetid. 443 Nødlysutstyr Det er eldre rømnings- og ledelysanlegg. Tilstand: TG 1 - Tilstanden vurderes som tilfredsstillende (det kreves årlig kontroll). Forventet levetid for nødlysanlegg er 20 +/- 10 år. Tiltak: 1-10 år: Oppgradering av nødlysanlegget innen 5 år. 450 Elvarme Oppvarmingen i bygget er basert på vannbåren varme. El. kjel er medtatt under kap Varmeinstallasjon.

18 Side 17 av Basisinstallasjoner for tele- og automatisering Fremføring av tele- og automatisering på brystningskanaler og kabelbruer. Anleggene er i tilfredsstillende stand. Lang restlevetid men avhenger av brukernes behov i fremtiden. Det er et trådløst nyere datanettverk på skolen. Tilstanden er ikke vurdert. Kostnader på arbeidene ifm. dette utføres i sammenheng med basisinstallasjonene for el-kraft, se pkt Brannalarm Det er et nytt heldekkende brannalarmanlegg av eldre type. Detektorer er også av eldre type. Anlegget er koplet opp mot privat vaktselskap. Tilstand: TG 1 Anlegget har en forventet restlevetid på 1-5 år og bør oppgraderes. Tiltak: 1-10 år: Nytt brannalarmanlegg inkl. detektorer monteres innen 5 år. 543 Adgangskontroll, innbrudds- og overfallsalarm Det er et eget innbruddsalarmanlegg fra Tilstand: TG 1 Anlegget er vurdert å være i god stand, og har en forventet restlevetid på 15 år +/- 5 år. System for internkontroll elektro er etablert. Det er ikke fremlagt noen FDV-instrukser/- tegninger. Tiltak: Lang sikt: Utskifting av innbruddsalarmanlegg innen 20 år Heis/andre installasjoner (NS3451 6) Det er ingen heis i bygget Utendørs (NS3451 7) Bygningen ligger i et skrånede terreng i skogkanten. På vestsiden av skolen ligger inngjerdede utearealer med opparbeidet terreng, enkelte trær og to nyere lekeapparater med gummibelegg. På østsiden av skolen benyttes deler av naturområdet med trær og naturlig vegetasjon som uteareal for elevene. Det er mye trær og vegetasjon helt inn mot bygningen på østsiden. Det går et bekkeleie gjennom eiendommen som er lagt i rør under bakken noen meter nord for bygningen. Utenfor SFO-fløyen er det en terrasse belagt med skiferstein. For øvrig er arealene rundt skolen stort sett gruslagt. Skolens ansatte disponerer ca. 5-6 parkeringsplasser. Adkomstvei og arealer utenfor hovedinngangen på vestsiden er asfaltert. Adkomstvei er avstengt med bom nederst, ved Heien. Det er flere nettinggjerder på skolens utearealer. Tilstand: TG Tilstanden på veier og plasser vurderes som tilfredsstillende. Det er noe løse skifersteiner og én mangler. Asfalt lagt på et bæredyktig og telefritt fundament bør ha en levetid på minst 20 år. De opparbeidede arealene på vestsiden av skolen har få lekeapparater, og grøntanleggene fremstår som noe ustelte. Arealene på nord- og østsiden fremstår som fuktige med naturlig vegetasjon som har fått vokse fritt. Det bør ryddes opp i trær og annen vegetasjon på øst- og nordsiden så terrenget og konstruksjonene får bedre mulighet til å tørke opp. For å begrense tilførselen av vann høyere opp i terrenget bør vannet fanges opp med en avskjærende drenering lengre opp i skåningen. Se pkt. 210 Grunn og fundamenter for mer informasjon og tiltak vedr. utbedring av drenering.

19 Side 18 av 28 Det opplyses at de eksisterende parkeringsplassene i utgangspunktet er tilstrekkelig, men at det oppstår problemer når foreldrene benytter disse. At bekken flommer over, og at vannet renner direkte på ytterveggene har negative konsekvenser for bygningen. Det bør undersøkes nærmere om kapasiteten på bekkeleiet kan utvides, ev. om bekken kan legges i rør under bakken høyere opp i skråningen. Nettinggjerder på eiendommen antas i hovedsak å være fra Et nettinggjerde bør, basert på normale levetider, ha en levetid på ca. 20 år. Tiltak: 1-10 år: Fjerne trær/vegetasjon ved bygningen på øst- og nordsiden. Det bør avsettes et beløp for oppgradering av utearealene. Det gjennomføres en tilleggsundersøkelse for å undersøke hva som kan gjøres, for å begrense skadene på bygningen og utearealene, ved stor vannføring i bekken. Lang sikt: Adkomstvei og plasser asfalteres. Utskifting av nettinggjerder. 720 Utendørs konstruksjoner Det går en rampe til broen som fører til inngangen i 2. etasje på gavlvegg nord. Rampen er i stål med stålrekkverk. Det er en støttemur i naturstein til naboeiendom i sør. Det er også to mindre støttemurer i betong på sør- og nordsiden. Det er etablert ny nedgravet oljetank i glassfiber på 1200 liter (gammel ståltank fjernet). Lufting og påfyllingsrør v/ hovedinngang. Påfyllingslokk til olje skal være låsbart. Tilstand: TG 1 - Oljetank i glassfiber forventes å ha en levetid på år. Rampen er i god stand. Støttemurene fremstår som stabile og i god stand. Tiltak: 1-10 år: Lås på fyllingslokk monteres. Stålrekkverk til rampen overflatebehandles. Lang sikt: Fjerne tank ved konvertering til fornybar energi Dokumentasjon-rapporter-HMS (9) Generelt Det er ikke fremlagt noe brannkonsept for bygningen, og det er ikke mottatt noen rapporter vedrørende brannsikkerheten. Det anbefales å utarbeide en brannteknisk tilstandsvurdering av hovedbygningen for å få en komplett oversikt over branntekniske svakheter og eventuelle behov for tiltak. Det er overlevert FDV-instrukser/-tegninger over luftbehandlingsanleggene, men det er ikke fremlagt noe FDV-dokumentasjon for bygg og el-anleggene. Det bør utarbeides et sporbart system for alle fag som dokumenterer alle forhold omkring vedlikehold og oppgraderinger. Det er ikke mottatt noen rapporter som vurderer universell utforming på skolen. Det er registrert mangler i forhold til dagens krav om universell utforming. Det anbefales å gjennomføre et forprosjekt for å se på hvilke muligheter skolen har til å forbedre forholdene. Universell utforming Dagens skolesystem legger opp til at funksjonshemmede barn skal integreres i den ordinære grunnskolen. For at barna skal ha mulighet til reell integrering, deltakelse og selvstendighet, er de avhengige av at det fysiske miljøet er lagt til rette best mulig. Tilstand: TG 2

20 Side 19 av 28 Stigninger/nivåforskjeller Det er trinnfri adkomst med rampe til hovedinngangen. Det er også trinnfri adkomst til 2. etasje via rampe og bro på nordsiden. Øvrige innganger har ettrinns adkomst. Det er ikke heis i bygget. Det er et HC-toalett i 1. etasje. Kontrast Fargesettingen i bygningen er ikke tilrettelagt for universell utforming. Trappeløpene er ikke merket mht. øverste og nederste trinn. Dette kan imidlertid bedres ved relativt enkle midler. Overflater Uteområdene er med asfaltbelegg, grus, jord og naturlig terreng. Utover asfaltbelegget ved hovedinngangen på vestsiden av bygget, er utearealene dårlig tilpasset universell utforming. Bygningen har i hovedsak banebelegg. Innvendige overflater vurderes som relativt bra mht. sklisikring, jevnhet og rengjøringsvennlighet. Bredde, høyde, avstand Bredden på både trapper og dører vurderes å være normal i forhold til byggeåret, men tilfredsstiller ikke dagens krav for rullestolbrukere. Hovedtrappen vurderes å være bred nok for installering av rullestolheis. Nå- og rekkehøyder Dette er ikke særskilt vurdert, men en del lysbrytere sitter høyt i forhold til dagens krav. Lysforhold Belysningen ved inngangspartier, korridorer og trapper, vurderes som tilfredsstillende. Utebelysningen er vurdert ut i fra plassering av lyspunkter og anses som tilfredsstillende. Det er viktig med god belysning utvendig for å skape trygghet og forebygge ulykker. Det anbefales minimum 50 lux i inngangspartier (utvendig). Basert på ovennevnte registreringer er OPAKs vurdering at eiendommen er dårlig tilpasset dagens krav til universell utforming. Skolen kan ved relativt enkle bygningsmessige midler gjennomføre tiltak som vil bedre forholdene mht. kravene til universell utforming. Arbeidene må prosjekteres. Det går i dag en rampe og en bro til 2. etasje. For øvrig er det kun trapper og ingen heis i bygget. For å tilrettelegge for bevegelseshemmede og bedre forholdene iht. universell utforming bør det vurderes å bygge en heis på nordgavlen. Tiltak: Det bør i første omgang foretas et forprosjekt med tanke på tilpasninger til dagens krav for universell utforming, ved en oppgradering av skolens lokaler. Etablere heis. Funksjonalitet, planløsninger og utforming Bygningen har to rektangulære fløyer, som er bundet sammen med et lite mellombygg. Andre etasjen brukes til klasserom og undervisning, mens første etasjen i hovedsak benyttes til administrasjon, arbeidsrom og SFO. Det er også et klasserom i første etasje. Det er til sammen fire klasser og fire klasserom. Lærernes arbeidsplasser er, iht. kartlegging og tiltak v/skolen og BBS, for små. Renholder opplyses at det er for lite lagerplass/bøttekott for utstyr. Rommene brukes som tiltenkt etter ombyggingen i Fleksibilitet, Arealbruk Bygningen er liten, noe som gir begrensede muligheter for ombygginger. Bærende vegger, som veggene mot korridorene, er av betong. Det kreves dermed både statisk og brannteknisk prosjektering ved større ombygginger. Interne lettvegger gir noe fleksibilitet for ombygginger. Skolen ble bygget om fra aldershjem til skole i Tilfluktsrommet er avstengt pga. fuktskader, og det opplyses om prøver som har påvist muggsopp. Fuktproblemene i bygget må utbedres for å sikre et godt innemiljø, og sørge for at alle rommene i bygget kan benyttes.

21 Side 20 av 28 Enøk OPAK har gjennomført en enkel enøkanalyse av skolen, basert på opplysninger/registreringer fra befaringen og oversendt dokumentasjon. Av lønnsomme tiltak som vil kunne gi noe energibesparelse er tilleggsisolering av fasader, bytte av vinduer og tilleggsisolering av loft. Tilleggsisolering av fasadene bør gjennomføres ved neste fasaderehabilitering, samtidig som trepanelet skal skiftes. Energiforbruket er ikke konsistent nok til å kunne brukes som vurdering av forbruket. Det synes å ligge over 200 kwh/m 2, noe som er i overkant av normtallene. Av mulige tiltak nevnes: Tiltak 1: Tilleggsisolering yttervegg Det antas at bygningen kan ha vært bygget etter 1969-forskriftene og at veggene som ikke er nedgravd dermed har en U-verdi på 0,70 W/m 2 K. Tilleggsisolering utvendig på fasade og i hulrom på brystning. Det antas at 100 mm tilleggsisolering vil trekke U-verdi ned til forskriftsnivå. Tiltaket er medtatt i tiltaksplanen pkt. 230 Yttervegger. Tiltak 2: Bytte ut vinduer Det er flere vinduer fra byggeår og som antas å ha dårlig U-verdi. Ut fra beskrivelsen av vinduene kan de ha en U-verdi på 2,8 W/m2K. Bytte til vinduer med U-verdi på forskriftsnivå. Det foreslås vinduer med en U-verdi på 1,4 W/m2K. Tiltaket er medtatt i tiltaksplanen pkt. 234 Utvendige vinduer, dører og porter. Tiltak 3: Tilleggsisolering loft Det antas at bygningen kan ha vært bygget etter 1969-forskriftene og at loftet har en U-verdi på 0,40 W/m2K. Det antas at det er 100 mm isolasjon i gulvet. Tilleggsisolering i etasjeskiller på kaldloft. Det antas at 100 mm tilleggsisolering i form av matter vil trekke U-verdi ned til forskriftsnivå. Tiltaket vurderes som lite praktisk og har en lang inntjeningstid og er derfor ikke medtatt i tiltaksplanen. Se vedlagte enøkrapport for ytterligere informasjon Helse Eventyrskogen er helseverngodkjent fra Det ble foretatt en kartlegging av helseplagene hos de ansatte i Ingen av disse avdekker vesentlige avvik ved skolen. Det er symptomene hodepine, etterfulgt av tørrhet og irritasjon i huden som har høyest forekomst. Det anbefales at skolen setter fokus på temperaturregulering og luftkvalitet. Rektor oppgir at ingen ansatte har sluttet ved skolen på grunn av inneklimarelaterte helseproblemer. Det vises til kap. 2.5 om bedriftshelsetjenestens kartlegging av helseplager hos ansatte for mer informasjon. Det er knagger utenfor klasserommene hvor elevene henger fra seg yttertøy. Elevene bruker innesko. I forbindelse med OPAKs tilstandskontroll er det også foretatt målinger av inneluften i tre utvalgte rom. For rom 108 overskrider registrerte romtemperaturer anbefalte makstemperatur hele dagen. For rom 205 overskrider registrerte romtemperaturer anbefalte makstemperatur hele dagen. For rom 212 overskrider registrerte romtemperaturer anbefalte makstemperatur hele dagen. Registrerte CO 2 -nivåer overskrider ikke anbefalte verdier. Sett i forhold til aktuell årstid og klimatiske uteforhold, er luftfuktnivået for alle rommene i all hovedsak innenfor anbefalte verdier. Målingene er utført på sommertid, hvor høy innetemperatur kan forekomme. Temperaturoverskridelsene er marginale. Det anbefales å unngå dobbelttimer, men hvis man likevel har dobbeltimer bør det luftes mellom timene og i friminuttene. Et alternativ kan også være å redusere personbelastningen av rommene. Det vises til kap Inneklimalogging og vedlagte rapporter for mer informasjon.

22 Side 21 av 28 Iht. kartlegging og tiltak v/skolen og BBS er det i arbeidsrommene til lærerne 3,4 m 2 per lærer. Dette tilfredsstiller ikke normen på min. 4,5 m 2 per lærer. Lærerne opplever også at arbeidsrommene er for små. For bedre inneklima bør man unngå uryddig innredning, åpne hyller med papirer, permer, bøker, materialer og lagervarer som samler støv. For lærernes arbeidssituasjon er det rom for forbedringer, men det er ingen ledige rom eller arealer å benytte seg av. Det anbefales å settes i gang et forprosjekt, som ser nærmere på muligheter for en omorganisering av 1. etasje slik at det blir mer areal og en forbedring av lærerarbeidsplassene. Det er garderobe- og dusjmuligheter for ansatte i 1. etasje. Iht. kartlegging v/skolen og BBS av ansattes dusjforhold er antall dusjer per ansatt tilfredsstillende. Iht. kartlegging v/skolen og BBS er det i dag 4 ansatte pr. toalett, noe som vurderes å være innenfor normene. Det er registrert isolasjon på ekspansjonskar på loftet som trolig inneholder asbest. Rørisolasjon kan også inneholde asbest. Bygningen ble tatt i bruk som skole i 2004, og er dermed ikke omfattet av asbestkartlegging av skoler gjennomført av vitenskapelig rådgiver UiB v/ Walther Wedberg i rapport datert Det foreligger ingen asbestrapport eller oversikt over materialer som inneholder asbest i bygget. Det anbefales å gjennomføre en asbestkartlegging av bygningen. Tiltak og kostnad for asbestkartlegging er medtatt i pkt i tiltaksplanen. Bergen kommune foretok i 2013 radonmålinger som er analysert av Landauer Nordic i rapport datert Det er registrert en årsmiddelverdi på 100 Bq/m³. Strålevernet har definert 100Bq/m³ som tiltaksgrensen hvor tiltak skal iverksettes. Skolen bør sette i gang tiltak for å forbedre ventilasjonen i 1. etasje. For mer informasjon se pkt. 360 Luftbehandling. Det er ikke fremlagt kontrollrapporter for legionella. OPAK anbefaler at kontrollrutiner fra "Norsk Egenkontroll for forebygging av legionella" benyttes. Det er ikke fremlagt en driftsplan. Skolen har en renholdsplan med planer for daglig og temporært renhold. Renholdet ved skolen vurderes som bra. Skolen opplyser at de har en inneklimaplan, med egne instrukser for å sikre et godt inneklima for elever og ansatte. Skolen har også en trafikksikkerhetsplan. Problemene løses ettersom de oppstår. Her er det rom for forbedringer. Svømme-/ badeanlegg Det er ikke svømme-/badeanlegg på skolen. Separat vannforsyning Skolen er tilkoblet kommunal vannforsyning og avløp. Det er ikke meldt om noen problemer i denne forbindelse, hverken hva angår vannkvalitet eller funksjon Miljø Skolen har en avfallsplan og kildesorterer avfallet. Lysarmaturene i de fleste rom i hovedbygget antas å være skiftet en gang på 1990-tallet, og skal ikke inneholde PCB. Vinduene på skolen er stort sett fra 1970/71, med enkelte utskiftninger på 2000-tallet. De fleste isolerglassruter produsert i perioden har forseglingslim som inneholder PCB. Også importerte vinduer produsert fram til 1980 inneholder PCB. Isolerglassvinduer produsert i perioden kan inneholde klorparafiner eller andre miljøgifter. Isolerglassvinduer fra før 1985 må håndteres som farlig avfall og leveres til miljøstasjonen i kommunen, med mindre det er dokumentert at lim og lister ikke er farlig avfall Sikkerhet Det er et eget innbruddsalarmanlegg fra Anlegget har en forventet restlevetid på 15 år +/- 5 år.

23 Side 22 av 28 Sikkerheten ved skolen vurderes som generelt tilfredsstillende. Bommen i adkomstveien er flyttet ned mot hovedveien for å bedre sikkerheten. Det opplyses at skolen har en trafikksikkerhetsplan. Det bør monteres sklisikring i bitrappen. Brann Det er et eldre brannalarmanlegg med detektorer i alle arealene i alle bygningene. Anlegget har en kort forventet restlevetid og bør byttes ut innen 5 år. Det er ikke fremlagt noe brannkonsept for bygningen, og det er ikke mottatt noen rapporter vedrørende brannsikkerheten. Det er registrert enkelte branntekniske avvik som må utbedres, som bl.a. uklassifiserte dører og utette gjennomføringer i branncellebegrensende vegger. Det anbefales å utarbeide en brannteknisk tilstandsvurdering av bygningen for å få en komplett oversikt over branntekniske svakheter og eventuelle behov for tiltak. Tilfluktsrom/fortifikatoriske anlegg Det er et tilfluktsrom i 1. etasje. Tilfluktsrommet har etablert separat ventilasjonssystem beregnet for drift i «krigssituasjon», hvorvidt anlegget er operativt eller ikke vites ikke. Tilfluktsrommet i 1. etasje er for tiden avstengt pga. problemer med fukt og dårlig inneklima. Rapport etter muggmålinger fra Anticimex datert , viser at det er et stort problem med muggsopp i tilfluktsrommet i 1. etasje (tidl. vaktmesterens kontor). Her må utbedringstiltak iverksettes. Tilfluktsrommet er ikke tilknyttet den øvrige ventilasjonen i bygget. Det er medtatt tiltak for etablering av ventilasjon for tilfluktsrommet i tiltaksplanen i pkt. 360 Luftbehandling. Dreneringen må også utbedres, slik at årsaken til fuktbelastningen på bygningen blir fjernet. Utbedring av dreneringen er medtatt i pkt. 210 Grunn og fundamenter. Tilfluktsrommet er ikke tilknyttet den øvrige ventilasjonen i bygget Arealer Det opplyses, i dokumentet «Arealoppgave BTA og diverse informasjon» oversendt fra EBE at bruttoarealet (BTA) for bygget er 860 m 2. Dette BTA arealet legges inn i tabeller og Excel ark i rapporten, og er grunnlaget for estimerte kalkyler og nøkkeltall i kr/ m 2 BTA. Det opplyses i dokumentet «Eiendomsopplysninger fra matrikkelen» oversendt fra EBE, at bruksarealet (BRA) for hovedbygget er 862 m 2. Med et BTA areal for hovedbygget på 860 m 2 og et BRA areal på 862 m 2 er åpenbart feil, da BRA er høyere enn BTA. Dette tyder på at oppgitt BTA, BRA eller begge arealene for bygget er feil/unøyaktige. Det anbefales å foreta en oppmåling av BRA og BTA arealer for bygningen, basert på elektroniske tegninger (dwg-tegninger). Dette er tatt med som et tiltak i tiltaksplanen. Rubrikker i rapporten inneholdende BTA arealinformasjon er hentet fra Etat for eiendom sitt FDV-system/ Eiendomsregister. Vurdering av arealdifferanse er ment som kvalitetssjekk av arealer for eventuell viderehåndtering og pålitelighetsvurdering av eiendomsregister og rundt kalkyler og nøkkeltall i kr/ m 2 basert på BTA. I kalkylesammenheng, bl.a. for innvendige gulvflater, er BRA fra matrikkelen lagt til grunn da dette antas være mest korrekt.

24 Side 23 av Byggspesifikke målinger og resultater - enkel vurdering Utførte målinger Det presiseres at målingene er stikkprøver tatt på steder som sammen med bruker anses å være representative for vurderingen Inneklimalogging (CO 2, temp og RF) Målinger foretatt av Cytox AS: Byggnavn Etg. Romnummer Personbelastning Areal/ volum m 2 /m 3 CO 2 max/min CO 2 gj. snitt i måleperioden Temp Relativ luftfukt (%RF) Avvik iht adm. norm eller anbefalte verdier Anbefalte tiltak Rom 108 Ikke Senke 15/38 623/ ,7/23,1 34,5/32,7 Ja arbeidsrom oppgitt temperaturen Senke Rom / / ,5/22,5 36,3/32,5 Ja temperaturen Senke Rom / / ,4/22,7 38,2/30,6 Ja temperaturen Adm. norm for CO 2 : 1000ppm (1800 g/m 3 ). CO 2 gir et bilde av rommets luftskifte avhengig av personbelastning. Anbefalt temperatur for arbeidsplasser: < 22 C. Spesielt viktig å unngå overskridelser i årstider med oppvarmingsbehov. Anbefalt nivå for Relativ luftfuktighet (RF): < 30-40% vinterstid, 40-60% sommerstid Kildehenvisning: SINTEF-Byggforsk, Arbeidstilsynet Kortfattet beskrivelse av registrerte forhold: Rom 108; Rom 205; Rom 212; Registrerte CO2 nivåer overskrider ikke anbefalte maks. 1000ppm. Registrerte romtemperatur overskrider anbefalte makstemperatur på 22 C hele skoledagen. Det må tilstrebes å holde temperaturen innenfor anbefalte C. Sett i forhold til aktuell årstid og klimatiske uteforhold, er luftfuktnivået i all hovedsak innenfor anbefalte verdier. Registrerte CO2 nivåer overskrider ikke anbefalte maks. 1000ppm. Registrerte romtemperatur overskrider anbefalte makstemperatur på 22 C hele skoledagen. Det må tilstrebes å holde temperaturen innenfor anbefalte C. Sett i forhold til aktuell årstid og klimatiske uteforhold, er luftfuktnivået i all hovedsak innenfor anbefalte verdier. Registrerte CO2 nivåer overskrider ikke anbefalte maks. 1000ppm. Registrerte romtemperatur overskrider anbefalte makstemperatur på 22 C hele skoledagen. Det må tilstrebes å holde temperaturen innenfor anbefalte C. Sett i forhold til aktuell årstid og klimatiske uteforhold, er luftfuktnivået i all hovedsak innenfor anbefalte verdier Fuktregistrering Det er fuktskader og målt forhøyede fuktverdier i 1. etasje. Spesielt utsatt er yttervegg under terreng mot øst og gavlvegg mot nord. Tilfluktsrommet i 1. etasje er for tiden avstengt pga. problemer med fukt og dårlig inneklima. Se pkt. 210 Grunn og fundamenter og 240 Innervegger for mer informasjon.

25 Side 24 av 28 Sporfilmnr Radon Bergen kommune har foretatt radonmålinger i Måleresultatene er gjengitt under. Sporfilmer er analysert av Landauer Nordic i rapport datert Bygg/ fløy Etg. Romnr. Romtype Dato UT Dato INN Arbeidsplass lærere Årsmiddel bq Tiltaksbehov JA/NEI Nei Klasserom Nei SFO Nei Maling og aktivitetsrom Arbeidsplass lærere Nei Nei Personalrom Ja Klasserom Nei Strålevernets anbefalinger for radon ( Alle bygninger bør ha så lave radonnivåer som mulig og innenfor anbefalte grenseverdier: Tiltaksgrense på 100 Bq/m 3 Så lave nivåer som mulig tiltak kan også være aktuelt under tiltaksgrensen Maksimumsgrenseverdi på 200 Bq/m 3 Målinger med sporfilm må ligge ute i minimum 2 mndr i vinterhalvåret og skal etter nye krav for skoler og barnehager legges ut i alle rom beregnet for opphold mot bakkeplan, samt minimum 10% i øvrige etasjer hvorav minimum 1 sporfilm i hver etasje. Radon skal måles regelmessig og etter hver ombygging. Kildehenvisning: Statens Strålevern Det er registrert 1 sted hvor målt årsmiddelverdi var på100 Bq/m³ hhv. ved rom 109 personalrom. Samtlige rom er under maksimumsgrensen på 200Bq/m³. Det må gjennomføres tiltak ved rom 109 personalrom. Skolen bør sette i gang tiltak for å forbedre ventilasjonen i 1. etasje. For mer informasjon se pkt. 360 Luftbehandling Lysmålinger Det er ikke gjennomført lysmålinger ved skolen. OPAK har vurdert at belysningen er generelt god, og brukerne opplever også belysningen som god. For mer informasjon se pkt. 440-Lys i tiltaksplanen Tidligere målinger/kartlegginger I tillegg følger tidligere målinger/ kartlegginger som vi mener fortsatt har relevans for vurderingen. Disse målinger/ kartlegginger er: Kartlegging av asbest ble tatt i bruk som skole i 2004, og er dermed ikke omfattet av asbestkartlegging av skoler gjennomført av vitenskapelig rådgiver UiB v/ Walther Wedberg i rapport datert Det er registrert isolasjon på ekspansjonskar på loftet som trolig inneholder asbest. Rørisolasjon kan også inneholde asbest. Det anbefales å gjennomføre en asbestkartlegging av bygningen, dette er medtatt i pkt Asbest i tiltaksplanen Mugg/sopprapporter Tilfluktsrommet i 1. etasje er for tiden avstengt pga. problemer med fukt og dårlig inneklima. Rapport etter muggmålinger fra Anticimex datert , viser at det er et stort problem med muggsopp i tilfluktsrommet i 1. etasje (tidligere vaktmesterens kontor). Her må utbedringstiltak iverksettes. Tilfluktsrommet er ikke tilknyttet den øvrige ventilasjonen i bygget. Det er medtatt tiltak for etablering av ventilasjon for tilfluktsrommet i tiltaksplanen i pkt. 360 Luftbehandling. Dreneringen må også utbedres, slik at årsaken til fuktbelastningen på bygningen blir fjernet.

26 Side 25 av PCB Iht. dokumentet «Skoler HP5-PCB sanering lysarmaturer oversikt» ble rehabilitert i 2004, og skolen er dermed relativt ny og har ikke lysarmaturer med PCB. Det ble i gjennomført en telling av hvor mange vindu som inneholdt PCB på skoler i Bergen. Det er imidlertid ikke oppført noe informasjon om i dokumentene «PCB glass registreringsskjema» eller «PCB vindu». Vinduene på skolen er stort sett fra 1970/71, med enkelte utskiftninger på 2000-tallet. De fleste isolerglassruter produsert i perioden har forseglingslim som inneholder PCB. Også importerte vinduer produsert fram til 1980 inneholder PCB. Isolerglassvinduer produsert i perioden kan inneholde klorparafiner eller andre miljøgifter. Isolerglassvinduer fra før 1985 må håndteres som farlig avfall og leveres til miljøstasjonen i kommunen, med mindre det er dokumentert at lim og lister ikke er farlig avfall.

27 Side 26 av Ansattes toalett- og dusjforhold - Kartlegging og tiltak v/skolen og BBS Kartlegging av toalett- og dusjforhold er gjort ved utsendelse av spørreskjema til skolen. Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. I vurderingskolonnen blir forhold knyttet til både antall, kjønn, rengjøring o.a. kommentert. I antall dusjer inngår kun avlukkede dusjer for personalet. Større dusjområder i tilknytning til idrettsareal er ikke medregnet, men disse antas å være tilgjengelige for personalet før elevene kommer. Toaletter Skole Antall ansatte Byggeår pr. toalett Vurdering Tiltak Tidsplan Antall toaletter er innenfor normene. Ingen Dusjer Skole Antall ansatte Byggeår pr. dusj Vurdering Tiltak Tidsplan Dusjkapasiteten anses tilfredsstillende. Normen tilsier at antall dusjer skal tilsvare 10 % av garderobeplassene. Ingen 2.4 Kartlegging og tiltak ifm lærerarbeidsplasser v/skolen og BBS Kartlegging av lærernes kontorarbeidsplasser er gjort ved utsendelse av spørreskjema til skolen. Dette er besvart av rektor, tillitsvalgt og verneombud i lag. Innkomne resultat er bearbeidet og vurdert av Byrådsavdeling for barnehage og skole. Skjema under gir en samlet kartlegging av forholdene og beskriver tiltak med tidfesting. Lærerarbeidsplasser Skole Byggeår Antall m² pr. lærerarbeidsplass Kartlegging og vurdering Tiltak Tidsplan ,38 Det foreligger ingen eksakte krav her, men ulike kommuner opererer med egne normer. Disse ligger vanligvis innenfor 4-4,5 m² pr. lærerarbeidsplass. Skolen ligger således under normene. Se merknad under tabell OPAKs vurdering er at det ikke er ledige rom eller arealer å benytte seg av. Det anbefales å settes i gang et forprosjekt, som ser nærmere på muligheter for en omorganisering av 1. etasje slik at det blir mer areal og en forbedring av lærerarbeidsplassene.

28 Side 27 av Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold v/bedriftshelsetjenesten Kartlegging av helseplager hos ansatte knyttet til inneklimaforhold er gjennomført av Bedriftshelsetjenesten og følger vedlagt i sin helhet. Bedriftshelsetjenesten sitt avsnitt om vurdering fremgår likevel her. Vi påpeker at rapporten omfatter både Krohnengen skole og. Vurdering I alt 17 av 50 ansatte har besvart skjemaet. Dette utgjør en svarprosent på 34 %. Dette vurderes til å være en lav svarprosent. Det er symptomene hodepine, etterfulgt av tørrhet, irritasjon i huden som har høyest forekomst samlet sett på Krohnengen skole og. Av de ansatte angir 2 av de som svarte at symptomene forekommer på jobb, 7 av de som svarte angir at symptomene forekommer både på jobb og hjemme og en angir at de forekommer utenfor jobb. To personer vet ikke. Det er 5 som oppgir at de ikke har symptomer. Det er en av de som har besvart undersøkelsen som oppgir at de røyker. Av de som svarte er det 4 av de ansatte som har påvist allergi, to har påvist astma og to har påvist både astma og allergi. Det er 9 av de som svarte som oppgir at de ikke har hverken allergi eller astma. På spørsmål om hvor mange ansatte som har sluttet ved skolen på grunn av inneklimarelaterte helseproblemer oppgir rektor at antall personer som har sluttet ved skolen på grunn av helseproblemer relatert til inneklimaproblematikk, er ingen. Når det gjelder de inneklimarelaterte faktorene er det opplevelsen av innestengt og dårlig luft, etterfulgt av vekslende / ujevn temperatur som peker seg ut. Det er 7 av de ansatte som angir innestengt og dårlig luft med samleverdi 4-6. Også opplevelse av for varmt og for kaldt peker seg ut. Det anbefales at skolen setter fokus på luftkvalitet og temperaturregulering. Videre oppfølging Dersom de ansatte opplever forverrelse av allergisk luftveissykdom, økt hyppighet av luftveisinfeksjoner og irritasjonsplager i luftveiene, bør terskelen for å melde fra om dette, være lav. Meldingen om helseplager bør følges opp med tilretteleggende tiltak. Foruten sykmelding kan dette f.eks. være midlertidig omplassering slik at en eksponering avbrytes. Dette bør i tilfellet vurderes individuelt fra person til person. Bedriftshelsetjenesten bistår gjerne i vurderingen av den ansattes helseplager.

29 Side 28 av Skjemaer for risikobasert tilstandsregistrering med summeringsark, fotoserier og situasjonsplan. Fremgår på neste side. 4.0 Del 2 - Vedlegg 1. Følgebrev 2. Plantegninger 3. Inneklimalogging CO2-temp-RF 4. Forenklet enøkvurdering 5. Andre målinger og dokumentasjon/ rapporter som har relevans for kartleggingen; Radonrapport Rapport etter muggmålinger fra Anticimex Aktsomhetsrapport Rassikringsvurdering Eiendomsopplysning fra matrikkelen 6. Andre aktuelle vedlegg som er utlevert/mottatt: Helsevernrapport Helseverngodkjenning Muggsopprapport, Anticimex 7. Kartlegging v/ bedriftshelsetjenesten Kildehenvisninger

30 Hovedbygg Etat for bygg og eiendom Tilstandsregistrering summert EVENTYRSKOGEN SKOLE Objektnr: Risiko 0-9 Tilstandsgrad 0-3 Risiko = KG x S Konsekvenstype 1-9 (KT) (TG) KG=Konsekvensgr 0-3 S=Sannsynlighet 0-3 HMS=1-5 0=Ingen avvik 1=Fare for liv og helse 1-2,5=Liten risiko 1=Ingen vesentlige 2=Pålegg foreligger 2,5-5=Middels risiko 2=Vesentlige avvik 3=Sikkerhet 5-9=Stor risiko 3=Stort/ alvorlig avvik 4=Pålegg påregenlig 5=Helse og miljø 6=Driftsavbrudd 7=Vedlikehold 8=Funksjonalitet 9=Estetikk KALKYLER - PERIODISERING - NÅVERDI. Se detaljregistrering om anbefalinger av tiltaksår ENØK Kr pr m 2 Kr pr pe Snittverdi Snittverdi Snittverdi Strakstiltak Potensiale BTA Brukere TG KT risiko Score Hovedbygg TOTALT < 1 år 1-5 år 6-10år år 16-20år 21+ år off. tilskudd (0-10år) (0-10år) 2 Bygning V U VVS V U 0 4 Elkraft V U 0 5 Tele og automatisering V U 0 6 Andre installasjoner V U 0 7 Utendørs V U 0 9 Dokumentasjon - rapporter - HMS V U ,3 1,8 1,5 1,0 #DIV/0! 1,3 1,2 7,6 7,0 5,5 6,8 #DIV/0! 7,2 5,8 2,25 4,64 2,67 1,50 #DIV/0! 3,00 2, Total vedlikeholdskostnad eks. mva (2-9) V Total utviklingskostnad eks. mva (1-9) U Sum eks.mva Marginer og reserver Rigg, drift, adm, prosj, PL,BL MVA TOTALT ESTIMAT AVRUNDET Alle kostnader inkl uforutsett, rigg, drift, adm og mva V+U % % % ,3 6,7 2, FORKLARING KOSTNADSTYPER FORKLARING KONSEKVENSTYPER Driftskostnad kostnader til Løpende drift (lønn, materiell, tilsyn, smøring, justering, tekniske anlegg, brannvern, 1=Fare for liv og helse Direkte eller overhengende fare for liv og helse. (F.eks store alvorlige helseplager for flere brukere/ fare for sammenbrudd av konstruksjoner). Avstengning sannsynlig nødvendig og strakstiltak/ avbøtende tiltak kreves. serviceavtaler, skader, hærverk etc), Renhold, Energi, 2=Pålegg foreligger Det foreligger skriftlig pålegg eller instruks fra tilsynsmyndighet om tiltak VA, Avfallshåndtering, Vakt & Sikring, Utendørs 3=Sikkerhet F. eks fare for brann, bæreevne, fare for innbrudd og hærverk, mindre personskade etc (snømåking, feiing, grøntanlegg, drift av tekniske anlegg) 4=Pålegg påregenlig Pålegg eller skriftlig instruks/ ordre om tiltak fra tilsynsmyndighet vurderes som påregnelig. Gjerne i farvannet av tilsynsrapport eller forskriftsavvik/ endring (NS3454) 5=Helse og miljø F. eks Luftkvalitet, Inneklima, Støy, Renhold, Legionella, vannkvalitet, Fare for forurensning, fukt, helseplager rapporteres, Enøk etc dlikeholdskostnad Kostnader som er nødvendig for å oppretteholde 6=Driftsavbrudd Fare for driftsstans etc byggverket på et fastsatt kvalitetsnivå og derved gjøre 7=Vedlikehold Fare for følgeskade, varig skade etc det mulig å bruke det til sitt tiltenkte formål innenfor en 8=Funksjonalitet Brukbarhet, adkomst, tilgjengelighet, bedre tilrettelegging for utstyr, installasjoner eller brukere etc gitt brukstid. Mrk. Utskifting av bygningsdeler/ tekniske 9=Estetikk Design, utforming, fargevalg, overflater etc installasjoner med kortere levetid enn resten av byggverket er også definert som vedlikehold (NS3454). Utviklingskostnad Kostnader til utvikling av byggverket for å opprettholde dets verdi over tid i forhold til nye krav fra brukere, marked og myndigheter.(ns3454) Kostnadstype Snittverdiene er i forhold til antall registreringer Det undersstrekes at snittverdiene er kun en overordnet pekepinn på verdiene og trenger nødvendigvis ikke være et "rettferdig "bilde av situasjonen. Dette henger bl.a sammen med antall registeringer og omfang av disse. Side 1 av 14

31 Prosjekt Oslo OPAK Hovedbygg RISIKOBASERT TILSTANDSREGISTRERING - ETAT FOR BYGG OG EIENDOM EVENTYRSKOGEN SKOLE HMS-konsekvens = = Liten/ ubetydelig risiko Hovedbygg Drift og vedlikeholdskonsekvens = = Middels/ betydelig risiko Skolebygg Objektnr: Estetikk og funksjonalitetskonsekvens = Areal BTA (m 2 ): 860 Antall brukere: 85 Registreringsformål: Vedlikehold, forskriftsavvik og- endringer Byggeår: 1968 Registreringsdato: Utført av: OPAK AS BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 2 Bygning Hjemmel: 10. Granneloven 1. Brann- og eksplosjonsvernloven 11. Diskr.- og tilgjengelighetsloven 2. Arbeidsmiljøloven 12. PBL 3. Eltilsynloven 13. Kulturminneloven 4. Energiloven 14. Produktkontrolloven 5. Sivilbeskyttelsesloven 15. Leiekontrakt 6. Strålevernloven 16. Vedtak bystyre/ byråd 7. Lov om folkehelsearbeid 17. Krav i FDVU-dok 8. Matloven 18. Forsikringskrav 9. Forurensningsloven 19. Særlige bruker/ funksjonskrav Tilstandsgrader: 0=Ingen avvik 1=Ikke vesentlige avvik 2=Vesentlige avvik 3=Stort eller alvorlig avvik Bildenummer fotoserie Bilde nr Hjemmel/ krav Hjemmel Tilstandsgrad 0-3 Konsekvenstype Konsekvensgrad 0-3 Sannsynlighet 0-3 Risiko=KGXS TG KT KG S R Score År Sum eks. mva: = Stor/ kritisk risiko Score=TGxKTxR Anbefales utført innen Konsekvenstyper: 1=Fare for liv og helse(9) 2=Pålegg foreligger(8) 3=Sikkerhet(7) 4=Pålegg påregnelig(6) 5=Helse og Miljø(5) 6=Driftsavbrudd(4) 7=Vedlikehold(3) 8=Funksjonalitet(2) 9=Estetikk(1) KALKYLE Kalkyle netto TOTALT (V+U) Konsekvensgrader: 0= Ingen konsekvenser 1= liten konsekvens (<20%) 2= middels konsekvens(20-50%) 3= store konsekvenser(>50%) Sannsynlighetsgrader: 1=liten sannsynlighet (>10.år) 2=middels sannsynlighet (1-10) 3=stor sannsynlighet (< årlig) KOSTNADSFORDELING Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) ENØK off. tilskudd potensiale (av U) Grunn og fundamenter Det er ikke fremlagt dokumentasjon om bygningens grunnforhold og fundamentering. Bygningen antas å være fundamentert på faste masser. Dreneringen antas å være fra byggeåret. Det går en bekk i en stein- /betongkanal nordøst på eiendommen. Bekken er lagt i rør noen meter fra gavlvegg mot nord. Det er ikke registrert tegn som tyder på svikt i bygningens grunnforhold eller fundamenter. Det er fuktinntrenging i 1. etasje i bygningen. Det er mye fuktig jord og vegetasjon inntil langveggen mot øst. Generelt er det mye fuktig jord/leire på østsiden av bygningen. Det opplyses at ved mye nedbør renner vannet i bekken over kantene og ned på bygningen. Vann har da kommet inn i sokkeletasjen. Det er ingen synlig drensplate over terreng. Drensplater skal gå tilstrekkelig over terrenget, også der det er asfalt. Det må etableres fall på min. 1:50 minst 3 m ut fra bygningen. Basert på normale levetidsbetraktninger er antatt levetid for dreneringen 50 år +/- 10 år. Det antas at dreneringen i dag er 44 år, men vurderes å være i dårlig stand. Utbedring av dreneringen rundt bygningen, primært på nord og østsiden Grunn og fundamenter Tilførselen av vann ovenfra må begrenses. Bygningen ligger i en større skråning og overflatevann blir ledet mot bygningen fra østsiden. Særlig utsatt er gavlvegg nord og langveggen mot øst. Vannet bør fanges opp med en avskjærende drenering lengre opp i skåningen som leder vannet bort fra bygget. Det etableres en avskjærende drenering på østsiden av bygningen Bæresystemer Bygningen har bærende vegger og søyler i mur og betong og etasjeskillere i betong. Yttervegger i 1. etasje/sokkeletasje er i betong. Det er ikke registrert tegn som tyder på svikt eller betydelige setninger i bæresystemet. Ingen tiltak Brannbeskyttelse bærende konstruksjon OPAK AS har ikke foretatt noen brannteknisk kontroll av eiendommen. Det gjennomføres en brannteknisk tilstandsvurdering av bygningen. Se pkt Branntekniske forhold for tiltak og kostnad. 230 Yttervegger Yttervegger er i tegl som er malt utvendig. Yttervegg delvis under terreng Utskiftning av trepanel på fasadene og alle fasader males. Medtar 550 m2 mur mot øst i 1. etasje/sokkeletasje er i betong. I felt under enkelte vinduer er og trefasader. det pusset mur og stående trepanel. Yttervegger på gavlvegger mot loft er utvendig kledd med stående trepanel. Fasadene er generelt i tilfredsstillende stand, men det er begroing (mose, alger osv.) på fasader og beslag, særlig mot nord og øst. Rengjøring av fasadene bør minst gjøres hvert femte år, men det kan være nødvendig med hyppigere rengjøring på nord og østvegger. Dette regnes som driftskostnader og er derfor ikke medtatt som tiltak Side 2 av 14

32 Prosjekt Oslo OPAK Hovedbygg BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 230 Yttervegger Det er oppført en utebod i bindingsverk kledd med trepanel på nordsiden Utebod overflatebehandles. av SFO-delen. Utebod påbygget SFO-fløyen bør overflatebehandles. 230 Yttervegger Tilleggsisolering av yttervegger. Det antas at bygningen kan ha vært bygget etter 1969-forskriftene og at veggene som ikke er nedgravd dermed har en U-verdi på 0,70 W/m2K. Tilleggsisolering utvendig på fasade, og i hulrom på brystning. Det antas at 100 mm tilleggsisolering vil trekke U-verdi ned til forskriftsnivå. Tilleggsisolering på utside av yttervegger. Kun merkostnaden for tilleggsisolering, utover rehabiliteringen av fasadene, er medtatt. Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) Utv. vinduer, dører, porter Vinduer og ytterdører er hovedsakelig opprinnelige fra 1970/71, men enkelte er skiftet ved behov på 2000-tallet. Vinduene er av tre med tolags isolerglass med sålebenk i metall. Vinduene og ytterdørene på skolen er av varierende stand. Basert på normale levetidsbetraktninger Eldre vinduer fra 1970/71 byttes ut. Medtar 51 vinduer, hvorav 16 små. har vinduer en antatt levetid på ca. 40 år +/- 10 år, forutsatt regelmessig vedlikehold. Flere vinduer er over 40 år gamle, svært malingsslitt og i dårlig stand. Enkelte vinduer er fra 2000-tallet og er i tilfredsstillende stand Utv. vinduer, dører, porter Se over. Eldre og slitte ytterdører byttes ut. Medtar alle dører unntatt dør i 2.et Utv. vinduer, dører, porter Ytterdøren på gavlvegg nord er trolig skiftet ut i Lang sikt: Ytterdør i 2. etasje skiftes ut Solavskjerming Det er gardiner og rullgardiner i enkelte rom. Tilstand ikke vurdert. Ingen tiltak. 240 Innervegger Innervegger består av pusset og malt mur på innside av yttervegger. I SFO-fløyen er det ubehandlet teglstein, og i tilfluktsrommet og fyrrommet pusset og ubehandlet betong. Det er malte bærevegger i betong, og system-/lettvegger med malte plater på de ulike rom på hver side av korridorer. Det er en foldevegg i 2. etasje. Bodvegger på loftet er enkle trevegger med stålnetting. Innervegger fremstår generelt i tilfredsstillende stand, med normal slitasje. Vedlikehold og oppgradering av innvendige vegger og utskiftning av dører etter behov. Maling av platehimlinger er inkl. 240 Innervegger Det opplyses om problemer med lydgjennomgang i foldeveggen mellom Foldeveggen i 2. etasje erstattes med en moderne lydklassifisert foldevegg. klasserommene i 2. etasje. 240 Innervegger Det er fuktgjennomgang og fuktskader på enkelte vegger i 1. etasje. Fuktskader på innervegger under terreng utbedres etter at dreneringen er skiftet Spesielt utsatt for fuktskader er innsiden av yttervegger mot nord og øst. ut. På innsiden av gavlvegg mot nord er det salt-/ kalkutslag og blærer på nedre del av veggen. I fyrrommet er det på innsiden av ytterveggen salt- /kalkutslag og pussavskallinger. Tilfluktsrommet i 1. etasje er for tiden avstengt pga. problemer med fukt og dårlig inneklima. Det opplyses at det er tatt prøver i rommet som har påvist muggsopp, men dokumentasjon for dette er ikke fremlagt. Det er heller ikke satt i gang aktuelle utbedringstiltak. Dersom det er muggsopp i rommet må det settes i gang tiltak. I tiltaksplanen er det medtatt tiltak for å forbedre ventilasjonen i 1. etasjen. Det bør prioriteres å gjøre noe med årsaken til problemet, som trolig er fuktinntrenging pga. sviktende drenering Innervegger I garderoben er det fliser på veggene som antas å være opprinnelige. Garderobe i 1. etasje oppgraderes. Kostnad for oppgradering av garderoben er medregnet i pkt. 255 Gulvoverflater Innv vinduer, dører, foldevegger I all hovedsak er det laminerte dører. Dører fremstår generelt i tilfredsstillende stand, med normal slitasje. Det er enkelte eldre innerdører, men dørene er generelt i tilfredsstillende stand. Generelt slitte terskler. Det er registrert enkelte branntekniske avvik som må utbedres, som bl.a. uklassifiserte dører fra trapperom til loft og fra trapperom til korridorer. Det bør gjennomføres en brannteknisk tilstandsvurdering for å dokumentere brannsikkerheten i bygningen. Utskiftning av gamle og slitte innerdører. Kostnad for utskiftning av dører er medregnet under pkt. 240 Innervegger vedlikehold og oppgradering av innvendige vegger Branncellebegrensende konstruksjoner/ branntetting Det er registrert avvik i branncellebegrensende konstruksjoner. OPAK AS har ikke foretatt noen brannteknisk kontroll av eiendommen. Det gjennomføres en brannteknisk tilstandsvurdering av bygningen. Se pkt Branntekniske forhold for tiltak og kostnad Dekker Etasjeskillere er av betong. Støpt betonggulv på grunn. Tilstanden på dekkene vurderes som tilfredsstillende, med lang restlevetid. Ingen tiltak Side 3 av 14

33 Prosjekt Oslo OPAK Hovedbygg BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 255 Gulvoverflater Gulvoverflater er i hovedsak banebelegg. Malt betonggulv i enkelte rom, Utskiftning av eldre og slitte banebelegg. Medtar 300 m2. Kostnad for utskiftning ubehandlet betonggulv i tilfluktsrommet. Loftet har originalt ubehandlet av belegget i hovedtrappen er inkl. tregulv over betongdekke. Gulvbeleggene varierer i tilstand og alder. Flere rom har gammelt og slitt belegg som er vanskelig å rengjøre. Forventet levetid for banebelegg er år. Noe av tregulvet på loftet er skiftet pga. tidligere lekkasjer fra takvinduer. Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Gulvoverflater I garderobe i 1. etasje er det fliser. Gulvet er generelt i tilfredsstillende Garderobe i 1. etasje oppgraderes med nye fliser på gulvet. Medtar nye fliser på stand med normal slitasje. Fliser i garderobe antas å være opprinnelige. gulv og vegger Gulvoverflater Malt betonggulv i fyrrom er meget malingsslitt. Overflatebehandling av gulv i fyrrom. Medtar 20 m Gulvoverflater Banebelegget i flere rom er skiftet i nyere tid. Lang sikt: Utskiftning av banebelegg ved utgått levetid. Medtar 300 m Gulvoverflater I inngangsparti/trapperom er det fliser. Gulvet er generelt i Utskiftning av fliser i inngangsparti/trapperom. Medtar 30 m tilfredsstillende stand med normal slitasje Gulvoverflater Ubehandlet betonggulv i tilfluktsrommet bør overflatebehandles for å Overflatebehandling av betonggulvet i tilfluktsrommet. Medtar 40 m redusere fuktoppsug og enklere renhold Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) 256 Himlinger Bygningen har hovedsakelig systemhimlinger og malte betonghimlinger. Betong-/platehimlinger males i sammenheng med veggene. Kostnad er medtatt i Nedforede platehimlinger i korridorer er montert i I SFO-fløyen er pkt. 240 Innervegger. himlingene i ubehandlet trepanel. Det er montert lydabsorbenter/plater i himlingene på SFO og i klasserommene. På loftet er det åpent til taktro av rupanel. Himlinger er av varierende alder og utførelse, men i generelt tilfredsstillende stand. Nedforede platehimlinger i korridorer er under ett år gamle og i god stand. Det er også mange nyere systemhimlinger med t-profil som er i god stand. Basert på normale levetidsbetraktninger har systemhimlinger en antatt levetid på 20 +/- 5 år Himlinger Se over. Lang sikt: System-/nedforede himlinger skiftes ut ved utgått levetid Yttertak Begge fløyene har takkonstruksjoner i tre med saltaksform, tekket med svartglasert tegltakstein. Det er snøfangere på takene. Det antas at tekkingen på alle hovedtakene er lagt om i nyere tid. Sløyfer, lekter, undertaksbelegg, takrenner og nedløpsrør antas i all hovedsak å være opprinnelige. Det er tre Venlux takvinduer fra Mellombygget til fløyene har flatt tak med fall til sidene, og er tekket med asfaltbelegg. Alderen på asfaltbelegget er ukjent, men det antas å være skiftet i nyere tid. Uteboden, tilleggende SFO-fløyen, har skrått tak tekket med asfaltshingel. Tak over innganger på gavlveggene har båndtekking med kobberplater, som antas å være fra byggeåret og har lang restlevetid. Det er en del avskallinger og mindre skader på taksteinen, men dette anses å ikke ha stor betydning. Det vokser også en del mose o.l. på taket, særlig på SFO-fløyen. Nedfall fra et stort tre som står inntil bygget og brer seg over taket på sørsiden er årsaken til dette. Antatt levetid for taktekking med tegltakstein er ca. 50 år +/- 10 år, men dette avhenger av tilstanden på sløyfer, lekter og undertaksbelegg. Teglsteinstaket vurderes å ha lang restlevetid. Det ble ikke registrert synlige skader på undertaket ved befaringen. Taket på mellombygget med asfaltbelegg antas å være lagt om i nyere tid og fremstår i tilfredsstillende stand, med en restlevetid på ca. 15 år. Lang sikt: Legge om tak med asfaltbelegg over mellombygget Yttertak Det er et ubehandlet vindskibord på sørsiden. Male vindskibord på sørsiden Gesimser, takrenner og nedløp Takene har takrenner og det er nedløp på fasadene. Renner og nedløp Utskiftning av gamle takrenner og nedløp. Medtar 50 lm renner og 20 lm nedløp. er av plastbelagt stål og er stedvis skiftet og av ulik alder. Enkelte av rennekrokene har for stor avstand. Rennekroker skal plasseres med en maksimal avstand på 0,6 m. Antatt levetid for takrenner og nedløp er ca. 30 år +/- 5 år. 265 Gesimser, takrenner og nedløp Se over. Lang sikt: Utskiftning av resterende takrenner og nedløp. Medtar 50 lm renner og 20 lm nedløp Fast inventar Kommentert under pkt. 273 Kjøkkeninnredning Murte piper og ildsteder Bygningen har to skorsteiner, en i hver fløy. På SFO er det en peis. Beslag og gjennomføringer rundt piper og kanaler antas å ha blitt utbedret i ca Piper over tak er i ubehandlet tegl i hovedfløyen og i malt tegl i SFO-fløyen. Utvendig skorstein er besiktiget fra bakkenivå og fremstår i tilfredssillende stand. Tilstanden på innvendig pipeløp er ikke vurdert. Ingen tiltak Side 4 av 14

34 Prosjekt Oslo OPAK Hovedbygg BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) 273 Kjøkkeninnredning Det er et kjøkken i 1. etasje tilknyttet SFO som antas å være fra Kjøkkeninnredningen er i god stand. Lang sikt: Utskiftning av kjøkkeninnredning i 1. etasje Skap og reoler Ikke vurdert Sittebenker, stolrader, bord Ikke vurdert Skilt og tavler Ikke vurdert Merking og etterlysende ledesystem OPAK AS har ikke foretatt noen brannteknisk kontroll av eiendommen. Nødlysutstyr er kommentert under pkt. 443-Merking og etterlysende ledesystem. Ingen tiltak medtatt Trapper, balkonger mm De to trappene i bygget er i betong. Bitrapp mot nord er i malt betong, og hovedtrapp mot sør har banebelegg. Begge har rekkverk i stål med gummilist. Det er også en betongtrapp ned til fyrrommet. Belegget på hovedtrappen er noe slitt og bør skiftes ut samtidig med belegget på gulvene. Skifte banebelegg i hovedtrapp. Kostnad for utskiftning av belegget i hovedtrapper er medregnet i pkt. 255 Gulvoverflater Trapper, balkonger mm Se over. Male inntrinn, opptrinn og reposer i bitrapp. Sklisikring monteres Trapper, balkonger mm Se over. Male rekkverk i begge trapper Trapper, balkonger mm Trappene mangler håndløpere på veggene. Montere håndløpere på vegger Trapper, balkonger mm Det er utvendig en bro i stål med stålrekkverk til inngang i 2. etasje på Vedlikehold og overflatebehandling av utvendig bro til 2. etasje. gavlvegg nord. Broen er noe malingsslitt og har behov for overflatebehandling Trapper, balkonger mm Broen antas å ha en restlevetid Vedlikehold og overflatebehandling av utvendig bro til 2. etasje Trapper, balkonger mm Det er ettrinns betongtrapper til begge innganger på gavlveggene og en Utbedring av ettrinns trapp til inngang på gavlvegg nord. totrinns trapp til hovedinngangen, alle belagt med skiferstein. Begge trappene er i tilfredsstillende stand, med normal slitasje Tribuner og amfier Ikke aktuelt Baldakiner og skjermtak Tak over inngangspartier på gavlveggene er kommentert under pkt. 260 Yttertak Andre bygningsdeler Ikke aktuelt. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,3 7,6 2, SUM BYGNINGSMESSIG NETTO Side 5 av 14

35 Prosjekt Oslo OPAK Hovedbygg BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 3 VVS-installasjoner 310 Sanitærinstallasjoner Varmt tappevann leveres fra 1 stk. OSO-bereder, type RS200 på 550 Skifte bereder CTC, 360 liter. liter fra 2004 på 200 liter, og 1. stk. CTC-bereder fra byggets opprinnelse på 360 liter. 310 Sanitærinstallasjoner Avløpsrørene er for det meste standard soilrør fra byggeåret. Soil avløpsrør og sterke kobberrør med kuplinger og fittings. Innvendig vanninntak m/ hovedstoppekran (kuleventil m/ hendel), og vannmåler er isolert og vurderes å være i tilfredsstillende stand. Normal levetid for et ledningsnett er 40+/- 10 år. Dvs. at røranleggene har passert sin forventede levetid. Planlegging og utskifting av røranlegg. 310 Sanitærinstallasjoner Det er ordinære sanitæranlegg med fortrinnsvis røropplegg fra byggeåret Skifte ut gammelt sanitærutstyr Sanitærtekniske installasjoner som servanter, blandebatterier, klosetter m.m. er av eldre dato, men noe er skiftet ut i nyere tid. Normal levetid for sanitæranlegg og ledningsnett er 40 +/- 10 år. Det antas at det meste av sanitæranleggene og ledningsnettet har passert sin forventede levetid. Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) Varmeinstallasjoner Varmeanlegget er tilknyttet åpent ekspansjonskar på loft som er lite energieffektivt (isolasjon på ekspansjonskar inneholder trolig asbest). Tiltaket forutsetter ev. asbestkartlegging og sanering i forkant. Åpent ekspansjonskar på loft bør fjernes og erstattes med lukket ekspansjonskar i fyrrom. 320 Varmeinstallasjoner Pumper, reguleringsventiler, automatikk/ regulering (Sigma-gyr) antas å Pumper, eldre sluseventiler, radiatorventiler, samt automatikk til varmeanlegget være fra og 80-tallet. Det er manuelle reguleringsventiler på radiatorer. Pumper, eldre sluseventiler, samt automatikk vurderes å ikke ha noen restlevetid. byttes ut Varmeinstallasjoner Byggene har vannbåren oppvarming levert fra fyringsanlegg i 1. etasje/sokkel. Fyringsanlegget består av en el. kjel og en oljekjel. El. kjel er av type CTC fra 1991 med effekt 45 kw. Oljekjel av type CTC fra Brenner ble skiftet i Opprinnelig oljetank er skiftet/fjernet, og det er etablert ny oljetank av glassfiber med kapasitet på 1200 liter, som er nedgravet ute. Påfylling og lufting ved fasade sør. Oljekjel vurderes å ha en restlevetid på ca år. Skifte komponenter til el. kjel. 320 Varmeinstallasjoner Se over. Det anbefales å konvertere til fornybar energi. Oljekjel fases ut. Fjerne oljekjel og konvertere til fornybar energi Brannslokking OPAK AS har ikke foretatt noen brannteknisk kontroll av eiendommen. Det vurderes å være tilfresstillende med brannslanger og pulverapparater, som kontrolleres årlig. Ingen tiltak utover utskifting av pulverapparater ved behov. Ingen kostnad medtatt da dette hører inn under driften Gass og trykkluft Ikke relevant Prosesskjøling Ikke relevant Luftbehandling Det er to luftbehandlingsanlegg fra hhv. fra 2004 og «klasseromsaggregat» fra Hovedbygget har sentralt luftbehandlingsanlegg plassert på loft, basert på balansert ventilasjon. Anlegget er utstyrt med roterende varmegjenvinner. Det er ikke kjøling på anlegget. Ventilasjonsprinsippet er basert på fortregningsventilasjon, hvor luften tilføres arealene via diff.don plassert på gulv. Luften trekkes ut via firkantrister og kontrollventiler. Betingelser for at anlegget skal fungere som forutsatt er bl.a. at tilluften blåses inn med undertemp. (ca. 1,50 C) og at det ikke plasseres møbler/gjenstander foran tilluftsventilene. Luften distribueres fortrinnsvis i spirokanaler. Kanaler på loft er brann- og termisk isolerte. Luftbehandlingsanleggene og varmen styres av et internt SD-anlegg. Det er i tillegg montert ett klasseromsaggregat fra PM-luft av nyere dato, Det er overlevert FDV-instrukser/-tegninger over de nyeste ventilasjonsanleggene. Kapasitet på anlegget er vurdert til m3/m2 pr. time. Tilfluktsrom har etablert separat ventilasjonssystem beregnet for drift i «krigssituasjon», hvorvidt anlegget er operativt eller ikke vites ikke. Det er registrert fremtredende mugglukt i arealet. Etablere ventilasjon i tilfluktsrommet Luftbehandling Se over. Flytte møbler/gjenstander som er plassert foran tilluftsventiler. Ingen kostnad medtatt. 360 Luftbehandling Forventet levetid på luftbehandlingsanleggene er 30 år +/- 10 år. Komplett utskiftning av ventilasjonsanleggene. Hovedanlegget for skolen samt «klasseromsaggregat» vurderes ut fra dette å ha en restlevetid på 20 år. Begge anleggene vurderes å være i god stand Side 6 av 14

36 Prosjekt Oslo OPAK Hovedbygg BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) 370 Komfortkjøling Ikke relevant Vannbehandling Ikke relevant Systemer for rensing av vann til svømmebasseng Ikke relevant. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,8 7,0 4, SUM VVS NETTO Elkraftinstallasjoner 410 Basisinstallasjoner for elkraft De elektrotekniske anleggene er i hovedsak fra en større oppgradering i Ingen tiltak og har lang restlevetid. Fremføring av de elektrotekniske installasjonene i bygget er hovedsakelig basert på kabelbroer over himling, brystningskanaler i kontorer og klasserom, samt en del skjulte røranlegg i vegger og tak. Noe er også forlagt åpent. Kabler og brytere er av ulik alder, men det meste er fra oppgraderingen i Alle anleggene kontrolleres regelmessig og fremstår i tilfredsstillende stand, med en restlevetid på 30 år +/- 10 år. System for internkontroll elektro er etablert. Det er ikke fremlagt noen FDV-instrukser/-tegninger over elanleggene. Det er opplyses at dette mangler for el-anleggene Høyspent forsyning Trafo er netteiers ansvar. Ingen tiltak nødvendig Lavspent forsyning Kablene er av ulik alder, men i all hovedsak fra Hovedtavlen, tavle Hovedtavle skiftes ut. for fyrrom/teknisk utstyr, har opprinnelig utførelse med bl.a. skrusikringer. Skapet er utført som stålplateskap. Spenningssystemet er 230 V-IT. De fleste brytere, stikk og kabler antas å være fra 1990-tallet. Forventet levetid for hovedtavle er 30 år +/- 10 år. Hovedtavlen antas å være fra byggeåret 1968 har utgått på levetid. 430 Lavspent forsyning For undersentralene er de aller fleste tavlene fra oppgraderingen i Skifte underfordelere til forskriftsmessige skap. De fleste har automatsikringer. Underfordelingene er utført som innfelte i bygningsmessige skap, som antas å være fra 2000-tallet, utstyrt med moderne automatsikringer. Forventet levetid for underfordelere er 30 år +/- 10 år. Øvrige underfordelere av nyere dato vurderes å ha en restlevetid på ca. 20 år Lys Belysningsanlegget består i hovedsak av takmonterte lysrørarmaturer, noe kompaktlysarmaturer og glødelampearmaturer med energipærer. Skifte lysstoffarmaturer som ikke er funksjonelle. Lysarmaturene i de fleste rom antas å være skiftet en gang på tallet Lys Se over. Lang sikt: Utskiftning av alt belysningsanlegg ved utgått levetid Nødlysutstyr Det er eldre rømnings- og ledelysanlegg. Tilstanden vurderes som tilfredsstillende (det kreves årlig kontroll). Forventet levetid for nødlyssanlegg er 20 +/- 10 år. Oppgradering av nødlysanlegget Elvarme Oppvarmingen i bygget er basert på vannbåren varme. El. kjel er medtatt under pkt. 320 Varmeinstallasjon Reservekraft Ikke relevant. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,5 5,5 2, SUM ELEKTRO NETTO Side 7 av 14

37 Prosjekt Oslo OPAK Hovedbygg BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 5 Tele og automatisering 510 Basisinstallasjoner for tele- og automatisering Fremføring av tele- og automatisering på brystningskanaler og Ingen tiltak vurdert nødvendig. kabelbruer. Anleggene er i tilfredsstillende stand. Lang restlevetid - men avhenger av brukernes behov i fremtiden. Det er et trådløst nyere datanettverk på skolen. Tilstanden er ikke vurdert. Kostnader på arbeidene ifm. dette utføres i sammenheng med basisinstallasjonene for el-kraft, se pkt Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) 520 Integrert kommunikasjon Ikke relevant Telefoni og personsøking Ikke relevant Alarm- og signalsystemer Ikke relevant Brannalarm Det er et nytt heldekkende brannalarmanlegg av eldre type. Detektorer er også av eldre type. Anlegget er koplet opp mot privat vaktselskap. Anlegget har en forventet restlevetid på 1-5 år og bør oppgraderes. Montere nytt brannalarmanlegg inkl. detektorer Adgangskontroll, innbrudds- og overfallsalarm Det er et eget innbruddsalarmanlegg fra Anlegget er vurdert å være i god stand, og har en forventet restlevetid på 15 år +/- 5 år. System for internkontroll elektro er etablert. Det er ikke fremlagt noen FDV- instrukser/-tegninger over el-anleggene. Lang sikt: Utskiftning av innbruddsalarmanlegg Pasientsignal Ikke relevant Uranlegg og tidsregistrering Ikke relevant Andre deler for alarm og signal Ikke relevant Lyd- og bildesystemer Ikke relevant Automatisering Nyere SD-anlegg tilknyttet internett for varme og ventilasjonanlegg som vurderes å være i god stand i følge driftspersonalet. Lang sikt: Utskifting av SD-anlegget ved utgått levetid Instrumentering Ikke relevant. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,0 6,8 1,50 22 SUM TELE OG AUTOMTISERING NETTO Andre installasjoner 610 Prefabrikkerte rom (kjølerom, fryserom, baderom etc) Ikke relevant Person og varetransport Det er ingen heis i bygget Transportanlegg for småvarer Ikke relevant Sceneteknisk utstyr Ikke relevant Avfall og støvsuging Ikke relevant Fastmontert spesialutrustning for virksomhet(storkjøkken) Ikke relevant Løs spesialutrustning for virksomhet Ikke relevant Andre tekniske installasjoner Ikke relevant. 0 0 Snittverdi pr registrering ### ### #### 0 SUM ANDRE INSTALLASJONER NETTO 0 Side 8 av 14

38 Prosjekt Oslo OPAK Hovedbygg BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 7 Utendørs 700 Utendørs generelt Bygningen ligger i et skrånede terreng nær et skog- og naturområde. På Det bør avsettes et beløp for oppgradering av utearealene. vestsiden av skolen ligger inngjerdede utearealer med opparbeidet terreng, enkelte trær og to nyere lekeapparater med gummibelegg. På østsiden av skolen benyttes deler av naturområdet med trær og naturlig vegetasjon som uteareal for elevene. Utenfor SFO-fløyen er det en terrasse belagt med skiferstein. For øvrig er arealene rundt bygningene stort sett gruslagt. 700 Utendørs generelt Bygningen ligger i et skrånede terreng nær et skog- og naturområde. Det Det gjennomføres en tilleggsundersøkelse for å finne tiltak som kan beskytte går en bekk gjennom eiendommen som er lagt i rør under bakken noen bygningen fra oversvømmelser fra bekken. meter nord for bygningen. For å begrense tilførselen av vann høyere opp i terrenget bør vannet fanges opp med en avskjærende drenering lengre opp i skåningen. At bekken stadig flommer over og vannet renner direkte på ytterveggene har negative konsekvenser for bygningen. Det bør undersøkes nærmere om kapasiteten på bekkeleiet kan utvides, ev. om bekken kan legges i rør under bakken høyere opp i skråningen. Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) Utendørs generelt Det er mye trær og vegetasjon helt inn mot bygningen på østsiden. Det bør ryddes opp i trær og annen vegetasjon på øst- og nordsiden så terrenget og konstruksjonene får bedre mulighet til å tørke opp. Fjerne trær/vegetasjon ved bygningen på øst og nordsiden Bearbeidet terreng Ikke vurdert Utendørs konstruksjoner Ikke aktuelt Støttemurer og andre murer Det er en støttemur i naturstein til naboeiendom i sør. Det er også to mindre støttemurer i betong på sør- og nordsiden. Støttemurene fremstår som stabile og i god stand. Ingen tiltak Trapper og ramper i terreng Det går en rampe til broen som fører til inngangen i 2. etasje på gavlvegg nord. Rampen er i stål med stålrekkverk og er i god stand. Male rekkverk på rampen Frittstående skjermtak, leskur mv Ikke aktuelt Gjerder, porter og bommer Det er flere nettinggjerder på skolens utearealer. Nettinggjerder på eiendommen antas i hovedsak å være fra Et nettinggjerde bør, basert på normale levetider, ha en levetid på ca. 20 år. Lang sikt: Utskiftning av nettinggjerder i utearealene. Medtar utskiftning av 100 lm nettinggjerde med overligger Kanaler og kulverter for tekniske installasjoner Ikke aktuelt Kummer og tanker for tekniske installasjoner Det er etablert ny nedgravet oljetank i glassfiber på 1200 liter (gammel ståltank fjernet). Lufting og påfyllingsrør v/ hovedinngang. Påfyllingslokk Lås på fyllingslokk monteres. til olje skal være låsbart. Oljetank i glassfiber forventes å ha en levetid på år Kummer og tanker for tekniske installasjoner Se over. Fjerne oljetank ved konvertering til fornybar energi Utendørs røranlegg Det er overvannshåndtering med kummer til offentlig nett fra byggeåret. Takvann og overvann fra terreng/gårdsplass går til sandfangskummer. Det opplyses å være rutiner for kontroll, og sandfangskummer slamsuges og renses av etter behov. Det er ikke meldt om problemer med anleggene og tilstanden vurderes som god. Ingen tiltak Utendørs elkraft Utvendig belysning fra flere armaturer på fasadene, styrt av moderne lysstyring. Anleggene har lang antatt restlevetid på ca. 10 år. Utskifting og oppgradering av utvendig lysarmaturer Utendørs tele og automatisering (min 1m fra veggliv) Ikke vurdert. 0 0 Side 9 av 14

39 Prosjekt Oslo OPAK Hovedbygg BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 760 Veier og plasser Adkomstvei og arealer utenfor hovedinngangen på vestsiden er asfaltert. Lang sikt: Asfaltering av adkomstvei og plass foran hovedinngang. Medtar 400 Adkomstvei er avstengt med bom nederst, ved Heien. Tilstanden på m2. veier og plasser vurderes som tilfredsstillende. Asfalt lagt på et bæredyktig og telefritt fundament bør ha en levetid på minst 20 år. Skolens ansatte disponerer ca. 5-6 parkeringsplasser. Det opplyses at de eksisterende p-plassene i utgangspunktet er tilstrekkelig, men at det oppstår problemer når foreldrene benytter disse. Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) Parker og hager Bygningen ligger i et skrånede terreng nær et skog- og naturområde. På vestsiden av skolen ligger inngjerdede utearealer med opparbeidet terreng, og enkelte trær. På østsiden av skolen benyttes deler av naturområdet med trær og naturlig vegetasjon som uteareal for elevene. De opparbeidede arealene på vestsiden av skolen har få lekeapparater, og grøntanleggene fremstår som noe ustelte Utendørs infrastuktur Ikke vurdert. 0 0 Snittverdi pr registrering 1,3 7,2 3, SUM UTENDØRS NETTO Dokumentasjon - rapporter - HMS Her gis en oppsummert beskrivelse av foreliggende dokumentasjon og/ eller beskriv tilstand/ registeringer og anbefalinger utfra befaring/ intervju. Skjønnsmessig fagvurdering med mindre ikke annet er nevnt under. Aktuelle rapporter skal vedlegges sluttrapport. 901 FDV-dokumentasjon Det er overlevert FDV-instrukser/tegninger over luftbehandlingsanleggene, men det er ikke fremlagt noe FDVdokumentasjon for bygg og el-anleggene. Det bør utarbeides et sporbart system for alle fag som dokumenterer alle forhold omkring vedlikehold og oppgraderinger. 901 FDV-dokumentasjon BTA arealer for eiendommen er hentet fra Etat for eiendom sitt FDVsystem/eiendomsregister og BRA arealer er hentet fra matrikkelen. OPAKs vurdering, etter å ha beregnet differansen mellom BRA og BTA arealene for de ulike byggene, er at differansen for bygg B, C og D ligger utenfor normalområdet for denne type bygninger. Etter OPAKs vurdering er flere av arealene unøyaktige/feil. Det anbefales å foreta en oppmåling av BRA og BTA for alle fire bygningene. Oppmålingen bør baseres på elektroniske tegninger (dwg-filer). Prisen er uten befaring. BRA og BTA arealer måles opp for bygg A, B, C og D. Det bør forsøkes å fremskaffe FDV-dokumentasjon for det bygningsmessige, elog VVS for alle bygg og etableres et sporbart system for alle fag. Ingen kostnad medtatt Fagrapport bygningsvern kulturminne ble tatt i bruk som skole i 2004 og er dermed ikke med i kulturhistorisk rapport fra byantikvaren. Det er ikke opplyst at bygningen er vernet på noen måte. Ingen tiltak Universell utforming. Funksjonalitet, planløsninger og utforming 903 Universell utforming. Funksjonalitet, planløsninger og utforming Basert på ovennevnte registreringer er det OPAKs vurdering at Det bør i første omgang foretas et forprosjekt med tanke på tilpasninger til eiendommen er dårlig tilpasset dagens krav til universell utforming. dagens krav for universell utforming, ved en oppgradering av skolens lokaler. Skolen kan ved relativt enkle bygningsmessige midler gjennomføre tiltak som vil bedre forholdene mht. kravene til universell utforming. Arbeidene må prosjekteres. Det går i dag en rampe og en bro til 2. etasje. For øvrig er det kun Etablere heis. trapper innvendig fra 1. til 2. etasje, det er ingen heis i bygget. For å tilrettelegge for bevegelseshemmede og bedre forholdene iht. universell utforming bør det vurderes og bygge en heis på nordgavlen Fleksibilitet Bygningen er liten, noe som gir begrensede muligheter for ombygginger. Ingen tiltak. Bærende vegger, som veggene mot korridorene, er av betong. Det kreves dermed både statisk og brannteknisk prosjektering ved større ombygginger. Interne lettvegger gir noe fleksibilitet for ombygginger. Skolen ble bygget om fra aldershjem til skole i Arealbruk Tilfluktsrommet er avstengt pga. fuktskader og problemer med muggsopp. Fuktproblemene i bygget må utbedres for å sikre et godt innemiljø, og sørge for at alle rommene i bygget kan benyttes. Ingen tiltak Side 10 av 14

40 Prosjekt Oslo OPAK Hovedbygg BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 906 Sertifiseringer Skolen har helseverngodkjenning datert Ettersom skolen er Ingen tiltak. under m2 er det ikke krav om energimerkeattest på bygget. Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År 0 0 Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) 911 Enøkrapport Tilleggsisolering yttervegg. Det antas at bygningen kan ha vært bygget etter 1969-forskriftene og at veggene som ikke er nedgravd dermed har en U-verdi på 0,70 W/m2K. Tilleggsisolering utvendig på fasade, og i hulrom på brystning. Det antas at 100 mm tilleggsisolering vil trekke U- verdi ned til forskriftsnivå. Tiltaket er medtatt i tiltaksplanen pkt. 230 Yttervegger. 911 Enøkrapport Bytte ut vinduer. Det er flere vinduer fra byggeår og som antas å ha dårlig U-verdi. Ut fra beskrivelsen av vinduene kan de ha en U-verdi på 2,8 W/m2K. Bytte til vinduer med U-verdi på forskriftsnivå. Det foreslås vinduer med en U-verdi på 1,4 W/m2K. Tiltaket er medtatt i tiltaksplanen pkt. 234 Utvendige vinduer, dører og porter. Eldre og slitte ytterdører byttes ut. 911 Enøkrapport Tilleggsisolering loft. Det antas at bygningen kan ha vært bygget etter 69- Tiltaket vurderes som lite praktisk og har en lang inntjeningstid og er derfor ikke forskriftene og loftet har en U-verdi på 0,40 W/m2K. Det antas at det er medtatt i tiltaksplanen. 100 mm isolasjon i gulvet. Tilleggsisolering i etasjeskiller på kaldloft. Det antas at 100 mm tilleggsisolering i form av matter vil trekke U-verdi ned til forskriftsnivå Energiattest/energimerking Ettersom skolen er under m2 er det ikke krav om energimerkeattest på bygget Energivurdering av tekniske anlegg Bygningen er under m2 og det er derfor ikke gjennomført noen energivurdering av tekniske anlegg Helsemessige forhold-generelt Arbeidsmiljø Det ble foretatt en kartlegging av helseplagene hos de ansatte i Forbedre ventilasjon i kjeller. Flytte møbler/gjenstander som er plassert foran Ingen av disse avdekker vesentlige avvik ved skolen. Det er symptomene tilluftsventiler. Se tiltak pkt. 360 Luftbehandling. hodepine, etterfulgt av tørrhet og irritasjon i huden som har høyest forekomst. Det anbefales at skolen setter fokus på temperaturregulering og luftkvalitet. Rektor oppgir at ingen ansatte har sluttet ved skolen på grunn av inneklimarelaterte helseproblemer Arbeidsmiljø Iht. kartlegging og tiltak v/skolen og BBS er det i arbeidsrommene til lærerne 3,4 m2 per lærer. Dette tilfredsstiller ikke normen på min. 4,5 m2 per lærer. Lærerne opplever også at arbeidsrommene er for små. For bedre inneklima bør man unngå uryddig innredning, åpne hyller med papirer, permer, bøker, materialer og lagervarer som samler støv. For lærernes arbeidssituasjon er det rom for forbedringer, men det er ingen ledige rom eller arealer å benytte seg av. 921 Arbeidsmiljø Det er garderobe- og dusjmuligheter for ansatte i 1. etasje. Iht. kartlegging v/skolen og BBS av ansattes dusjforhold er antall dusjer per ansatt tilfredsstillende. Iht. kartlegging v/skolen og BBS er det i dag 4 ansatte pr. toalett, noe som vurderes å være innenfor normene. Det anbefales å settes i gang et forprosjekt, som ser nærmere på muligheter for en omorganisering av 1. etasjen slik at det blir mer areal og en forbedring av lærerarbeidsplassene. Ingen kostnad medtatt. Garderobe i 1. etasje oppgraderes med nye fliser på gulvet. Medtar nye fliser på gulv og vegger. Tiltak og kostand medtatt i 255 Gulvoverflater. 922 Renholdsplan/ kvalitetsnorm Skolen har en renholdsplan med planer for daglig og temporært Ingen tiltak medtatt. Utskiftning av banebelegg er medtatt i pkt. 255 renhold. Renholdet ved skolen vurderes som bra. Renholder opplyser at Gulvoverflater. det er flere rom med gamle og slitte linoleum-/ vinylbelegg som kan være vanskelig å rengjøre. Alle gulvbeleggene bones med voks eller polish jevnlig. Renholdspersonalet opplyser at det er lite lagerplass for utstyr Inneklimaplan Skolen opplyser at de har en inneklimaplan, med egne instrukser for å sikre et godt inneklima for elever og ansatte. Ingen tiltak Bade- og svømmeanlegg Ikke relevant Separat vannforsyning Skolen er tilknyttet offentlig vann og avløp. Det er ikke fremlagt rapporter fra prøvetaking av drikkevann, men det er ikke meldt om noen problemer med kvaliteten på drikkevannet. Ingen tiltak. 927 Atmosfærisk miljø Det er fremtredende mugglukt i tilfluktsrommet, og det er for tiden Tiltak og kostnader for forbedring av ventilasjon i tilfluktsrommet er medtatt i pkt. avstengt pga. problemer med fukt og dårlig inneklima. Det bør prioriteres 360 Luftbehandling., og utbedring av dreneringen er medtatt i pkt. 210 Grunn og å gjøre noe med årsaken til problemet, som trolig er fuktinntrenging pga. fundamenter. sviktende drenering Side 11 av 14

41 Prosjekt Oslo OPAK Hovedbygg BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 9271 CO2, CO I forbindelse med OPAKs tilstandskontroll er det også foretatt målinger Ingen tiltak. av inneluften i tre utvalgte rom. Registrerte CO2-nivåer overskrider ikke anbefalte verdier. Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) 9272 Mugg/sopp/råte/ fukt Det er fremtredende mugglukt i tilfluktsrommet, og det er for tiden avstengt pga. problemer med fukt og dårlig inneklima. Det opplyses at det er tatt luftmålinger som har påvist muggsopp i rommet, men det er ikke fremlagt dokumentasjon for dette, men hvis det er tilfelle må det settes i gang tiltak. Tilfluktsrommet er ikke tilknyttet den øvrige ventilasjonen i bygget. I tiltaksplanen er det medtatt tiltak for å forbedre ventilasjonen i 1. etasjen. Det bør prioriteres å gjøre noe med årsaken til problemet, som trolig er fuktinntrenging pga. sviktende drenering. Tiltak og kostnader for forbedring av ventilasjon i tilfluktsrommet er medtatt i pkt. 360 Luftbehandling., og utbedring av dreneringen er medtatt i pkt. 210 Grunn og fundamenter Skadedyr Ingen kjente forekomster. Ingen tiltak Legionella Det er ikke fremlagt kontrollrapporter for legionella. OPAK anbefaler at kontrollrutiner fra "Norsk Egenkontroll for forebygging av legionella" benyttes. Ingen tiltak Asbest Det er registrert isolasjon på ekspansjonskar på loftet som trolig inneholder trolig asbest. Rørisolasjon kan også inneholde asbest. ble tatt i bruk som skole i 2004, og er dermed ikke omfattet av asbestkartlegging av skoler gjennomført av vitenskapelig rådgiver UiB v/ Walther Wedberg i rapport datert Det foreligger ingen asbestrapport eller oversikt over materialer som inneholder asbest i bygget. Det anbefales å gjennomføre en asbestkartlegging av bygningen. 928 Termisk miljø I forbindelse med OPAKs tilstandskontroll er det også foretatt målinger av inneluften i tre utvalgte rom. For rom 108 overskrider registrerte romtemperaturer anbefalte makstemperatur hele dagen. For rom 205 overskrider registrerte romtemperaturer anbefalte makstemperatur hele dagen. For rom 212 overskrider registrerte romtemperaturer anbefalte makstemperatur hele dagen. Målingene er utført på sommertid, hvor høy innetemperatur kan forekomme. Temperaturoverskridelsene er marginale. Det anbefales å unngå dobbelttimer, men hvis man likevel har dobbeltimer bør det luftes mellom timene og i friminuttene. Et alternativ kan også være å redusere personbelastningen av rommene. Ingen tiltak. Det gjennomføres en asbestkartlegging av skolen Temp, RF I forbindelse med OPAKs tilstandskontroll er det også foretatt målinger av inneluften i tre utvalgte rom. Sett i forhold til aktuell årstid og klimatiske uteforhold, er luftfuktnivået for alle rommene i all hovedsak innenfor anbefalte verdier. Ingen tiltak Aktinisk mijø Ingen særskilte problemer i følge brukerne. Ingen tiltak Belysning Det er ikke gjennomført lysmålinger ved skolen. Belysningsanlegget består i hovedsak av takmonterte lysrørarmaturer, noe kompaktlysarmaturer og glødelampearmaturer med energipærer. Lysarmaturene i de fleste rom antas å være skiftet en gang på tallet. Belysningen i bygningen vurderes å være generelt god. Brukerne opplever også belysningen som god. Forventet levetid for belysningsanlegg er 20 +/- 10 år. Belysningsanlegget gir generelt godt med lys og fremstår i god stand. Tiltak for utskiftning av belysningen er tatt med i pkt. 440-Lys Radon Bergen kommune foretok i 2013 radonmålinger som er analysert av Landauer Nordic i rapport datert Det er registrert en årsmiddelverdi på 100 Bq/m³. Strålevernet har definert 100Bq/m³ som tiltaksgrensen hvor tiltak skal iverksettes. Skolen bør sette i gang tiltak for å forbedre ventilasjonen i 1. etasje. For mer informasjon se pkt. 360 Luftbehandling. Tiltak og kostnader for forbedring av ventilasjon i 1. etasje er medtatt i pkt. 360 Luftbehandling Side 12 av 14

42 Prosjekt Oslo OPAK Hovedbygg BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 9293 Elektriske og magnetiske felt Ingen opplysninger foreligger, men det er heller ingen mistanke om slikt Ingen tiltak medtatt. (ingen høyspentledninger el.). Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) 930 Akustisk miljø Det er montert lydabsorbenter/plater i himlingene på SFO og i klasserommene. Det opplyses om problemer med lydgjennomgang i foldeveggen mellom klasserommene i 2. etasje. Foldeveggen erstattes med en nyere lydklassifisert foldevegg eller det settes opp en lettvegg. Tiltak og kostnad er medtatt i pkt. 240 Innervegger Mekanisk miljø Ikke vurdert Støvdeponi Det er uryddig innredning, åpne hyller med papirer, permer, bøker, materialer og lagervarer som samler støv. Ingen tiltak medtatt Inngangsparti. Inngangspartiene har ikke skraperister på utsiden for å hindre inntransportering av skit og støv. Det er absorberende matter e.l. innvendig. Byggene har relativt rengjøringsvennlige flater. Renholdet er bra Innesko og garderobeløsninger Det er knagger utenfor klasserommene som elevene kan henge fra seg yttertøy på. Elevene bruker innesko. Ingen tiltak medtatt. Ingen tiltak medtatt Fallsikring Ingen avvik registrert Skoldefare Ikke relevant Miljømessige forhold-generelt Skolen har en avfallsplan og kildesorterer avfallet. Lysarmaturene i de fleste rom i hovedbygget antas å være skiftet en gang på 1990-tallet og skal ikke inneholde PCB. Vinduene på skolen er stort sett fra 1970/71, med enkelte utskiftninger på 2000-tallet. De fleste isolerglassruter produsert i perioden har forseglingslim som inneholder PCB. Også importerte vinduer produsert fram til 1980 inneholder PCB. Isolerglassvinduer produsert i perioden kan inneholde klorparafiner eller andre miljøgifter. Isolerglassvinduer fra før 1985 må håndteres som farlig avfall og leveres til miljøstasjonen i kommunen, med mindre det er dokumentert at lim og lister ikke er farlig avfall. Tiltak og kostnad for utskiftning av opprinnelige vinduer er medtatt i pkt. 230 Yttervegger Sikkerhetsmessige forhold-generelt Branntekniske forhold Det er registrert enkelte branntekniske avvik som må utbedres, som, Det gjennomføres en brannteknisk tilstandsvurdering av bygningen bl.a. uklassifiserte dører i brannskiller Elektrotekniske forhold Det er ikke fremlagt noen rapport (Internkontroll) for de elektrotekniske anleggene. Det opplyses at kommunen selv foretar slik kontroll regelmessig. Det er et forskriftskrav at det skal kunne dokumenteres å være utført regelmessig kontroll av anleggene og at disse er i forskriftsmessig stand. Det må etableres et system hvor kontrollene loggføres og kopi oppbevares på skolen. Termografering av alle fordelere inngår som en del av internkontroillen. Ingen kostnad medtatt da dette er en driftskostnad Tilfluktsrom Det er et tilfluktsrom i 1. etasje. Tilfluktsrommet har etablert separat Tiltak og kostnader for forbedring av ventilasjon i tilfluktsrommet er medtatt i pkt. ventilasjonssystem beregnet for drift i «krigssituasjon», hvorvidt anlegget 360 Luftbehandling., og utbedring av dreneringen er medtatt i pkt. 210 Grunn og er operativt eller ikke vites ikke. Det er fremtredende mugglukt i rommet, fundamenter. og det er for tiden avstengt pga. problemer med fukt og dårlig inneklima. Det opplyses at det er tatt luftmålinger som har påvist muggsopp i rommet. Det er ikke fremlagt dokumentasjon for dette, men hvis det er tilfelle må det settes i gang tiltak. Tilfluktsrommet er ikke tilknyttet den øvrige ventilasjonen i bygget Løfteutstyr og løfteinnretninger Ikke relevant Trafikksikringsplan Sikkerheten ved skolen vurderes som generelt tilfredsstillende. Bommen i adkomstveien er flyttet ned mot hovedveien for å bedre sikkerheten. Det opplyses at skolen har en trafikksikkerhetsplan. 0 0 Side 13 av 14

43 Prosjekt Oslo OPAK Hovedbygg BYGNINGSDEL Tilstandbeskrivelse Tiltak 967 Ras- og flomsikring Følgende er utdrag fra rapporten, som omfatter området som Ingen tiltak. ligger i, utarbeidet av Sweco i 2009: "Ingen bygninger ligger i faresonen i dette området. (...) Det kan teoretisk forekomme flom og flomskred langs noen mindre bekkeløp i området. Det har imidlertid ikke forekommet i forbindelse med ekstremnedbør de siste årene. Sannsynligheten vurderes derfor som svært liten forutsatt at forholdene langs bekkeløpene ikke endres, og forutsatt at inntak, stikkrenner etc. holdes åpne (..) Sikkerhetsklasse 3 (tiltak med stor konsekvens) omfatter større bygg og anlegg. I dette området finnes noen bygg som antas å tilhøre sikkerhetsklasse 3, og som ligger nær faregrensen for sannsynlighet 10-³. Det gjelder bl.a. Eventyrskogen skole, Heien 29. For disse bør det gjennomføres egne risikovurderinger og akseptable sannsynligheter defineres nærmere." Skolen er tidvis utsatt for flom fra bekken på eiendommen, som kan medføre økt fuktbelastning på bygget. Se tiltak 700 Utendørs generelt. Bilde nr Hjemmel TG KT KG S R Score År Kalkyle netto TOTALT (V+U) Vedlikeholdskostnad (V) Utviklingskostnad (U) off. tilskudd potensiale (av U) Snittverdi pr registrering 1,2 5,8 2, SUM RAPPORTER-DOKUMENTASJON-HMS netto SNITTVERDI RISIKO TOTALT/ TOTAL SCORE 1,3 6,7 2, Side 14 av 14

44 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom - hovedbygg Heien 29 Side 1 av 5 Bilde nr Det er mye fuktig jord og vegetasjon inntil langveggen mot øst. Dreneringen antas å være fra byggeåret og bør utbedres og vegetasjonen bør fjernes. Bilde nr Vinduer og ytterdører er hovedsakelig opprinnelige fra 1970/71, med enkelte utskiftninger i senere tid etter behov. Bilde nr Det vokser også en del mose o.l. på taket, særlig på SFO-fløyen. Bilde nr Nedfall fra et stort tre som står inntil bygget og brer seg over taket på sørsiden er årsaken til en del nedfall og begroing på taket på SFO-fløyen. Bilde nr Fuktgjennomgang og fuktskader på yttervegger mot øst i fyrrommet. Bilde nr Salt-/kalkutslag og blærer på yttervegg mot nord i 1. etasje.

45 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom - hovedbygg Heien 29 Side 2 av 5 Bilde nr Flere rom har gammelt og slitt belegg som er vanskelig å rengjøre. Her i SFO-delen. Bilde nr Det opplyses om problemer med lydgjennomgang i foldeveggen mellom klasserommene i 2. etasje. Foldeveggen bør ev. skiftes ut med en lydklassifisert foldevegg. Bilde nr Soil spillvannsrør har gjennomrusting (grafittering). Bilde nr Eldre sanitærutstyr og blandebatterier bør byttes.

46 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom - hovedbygg Heien 29 Side 3 av 5 Bilde nr Automatikk varmeanlegg er av eldre dato. Bilde nr Åpent ekspansjonskar på loft (asbest) bør fjernes og erstattes med et som er lukket. Bilde nr Radiator m/manuelle regulerings ventiler. Bilde nr Fukt/muggsopp i tilfluktsrom. Utbedres og ventileres.

47 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom - hovedbygg Heien 29 Side 4 av 5 Bilde nr Fraluftsrister/-ventiler og kanalnett sjekkes og rengjøres. Bilde nr Elevplasser foran diff.don bør unngås (trekk i nærsone). Bilde nr Eldre el. skap m/skrusikringer oppgraderes til dagens krav. Bilde nr Belysningsarmaturer er fortrinnsvis fra 2003.

48 Bergen kommune - Etat for bygg og eiendom - hovedbygg Heien 29 Side 5 av 5 Bilde nr Mangler endelokk. Ikke branntettet kabelgjennomføring. Bilde nr Generelt er det mye fuktig jord/leire på østsiden av bygningen. Bygningen ligger i en større skråning og overflatevann blir ledet mot bygningen fra østsiden. Vannet bør fanges opp med en avskjærende drenering som leder vannet bort fra bygget. Bilde nr Det går en bekk gjennom eiendommen som er lagt i rør under bakken noen meter nord for bygningen. At bekken stadig flommer over og vannet renner direkte på ytterveggene har negative konsekvenser for bygningen. Det bør undersøkes nærmere om kapasiteten på bekkeleiet kan utvides, ev. om bekken kan legges i rør under bakken høyere opp i skråningen.

49 Amalie Skrams v Christinegår EVENTYRSKOGEN SKOLE Byrådsavdeling for finans, eiendom og eierskap Etat for bygg og eiendom Målestokk 1:1000 Gnr/Bnr/Fnr: 168/681/0 Dato: Adresse: Heien 29 E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E E Fjellveien Sandviken Stoltzekleiven Formanns vei Sudmanns v Hovedbygg A Uren 3 44G 29 B Bergen næringsråds aldersh. 2 3 Hoffmannsgård Heien Øvre Heien